Merkelig folkeparti

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

  • De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
  • De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
  • Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
  • I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.

 

Forsvar til salgs

VGs avsløringer av aksjonen i Marokko viser en side ved ansatte i det norske forsvar og norske hemmelige tjenester som er uakseptabel:

Kjenner du de rette personene, så kan sentrale personer i det hemmelige Norge tilby sine tjenester i private oppdrag, mot betaling. De rette personene kan også bruke sitt nettverk i offisielle kanaler og få en slags stilltiende hemmelig aksept eller endog medvirkning.

(Oppdatert. Høyre er kritisk og varsler oppfølging av saken, mens FrP hyller Støre, VG.)

Slikt er ikke bare etisk uakseptabelt, det er også alvorlige juridiske og diplomatiske sider ved saken. På den bakgrunn er det forståelig at Jonas Gahr Støre nå bruker et kommunikasjonsrådgiversvar til å ikke svare på spørsmål, og at UD deretter hevder de har gitt svar og ikke vil svare på ytterligere spørsmål. Det er forståelig at de ikke ønsker at offentligheten skal få vite, men det er ikke akseptabelt.

Utsnitt fra VG.

 

I august 2009 uttalte Støre at UD ikke hadde hatt noen rolle i aksjonen. Alle involverte nordmenn ble fremstilt som helt uskyldige i sterk kontrast til marokkaneren. Marokkansk UD uttalte derimot at: «Norske myndigheter bør på ingen måte overse eller bagatellisere de handlinger deres diplomater i Rabat har gjort seg skyldige i.»

VGs Fritjof Jacobsen skriver i dagens papirutgave (30. januar 2010): «Det kan se ut til at det eksisterer et uformelt nettverk av personer som er eller har vært tilknyttet ulike deler av det hemmelige Norge. Et miljø som tilbyr sine tjenester til folk som kan ha bruk for dem.»

Videre skriver han: «Hvis det er et privat miljø som opererer, må det kartlegges og løses opp. Og det er naturlig å spørre om hvordan noe slikt fikk etablere seg uten at noen varslet om det. Det kan dreie seg om en misforstått intern lojalitet. Eller et hemmelighold som har gått for langt.»

Noen vil kanskje hevde at nordmenn i slike miljøer er 100 prosent uskyldige, etisk bevisste og uklanderlige. I Frankrike derimot er det tilfeldigvis avslørt at personer tilknyttet politi og etterretning har brukt sin spesialkompetanse i ulovlig overvåking av private PC-er, datatyveri og industrispionasje (Dagbladet). Slikt skjer vel bare i utlandet?

Det er ikke vanskelig å finne anonyme kilder som kan bekrefte at det eksisterer en ekstrem intern lojalitet overfor kolleger i Forsvaret og tett tilknyttede organer/miljøer. En lojalitet som håndheves av en streng kameratjustis. Folk som sladrer og varsler om ulovligheter av ulikt slag får unngjelde. Derfor vil få stå frem med navn, og mange velger kanskje å tie i misforstått intern lojalitet eller av frykt?

Overfor offentligheten praktiseres mottoet «behov for å vite» også om forhold som er i strid med både lover og internt formelt regelverk.

Hvis Marokko-saken får formelle konsekvenser, så blir det nok mot spesifikke personer og ikke mot en kultur som har fått oppstå, eksistere og være i fred. Hvorfor?

I verste fall kan de ansvarlige slippe unna med å bare si at de ikke kjenner til det. Og om de skulle vite mer enn de vil svare for, så kan de bruke et intetsigende kommunikasjonsrådgiversvar og følge på med velkjent svada: «Vi har svart på alle spørsmål og vil ikke svare på flere.»

Det betyr at du, og resten av offentligheten, ikke skal få vite mer. Og samtidig kan det oppfattes som en aksept av ukulturen. For ellers hadde de vel grepet hardt inn og etablert en nulltoleranse i miljøet? (TV 2: Forsvaret fikk vite det allerede i august, men saken har ikke gitt konsekvenser for de som tok oppdraget.) (Nå ser det ut til at Forsvaret er presset av medieomtalen til å si at de vurderer straffesanksjoner, VG. )

[polldaddy poll=2619610]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. En ny Hamrén.

4. Mot normalt.

5. Norsk forfall.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

PS: VG har fjernet twingly-lenker til alle artikler om saken før denne.

TV 2: To norske offiserer brukte ferien på det private barnesmuglingsoppdraget.

VG: Avviser at norske myndigheter offisielt var involvert.

TV 2: Hva sier Støre om Skah-saken?

TV 2: Faremo og forsvarsledelsen vil ikke uttale seg.

VG: Skah: Støre bruker mafiametoder.

VG: (Forsvaret har ikke reagert mot de involverte til tross for at de har visst navnene siden august.)

TV 2: Meling mener Skah er blitt latterliggjort.

TV 2: Tidligere Kripossjef Ola Thune takket nei til oppdraget om å kidnappe barna. Henviste barnas mor til andre.

VG: Ber Støre komme på banen i Skah-saken.

 

En ny Hamrén?

Oppdatert 4. februar. VG: OB senket Rosenborg på to minutter. (I tillegg til trener trenger de tid og kamper for å finne kampformen?)

– – –

TV 2 har meldt at Jan Jönsson tar over RBK  fra 1. januar 2011. I følge TV 2 skal svensken ha gitt RBK et muntlig ja. Så da er vel saken klar? Denne svensken er vel til å stole på? (Oppdatert. VG: Jönsson benekter  RBK-avtale. TV 2: Jönsson bekrefter RBK-samtaler.)

Faksimile fra rbkweb.no

Nåværende Rosenborg og Sverige-trener, Erik Hamrén, hadde som kjent en skriftlig kontrakt med RBK, men fant ut at han ikke ønsket å fullføre den når et mer interessant tilbud kom. (Mer i innlegget Hamrén: Pris eller prinsipper.)

Tro om Rosenborg-ledelsen lærte noe av Hamrén-affæren?

Hvor fornøyde er Rosenborgs ledelse med en mulig kortvarig vikarløsning i en periode der Champions League og seriemesterskap kan stå på spill?  Tja, si det. Så fornøyde at de finner det formålstjenlig å opptre slik at nyheten kan presenteres i media uten at ledelsen helt åpenbart kan hevdes å ha lagt et utilbørlig press på konkurrenten Stabæk i alle fall. Jönsson var ifølge den uavhengige supportersiden RBKweb et klart førsteønske på brakka. Trolig ikke fra 1. januar, men helst tidligere.

Spillerutvalget i RBK skal nylig ha blitt orientert av ledelsen om at Jönsson kommer til å overta. I hvilken hensikt var det egentlig nødvendig å involvere spillerutvalget, hvis dette skulle holdes internt en stund til?

RBK hadde nylig (27. januar) et ekstraordinært medlemsmøte der det ble servert karbis og orientert om trenersituasjonen. Essensen var at dette ennå ikke var avklart og at de jobbet med det.

Utsnitt fra rbk.no

Siden RBK er en medlemsstyrt klubb, vil det være forholdsvis risikabelt å bevisst feilinformere medlemmene en liten måned før årsmøtet (25. februar).

Hvis spillerutvalget nylig skal ha fått informasjon som avviker fra hva Rosenborgs ledelse nylig ga til sine medlemmer så må man spørre seg: Hva får noen til å eventuelt spille så høyt?

Dette blir bare spekulasjoner. Det kan like gjerne være ubetenksomhet som at noen bevisst prøver å legge press på Stabæk og Jan Jönsson om å «ta en Hamrén».

Rosenborg står uten trener fra 1. september 2010. Jan Jönsson er ledig fra 1. januar 2011. I mellomtiden kan de ha en vikarløsning med Nils Arne Eggen, men kanskje helst ikke?

Tom Nordlie er som vanlig nevnt, men med mindre RBK ligger i nedrykksposisjon blir han vel neppe hentet til en kortidskontrakt i høst.

Uansett hvem som nå har lekket informasjon til media (det trenger ikke være noen i spillerutvalget, selv om noen sikkert vil ha nytte av at andre tror det) så kan dette oppfattes som merkelig og unødvendig dersom RBK er fornøyd med at svensken kommer 1. januar 2011.

Nå jobber mediaomtale og spekulasjoner for at Stabæk og Jönsson får et uønsket fokus. (Blant annet har Stabæk klart forbudt RBK å forhandle med Jönsson før kontrakten åpner for det i juli.)

Jeg synes Jan Jönsson virker som en svært troverdig, seriøs og tillitvekkende trener/leder. Jeg tror ham på hans ord når han sier han forholder seg til kontrakten med Stabæk til 31. desember 2010.

Ledelsen i RBK har nok også erfart at denne svensken forholder seg til at kontrakten varer til 31. desember 2010. Så da blir det allikevel Nils Arne Eggen som inntar brakka 1. september i et kort vikariat? Tja, hadde de vært fornøyd med det så hadde de hatt rikelig mulighet tidligere til å ordne den siden av saken.

Det er vel ikke en Jönsson som får gå før tiden de venter på?

Senest 25. februar bør RBK-ledelsen gi et klart svar på trenerspørsmålet.

Nå er det Ingebrigt Steen Jenssen & co som avgjør om det blir en vikar. Og de bestemmer selvfølgelig prisen for å slippe Jönsson 1. september.

 

[polldaddy poll=2616287]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 29. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. Se uværets herjinger.

4. Mot normalt.

5. Forskjellsbehandling.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Jönsson ba selv om å få snakke med RBK og fikk lov av Stabæk.

TV 2, VG: Haster med nye spillere til Stabæk.

Mer om norsk fotball:

VG: Avslørt av Sapara-salget.

 

Morsom overskrift

Endelig noe som går i NSB, men noen vil sikkert si at også han går for sent.

Utsnitt fra VG

– – –

Trav? Dette ligner mer på gal opp.

Faksimile VG

– – –

Det var bare noe med rekkefølgen på ordene i denne ingressen på TV2.no. Someone got pissed off in a car?
– – –

Det er  i alle fall ikke «Kontorrotte ser bilde av naken dame i arbeidstida» som er Breaking News der. I VG derimot.

Utsnitt fra VGs oppslag.

– – –

Jeg visste ikke at han drev med vinteridrett heller jeg. (VG).

– – –

Ja, landminer er noe dritt. (VG).

– – –

Har du hørt på maken. En båt som går på vann. Hva blir det neste? Et fly som flyr eller en bil på land?

Faksimile fra VG

PS: De som leser mer enn overskriften (VG) vil se at båten faktisk går på hydrogen, og at avgassen er vanndamp. Overskriften var kanskje morsommere før man leste resten?

– – –

Fredrik Skavlan får skylda for at Anna Anka nå skal skilles. Og ikke bare har hun vært på Skavlan, hun har visst vært på alles lepper (TV 2).

Faksimile fra tv2.no

– – –

Tidligere het jeg Blair, men Balir appelerer til nye velgergrupper i følge rådgiverne.  (Vårt Land)

Faksimile fra NTB-artikkel i Vårt Land.

– – –

En rask sjekk i spamboksen viser at Desire Ogon, Mr Nelson Brownn og Emad Kamal ikke har fått med seg budskapet ennå.

 

[polldaddy poll=2614072]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mot normalt

Oppdatert 8. februar. VG: alvorlig skadd i kollisjon med vogntog.

– – –

Yrkessjåfører er ikke mye innblandet i ulykker. Hvis noen har inntrykk av at yrkessjåfører oftere er innblandet enn andre, så må man se på hvor mye de kjører.

I forhold til antall kjørte kilometer er norske yrkessjåfører svært trygge bak rattet i forhold til den vanlige Ola og Kari Bilist.

En TØI-undersøkelse fra 1996 viser at yrkessjåfører hadde 9,5 døde pr 100 millioner persontimer bak rattet. Bilister unntatt yrkesjåfører hadde 20,1. Altså godt over det dobbelte.

Nå kan kanskje noen komme til å innvende at «yrkessjåførene overlever sammenstøtet, mens den vanlige bilisten dør«? Tallene fra slike sammenstøt vil uansett være for små til å endre drastisk på totalen.

Ser man på antall døde pr 100 millioner kilometer, og deler yrkessjåfører inn etter kjøretøytype, så skiller alle andre yrkessjåfører enn tungtransport/lastebil seg markant ut i positiv retning i forhold til personbil. (Døde omfatter både sjåfører og passasjerer.)

Personbil 0,46

Lastebil 0,41

Varebil 0,28

Kombibil 0,19

Taxi 0,15

Buss 0,11

Undersøkelsen er noen år gammel. Kanskje  er forskjellene blitt mindre mellom tungtransportsjåfører og gjennomsnittsbilisten?

Det er press mot tungtransportsjåfører for å kjøre lenger enn lovlig. Tildels underbetalte østeuropeiske sjåfører med en ganske annerledes sjåfør- og trafikkultur er også på veiene.

Kanskje også tvilsomt skodd for norsk vinterføre?

Ofte står de ved grenseovergangene og overleverer «noe kjetting» til hverandre. Ikke alle vet engang hvordan de skal legge det på. Eller om det faktisk er rett dimensjon og at de er i orden. Kravet er at de skal ha kjetting, så ingen kontrollerer om de faktisk utgjør en potensiell fare på norske veier.

Mot normalt …

 

Flere innlegg om trafikksikkerhet:

Fortjener de førerkort?

Er Norge best?

Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken.

Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

Plagsomme fotgjengere?

Muligheter mot møteulykker.

Når ulykken er ute.

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Folkehelseinstituttet mener å ha funnet en bemerkelsesverdig sammenheng mellom trafikkdød og inntekt. «Fattige dør oftere i ulykker», er budskapet TV 2, formidler.

Lurer på om noen kunne tipse dem om sammenhengen mellom alder og det å ta risiko. Unge menn i trafikken dør oftere enn voksne. Og i tillegg tjener en 18-åring mye mindre enn en 40-åring, men det er ikke inntekten som gjør at han mister livet, det er gjerne for høy fart etter forholdene.

– – –

Mer om trafikkulykker:

5. februar. TV 2: Trailer kolliderte med personbil i Bergen.

4. februar. TV 2: Kvinne overkjørt av lastebil.

2. februar. Kjedekollisjon og kjettingløse vogntog skapte kaos på E6. (VG, TV 2.) Snøkaos på Sørlandet. Flere utenlandske vogntogsjåfører uten kjetting. (VG). VG: Politiet: -Sjåførene er rene amatører. TV 2: Kraftig snøvær sendte trailere av veien.

VG: En lettere skadd i busskrasj. VG: Kvinne alvorlig skadd i kollisjon med vogntog. E 18, Telemark. TV 2: Ambulanse med pasient ombord kræsjet. To skadd. TV 2: Seks til sykehus etter frontkollisjon i Rælingen. VG: Skadd i frontkollisjon. Riksvei 360, Telemark. VG: Spesialenheten etterforsker bilulykke. TV 2: Alvorlig skadd i kollisjon med trailer. E 14, Meråker, Nord-Trøndelag. VG: Lastebilfører omkom i arbeidsulykke. VG: Fastklemt mellom buss og lastebil etter kollisjon.

Alt for Norge

Oppdatert 4. februar. TV 2: Claes Joachim begraves fredag.

TV 2, VG: Båren med Claes Joachim Olsson til Norge.

– – –

En ny nordmann fraktes hjem i kiste fra Afghanistan etter å ha mistet livet i «kongens klær».

Jeg har ikke funnet noen samlet oversikt med nordmenn som er døde under militærtjeneste i inn- og utland. Derfor har jeg samlet dette ut fra kilder tilgjengelig på nett.

Hver for seg har flere av kildene (også Forsvaret) feil og mangler. Det er tildels betydelig avvik i antall opplyste døde i samme tidsrom når man sammenligner Forsvarets informasjon i media med private militærtjenesterelaterte nettsider. Samlet blir imidlertid denne oversikten mye bedre.

– – –

Dagbladet har gjengitt følgende NTB-oversikt over nordmenn omkommet under militærtjeneste i Afghanistan.

• 25. januar 2010 ble en norsk soldat i Afghanistan (Claes Joachim Olsson, 22) drept da kjøretøyet han satt i kjørte på en veibombe.

• 17. april 2009 ble den 30 år gamle norske etterretningsoffiseren kaptein Trond Petter Kolset fra Steinkjer drept av en selvmordsbomber vest for Mazar-i-Sharif i Badghis-provinsen.

• 8. november 2007 ble den 22 år gamle soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe nord for Maimana i Faryab-provinsen.

• 23. juli 2007 ble den 33 år gamle spesialsoldaten Tor Arne Lau-Henriksen skutt og drept i et angrep i Lowgar-provinsen sør for Kabul.

• 23. mai 2004 ble den 29 år gamle soldaten Tommy Rødningsby drept under et rakettangrep mot en bilkolonne i Kabul.

– – –

31. mai 2007 opplyste generalinspektør i Hæren, Robert Mood, at 14 militære hadde mistet livet under tjeneste i Norge i perioden 1997-2007. I samme periode hadde én mistet livet i utenlandsoperasjoner, opplyste Mood i følge (Aftenposten).

milforum hevdes det at flere dødsfall under utenlandsoperasjoner mangler i oversikten Mood ga.

Norsk veterannett navngir hele 8 nordmenn som døde i utenlandstjeneste i tiden 5. mai 1997 – 23. mai 2004. Betydelig flere enn hva generalinspektøren for Hæren opplyste, dersom media har gjengitt ham riktig.

– – –

I mars 2006 skrev NA 24 at 42 personer har omkommet i forbindelse med militær virksomhet i Norge fra 1990 til 2006. En gjennomgang av deres oversikt viser at 7 av disse var utenlandske soldater på øvelse i Norge.

Da gjenstår 35 døde norske soldater under militærtjeneste i Norge i løpet av den perioden. Her er dødsfall i fritiden under militærtjenesten ikke medregnet.

Følgende ulykke i 1997 er ikke med i oversikten Mood ga i 2007, men er med i oversikten NA 24 har utarbeidet, basert på kildene; bladet Soldatnytt og pressetjenesten Retriever:

FEBRUAR 1997: En soldat ved Setermoen i Bardu omkom under fysisk trening i en hoppbakke. Soldatene akte puljevis ned unnarennet i gummibåter, og soldaten omkom da flåten veltet.

– – –

Forsvaret opplyser at 21 nordmenn mistet livet under UNIFIL-tjeneste i Libanon fra 1978 til oppdraget ble avsluttet i 1998. Her er også dødsfall i fritiden og utenfor Libanon medregnet.

– – –

I en debatt på milforum listes følgende opp som omkomne under militærtjeneste i utenlandsoppdrag i perioden 1978-2007.

1978 – Libanon Helge Trevland
1979 – Libanon Jostein Berg
1979 – Libanon Frode Eriksen
1979 – Libanon Egil Kjeldaas
1979 – Libanon Kjell E. Ruud
1979 – Libanon Jarle Warberg
1981 – Libanon Harald Holven
1982 – Libanon Robert Ekrheim
1983 – Libanon Agnar Jon Blålid
1986 – Libanon Kjell Nordbø
1986 – Libanon Odd G. Toften
1986 – Libanon Svein Fagerness
1987 – Libanon (Israel) Leif Tore Bø
1988 – Libanon Frank Løvik
1989 – Libanon Tor M. Bruheim
1989 – Libanon Arild Grotle
1989 – Libanon Rune Opland
1990 – Libanon Gunnar Bærheim
1991 – Libanon (Kypros) Kjell F. Eidseter
1993 – Bosnia Vidar Grønlien
1993 – Libanon Gorm B. Hagen
1993 – Somalia Per E. Igesund
1994 – Bosnia Bjørn A. Hansen
1994 – Bosnia John E. Bentstuen
1995 – Libanon (Kypros) Ellen Ferdinandsen
1995 – Bosnia Atle Thonstad
1997 – Bosnia Ole Ivar Svanheld
1999 – Bosnia Tore Kjøsnes
2000 – Kosovo Leon K. Martinsen
2004 – Afghanistan Tommy Rødningsby
2007 – Afghanistan Tor Arne Lau-Henriksen
2007 – Tadsjikistan Arne Steen
2007 – Tadsjikistan Morten Lødøen
2007 – Afghanistan Kristoffer Sørli Jørgensen

– – –

Norvetnett har den mest komplette oversikten med nordmenn som har mistet livet under militære utenlandsoppdrag. 51 kvinner og menn fra 1952 til 2010:

Hærens blad, Hærfra, publiserte følgende oversikt i 2004:

Kilder i Forsvaret har opplyst at det også er dødsfall under utenlandstjeneste som ikke er inkludert på denne listen. Det er dødsfall av en type som normalt heller ikke omtales i media, men likefullt har de mistet livet mens de var i Forsvarets tjeneste.

– – –

Dødsulykker under militærtjeneste i Norge som er arbeidsulykker skal innrapporteres til Arbeidstilsynet.

En gjennomgang av Arbeidstilsynets rapporter siden 2001 viser kun ett omtalt dødsfall i Forsvaret (påkjørsel, Rena 2009). I perioden 2001-2008 var bransjeinndelingen annerledes enn fra 2009. Det kan virke som om arbeidsdødsfall i Forsvaret ikke er omfattet av rapportene i den perioden.

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Forbereder stor offensiv i sør-Afghanistan.

TV 2: Norske soldater oftere i kamp i Afghanistan.

TV 2: Frykter han skal miste flere medsoldater.

VG: Norske soldater krever høyere lønn for å risikere livet i utenlandsoppdrag.

VG: Taliban benekter at de har hatt hemmelige samtaler med FN og Kai Eide.

TV 2: Angrepet på de norske soldatene var planlagt.

VG, Vårt Land, TV 2: Taliban har hatt hemmelige møter med Eide.

VG: Norge vil ikke bidra til «Talibanfond» i Afghanistan.

 

To indre og vekk me’n

Oppdatert 9. februar. TV 2: Koss bryr seg ikke om Heibergs uttalelser.

– – –

Skøytepresident Vibecke Sørensen vil nedsette det hun kaller «en uavhengig gruppe» til å granske jobben hun har gjort (VG).

Det kunne kanskje være en idé å la en uavhengig gruppe få lov til å også granske hva hun og resten av skøyteforbundet gjorde FØR Peter Mueller fikk sparken, men granskingen skal visst kun begrenses til hva som skjedde ETTERPÅ.

Er det prosessen «to indre og vekk me’n» som ikke tåler åpen uavhengig gransking? Opptreden i maktkamp er ofte ikke så pent å se på.

Søketreff på bloggen Norske forhold viser at mange er interessert i å lese om skøytepresidenten. Navnet «Vibecke Sørensen» har vært blant de mest søkte på bloggen siden Mueller-saken kom opp for to måneder siden. De siste dagene har navnet vært klart på toppen.

Nordmenn har kanskje et for lidenskapelig forhold til skøytesport til at de ikke bryr seg?

Mer om skøytebråket:

Hvem er bakspillerne?

Sutring vant over vinnerinstinkt.

 

[polldaddy poll=2554830]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

9. februar. TV 2: Derfor brøt IOC med Johann Olav Koss. VG: Bøkko: -Har ikke trengt psykolog.

4. februar. TV 2: Bøkko i gang med spissing av OL-formen.

31. januar. TV 2: Mueller vil ha Bøkko på privat lag.

30. januar. TV 2: Bøkko vil ha oppvask i skøyteforbundet etter sesongen.

VG: Koss: -Håvard og jeg har skværet opp.

 

Skandalen vokser, men følges det opp?

Oppdatert 6. februar. VG: Nytt krisemøte i Vestre Viken HF.

3. februar. VG: Mener regjeringen kan ha oversett alvorlige helsealarmer.

VG: Interngransking viser at skandalen vokser i omfang. 486 av de kontrollerte  journalene er endret.

29. januar. Sykehusledelsen brøt Lov om offentlige anskaffelser da de leide inn konsulenten til 100 000,- pr mnd. Nå må den innleide gå, mens de som begikk lovbruddet, og har ansvaret for at det er foretatt ulovlige anskaffelser, i tillegg til juks med lister, blir sittende?

– – –

Omfanget av mulig juks i sykehusskandalen vokser for hver dag.

Hvis det ikke er bevisst juks er det meget omfattende tilfeldige endringer av datoer til sykehusledelsens gunst. At ledelsen ikke skal ha visst om jukset, og heller ikke oppdaget de omfattende avvikene, kan ikke under noen omstendig oppfattes som tillitvekkende. Uansett om det er bevisst eller tilfeldig, er det avdekket noe som må karakteriseres som en systemsvikt.

Den systemsvikten gjelder ikke kun ett sykehus, men omfatter alle sykehus i hele helse-Norge som driver etter de samme rammebetingelsene.

Sykehuset Asker og Bærum ble til alt overmål kvalitetsgodkjent etter at de var varslet om jukset som nå opprulles. Det kan si noe om hvor lite tillitvekkende kvalitetsgodkjenningen er, at den er sårbar for manipulasjon eller at kvalitetsgodkjenningen ikke er i stand til å fange opp det som kreves.

ISO 9001 er et spesielt godt verktøy for å redusere feil. Systemet hindrer at feil gjentar seg og identifiserer mulige feil før de oppstår. (DNV)

Dersom sertifiseringen viser den reelle tilstanden, at sykehuset faktisk har et godt og betryggende kvalitetsstyringssystem som identifiserer mulige feil før de oppstår og hindrer at de gjentar seg, så er det vanskelig å se annet enn at sykehusledelsen ikke har gjort jobben sin ved å bruke verktøyet riktig.

 

At systemet er svakt for manipulasjon betyr ikke nødvendigvis at alle sykehus har gjort det. Tidligere undersøkelser av for eksempel sykehusenes praksis med koding av diagnoser for å få refusjon for behandling fra staten har vist at det er betydelig forskjell mellom sykehusene i viljen til å jukse og omfanget av juks.

Det kan si noe om i hvilken grad det er akseptert med en juksekultur. Noen holder sin sti ren, og får kanskje ikke like «gode tall å skryte av» i forhold til kolleger som jukser. Muligens vil enkeltes karrierer påvirkes av dette?

Det er kanskje ikke nødvendigvis slik at det bare er alle de dyktigste sykehuslederne som er blitt og blir forfremmet, men noen av de som er flinkest til å manipulere omgivelsene og jukse med informasjon? Skremmende å tenke på?

Er det ikke verdt å ettergå noen av de gode resultatene rundt omkring, enten for at andre kan lære av det de har gjort bra, eller for å se hvor reelle og troverdige resultatene egentlig er?

Ballen ligger hos politikerne, men det mest behagelige er kanskje å ikke la grasrota og pasientene få vite hvor svak kontrollen og pasientenes rettssikkerhet egentlig er?

(Oppdatert: VG: Helse Sør-Øst skiller seg markant ut fra resten av landet med langt færre klager mens ventelistene er like lange.) Kun tilfeldig, usedvanlig mye dyktigere ledere eller noe annet som enkelte kanskje ikke vil du skal vite?

PS: Benchmarking bør ikke være en ideologi, men et verktøy som må brukes med forstand for å ha god nytte av det.

PPS: Politikerne ville ikke tro at noen kunne finne på å jukse i helse-Norge. Når det gjelder elektronisk stemmegiving til neste valg er de også sikre. De tar da sine forholdsregler, … og tar sjansen. For ingen vil vel finne på å jukse … i selveste Norge?

Mer om sykehussaken: Systemet oppmuntrer til juks.

[polldaddy poll=2580717]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. februar. VG: Avsatt sjef ble engasjert for å redusere ventelistene.

31. januar. VG: Erna Solberg: Helseministeren var varslet flere ganger, og kunne ha stanset lovbruddene.

30. januar. VG: Innleid ulovlig også i Østfold.

VG: (De ansvarlige for ulovlighetene nekter å svare.)

VG: Kritikk av sykehuset i Kongsvinger.

Sykehusene i Helse Vest har svart at de ikke systematisk bryter pasientrettighetene (VG).

VG: Lege fjernet, fødeavdeling stengt. (Så får man spekulere på om det egentlig var medieoppslag som påvirket de ansvarlige til å ta denne avgjørelsen nå, selv om tre tidligere har dødd uten at det ble reagert.)

VG, TV 2: (Spedbarn døde mens lege var under gransking. Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse, svak kontroll og svake straffesanksjonsmuligheter mot sykehus som ikke følger opp pasienters sikkerhet.)

VG: (Ansattrepresentant har hørt det skal ha pågått siden 2004. Ansvaret er høyere oppe i sykehusledelsen.)

Vårt Land, VG: Politiet etterforsker fødeavdeling.

VG: Ingen avhørt. VG: Sjef for skandaleavdelingen må gå av.

VG: Avdelingssjefen er innleid. (Sykehuset har betalt avdelingssjefen 100 000,- pr mnd siden september 2008.)

VG: Bent Høie (H) om fall i klagetall: -Dette er mistenkelig.

VG: Mener motivet er økonomisk.

TV 2: Professor Jens-Ivar Nergård ga ut bok om uverdig sykehusbehandling. «Leger er en privilegert yrkesgruppe når det gjelder mulighetene til å skjule sine egne spor i feildiagnoser, feilslått behandling og grove krenkelser av pasientene», skriver Nergård i boken

VG: Syke forskjeller. Bosted kan avgjøre om du får dine lovbestemte pasientrettigheter.

 

Lotteritrøbbel

Oppdatert 16. februar. Mer lotteritrøbbel.

– – –

Foreldre til mange Emma og Lucas og andre nyfødte har mange gleder å se frem til når barnet vokser opp. For å holde barna unna å bare henge på Facebook, er det mange foreldre som gleder seg over at poden blir med i sunne aktiviteter (eventuelt fotball) og ikke driver med lovbrudd.

Når barn er med i organiserte fritidsaktiviteter så får de ofte i oppgave å selge lodd for laget/korpset/foreningen og tilhørende nasjonale organisasjon. Det kan være ulovlig, forteller Lotteritilsynet.

Barn under 15 år har ikke lov til å selge lodd, vel og merke med noen presiseringer:

  • De har lov til å selge lodd i «små» lotterier som omsetter for mindre enn 150 000,- kroner.
  • De har lov til å selge lodd i lotterier som omsetter for over 150 000,- kroner kun dersom en voksen følger dem.

Lotteri- og Stiftelsestilsynet antar at det i dag er mange barn og unge under 15 år som selger lodd ulovlig.

Norges håndballforbund svarer på kritikken på sine nettsider.

I følge Vårt Land truer de med å trekke tilbake lotterifullmakter dersom ikke idrettsforbundene sørger for at barn ikke selger lodd på egen hånd i de store lotteriene. (Lotterier med mer enn 150.000 kroner i omsetning.)

De erfaringene som avisen gjengir i artikkelen samsvarer med egne erfaringer. Skrapeloddene m.m. til inntekt for de nasjonale forbund, er ofte ikke særlig populære. At barna og foreldrene skal finansiere nasjonale særforbund kommer i tillegg til alt de gjør for sin lokale klubb:

  • Selge  kaker, såpe, dopapir, fuglenek, strøsand, kalender, bydels-/ bygdebok, konfirmantbok, CD-er og lodd. Oppfinnsomheten er stor for å hjelpe den lokale klubben å få inn noen kroner
  • Levere ut kataloger og reklame
  • Flaskeinnsamling
  • Delta på dugnader for å få inntekt til laget (vasking, rydding, lemping, bæring, flytting, varetelling…)
  • Arrangere loppemarked, auksjoner og fester
  • Bake kaker og kjøpe dem igjen på tilstelninger
  • Lage eller kjøpe gjenstander til basar og julemarked. Og ikke minst kjøpe lodd og gjenstander på basaren slik at laget får inn penger.
  • Skaffe sponsorer til drakter, blad, stadion, nettside

I tillegg kommer selvfølgelig kontingenter, egenandeler, støttemedlemskap og kronerulling for å få lagets budsjett til å gå opp, og aktiv deltagelse for å få logistikken til å gå opp.

Alt som klubben direkte nyter godt av, gjør man gjerne med glede. De nasjonale forbundene derimot kan føles som en belastning. Særlig for de som er alene om flere loddselgende barn, får man ofte høre.

Det er også begrenset hva onkler, tanter og besteforeldre kan kjøpe når alle barna i slekta skal selge lodd for samme forbund samtidig. Da går det ofte utover arbeidskolleger. (Hvis folk skygger unna når en idrettsforelder med målrettede skritt nærmer seg lunsjbordet, så er det slett ikke sikkert at det skyldes dårlig ånde.)

 

Utsnitt fra skiforbundets sider.

Har lokale klubber og foreldre kanskje vært for slappe med å bare godta, og gjøre som de nasjonale idrettsforbundene forventer: Stadig skaffe dem mer penger i den nasjonale forbundskassa?

Er det grasrota som skal finansiere aktiviteten til den nasjonale idrettsadministrasjonen?

Vet forresten delegatene på landsmøtene i forbundene hva de i praksis pålegger hvert enkelt barn og deres foreldre ved et hastig budsjettvedtak en søvnig formiddag?

Kunne Norsk Tipping for eksempel ha forvaltet idrettens penger på en bedre måte, slik at store summer (over hundre millioner årlig) som antas forsvunnet i mistenkt «snusk og fanteri» kunne vært pløyd tilbake i idrettslag og forbund? Mer i innlegget Bukken og havresekken.

Snur og vender toppene i idretts-Norge like mye på kroner og ulønnede dugnadstimer som de pålegger og forventer at grasrota skal gjøre?

Eller blir det bare mer loddsalg på barna fordi det er lettere å tyne grasrota enn å ta et oppgjør med ukultur og sløseri på toppen?

Er det bare et inntrykk, eller er det faktisk slik at ikke rent få barn har falt fra idretten delvis på grunn av loddsalgpress m.m. i deres nærmeste omgivelser? Et press som kan medvirke til at de ikke får sterk oppmuntring hjemmefra til å fortsette med idrett når andre aktiviteter lokker. (Ja, Emma du må gjerne slutte med håndball og begynne å henge med den gjengen.)

Hvem vet: Kanskje idretts-Norge går glipp av en straffeskytter, seriøs hopper, en med bedre kontroll på kølla enn far sin eller et serve-ess fordi de ikke loddet stemningen godt nok?

– – –

Hva gjør du når du finner våpen på gutterommet? Se Bilder fra øvelse mamma-alarm.

– – –

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. En ny Hamrén.

4. Mot normalt.

5. Norsk forfall.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Med barn får man anledning til å se slike filmer på kino.)

Flere idrettsstjerner som har overlevd lodd- og dugnadsmas: Sykkel: Hushovd får hele laget bak seg. Fotball: Ny nordmann, Etzaz Hussain, fikk proffkontrakt med Man U. langrenn: Pål Goldberg tok gull i junior-VM. Håndball: Håvard Tvedten søvnløs etter straffemissen. (Slapp av det var bare en håndballkamp.) Alpint: Hans Petter Buraas frykter rikmannskultur ødelegger norsk alpinsport.

(Edit – Flyttet tekst fra andre setning: «sløving foran PC-en og narkotika«.

Offeret Krekar får bli

Oppdatert 4. februar: TV 2,  VG: (Politiet uten konkrete mistenkte. Jobber med å finne bosted for Krekar «et annet sted i landet».)

31. januar. VG: Krekar nekter å ta skjegget for å bedre sin egen sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge fordi han er en trussel mot rikets sikkerhet. Utvisningen er gyldig. Det er slått fast av norsk Høyesterett  8. november 2007, etter flere år med rettsavgjørelser og anker.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Mer her.

Andre irakere og kurdiske irakere med avslag på asylsøknad returneres, tildels med makt og tvang.

Årsaken til at norske myndigheter ikke har ønsket å returnere mullah Krekar etter at Høyesterett endelig avgjorde saken, har vært at Jonas Gahr Støre (UD) mener forsikringene fra myndighetene om at han skal unngå dødsstraff og tortur i Irak ikke er gode nok.

Hva er godt nok for Støre i forhold til andre som returneres?

Legger Støre til grunn at Krekar skal ha sterkere rettigheter og beskyttelse enn utviste som ikke er dømt å være en trussel for Norges sikkerhet?

Hans advokat, Brynjar Meling har uttalt at de vil vurdere å søke om å få omgjort utvisningsvedtaket. Begrunnelsen er den tid som er gått uten at utvisningsvedtaket er gjennomført.

Det eneste som kan hjelpe Krekar til å få opphold i Norge, i tillegg til Støres sendrektighet, er om det etableres mistanker om at noen med tilknytning til myndighetene i Irak står bak skuddene utenfor hans leilighet. Da vil nok Meling og Krekar sende inn søknaden.

I VG hevder hans familie nettopp det: At en fiende av Krekar i den konkurrerende organisasjonen PUK har organisert attentatet, og at de også har kontroll over politistyrkene i nord-Irak. Og da vil han ikke være trygg for overgrep fra myndighetene, vil de frem til.

(Oppdatert: Kurdere i Norge avviser teorien, VG. VG: Politiet famler i blinde.)

Resultatet av den amatørmessige attentathendelsen kan bli at Krekar får opphold i Norge. Det holder nok med å sannsynliggjøre mistanke om at PUK kan stå bak. Var det virkelig det attentatmennene ønsket?

Hadde ikke Krekar vært så ærlig og uskyldig så kunne noen sikkert ha mistenkt ham for å selv ha hatt en finger med i det som har skjedd, og som kun rammet hånda til svigersønnen.

Oppdatert 28. januar: VG: Justisdepartementet fastslår at skyteepisode ikke endrer noe i forhold til utvisningsvedtak.

PS: Mullah Krekar heter Najmuddin Faraj Ahmad i Høyesteretts dom. VG skriver derimot at han heter Fateh Najmeddin Faraj. Så da er det kanskje feil person som er utvist? Bring it on, Meling.

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 26. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Hvem skal beskyttes.

3. Full før fem.

4. Fortjener de førerkort?

5. Hvem er bakspillerne?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Datter: -Vi føler oss trygge.

VG: Får trolig hemmelig adresse.

VG: Jusprofessor mener Facebooktrusler etc mot Krekar må etterforskes.

 

Se uværets herjinger

Det er blitt mer medieoppstyr rundt uvær og naturens lunefullhet nå enn det var tidligere. Vinterstormer på Finnmarkskysten og andre steder er liksom ikke noe nytt fenomen.

At det er mye kvikkleireØstlandet og i området rundt Trondheimsfjorden er egentlig heller ikke noe nytt, (men noen med planansvar har en gang vurdert det som tilrådelig å bygge).

Utsnitt fra NGUs skrednett.

Derimot er det et forholdsvis nytt fenomen at stadig flere journalister skal livnære seg ved oppslag som skaffer lesere og seere. Og folk er jo opptatt av været. For mange kan det også være spennende å se uvær som de aldri har vært i nærheten av å oppleve selv.

«Vi står han av», sa de som hadde vært ute en stormdag før. Selv om utedassen blåste på sjøen, og båten havnet på land så var det ikke katastrofeoverskrifter i samtalene folk i mellom. (Sterk storm: «Ja, ja, hainn va hard i dag.» Ekstremvær: «Ja, ja, hainn va pinadø hard i dag.»)

Katastrofeoverskriftene kom ikke før en journalist blåste opp saken. Illustrerende er VGs og TV 2s oppslag om at Ask tok taket på hytta. «Dette er helt normalt i Lofoten», sier hytteeieren til VG.

Vil du se det varslede uværets herjinger?

Her er kart som viser hvor Hurtigrutens skip er akkurat nå. Alle er utstyrt med webkamera.

Bilde fra MS Midnatsol

MS Midnatsol er på nordgående fra Vesterålen i skrivende stund. MS Vesterålen passerer Vestfjorden nordover. Det kan bli en heftig aften, men de står han nok av.

En rekke webkameraer fra Tromsø ser du her.

Thorheims værside kan du se kontinuerlig vindstyrke, vindkast, nedbør m.m. i tillegg til et webkamera fra Tromsdalen mot Tromsø.

Lofotsenteret live.

Leknes live.

Moskenes live.

 

Flere flyavganger til/fra flere steder i nord-Norge er kansellert i ettermiddag. Sjekk hele landet på Avinors sider her.

NGU gir deg kart med innplottede rastyper og risikoområder.

– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 26. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Hvem skal beskyttes.

3. Full før fem.

4. Fortjener de førerkort?

5. Hvem er bakspillerne?

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Flere veier stengt av snøskred.

VG: Svalbard isolert.

TV 2: Kjøpesenter rammet av oversvømmelse.

TV 2: Millionverdier lagt i ruiner etter Ask.

 

VG: Etter stormen blir det speilglatt.

TV 2: Norges mest forblåste ordfører ber folk holde seg innendørs.

(TV 2: Fiskebruk og båt i brann i Ballstad i Lofoten. En utfordring for brannvesenet i stormen.)

TV 2: Det kan bli verre etter stormen.

TV 2: Nå treffer stormen Ask. Stenger skoler før stormen.

TV 2: Evakuering oppheves etter kvikkleirefrykt i Klæbu.

 

Hvem skal beskyttes?

Oppdatert. VG: Fremdeles ingen mistenkte.

VG: Meling utnytter Krekar-situasjonen.

TV 2, Vårt Land: Meling vil diskutere Krekars sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge, fratatt alle innvilgede rettigheter og erklært ved rettskraftig dom å være en trussel mot Norges sikkerhet. Allikevel er han her i landet.

Andres liv settes i fare. Hans svigersønn, på tilfeldig besøk, ble skutt fra svalgangen utenfor familiens leilighet i Oslo. Naboer og deres familier ble skremt av aktiviteten Krekar tiltrekker seg.

Så lenge Krekar er i Norge har politiet ansvar for hans sikkerhet. Å ivareta et høyt sikkerhetsbehov for en Krekar i frihet må nødvendigvis gå på bekostning av andre politioppgaver.

Hvem er det som best fortjener politiets beskyttelse i Norge? Tja, Krekar prioriteres  trolig langt foran dine meldinger om innbrudd, ran og «hverdagskriminalitet». Når det er sagt så ville nok en hvilken som helst ærlig nordmann med samme akutte behov fått samme beskyttelse, så lenge politiet har kapasitet.

Når kapasiteten er begrenset må det prioriteres. Og norske myndigheter (Jonas Gahrs Støres UD) uttalte i fjor at Krekar har et spesielt beskyttelsesbehov, og derfor må få lov til å være her i landet, og ikke i Irak dit Norge sender andre med utvisningsvedtak.

Utsnitt fra Dagbladet.no 25. januar 2010.

 

– – –

Her følger mer informasjon om Krekar:

Mullah Krekar heter egentlig Najmuddin Faraj Ahmad, og er født 7. juli 1956. Han kom til Norge som overføringsflyktning fra FN (kvoteflyktning) i 1991, ble innvilget flyktningestatus og fikk senere oppholds- og arbeidstillatelse, og i 1998 også bosettingstillatelse i Norge.

Etter at Krekar fikk innvilget flyktningestatus i 1992 ble han ikke værende i Norge, men reiste i perioder tilbake til landet han flyktet fra. Han var politisk aktiv i irakisk Kurdistan, og i desember 2001 ble han leder for Ansar al-Islam, en organisasjon som hadde som mål å opprette en selvstendig islamistisk stat i Nord-Irak. Gruppen er betegnet som en terrorgruppe.

Her i Norge stiftet han i 1994 Islamsk Visjon, et trossamfunn som er blitt betegnet som et samlingssted for de mest fundamentalistiske kurderne i Norge.

Fra september 2002 til januar 2003 satt Krekar fengslet i Nederland, siktet for terrorvirksomhet. I januar 2003 ble han sendt tilbake til Norge.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans  asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Like etter ble Krekar arrestert og siktet for terrorvirksomhet, men siktelsen ble senere frafalt pga. mangelfulle bevis av hensyn til vitnenes sikkerhet.

I april 2003 ba han om politibeskyttelse og hevdet at en navngitt leiemorder fra en konkurrerende organisasjon (PUK) ville drepe ham.

I 2006 ble det kjent at han er oppført på USAs terrorliste, og like etter på FNs terrorliste.

8. november 2007 dømte norsk Høyesterett enstemmig at mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet (mer om dommen).

I mai 2009 ble det kjent at norske myndigheter har inngått utleveringsavtale for irakiske kurdere som garanterte deres sikkerhet. Irakiske kurdere ble senere utsendt, tildels med tvang. UD, under ledelse av Jonas Gahr Støre, uttalte allikevel at Krekar slapp å sendes ut fordi han hadde et særlig beskyttelsesbehov.

I juli 2009 ble det kjent i norske medier at selvstyremyndighetene skriftlig garanterte at Krekar ikke ville bli utsatt for tortur eller dødsstraff. Jonas Gahr Støre uttalte imidlertid at garantien ikke var god nok.

I september 2009 ble Krekar avhørt, mistenkt for terrorfinansiering i Sveits etter å ha hatt jevnlig kontakt med terrorarresterte i Sveits.

I desember 2009 krevde journalistunionen i Australia at Krekar utleveres til landet og etterforskes for drap og krigsforbrytelser. Bakgrunnen er Krekars rolle i drapet på en australsk kameramann i 2003.

I januar 2010 ble han utsatt for antatt drapsforsøk i Norge.

Fremdeles er han her.

Noen mener kanskje at så lenge det finnes væpnede konkurrenter/fiender av Krekar i Irak, så fortjener han særlig beskyttelse i Norge? Og da veier det tyngre enn rikets og andre innbyggeres sikkerhet? (Oppdatert 26. januar: VG: Krekar-advokat: Nå må han få lov til å bli i Norge.)

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 25. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. De er så glad i rompa mi.

3. Full før fem.

4. Norge mot vaksinestrømmen.

5. Fortjener de førerkort?

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Aktuell debatt: Truer Islam norsk kultur?

TV 2: (Spekulasjon om gjerningsmennene ble overrasket av at svigersønnen lå på rommet.)

TV 2: Krekar er svært upopulær blant kurdere i Norge.

VG: Tidligere polititopp tror amatører står bak.

VG: Detaljert informasjon om Krekars leilighet på Facebook.

 

VG: Krekar i skjul på hemmelig adresse.

TV 2: Slik har mulla Krekar levd 19 år i Norge.

Full før fem

Noen må revurdere sitt syn på hva proster og biskoper klarer å ha i seg av alkohol, i «embeds medfør» og på skattebetalernes regning. Man kan ikke se bort fra at noen klarte det legendariske «full før fem«.

«En fuktig affære» skriver avisen Vårt Land om det årlige prostemøtet. Det er nok ikke å ta for hardt i. Originalkilden er danske BT som forteller at biskop og proster drakk 14,5 alkoholenheter hver i gjennomsnitt.

Forsamlingen og anledningen tatt i betraktning så er det kanskje ikke uventet om noen er totalt avholdende, eller drakk kun et glass vin? Da er gjennomsnittet desto mer … imponerende, overraskende, sjokkerende, skuffende, (stryk det som ikke passer).

Hvis en mannlig prost på 80 kilo drikker 14,5 alkoholenheter (glass vin, drink eller flaske øl) i løpet av 10 timer, så viser NRKs promillekalkulator en promille på 2,2. Eller mer enn godt full.

Selv 20 timer etter at denne prosten startet alkoholinntaket, ville det være en promille på 0,7. Godt over promillegrensen, selv i Danmark.

Beregning fra NRKs promillekalkulator

Hvis flere av deltakerne på det fuktige møtet var sjåfører fra møtet, og derfor lot vinglasset stå, så må noen av de resterende nesten ha krøpet eller blitt slept til køys i en tilstand som ga en vanvittig (for ikke å si helv…) dagen derpå.

Dette hadde jeg ikke trodd.
[polldaddy poll=2587850]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 24. januar.

1. De er så glad i rompa mi.

2. Systemet oppmuntrer til juks.

3. Flaks.

4. Norge mot vaksinestrømmen.

5. Fortjener de førerkort?

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

I slike tilfeller hjelper det faktisk med halspastiller. Ikke før, ikke etter, men i stedet for drinken!

Mer om alkohol:

VG, Vårt Land: Prest ber ammende mødre drikke vin før dåpen.

VG: Stadig flere briter dør av alkohol.

Klikk.no: The Scotch Whisky Experience

Vårt Land: Halvparten av kommunene bryter alkoholloven.

Vårt Land: Avisenes gladsaker om alkohol blir flere og større. Negative saker blir notiser.

VG: (Kokain ikke uvanlig på forfatterfester, men «rødvin ruler».)

TV 2: Vin og sprit overtar for øl.

TV 2: Hevder flyger i forsvaret fløy ulykkesfly med 2,5 i promille.

 

Systemet oppmuntrer til juks.

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle»  for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller  svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige  varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.


– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskesTV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)

 

Forklaringen røyk

Polakken som ble tatt med 104 000 sigaretter og 52 liter vodka skulle til Stavanger og gå på ski. Ai, ai. Skiføret i Stavanger har visst bedre rykte i Polen enn her.

– – –

Svenskene som ble fratatt over 30 000 sigaretter var jammen heldige. Hvis det stemmer som de hevder, at dette var gaver til familie i Norge, så kan mange i familien ha blitt reddet fra å røyke seg i hjel. Da var familien også heldige.

I følge SSB så røyker en av fem voksne nordmenn daglig. La oss si at familien er omtrent på det samme nivået.

La oss si at dette var 150 kartonger á 200 sigaretter. Som en vanlig «stikker-bare-innom-en-tur-gave» så holder en kartong i massevis.

Med 750 voksne i familien så vil man kunne klare å gi en kartong til hver røyker (150). (Men da snakker man vel ikke lenger om en familie, men en hel landsby eller en liten norsk kommune.)

Kanskje det var en forholdsvis stor familie, bosatt forholdsvis nært hverandre? La oss si at de skulle treffe 25 voksne. Det blir fem røykere.

Da blir det 30 kartonger på hver. Litt av en gave. Værsågod, røyk deg i hjel. Hilsen Åke (eller Ali).

 

[polldaddy poll=2575785]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 24. januar: Verre for mange er det kanskje at et kjøpesenter på Svinesund gikk opp i røyk. Flaks at ingen ble skadd.