Ekstremislam vinner- Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper

Publisert 11. mai, 2010 av Norske forhold

I norske medier er angrepet på kunstneren Lars Vilks under en forelesning ved Uppsala universitet omtalt kun meget kort og uten opplysning om at noen faktisk ble skadd. Det er derfor mulig å oppfatte hendelsen som en litt ufarlig protest mot en av hans tidligere tegninger. En slags protest som stadig forsvares av talsmenn i Islamsk Råd Norge, fremstilt som berettiget harme mot religiøs krenkelse, og som mange norske politikere viser sympati for.

Dermed fremmer norske medier sensur av kritisk omtale av utslag av den ekstremislamisme som er på fremmarsj også i Skandinavia. Selvsensuren er kanskje sterkt påvirket av den ikke særlig tolerante prisvinneren Abid Q. Raja som generaliserer om norske medier: «Mediene skaper islamfrykt», (vl.no).

Flott da at lokalavisen Uppsala Nya Tidning filmet forelesningen og angrepet på akademisk frihet og ytringsfrihet. (Se klippet på unt.se).

-To politimenn ble også mishandlet (av muslimene), skriver Svenska Dagbladet. -En livvakt (innleid vekter) ble skadd. To menn er pågrepet mistenkt for vold mot tjenestemann (politimenn), ifølge Aftonbladet. (Oppdatert 12. mai: -To menn og en kvinne mistenkt for vold mot politimann, for å ha spyttet på en politimann, forsøk på mishandling og ordensforstyrrelse. (SvD.)

Forelesningen skulle handle om kunst og ytringsfrihetens grenser. Den debatten foregår stadig blant de som vil ha ytringsfrihet. Over tid flyttes grensene gradvis, men hvor er de som ellers besitter talsmannsposisjoner for «innvandrerne»?

I følge DN ropte mange av demonstrantene ”Ja vi klarade det, vi lyckades stoppa honom!”

Vilks er stadig blitt drapstruet etter noen rablerier av tegninger i juni 2007, som han skrev var Profeten M. Truslene har ført til at flere aviser har publisert tegninger som ligner på denne, men jeg har her anonymisert vedkommende. Man kan derfor ikke vite hvem dette er bilde av.

Bildet er anonymisert her. Faksimile fra Vilks.net

Under forelesningen ble det vist utdrag av en film med stillbilder der homofili var temaet. Filmen er laget av en iranskfødt muslim, Sooreh Hera. En kvinne som er kunstner og fotograf. Filmen «Allah hu gaybar» ligger på nett i tilfelle du vil vite hva som opprørte disse personene så mye at de stanset forelesningen, angrep foreleseren og slo en politimann.

«Stoppa filmen, stoppa filmen» hører man flere menn rope fra salen. En større gruppe går fysisk til verks. I oppstyret som følger er det flere personer som angriper foreleseren og en politimann. Stadig høres rop fra salen. Flere stemmer roper «Allah hu akbar» (Allah er stor).

Er det ikke anti-intellektuelt å avbryte universitetsundervisning og fysisk angripe meningsmotstandere fordi man er uenig?

Islamisten Mohammad Usman Rana er ellers ofte i media med fordummende angrep på muslimer og andre som er kritiske til den (fordekte) ekstremismen han og andre medietalsmenn for «alle muslimene» representerer. «Det er anti-intellektuelt» ser ut til å være et av favorittuttrykkene han bruker mot sine meningsmotstandere.

Mer:

Ytringsfrihetens grenser er det lov til å debattere. Skal det ikke også være lov til å debattere islams grenser?

Skal en muslimsk kvinne få lov til å ytre seg i form av kunst, kanskje provosere og flytte grenser, eller er det bare de islamistiske talsmenn som representerer et forkvaklet og intolerant syn som skal få lov til å definere grenser for alle muslimer og alle ikke-muslimer?

Oppdatert 14. mai: Tina Shagufta Kornmo fra det liberale muslimske nettverket LIM, mener muslimske skoler hindrer integrering.

Oppdatert 12. mai. Lederartikkel i svenske Expressen om at arenaen for offentlig debatt er blitt krympet. Tro om de som har svelget «dialog-agnet» til de dyktige islamistene som har fått definisjonsmakten i Norge ser det.

[polldaddy poll=2667556]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

Mer:

VG: Sverige holder ambassaden i Pakistan stengt. VG: Pakistan stenger Facebook, Youtube, Wikipedia og Flickr. VG: (Pakistanske demonstranter brente norske, danske, svenske og amerikanske flagg i protest mot ytringsfrihet og Muhammedbilder.) VG, TV 2: Pakistan stenger Facebook på grunn av «tegn Muhammed» gruppe. vl.no: Islamister vil forby Elton John. DN, SvD: To anholdt for brannattentat mot Vilks hjem.

DN, Dagen: Vilks hjem utsatt for mordbrannforsøk.

DN: Vilks hjemmeside hacket igjen. VG: Brannbombe kastet mot Lars Vilks hus. vl.no: Homoeventyr forvirrer barna. SvD: Gårsdagen var et nederlag for alle.

Dagen etter legger også VG ut en artikkel som forteller hva som egentlig hendte.

– Min föreläsning i Jönköping blev stoppad innan jag kunde hålla den, och nu händer det här. Jag blir stoppad med fysiskt våld, och jag menar att det är problematiskt om det är en mobb som ska bestämma, säger Lars Vilks. (Dagen).

Er tegningene virkelig de mest blasfemiske hendelser de siste hundre år (etter at The Times har foretatt «body-count»), eller er det de som definerer «muslimenes toleransegrense» som er blitt mer ekstremistiske enn for noen ti-år siden?

vl.no: Full strid om muslimske skoler. vl.no: TV-kanal fikk ikke vise teddybjørn-Muhammed, men viser Jesus-serie. vl.no: TV 2 får ikke vise South Park-episode med teddybjørn som noen tror er Muhammed. Dagen: Tegnet Jesusserie opprører i USA. (Hvordan ville norske medier ha dekket saken om kristenekstremister der, langt unna den hjemlige andedammen, gikk fysisk til angrep, slik ekstreme muslimer gjorde i Sverige?)

Slikk brudeparet

Publisert 10. mai, 2010 av Norske forhold

Nå kan du slikke på brudeparet, forteller Norsk Telegrambyrå (NTB) i en nyhetsmelding. Vi kommer tilbake til den.

Det er ikke en luguber svensk tradisjon som åpenbares, men en slags omtale av en frimerkeutgivelse.

Dette er femte gang «Kronprinsessan» avbildes på frimerke, forteller Posten (Sverige) i en pressemelding.

Frimerkene i forbindelse med bryllupet har ikke bare fått Postens, men også kronprinsessens og hennes tilkommendes godkjennelse.

Kronprinsesse Victoria og herr Daniel Westling besøkte i februar Postens frimerketrykkeri for å være tilstede ved trykkingen og godkjenne de ferdige frimerkene, forteller utgiveren.

Til tross for at tre kronor er Sveriges heraldiske nasjonalsymbol så er prisen på frimerkene seks kronor.

Og «kronor» betyr at de er gangbare kun på brev som er postlagte i Sverige. Da er vi kommet til NTBs «feil». Slikker du på frimerkene så må du jo klistre dem på en konvolutt etterpå. Bruksverdien i Norge er null, og har du slikket på dem er samleverdien borte. Den er kanskje uansett ikke høy, men affeksjonsverdien kan være noe for de som har rojale interesser.

Om du da ikke har et voldsomt behov for å slikke de frimerkeportretterte oppover ryggen. De omgås nok ikke få av den sorten. Hva får du igjen for en slik ryggslikking? En vond smak i munnen!

Frimerkene er i salg fra den 13. mai i Sverige, men også via spesialsiden www.posten.se/kronprinsessparet forteller Norske forhold velvillig til eventuelle interesserte.

De havner nok ikke i min frimerkesamling. En prinsesse og en kommende prins på loftet, under gjestesenga, er uaktuelt. Der vokter hybelkaninene en frimerkesamling som såvidt er verdt mer enn en slikk og ingenting.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

Mer om bryllupet:

vl.no: Presteprotest mot bryllupsplan.

VG: Victorias bryllupsønske skaper debatt. TV 2: Nye sjokkrykter ryster det svenske kongehuset. TV 2: Daniel Westling på skolebenken. VG: Daniel Westling på skolebenken. Expressen: Dykkere vokter kongelig bryllup. vl.no: Carola synger i kronprinsessebryllupet.

UD balanserer på line

Publisert 10. mai, 2010 av Norske forhold

Ropene fra et fengsel i Kongo om at Norge må gripe inn, gir stadig gjenlyd i norske medier. For hvert oppslag om hvordan UD hjelper Joshua French og Tjostolv Moland, ser imidlertid andre nordmenn i fengsel eller under straffeforfølging i andre land en forskjellsbehandling.

I Brasil sitter blant annet en nordmann som ikke har gjort noe galt. Noe som Økokrim etterhvert også har innrømmet. Derimot hevdes Økokrim å ha gjort en eller flere formelle feil, kall det gjerne tabber, i forbindelse med hvordan en frikjennende rapport fra dem skulle oversettes og oversendes til brasilianske myndigheter for å erstatte Økokrims tidligere feilaktige rapport. Det har de ikke klart. Og norske myndigheter kan ikke gjøre mer, i følge justisminister Knut Storberget i samme regjering som utenriksminister Jonas Gahr Støre som skal hente ut Moland og French fra dødsstraff i Kongo.

Muligens kan ikke norske myndigheter gjøre mer for å ordne opp i konsekvensene av egne feil. Da får du håpe norsk politi ikke tabber seg ut en gang det gjelder en av dine nærmeste, slik at de uskyldig blir sittende i årevis uten lov og dom i et annet land.

Tjostolv Moland og Joshua French har tross alt gjort noe ulovlig. Selv om man skreller bort alle påstander om mord, og kun legger til grunn hva de selv ubestridelig har erkjent, så kan våpensmugling alene gi mange års fengsel i Kongo.

Arvid Birkelands og hans nærmestes største «forbrytelse» ser ut til å ha vært at de har stolt på at norske myndigheter ordner opp i problemer som deres uberettigede mistanker og feilaktige rapporter kan føre til.

Støres UD balanserer på line i Kongo-saken. Andre som ønsker tilsvarende hjelp venter i spenning, både her og der.

Mer: Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem.

[polldaddy poll=2575088]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse av Moland og French.

vl.no: Gudstjeneste er adspredelse i fengselet i Kongo. VG: Flere nye påstander i Kongo-rettssaken. vl.no: Mange motsetninger i forklaringene. VG: To versjoner av Kongo-drapet lagt frem i retten. VG: NRK oversatte teksmeldinger i rettssalen. VG, TV 2: Moland og French ble grillet om militære ID-kort. VG: Bolivias president vil ikke blande seg inn i kokainrettssaken.

vl.no, VG: Støre tar opp kokainsaken med Bolivias president.

VG: UD: Farouk har flere identiteter enn vi var klar over. vl.no: Ny rettssak i Kongo 25. mai. VG: Kan bli dømt i rettssak på gata grunnet pengemangel. VG: Frykter å havne i Osiyo «dødsfengsel». vl.no: Full forvirring om Kongo-rettssak.

…den som ikke har noe å skjule

Publisert 10. mai, 2010 av Norske forhold

Politiet syntes det var greit å ha GPS-sporing på egne kjøretøyer som ble stjålet tidligere i år. (Tenk å forlate kjøretøy ulåst og med nøklene i i et land der biltyveri omtrent ikke straffes.)

Litt mindre greit synes Datatilsynet, en av personvernets få voktere i Norge, det er når det nå vurderes å tvangsinnføre GPS-sporing på alle kjøretøyer.

Utredningen skal være ferdig i juni. Bli ikke overrasket dersom argumenter om miljø, intelligent trafikkstyring og trafikksikkerhet blir hyppig nevnt i den eventuelle debatten som måtte komme da.

Mer om personvern:

Om noen år kan kanskje fartsbøter utstedes automatisk, basert på GPS-målinger, så kan politiet prioritere sin operative innsats på andre områder.

Og skulle noen allerede nå ha behov for å spore noen via en GPS-sporingsenhet, men ikke bryr seg så sterkt om lovhjemmel, så finnes det tidligere politi- og etterretningsfolk i den «småsnuskete private sikkerhetsbransjen» som åpent annonserer slik virksomhet.

Disse får også være i fred for sine kolleger/ ekskolleger i politiet. Hvem bryr seg vel om lovhjemmel når det gjelder kolleger/ ekskolleger?

Man kan også risikere at politiet henviser deg til å bruke et slikt firma i tilfelle de ikke betrakter din henvendelse som en prioritert politisak. Så kan man igjen lure på hvorfor politimann A henviser deg med oppdrag til sin venn B, og om man egentlig synes slikt er helt uproblematisk.

: Fra nettsiden til et av firmaene i den småsnuskete sikkerhetsbransjen.

Andre innlegg om den småsnuskete sikkerhetsbransjen og politifolk som begår lovbrudd m.m.:

[polldaddy poll=2777246]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

Nyhetsoppslag i tilknytning til temaet «informasjonsinnsamling med og uten lovhjemmel eller samtykke»:

VG: Google avlyttet og samlet informasjon fra norske nettverk. Datatilsynet krever sletting.

VG: Google samlet ulovlig inn sensitiv informasjon. vl.no: Kinesisk spion spolerte seminar i Bergen. TV 2: Riksrevisjonen slakter politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Dårlig internt samarbeid og IKT-kompetanse/-utstyr. VG: Derfor klarer ikke politiet å stanse kriminelle bander. VG: (Statsråden advarer mot informasjonstyveri.) VG: Norge piratverstinger i Skandinavia.

Stadig dyrere veivedlikehold

Publisert 10. mai, 2010 av Norske forhold

Utgiftene til veivedlikehold skyter i været og det er ingen tegn til at den eksplosive kostnadsveksten vil stanse.

I år vil det koste over 23 milliarder for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder for tre år siden.

Mens norske politikere er imponert over EUs handlekraft og evne til å finne enighet i større kriser enn dette, så er de kanskje for opptatt av å skylde på alle andre enn seg selv til at de klarer å løse den voksende krisen omkring norsk veivedlikehold.

Da Statens vegvesen åpnet for konkurranse om veivedlikehold, og funksjonskontraktsystemet ble innført i 2003, gikk kostnadene til å begynne med ned med 35 prosent. Etter hvert som tidligere inngåtte kontrakter utløper, og lyses ut på nytt, viser erfaringene de siste årene at prisene skyter i været hvert eneste år.

Kontraktene som ble fornyet i 2008 hadde en reell kostnadsvekst på 41 prosent over vanlig prisstigning. De 27 kontraktene som ble fornyet i 2009 viste en reell kostnadsvekst på 45 prosent over vanlig prisstigning.

(Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.)

Analyser av tilbud på kontrakter som skal fornyes i år, viser at den kraftige prisveksten bare fortsetter.

-Ingen ting tyder på at veksten er lavere i år enn den har vært de to siste årene, uttalte Torgeir Strand i Vegdirektoratets byggherreseksjon til etatsavisen «Vegen og vi» etter analyser av ti av de 17 kontraktene som skal fornyes fra 1. september i år.

(Utsnitt av oversikt. Se hele oversikten her.)

Dette betyr at vi får stadig mindre veivedlikehold, selv om politikerne i egne øyne måtte tro de øker bevilgningene til slikt mer enn behovet øker. Hvis politikerne har noe ønske om å få mest mulig igjen for de stadig flere milliardene som årlig brukes til vedlikehold av veiene, kan det være en idé å prøve å finne årsaker til priseksplosjonen og prøve å sette inn avbøtende tiltak.

Noen spørsmål man bør stille seg er:

Kan kontraktenes innhold og omfang bidra til å fordyre arbeidet?
Bidrar konkurranse til lavere priser, (og i tilfelle hvorfor/hvorfor ikke)?
Er det distriktsvise forskjeller i også Mestas kostnadsberegning på like vedlikeholdsbeskrivelser?

Alt dette selvfølgelig i den hensikt å komme frem til en mer kostnadseffektiv utnyttelse av disse pengene slik at vi får best mulig fremkommelighet og trafikksikkerhet ut av de milliardene som brukes. (Mer om veistandard og trafikksikkerhet i denne bloggen.)

Dette er sikkert gørr kjedelig for mange av de med ansvar for å forvalte våre midler på beste måte, men det er tvingende nødvendig da det dreier seg om stadig flere milliarder kroner på et område der prisene har skutt gjennom taket og fortsetter mot himmelen.

Etter å ha sett nærmere på 16 av de 17 tilbudene som skal fornyes i år, vil jeg trekke frem følgende momenter, og stiller noen spørsmål:

Mesta var eneste aktør som la inn anbud i alle områder. I to av områdene (Bodø og Nordkyn) var Mesta eneste deltaker i anbudskonkurransen. Jeg ser bort fra disse to i den videre sammenligningen.
I sju av områdene konkurrerte Mesta med kun en annen, og i sju områder var det to eller flere andre som konkurrerte med Mesta om kontraktene.

Man kan spørre seg hvor reell konkurransen egentlig er. Også med tanke på det faktum at det er avdekket, eller mistanke om, ulovlig prissamarbeid blant entreprenører i andre sammenhenger, selv om slikt er svært vanskelig å avsløre.

Mesta vant alle seks anbud på Østlandet (Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud) og det ene i Sør-Trøndelag (Trondheim/Malvik).

Mesta tapte alle sju anbudene i Agderfylkene, Rogaland, Nordfjord og på Nordmøre.

Ligger det noen bevisst strategi fra Mesta bak dette, slik at de satser mer på å vinne for eksempel Østlandet enn Sørlandet og Vestlandet? Eller er det så store forskjeller mellom regionene i forvaltningsbedriften at noen gjennomgående klarer å gjøre jobben rimeligere enn private, mens andre stort sett er dyrere? I tilfelle har noen noe å lære av «best practise», noe som bør kunne gi rimeligere vedlikehold flere steder.

De laveste anbudene på alle 14 kontrakter gir tilsammen i underkant av 2,3 millarder. Nærmere bestemt 2 278,5 millioner.
Dersom man summerer alle 14 kontrakter fra Mesta, både de sju de var billigst og de sju der andre var rimeligere, så blir summen 2 367,6 millioner. Differansen mellom et «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» er på 89,1 millioner eller kun 3,76 prosent.
Dersom man kutter ut alle tilbudene fra Mesta og velger annen leverandør i alle 14 områder, blir summen 2 529,5 millioner. Det er kun 6,84 prosent høyere enn summen av dagens laveste anbud.

I totalsum, alle områder sett under ett, er altså differansen mellom «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» forholdsvis liten. Det er allikevel en feilslutning å tro at dette gir et riktig bilde av situasjonen, eller fremstille det som om konkurransen ikke monner.

Om vi ser nærmere på de sju områdene Mesta vant anbudskonkurransen (Østlandet og Trøndelag), så hadde prisen på veivedlikeholdet blitt over 20 prosent høyere om man hadde kuttet ut Mestas anbud.

Og ser man på de sju områdene andre enn Mesta vant, så hadde veivedlikeholdet blitt 8,28 prosent dyrere om man hadde valgt Mestas anbud.

I den grad det er konkurranse om kontraktene, bidrar både Mesta og konkurrentene til å presse ned prisene. Allikevel fortsetter prisveksten på veivedlikehold.

Hvis vi legger til grunn at vedlikeholdskontraktene i år får samme prisøkning som i fjor så vil det koste over 23 milliarder i 2010 for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder i 2007.

Det er uansvarlig av politikerne å ikke iverksette et arbeid for å komme til bunns i årsakene.

[polldaddy poll=3179754]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

Om vei og vedlikehold:

TV 2: Åpner for mer penger til rasrammede veier.

Veiproblemer i nord kan få konsekvenser for veivedlikehold andre steder. TV 2: Kan doble innsatsen på veiene. VG: Dette er E6. VG: Veiene vil bli verre. Årets vedlikehold tar ikke igjen vinterens forfall. VG: Puslete satsing på vei. vl.no: Strammer inn. TV 2: SP-topp mener veistandarden er en stor skam. TV 2: Mer dårlig vei i vente. TV 2: Ubrukte penger på budsjettet. TV 2: Jens stoler på at Europa finner vei ut av krisen.

Høyres problem

Publisert 8. mai, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 22. mai. VG: Datalagringsdirektivet kan koste mer enn 2 milliarder over fem år.

– – –

Hurtigversjonen av en analyse av Høyres problem kan illustreres med et bilde:

Bilde fra Høyres nettsider.

Bildet viser sannelig et tomrom der viktige deler av hjernevirksomheten foregår. (Det er ikke jeg som har gjort det, men noen i partiet Høyre selv.)

At det eneste bildet jeg fant av Per Kristian Foss på Høyres nettsider har gjennomgått et «inngrep i panna» er ikke lystelig. Dog tjener det upassende godt til å illustrere det jeg egentlig tenkte å skrive om.

Alle partier kjemper om velgernes gunst. Hver velger har en stemme. Mange politikere prøver derfor å forholde seg til dette, men ikke alle. Noen er visst av og til mer opptatt av å bruke sin posisjon i ett parti til å redde noen i et annet parti. De heter ansvarligheten. I verste fall kan de kanskje også risikere at noen i et tredje parti, som man personlig misliker, ellers kan komme i den posisjonen. Og det er uansvarlig.

Siden jeg ikke er til stede på Høyres landsmøte, og uansett ikke hadde hatt noe der å gjøre, (hvis jeg ikke skulle ha meldt meg på som blogger/presse), så må jeg forholde meg til hva media og partiet selv eventuelt refererer.

Per Kristian Foss sine argumenter for å innføre datalagringsdirektivet kommer som perler på en snor. Allikevel hevder han i VG å ikke ha bestemt seg. Han argumenterer hardt for å få Høyre til å ofre prinsipper og si ja til noe som regjeringen ikke har foreslått, men legger likevel til grunn at regjeringen kommer til å (bør) gjøre som han mener de bør. På det grunnlaget er han derfor for, selv om han ikke sier det i klartekst i media.

Og det illustrerer et annet problem:

Hvis du som politiker mener noe, og vil at velgerne skal vite det, så si det. Hvis du også vil at de skal forstå det, så setter det igjen ytterligere krav til hvordan man kommuniserer.

Hvis man uttaler seg og opptrer som om man prinsipielt er prinsippløs, kombinert med at man taler abstrakt og diffust om konkrete saker, og danderer med en arrogant snert som kunne vært elegant kun dersom man hadde intellektuell substans i det man uttaler seg om, så sitter man ikke med en velgermagnet.

Da er det mer enn avkuttede hårlokker som er problemet.

Selvfølgelig kan det være slik at Høyres (eller Foss’) velgere gir blaffen i personvern og rettssikkerhet, slik Per Kristian Foss kan tolkes å legge til grunn. Jeg tviler derimot på at de samme velgerne er mer opptatt av å redde et splittet Arbeiderparti og regjeringen i denne saken.

Og hva i all verden har et ubetinget forsvar av dagens EØS-avtale med saken å gjøre, i form av enkeltpersoners lettvinte tolkninger og skremselspåstander om at dette kan velte hele EØS-avtalen, og derav utledet legge hele landet i ruiner? Det er useriøst.

EØS-avtalen skal jo uansett evalueres. Den evalueringen legges frem neste høst. Har noen allerede konkludert i evalueringen av avtalen ? Hvis ikke er et eventuelt veto om datalagringsdirektivet bare et lite moment i den omfattende evalueringen.

Hvis et av de sterkeste argumentene man har for å ofre viktige personvernprinsipper er en udokumentert frykt for at EØS-avtalen skal veltes, inkludert at regjeringen (AP) skal lide nederlag i Stortinget, så er argumentene svakere enn hva motstanderne av direktivet har fremmet.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

At politiet tvinges til å forholde seg til gjeldende rettsprinsipper, og at det opprettholdes ukrenkelige skiller mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, har forsåvidt også noe med prinsipper å gjøre, men er man prinsippløs så er man vel det.

Er man bare seg selv, så er det kun ens eget problem. Har man en posisjon der man representerer, eller oppfattes å representere mange andre, så er man andres problem.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

Mer om Høyre:

TV 2: Høyre i siget på ny meningsmåling. vl.no: Høyre i siget. vl.no: Klart for data-uklarhet. TV 2: Foss: Dette er ikke et ja til direktivet. vl.no: Helse-driv inn i Høyre-miksen. VG: Vil erobre halve kongeriket. VG: Høyre vil fjerne pappakvote. TV 2: Det er et svik mot velgerne. vl.no: Lae ba om respekt for tro og ulikhet. VG: KrF mot Høyres landsmøtevedtak. vl.no: Høyre lo av miljø-mann. TV 2: Meningsmåling: Høyre mot nye høyder.

Rot bort pengene – staten betaler

Publisert 8. mai, 2010 av Norske forhold

Kommunene som sløste bort store summer på Terra-investeringer får enda mer penger fra staten.

Dersom alle kommuner skulle få i gjennomsnitt like mye i kompensasjon (pr innbygger) som Vik og Bremanger i Sogn og Fjordane, og Hattfjelldal og Narvik i Nordland, så hadde regningen for staten blitt på over 13,3 milliarder kroner.

I teorien kunne kommuner (fylkeskommuner) bygge ut håpløst risikofylte veiprosjekter med bomfinansiering, og forvente at staten likebehandlet dem med like håpløse investeringer på andre områder når dette gikk like galt som Terra. Faktisk tror jeg mange ordførere ville ha scoret bedre på omdømmeundersøkelser om de heller hadde gjort det enn å «Terrarasere».

Bremanger kommune: Vi har nettproblemer 8. mai 2010.

Etter mangelfull og tildels ulovlig saksbehandling, og etter at lokalpolitikerne hadde satt seg skremmende dårlig inn i hva saken egentlig gjelder, tildels uten å engang ha lest sakspapirene, så rekker kommunaldepartementet enda en gang ut en hjelpende hånd. Eller skal vi si en hjelpende pengesum. (Pressemelding fra departementet.)

Hva slags signal gir dette til de ansvarlige lokalpolitikerne og rådmenn i kommunene? De kan bare sløse i vei, og eventuelt bryte grunnleggende lovkrav til saksbehandling, som tidligere. Staten dekker hullene i budsjettet hvis de ulovlige investeringene går for galt.

Så bare sett i gang. Kommunene kan kanskje investere i spekulative og høyrisikable eiendomsprosjekter i kriserammede Hellas (eller andre land) som trenger penger? Hvorfor ikke, når Terra-taper Hattfjelldal fortsatt leker eiendomsinvestor i Montenegro?

Hattfjelldal kommune bruker mye fokus på utleie av leiligheter i Montenegro.

(I spalten ordførerens hjørne skriver ordfører Asgeir Almås mye om hvor godt omdømme kommunen har, og man ser hvor mye de fokuserer på disse Montenegro-leilighetene i forhold til lovpålagte kommunale oppgaver.)

Fra Hattfjelldal kommunes nettsider.

Neste kommune som trenger statlig krisehjelp etter enorme tap på risikoinvesteringer (som muligens også kan knyttes til lovbrudd?) kan være Trondheim kommune. Selv om saken med et raskt blikk viser klare likhetstrekk med grov korrupsjon, så har politiet ikke gjort noe for å eventuelt bekrefte eller avkrefte slike mistanker.

Enda et tilfelle av ulikhet for loven, eller bare tilfeldig?

Hvis Trondheim kommune taper 400 millioner kroner på investeringene etter det som kan ligne på en korrupsjonsskandale, så kan kanskje Trondheims ordfører Rita Ottervik bare be om ekstraordinære skjønnsmidler fra kommunaldepartementet?

Tidligere har jo ordførerne i;

Vik: Marta Finden Halset (AP),
Bremanger: Kåre Olav Svarstad (AP),
Hattfjelldal: Asgeir Almås (AP) og
Narvik: Karen Margrethe Kuvaas (AP)

fått ekstra penger fra departementet etter at kommunene deres har rotet bort penger.

Prinsippet om «likebehandling av AP-kommunene» taler for at Trondheim kommune ved Rita Ottervik (AP) også kan få ekstraordinære midler. Selv om de skulle tape 400 millioner, og senere få det samme ekstra fra staten, blir det bare drøyt 2 300 kroner pr innbygger. Fremdeles litt billigere enn de ovenfor nevnte Terra-kommunene som samlet har fått 2 752 kroner pr innbygger for å kompensere kommunal inkompetanse og ansvarsfraskrivelse.

Fra Vik kommunes nettsider 8. mai 2010.

PS: Alle som jobber i offentlig sektor, ikke minst de som informerer på kommunenes hjemmesider, skal minimum kjenne Offentleglova fra 2006, som trådte i kraft i 2009. Vik kommune ser ikke ut til å ha oppdaget den loven ennå. På sine hjemmesider forteller de om den viktige «Offentelegheitslova», som i beste fall er en dårlig nynorskoversettelse av den forlengst opphevde offentlighetsloven de har lenket til.

Flere innlegg som nevner Terra-kommuner:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

Mer:

TV 2: Haugesund og Narvik tapte ankesak. Haugesund må betale tilbake 113 millioner. … Narvik må låne 150 millioner ulovlig for å få råd til å tilbakebetale kravet, uttaler ordføreren til NRK. En dårlig skjult bønn om mer penger fra staten?

TV 2: Terrakommuner får støtte.

En annen som investerte med kommunale midler, men som i motsetning til de fleste som spiser av lasset i en kommune, ble avslørt og dømt: TV 2, VG: Vannverksjefen kjent skyldig igjen.

Pinlig polititabbe

Publisert 6. mai, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 10. mai: Når de etterlyser en mistenkt voldtektsmann er bildet derimot sladdet. (VG).

Fremdeles noen som ikke vil innrømme polititabbe i «gutter-med-bag-på-gata»-saken?

(En annen polititabbe i TV 2 samme dag: «Angrep politi med tåregass han fant i politibilen.» Til tross for at dette var en systemsvakhet varslet ikke ansvarlig tjeneste i politiet for å forebygge flere lignende hendelser.)

– – –

Nei, det er nok ikke slik at politiet er tøffest mot alle uskyldige alltid. Eller at de aldri reagerer tilstrekkelig mot grovt kriminelle.

Allikevel kan det være slik om man ser dette forholdsmessig. Når uskyldige skoleelever blir etterlyst i media, ledsaget av mistenkeliggjørende overskrifter og forhåndsdømmende uttalelser, mens mange grovt kriminelle i andre saker ikke etterlyses i media med bilde, så blir resultatet at de uskyldige fikk hardere behandling enn skyldige. Uansett om det ikke var tilsiktet.

Faksimile VG. Foto: Politiet.

– Vi tror bagene inneholder gull eller verktøy fra Gullborgen-kuppet, sier politiet.

Politiet tror mennene på overvåkningsbildene var fysisk til stede under tyveriet, og tror de kan ha hatt med seg verdier for 40 millioner i bagene.

– Det kan være gull, men det kan også være verktøy brukt under ranet, sier fungerende politioverbetjent Gunnar Thoresen ved Oslo politidistrikt til VG Nett.

Kunne hvem som helst med bager i området ha risikert å bli hengt ut på samme måte?

Det er synd at politiet gjør slike tabber. For meg som borger er det pinlig å registrere hvordan det som skulle ha vært folk som har fått makt til å forvalte med forstand, opptrer.

Flere slike overtramp så må resultatet dessverre bli innskjerpinger i politiets muligheter. Ikke fordi det er nødvendig å beskytte de kriminelle, men for å beskytte de uskyldige mot «lovbrudd» eller maktmisbruk foretatt av folk som burde hatt mer forstand til å forvalte sin maktposisjon.

De som støtter politiets muligheter burde være de første til å sørge for at det ikke skjer pinlige polititabber som undergraver den nødvendige tilliten.

Hvis man er usikker og ikke vet, så si heller det i klartekst, enn å bidra til mistenkeliggjøring og uthenging av helt uskyldige.

Om det skyldes dårlig etterretning (informasjoninnhenting), mangel på elementær kompetanse for offentlig ansatte som jobber med sensitiv informasjon (personvernlovgivning) eller at noen gjør dårligere arbeid fordi de mener å mangle adekvat bemanning, skal jeg ikke spekulere i.

Det går an å be om unnskyldning i alle fall. Så får dere ha bedre lykke med neste etterlysning. (Men les kultursidene i avisen da, for å se om det var en konsert i nærheten 🙂 ).

Mer om politi/ lovbrudd:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

Mer politi:

VG: Politiforbund mener politiet ofte prioriterer de enkleste sakene for å få fin statistikk.

vl.no: Politiet satte håndjern på meg i kirken.

Derimot gjetter ikke politiet bastant offentlig i denne voldtektssaken, (TV 2).

VG: Politiet har fått konkrete tips om navn.

TV 2: (Politimester påpeker at det finnes ledige politijobber som snart ferdigutdannede politistudenter og andre politifolk ikke har søkt på.) TV 2: AMK-bråket på Tøyen henlagt.

Goodbye, Mr Bean

Publisert 6. mai, 2010 av Norske forhold

Britiske velgere vil ikke lenger ha Gordon Brown i statsministerboligen. «Sjarmoffensiven» forrige uke hjalp ikke stort.

Det blir også et farvel til Mr Beans lookalike. En sammenligning både media, Liberaldemokratene og Det konservative partiet har utnyttet.

Kanskje må vi i Norge også belage oss på lignende «grasrotkampanjer» og utenompolitisk raljering som små, men ikke bagatellmessige ledd i å undergrave noens posisjoner og utnytte fristende humoristiske sammenligninger som allikevel, isolert sett, er helt usaklige?

Faksimile Daily Mail. Bildet var publisert i en artikkel
4. august 2007, med tittelen «Gordon Beans holiday«.

Da skotten Gordon Brown tok over etter det vandrende smilet Tony Blair, var Brown en respektert politiker. Selv om smilet til Blair med årene var blitt mer anstrengt, i takt med fallende popularitet, så var det nesten som å «hoppe etter Bjørn Wirkola«.

Som finansminister hadde Gordon Brown opparbeidet seg stor tillit og respekt. Den fløt han på inn i Downing Street nr 10, samtidig som Labours medierådgivere fortsatt hadde et godt grep om store deler av medias fokus. Men velgerne ville ha resultater, ikke bare innpakningen. Labour hadde lovt veldig mye. Intet mindre enn «a new dawn«, en ny begynnelse.

Det ble som å hoppe etter at speakeren hadde annonsert: «Her kommer vinnerhoppet og full valuta for inngangspengene.»

Alle visste at Gordon Brown kunne virke arrogant, selv for briter, men så lenge man er ekspert på området, så er litt arroganse nesten bare sjarmerende. Bare den ikke tar overhånd. Det hadde den kanskje allerede gjort. Man lærer ikke en gammel hund å sitte. Brown holdt seg flytende på tregheten i systemet, men var åpenbart i en lekk skute. Politikerforakten hadde, ikke uvanlig, fått et ansikt.

Med finanskrisen mistet Gordon Brown sitt tidligere trumfkort. Det hjalp ikke å kalle alle mann til pumpene.

Det er Liberaldemokratenes representant Vince Cable som har fått «æren» av å ha løftet sammenligningen mellom Gordon Brown og Mr Bean opp i offentligheten (BBC). Selv om sammenligningen og kallenavn som McBean og Gordon Bean hadde versert i media og blogger i flere år, var det noe helt annet å bringe dette opp fra talerstolen i parlamentet, slik Cable gjorde 28. november 2007. (Youtube: Gordon Brown, from Stalin to Mr Bean, ca 15 sekunder.)

Her transformeres Stalins ansikt til Brown og videre til Mr Bean. (Youtube: Stalin, Brown, Mr Bean, 6 sekunder.)

Brown i ferd med å transformeres til Mr Bean.

De konservatives David Cameron slapp å hoppe etter Wirkola. Til å begynne med vil han sammenlignes med en som hopper etter Eddie the Eagle, eller overtar etter Mr Bean.

Bean/Brown: Her i to versjoner fra conservativeHome.

Kan vi vente oss noe lignende i Norge/ norsk politikk? (Eller i Sverige?)

Fra Det konservative partiets nettsider.

[polldaddy poll=3161342]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mai.

Mer:

TV 2: Britene vil endre valgsystemet.

VG: Camerons koalisjon truet av hemmelig brev. VG: Visste de kom til å styrte i flere minutter. VG: Slik kan dronningen gripe inn i valgdramaet. VG: Clegg er jokeren i kabalen. VG: Slik er mannen om kan bli statsminister. TV 2: Cameron vil forsøke å danne regjering. VG: Brown erkjente ikke nederlag i sitt første møt med pressen etter valget. vl.no: Næringsminister Trond Giske i London for å følge valgthriller. VG: Clegg mener Cameron må få sjansen. TV 2: Britisk kandidat overlevde flykrasj. VG: Nytt valgsystem i vente for Storbritannia. Partilederne i de tre største partiene. SvD: Segervittring för Tories. VG: Cameron blir statsminister. VG: Britisk minipartileder skadd i flystyrt. TV 2: Døra på gløtt for Cameron. VG: Derfor er valget i Storbritannia så viktig. VG: Nordmenn i London for å drive valgkamp for de konservative. VG: Ingen partier får flertall alene. TV 2: Fire av ti velgere bestemme seg i dag. TV 2: Undersøker mulig valgfusk i Storbritannia. Spania: lavanguardia.es Portugal: tvi24.pt

Der kvinner og menn er like ille

Publisert 5. mai, 2010 av Norske forhold

Det er to områder av kriminalitet kvinner og menn er omtrent like ofte involvert: Butikktyveri og å drepe sine egne barn. (Erfaringer fra USA.)

Foreldre som dreper sine egne barn er et område det er forsket lite på i Norge. Norske fagfolk baserer seg derfor på utenlandske studier. Det kan lede til feilkonklusjoner.

VGs fokus på temaet, og deres journalistiske undersøkelser, kan kanskje bidra til at noen ønsker mer kunnskap.

(Oppdatert: Politikere krever massive tiltak etter VGs artikkelserie.)

Faksimile VG.

Dette fenomenet har et navn:»filicide» på engelsk. Fenomenet forekommer i mange kulturer og samfunn, og de utløsende årsakene og mulige løsninger kan være ulike fra samfunn til samfunn.

Det hevdes forøvrig at norske Belle Gunnes som utvandret til USA også drepte egne barn, ikke bare ektemenn og partnere. Der hevdes pengebegjær/forsikringssvindel å ha vært en årsak.

Kanskje kan man karakterisere mye av slike saker som ulike typer æresdrap, men karakteristikken er ikke det viktige. Det viktige er å forstå årsaker og sammenhenger, og om mulig hvordan man kan forebygge slike personlige tragedier.

Slike saker kan ha til felles at noen mister kontrollen over sine helt nærmeste omgivelser. Samlivsbrudd, hevn mot partner og sjalusi går ofte igjen i den vestlige formen av æresdrap. Oftere tar også foreldrene egne liv samtidig.

I eksempelvis pakistansk landsbykultur er det en annen side av æresaspektet som dominerer. Omgivelsene (kulturen) forventer at man gjenoppretter familiens ære ved å ta livet av den som har bragt skam over familien.

I stedet for å være lyspunktene man har i livet, og selvstendige fri individer som skal skape sine egne liv, blir barna en del av en dyp konflikt og en hevn, eller en desperat løsning.

Forsk i vei, men det finnes nok ikke èn universalløsning.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

Mer:

VG: Foreldrevolden: -Jeg eksisterer, men føler ikke at jeg lever. VG: Dypt tragisk sak. VG: Helseminister Strøm-Erichsen: Overrasket over at det tok så lang tid. VG: Alexandra (5) ble drept av sin far. VG: Tok livet av barna sine i rus. VG: Debattinnlegg av justisminister Knut Storberget og barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken: Vi har ingen å miste. VG: Satser på barnedrapsforsking. (Og kutter partnerdrapsforsking.) VG: Vil skjerpe samværsregler for voldelige foreldre. VG: Skjerper melderegler for leger. VG: 49 mishandlede barn på sykehus meldt til barnevernet. VG: Se, Storberget – her har de startet arbeidet mot foreldrevold. VG: Bistandsadvokat Marie Strand: Slik kan foreldrevold forebygges. VG: Politiforbundsleder mener det er for enkelt å legge ansvaret på politiet. VG: Storberget vil sende (besøks)politi til risikofamilier. VG: Farmor (71): -Du må komme. Malvin er død! VG: Vi må ikke glemme at voksne hender kan være drapsvåpen. VG: Slik snakker du til barn om tragiske nyheter. VG: 33 barn drept og dødelig mishandlet av sine foreldre. VG: Brøt seg inn og skjøt barna sine. vl.no: Lysbakken vil la Frelsesarmeen skaffe fosterhjem.

Kan lavere bilavgifter redde flere liv?

Publisert 2. mai, 2010 av Norske forhold

Ifølge regjeringen vil utskifting av bilparken stå for den største reduksjonen av drepte og hardt skadde i trafikken fram mot år 2020. Hvorfor fører ikke den kunnskapen til politisk handling?

– Det er ingen tvil om at nyere biler er sikrere enn eldre. De har bedre karosserisikkerhet og teknologi som hjelper sjåførene i utsatte situasjoner. Vi mener den kunnskapen bør føre til en omlegging av engangsavgiften, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.

Direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. (Bilde: Trygg Trafikk)

Gammel bilpark

Regjeringen har lagt opp til en stor framtidig nedgang i antall drepte og hardt skadde. I Nasjonal transportplan heter det at den største reduksjonen skal komme fordi folk kjøper nye biler.

Det skal føre til 220 færre drepte og hardt skadde på veiene fram mot år 2020. Tiltak fra Statens vegvesen skal til sammenligning føre til en reduksjon på 165.

– Når en utskifting av bilparken er viktigst, bør politikerne forsterke denne effekten ved å gi avgiftsreduksjon for ny sikkerhetsteknologi. I dag har vi en bilpark som i gjennomsnitt er rundt 10 år, sier Kari Sandberg.

Fartssperre effektivt

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt gjennomgikk 139 trafikksikkerhetstiltak i 2007. Han konkluderte med at fartssperre, ESP (antiskrens), flere politikontroller, adferdsregistrator (tilsvarende black box i fly) og nyere biler er de fem viktigste framtidige tiltakene for å redusere ulykker på veiene.

– Økes utskiftningstakten i bilparken, reduserer vi konsekvensen av ulykkene. Det vil spare enkeltmennesker for store lidelser og samfunnet for store kostnader, sier direktøren i Trygg Trafikk.

I Nasjonal transportplan blir det anslått at ulykkene totalt koster Norge rundt 26 milliarder kroner hvert år.

Ønsker økt vrakpant

I dag settes engangsavgiften på nye biler etter tre kriterier: vekt, motoreffekt og CO2-utslipp. Trygg Trafikk mener et viktig moment mangler:

– Vi synes det er flott at regjeringen legger miljøhensyn til grunn for engangsavgiften. Men vi mener at også hensynet til menneskene i bilene bør veie tungt, sier Sandberg.

Økt vrakpant er et annet virkemiddel for å fornye bilparken. I dag er den på 1500 kroner.

– Det er for lite, og Trygg Trafikk mener beløpet bør økes betydelig. Vi har sett mange eksempler på kollisjoner mellom eldre og nyere biler. Mens den ene føreren går ut av bilen for egen maskin, blir den andre fraktet bort i ambulanse, sier Kari Sandberg i en pressemelding fra Trygg Trafikk.

– – –

[polldaddy poll=3141523]

Mer om trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

Relatert:

TV 2: Drar frem pistolen når de skal skrive skademelding. VG: Utvikler biler som skal styres med øynene. VG: Partiet Demokratene (USA) vil tvinge frem ferdskriver og strengere krav. VG: Gjøvikbanen stengt etter farlig bilvelt. Under kategorien «TV 2-underholdning» har TV 2 denne saken: «Ble påkjørt – og så slått.» Nye biler kan gi nye problemer: VG: Volvo advarer: Bilene kan akselererer av seg selv.

Ulykker:

TV 2: Kjenner ikke de omkomnes identitet.

VG, TV 2: To omkom og to hardt skadd i kollisjon mellom buss og bil. Riksvei 15, Strynefjell. TV 2: Demper russefeiring på Hitra og Frøya etter dødsulykke. VG: Sju skadd etter mulig forbikjøringsulykke. E6, Sarpsborg, Østfold. VG: En død og fire skadet i ulykke. Fylkesvei 716, Frøya i Sør-Trøndelag. VG: 18-åring siktet for uaktsomt drap etter bilulykke. TV 2: Kun menn omkom på norske veier i april. VG: To skadd i utforkjøring i stjålet bil. (Natt til søndag). TV 2: Tre skadd i utforkjøring ved Horten. VG: Tre skadd i utforkjøring lørdag kveld. E 18, Horten, Vestfold. VG: 20-årig mann omkom i frontkollisjon natt til lørdag. Riksvei 43, Lyngdal, Vest-Agder. VG: Faren til skadet russejente: -Vi opplever ulykken svært tungt. TV 2: Alvorlig skadd i utforkjøring i Flesberg. TV 2: Russejente (19) alvorlig skadd. VG: Jente falt ut av russebuss. TV 2: Alvorlig skadd i MC-ulykke i Porsgrunn. TV 2: En person alvorlig skadd i møteulykke. E 39 ved Lyngdal, Vest-Agder. TV 2: To skadd i møteulykke i Ringebu. TV 2: Fem skadd i frontkollisjon. E6, Ringebu, Oppland. VG: E6 stengt etter frontkollisjon i Ringebu. VG: Kvinne alvorlig skadd i utforkjøring. TV 2, VG: 52-årig kvinne alvorlig skadd i møteulykke.

Lokker kriminelle til Norge

Publisert 2. mai, 2010 av Norske forhold

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette, som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Innsatte kan bli satt fri under streik. TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen.

VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales.

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Surpomp

Publisert 1. mai, 2010 av Norske forhold

Media flommer over av meningsmålinger. Noen tar kanskje ulike målinger på blodig alvor, mens andre har et mer avslappet forhold til meningsmålinger som stadig kan endre seg. (Oppdatert 3. mai: Rent flertall for H og FrP i april, TV 2.)

Jeg hadde et inntrykk av at FrPs leder Siv Jensen hadde et avslappet forhold til meningsmålinger, men det er basert på mediefremtreden mens hun ledet Norges største opposisjonsparti. Inntrykket var at hun avslappet og med et smil stadig feide gode målinger til side, og uttalte at «det er lenge til valget«.

Hvis VGs gjengivelse er korrekt, så har Siv Jensen et problem i forhold til sin oppførsel når hun skjeller ut velgerne. Også svært mange av FrPs egne velgere. (Oppdatert: Les om en annen i FrP-eliten som ikke liker å omgås velgere og vanlige mennesker på TV 2.no)

Faksimile VG.

I den grad man skal stole på målingen, så forteller den ikke det som Siv Jensen later som, eller hva hun eventuelt har misoppfattet.

Dette dreier seg ikke om at sosialistiske velgere ikke vil ha Siv Jensen som statsminister. 18,1 prosent av velgerne foretrekker Siv Jensen som statsminister. Betydelig færre enn de som i meningsmålinger sier de vil stemme FrP.

I stedet for å skjelle ut velgerne, og fremstå som en surpomp når en måling går henne personlig imot, så kunne en annen mulighet ha vært å finne ut om det faktisk er slik, og hvorfor kun seks av ti FrP-velgere vil ha Siv Jensen som statsminister. Mener du virkelig at fire av ti FrP-velgere er «sosialister som liker Jens bedre enn deg», Siv?

Er målingen bare et utslag av tilfeldigheter som i stor grad er påvirket av en øyeblikksstemning etter det som FrP selv kommuniserte utad som et grasrotopprør mot ledelsen? Er dette mange av FrP-velgernes reaksjon mot «ledelsen»?

Eller er dette et bilde som passer inn i en lengre trend av målinger?

Faksimile TV 2.

Selv kunne jeg ikke vært mindre interessert i en meningsmåling enn en slik akkurat nå. Hva et utvalg velgere svarer tre år før stortingsvalget, om en hypotetisk situasjon som ikke en gang er avklart som en flertallsmulighet, er ikke noe å bry seg om. Langt mindre noe å hisse seg opp over.

Det er mye viktigere for folk flest hva politikerne mener om viktige saker som rettssikkerhet, personvern og Datalagringsdirektivet.

Prøv heller med en fornuftig tilnærming til slike undersøkelser, Siv Jensen.

Surpomper som skjeller ut velgerne slår ikke godt an. Det har også Storbritannias statsminister nylig demonstrert for de som vil lære hvordan man ikke omtaler velgerne dersom man skal fortjene velgernes respekt.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

VG: (Meningsmåling.)

vl.no: (Meningsmåling.)

TV 2: Erna Solberg: Dat kan bli Siv/Erna-regjering.

VG: Meningsmålinger: Rent flertall for Høyre og FrP i april.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Månedlige arkiver: mai 2010

Ekstremislam vinner- Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper

Slikk brudeparet

UD balanserer på line

…den som ikke har noe å skjule

Stadig dyrere veivedlikehold

Høyres problem

Rot bort pengene – staten betaler

Pinlig polititabbe

Goodbye, Mr Bean

Der kvinner og menn er like ille

Kan lavere bilavgifter redde flere liv?

Fartssperre effektivt

Ønsker økt vrakpant

Lokker kriminelle til Norge

Surpomp