Navn å nevne og navn å glemme

Hvem blir ny direktør i Datatilsynet?

Blant søkerne finnes flere spennende navn, noen kjedelige og flest ukjente. Kan den beste kandidaten kanskje finnes blant de ukjente?

Vel, det er noe spesielt med denne stillingen som direktør i Datatilsynet. Selveste Personvernets vokter.

Hvis man ikke er mer enn bare «interessert i personvern», eller enda verre, bare veldig interessert i sjefsjobben, og ikke har meninger om personvernets utfordringer nå, så er man slett ikke rett kvinne eller mann for en slik rolle.

(Oppdatert 26. mars: Se Are Slettans utmerkede artikkel om en av søkerne, Erik Nadheim: Storebrors forsvarer.)

Har man ikke deltatt i samfunnsdebatten om temaet, så stiller man med et stort handicap. Noen ellers dyktige jurister gjør kanskje bedre nytte for seg i Økokrim eller andre steder enn i Datatilsynet.

Når man søker på ukjente navn og blant svært magre funn ser «NN is on Facebook», så ville et naturlig spørsmål i en eventuell intervjurunde bli:

Har du lest brukervilkårene, og hva synes du om dem? Hvilke utfordringer og muligheter ser du i den digitale medieverden som mulig ny direktør i Datatilsynet?

Noen logges kanskje ut av prosessen etter det.

Et navn mange drar kjensel på, er kanskje Ann-Magrit Austenå, tidligere leder i Norsk Journalistlag. Pressefolk burde hatt både greie på og stor interesse for personvern, men ikke alle har det. I den grad denne saken reflekterer synet, så er det kanskje en malplassert forståelse eller et urealistisk bilde av hvor ressursene bør settes inn. …men dette er kanskje fra en annen yrkeskontekst? Uansett er det den bakgrunnen hun drar med seg.

Anders Brenna. Bilde fra Flickr.

Anders Brenna bør vel være enda mer kjent for de som har tatt steget ut i den digitale medieverden. Han har inngående kunnskap og synspunkter om personvern både i Teknisk Ukeblad og på sin blogg. Flink til å identifisere prinsipper og utfordringer. Og kanskje nødvendig pragmatisk for å sile ut det viktigste? Her er det mye bra, men er det nok? Uansett, blant mange (bare) flinke jurister, en spennende outsider.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon har bakgrunn blant annet fra nettopp en ombuds-og tilsynsrolle. Flink i media, flink til å delta i debatter og med et forhåpentlig mer enn strategisk godt engasjement akkurat nå. Ombudserfaringen er hard å passere for omtrent jevnbyrdige jurister med offentlig etatserfaring. Jeg tror det blir ham.

Flere saker om personvern og offentlighet:

PS: Ikke for at navnet skal skjemme noen, men jeg synes ikke Donald er den naturlige til å fronte personvernet. For alt jeg vet en meget dyktig kandidat som ble slått nær målstreken. Donald pleier jo være uheldig 🙂

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Apenes går av før datalagringsdirektivet er avgjort.

 

Fornuftig prioritering?

Mens ingen politifolk straffes når store pengebeløp (arv og beslag) gang på gang forsvinner fra politiets varetekt, så reises det tiltale mot en skuespiller som hevdes å ha blant annet ha «forsøkt å dytte» mot en politistudent. Det holder sikkert ikke å si unnskyld.

(Mer: Politi som mangler en viktig egenskap.)

For all del: Jeg forsvarer ikke vold mot politifolk, heller ikke mot andre.

Poenget er at hvis politiet prioriterer tilsynelatende mer bagatellmessige forhold som rammer en politimann, mens langt alvorligere forhold der politifolk har begått kriminalitet kanskje ikke blir etterforsket godt nok, så mister politiet enda mer tillit.

Det er langt alvorligere for det norske samfunnet at politiet mister tillit enn at en politistudent eventuelt må erfare hvordan folk flest opplever hverdagslige ting som politiet ellers gir blaffen i å følge opp når en vanlig kvinne eller mann rammes.

Folk har anmeldt både voldtekt, overfall, grove tyverier og innbrudd med kjent gjerningsmann uten at politiet har fulgt opp saken like raskt som i dette tilfellet der en politistudent hevdes å ha blitt forsøkt dyttet med mer.

Dersom politiet skal ha et snev av troverdighet må de i alle fall ikke le neste gang en person kommer for å anmelde at en person utenfor et utested kan ha forsøkt å sparke etter seg og muligens fektet med fingrene opp mot ansiktet.

Når det er sagt: Hvis skuespilleren har gjort dette, så synes jeg det var dumt gjort.

Mer politi:

Mer om prioritering og forskjellsbehandling.

Oslo-byråd vil øke bøter for gårdeiere som ikke fjerner is fra takene. Boten må være større enn besparelsen på å ikke gjøre det som kreves, sier de.

Spørsmålet er om politiet er like ivrige på å forfølge de som har ansvar for at pleietrengende og syke dør eller lider under mangelfull helsebehandling og pleie. En eventuell bot fra politiet til et sykehus eller en kommune må vel i tilfelle være betydelig høyere enn besparelsen ved å ikke yte det som kreves?

Eller holder det å si unnskyld i slike tilfeller?

I utgangspunktet er pleietrengende mer beskyttelsestrengende enn en bil, men prioriteringer skjer jo etter myndighetshaverens eget forstandsnivå.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Gårdeier og pappa: -Bot på 500 kroner er en vits.