Ikke-beklagelser

Av og til når noen i mediebildet tabber seg ut, slipper de unna med en beklagelse som egentlig ikke er en beklagelse.

Storbritannias statsminister Gordon Brown var på en sjarmørrunde en uke før valget da han uttalte at en kvinne som hadde stilt ham spørsmål var trangsynt.

Hvis ikke tilfeldigvis mikrofonen hadde vært på, så hadde dette ikke blitt noen sak i media. Siden Sky News fanget opp uttalelsen, og lot den slippe ut, fikk verden høre hvordan statsministeren omtalte damen. Da måtte Gordon Brown «legge seg flat» forteller media.

La han seg egentlig flat?

Jeg beklager virkelig hvis jeg har sagt noe sårende, sier Brown, mens han hviler hodet i hånden. (TV 2).

En slik uttalelse tyder ikke på særlig godt utviklet forståelse av at han har sagt noe sårende om damen.

Der er han forøvrig i godt eller dårlig selskap med også enkelte norske politikere/samfunnstopper og andre som ikke beklager «at», men sier «hvis» de har sagt eller gjort noe galt. En betinget unnskyldning eller «unnskyld med forbehold om at jeg faktisk ikke er enig i at det er noe å unnskylde«. (Mer: Aftenposten: Det vanskelige ordet.)

Noen ganger kan de forresten bruke ordet at: Når de beklager at noen oppfatter det slik.

Bilde fra Moonbattery, gjengitt med lisens.

På den annen side: Enkelte klarer ikke legge seg flatere.

Flere som beklager hvis:

Nettavisen: Politisjef: Beklager hvis jeg har sagt det som avisen skrev at jeg sa, om at rumenere er skruppeløse.

«Hallo i uken»-humorist, Jørgen Strickert, beklager hvis han har gitt inntrykk av å ha hatt bedre sex enn andre på twitter! (Hvem gjorde det i tilfelle inntrykk på?)

Kulturminister Anniken Huitfeldt klarte derimot å beklage at, og det er flott 🙂

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Cameron vant siste partilederdebatt.

VG: Smart av Brown å ta brodden selv.

VG: Browns siste sjanse.

TV 2: Følg debatten direkte.

vl.no: Brown måtte gå botsgang.

TV 2: Tidenes største mikrofontabber.

TV 2: Jekyll & Hyde øyeblikk kan koste ham valgseieren.

VG: Tabbe-Brown preger medias valgdekning.

VG: Alle politikerne kan bli lei velgerne innimellom.

VG: Partiene tause om budsjettkutt åtte dager før valget.

vl.no: Brown ba om unnskyldning.

5 tanker om “Ikke-beklagelser

  1. Hun var trangsynt, ja, og det er lett å skjønne Mr Browns uttalelser til sin assistent i etterkant. Uttalelser sagt i fortrolighet og ikke ment for det offentlige rom, men som ble offentlig fordi lydmannen til Sky News hadde glemt å ta av ham mikrofonen, mens opptaksutstyret tydeligvis fortsatt gikk.
    Jeg jobber selv som lydtekniker i TV, og skulle man slumpe til å høre noe man egentlig ikke skal høre, eller en politiker/skuespiller fleiper eller sier noe tull mellom de offisielle opptakene, ja, så blir det mellom dem og oss.
    Jeg synes de ansvarlige i Sky News burde fått mer pepper for umoral i tjenesten. Men de har sikkert tjent fett på å selge opptaket videre, og jeg har inntrykk av at alle synes de har gjort en feiende flott handling.

    • Det er et interessant moment du tar opp, vedrørende det at også offentlige personer har rett til å ha en privat sfære og vite at det man sier nå blir her og havner ikke i offentligheten.

      Akkurat i dette tilfellet ville nok også mange (de aller fleste?) norske journalister ha vurdert det slik at en statsminister som sier noe så oppsiktsvekkende rett før et valg er en nyhetssak, tror jeg. …men for all del: jeg tar gjerne feil. Kanskje innrømmer flere journalister enn jeg tror også offentlige personer et privatliv.

      Noen burde kanskje reise denne debatten?

      Kanskje Brown hadde sluppet lettere unna om han hadde vært full, jf Winston Churchill som skal ha sagt til en dame som reagerte på hans tilstand, og som han ville vise sin avsky mot: «Javisst er jeg full frue, men du er stygg. Og i morgen er jeg edru.»

      Flaks for Brown at det allikevel var i England. Hos «sine egne» i Skottland hadde han kanskje ikke sluppet så billig.

  2. Tabbe eller ikke. Hun var trangsynt, flott at det kom for åpen mikrofon. Noen med innflytelse burde stå oppreist og si fra.

Legg igjen en kommentar til Pål Solum Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *