Dyrevern uten grenser

Oppdatert 18. mars. Hendelser der dyr mishandles, øker støtten også til de som vil mer enn å «være snill med dyrene».

– – –

Skal staten ansette advokater for å forsvare dyrs rettigheter?

Er man medvirkende til mord om man bruker skinnsko?

I flere land går det debatter rundt dyre-aktivister som er noe langt mer enn de som av og til jobber under det ganske misvisende navnet «dyrevernere». Mange som seiler under merkelappen «bare-snill-med-dyrene» har en ideologi som mange kanskje ikke kjenner til. Noen kaller dem dyrevernekstremister. Selv kaller de seg tilhengere av dyrs rettigheter. (Mer: Kamp mot naturen.)

Dyrerettighetsforkjemperne vil avskaffe all menneskelig utnyttelse av dyr.

  • Bruk av ull, melk, egg og kjøtt blir betegnet som utnyttelse av dyr og skal også avskaffes. (Oppdatert: Noen hevder at enkelte dyrerettighetstilhengere støtter utbredelse av rovdyr for å bidra til å sabotere industrialisert husdyrhold. Solheim åpner for å skyte Galven-tispa.)
  • At mennesker holder kjæledyr eller førerhund er også uakseptabelt for de som kjemper for dyrerettigheter.

Det er stor internasjonal, men ofte offisielt uformell, kontakt mellom slike miljøer. Mange kan på en måte assosieres med PETA, men noen av de mest militante fremstår helst som uavhengige celler.

Siv Eilertsen i Norsk Liga for Dyrs rettigheter støtter, ifølge VG, kravet som likesinnede i Sveits har satt frem om å ansette statlige «dyrevernadvokater».

Prognosene viser at 71 prosent av velgerne i Sveits sa nei til forslaget om å pålegge kantonene dette. Dermed blir det fortsatt frivillig for kantonene om de vil lønne en dyrevernadvokat slik kantonen Zürich har gjort siden 1992.

Det betyr at Antoine Goetschel inntil videre blir eneste offentlig lønnede dyrevernadvokat i Sveits. Han har 150-200 firbeinte klienter årlig, men har også forsvart rettighetene til en gjedde.

Dyrevernadvokaten sammen med et esel og en geit. Advokaten i midten.

Sveits har allerede en av verdens strengeste lovgivninger når det gjelder dyrevern, og det har vært brukt som et hovedargument mot lovforslaget.

Et annet tungt argument har vært at de statlig finansierte dyrevernadvokatenes arbeidsoppgaver kun ville være i forbindelse med et lite antall straffesaker, mens mye kan oppnås for å bedre dyrehold med andre virkemidler.

Dyrerettighetsforkjempere, dyrevernere og andre i Sveits har allerede kjempet frem en streng dyrevernlov, gjeldende fra 1. september 2008.

  • Sveitsiske kjæledyreiere er for eksempel pålagt å delta på dyreeierkurs.
  • Det er ikke lov til å ha kun et dyr dersom det er sosiale kjæledyr/gruppedyr som ulike akvariefisk, undulater og for eksempel hamster. (Det føderale veterinærkontoret informerer dyreierne om riktig dyrehold her.)

Samtidig som dyrerettighetsaktivistene lider nederlag i folkeavstemmingen i Sveits, pågår en rettssak mot andre dyrerettighetsaktivister i nabolandet Østerrike. Seks personer er anklaget for medlemskap i en kriminell organisasjon (Østerrikes mafiaparagraf). De anklages for sabotasje, brannstiftelse og angrep blant annet mot pelsdyr- og kjøttindustri.

Lignende angrep har skjedd også i Norge, men ikke lignende straffeforfølgelse.

Jeg støtter ikke dyrerettighetsaktivistenes ideologi og krav. Allikevel har jeg stor respekt for de av dem som på lovlydig vis arbeider for å leve etter et prinsipielt og konsekvent syn.

Når det gjelder bruk av tvang overfor andre og ødeleggelse av eiendom for å tvinge gjennom dyrerettigheter så har de imidlertid ikke min støtte.

Vær gjerne veganere, men når de kaller en eggspiser, melkedrikker eller ullgenserbruker for morder, så har det tippet over.

[polldaddy poll=2806952]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert dyrenytt:

VG: Frykter tunfisken forsvinner.

TV 2: Katten Kenny overlevde 25 kilometer under panseret.

TV 2: Selfangstskute mister konsesjon etter skandalejakt.

TV 2: Dramatisk redning av Galven-tispa.

TV 2: Valpene måtte avlives.

Klikk.no: Nordmenn jakter med pil og bue i Sør-Dakota.

Kristoffer Klausen lever et år utendørs av mat han skaffer seg i naturen. Slik overlevde vår forfedre, men hvem hadde klart det i dag? Mer: Notater fra glemmeboken.

Annonser

6 tanker om “Dyrevern uten grenser

  1. Tilbaketråkk: Rovdyr i tettbygd strøk « Norske forhold

  2. Jeg merker at jeg ikke er enig i absolutt alt NOAH står for, men er allikevel en fan på FB. Jeg vet ikke om en annen organisasjon i Norge som er like mye engasjert i dyrs velferd.

    Å bryte seg inn og gjøre skade på andres eiendom er jeg absolutt imot – da ville jeg jo ikke vært noe bedre enn dem som på en kynisk måte utnytter dyr.

    Dyreparkene trenger tydeligvis å komme mer i søkelyset hvis det er sant at 60 bjørnunger er drept i løpet av 10 år fordi det ikke var plass til dem. De ble «produsert» altså for å øke besøkstallene og inntjeningen. Det er jeg helt imot – en slik kynisk utnyttelse av dyr, hvordan kan vi tro at vi har rett til det? Hvor grådige kan vi bli?

    Det er helt greit at mennesker forplanter seg i det uendelige uten hensyn til sine omgivelser, men bjørnebestanden skal begrenses. Snart vil det bli vår tur, for vi har ikke respekt for våre omgivelser, og før eller senere vil vi få kjenne denne regelen på vårt eget skinn.
    Dyr hører ikke til i fengsel – de har ikke gjort noe galt. Så enkelt er det.

    Det var fint å gå i dyreparken når jeg var liten, ja, opplevelsen og gleden var stor, men et barn kan få den samme opplevelsen av å besøke et bondegård eller ha et kjæledyr hjemme. Jeg var ikke imot dyreparker før, men etter at flere negative sider ved driften har kommet frem i søkelyset, har jeg endret mening. Nasjonalparker er så mye bedre, både for dyr og for mennesker.

    Etter å ha hatt undulater som kjæledyr i 12 år, er det ingen tvil om at det er faktisk best for undulatene og for eieren å ha minst to av dem. En enslig undulat knytter seg faktisk til en person av motsatt kjønn i familien (de er monogame og holder sammen resten av livet) og ser på denne som sin partner. Det er ikke særlig gøy når en undulat humper din skulder eller fot flere ganger om dagen og blir agressiv hvis du protesterer.

    Det er helt utrolig hva mennesker gjør med sine undulater den dag i dag – skjærer av dem vingefjær og halen så de ikke kan fly, slik at det blir vanskeligere for fuglene å flykte. Jeg vet om en med kronisk bihulebetennelse som pillet seg i nesen og slapp sine busemenn ned i buret til en undulat (som ofte spiser det som ligger på burgulvet). Pga. de avskjærte vingefjærne kunne ikke ungfuglen utvikle seg godt nok og endte opp med å grue seg til å fly. Dette menneske har fortsatt lov til å kjøpe undulater, og kjøper dem som om de var sokker – de har dødd en etter en etter en kort og forferdelig tilværelse. Disse fuglene som kan leve i opptil 15 år (har selv hatt en i 9 år) har hos denne mannen levd i maks 2 år om gangen. I løpet av 16 år har vedkommende hatt minst 10 undulater, en om gangen, og hver eneste har dødd etter kort tid. Men vedkommende vil ikke innse at han ikke egner seg til dyrehold og har nettopp kjøpt seg en ny. Det er jo helt sykt. Jeg ser det og tenker at han burde gå i behandling før han kjøper et nytt dyr, men jeg tør ikke si noe. Vedkommende er lite villig til å høre samt veldig agressiv mot dem som prøver å påpeke at han gjør noe galt. Pluss at han tidligere har mishandlet meg fysisk og psykisk i mange år. Mishandling av dyr er utvilsomt et tegn på at noe er galt med et menneske – dette har jeg faktisk erfart. Jeg mener det bør tas på alvor – om ikke av annen grunn, så for å beskytte vårt eget samfunn mot syke individer.

    Jeg mener at de som kjøper dyr burde registreres for hvert innkjøp og hvis det viser seg at de gang på gang feiler i å passe godt nok på dyrene, at de ikke bør få lov til å ha dyr lenger. Noen mennesker er så pass trege til å lære av sine egne feil og det er en skam at vi lar dem fortsette å forbruke små liv. Andre er psykisk skadet og trenger å ha noen de kan kontrollere i sitt liv – det er sadistisk av oss å la dyr leve hos slike eksemplarer.

    Livet er det mest verdifulle vi har og det bør respekteres uansett form. Om ikke av andre grunner, så fordi vi trenger andre levende vesener for å overleve selv.

  3. Først vil jeg bare nevne at ditt syn på dyrerettighetsforkjempere er like nøyansert som de som ser på feminister som stygge panserlesper som vil brenne BH-en!
    Men for å nevne litt om saken:
    Jeg tror kanskje advokaten her er litt forut for sin tid. Jeg vil tro de fleste som leste artikkelen på vg småflirte litt når de leste om en advokat som representerte en abbor, men om man ser tilbake ikke så altfor mange år var det nok samme reaksjon folk flest fikk når man leste om like rettigheter mellom raser, kjønn eller legning.
    Ja, jeg skjønner at mange vil synes at en sammenlikning av menneskerettigheter og dyrerettigheter er urimelig, og jeg kan såklart skjønne hvorfor. Der kan vi takke oppveksten vi har fått med holdninger og verdier vi ikke alltid kan bestemme så mye over selv for.
    Uansett tror jeg vi kan slå fast med det samme at de fleste mennesker er redd for store forandringer i livene sine og kanskje spesielt i tankegangen deres.
    Nå er det ikke snakk om et totalforbud mot kjøttproduksjon her, bare så folk ikke missforstår. Det er mer en liten påminning om at kanskje vi burde behandle dyrene våres med litt mer respekt. Disse dyrene som ofrer livene sine for at vi skal spise en god stek eller ha egg til frokost.
    Det er da synd å se at bøndene, de som faktisk har ansvar med å behandle dyrene bra, ikke vil ha denne loven gjennom. Man kan jo undes om hva de setter høyest: dyrenes helse eller penger.
    Uansett hva som er svaret så synes jeg det er interesant å lese om vitenskapelige fremskritt hvor forskere klarer å lage kjøtt ut av dyremuskelceller. Dette er såklart bare på begynnerstadiet, men det er bare snakk om tid før flintsteiken vår kommer fra den lokale laben. Økologisk mat, noen?

    http://www.pbs.org/wgbh/nova/sciencenow/3302/05.html

    • Først vil jeg si at du tydeligvis ikke har lest eller oppfattet hva jeg mener om dyrerettighetsforkjempere, så prøv gjerne en gang til. Det står nederst i innlegget.

      Deretter ser jeg at du bruker et vanlig tricks blant dyrerettighetsforkjempere ved å i utgangspunktet definere alle ikke-veganeres behandling av, og syn på, dyr som om det er helt likestilt med rasisme og kjønnsdiskriminering.

      En debatt på de premissene leder lett tilbake til å påvise dyrerettighetstilhengernes filosofiske anfører, Peter Singers, kontroversielle syn på for eksempel abort, barmhjertighetsdrap og behandling av mennesker med fysiske og mentale funksjonshemninger.

      Det er interessant å lese om dyrerettighetstilhengeres syn på spesiesisme og en slags tvangsmessig konsekevenslogikk i å likestille dyr og mennesker moralsk, etisk og juridisk på alle måter.

      Når enkelte dyrerettighetstilhengere konkluderer med «alle som spiser kjøtt er mordere, og da er alle midler lovlige i kampen for dyrs rettigheter» så er det imidlertid ikke lenger interessant å diskutere med eller følge deres … skal vi kalle det menneskelige tanker om politisk kamp og en symmetrisk moralsk hevn? Ser dere fremdeles ikke forskjell på mennesker og dyr?

      Ser du er havnet på økologisk mat og det er en valgfrihet du selvfølgelig har, men vil du gi andre samme valgfrihet til å velge fisk, melk, kjøtt etc?
      Og hva med å bruke animalske produkter i for eksempel klær, medisin eller fiskefòr?

      Du eller andre dyrerettighetstilhengere kan kanskje forklare hvorfor all menneskelig bruk av animalsk ernæring (eller påkledning o.l.) er umoralsk og uriktig og om det er dit dere vil? Eventuelt med unntak av nødtilfelle for å redde fleres liv, dersom dere støtter unntak?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *