Burka-forbud og bakvendtland

Belgia har vedtatt forbud mot å tildekke ansiktet på offentlig plass, herunder forbud mot burka og niqab. (NB: Ikke hijab og lignende som ikke dekker ansiktet.)

Personer som trosser forbudet, kan straffes med bøter på 15–25 euro (118–196 kroner) eller fengsel i sju dager. (vl.no).

Faksimile NRK.

Komiteen vedtok (i mars) enstemmig et forslag fra liberale medlemmer om å forby alle typer klær som gjør identifisering umulig, inkludert burka og nikab som dekker ansiktet. Nå er forslaget vedtatt i nasjonalforsamlingen.

Dette er et sterkt signal til islamistene. Jeg er stolt over at Belgia blir det første landet i Europa som tar loven i bruk i en slik sak, sa den fransktalende liberale parlamentarikeren Denis Ducarme i mars. (VG).

Faksimile NRK.

(Korrekte stemmetall gjengis av NRK, og ikke i NTB-meldingen.)

I Norge er det motsatt. Her kalles islamistene for de liberale muslimene, og liberale politikere lar de reaksjonære islamistene holde på. Burka kalles ikke undertrykkende, men er fremstilt som selve symbolet på religionsfrihet av islamistene i Norge.

Og ingen spør hvordan islamistene i Norge har klart å erobre talsmannsposisjonene og definere sin ekstremislam som den eneste gyldige versjonen av islam i norsk offentlighet.

Hvorfor ikke spørre alle de muslimske jentene og kvinnene om de ønsker reell frihet til å gå uten burka i Norge, uten å spørre far, bror, mannen eller imamen om lov?

Imens sier Storberget «A», til Norges Kristne Råd, Den norske kirke og den katolske kirke, uten dialog. Tør han si «B», som kan bety å sette ned foten også for Islamsk Råd Norge? Eller tør han bare fortsette med «dialog» med dem?

Oppdatert 4. mai: I Italia har det i følge NTB siden 1975 vært ulovlig å tildekke ansiktet på offentlige steder, enten det er med motorsykkelhjelm med visir eller religiøse plagg.

Mer:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

vl.no, VG: Brussel forbyr protest mot nikabforbud.

SvD: Frankrike nærmer seg burkaforbud. VG: Stortinget sier nei til burka-forbud. TV 2: Frankrike på vei mot burkaforbud. VG: Fikk bot for å gå med nikab i Italia. Sara Mohammad: Støtter ikke religiøse forbrytelser mot kvinners rettigheter. VG: Tror flere land vil følge etter. TV 2: Belgia forbyr burka. VG: Oppfordrer hele Europa til å innføre nikabforbud.

Muslimsk leder kjøpte og giftet seg med 13-åring. Forsvarer seg med: «Jeg har ikke gjort noe ulovlig, fordi jeg er muslim. Muhammed gjorde også slikt.»

Annonse:

Skattefri bom, tog, båt og buss

I disse selvangivelsestider gjelder det å få med seg de skattefrie fordeler og fradrag man kan finne. Samtidig kan man undres over hvorfor skattereglene som Stortinget har vedtatt, eventuelt som er vedtatt i forskrift av bemyndiget organ, ikke skal gjelde for stortingspolitikerne som tydeligvis står over loven igjen. (Mer: Ulikhet for loven.)

Stortingspolitikerne har i mange år unnlatt å innberette og betale skatt på fordelen av å ha gratis reiser med kollektive transportmidler innenlands. Hadde det ikke vært selveste stortingspolitikerne, så ville jeg ikke vært overrasket over om det ble varslet både etterligning og straffeskatt i rikt monn.

I tilfelle kunne vi visst ha finansiert mye i landet med straffeskatten, for dette kortet har eksistert siden «tidenes morgen», får VG vite 🙂 Da spørs det bare når skatteplikten oppsto.

Selv om noen nå gjør sitt beste for å prøve å fremstille dette som «bare et kort man kan reise gratis tog med», så er det faktisk ikke sant.

Med dette kortet har stortingsrepresentantene kunnet reise gratis med alle offentlig støttede kommunikasjonsmidler i kongeriket Norge. Tog, ferjer, hurtigbåt, buss, med mer. (I tillegg har de en begrenset flyordning.)

Det gjør kanskje ikke inntrykk på deg? Hvem reiser vel kollektivt? En i Senterpartiet, hun Venstre-dama og noen i SV kanskje?

Vel, da må jeg vel røpe det: De har passert gratis gjennom offentlige bomprosjekter også. Om det gjelder alle bomprosjekter er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg har kilder som forteller at både den ene og andre har vist frem kortet og passert gratis i bommene i årenes løp.

Ingen navn nevnes her. Det er ikke poenget. (En annen ting er at de ansatte i bomselskapene antagelig ikke burde ha sagt det, så derfor: Ingen lekkasjer her.)

Skattedirektoratet, som er satt til å følge skattereglene som politikerne har vedtatt, mener i alle fall at det skulle ha vært innberettet og beskattet.

På Stortinget sitter lovgiverne, som har ansvaret for reglene de selv eventuelt ikke har fulgt. Uansett om de har brukt kortet, og hvor mye de har brukt det, så er det ikke slik at fornuft eller rimelighet har noe i denne saken å gjøre. Ikke i denne heller. For det har Stortinget bestemt, og reglene er til for å følges, om man er uenig eller enig.

Det hjelper ikke en gang at vi har fått et nytt lovfortolkningsorgan (en ny rettskilde?) i forvaltningen. Et organ som ser ut til å være over Finansdepartementet et sted. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med i den reformen, men heldigvis har vi VG som kan berette hva stortingets direktør, Hans Brattestå, mener om lovtolkningen:

Det er en litt firkantet tolkning etter mitt skjønn …, sier Brattestå.

Ja vel. Og hva så? «Litt firkantet tolkning etter mitt skjønn» har aldri vært et vektig  argument mot forvaltningens lovtolkninger, men motbevis meg gjerne nå og for all ettertid.

Er det noe med maten der inne, eller er det lufta? Man må visst ut av Stortinget for å finne noen som mener at norsk lov, og skatteregler med hjemmel i lov eller forskrift,  også skal gjelde for stortingspolitikerne.

Tidligere presidentskapsmedlem Inge Lønning (H) mener ikke at skattemyndighetenes tolkning er for streng.

– Nei, reglene Stortinget har vedtatt må gjelde for Stortinget også, sier Lønning til VG.

Forøvrig er min mening at alle stortingets frynsegoder, dobbel diett, gullpensjoner, gratis telefon, fri bolig, gratis reiser i fritiden etc bør erstattes av en lønn som gjenspeiler hva stortingspolitikerne egentlig får.

Da slipper vi også at noen skjemmes hver gang nye frynsegoder ramler ut av skapet.

"Det er fra Skattedirektoratet dere."

Bilde fra Stortingets nettsider.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Spare skatt uten å være stortingsrepresentant?

Dine Penger: Slik kan du utsette levering.

Dine Penger: (Flere spørsmål og svar.)

Dine Penger: Alle tipsene du trenger til selvangivelsen.

Ikke-beklagelser

Av og til når noen i mediebildet tabber seg ut, slipper de unna med en beklagelse som egentlig ikke er en beklagelse.

Storbritannias statsminister Gordon Brown var på en sjarmørrunde en uke før valget da han uttalte at en kvinne som hadde stilt ham spørsmål var trangsynt.

Hvis ikke tilfeldigvis mikrofonen hadde vært på, så hadde dette ikke blitt noen sak i media. Siden Sky News fanget opp uttalelsen, og lot den slippe ut, fikk verden høre hvordan statsministeren omtalte damen. Da måtte Gordon Brown «legge seg flat» forteller media.

La han seg egentlig flat?

Jeg beklager virkelig hvis jeg har sagt noe sårende, sier Brown, mens han hviler hodet i hånden. (TV 2).

En slik uttalelse tyder ikke på særlig godt utviklet forståelse av at han har sagt noe sårende om damen.

Der er han forøvrig i godt eller dårlig selskap med også enkelte norske politikere/samfunnstopper og andre som ikke beklager «at», men sier «hvis» de har sagt eller gjort noe galt. En betinget unnskyldning eller «unnskyld med forbehold om at jeg faktisk ikke er enig i at det er noe å unnskylde«. (Mer: Aftenposten: Det vanskelige ordet.)

Noen ganger kan de forresten bruke ordet at: Når de beklager at noen oppfatter det slik.

Bilde fra Moonbattery, gjengitt med lisens.

På den annen side: Enkelte klarer ikke legge seg flatere.

Flere som beklager hvis:

Nettavisen: Politisjef: Beklager hvis jeg har sagt det som avisen skrev at jeg sa, om at rumenere er skruppeløse.

«Hallo i uken»-humorist, Jørgen Strickert, beklager hvis han har gitt inntrykk av å ha hatt bedre sex enn andre på twitter! (Hvem gjorde det i tilfelle inntrykk på?)

Kulturminister Anniken Huitfeldt klarte derimot å beklage at, og det er flott 🙂

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Cameron vant siste partilederdebatt.

VG: Smart av Brown å ta brodden selv.

VG: Browns siste sjanse.

TV 2: Følg debatten direkte.

vl.no: Brown måtte gå botsgang.

TV 2: Tidenes største mikrofontabber.

TV 2: Jekyll & Hyde øyeblikk kan koste ham valgseieren.

VG: Tabbe-Brown preger medias valgdekning.

VG: Alle politikerne kan bli lei velgerne innimellom.

VG: Partiene tause om budsjettkutt åtte dager før valget.

vl.no: Brown ba om unnskyldning.

Hvem er Norges dummeste politiker?

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å  ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

…men på overflaten ser det bra ut

Det som kunne blitt behandlet som en systemsvikt i helse-Norge, manipulering med informasjon og brudd på pasientrettigheter, er kokt ned til at noen ledere ved et sykehus går frivillig.

Klinikkdirektør Elisabeth Kaasa er den tredje som går, melder VG.

(Oppdatert 27. april. VG: Høyre og FrP mener flere ledere bør vurdere å gå.

TV 2: Mener styret i Vestre Viken HF bør trekke seg.)

Det ser ut til å være komfortabelt lenge siden media meldte at 19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner. Eller at:

“Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange», som VG fortalte både de vitende og uvitende.

(Mer: Spillet er i gang.)

Når en sjef får sparken for å ha manipulert med informasjon og ført sine oppdragsgivere og offentligheten bak lyset, er det fordi de med makt og ansvar høyere oppe tar sitt ansvar på alvor og signaliserer nulltoleranse i forvaltningen for slikt. I denne saken har ingen fått sparken. Og ingen er blitt stilt til ansvar for ulovlighetene som er foregått, og som har rammet pasienter.

Ikke er det første gang, og helt sikkert ikke siste gang antatte eller mulige lovbrytere i helsevesenet slipper unna både politietterforskning og administrative straffetiltak.

Faksimile VG.

Tro hvorfor politiet ikke velger å prioritere å avdekke og etterforske alvorlige og omfattende lov- og rettighetsbrudd mot pasienter på sykehusene, i stedet for å ta mer uskyldige lovovertredere som ikke skader andre eller setter liv og helse i fare? Det har også signaleffekt.

Jobber du på sykehus, så spiller det mindre rolle om du bryter forsvarlighetskravet og setter andres helse i fare, bare du ikke snakker i mobil når du står i bilkø. Eller fisker hummer utenfor sesong. Da kommer politiet eller Økokrim og tar deg.

Man kan bare spekulere i hvorfor ingen blir stilt til ansvar. En medvirkende årsak kan være at det ville ha utløst et ras av avsløringer i hele helsesektoren/ offentlig sektor, som noen ikke ønsker. Noen har ansvar for det som har skjedd, og noen har et kontroll- og tilsynsansvar.

Hvem har avslørt det som har foregått?

  • Var det den interne kvalitetskontrollen eller interne kontrollorganer i helseforetakene? Nei!
  • Var det noen i helseregionene som reagerte? Nei!
  • Var det ekstern kontroll fra Helsetilsynet? Nei!
  • Var det forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen som stilte spørsmål ved om rutinene kunne være for dårlige slik at lister kunne risikere å bli manipulert? Nei!
  • Var det de som skulle ivareta pasientenes rettigheter, Pasientombudene? Nei!
  • Var det politikerne, som på ulike nivå mottar godtgjørelser for å ha et overordnet ansvar og sette seg inn i sakene? Nei!

Det var avisen VG, som innimellom oppslag om artister og TV-helter gjorde godt journalistisk arbeid som innbefatter å innhente offentlig informasjon. Informasjon som mange med ansvar på ulike nivå hadde, men ikke hadde gjort noe med. Kanskje de ikke hadde forstått informasjonen, eller ikke hadde lest den?

Det spiller ingen rolle, de blir alle uansett sittende i sine ansvarlige posisjoner.

…men på overflaten ser det jo fortsatt bra ut. Bare de som graver og spør i media slutter. Slik de i forvaltningen, og politikerne, som har vedtatt systemet og har ansvaret, ser ut til å ha gjort.

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Og hva med politiet, hvor er de? Pisser du på gata, så kommer de nok. (PS: Ikke gjør det, det var bare ment som en illustrasjon på prioriteringene.) 🙂

Mer om helse/offentlig forvaltning/manglende kontroll:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om helse-Norge:

VG: Jukser seg til jobb i norsk helsevesen.

VG: Ville fjerne granskerne. TV 2: Kun én av tre søkere får pasientskadeerstatning. VG: Hjerneoperert pasient oversett – døde. VG: Krever full gjennomgang av sykehussystemer. VG: Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år. TV 2: Klinikkdirektør i Vestre Viken HF går.

Selvfølgelig kan uhell skje. Allikevel er det ingen unnskyldning at man har rutiner og praksis, hvis de ikke er gode nok. -Døde da AMK ikke skjønte den samiske adressen i samisk område (VG).

vl.no: Helsebyråkrater blåser av tidlige kreftdiagnoser.

FrP: For langt fra ord til handling?

Etter FrPs landsmøte stiller enkelte i media spørsmålet om det er noen slags uenighet mellom Siv Jensen og Carl I. Hagen. Eller mellom på den ene siden de som har det travelt med å få makt, eller er fornøyd med å ha makt, og på den andre siden de som er fornøyd med å få oppmerksomhet. (Mer: Grasrota mot ledelsen i FrP.)

I tilfelle det er noen «knute på tråden», så er den mellom Siv Jensen og hennes strategisjef Geir Mo på den ene siden, og landsmøtets flertall på den andre siden. Det viktigste man kan trekke ut av «landsmøteopprøret» er at FrPs representanter nå faktisk har all makt selv til å bevise eller motbevise om de er til å stole på i det de sier.

Faksimile VG.

Vil de fornye eller lure Norge?

Flere talsmenn for de som sto på flertallets side da ledelsen ble påført tap, fremhever i VG at det er viktigere å stå på «partiets hjertesaker», «partiets primærpolitikk», «våre viktigste saker», enn å ha maktposisjoner (i kommunene). Særlig er det to saker som er uspiselige for FrPs landsmøte, selv om de er i maktposisjon i kommunene det gjelder: FrPs representanter skal ikke stemme for eiendomsskatt eller bompenger:

«På landsmøtet i helgen sto hele ti fylkeslag bak et forslag om å stramme inn reaksjonene mot partifeller som bryter med partiets nulltoleranse for blant annet eiendomsskatt og bompenger

Dersom man skal tro flertallsrepresentantene, blant dem FrPs stortingsrepresentanter Per Willy Amundsen, Kenneth Svendsen og Bård Hoksrud, så mener de partiet må reagere strengere mot partifeller som bryter med partiets politikk, særlig innen signalsakene eiendomsskatt og bompenger.

«Ledelsen må ta det på alvor.» … «Makt betyr ikke alt.» … «Noen saker er ufravikelige …», «Problemet har vært at vi har blitt uklare, fordi enkelte går med på ting som bryter med våre viktige saker.» …

Prøven på om FrP-representantene virkelig mener det de krever, vil først og fremst stå i deres egne lokallag og fylkeslag.

Hvordan har de selv reagert mot partifeller som har stemt for de påstått ufravikelige sakene, eiendomsskatt og bompenger? Kommer de selv til å reagere strengere mot FrP-representanter i kommuner som stemmer for (eller har stemt for) budsjettforslag der eiendomsskatt inngår, eller veiplaner der bompenger inngår? Eller er det bare tomme ord for å fortsatt fri til  protestvelgerne?

Koker det ned til at de ti fylkene/fylkeslederne, og andre som står bak kravet om strengere reaksjoner, bare har det i kjeften, men ikke har evne til å handle selv om de har makt til det?

Hvordan er tilstanden i ditt fylke: Har noen FrP-representanter stemt for eidendomsskatt eller bompenger i fylkene som krevde strengere reaksjoner?

Hvis fylkeslederne i Akershus, Sør-Trøndelag, Nordland, Buskerud, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Finnmark og Aust-Agder (og eventuelt andre som sto bak kravet om strengere reaksjoner) selv har tilfeller i egne fylker der de ikke har reagert strengt, må deres egne ord om å være tøffe ha null troverdighet. Da har de selv vist at de mangler handlekraft når de selv har makt til å gjøre noe, og helst bare har det i kjeften.

Selv Siv Jensen forventer at FrP-lagene selv rydder opp blant sine egne representanter som har stemt for eiendomsskatt, slik de faktisk har makt til, ved å blant annet foreslå eksklusjon eller suspensjon, eller reagere på andre måter. Hvis de ikke gjør som Siv forventer, og som de selv har krevd at sentralstyret også må bli strengere på, så er opprøret bare et spill for galleriet. Eller for å appellere til protestsegmentet i velgermassen.

Oversatt til praktisk politikk må det bety at valgløftene til disse FrP-erne da ikke er til å stole på?

For deres egen del er fordelen at de selv har makt til å gjøre noe med det i egne rekker. Men er de i stand til å gjøre noe med den makten de har til det, eller vil de helst bare ha oppmerksomhet? Eller egentlig beholde både protestvelgerne og maktposisjonene?

(Valganalytiker Svein Tore Marthinsen skriver mer om FrPs problem.)

– – –

[polldaddy poll=3110224]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

I blogginnlegget «FrP mister seg selv«, skriver Svein Tore Marthinsen meget interessant om kampen i FrP mellom å skaffe seg maktposisjoner og kampen for idealene og velgerne.

Grasrota mot ledelsen i FrP

Media har fokusert på kampen om plass i sentralstyret i FrP mellom Terje Søviknes og Bård Hoksrud.

(Oppdatert 25. april: VG: Søviknes ble ikke innvalgt i sentralstyret.
Vårt Land: Søviknes rammes av gammel synd -Stemte for bompenger.

Et annet utslag av kollisjonen mellom maktens ansvarlighet og opposisjonens populistiske handlingsrom: Siv ber FrP bli mer maktkåte, Carl I. ber FrP bli mer opprørske.)

På flere måter kan dette sees på som en kamp mellom «grasrota» og «ledelsen» i FrP. Selvfølgelig med noen forbehold, da hverken grasrota eller ledelsen er entydig for eller mot den ene eller andre kandidaten og det tilhørende resolusjonsforslaget som skal samle støtte til opponenten, stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

Fra frp.no

Utad signaliseres dette fra opprørernes side som en kamp om prinsipper: Bompenger og eiendomsskatt er ikke under noen omstendigheter aktuelt.

Det ligger nok mer bak. En side er strategi. Liberaleren skriver interessant om det, relatert til Arbeiderpartiets veivalg i 1920-årene, så det lar jeg ligge.

En annen side er mer tabloidmedievennlig. Terje Søviknes gjorde for ni år siden noe som så mange andre politikere i både FrP og andre partier gjør; gikk til sengs med en «underordnet» på et partiarrangement.

I motsetning til hva de fleste andre opplever, så havnet saken i riksmedia. Det har nok sammenheng med at han var nestleder og hva media kalte «FrPs kronprins».

Episoden i 2001 skjedde på et FPU-arrangement i Langesund, i Bamble i Telemark. Bård Hoksrud, som nå er lansert som motkandidat, kommer fra Bamble, og var FPU-formann da episoden skjedde. Neppe tilfeldig. Noen vil spille på alle strenger de kan finne for å ramme Terje Søviknes og ledelsen.

Avdøde Jon I. Alvheim var kanskje den største garantisten mot å rehabilitere Terje Søviknes ved å ta ham inn i sentralstyret igjen. Alvheim var tilfeldigvis også stortingsrepresentant fra Telemark, som Bård Hoksrud er nå.

Resolusjonen er det overfladiske angrepet på partiledelsen og deres kandidat. Selv om ingen av arkitektene bak opponentenes forslag sikkert vil risikere å stå frem med den andre delen av kritikken mot Siv Jensen/ledelsen og deres kandidat, så får de ikke uventet den sikkert tilsiktede hjelp til å rippe opp i Jensens opptreden etter Søviknes-episoden. (Mer om håndteringen den gang i denne interessante bloggen.)

Et ballespark til Siv Jensen og hennes krets, fra de som står bak de som er blitt satt til å fronte opposisjonen, regner jeg med. Ikke stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos, men kanskje noen av de andre i fylkene som står bak resolusjonen.

  • Vi får kanskje aldri vite hvem, men jeg blir ikke overrasket over om noen som selv føler seg underakseptert av ledelsen, er en av arkitektene bak noe av formen på «grasrot-opprøret» som er kamuflert som en prinsipiell motstand mot bompenger og eiendomsskatt. (Da antagelig noen som ikke selv er i maktposisjon og synes ledelsen kanskje gir for mye ros til de som er i posisjon og for lite til seg selv, som er utenfor flertallsmakt, men standhaftig?)

At representanter for lokallaget til Bård Hoksrud stemte for eiendomsskatt få dager før landsmøtet, viser at «grasrotopprøret» ikke nødvendigvis er fundert på så god kontakt med grasrota.

Leter man så finner man kanskje også flere eksempler i forslagsstillernes egne fylker der noen har stemt for eiendomsskatt, eller kanskje til og med bompenger, uten at deres eget fylkeslag har gjort noe for å få dem ekskludert.

Ønsker egentlig forslagsstillerne at sentralstyret (ledelsen/Siv Jensen) skal sørge for å  ekskludere for eksempel Bård Hoksruds støttespillere i eget lokallag, uten å høre på lokallag og fylkeslag? Det tviler jeg på.

Det kunne vært interessant å spørre lederne i de ulike fylkeslagene om det for å se hva som egentlig er substansen i det såkalte «grasrotopprøret».

Faksimile VG.

Det kan bli jevnt.

Følgende ti fylkeslag står bak resolusjonsforslag nummer 4: «Fremskrittspartiets program ligger fast, » som pålegger sentralstyret å «sørge for at alvorlige brudd på partiprogrammet får konsekvenser for de det måtte gjelde». (Tallet viser antall delegater):

Aust-Agder 5, Buskerud 10, Telemark 7, Østfold 10, Akershus 17, Oppland 8, Hedmark 9, Sør-Trøndelag 11, Finnmark 6, Nordland 11. Tilsammen 94 delegater.

Følgende ni fylkeslag står ikke oppført som forslagsstillere bak forslaget:

Oslo 18, Vestfold 8, Vest-Agder 6, Rogaland 14, Hordaland 16, Sogn og Fjordane 6, Møre og Romsdal 10, Nord-Trøndelag 7, Troms 8. Tilsammen har de 93 delegater.

Man kan anta at ledelsen har et flertall blant de øvrige 47 delegatene, fra sentralstyret, stortingsgruppen og FPU. Tilsammen er det 234 delegater med stemmerett.

Nå er dette selvfølgelig ikke så enkelt som at man bare kan regne sammen delegatene på denne måten.

Hvis man forutsetter at delegatene ikke har bundet mandat (altså at de ikke er tvunget til å følge flertallets vedtak i eget fylkeslag), så kan det være både tilhengere og motstandere av resolusjonen blant forslagsstiller-fylkenes delegater, men tilhengerne er i flertall i det enkelte fylke. Det kan også være ulikt i de andre fylkene.

I tillegg kan det være en blanding av

  • prinsipper
  • motstand mot personen Terje Søviknes
  • og ønsket om å gi ledelsen et ballespark.

Møre og Romsdal har for eksempel ikke stilt seg bak resolusjonsforslaget , men i følge Sunnmørsposten vil Møre-delegasjonen støtte dem som vil hindre at Os-ordføreren blir valgt inn i Frps sentralstyre. «De vil stoppe Søviknes sitt rikspolitiske comeback tross at han har bred støtte i partiledelsen.»

Et utfall kan også bli at resolusjonen ikke blir realitetsbehandlet. Valg til sentralstyret foregår nemlig før lunsj på søndag, mens resolusjonsbehandlingen ikke skjer før etter lunsj.

Og da kan hensikten være oppnådd, uten at forslagsstillerne er nødt til å stå for et forslag som gir sentralstyret en plikt som forslagstillerne egentlig ikke vil gi dem: Plikt til å overstyre lokallag og fylkeslag ved å ta initiativ i eksklusjonsprosesser?

I dag er det lokallagene/fylkeslagene som har makt/plikt til å starte eksklusjonsprosesser mot FrP-ere som stemmer for bompenger og eiendomsskatt i kommunestyrer, og ikke sentralstyret.

Per Sandberg leder komiteen som skal anbefale hvilken skjebne resolusjonsforslagene får. Da må man ikke bli overrasket når han sier det samme til landsmøtet som han sa til slutt i artikkelen i Dagsavisen.

Er dette virkelig et «grasrotopprør» for å få ledelsen til å overstyre grasrota i partiet i eksklusjonssaker, og kaste ut alle som sentralstyret etter eget skjønn ikke ønsker å ha på laget lenger, eller har opprørerne bare vært taktikere?

Uten at media har gjennomskuet dem, og stilt kritiske spørsmål selvfølgelig.

God timing: Et oppslag om at et lokallag i Hoksruds fylke gikk mot bompenger og sto på prinsipplinjen, ble presentert på frp.no under landsmøtet.

En ordfører i Søviknes’ fylke støtter pragmatikerlinjen (NRK).

[polldaddy poll=3102505]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Hoksrud valgt. Søviknes vraket.

TV 2: FrP-kompromiss om bompenger.

Vårt Land: Bom-nederlag for Søviknes.

TV 2: Søviknes: Jeg er ydmyk og takknemlig.

TV 2: Amerikansk frihetskjemper på FrP-landsmøtet.

Folkelige og populære Bjarne Brøndbo (AP-medlem) er innleid som toastmaster av FrP.

Vårt Land: Hagen skyter på eget parti.

TV 2: Folk forventer regjeringsskifte.

VG: Siv Jensen hever kniven: Hvor er du Arne Strand.

Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar

Enkelte har det enklere i lønnsforhandlingene enn andre.

Kunne du tenke deg å ha en høy lønn fordi du har et helt spesielt ansvar. Deretter  forhandler du deg frem til å slippe hele ansvaret, beholde hele lønna, i tillegg får du en årlig lønnsøkning på 40 000,-, hjemmekontor og ingen krav til arbeidstid eller rapporteringsplikt? Da burde du vært rådmann.

I Farsund kommune fikk rådmann Geir Røkkum «forhandlet seg fram til en avtale utenom det vanlige da han forlot rådmannsjobben og ble rådgiver i Farsund kommune,» for å sitere Farsunds avis.

(Faksimile fra Farsunds Avis.)

I denne saken er det flere uklare forhold.

Farsunds Avis skriver (i bildeteksten) at det hersker uenighet om avtalen hans ble behandlet av politikerne. Det er ikke greit, så lenge dette åpenbart ser ut som en sak som ikke er delegert til administrasjonen (rådmannen).

Man blir ikke klokere av å sjekke nettsidene til Farsund kommune. I alle fall fant ikke jeg noen protokoller fra administrasjonsutvalget der dette angivelig skal ha blitt behandlet.

Det er ingen hjelp i å lese at administrasjonsutvalget har myndighet til å ansette rådmann og innstille ved ansettelse av kommunalsjefer. Den avgåtte rådmannen, nå rådgiver, er ingen av delene.

Faktisk står han ikke en gang oppført på rådmannens organisasjonskart 14 måneder etter at avtalen ble signert.

Muligens hadde han en lederavtale med Farsund kommune, som bestemte hvordan slike ting skulle ordnes, men siden dette tilsynelatende ikke har skjedd i åpenhet, er det grunn til å tvile på at så var tilfelle.

Fremdeles er det en del rådmenn som ikke har formalisert forholdet til kommunen ut over et ansettelsesbrev. Dette er verken i samsvar med arbeidsmiljøloven eller spesielt egnet til å sikre rettigheter og oppfølging av rådmannen.

Det skriver Norsk rådmannsforum.

I tilfelle han ikke hadde en avtale som var i samsvar med arbeidsmiljøloven, så er det også galt.

Allikevel har han klart å ordne seg langt bedre enn de fleste i kommunal sektor.

Det hjelper ikke på tilliten til forvaltningen at Farsund kommune har opptrådt på en måte som kan skape et veldig uryddig inntrykk.

Flere innlegg om kommunerot:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Lønnsforhandlinger:

VG: Statens tilbud 1,1 mrd under bøndenes startkrav.

VG: Sa ja til ny avtale i bussektoren.

vl.no: Brudd i kommunene.

VG: Brudd i staten.

VG: Fagforbundet kliner til i lønnsoppgjøret.

VG: Krever likelønn og utjevning for statlige ansatte

VG: Brudd i journalistforhandlingene.

VG: Bøndene vil kreve 1,8 milliarder.

 

Død etter politirot?

Oppdatert 28. april. VG: Ambulansepersonell fikk ikke vite om knivfaren.

27. april. TV 2: Rutinesvikt gjorde at politiet ikke fant ut at våpen var inndratt i 1995. VG: (Politiet innrømmer rutinesvikt.)

26. april. Forsvarer kritisk til hvordan politiet valgte å handle basert på den informasjon de hadde om sykdomsbildet og at helsepersonell hadde varslet om kniven (VG).

– – –

62-åringen som drepte politioverbetjent Olav Kildal i Mo i Rana er av politiet beskrevet som en «gammel kjenning».

Vedkommende var psykiatrisk pasient, og skulle tvangsinnlegges. Det visste selvfølgelig politiet.

I media er det kommet frem opplysninger om at den psykiatriske pasienten, den gamle kjenningen, fortsatt hadde våpentillatelse og muligens kunne ha tre skytevåpen.

Politiet visste selvfølgelig at han hadde våpentillatelse. Det er jo politiet som har myndighet til, og ansvar for, å føre oversikt, innvilge og inndra slike tillatelser.

Personer som ikke er skikket til det, skal ikke ha våpentillatelse.

Var det først etter politidrapet at politiet fant ut det som noen kan hevde er vanlig etterretningspraksis og rutine før de rykker ut i slike situasjoner?

– Vi fant ut dette da vi utførte et rutinemessig søk i våpenkortene. Da fikk vi grunn til å tro at mannen hadde våpen, sier politimester Håvard Fjærli til VG Nett.

Når politiet først fant ut at vedkommende hadde våpentillatelse, ser det ut til at politiets arkivrutiner ikke er gode nok, eller at de har manglende oversikt i informasjonen de skal forvalte.

Torsdag ettermiddag var politiet fortsatt usikre på om mannen fortsatt har våpen eller ikke. I 1995 ble det nemlig utført en razzia i boligen til mannen som nå er siktet for forsettlig drap.

– Det er mulig at våpnene ble inndratt da, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke det sikkert, sier Fjærli. (VG).

Hvis politiet faktisk har så dårlig oversikt i informasjon de har fått i oppdrag å forvalte, som dette kan tyde på, så er det skremmende.

Utsnitt fra Politidirektoratets sider.

Politimesterens uttalelser gjør det nødvendig å stille spørsmålet: Kunne et dødsfall  vært unngått dersom politiet hadde gjort den «kjedelige papirjobben» bedre?

Ville politioverbetjenten og politistudenten ha sikret seg bedre før de gikk inn, dersom de visste mer?

Eller kunne hjelpen ha gått inn tidligere hvis politiet hadde hatt orden i papirene sine?

(Oppdatert 22. april : TV 2: Hårreisende at ambulansearbeider gikk inn før politiet.

VG: Ambulansesjåfør gikk inn først.)

Uansett må man lure på hva de ansvarlige gjør for å unngå gjentakelser av dårlig oversikt i informasjonen de faktisk har, og skal holde oversikt over.

Ellers gjorde politiet en glimrende jobb ved gjennomføringen av pågripelsen. Allikevel er det slik at ting henger sammen.

Skal de operative i første linje kunne gjøre jobben sin trygt og godt, så må også papirarbeidet og informasjonsforvaltningen gjøres forsvarlig.

Dette gjelder både enkeltmenneskers rettssikkerhet, tilliten til forvaltningen og tjenestemenns trygghet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler:

VG: Døde momentant i følge foreløpig obduksjonsrapport.

TV 2: Drapssiktede ikke tilregnelig.

Stadig mer informasjon om politiets valg og handlemåte i VG.

VG: Sosialsjef i Rana: -Det var nødvendig å bruke tvang. TV 2: Den drepte hadde ikke på vernevest, (men politistudenten hadde). TV 2: Drapssiktet fikk ikke tilstrekkelig legehjelp. VG: Politiet brøt seg inn i boligen før drapet skjedde. TV 2: Vil varetektsfengsle siktede i åtte uker. TV 2: Ønsker psykiatrisk ambulansetjeneste. VG: Fant ingen våpen. TV 2: Ingen skytevåpen funnet hos drapssiktet. VG: Politistudenter skal ikke fungere som arbeidskraft. VG: Leder i Norsk sykepleierforbund: Politi på døra kan forverre situasjonen. TV 2: Psykiatriske pasienter er jevnt over ikke farlige. TV 2: Lå halvannen time i huset etter å ha blitt knivstukket. TV 2: Frimurerbrødrene sørger over tapet av Olav Kildal. VG: Forsvarer har inntrykk av at siktede ikke har tatt innover seg hva som har skjedd. TV 2: Polititillitsvalgt fikk rose av mann på gata. TV 2: Lyktes ikke med avhør av drapssiktet. VG: Kollega: Han elsket jobben sin. VG: Nabo fulgte dramaet: Var utrygg. TV 2: Småbarnsfamilie flyktet da de skjønte det var dramatikk. VG: Sto med kniven i hånden da politiet raidet huset.

Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem

Om nordmenn i utenlandsk fangenskap, og UDs tilsynelatende ulike behandling.

– – –

Når en ny runde med rettsbehandling starter i DR Kongo, kan Tjostolv Moland og Joshua French selvfølgelig håpe på frifinnelse eller kun en økonomisk straff. (Oppdatert 9. mai: Sier Kongo-rettssak blir utsatt, VG.)

Hvor merkelig det enn kan virke så kan en ny dødsstraff, som blir rettskraftig, også være bedre enn å få kun noen få år i kongolesisk fengsel, og stadig nye anker. I alle fall hvis man som Molands far frykter de dør av sykdom mens saken trekker ut.

(Oppdatert 27. april. Kongo-rettssaken starter 10. mai.)

Man kan vel forvente at aktoratet vil anke eventuelle milde dommer. Forsvareren til nordmennene får da dilemmaet: Enten å anke eventuelle dødsdommer, eller å la dommene bli rettskraftige. Prinsipper eller pragmatisme.

Norsk UD er klare til å få en avtale om soningsoverføring straks det foreligger rettskraftig dom. Et argument for UDs engasjement har vært at Kongo praktiserer dødsstraff. I alle fall gjør de det på papiret.

At soningsforholdene i kongolesiske fengsler ligger en god del under de norske, kan ikke bli et tungtveiende argument for UD i denne saken.

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Forskjellsbehandling

I Bolivia og andre land sitter flere norske statsborgere som også er dømt til mange års fengsel. De dømte og deres pårørende synes selvfølgelig situasjonen er fortvilt. Slik vil det vel være, uansett om de blir dømt i Bolivia, Kongo eller Pakistan.

Hvis UD skal fremstå med noen troverdighet i forhold til at de ikke bedriver forskjellsbehandling, så blir det vanskelig å jobbe hardt for utlevering av Moland og French med kanskje en dom på noen år i fengsel, mens de ikke gjør det samme for å få soningsoverføring for en norsk statsborger i et annet land med for eksempel 20 år foran seg i et fengsel langt under den standard for moderne fangebehandling som Knut Storberget forkynner.

Barneskoleelever drømmer om det. Halden fengsel har det. Bilde fra Statsbygg.

Derimot kan en ny dødsdom mot Moland og French i Kongo være et tungt argument for at UD gjør alt i sin makt for å få soningsoverføring til norsk fengsel.

Noen tidligere innlegg:

Bilde fra justisdepartmentet, flickr.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Kongo-saken utsatt.

VG: Skaffet egen tolk.

VG: Moland og French har det tungt i fengselet i Kongo.

vl.no: (samme)

VG: (Journalist Pål Refsdal fikk UD hjelp. UD klager på at dokumentarfilm avslører detaljer.)

TV 2: Ny sak 10. mai.

vl.no: Ny sak 10. mai

TV 2: Bolivia: Aktor anker dommen på 13 års fengsel for 23-åringen.

TV 2: Frykter dagens avgjørelse fører til lang ventetid.

Vårt Land: Edvardsen tror på frifinnelse.

VG: Kongo: Dødsdommene avvist.

VG: Ingen Bolivia-dom.

Morsomme overskrifter, igjen.

Her er et nytt knippe med overskrifter, lest med et skråblikk og ledsaget av kommentarer. I grunnen bare humoristisk ment, og ikke ondsinnet.

– – –

Reddhare? (TV 2).

– – –

! (TV 2).

– – –

Treskaller på bare never? (Glåmdalen).

– – –

«Vi har jo tross alt utenlandsdiett … i tillegg til den magre forpleining vi måtte få». (Dagbladet).

– – –

Slapp av, det er ikke nevnt noen navn.

– – –

Noen har kanskje større problemer med eksplosiv mage enn andre? (VG)

– – –

Alt må læres (Nettavisen).

– – –

Ja, når du er blitt sjef så må du få lov til å jobbe uten at mamma passer på deg.

– – –

Nei, det var ikke et fortvilt forsøk på å bli innvalgt i sentralstyret. Eller gjettet du at det var en i blindeforbundet? (TV 2).

– – –

Da er det slått fast at han er en terrorist! (TV 2)

– – –

Mer:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Imamutdanning på islamistenes premisser

Oppdatert 31. mai. FrP snur og er for imam-skole. FrPs talsmann Tord Lien hevder han ikke visste at FrP for et år siden omtalte dette som snikislamisering. vl.no).

– – –

Teologisk fakultet har bedt om penger til utvikling av et program for utdanning av imamer.

I Universitas står Trygve Wyller, dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), frem med kun ensidige, positive momenter omkring dette, og uten å nevne eller drøfte andre momenter. Heller ikke at en imam er mye mer enn en  religiøs leder. En klar stryk dersom det hadde vært eksamen.

Faksimile fra Universitas.

Å erstatte alle bakstreverske og håpløst gammeldagse imamer med norskutdannede som respekterer liberale vestlige verdier, kan sikkert virke forlokkende, men er det egentlig det dette tilbudet kan bidra til?

Eller kan det bidra til at flere bakstreverske imamer får en høyere status og en slags offisiell godkjennelse av den blandingen av politisk, samfunnsstyrende, lovtolkende og religiøs virksomhet de måtte finne på å bedrive i sin menighet?

Både Islamsk Råd Norge og Muslimsk Studentersamfunn stiller seg positive til en slik utdanning, skriver VG. De nevner ikke at Islamsk Råd Norge krever (forutsetter) at ingen fag skal være obligatoriske for å kunne ansettes som «norsk imam» og at utdanningen kun skal være en bred grunnutdanning. I tillegg krever de at imamene skal utdannes («spesialiseres») i sine egne menigheter, og at menighetene selv står fritt til å ansette norskutdannede imamer eller imamer fra andre land.

Det vi ønsker er ikke en spesifikk imamutdanning, men et islamstudium med bredt nedslagsfelt som er åpent for både kommende imamer og andre. Spesialisering og videreutdanning som imam foregå innenfor de enkelte trossamfunnene, sier generalsekretær i Islamsk Råd Norge Shoaib Sultan.
Han ser ikke for seg at emner ved UiO blir obligatorisk for imamer som ansettes i norske moskeer.

– Trossamfunnene må selv bestemme hvem de vil ansette som imam. (Universitas.)

Det tilbudet Shoaib Sultan her fremstiller det som om han og Islamsk Råd Norge ønsker, finnes allerede i dag, men vi har kanskje ikke fått vite den egentlige grunnen til at noen da tilsynelatende slår inn åpne dører for å få en imam-utdanning på plass.

Faksimile fra UiO sitt studietilbud.

(Studiebeskrivelse.)

Det skal altså ikke stilles krav til at imamer må ha noen obligatorisk minimumskunnskap og forståelse av norske og vestlige normer og verdier, slik AP foreslo i fjor da de avviste forslaget om norsk imamutdanning?

Et slikt studietilbud kan lett bli en åpen dør for enda flere utenlandskutdannede imamer og imamstudenter som ellers ikke ville ha fått oppholdstillatelse på spesialistregelen. Og da er mye av hensikten med tilbudet (begrunnelsen) borte.

Universitetet i Oslo kan raskt kunne komme opp i problemstillingen hvordan de skal stille seg til å godkjenne og innpasse utenlandsk utdanning og imamkompetanse relatert til studietilbudet.

Hva om menighetene sender «sine imamstudenter» til såkalt spesialisering og videreutdanning ved skoler i andre land, der de blir like forvrengt som de farlige imamene dette norske tilbudet liksom skulle demme opp for?

Hvis imamstudenter skal nektes å studere i utlandet, og ikke få godkjent studiene i kombinasjon med utdanning ved Universitetet i Oslo, så kommer kanskje ropene om rasisme fra Islamsk Råd Norge og Muslimsk Studentersamfunn?

Skal utdanningstilbudet bare være et tilbud for at imamspirer skal kunne sanke studiepoeng og få en akademisk godkjennelse å vise til utad i samfunnsdebatten på det de driver med i menigheten, langt utenfor Universitetets kompetanseområde?

Den tidligere misjonæren for World Islamic Mission, Abid Q. Raja, argumenterte med at imamene måtte få mer respekt i samfunnet, og det ville de få ved å opprette et norsk studietilbud. (Mer: Et skritt tilbake.) Står ikke dette i motsetning til det sekulære samfunnet Norge er blitt, der  presteskapet ikke lenger har den makt og respekt som Raja nå vil innføre for imamer?

Skal det i det hele tatt ikke tas hensyn til at en imam slett ikke er som en moderne norsk prest, uten makt og status, men heller en mektig livsrådgiver med en religiøs og tildels verdslig makt som vi i Norge må tilbake til før reformasjonen for å finne en slags parallell til?

Det blir opp til UiOs ledelse å godkjenne eller forkaste forslaget.

Flere innlegg om islam:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Se også bloggen «En skeptikers tanker» om dette.

Relatert:

Frankrike går motsatt vei og strammer inn for islamistene.

TV 2: Fransk forbud mot niqab også for utlendinger.

Belgias parlament stemmer over burkaforbud i det offentlige rom.

40 prosent av britiske muslimske studenter vil innføre sharialovgivning og hver tredje støtter religiøse drap (vl.no).

VG: Dansk Muhammed-tegner legger ned pennen.

VG: Norsk-kurdere drapstruet etter å ha brent deler av Koranen.

Fotballspillere uten folkeskikk

Når noen er engasjert, kan det ta helt av i kampens hete.

Etter toppoppgjøret mellom Aalesund FK og Rosenborg BK er det beskyldninger om usportslig opptreden som dominerer, og ikke fokus på den flotte scoringen til Fredrik Carlsen. Eller at trener Kjetil Rekdal med relativt sett lavbudsjettlaget Aalesund klarer å kjempe ut Erik Hamrén med adskillig mer bemidlede Rosenborg.

Bilde fra Aafk.no

Her krangles det heftig, men uten Annan.

Tor Hogne Aarøy beskylder Anthony Annan for «kannibalisme» («gnagde på ham»), og Annan beskylder Aarøy for rasisme.

Det er uavklart om Annan gnagde på Aarøy, men klart at Aarøy har kalt Annan «jævla afrikaner».

Jeg tror Aarøy på at utsagnet ikke var rasistisk ment. Jeg tror også at Annans eventuelle gnaging ikke var ment å være «kannibalistisk». Kanskje prøvde han bare å være en «troillonge«? Allikevel finnes det folkeskikk og fair-play.

Bilde fra RBK.no

AaFK-trener Kjetil Rekdal forsvarer Aarøys «jævla afrikaner» og mener det ligger i afrikaneres kultur å oppfatte det som rasisme når de får kjeft.

Rekdal og kalling av andre med nedsettende eller ærekrenkende beskyldninger i offentligheten er en annen historie, jf «din alkis» om Eirik Bakke på direktesendt TV. Kanskje Eirik Bakke da også hadde «gnagd litt» på Rekdal, eller det som verre er, om han hadde sluppet til? I ettertid måtte Rekdal beklage, selv om Bakke hevdes å ha provosert tidligere i kampen.

Kanskje Annan ikke liker å bli kalt «idiot» og «jævla afrikaner», men ikke vil eller ikke ser seg i stand til å slå eller skalle ned en som er 30 centimeter høyere? Så da «gnager» han litt i stedet?

Eller er det Aarøy om ikke liker å bli gnafset i brystet? Eventuelt av en afrikansk mann, og da reagerer med «din jævla afrikaner»?

Som så ofte kommer det an på øynene som ser, og hvordan man oppfatter hendelser på banen når man selv er veldig engasjert.

Bilde fra nilsheldal.rbkblogg.no

Noen kan kanskje oppfatte dette bildet som om Aalesundspiller Enar Jääger blir befølt av (snart lege) Fredrik Winsnes, mens estlenderen dasker Trond Olsen på stumpen og forårsaker intim kontakt mellom de to RBK-spillerne?

Blir den neste store satsingen fra Norges Fotballforbund: Gi kannibalismen rødt kort?

Eller en oppfordring om å vente med flørtingen med motspillerne til kampen er ferdig?

Uansett: I denne saken er det allerede flere som har overreagert. Saken blir ikke bedre om enda flere gjør det samme.

En real unnskyldning burde holde, for de som er i stand til å innrømme at de har noe å beklage.

Nei, det var ikke ment som et personangrep på Rekdal, men noen har kanskje en kultur for å oppfatte det slik 🙂

Oppdatert: TV 2: Aarøy og Annan har skværet opp.

[polldaddy poll=3081947]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Annan får andre oppgaver enn å markere motstandernes høyeste spiller.

TV 2: Eggen flirer av Annan-bråket.

TV 2: Rekdal ringte Hoftun om Annan.

DU får regninga etter askeproblemene

Det sies på spøk at da den islandske økonomien lå for døden, var det siste ønsket at asken skulle spres over Europa.

Nå får i alle fall flere føle hvordan det er å plutselig bli rammet av hendelser langt utenfor ens egen kontroll.

Jordskjelvaktivitet de siste 48 timene. Fra islands meteorologiske kontor.

Flyselskaper og reiselivsnæringen ber om offentlig hjelp til å tjene penger og redusere sine utgifter etter askeskyene.

Reiselivsbedrifter på vestlandet har allerede oppfordret kommunene til å bruke mer penger på kurs- og konferanser, for å hjelpe de lokale hotellene.

Selv om hotellkongen Petter Stordalen gjør sitt for å bruke penger og spre glede, så er ikke alle fornøyde med det heller. Det er visst bare vanlige folk som skal bruke penger. Uten å bli beruset. Og uten å danse på bordene.

Norwegian-direktør Bjørn Kjos ber om at flyselskapene slipper å betale avgifter til staten. (Oppdatert: Flygerforbund mener luftfartsmyndigheter har ofret sikkerhet for kommersielt press, TV 2.)

Forsikringsbransjen forventer høyere priser og har varslet slutt på ekstraservice.  Norsk flygerforbund mener passasjerene har for gode rettigheter.

I dag (skrevet tirsdag 20. april) skal representanter for reiselivsnæringen møte næringsminister Trond Giske.

Til slutt er det DU som sitter igjen med regninga for at reiselivsnæringen skal ha sine regnskapstall på plussiden.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om konsekvenser av vulkanasken:

TV 2: Sverige gir flyselskapene avgiftsutsettelse.

VG: Du slipper askeregningen (i hvert fall i form av dyrere flybilletter).

VG: Kan ikke love at flyene er i rute igjen før helgen.

TV 2:  Onsdag blir trolig askefri.

vl.no: Bill.mrk: Vulkanutbrudd ingen hindring.

VG: Luftrommet er åpent … men her flyr nesten ingen.

TV 2: Frykter askekrise i næringslivet.

TV 2: Norwegian og SAS kansellerer tross åpent luftrom.

VG: Vurderer å fly i asken.

VG: Svalbard en uke uten melk og egg.

TV 2: 600 bakkeansatte i Widerøe har fått permitteringsvarsel.

vl.no: Jobber med flyregler for aske.

TV 2: Nå kommer nye flyregler.

TV 2: Sola og Kjevik stengt – Flesland åpen.

VG: Luftrommet over sørvestlandet stengt – igjen.

Ulikhet for loven

Allerede før Riksadvokaten har vurdert om det skal reises tiltale for trygdebedrageri mot to tidligere topp-politikere, så er mistanken om forskjellsbehandling tilstede. I debatter i ulike medier har det florert med slik frykt og mistanker.

Stortingssalen. Fra stortingets nettsider.

Når man leser avisnotiser om «vanlige mennesker» som etterforskes og dømmes for trygdebedrageri, så vet man ikke hva som ligger til grunn for de etterforskningsskritt og vurderinger politi og påtalemyndighet har gjort.

Noen ganger forfølger de sakene, andre ganger henlegger de dem.

I tilfellet med stortingspolitikerne er det ikke godt å vite om loven er lik for høy og lav. Hvis tidligere stortingspolitikere, og fremdeles personer med makt og anseelse, slipper lettere unna enn andre, så brytes et grunnleggende prinsipp om likhet for loven.

(Oppdatert: Mer om likhet for loven, der politikere med og uten makt er innblandet.)

Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget, ledet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad, har allerede slått fast at seks av de 54 granskede stortingspensjonistene har fått for mye utbetalt. Tilsammen fikk de seks personene utbetalt 5,7 millioner for mye.

Kjønstad er professor i sosialrett. Også resten av ekspertutvalget var eksperter; innen pensjonsregelverk, revisjon og jus, og burde vite hva utvalget uttaler seg om. Det er altså slått fast at de seks ikke fylte kravene til å motta den pensjonen de mottok.

Allikevel er det nå kun to av de seks som muligens blir tiltalt. De andre som har mottatt pensjon de ikke oppfyller kravene for å få, slipper tiltale. I alle fall hvis Økokrims vurdering blir stående. Den vurderingen kan inneholde andre hensyn enn kun til loven.

Er det vanlig at også «småfisker» slipper like lett unna tiltale og straff for trygdejuks? Hvis ikke er mistanken om forskjellsbehandling begrunnet.

(Oppdatert: VG: Trygdeadvokat mener Økokrim burde forfulgt flere stortingspensjonister.)

[polldaddy poll=3078272]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank