Oppgjør

Publisert 17. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 23. mars. VG: Mohammad tilbake på Det islamske universitetet.

– – –

Det strengt islamske landet Saudi-Arabia fratar norsk-irakeren Mohyeldeen Mohammad oppholdstillatelsen og kaster ham ut.

Det er selvfølgelig ikke gjort på få dager. De trenger kanskje uker før de har sendt ham ut med beskjed om at:

«Den slags virksomhet du driver med er ikke akseptabelt her. God tur tilbake dit du kom fra. Og ikke velkommen tilbake før du har endret syn.»

Hva er det de ikke aksepterer i Saudi-Arabia? Det er mye. Mange vil kanskje karakterisere dem som et av de mest bakstreverske og religiøst gammeldagse land i den islamske verden.

Allikevel er ikke alle bakstreverske holdninger som finnes blant enkelte norske talsmenn for muslimer akseptert. Kanskje mindre akseptert der enn en del ekstreme islamister som kaller seg moderate for å få bli myndighetenes dialogpartnere har erfart i Norge. (Jf i Egypt er Det muslimske brorskap forbudt. I Norge er de høyt respektert blant ledende talsmenn for muslimer.)

I moskèbokhandelen der Islamsk Råd holder hus, selges bøker på arabisk med et jødehat som Vigrid-sympatisører nok ville blitt straffet for å fremme.

Faksimile fra Vårt Land

Moskeen til Basim Ghozlans menighet er ingen hvilken som helst, men de norske ekstrem-muslimenes kanskje viktigste moskè. Samme moskè som Hans Majestet kong Harald den femte besøkte for fem måneder siden.

Islamsk Råd, som fikk informere kongen, og som han sier han lærte noe nytt av, vil heller ikke nå ta klart og utvetydig avstand fra jødehat som spres i deres nærmeste omgivelser, og formodentlig med deres fulle viten og stilltiende støtte.

Fra kongehuset.no

Rosende omtale av terrorister og martyrdød, og hatefulle uttalelser om homofile, kan sikkert kalles politikk. Allikevel kan det være straffbart også i Norge.

Hatefulle uttalelser om homofile kan være brudd på «rasismeparagrafen» straffelovens § 135 a:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering.

En homofil og en jøde skal ha samme beskyttelse av denne paragrafen som en muslim.

Tidligere har ledende talsmenn og samfunnsdebattanter som stadig hevder å representere muslimene i Norge, veket unna når de blir presset på sine standpunkter om homofile, jøder, Sharia og muslimske jenters rett til å leve like norsk som gutter, blant annet.

Mer: «Du er ingen hvitmanns-unge.»

Også nå viker Shoaib Sultan i Islamsk Råd unna. Hvor lenge skal han og andre islamister, som kaller seg moderate talsmenn for muslimene i Norge, få lov til å ha troverdighet som dialogpartnere for myndigheter og Kongen når de ikke markerer klar og utvetydig avstand fra slikt?

Flere moderate muslimer har avslørt talsmenn i kretsen rundt Islamsk Råd som fordekte ekstreme islamister.

Så lenge norske myndigheter støtter ekstremistene ved å stadig sende signaler om at de er akseptert som «moderate dialogpartnere», blir det ingen bedring. Hverken for undertrykte moderate muslimer, homofile eller jøder som undertrykkes i islamtoleransens navn.

Er det på tide å ta et verbalt og verdimessig oppgjør og presse de veltalende, men håpløst religiøst gammeldagse islamtalsmenn til å legge bort sine holdninger som man hadde håpet og trodd at mennesker i vesten har vokst fra?

Hvorfor ikke velge de moderate muslimene Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi som dialogpartnere i stedet for islamistene i Islamsk Råd? Eller i det minste i tillegg til.

Eller er det fortsatt noen som tror at talsmennene for Islamsk Råd er de moderate, og at flertallet av norske muslimer er mer ekstreme enn dem?

[polldaddy poll=2803226]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

Mer:

TV 2: Foreldre svikter mobbekampen.

Vårt Land: Trossamfunn sammen mot jødehets.

VG: Mohyeldeen Mohammad angrer ikke på uttalelsene.

Vårt Land: FrP mener SV bidrar til mobbing av jødiske barn.

En tillitserklæring

Publisert 17. mars, 2010 av Norske forhold

Inspirert av den politiske journalistikken i Norges største avis, bringer Norske forhold historien om da rasshølet ble sjef.

Slik gikk det til da kroppens organer diskuterte hvem som var sjefen:

Hjernen sa: – Jeg kontrollerer hele opplegget – og tenker for dere alle. Dessuten er jeg øverst, og har den naturlige kontrollen over dere alle. Sjefsjobben er det naturlig at jeg har.

Da var det at føttene sa: -Drittprat! Det er da vi og ingen andre som sørger for at det hele flytter på seg – på svette bein. Vi vil ha sjefsjobben!

Da var det at hjertet sa: – Skulle jeg ta meg fri noen minutter, så ville alle dere andre snart få store problemer, og til slutt dø med meg. I kraft av å være så viktig, er det naturlig at jeg er sjefen, mente hjertet!

Etter dette gikk krangelen lenge og vel om hvem som skal bestemme, – gjerne slik det er i noen organisasjoner der sjefsrollen ikke er avklart?

Alle hadde etterhvert mer eller mindre gode argumenter for at sjefsjobben naturligvis var deres.
Øynene så sitt snitt til å fortelle hvor viktige de var. Hendene tok til orde for å bli sjef fordi de var nødvendige for å få i seg maten, og slik sett i det hele tatt å overleve. Lungene, nyrene og leveren hadde alle gode argumenter i diskusjonen.

Det var da rasshølet var frempå om hvor fortreffelig det ville bli med ham som sjef. Det var ikke fritt for at alle de andre organene i kroppen hånlo av dette utspillet og synspunktet.
Ideen om at rasshølet skulle bli sjefen var jo helt absurd! Rasshølet ble dødsfornærmet, – snørte seg sammen og nektet absolutt å slippe ut noe som helst.

Som en følge av dette fikk etterhvert hjernen feber, øynene ble utstående og blodskutte, beina begynte etterhvert å skjelve og hjertet begynte å slå uregelmessig. Ja, til og med lungene fikk vanskelig for å fungere, og en uholdbar situasjon oppstod.

Til slutt begynte flere og flere i den oppståtte og fortvilte situasjon å be hjernen tynt om at rasshølet likevel ble utnevnt til sjefen. Og slik ble det!

Moralen er enkel: Man behøver ikke være et geni for å være sjefen. Det holder lenge med å være et rasshøl.

– – –

Når Arbeiderpartiets fylkessekretær i Troms blir beæret med selveste sjefstittelen er det liten grunn til å være misfornøyd i media.

Forøvrig er det ikke første gang, og sikkert heller ikke siste gang, politikere av stort eller smått format bruker analvokabular til å karakterisere folk de ikke liker.

Faksimile VG.

At dette skal være politisk journalistikk eller nyhetsjournalistikk i Norges største avis, er verre enn at noen kan slike ord.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

På ville veier

Publisert 17. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert: Skal politiet begynne å etterforske saker de leser om i media, uten at noen er anmeldt, så får de nok å gjøre.

Eller er det legitimt at politiet driver forskjellsbehandling når de velger ut hvem som skal etterforskes uten anmeldelse og hvem som slipper? Er det greit at en del av politiets prioriteringer skal styres etter hva journalister velger å skrive om?

– – –

Politiet har på eget initiativ valgt å starte etterforskning av den løpske Priusen. Denne saken, som ikke er anmeldt av noen og hvor det ikke foreligger noen fornærmede, er altså prioritert foran mange andre langt alvorligere forhold. Kanskje også alvorlige forhold med kjent gjerningsmann?

– En medvirkende årsak er fokuset denne saken har fått. Vi har ingen mistenkte og holder alle muligheter åpne, sier lensmann Kjetil Nygård til VG.

Politiet påvirkes altså av media og synsere som debatterer, tror og tviler om dette når de velger ut hvilke saker som er så heldige at de får legge beslag på politiets etterforskningskapasitet.

Da sier vel hensyn til likebehandling at de også må plukke opp andre utrolige historier i media. Heidi Tenold forteller at hennes Toyota gikk amok. Hun forteller også at hun opplevde å ikke bli trodd.

Det er ikke uvanlig at de som har opplevd eller erfart noe som mange andre ikke har gjort, blir møtt med mistro. Det betyr ikke at de som ikke tror dem har rett. Imidlertid så er det slik at politiet har en autoritet og en automatisk troverdighet som kan bidra til å stemple andre som mindre troverdige når politiet tror noe. Det kreves forstand å forvalte sin makt med omhu slik at uskyldige ikke påføres ulempe.

Toyota Prius

Siden politiet ikke har noen mistenkte, så legger de ikke til grunn at sjåføren kan ha gjort noe ulovlig ved å kjøre for fort eller opptre uforsvarlig. De mistenker ham da heller ikke for å ha forklart seg uriktig i telefonsamtale til politiet eller for andre ting.

Om Toyota kan ha gjort noe ulovlig ved å selge biler som ikke er i henhold til godkjenningskrav, er nok en sak som politiet i Aust-Agder, med all respekt, må antas å ikke ha kapasitet til å føre.

Hva er det politiet kan etterforske? Om det er skjedd noen straffbare handlinger. Vanligvis skjer det først når noen har anmeldt et forhold, men politiet kan selvfølgelig også åpne etterforskning på eget initiativ når saken anses som viktig. Det mener de altså at denne saken er.

Det er ikke straffbart å skrape opp bilen sin på autovernet i en ulykke. Så lenge det ikke er noen personskade, er en trafikkulykke i utgangspunktet ingen politisak. Det er i utgangspunktet heller ikke straffbart å fortelle media at gassen på bilen har hengt seg opp, sant eller ei.

Eventuelle forsøk på forsikringssvindel, som flere har antydet i ulike mediers debatter, er ikke en gang antydet som grunnlag for å etterforske saken fra politiets side. Og hvordan skal i tilfelle politiet eventuelt kunne bevise eller avkrefte det i denne saken, når de starter etterforskning uten at det nødvendigvis er noen fornærmede?

Av og til når det er skjedd noe uforklarlig med elektronikken eller annet i en bil, er det slik at situasjonen ikke lar seg gjenskape i senere tester under kontrollerte forhold. Uansett tar det ofte lang tid, selv for den ypperste ekspertisen å finne svar. Noen ganger finner de ikke svar, men må konstatere at det har skjedd noe merkelig.

Politiet kan være på ville veier i denne saken, og legge igjen kostbar etterforskningskapasitet pluss utsettes for en tidkrevende oppfølging av media, i en sak der statskassen ikke får igjen en eneste liten bot. Hvis de da ikke har bestemt seg for å jobbe opp mot å innkassere bot og inndra førerkortet på grov fartsovertredelse som kan regnes som nærmest erkjent?

I tilfelle er saken startet på det grunnlag at sjåføren må bevise sin uskyld i forhold til rykter og synsing politiet har plukket opp i media (på nettet). Da vil politiet få nok å gjøre dersom de gløtter innom Youtube og skrytevideoer med tullekjøring.

Uansett er de på ville veier når de prioriterer ikke-anmeldte lovbrudd uten offer foran anmeldelser som ligger og venter.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

TV 2: Politiet i New York mener Prius-ulykke med 56-årig kvinne skyldtes førerfeil.

Klikk: Endelig en god nyhet for Toyota: Best i kollisjonstest EuroNCAP 2010.

Spare seg til fant

Publisert 16. mars, 2010 av Norske forhold

Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.

Påstanden er: «De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.»

Foto: Jernbaneverket

Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.

Påstanden er: «Det er ingen forskjell på å investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og å bruke pengene på å øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.»

Dermed blir det en politisk drakamp mellom å investere eller bruke opp «oljepengene» i de årlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for å få gjennomslag for. Regjeringen har ikke råd til å si nei til fagforeningskrav som er «investering i eget gjenvalg». Da blir det lettere å kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.

Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.

Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.

– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.

Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).

Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.

En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.

Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.

De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.

Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.

VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.

TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.

TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.

Demonstrerer at de ikke fortjener førerkort

Publisert 15. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 6. april. VG: 18-åring råkjørte i fylla med jente på fanget.

– – –

Det er ingen menneskerettighet å få ha førerkort fra man er 18 år. Noen fortjener ikke å ha førerkort fordi de rett og slett er en for stor fare for andre som ferdes på veier og fortau. (Oppdatert: Et paradoks – minst trafikkopplæring når behovet er størst, VG.)

Hvor tåpelig det enn høres ut for aktsomme bilister, så finnes det stadig flere bilister, med førerkort, som oppfører seg som om andre må tilpasse seg til deres aggressive oppførsel. Plagsomme fotgjengere bør vike, for her kommer verdensmesteren bak rattet.

(Oppdatert: Enda en umoden verdensmester med førerkort. 21-åring kjørte over sju mil på europaveier uten lys på bilen. TV 2 underholdning faktisk!)

"Hopp i grøfta din fotgjengeridiot, skjønner du ikke at det er jeg som er på forkjørsveg" (Illustrasjonsbilde.)

Jada, alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Allikevel kan uttalelser i media vise hvor korttenkte og uaktsomme enkelte unge verdensmestere bak rattet er. Selv når de skal forsvare seg.

Politiet hadde før ulykken opplyst at det var ekstremt dårlige kjøreforhold. Bilister ble oppfordret til å la bilen stå. Det var svært dårlig sikt og usedvanlig glatt.

En ansvarlig bilist, som absolutt måtte kjøre, ville kanskje ha funnet det nødvendig å holde 20-30 km/t på det aktuelle stedet denne dagen, der det er 50-grense under gode forhold.

Den andre sjåføren, kameraten som bagatelliserer råkjøringen, sier at den ene bilen holdt kun 50, og den andre 70-80 km/t. Media gjengir at mange øyenvitner har sagt at det var to biler i «vill fart».

Utsnitt fra foto i Adresseavisen.

– Det er første gangen han har brutt fartsgrensen, og han var bare veldig uheldig, sier Andreas Menne til Adresseavisen.

Med to dager gammelt førerkort er det faktisk betegnelsen «god sjåfør» kameraten gir til regionavisen.

Nei, han var slett ikke bare veldig uheldig. Han var bare veldig uansvarlig, men allikevel veldig heldig, hvis de to fotgjengerne slipper fra påkjørselen uten varige mèn.

Og han var en elendig sjåfør. Selv om man har hatt førerkort i hele to dager, så oppheves ikke hverken trafikkregler eller naturens fysiske lover, når en testosteronjypling får lyst til å tøffe seg litt.

En god sjåfør skal klare å forstå, og avgjøre hva som er riktig fart etter forholdene, og klare å stanse for enhver påregnelig hindring.

Hvis bilen sklir ukontrollert gjennom et lyskryss på rødt, knekker en lyktestolpe, raser over fortauet, braker inn i en husvegg, snurrer over på taket og skader to fotgjengere, så kan man ikke forstå hva «riktig fart etter forholdene» betyr. Og da er man en helt elendig sjåfør, og burde ikke hatt førerkort, selv om man er fylt 18.

18-åringer som bagatelliserer uansvarlig kjøring, har bevist at de ikke forstår bilistens rolle og ansvar i trafikken. De demonstrerer klart at de ikke har forstått, eller ikke respekterer, grunnregelen for all trafikk, og at de rett og slett trenger å modnes litt i hjernen før de sendes ut i trafikken med førerkort. (Mer: Guttehjerner.)

Noen års trening som fotgjenger, mens de observerer og analyserer andre unge gærninger, kan kanskje hjelpe.

Og vil de tøffe seg, så gjør det på Playstation, til hjernen er moden for å ferdes som voksne i trafikken.

Delta i debatten. Mer her:

[polldaddy poll=2549102]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

Temmelig hemmelig

Publisert 15. mars, 2010 av Norske forhold

Norske myndigheter vil ikke fortelle hva de har fått vite om Det islamske universitetet i Medina, der flere arabisktalende norske muslimer har studert og studerer.

Tidligere innlegg om saken:

Det som er klart er at Den norske ambassaden i Riyadh (Saudi-Arabia), fikk tilgang til informasjon som de mente var relevant for norske myndigheter å ha. Informasjonen er videreformidlet til PST.

Fra Universitetets nettside.

VG gir leserne en flik av innsyn i gravende journalisters hverdag når de viser til kontakten med Utenriksdepartementet og avslag på innsyn begrunnet med hjemmel i Offentleglovas § 20.

Eller vent nå litt? UD har jo ikke vist til hvilken konkret hjemmel de påberoper seg. Skal man gi avslag så må man ha hjemmel. Det holder ikke å si at «det er en eller annen bestemmelse som vi ikke vil si mer om«.

Paragrafen setter jo vilkår. Det kan gjøres unntak fra innsyn dersom punkt a, b eller c i første ledd oppfylles … eller andre ledd … eller unntaksbestemmelsen i tredje ledd «når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser».

Det kunne vært b)

opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast

For folk flest betyr det at noen man samarbeider med har gitt informasjon, men hvis Norge offentliggjør det, så er det slutt på samarbeidet. Dette kunne ha betydd en samarbeidende etterretningstjeneste, kanskje den israelske etterretningen Mossad, eller litt mindre sannsynlig i Saudi-Arabia CIA. (Oppdatert: Nye opplysninger i media kan tyde på at saken er litt annerledes enn VG fremstilte den. At det ikke er opplysninger OM selve universitetet, men om den aktiviteten som er foregått der. På den bakgrunn er det naturlig å anta at det er saudiske myndigheter eller universitetet selv som har overlevert informasjonen. Tidligere har universitetet mottatt en arabisk oversettelse av Mohammads tale fra avisen Morgenbladet.)

Slikt kan man ikke si.

Dessuten:

Hvis islamistene i Norge får offentlig bekreftet at Mossad

samarbeider med Norge om å kartlegge eventuelle

suspekte forhold ved «sharia-universitetet» i profetens by,

kan det bli bråk igjen.

Israelhat og jødehat er veldig utbredt blant muslimer. Også blant deres talsmenn og ledere i Norge er det få eller ingen som helt klart og utvetydig tar avstand fra Holocaustfornektelse og jødehat.

Islams talsmenn krever gjerne full respekt fra andre nordmenn, samtidig som de selv ikke er villige til å gi andre mennesker samme respekt. Derimot bråker de raskt, og bruker rasiststempelet mot meningsmotstandere når de vil gi inntrykk av å være religiøst forulempet.

– – –

Det kunne også vært siste unntaksbestemmelse «særlig tungtveiende utenrikspolitiske interesser«.

Her kan man legge både hensynet til å ikke provosere den saudiske kongefamilien, som har tilknytninger til universitetet, og man kan legge hensyn til andre, såfremt de er særlig tungtveiende.

Under forhandlingene med svenskene i 1905 skrev Bjørnstjerne Bjørnson et telegram til statsminister Michelsen der han sa: «Nå gjelder det å holde sammen!» Michelsen svarte raskt: «Nå gjelder det å holde kjeft!» (Dagsavisen.)

PS: Navnet på, og bildet av Det islamske universitetet i Medina ble publisert første gang i bloggen Norske forhold 14. februar. Tre dager senere sto bildet i VG. God gravejournalistikk 🙂

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

Vårt Land: Den internasjonale islamske organisasjonen OIC trykker samme Muhammed-karikatur som Dagbladet. Begrunnelsen er at de vil informere. Tilfeldigvis akkurat samme begrunnelse som talsmenn for Islamsk Råd, og den tidvis noe fordekte islamisttalsmann Mohammad Usman Rana, kritiserte Dagbladet for.

TV 2: PST fikk hemmelig rapport om det islamske Universitetet i Medina.

Forsvaret svikter

Publisert 15. mars, 2010 av Norske forhold

Alle som har tjent i Forsvaret, eller vært tilstede på tilstelninger der forsvarsledelsen omtaler de som avtjener militærtjeneste, har garantert hørt det:

Dette er kremen av norsk ungdom.

Selv når man ikke lenger kan kalle seg ungdom, men allikevel avtjener sin plikt på stadig sjeldnere øvelser, så er man visst en del av denne kremen. Smiger gjør offeret lettere å svelge.

Spørsmålet er om kremen er ferdig med sin tjeneste det året de fyller 44, og at for mye av snerken blir igjen i systemet.

Det Forsvaret skylder sine kvinner og menn, og deres familier, er å alltid ta sitt ansvar for best mulig sikkerhet. Det gjør de ikke alltid.

Når klare sikkerhetsregler ikke følges i opplæringsøyemed i fredstid, må man spørre seg om det virkelig er kremen av militært befal som stadig får sitte med ansvaret. (Uten straff.)

Christina Rødstøl ble påkjørt og omkom da Forsvaret ikke fulgte egne sikkerhetsregler.

Det fremgår ikke direkte av pressemeldingen fra politiet, men det kan virke som om Forsvaret har brutt eget sikkerhetsdirektiv (UD 2-1) i forbindelse med en innarbeidet praksis som ble dødsårsaken for den 19 år gamle soldaten Christina Rødstøl fra Ski.

Siden det ikke var første gang Forsvarets sikkerhetsbrudd fikk tragisk utfall, ble boten til staten fra staten såpass høy.

Ved vurdering av botens størrelse er det lagt vekt på at Forsvaret i 2005 fikk en bot på 5 millioner kroner etter en dødsulykke i 2003 i Rødsmoen øvingsfelt og i 2007 ble de ilagt et forelegg på 1 million kroner grunnet manglende kontroll og innarbeidet instruksbrudd etter at en soldat fikk omfattende personskader etter skyting med maskingevær på Terningmoen.

(Oppdatert: Samtidig takserer Forsvaret erstatning for et tapt liv til 291 000,-)

UD 2-1 er et reglement som alle befal i forsvaret skal kunne. Soldatene undervises i utdrag relevante for egen tjeneste.

Hvem av befalet kan med hånda på hjertet si at de kan de aktuelle sikkerhetskravene? Hvem har i det hele tatt lest UD 2-1 (siste versjon). Spør gjerne en med gull på skuldrene og salat på brystet om konkrete sikkerhetskrav under vedkommendes ansvarsområde. Sektoransvar kan delegeres til E&S-offiser, men det overordnede ansvaret ligger uansett på sjefen. Alltid.

Følgende sikkerhetskrav gjelder ved all rygging av militære kjøretøyer, punkt 8040 i UD 2-1:

Rygging med militære kjøretøy

Rygging med militære kjøretøy må ikke finne sted hvis ikke vognfører har full oversikt over området der det skal rygges. Nyttes det hjelpemann skal denne ha øyekontakt med vognfører samt kontroll på hindringer i nærheten av kjøretøyet.

Det presiseres at boten er utstedt til Forsvarsdepartementet og ikke soldatene som fulgte ordre/innarbeidet praksis.

(Vil du lese mer om døde i forsvaret?

Her er de som har falt i utenrikstjeneste: Alt for Norge.)

Pansret personellkjøretøy (PPK), M 113. Illustrasjonsbilde, Hæren.

– – –

Hvem som passerer opptak og avtjener førstegangstjeneste i ulike stillinger er begrenset av strenge krav, blant annet til evner, fysikk og vandel. Ulike avdelinger kan ha ulike krav.
Mange av de som starter på førstegangstjeneste faller fra (slutter) underveis.

Sist foreliggende tall er fra tjenesteåret 2008. Da var det avrundet drøyt en av seks kvinner og nesten en av fem menn som avbrøt førstegangstjenesten før opprinnelig dimmisjonsdato. (17,8 prosent av kvinnene og 18,2 prosent av mennene. Tall fra Vernepliktsverket.)

Slik må det være, sier de med gull og salater. Ikke alle passer til tjenesten.

Selv uten dette frafallet ville ikke Forsvaret ha klart å utdanne nok soldater. (De kalles for enkelhets skyld soldater, uansett om de er ingeniører, sjåfører, kokker, militærpoliti, bilmekanikere eller andre soldater.)

I 2008 leverte Forsvaret 80 prosent av det antall soldater de hadde behov for.
I 2007 var det 74 prosent.
Årene før der klarte de å levere henholdsvis 80, 77, 82 og 79 prosent av behovet.

Kanskje er det kremen som avtjener tjeneste, men det kan mer se ut som om gammel snerk sitter et sted i systemet og hindrer at Forsvaret leverer det de skal.

– – –

Pri 1 er personellets sikkerhet, men det blir visst for ofte nedprioritert.

Pri 2 er å nå målet om ferdigutdannede. Det blir ikke nådd.

Er det fordi det som reelt prioriteres høyest i systemet er at de som har jobbet lenge i Forsvaret får en god stilling? Uavhengig av evner? Er Forsvaret mest til for de gamle gutta med gull og salater?

PS: En av høyere grad fortalte for noen år siden om en som var blitt forfremmet i en høyere stilling som var den første i sitt slag som ikke var alkoholiker. Ta det for det det er, slarv. Slarv som forteller at det er bedre nå enn det har vært.

Spørsmålet politikerne må stille seg er: Er dette bra nok?

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

Mer om Forsvaret:

VG: Norsk avgjørelse upåvirket av at Danmark utsetter kampflykjøp.

VG: Forsvaret med kanonbom på to kilometer.

VG: NATO må operere på færre steder.

TV 2: Danmark vraker trolig JSF. (Og Norge blir mer alene om å dekke gigantoverskridelsene i pris etter en fatal anbudskonkurranse med beskyldninger om juks.)

TV 2: Snart klart til strid om lokalisering av kampflyplass.

TV 2: Hæren må kutte kraftig.

En utrolig fotballhistorie

Publisert 14. mars, 2010 av Norske forhold

Svar

To av Tippeligaens største profiler står i fokus før kveldens kamp mellom Molde og Rosenborg: Den kreative og offensive Makhtar Thioune og den defensive Duracell-aktige vaktmesteren Anthony Annan.

En ukjent spiller får sin Tippeliga-debut. (Lillestrøms spissjuvel Anthony Ujah debuterer også, men dette dreier seg om en foreløpig mer ukjent spiller.)

Da Rosenborg innkasserte seriegullet mot Molde på Aker stadion 27. september i fjor, sto han på tribunen sammen med Rosenborg-supporterne i Kjernen og sang. Noen kastet gullkonfetti som Molde-trener Kjell Jonevret og klubbens banemester fortsatt irriterer seg over, og plukker rester av.

Hans eget lag, 2. divisjonslaget Strindheim, ble feid av banen med 1-7 mot Rosenborg i cupen i juni i fjor. Senere var det Molde som ydmyket Rosenborg i cupen. Nå er 18-åringen Gjermund Åsen tatt opp i Rosenborgs A-stall, og i kveld spiller han fra start mot Molde.

Det blir kanskje litt mye å forvente at noen lag skal klare å feie andre av baner som ikke innbyr til feiende flott fotball, men han kan kanskje prøve å bidra til å terrorisere dem?

Som terrorsjef i Strinda russestyre i år har han i alle fall tittelen i orden. Med lisens til å terrorisere.

Fra Strindarussens nettside.

For to år siden var han på prøvespill i nettopp Molde. Anbefalt av Strindheim-trener Ronald Wenaas, som selv er tidligere Molde-spiller. Da fikk han ikke lov av foreldrene til å flytte hjemmefra.

I dag kan sikkert både Rosenborg, Gjermund Åsen og foreldrene prise seg lykkelige for det.

Fra Romsdals budstikke

I kveld ønsker Kjell Jonevret å sende hjem Erik Hamrèn med halen mellom bena. Kan terrorsjefen og «Troillongan» gjøre noe med det?

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplass.)

De andre kampene i første runde i dag:

VG: Odd-Stabæk,

VG: Niang mistet tre gigantsjanser.

VG: Keeper-Hansen spydde i garderoben etter selvmålet.

Mer:

Vålerenga-Viking.

Hvem er der når det er alvor?

Publisert 13. mars, 2010 av Norske forhold

Hvor er blålysene når du trenger dem?

(Oppdatert 3. mai: Stjal ambulanse i Vadsø, angret og ringte politiet, TV 2).

Ikke bare en, men to ambulanser stjal den rusede biltyven i løpet av noen timer fra garasjene ved legevakten og Ullevål universitetssykehus.

Noen lurer kanskje på hvor gode kontroll- og varslingsrutinene er for sikring av utrykningskjøretøyer. Det fremgår ikke av artikkelen i VG om eierne av ambulansene hadde oppdaget tyveriene, eller om politiet var kjent med dem. (Politiloggen er i tilfelle åpen for offentlig innsyn, så de som vil ha innsyn kan kontakte politiet.)

I alle fall varslet betjeningen ved en bensinstasjon i Holmestrand politiet.

Hvor langt kunne en ambulansetyv ha kommet før de ansvarlige oppdaget at utrykningskjøretøy var borte?

I dette tilfellet skulle biltyven fra Oslo til Bergen via Buskerud. Han visste kanskje ikke at han var på villspor da han tanket i Holmestrand (Vestfold). Viktigere er det om de som har ambulanseberedskap, og politiet, visste hvor utrykningskjøretøyet var.

Siden det nå også er alminnelig kjent at ambulansene står i tilsynelatende dårlig overvåkede garasjer med nøklene i, så har noen en jobb å gjøre de nærmeste dagene. En dag kan dårlige sikringsrutiner bety alvor.

Tidligere blålystyveri: Politi og GPS-sporing.
Tidligere blålysbråk: Undrende til politireaksjon.

Mens mobben i politiet kanskje har vært mer opptatt av å planlegge og gjennomføre egne ulovligheter, og trakassere meningsmotstandere og frivillig overtidsarbeidende i egne rekker, har kriminelle fått overta mer og mer i gatene.

(Oppdatert 3. mai: Politistasjon slår alarm. Antall politifolk i gatene halvert. VG, TV 2.)

Politiet har gjemt seg bak overtidsvegring og overlatt gatepatruljeringen nattestid til frivillige ulønnede Natteravner. Hold deg unna Karl Johan om natta, sier daglig leder i Natteravnene i Oslo, Lars Norbom. (Som forøvrig tar seg betalt for Natteravn-arbeid, men det er en annen sak, se Aftenposten.)

Å holde seg unna Karl Johan om natta, har visst politiet allerede gjort lenge. TV2s oppslag tyder på at de ikke en gang gidder se på bildene fra de mange overvåkingskameraene i Oslos mest overvåkede områder.

En dag kan det være alvor. Da er det kanskje hverken politi i nærheten, eller ambulanser i garasjen.

PS: Jeg har alltid en munn-til-munn-maske i lomma. Jeg har faktisk ikke tenkt på at sjansen kan være større for at jeg redder liv der jeg tilfeldigvis ferdes enn at utrykningspersonell klarer å finne bilen sin?

Engangshansker har jeg imidlertid ikke. Et sted går grensen for hvermannsens frivillige beredskap.

En gang for mange år siden var det en person som falt om på gata, blødende fra et kutt i pulsåren i håndleddet. Rent instinktivt slo førstehjelpskunnskapene inn med å klemme hardt igjen. (Gratis. Uten å demonstrere i gatene eller sabotere jobben i månedsvis slik de som tidligere var lovens voktere har fått gjøre ustraffet.)

Grisete var det, men det reddet liv. (Og mora hans og lillebroren var i alle fall glade for det.)

Stakkaren som ringte ambulanse, og senere til politi, måtte avgi sitt eget (!) personnummer på usikkert samband til politiet. Rent teoretisk kan det tenkes at vedkommende kunne blitt straffet for å ikke oppgi personalia på politiets anmodning. Ja, de har hjemmel for det.

Neanderthal-oppførsel fra politiet (ja, de trives der) frister ikke til å hjelpe dem, men uten hjelp klarer de dyktige kollegene til neanderthalene seg dessverre enda dårligere.

Mer politi:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. mars.

TV 2: Mann knivstukket. Politiet frykter gjengopprør. TV 2: Væpnet politijakt etter kioskran i Oslo. TV 2: Spesialenheten etterforsker politiskudd. TV 2: Slått med jernstang i gjengoppgjør.

Northug og Cologna på samme fotballag

Publisert 13. mars, 2010 av Norske forhold

Fotball og ski møtes på flere måter i tiden fremover.

Rekordtidlig seriestart i fotball gjør at Brann sesongåpnet mot Haugesund før Holmenkollsøndagen. Publikum kunne varme opp til kampen med å se blant annet norsk trippelseier og Northugs femmilstriumf i Kollen.

Utsnitt fra offentlig galleri for Ski-VM 2011.

Ikke bare fotballfolket tøyer sesongen i begge ender. Langrennsfolket driver også såkalte showrenn på asfalt eller tilkjørt snø i bygatene i fotballsesongen. Det siste regnes som en kuriøsitet. Noe uvanlig og ekstraordinært. De gjør det bare for gøy, og ikke på alvor i kamp om poenger.

Seriefotball i mars kan imidlertid bli vanlig i årene fremover. Det betyr ikke at naturen nødvendigvis følger fotballbyråkratenes bestemmelser om snøfrie baner og tribuner. Heller ikke på Ullevål. Betyr det noe for fotballbyråkratene, eller mener de heller værgudene må bøye seg?

Snørekorden i Tromsø er 2 meter og 40 centimeter. Den er satt 29. april 1997. (Terje Wold skrev om snø og fotball i Tromsø for et år siden. Det kommer nok flere muligheter.)

Heldigvis ligger Mosvik idrettslag i 5. divisjon, der sesongstarten oftere er etter snøsmeltingen. Allikevel kolliderte Petter Northugs sommer- og vinteridretter i fjor.

Faksimile fra Dagbladet.

Da droppet Northug seriestarten i fotball for å delta på et barneskirenn som sponsortrekkplaster.

I år får vi muligens se Petter Northug, lillebror Thomas, Dario Cologna og flere andre skistjerner på samme fotballag. Dersom arrangøren får flyttet fotballkampen fra terminfestet dato (24. april) til 8. mai. Ellers må Northug og Cologna prioritere Skarverennet. Og da sender nok ikke TV 2 den ellers uinteressante kampen mellom Markabygda og Mosvik.

At Mosvik, en kommune med 810 innbyggere, i det hele tatt klarer å stille seniorlag er imponerende. Rent fotballprestasjonsmessig er det kanskje ikke like imponerende, men underlaget kan kanskje avgjøre?

Northug og Cologna dropper nok ikke Kollen for å sesongdebutere i en høyere divisjon om noen år. Hvis da ikke underlaget stadig favoriserer de som løper mest og er best uten ball, samtidig som sponsorpengene trekker til fotball?

[polldaddy poll=2852041]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. mars.

Mer:
Vi Menn sponser Mosvik IL.

VG: Northug vant verdenscupen uten å vite det. VG: Northug: -Fansen hjalp meg med å vinne.

Hvem skal bestemme skoleklær?

Publisert 12. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert: Islamisten Mohammed Usman Rana får slippe til i VG med en udokumentert påstand om at hijab handler om religion. Er det ikke patetisk og anti-intellektuelt å hevde, slik Rana legger til grunn, at det liksom ikke har vært religiøse muslimer i Norge tidligere da, siden hijab-debatten er brakt opp nå og ikke i 1970?

Mange muslimer som ikke er så ytterliggående som Usman Rana hevder at hijab er et kulturelt og politisk betinget plagg, og ikke har noe med religionsfrihet å gjøre. Det Muslimske brorskap og Usman Rana er kanskje ikke åpne om sine motiver?

Mer om hijab:

Kampen om uniformen.

Ekstreme muslimer styrer debatten.

Media har funnet ut at enkelte skoler har klesreglement som ikke omfatter forbud mot hijab, men derimot forbyr caps og lue.

Leser de grundig finner de kanskje også noen som ikke har husket å forby å bruke vannpistol eller sprettert i timen, mens det kanskje uttrykkelig står at det er forbudt å bruke mobiltelefon.

Slik kan det gå hvis man har uttømmende og spesifiserte forbud i et reglement som ikke oppdateres like ofte som nye trender og problemer dukker opp.

Fra en barneskole i Oslo. Er det kanskje her de med hijab sitter? (Faksimile VG.)

Alle skoler skal ha et skolereglement. Reglementet vedtas på den enkelte skole, men kommunepolitikerne kan selvfølgelig legge overordnede føringer for alle skoler deres kommune eier. Hvis de vil.

Skolene som er omtalt i VG er altså i Oslo kommune og under kommunens kompetanseområde. De som styrer Oslo har vedtatt at det skal være slike driftsstyrer som har slike oppgaver som å blant annet vedta skolereglement.

Av en eller annen grunn velger FrPs Per Willy Amundsen allikevel å rette skytset mot regjeringen. Dette til tross for at jeg antar han vet at det er driftsstyrene ved skolene som har vedtatt skolereglementene han karakteriserer som dobbeltmoralske.

Hvis dobbeltmoralske skolereglement er et problem, og hvis det er et problem at driftsstyrene ved hver enkelt skole har myndighet til å vedta reglementene, så er regjeringen ikke rett skyteskive for akkurat de problemene.

Dette problemet kan løses på hver enkelt skole. Hvem er for at driftsstyrer skal ha makt til det?

Ulovlig hijab eller pålagt skoleuniform? (Utsnitt fra hijab2)

Dersom man senere oppdager at et prinsipielt syn om «mer makt til driftsstyrer» også kan innebære at for eksempel islamister kupper et driftsstyre på en Oslo-skole, og innfører skoleburka, eller at husflidslaget kupper driftsstyret og innfører skolebunad, så har man et organ som ligger over driftsstyret, og det er kommunestyret. I Oslo er det byråd (parlamentarisk). Trolig har stortingsrepresentant Amundsen oversikt over hvem som kan kontaktes av partifeller i Oslo for å løse problemet.

Det var altså skolereglement og muligheten til å bestemme skolepåkledning og regler for oppførsel med mer.

Når det gjelder lovforbud mot hijab så er det Stortinget som vedtar lovene. Regjeringens oppgave er å iverksette lovene Stortinget har bestemt. Stortingsrepresentant Per Willy Amundsen har selvfølgelig slik samfunnskunnskap at han vet det utmerket godt. Problemet er vel heller at journalister er for oppslagssugne at de ikke gidder stille enkle spørsmål om realiteter. (Eventuelt at enkelte journalister mangler elementær samfunnskunnskap, men jeg tror heller standen er preget av latskap og slurv enn mangel på elementær kunnskap.)

Han kan gjerne rette kritikk mot regjeringen for at de ikke støtter hijabforbud, men det er altså noe helt annet enn disse skolereglementene.

Hadde jeg vært journalist så hadde jeg spurt:

Hvem skal bestemme hvilke klær skoleelevene skal ha på seg og hvem skal bestemme skolenes reglement, herr Amundsen?

Jeg tviler på at ropet på regjeringens inngripen hadde dominert VGs oppslag da.

[polldaddy poll=2840780]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. mars.
(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv

Publisert 12. mars, 2010 av Norske forhold

Denne hendelsen på E 18 kunne raskt ha endt mye verre.

Det er selvfølgelig trist for bileieren at den nye bilen ikke ville oppføre seg etter sjåførens pedalbruk, men at bilen fikk «tydelige merker» etter autovernet er en bagatell. At sjåføren tilsynelatende slapp fra dette uten alvorlig skade er svært gledelig.

Faksimile fra TV 2.

I alle fall er det gledelig for sjåføren, og alle som oppfatter at dette er et heldig sammenfall av tilfeldigheter, noe som ikke betyr at andre i samme fart kan få like heldig utfall.

Sjåføren var erfaren og ser ut til å ha klart å stanse den ville ferden uten å skade hverken seg selv eller andre. Å redusere farten ved å tvinge bilen inntil autovernet (note 1), slik det ser ut til å ha skjedd her, var nok langt mer fornuftig enn å velge utforkjøring på den andre siden, eller å frontkollidere i høy fart. Å fortsette inn i tunnelen kunne også raskt ha blitt verre. Ikke alle sjåfører er så erfarne og klartenkende (og heldige?).

Bilen var ny og trygg. En 2009-modell, og ikke av de aller minste. Sikkerhetsnivået på denne bilen var nok langt over hva som er vanlig for en 18-åring med bil til 30 000,- rundt et lydanlegg til 70 000,-.

Han kjørte på en vei med motorveistandard og en sikkerhet som har passert seneste trafikksikkerhetsrevisjon. Ikke alle veier er av samme sikkerhetsstandard.

Til slutt: Toyota fortjener ros for å takle slike problemer på en god måte. Min tillit til Toyota er like høy som tidligere. (Oppdatert: Allikevel tror jeg modellnavnet Prius snart er historie. Og det trenger ikke være dumt.)

Note 1: Se i kommentarfeltet om mulig fremprovosering av antikollisjonssystemet.

Mer om trafikksikkerhet og ulykker:

[polldaddy poll=2837991]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. mars.

(Dette ville tatt førsteplassen.)

VG: Rekonstruksjon av hendelsen med den løpske bilen i dag.

VG: Vegdirektoratet inndrar ulykkesbilen. VG: Toyota stoler fullt og helt på sjåførens historie. TV 2: Toyota vil kjøpe Priusen som løp løpsk. VG: Vurderer å demontere bremsedeler for å løse Toyota-gåten. TV 2, VG: Vegdirektoratet vurderer kjøreforbud.

VG: Slik stopper du bilen hvis gasspedalen har kilt seg fast. Broom: Slik stopper du en bil som løper løpsk. TV 2: Hør lydloggen da James mistet kontrollen over sin Prius.

Redd for høy fart? Klikk: Denne bilen går på muskelkraft.

Kunsten å dele

Publisert 11. mars, 2010 av Norske forhold

Svar

Flyselskapet Norwegian får god hjelp av media til å prøve å hisse opp bergensere over at Ludvig Holberg gjøres til danske.

I motsetning til annen norsk kunst som ikke tåler å flyttes, eller deles, så tåler Ludvig Holberg det.

Ludvig Holbergstatue i København.

Bildet av Holbergstatuen med bursdagskrans utenfor Det

kongelige teater i København er gjengitt med denne lisensen.

At han er født i Bergen og døde i København kan ingen komme bort fra. Fra han var 34 år til han døde 69 år gammel, omtrent halve livet, bodde han permanent i Danmark.

Siden Norge og Danmark var under samme konge på den tiden blir det ikke feil å kalle ham dansk-norsk, slik både Gyldendals Store norske leksikon og samme forlags Den store danske leksikon gjør. Han tilhører jo både dansk og norsk litteratur. Han skrev både om bergensk, norsk og dansk historie så man kan kanskje si at han følte tilhørighet flere steder.

Marxist-leninistenes Oktober forlag har plassert ham under utenlandske forfattere, men de har jo ofte et helt annet forhold til historie enn mange andre. På den annen side har det jo hendt at bergensere sier «eg e ikkje frrå Norrge eg e frå Berrrgen«, så utenlandsk kan jo også tolkes dithen.

Det internasjonalt anerkjent Encyclopædia Britannica kaller ham for sikkerhets skyld skandinavisk og opplyser at både Norge og Danmark har gjort krav på ham.

Så får de krangle de som ikke har bedre fore. Som Holbergs karakter «Den stundesløse» vil de se at de viktige ting i livet kan drukne i pjatt og bagateller om man stadig fokuserer på uvesentlighetene.

Det passer kanskje med et Holberg-sitat:

«Hva som i et land er sannhet, er i et annet løgn».

PS: Bergenserne bør vel ikke bråke for mye om hvem som hører til hvor. Det kan gå ut over «Nystemten«. (Av med lua og reis opp, bergensere.)

Tidligere innlegg om bergensere: De mest forhatte bergenserne.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

Like mystisk hver gang

Publisert 11. mars, 2010 av Norske forhold

En mystisk fisk er filmet.

Det var i havet, så da er det ingen tørrfisk.

Siden den virket fast i fisken, er det heller ingen slappfisk.

Man kan kanskje si at den er litt råtten hvis den holder identiteten sin skjult. Da begynner vi å nærme oss rakfisk.

Siden den har en (rygg)søyle er det kanskje noe grafisk?

Faksimile fra NRK.

Fiskeleksikonet Fiskipedia forteller at den geografiske utbredelsen av sølvkveita er fra østkysten av USA over Atlanteren til Madeira, Norge og Island.

Dette er ikke første gang avisene har oppslag om den mystiske fisken. Hvis det ikke er sildekongen som er den mystiske fisken avisene har oppslag om, så pleier det ofte å være nettopp sølvkveite. Selv om de er ulike hender det at media tar feil.

Bemerkelsesverdig mange av oppslagene er i januar/mars og om eksemplarer som har rent på land eller er fanget halvdøde på svært mye grunnere vann enn deres naturlige habitat.

27. februar 2006. Utsira.

25. april 2006. Vesterålen.

23. mars 2007. Meløy.

12. september 2007. Smøla.

21. januar 2008. Funnet i fjæra på Vega.

31. mars 2008. Lurøy. (Et eksemplar fanget i 1980 er på Helgeland museum.)

25. juli 2008. Tafjorden.

11. november 2008. Funnet i fjæra i Åfjord.

22. januar 2009. Funnet i fjæra i Trondheim.

13. februar 2009. Vanylvsfjorden.

11. mars 2009. Vesterålen.

29. mars 2009. Narvik.

3. august 2009. Funnet i fjæra på Hitra.

25. januar 2010. Ursfjorden.

—–

Oppdatert:

2. oktober 2010. Tatt på stang i Mistfjorden, Sør-Trøndelag.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

Mer fisk:

VG: Her har vinteren ført til fiskedød.

Råtner på rot

Publisert 10. mars, 2010 av Norske forhold

Offentlig bygningsmasse, veier, jernbane, vannrør og annen infrastruktur må vedlikeholdes for enorme summer for å veie opp for det oppsamlede forfallet.

Et forfall som har fått fortsette år etter år fordi politikere nasjonalt og i kommunene stadig nedprioriterer verdibevarende vedlikehold og investeringer som på lengre sikt er samfunnsøkonomisk besparende.

Det er mulig å gjøre noe med det. (Mer om hvordan i innlegget: Norsk forfall.)

I tillegg kan det frigjøres mange milliarder til vedlikehold og annet dersom alle kommuner og offentlige etater gjør ting like bra som de beste av sine kolleger, (Aftenposten).

Det krever forstand å prioritere nødvendig vedlikehold foran mer behagelig forbruk. Alle ansvarlige privatpersoner vil heller «tette taket på huset» enn å bygge en ny fancy lekestue for å bli mer populær hos barna i nabolaget.

Når de samme privatpersonene blir politikere tenker de visst motsatt. Da er det viktigere å bli kortsiktig populær, og sikre eget gjenvalg, enn å være fornuftig. «Ny lekestue» blir viktigere enn å «tette taket» for å holde oss til det bildet.

Det samme gjelder rådmenn i kommuner som kan ha en tendens til å foreslå å skyve en voksende vedlikeholdsregning foran seg, og heller velge mer populære tiltak nå. År etter år etter år.

Oppdatert: En annen side av at lite velgerfengende tiltak som utbedring av stikkrenner, grøfting og flomsikring blir nedprioritert i mange år, er at helt påregnelige oversvømmelser kan gi større konsekvenser.

Vedlikeholdsetterslepet er ikke noe som er kommet plutselig. Politikere fra alle partier vet dette. Eller burde vite det dersom de har giddet å sette seg skikkelig inn i sakene og innhente relevant informasjon.

Når det gjelder vann og avløp så er dette såkalte selvkosttjenester. (Se note 1.) Det betyr at kommunene har lov til å dekke inn kostnader til drift, vedlikehold og investeringer via kommunale avgifter, men at kommunene ikke har lov til å tjene penger på det.

Enkelte kommuner har brukt oppsamlede midler på slike selvkostfond til å dekke annet, noe som altså ikke er lovlig.

Dessverre er det dårlig kompetanse om dette, særlig i mindre kommuner. Det betyr at vannabonnentene kan ha betalt mer enn nødvendig, samtidig som tilstanden på vannrørene ikke er utbedret for like mye som kundene har betalt for.

Erna Solberg og Heikki Holmås burde sette seg bedre inn i dette området før de uttalte bastant at «kommunene må øke avgiftene», slik VG siterer dem på. Det kan faktisk være kommuner som må senke avgiftene og heller bruke pengene slik lovverket sier.

(Oppdatert: TU har en mer nyansert gjengivelse av uttalelsene.)

Note 1: (Oppdatert 12. mars: En lovendring gjør slutt på at private firma kan godkjenne det de selv har gjort, Dine Penger. Dette fordi egenkontroll ikke fungerte og det var behov for en uavhengig kontroll.

Når det gjelder kommunenes vanngebyrer og om de benytter midlene slik loven forutsetter, så gjelder derimot fremdeles prinsippet «bukken som passer havresekken». Kommunene bestemmer selv om de vil kontrollere om de bruker pengene lovlig, hvem som skal kontrollere og hvordan kontrollen skal foregå.

Det er ingen hemmelighet at egenkontrollen i kommunene heller ikke fungerer, men ingen vil gjøre noe med det. Kommunene er fredet. Det kalles «kommunalt sjølstyre» og det tør ingen politikere på Stortinget legge seg ut med.)

Mer om tilstanden for vannrørene: Vårt daglige vann.

Se også: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

[polldaddy poll=2823715]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

TV 2: KrF vil bygge veier med lånte penger.

VG: Tre av ti skoler stryker på innemiljøkrav. TV 2: Mer bruk av rørinspeksjonsrobot kan spare kommuner for milliarder. TV 2: Vegvesenet advarer mot farlige vestlandsveier. Vårt Land: Pumper oljekroner inn i nettgambling. TV 2: Opposisjonen frykter helsekollaps. VG: Nordlandsbanen stengt etter ras.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Månedlige arkiver: mars 2010

Oppgjør

En tillitserklæring

På ville veier

Spare seg til fant

Demonstrerer at de ikke fortjener førerkort

Temmelig hemmelig

Forsvaret svikter

En utrolig fotballhistorie

Hvem er der når det er alvor?

Northug og Cologna på samme fotballag

Hvem skal bestemme skoleklær?

Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv

Kunsten å dele

Like mystisk hver gang

Råtner på rot