En tillitserklæring

Inspirert av den politiske journalistikken i Norges største avis, bringer Norske forhold  historien om da rasshølet ble sjef.

Slik gikk det til da kroppens organer diskuterte hvem som var sjefen:

Hjernen sa: – Jeg kontrollerer hele opplegget – og tenker for dere alle. Dessuten er jeg øverst, og har den naturlige kontrollen over dere alle. Sjefsjobben er det naturlig at jeg har.

Da var det at føttene sa: -Drittprat! Det er da vi og ingen andre som sørger for at det hele flytter på seg – på svette bein. Vi vil ha sjefsjobben!

Da var det at hjertet sa: – Skulle jeg ta meg fri noen minutter, så ville alle dere andre snart få store problemer, og til slutt dø med meg. I kraft av å være så viktig, er det naturlig at jeg er sjefen, mente hjertet!


Etter dette gikk krangelen lenge og vel om hvem som skal bestemme, – gjerne slik det er i noen organisasjoner der sjefsrollen ikke er avklart?

Alle hadde etterhvert mer eller mindre gode argumenter for at sjefsjobben naturligvis var deres.
Øynene så sitt snitt til å fortelle hvor viktige de var. Hendene tok til orde for å bli sjef fordi de var nødvendige for å få i seg maten, og slik sett i det hele tatt å overleve. Lungene, nyrene og leveren hadde alle gode argumenter i diskusjonen.


Det var da rasshølet var frempå om hvor fortreffelig det ville bli med ham som sjef. Det var ikke fritt for at alle de andre organene i kroppen hånlo av dette utspillet og synspunktet.
Ideen om at rasshølet skulle bli sjefen var jo helt absurd! Rasshølet ble dødsfornærmet, – snørte seg sammen og nektet absolutt å slippe ut noe som helst.

Som en følge av dette fikk etterhvert hjernen feber, øynene ble utstående og blodskutte, beina begynte etterhvert å skjelve og hjertet begynte å slå uregelmessig. Ja, til og med lungene fikk vanskelig for å fungere, og en uholdbar situasjon oppstod.


Til slutt begynte flere og flere i den oppståtte og fortvilte situasjon å be hjernen tynt om at rasshølet likevel ble utnevnt til sjefen. Og slik ble det!

Moralen er enkel: Man behøver ikke være et geni for å være sjefen. Det holder lenge med å være et rasshøl.

– – –

Når Arbeiderpartiets fylkessekretær i Troms blir beæret med selveste sjefstittelen er det liten grunn til å være misfornøyd i media.

Forøvrig er det ikke første gang, og sikkert heller ikke siste gang, politikere av stort eller smått format bruker analvokabular til å karakterisere folk de ikke liker.

Faksimile VG.

At dette skal være politisk journalistikk eller nyhetsjournalistikk i Norges største avis,  er verre enn at noen kan slike ord.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *