En del ekspolitifolk driver med lignende

Informasjonstyveri og ulovlig avlytting/tapping av kommunikasjon eller data har i mange år vært en lukrativ bransje som i stor grad har unngått politiets søkelys.

Det kan selvfølgelig være helt tilfeldig, men mange av de som driver profesjonelt i denne delen av den private sikkerhetsbransjen er tidligere politifolk. Andre har erfaring fra det norske forsvaret eller ulike grener av det hemmelige Norge. (Mer i lenker lenger nede.)

Skah-saken viste også at noen med ansvar ikke reagerer med annet enn uforpliktende og tomme ord på at ansatte i Forsvaret for eksempel tar private oppdrag via sine nettverk.

Når politiet først avslører en sak til media om informasjonstapping, er det illustrerende nok en amatør helt utenfor den vanlige sirkelen av aktører som blir tatt. En legesekretær som har jobbet på oppdrag fra leger i konkurrerende virksomheter.

Faksimile Aftenposten

Om ikke annet så bør saken være egnet til å få opp øynene for at ulike former for informasjonstyveri faktisk er big business, også i Norge.

En annen side av saken er hvor trygge innbyggerne kan være på at deres sensitive opplysninger blir betryggende behandlet av de som har fått myndighetenes tillatelse til å behandle dem.

Lemfeldig omgang med sensitive personopplysninger kan også ha noe å gjøre med signaleffekt av manglende opplevd strenghet i represalier.

[polldaddy poll=2619610]

Mer:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Legene kan bli straffet for heleri. Stjal pasientopplysninger fra konkurrent.

VG: Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse avviser anklager om anbudsjuks. VG: Firmaet Hjelp 24 NIMI innrømmer å ha brukt operasjonslister fra konkurrenten, men nekter for å ha hatt kontakt med noen for å skaffe dem. VG: Politiet: -Helsefirmaene ble avslørt av opplysninger i sine egne klager. TV 2: Legesekretær tappet opplysninger om 2000 pasienter.

Aftenposten: Dette er millionavtalen konkurrentene ville ha.

Annonse:

Bilturen som endret livet

Sommermånedene er høysesong for trafikkulykker. De tre siste årene har tilsammen 9643 personer blitt skadd eller drept i trafikken i Norge i juni, juli og august. Av disse er 216 trafikkdødsfall.

Nordmenn som omkommer eller blir skadet i utlandet inngår ikke i denne statistikken. Beregninger fra Europeiske reiseforsikring viser at rundt 50 nordmenn omkommer på utenlandske veier hvert år.

Bilde fra KNA.

For høy fart, ruset eller søvnig sjåfør er ofte utløsende faktorer for de alvorligste ulykkene.

Når ulykken først er ute kan bruk av bilbelte være forskjellen på liv og død, dersom farten allikevel ikke klarer å drepe de involverte.

Over 40 prosent av de som er omkommet i bilulykker hadde ikke på seg bilbelte, i følge Statens vegvesens studier av dødsulykker. «Å få lov til å slippe å ha på bilbelte» bør derfor ikke være noe å juble for. Hverken i Norge eller i utlandet.

Husk også at «tøffe gutter på 18», som dropper bilbeltet ikke bare har 20 timer forsøk på holdningspåvirkning av en sjåførlærer. Kanskje inntil 15 års holdningsskapende observasjoner av mor og far fra baksetet er noe av ballasten de har med seg ut på veiene. Og noen av dem har ikke forstått mer ennå når de er 40!

Noe å tenke på neste gang mor eller far dropper beltet «bare for en liten tur», eller skjeller ut en forsiktig medtrafikant?

Mer å tenke på er hva ulike løse gjenstander og personer veier ved et sammenstøt. (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

  • En full halvliters brusflaske kommer for eksempel susende med et trykk på over 94 kilo ved en bråstopp i 70 kilometer i timen.
  • Et barn på 30 kilo kastes fremover med en kollisjonsvekt på ca 750 kilo ved et sammenstøt i 80 kilometer i timen. (Oppdatert: Mer om løse gjenstander også i VG.)
  • Å kollidere i 50 km/t tilsvarer et fritt fall på ti meter (Mer om bilbelte hos Trygg Trafikk).

Fart kan drepe:

  • Du holder fartsgrensen i 80-sonen og klarer akkurat å stanse for en hindring. Hadde du kjørt i 100 km/t ville du ha kollidert med en fart på 70 km/t.
  • Du holder fartsgrensen i 50-sonen og klarer akkurat å stanse for en fotgjenger. Hadde du kjørt i 70 km/t ville du ha truffet fotgjengeren med en fart på 60 km/t.

Noe å tenke på neste gang du kjører? En kjøretur som kan endre eller ende noens liv.

Mer om trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

  • 10 sommertips fra Trygg Trafikk.
  • Sikker montering av DVD og GPS.
  • Ulykker i veitrafikken er en av verdens hyppigste årsaker til dødsfall og uførhet. Hvert år dør mer enn 1,2 millioner mennesker i trafikken og 50 millioner blir påført alvorlige skader. Årlige dødstall forventes å vokse til 1,9 millioner innen 2020. (Mer i Bistandsaktuelt.)
  • Broom: Dette visste du ikke. De rareste bilferietipsene

Artikler om trafikksikkerhet og ulykker:

VG: 26-åring omkom, en til sykehus. Fører mistet kontrollen og kjørte inn i lysmast på E6, Oslo. VG: En omkom og seks ble skadet i frontkollisjon. E10, Flakstad, Nordland. VG: To omkom da personbil kolliderte med tankbil. Fylkesvei 26, Tynset, Hedmark. VG: 86-åring til sykehus. 18- og 19-åring til legevakt etter kollisjon. Riksvei 4, Nittedal, Akershus. TV 2, VG: Tre personer til sykehus etter trafikkulykke. 10-åring og 13-åring alvorlig skadd. Jondal, Hordaland. VG: Mann i 20-årene til sykehus etter kollisjon. Riksvei 62, Sunndal, Møre og Romsdal. VG: To fløyet til sykehus etter kollisjon mellom bil med campingvogn og bobil. E6, Hamarøy, Nordland. TV 2, VG: Tre personer skadet i utforkjøring på E6 i Saltdal, Nordland. VG: En omkom og tre hardt skadet da bil kolliderte med semitrailer. E 134, Seljord, Telemark. VG, TV 2: 19-åring med ferskt førerkort rygget ned man som klaget på uforsvarlig kjøring i boligfelt. Fredrikstad. VG, TV 2: 18-åring døde etter MC-ulykke. VG, TV 2: Gutt (18) og jente (16) alvorlig skadd i utforkjøring med motorsykkel. Risør, Aust-Agder. TV 2, VG: MC-fører omkom i kollisjon med personbil. Fylkesvei 714 Hitra, Sør-Trøndelag. VG, TV 2: MC-fører omkom i kollisjon med bil. Larkollveien, Moss, Østfold. TV 2: MC-fører omkom i kollisjon med bil. Riksvei 108, Fredrikstad, Østfold.    TV 2, VG: Bil med campingvogn i alvorlig ulykke. Mor og tre barn skadd. Riksvei 36, Skien, Telemark.  TV 2, VG: Seks personer til sykehus. Kvinne alvorlig skadd. Nygårdsveien, Eidsvoll, Akershus.  VG: Polsk mann i 50-årene omkom i frontkollisjon. Riksvei 120, Enebakk, Østfold.  TV 2, VG: MC-fører døde etter kollisjon med personbil. Fylkesvei 583, Sarpsborg, Østfold.  To alvorlige kollisjoner mellom personbil og tungtransport i dag: TV 2: Mann døde på riksvei 36, Skien, Telemark.  VG: Dødsulykke på E6 i Oslo. TV 2: … og to til sykehus.   VG, TV 2: Fire til sykehus etter utforkjøring. Kvinne (37) alvorlig skadd. E 39, Førde, Sogn og Fjordane. TV 2, VG: 18-årig gutt alvorlig skadd i utforkjøring med moped.  Hagalandet, Sogndal, Sogn og Fjordane. VG: Kvinne alvorlig skadd i frontkollisjon. Fylkesvei 44, Egersund, Rogaland. VG: Bilbelte kunne reddet åtte trafikkdrepte i juni. TV 2, VG: 18-åring alvorlig skadd etter å ha blitt kastet ut av bilen ved sammenstøt med tre. (Bilbelte?) Kommunal vei, Skaun, Sør-Trøndelag. TV 2: Bil havnet midt inne i steinras. Riksvei 78, Vefsn, Nordland. VG: Mann (76) til sykehus etter å ha havnet i fjellveggen ved utforkjøring. E18, Bamble, Telemark. VG: To til sykehus. Mann i 30-årene alvorlig skadd i MC-ulykke. Riksvei 4, Oslo. TV 2: Trafikken tok 29 liv i juni. VG: Nå skal UP ta enda flere råkjørere. TV 2, VG: To omkom i vogntogutforkjøring. E10, Lødingen, Nordland.

Fremover: Rumensk familie med fem løse barn, løse seter og manglende sikkerhetsbelter for passasjerene tatt i Narvik.

Bekjemp dem der og støtt dem her

Oppdatert:

Norske myndigheter gir opphold til radikale ekstremister som kjemper for en verdensomfattende islamsk stat. (VG, TV 2.)

Mens Taliban skal bekjempes i Afghanistan, får imamer med en ekstremtolking av Islam utfolde seg fritt i Norge.

Imamene i Islamsk Råd Norge foreslår nå å ta muslimske barn ut av svømmeundervisning i norske skoler fordi det strider mot deres ekstremversjon av Islam å ha kjønnsblandede klasser. I Storbritannia har muslimer gått enda lenger og tar elever ut av musikkundervisning fordi det ifølge deres ekstremversjon er antiislamsk å danse eller lære å spille instrument.

I Afghanistan kjempes en kamp mot blant annet Talibanernes kjønnssegregering og skolenekt for jenter.

I imamkretser i Norge har ekstremversjonen av Islam vært på fremmarsj, omtrent uten kritiske innvendinger.

– – –

Flere muslimer, som har fått nyte godt av en trygg oppvekst i Norge, hyller Taliban-opprørernes drap på de norske soldatene. (Oppdatert. Norske soldater er forberedt på flere tap av liv, VG.)

Faksimile VG

VG omtaler noen svært få av dem, men man finner mange flere av deres meningsfeller i ulike nettdebatter. Også for eksempel i kommentarer til dette innlegget. Eller i kommentarer til innlegget «Drep de som fornærmer Islam«.

Mot normalt får også en liberal muslim slippe til i VG denne gangen (Tina Shagufta Kornmo i det liberale nettverket LIM), og ikke bare de langt mer ekstreme og strengt religiøse menn som tradisjonelt har fått lov til å fremstå som muslimenes talsmenn under falskt liberalt flagg i norske medier.

Noen vil kanskje finne det paradoksalt at norske myndigheter i årevis har brukt  milliarder og ofret norske liv for å bekjempe ekstremislamister i Afghanistan, mens muslimer med like ekstreme holdninger får støtte og beskyttelse her i landet.

Norske ekstremislamister har for eksempel kunnskapsløst fått spre vrangforestillinger i norske medier og hos norske myndigheter (dialogpartnere) om at alle slags Muhammedbilder er strengt forbudt i Islam og er en ubetinget grov krenkelse. Med det underslår de det faktum at: Muhammedbilder er vanlig i muslimske land.

Og vrangforestillingene/terrorsympatien utvikler de delvis i moskeer i Norge, drevet med offentlig støtte, ledet av imamer uten nødvendigvis det minste av kunnskaper om, eller respekt for, menneskerettigheter eller for eksempel vestlig sekularisme og religionsfrihet. Imamer som tross innvandringsstopp får komme inn på den såkalte «ekspertregelen». Konflikten og ekstremismen i Afghanistan er vanskelig å bekjempe.

Et pennestrøk kan derimot stanse ytterligere import av imamer som kan forvirre enkelte i moskeer i Norge. Hva med å konfrontere terrorstøtte-ekstremistene, inkludert deres imamer og talsmenn i Norge, og ikke bare late som om muslimske ekstremister finnes og påvirkes kun i utlandet?

Mer om Islam i Norge:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Norske Afghanistansoldater kommer fra små kommuner.

VG: Norsk soldat såret i Afghanistan. VG: Afghanistan-soldater kritiske til medalje-protest. VG: Trond André Bolle dro for såret kamerat. VG: Her finner de veibombesvaret. VG: Marius hentet sine drepte medsoldater. VG: Forsvarsminister Grete Faremo følger båren med de falne soldatene hjem. -Min tøffeste dag i karrieren. VG: SV-topper vil ha Norge ut av Afghanistan innen ett til to år. VG: Veibombe smalt mens de drepte soldatene ble hedret. TV 2: Arne Strand fra Chr. Michelsens Institutt: -Vi trenger en endret militærstrategi. VG: Taliban nekter å forhandle med NATO. Vårt Land: Kirkens Nødhjelp advarer: -Hjelpearbeidere blir mål for opprørere hvis det ikke er tydelig skille mellom militær og humanitær innsats. Vårt Land: Bårene er på vei hjem fra Afghanistan. TV 2: Flyet med de falne soldatene på vei til Norge.  VG: Minnestund i Afghanistan: -Døde for at vi andre skal få fred og sikkerhet.  VG: AP-topp rystet: -Dette er hatets budskap.  Vårt Land: Takker Allah for soldatdrapene. VG: «Kjakan» Sønsteby: -Bolle fortjener medaljen.

Ingen bombe

Oppdatert 30. juni: Før likene er i jorda har de to minste regjeringspartiene (SP og SV) samt kriserammede KrF varslet debatt om det norske engasjementet.

  • Vårt Land: KrF vil ha debatt om oppdraget.
  • VG: SP-topp frykter et norsk Vietnam.
  • VG: SV-Halvorsen ser for seg heftig Afghanistan-debatt.
  • TV 2: Kontroversiell krigshelt støtter SV.

Partipolitikk vinner over anstendighet.

– – –

Forsvaret har etter henvendelser fra media bekreftet at fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan søndag 27. juni.

Oppdatert 28. juni: Navn, bilder og opplysninger om de drepte er offentliggjort:

Andreas Eldjarn

  • Kvartermester Andreas Eldjarn, født i Tromsø 27.10.1988.

Simen Tokle

  • Fenrik Simen Tokle, født i Ballangen 30.09.1985.

Christian Lian

  • Løytnant Christian Lian, født i Kristiansand 06.04.1979.

Trond André Bolle

  • Orlogskaptein Trond André Bolle, født i Vestby 05.07.1968.

(Bilder fra Forsvaret.) De tre førstnevnte tilhørte Kystjegerkommandoen (KJK). Den siste tilhørte Marinejegerkommandoen (MJK).

—–

At det er blitt flere dødsfall også blant norske soldater i Afghanistan kommer ikke akkurat som noen bombe. Denne junimåneden har hittil krevd rundt hundre utenlandske soldaters liv, og er dermed den aller blodigste i den ni år lange militære operasjonen. Bare denne søndagen døde minst tolv soldater.

Enkelte ulykker og dødsfall er uunngåelig i slik tjeneste. Det gjør det selvfølgelig ikke mindre sørgelig når det skjer.

"På halv stang". Foto: Forsvaret, Stephen Olsen.

Dette er den alvorligste enkeltepisoden målt i antall døde norske soldater så lenge Norge har deltatt i militære operasjoner i Afghanistan. På de seks foregående årene har fem mistet livet. (TV 2: Ni døde på seks år. VG: Største tap av norske soldatliv siden andre verdenskrig.)

2. mai var det en trefning der Forsvaret tidligere har opplyst at ni norske soldater ble skadet.

Foto: Forsvaret, Lars Kroken.

Ved slike hendelser kan marginene mellom liv og død være små. Allikevel er det dødsfallene som teller når politikernesvare for om prisen er akseptabel eller for høy. Eller rettere sagt, og kanskje kan det virke brutalt: Det er når prisen kan leses av i politisk oppslutning at prisen for politikere egentlig blir for høy. Gjenvalg er i politisk perspektiv viktigere enn ukjentes liv.

Det bør ikke komme som noen bombe om opprørere som ikke ønsker utenlandske styrkers nærvær prøver å angripe alliansens svake ledd ved å legge press på politikere via den hjemlige opinionen. Norske politikere har imidlertid hittil unngått å gjøre norske soldatdødsfall til partipolitisk spill. Hvor lenge vil det vedvare?

Før den siste dødsulykken var 512 nordmenn i Forsvarets tjeneste i Afghanistan.

[polldaddy poll=3400736]

Her er et innlegg som ble publisert 28. januar 2010 med navnene på alle norske borgere som har mistet livet i militærtjeneste utenlands fra 1952:

Mer om Forsvaret:

Mer om Forsvaret og Marokko-saken: (VG, TV 2: Drept soldat hentet ut Skah-barna.)

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de norske styrkene i Afghanistan fra Forsvaret.

G8-landene gir Afghanistan fem års frist til å ta ansvar og innfri visse krav.

Mer:

VG: Afghanistan-sjef frykter opprørerne sprer seg i nord. VG: «Magesår» forsinker storoffensiv i nord. VG: Advarer mot tidlig tilbaketrekking. Norge bør la andre land ta exit-støyten. Vårt Land: -Hvorfor ser ikke flere galskapen i å sende soldater. VG: Flertall for å bli i Afghanistan. VG: Åpnet kirkedørene i Kvaløy kirke for sørgende. TV 2: Soldater i neste kontingent: -Familien ber oss bli hjemme. VG: Militærpsykolog mener skadelig tåkelegging fra Stoltenberg & Co gjør det vanskeligere å bearbeide smerten. Vårt Land: Norske Afghanistan-soldater hjem i sorg. TV 2: Var i Afghanistan for å erstatte skadde medsoldater. VG: Afghanistan-soldat: -Det tok fra meg nattesøvnen. Vårt Land: Som nordmenn kjenner vi på en felles sorg. VG: -Meymaneh-leiren er i sorg. Ingen ønsker å snakke med pressen. TV 2: Østre Toten rammet for andre gang. TV 2: En tung dag for alle oss i den norske kontingenten. VG, TV 2: Andreas Eldjarn var tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells fetter. Vårt Land, VG: Sorg, sjokk og medfølelse landet rundt. VG: Vi har tapt fire av våre beste soldater og det rammer oss alle. VG: Hjemkomstparade for øvrige norske soldater gjennomføres som planlagt. TV 2, Vårt Land: Forsvars-minister Grete Faremo vil følge bårene hjem.  

Vårt Land: Egeland tror på ny Afghanistan-debatt etter hendelsen. Vårt Land: NUPI-forsker tror antall trefninger og norske dødsfall vil øke i tiden fremover. TV 2: Soldatkolleger tente lys for drepte kamerater. VG: CIA: -Ingen opplysninger om bin Laden. VG: De fire døde tilhørte samme enhet  som de som ble skadet i mai (KJK – Kystjegerkommandoen). VG: CIA: -Lang vei å gå i Afghanistan. TV 2: Forsvarsminister Grete Faremo: -Norge er hardt rammet. VG: De drepte og kjøretøyet er hentet tilbake til leiren. TV 2: Fire norske soldater drept i Afghanistan.

Tafatt helseminister

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler i VG at det er åpenbart behov for bedre kontroll med helsebehandlingen som ytes ved norske sykehus.

Allikevel varsler hun ingen tiltak eller oppfølging, annet enn å «orientere Stortinget om det som har skjedd ved Nordlandssykehuset».

Faksimile VG

Før informasjonen er gitt er det selvfølgelig vanskelig å si med sikkerhet at hun ikke har noe å melde.

Med tanke på at det, ifølge henne selv, er et så åpenbart behov for bedre kontroll, hadde det vel allikevel vært naturlig å forvente at den ansvarlige ministeren hadde noen tanker om hvordan dette kunne løses? Og at hun i det minste varslet om at hun ønsker å dele disse tankene med Stortinget når den tid kommer.

Ministerens opptreden i media virker som et spill der hun ønsker å fremstå som  handlekraftig, men dessverre med kun tomme ord bak fasaden i VG, når hun kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater ved å ikke ta politisk systemansvar.

Hvis kun det å orientere Stortinget om ting VG har offentliggjort, og hvor forøvrig mye er tilgjengelig i offentlige dokumenter for enhver som ber om innsyn, er det viktigste for ministeren, kunne hun heller tatt jobb som avisbud.

Her lukter det politisk ansvarsfraskrivelse, tross iherdig sommergrilling.

[polldaddy poll=3400140]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Nordmenn er skeptiske til helsevesenet. Bare fire av ti mener norsk helsevesen er til å stole på. TV 2, VG: 1654 pasientbrev ble ikke utsendt fra Helse Bergen.

VG: 1 av 5 sykehuspasienter skades.

VG, Vårt Land: 62 kreftpasienter døde etter feilbehandling siste seks år, ifølge Norsk Pasienskadeerstatning (NPE). VG: Sykehusdirektør endrer forklaring til VG: Innrømmer å ha svart på og lest avslørende e-post, men hevder han ikke husker noe om det. Vårt Land: Hardt ut mot helsekolleger som felte «dramatiske dommer». VG: E-poster avslører sykehustoppene. -Penger og faglig prestisje var motivet for skandaleoperasjonene. VG: Administrerende direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset trekker seg. TV 2: (I en kryptisk uttalelse sier direktøren noe som kan tolkes som at han har gitt for dårlig eller feil informasjon til sine overordnede.) VG: Professor i kirurgi Trond Buanes vil nyansere medias fremstilling: -Ikke unormalt å fjerne friske organer. Vårt Land: Nokon må slåss for pasientane. Vårt Land: Varsleren i Bærum-saken ti år etter: Helt nødvendig at jeg sa fra. VG: (Styreleder i Helse Nord: … Sakene har gitt oss et omdømmeproblem.) VG: Politiet vil etterforske Nordlandssykehuset. VG: Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte. VG: Fem pasienter fikk friske organer fjernet. TV 2: Sykehusene har fortsatt tillit. VG: Klinikksjef Hans T. Kvig Rydningen ved Nordlandssykehuset: -Jeg angrer dypt og inderlig på at jeg ikke grep inn. VG, TV 2: -Går av frivillig etter å ha visst, men tiet om den ureglementerte praksisen. TV 2, VG: Operasjonsnekt for to utenlandske kirurger ved Nordlandssykehuset.

Ikke gått opp for alle

Oppdatert 4. juli. TV 2, VG: Løberg trekker seg fra alle FrP-verv (men er folkevalgt inntil kommunestyret/fylkestinget/Stortinget eventuelt innvilger fritak for de verv hun er valgt til på hvert ulike nivå).

– – –

Det har visst ikke gått opp for alle hva saken om juks med vitnemål og CV dreier seg om. (Se den falske CV-en her.)

Liv Løbergs partikollega, fylkesleder i Akershus FrP og stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, gir uttrykk for å være blant de som ikke har oppfattet det, hvis hun er riktig gjengitt i mediene.

Faksimile VG

-… Det er jo helt utrolig med tanke på de toppjobbene hun har hatt og den gode utdannelsen hun har … skal FrP-leder Kari Kjønaas Kjos blant annet ha uttalt, ifølge VG.

Nåvel. Dette dreier seg om en person som faktisk har forfalsket vitnemål og CV. Noe hun selv tilstår. De fleste foruten hennes egen fylkesleder i Akershus FrP, har vel fått med seg det?

(Forøvrig var hun ved siste lokalvalg FrPs ordførerkandidat i Vestby, og er både kommunestyrerepresentant, leder i kommunens kontrollutvalg, fylkestingsrepresentant og vara til Stortinget for FrP, ikke bare «lokalpolitiker i Vestby» som VG skriver.)

Utsnitt fra den oppdaterte CV-en for FrP-politikeren fra frp.no 25. juni 2010.

Når det er sagt er det ikke noe poeng å la det gå partipolitikk i slike saker. Det bør heller være et poeng å rette fokus mot hvor lett det er å på ulikt vis jukse for ledere i offentlig sektor, og hvor svake kontrollrutinene og represaliene er.

Innbyggerne blir taperne når juks forekommer i offentlig sektor.

Det gjenstår å se om for eksempel helseministeren også egentlig har innsett om dette jukset kan være et av mange utslag av systemfeil eller kun en helt isolert enkeltstående episode som hun bare lettvint kan anta at den administrative lederen i Helsedirektoratet ordner opp i. (Oppdatert: Mer avslørt ved samme kontor, VG.)

  • Oppdatert 27. juni: FrP lar det derimot tilsynelatende gå partipolitikk eller prestisje i saken og har ymtet frempå om mulig eksklusjon dersom hun ikke trekker seg selv. «Håper FrP ikke slår hånden av meg også», skriver Løberg som svar til en støtteerklæring fra Terje Søviknes (VG).

Mer om juks i offentlig sektor:

Mer om juks:

Mer om systemsvikt i helse-Norge:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

1. juli. Etter VGs månedslange avsløringer av juks ved Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) har helseministeren besluttet å iverksette ekstern gransking av kontoret.

VG: Løberg anmeldes for bruk av falske dokumenter og for å ha gitt uriktige opplysninger. VG: CV-jukset: Manglet 280 000 kroner da han sluttet som advokat (Per Haugum ved SAFH). TV 2: Legger alle kort på bordet overfor politiet. VG: Liv Løberg (dengang med navnet Liv Ranes-Kendall) fikk anbefalingsbrev fra daværende utenriksminister Bjørn-Tore Godal. TV 2: Norges handelshøyskole (NHH) om CV-jukset: -Vi er misbrukt. Vårt Land: Skulle kontrollere andres CV-er, fikset på sin egen. VG: Ikke akkurat glitrende fornøyd med jobben hun gjorde. VG: Ektemannen (Stortingets sikkerhetssjef) er «like sjokkert som alle andre». VG: Løberg risikerer ubetinget fengsel for CV-jukset. VG: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell sjekket bare én referanse før de ansatte i lederstilling. TV 2: Fylkeslederen ber Liv Løberg avslutte sin politiske karriere og trekke seg frivillig fra sine verv. TV 2: Helsesjef sier selv opp etter å ha blitt avslørt for juks.

Edru på jobb

Oppdatert 15. september. TV 2: sykepleiere skeptiske til pliktmessig avhold.

– – –

Flere yrkesgrupper har pliktmessig avhold fra rusmidler en viss tid før de skal på jobb. Blant annet innen ulike former for samferdsel, trafikkontroll og politi.

Det er også forholdsvis vanlig, for å si det mildt, at alle ansatte, ikke minst de som har direkte kontakt med kunder/brukere er både edru og opplagte når de møter på jobb.

I så måte er ikke Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å innføre pliktmessig avhold for helsearbeidere noe å reagere på.

Faksimile Vårt Land

Media bruker flittig ordet alkostopp om forslaget, men andre rusmidler enn  alkohol er nok vel så mye målet for lovforslaget.

I tilfelle arbeidstakerorganisasjoner eller andre skal reagere på noe, må det være forslaget om at arbeidstakere kan pålegges å avlegge blodprøve, eventuelt med politiets hjelp om de ikke gjør det frivillig. (Oppdatert: Overlegeforeningen mener forslaget er unødvendig, VG.)

Dersom helsearbeidere skulle mislike dette, er det jo mulig å finne seg en annen jobb. For eksempel som drosjesjåfør … men da risikerer de fortsatt å måtte avlegge blodprøve i arbeidstiden, hvis politiet krever det. 🙂

Så gjenstår det å se hva samme departement mener om leger som kan jobbe (føre timelister) som indikerer svært lite søvn.

  • 18 timer uten søvn tilsvarer en prestasjonsevne som med promille på 0,5.
  • 24 timer uten søvn tilsvarer en promille på 1,0.

[polldaddy poll=3348955]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Vil ha alkostopp åtte timer før jobbstart i helsevesenet.

Hvem styrer best?

Har du noen gang lurt på hvilke parti som er best eller verst til å styre kommuneøkonomien?

Med Terra-saken vagt i minne vil mange kanskje gjette at Arbeiderpartiet har ordføreren i mange slike kommuner.

Mer: Rot bort pengene – staten betaler.

Det har de nok, siden de er klart største ordførerparti med hele 181 ordførere, men har de også høyest andel av ordførerne sine involvert i kommuner som havner på det økonomiske skråplanet? Og er det i det hele tatt noen særlig forskjell mellom partiene?

I en slik undersøkelse kunne man ha vurdert mange faktorer. Man kunne ha vurdert tall kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og sammenlignet for eksempel regnskapsresultat og gjeldsgrad. Slike sammenligninger kunne imidlertid blitt som å sammenligne epler og pærer.

  • Noen kommuner har en befolkningsvekst og -struktur som medfører store låneopptak til for eksempel skoler eller sykehjemsutbygging.
  • Andre er fraflyttingskommuner uten særlig investeringsbehov.

For å få sammenlignbare kriterier, uten synsing, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets svarteliste, Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret.

Den oversikten viser enkelt og greit hvilke kommuner som har vist seg å være i stand til å vedta budsjetter og økonomiplan i balanse, og eventuelt dekke opp underskudd etter kommunelovens bestemmelser, og hvilke kommuner som ikke har vært i stand til dette.

  • Kommuner på ROBEK-listen kan sammenlignes med at barn for eksempel må ha godkjennelse fra sine foreldre før de kan inngå avtale om løpende økonomisk forpliktelse, for eksempel et abonnement.
  • Kommunene på denne svartelisten må ha godkjennelse fra staten før de kan gjøre nærmere bestemte økonomiske disposisjoner. De må også informere diverse långivere/kreditorer om forholdene.

Pr 1. juni 2010 står 54 kommuner på svartelisten. De utgjør 12,56 prosent av landets 430 kommuner.

Fordelt på parti tilhører ordføreren i den svartelistede kommunen: Arbeiderpartiet 27, Senterpartiet 8, Høyre 5, Fremskrittspartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Venstre 2, Kystpartiet (KP) 1 og diverse lokale lister 3.

Det gir følgende andel av ordførere på svartelisten, i forhold til partiets totale antall ordførere:

  1. FrP (5 av 18 ordførere):    27,78 prosent
  2. V (2 av 12 ordførere ):        16,67 prosent
  3. AP (27 av 181 ordførere):  14,92 prosent
  4. KrF (3 av 24 ordførere):    12,50 prosent
  5. SP (8 av 84 ordførere):       9,52 prosent
  6. H (5 av 79 ordførere):         6,33 prosent

Dette viser at FrPs ordførere har en langt større tendens til å være på svartelisten enn de øvrige. V og AP er litt over gjennomsnittet (som er 12,56).

I motsatt ende skiller SP og særlig Høyre seg ut med lavest andel ordførerkommuner på ROBEK-listen.

Her ser jeg bort fra partier som ikke er representert på Stortinget, som Kystpartiet og diverse lokale lister. SV har ingen av sine kun 6 ordførere på ROBEK-listen.

Fra ROBEK-listen pr 1. juni 2010.

For å få et bedre bilde har jeg også tatt med varaordførernes partitilhørighet som er slik for ROBEK-kommunene: AP 14, SP 13, H 11, FrP 4, KrF 6, SV 3, V 2, KP 1.

Om man ser på andel kommuner på svartelisten, i forhold til alle kommuner hvert parti har enten ordfører eller varaordfører, blir resultatet slik (*1):

  1. FrP (9 av 54 kommuner):        16,67 prosent
  2. Ap (35 av 246 kommuner):      14,23 prosent
  3. SP (20 av 146 kommuner):      13,70 prosent
  4. KrF (9 av 73 kommuner):         12,33 prosent
  5. Høyre (16 av 132 kommuner): 12,12 prosent
  6. SV (3 av 26 kommuner):           11,54 prosent
  7. Venstre (4 av 37 kommuner):  10,81 prosent

I forhold til ROBEK-listene er altså FrPs ordførere og varaordførere verst og inntar en forholdsvis klar ledelse. Nærmest følger AP.

SP og KrF havner omtrent i midten, og Høyre, SV og Venstre er flinkest til å unngå å havne på svartelisten.

(*1: Der samme parti har både ordfører og varaordfører er dette regnet som en kommune.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Wikipedia: Liste over ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007-2011, samt deres partitilhørighet.

Mer om kommuneøkonomien.

(Oppdatert: VL: NHO vil tvinge kommuner sammen. VG: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter. VG: Dyre småkommuner skaper krangel om sammenslåing.)

Modig

Oppdatert 15. juni: Stadig nye behandlingstilbud kommer til. Nå skal narkotikamisbruk ikke straffes med fengsel, men defineres som et helseproblem. Det vil innebære gratis medisiner, for eksempel heroinsprøyter.

Debatten om grenser for medisinsk behandling har fått en ny dimensjon. Hvor mange «skudd» skal staten betale, og hvem skal sette grensen for når nok er nok?

– – –

Mange politikere fremstår som feige eller uredelige når de later som om det ikke finnes økonomiske grenser for å holde liv i et menneske i Norge.

Selvfølgelig finnes det grenser.

Ved budsjettvedtak, lovvedtak og pålegg styrer politikerne.

  • Av og til detaljregulerer de: «Politiker I skal ha enerom og bedre behandling nå.» Eller: «Lille Ida skal allikevel få behandling dekket av staten, selv om hun fikk nei før media slo opp saken.»
  • Av og til styrer de ved rammer: «Behandle så mange hofter dere kan for 200 millioner. Resten får vente til neste års budsjett.»
  • Og av og til delegerer de til byråkratene å avgjøre: «De mange ulike målene er gitt i våre vedtak. Dere har fullmakt til å prioritere innenfor rammene ved behov.» Eller: «Dere velger hvilke medisiner staten skal betale og ikke.» Eller: «Dere avgjør når vi skal slutte å gi behandling.»

Alle partier har en grense i sine eventuelle avvikende forslag. Noen har grensen på sum A, andre på sum B eller C, men et sted går den grensen. Derfor er det misvisende når enkelte later som om de slett ikke vil ha noen grenser, for deres egne forslag innebærer også begrensninger.

Legene kan ikke holde liv i mennesker med medisiner politikerne ikke lar dem bruke, eller utstyr de ikke har. Sykehus kan behandle og kommuner kan gi pleie innenfor den kapasitet og økonomi de har, men ikke mer.

En kommune som for eksempel bruker pengene på skiferbelagte parkeringsplasser, kan ikke bruke de samme pengene på investering i flere pleiehjemsplasser.

Faksimile VG

Sykehusbehandling og pleie er rasjonerte tjenester i Norge.

De som er syke får behandling, så lenge det er ledig plass, og så lenge sykehuset har råd/lov til å gi dem den behandlingen. Eventuelt i den grad kommunen prioriterer å gi pleietrengende pleie i forhold til andre oppgaver.

Det er gratis å ha «ordrereserven» på venteliste, men behandling/pleie koster. Naturlig frafall i ventelister over tid vil bety at stat og eventuelt kommuner sparer penger.

Det lønner seg heller ikke å ha overkapasitet med tomme senger og ledige hender i perioder. Derfor er det greit å ha litt ventelister å sjonglere kapasitet mellom.

Slik er det, selv om de færreste politikere åpent vil innrømme at systemet deres faktisk fungerer slik.

Dette er virkeligheten i helse-Norge. Man kan lukke øynene og si at det ikke er slik. Eller man kan fornekte ting som kan oppfattes negativt og heller bare trekke frem positive sider ved systemet, men det er bare selvbedrag.

Pensjonert politiker Inge Lønning har noe som mange aktive politikere mangler mye av: Mot.

Mot til å fortelle sannheten, selv om den er så ubehagelig at man kan oppfattes som kynisk om man forteller den.

– Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Man kan like eller mislike budskapet hans, men igjen: Ikke skyt budbringeren!

Debatten burde ikke dreie seg om hvorvidt man bør ha grenser eller ikke. Den debatten er bare et overfladisk skalkeskjul for feige politikere.

Debatten burde dreie seg om hvem som skal sette grensene. Og deretter klargjøre hva man kan forvente og ikke forvente å få offentlig finansiert behandling for i fremtiden. Hva blir samfunnets ansvar og hva blir den enkeltes ansvar? Det kalles vel også politikk.

Mange politikere bidrar til å holde liv i en oppfatning om at det er enkelte egenrådige byråkrater som finner på grenser helt unødvendig.

Det hadde sikkert vært meget behagelig om det hadde vært slik. Da kunne man bare reagere mot de byråkratene som heller vil la være å behandle selv om de har ubegrenset mulighet til å behandle.

I virkeligheten dreier det seg om det skal være folkevalgte, som må svare overfor velgerne, eller om det skal være byråkrater, som ikke stiller til valg, som skal sette grensene.

Mer: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

PS:

I sterk kontrast til enkelte oppslag om medisiner og behandlinger man sier nei til, fordi det koster for mye eller har for dårlig dokumentert effekt, står et samlet norsk stortings svineinfluensahysteri. Da var alle krav om dokumentert virkning og pris glemt. «Vi bevilger uansett den summen leverandøren forlanger, bare alle i Norge  kommer først i vaksinekøen og får dobbel dose», så ut til å være rådende norsk politikk den gang.

Det gjelder kanskje å alliere seg med lobbyister fra legemiddelindustrien for å få offentlig finansiering av store og små, eller reelle og innbilte helseplager?

Mer: Stygt spill bak store statlige medisinkjøp.

[polldaddy poll=3303821]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass

NRK kom i mål med kun en liten budsjettsprekk på Melodi Grand Prix (ca 2,5 prosent). Ikke alle offentlige virksomheter har like god budsjettdisiplin og kontroll som dem.

– – –

Ordføreren likte ikke beleggingssteinen på en parkeringsplass under bygging, og bestemte at her skulle det være en langt dyrere skifer. Dermed ble budsjettet sprengt med 800 000,-

Faksimile Innsida.no

At en kommune sprenger budsjetter på et prosjekt er ikke uvanlig.

I følge Bergens Tidende (ikke på nett, men gjengitt i Kommunal Rapport) skal prosjektet i Kvinnherad kommune opprinnelig ha blitt vedtatt med en kostnadsramme på 100 000,- kroner. Det endte på 4,5 millioner kroner. Flere enn ordføreren har nok sin del av ansvaret for det.

Verre er det at «skifervalget» på flere måter skjedde på ulovlig vis og helt uten lovlig politisk vedtak. At ordføreren i ettertid forsvarer seg med at hun har snakket med to andre politikere i flertallsgruppen om det, gir ingen legitimitet til avgjørelsen.

Alle vedtak som er over en eventuelt delegert fullmaktsgrense til ordføreren, skal behandles av det folkevalgte organet som har lovlig myndighet til å bevilge kommunens penger. I tillegg skal alle folkevalgte få samme informasjon om saker som skal behandles i folkevalgte fora. Ikke bare de som er på ordførerens «lag». I tillegg kan ikke en ordfører eller hvem som helst annen i en kommune bare bestille varer for 800 000,- uten å følge lovbestemte prosedyrer for offentlige innkjøp. Lov om offentlige anskaffelser er vedtatt for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Å bare ta seg til rette ved å på egen hånd belaste kommunens budsjett på denne måten er faktisk ikke lovlig. At en erfaren ordfører og flere rundt henne slett ikke vet dette, burde få det til å ringe en bjelle hos mange i kommune-Norge og offentligheten.

Ordfører Synnøve Solbakken.

Kvinnherad kommune er på den såkalte ROBEK-listen. En liste over kommuner som ikke har klart å styre sin egen økonomi, og som dermed må få godkjent sine budsjetter av statens representant, Fylkesmannen.

Man kan sammenligne dette med at  de må «spørre de voksne om lov» før de får bruke pengene sine på godteri og sløseri.

Ordfører Synnøve Solbakken (AP) spurte ikke «de voksne» om lov. Hun sløste bort 800 000,- av en nesten bankerott kommunes midler uten lov.

Den skiferbelagte parkeringsplassen, betalt av kommunekassen, kan velgerne beskue år etter år. Noen kaller slikt å vise politisk handlekraft. Egentlig er det maktmisbruk, men hvem bryr seg om det?

Det blir vel gjenvalg av slikt?

Mer om brudd på innkjøpsregler: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Sen varsling

Noen i Forsvaret bør gå gjennom sine rutiner for varsling og kommunikasjon.

Det gikk nesten et og et halvt døgn fra en 21-årig krigsskolekadett forsvant, og militært ledet leteaksjon ble igangsatt, til politiet ble varslet.

(Oppdatert. Den savnede ble funnet av politiets helikopter kl 5 i natt. VG.)

Selvfølgelig kan man forstå at Forsvaret selv vil prøve å lete litt først, når man tross alt har mannskaper på stedet. Skulle man ha koblet inn politiet umiddelbart hver gang en person var savnet under militærtjeneste/øvelse, så hadde det til tider gått heftig for seg på sambandslinjene.

Faksimile Laagendalsposten

Allikevel må det gå en grense for hvor lenge man selv kan lete uten å varsle de som har kompetanse til å lede leteaksjoner. Denne kan selvfølgelig variere i forhold til årstid, terreng, værforhold og personens tilstand, men selv med tanke på at det er sommers tid og en i utgangspunktet stabil person i god form, bør et og et halvt døgn være i overkant av hvor lenge man skal vente før man informerer politiet.

En eventuelt desorientert person kan komme langt på et og et halvt døgn. Jo lengre tid, jo større søkeområde.

Når det er sagt så bør leteaksjonen få et positivt utfall. En frisk krigsskolekadett bør i 100 av 100 tilfeller kunne overleve noen junidøgn i naturen.

Nå er det ikke kjent hvilket utstyr vedkommende eventuelt hadde, men i tilfelle var det utstyr som duger og normalt er anvendelig på mange vis.

Forhåpentligvis blir dette en hyggelig historie å fortelle på brakka. Tvi tvi.

(Oppdatert: Dette var et ukes stridskurs hvor kadettenes evner testes i forhold til lite mat og lite søvn.)

En godværsdag i hinderløypa på Krigsskolen, Linderud. Foto: Forsvaret.

PS: Jeg har selv deltatt i leteaksjoner, blant annet etter en ung sivil mann som etter en samlivskrangel strøk til fjells med en skumgummimadrass, to arbeidskjeledresser, et kneipbrød og en brunost.

For å bringe på det rene hvor godt vedkommende hadde planlagt naturoppholdet, spurte jeg lensmannen om han hadde med seg diverse hjelpemidler.

Han hadde for eksempel ikke noe fyrtøy. Forøvrig heller ikke kniv eller ostehøvel til det utradisjonelle turpålegget, brunosten.

Allerede på vei opp til fjellet fant vi de fuktige kjeledressene hans. Det ble visst for varmt å gå i først to deretter en. Han var på ingen måte noe Krigsskolekadett-emne, men overlevde tre døgn i høyst uvant terreng, langt fra sofaen.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer:

    Laagendalsposten: Her er stedet soldaten siste er sett.

    DT: Leteaksjon pågår.

    For få straffes for rettighetsjuks

    Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

    – – –

    VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

    Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

    Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

    Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

    • Ren sløvhet.
    • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
    • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

    Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

    • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
    • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
    • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

    Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

    Faksimile VG.

    Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

    Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

    Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

    For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

    Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

    For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

    Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

    • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

    Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

    Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

    En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

    [polldaddy poll=3258128]

    Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

    (Dette ville tatt tredjeplassen.)

    1. Skal alle få ha førerkort.
    2. Modig.
    3. Hvem styrer best.
    4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
    5. Ut av hulen.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer:

    TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

    Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

    Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)

    Norske flagg er krenkende

    Oppdatert 22. juli. Norsk flagg kan ikke aksepteres av muslimer. -Flagg med kors er et hån mot Allah, ifølge muslimske ledere. (Vårt Land).

    – – –

    Flagg med kors er krenkende og kan ikke benyttes i det offentlige rom. Det blir resultatet dersom en dom fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i november 2009 blir stående.

    Det var en italiensk kvinne som brakte saken inn for EMD. Hun klagde på at skolen til barna hennes nektet å fjerne krusifikser med kors fra klasserommene. (Vårt Land).

    Nå har 37 jusprofessorer og 32 medlemmer i Europaparlamentet levert et klageskrift på 42 punkter for å få opphevet dommen, som skal opp i menneskerettsdomstolens appellinstans Storkammeret.

    I følge den danske avisen Kristeligt Dagblad er det 17 land under Europarådet som har religiøse symboler i sine nasjonalflagg. (NB: VG hevder det vil ramme 20 lands flagg.) Av disse er alle de nordiske lands flagg som har korstegn i flagget. Disse vil bli erklært å være krenkende overfor mennesker med annet religiøst syn dersom Storkammeret bekrefter dommen.

    Kanskje vi må finne et nytt flagg da, som ikke krenker de som lar seg krenke av å se et kors?

    Kanskje kan forslaget som daværende bergråd P. Petersen leverte inn 2. mai 1836, hvor sabler/sverd har en mer fremtredende rolle, være akseptabelt for de som ikke liker kors?

    Noen vil kanskje ha andre farger samtidig. En som noen ikke liker å se bilder av hadde visstnok grønn som yndlingsfarge.

    Flaggforslag fra bergråd Petersen

    Vårt nåværende flagg ble forøvrig vedtatt etter flere tiår med flaggstrid. Forslaget ble levert av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer (fra Bergen) 4. mai 1821. Samme år ble det vedtatt som norsk handelsflagg. (Mer: Nettavisen: Dette kunne vært Norges flagg.)

    Som nasjonalflagg ble det imidlertid ikke endelig vedtatt før tredje gangs vedtak av flaggloven i 1898, og 15. desember 1899 ble det rene flagget for første gang heist ved det norske storting.

    [polldaddy poll=3326701]

     

    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. juni.

    1. Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.
    2. Ut av hulen.
    3. Skal alle få ha førerkort.
    4. Streiken snart over.
    5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

     

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer:

    Stortinget: Historikk, flaggloven.  UD: Norges flagg.

    – – –

    Vårt Land: Tusenvis støtter korset i flagget.

    Vårt Land: Advarer mot korstog for krusifiks.  TV 2: Strasbourg-dom truer korset i det norske flagget. VG: Jurist avviser at det norske flagget er truet.  Vårt Land: Høybråten advarer mot «ekstremsekulært vanvidd».  VG: Dagfinn Høybråten: -Skremmende at tanken i det hele tatt reises.  Vårt Land: Danmark: -Dansk Folkeparti vil sikre flagget med kors.  Vårt Land: Jusprofessorer: Krusifiksdom truer flagg med kors.

    Fei for egen dør

    Norske medier har fremstilt kongolesiske myndigheters opptreden i forbindelse med rettssakene mot Joshua French og Tjostolv Moland som en farse. Representanter for norske myndigheter har også bidratt til å fremstille kongolesiske myndigheter som lite tillitvekkende og med et tvilsomt rettssikkerhetsnivå.

    Når norske medier nå slår opp utenriksminister Jonas Gahr Støres og UDs formidable innsats for å hjelpe de to nordmennene hjem, bør det skje med en kraftig bismak for noen av de samme mediene.

    Dårlig håndverk fra norske myndigheter (Økokrim), i form av prosedyrefeil, har ført til en rettsikkerhetsmessig farse for en uskyldig nordmann som har vært i fengsel/husarrest i tre år i Brasil. Norske myndigheter makter visst ikke å rydde opp i eget rot, og resultater av egne feil.

    Faksimile fra hjelparvid.com

    • Å overlevere en bekreftet oversettelse av en frikjennende rapport fra norsk Økokrim på en måte som er kompatibel med brasilianske myndigheters rettssystem, er visst mer enn norske myndigheter kan klare.
    • Å hente ut to eventyrere som ubestridelig har begått dumheter i jungelen i Kongo, (i det minste har de smuglet våpen ulovlig i et krigsherjet opprørsområde), kan visst norske myndigheter allikevel klare.

    Spørsmålet man kan stille seg er: Hvorfor er det så mye lettere for norske myndigheter å samhandle med myndighetene i DR Kongo enn i Brasil?

    Og hva med media som «trampet takten» med Økokrim i en innledende fase i Operasjon Nemesis, der norske mafiaforbrytere med svarte penger i Brasil skulle tas med et så finmasket nett at de også fanget opp et hundretalls uskyldige?

    (Oppdatert: Geir Pettersborg er en av mange nordmenn som er dømt i Brasil på grunnlag av feilaktige rapporter fra Økokrim. Dagbladet.)

    «Økokrim tok med seg en haug med mediafolk til Brasil når de overleverte en rapport som senere viste seg å være ufullstendig og misvisende. Når den fullstendige rapporten tilslutt blir ferdig sørger Økokrim ved prosedyrefeil for at rapporten ikke kommer frem til retten i Brasil. Dermed forholder retten (seg) til den gamle og misvisende rapporten istedetfor den fullstendige og langt mer omfattende sluttrapporten. Både Økokrim og justisdepartementet nekter å rette opp fadesen og Økokrims Geir Kavlie nekter plutselig også å snakke med media.»

    (Fra bloggen Kjetils blå bølger, som Arvid Birkeland har henvist til.)

    NRKs Kari Sørbø har satt seg inn i saken og hatt noen innslag om den. Dagbladet har også fulgt opp. Ellers har de typiske «krimkanalene», som nå akkompagnerer UDs tokt i Kongo, vært tause om norske myndigheters Brasil-farse.

    Faksimile Dagbladet.

    Noen kan komme til å spørre: Er noen forsvarsmekanismer satt på i forvaltningen? Hvordan påvirker det eventuelt enkelte av deres kontakter i media?

    Forklaringene på øvrige medias (særlig TV 2 og VGs) nedprioriteringer av å ettergå Økokrims tabbe kan selvfølgelig være mange.

    • Flauhet over tidligere ukritisk akkompagnement av en førstestatsadvokat i Økokrim er sikkert ikke en av dem.
    • Beskyttelse av en førstestatsadvokat som i kraft av sin nåværende eller senere karrierejuriststilling kan være en nyttig kilde, eventuelt for lekkasjer til de som har gjort seg fortjent til slike vennetjenester, burde heller ikke være en av dem.
    • At Arvid Birkeland ikke heter Pål Refsdal og ikke er journalist kan jo helt sikkert ikke være en av dem.
    • At norske myndigheter bedriver en form for forskjellsbehandling der en bestefars kongelige orden (kommandør av St. Olavs orden) eventuelt ubevisst eller ubeviselig påvirker embedsverket til å gjøre noe ekstra for barnebarnet Joshua Olav Daniel Hodne French er sikkert heller ikke en av dem.

    I alle fall ikke i en ideel verden.

    Der myndigheter ikke gjør feil som går ut over innbyggernes rettssikkerhet. Der innbyggere likebehandles med hensyn til bistand fra norske myndigheter når de sitter i en farse. Og der både myndigheter og media til enhver tid har sørget for å feie godt for egen dør.

    I Kongo derimot: Der kan du visst ikke stole på noen.

    Da er det jammen flaks at Supermann jobber i norsk UD.

    Og uflaks for noen at han bare tar oppdrag i Kongo for tiden.

    Moralen er klar: Hvis du ikke er ekstremt eventyrlysten så dra heller inn i jungelen i Kongo, med ulovlig våpen, og kom ut med et lik og syltynn forklaring, enn å investere dine lovlig opptjente og beskattede midler i ferieleilighet i Brasil.

    Ansvarlig statsråd Knut Storberget har lyst til å bli husket som «den modige ministeren som ryddet opp i gjengkriminaliteten». Fra andre saker vet vi at Storberget aksepterer noen justismord for å vinne en sak. Og at han ikke skyr noen midler for å skrøne offentligheten ved å underslå informasjon. (Mer: Propagandaminister uten ryggrad.)

    Noen vil kanskje huske ham som ministeren som ikke en gang maktet å rydde opp i eget rot.

    [polldaddy poll=2575088]

    Tidligere innlegg om saken:


    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. juni.

    1. Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.
    2. Ut av hulen.
    3. Skal alle få ha førerkort.
    4. Streiken snart over.
    5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer:

    TV 2: Forhandlinger om French og Moland i september.

    VG: Mathilde Moland fikk allikevel møte presidentfruen, Olive Lembe di Sita, og overrakte en gave. TV 2, VG: Edvardsen fikk overlevere brev fra Moland til presidentfruen via presidentparets rådgiver. TV 2, VG: Skuffet Mathilde Moland ble nektet møte med presidentfruen. Ville be om benådning. TV 2, VG: Moland og French har fått et løfte fra kongolesiske myndigheter om at de slipper å sone i det beryktede Osio-fengselet. TV 2: Mathilde Moland utsetter møtet med presidentfruen. Vårt Land: Moland og French ber om benådning fra presidenten.   TV 2: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Moland og French anker ikke dødsdommen. VG: Jusprofessor tror Moland og French kan få ti års fengsel i Norge, med fratrekk for vesentlig mer enn den tiden de har sonet i Kongo. vl.no: Familien ber UD om hjelp til overføring fra Kongo. VG: Furuholmen: Pengekrav kan komplisere utlevering. Mamma Moland ber UD om hjelp til overføring. VG: Den bisarre delen av dommen (spionasje) er borte. vl.no: French og Moland ble dømt til døden igjen.

    Skal alle få ha førerkort?

    Vi vil alltid ha noen trafikkulykker. Spørsmålet er hvordan man stadig kan prøve å senke tallet ytterligere.

    Eller skal man egentlig det? Er det ikke omtrent en «menneskerett» i Norge for 18-åringer å få lov til å prøve å kjøre seg i hjel uten at formynderstaten skal beskytte og regulere på alle bauger og kanter? Ungdom, fyll og fart hører da sammen … med førerkort?

    Tallet på trafikkdrepte i Norge har ikke vært så lavt som i fjor siden 1954. Nivået på antall trafikkdrepte nå ligger på under halvparten av hva det var i 1970, selv om antall kjørte kilometer er omtrent tredoblet.

    Noen trekker frem dette og er såre fornøyd med tingenes tilstand.

    En lignende nedgang har det vært i de fleste land i Europa.

    Mye skyldes utviklingen i bilenes sikkerhetsnivå, men også andre faktorer spiller inn. Økonomisk vekst og ny kunnskap har gjort det mulig å bygge fysisk tryggere veier og utbedre omgivelser/sideterreng. I noen land i stor skala, i andre land i litt mindre grad.

    Det ville vært enkelt om svaret hadde vært kun å bygge bedre veier. Med midtdeler og motorveistandard «overalt» forsvinner ikke alle trafikkdødsfallene som dugg for solen. Selv om man kan redusere tallet på møteulykker på det som i dag ikke er det, men blir motorveier. En annen side av regnestykket er at flere eneulykker i høyere hastighet kan gi dødelig utgang. Grensen mellom liv og død kan ofte ligge et sted mellom 60 og 70 kilometer i timen når det gjelder hva kroppens indre organer tåler av krefter i et sammenstøt. Det kan man ikke bygge seg bort fra.

    Midt oppe i dagens virkelighet, innenfor dagens ressurstilgang, har noen som mål å stadig unngå enda flere dødsfall i trafikken.

    Lensmann Elisabeth Nermoen på Frøya har jobbet med trafikksikkerhet i mange år før hun ble lensmann. Man må regne med at hun har erfaring med ulike typer virkemidler mot ulike målgrupper og adferd.

    Faksimile VG.

    Nå er det synsinntrykk og følelser som skal benyttes, fordi dialog og informasjon/fornuft etter et trafikkdødsfall i russetiden ikke ser ut til å ha gitt tilstrekkelig effekt på lokale ungdommer. (En 18 år gammel jente, Åse Hermanstad, døde og fem unge gutter i alderen 16-21 år ble skadd. Føreren er siktet for bildrap.)

    Skremsler vil kanskje kunne hjelpe overfor noen av de som er mottakelige for slik påvirkning. De som i egne øyne er verdensmestere bak rattet, og hevet over både trafikkregler og fysiske lover vil imidlertid fortsette som før. Gjerne unge gutter som ennå ikke har fått utviklet hjernen med tanke på å forstå risiko og konsekvenser.

    Et trafikkoffer foreslår å øke aldersgrensen for førerkort til 20 år for gutter.

    Faksimile NRK.

    Frank-Jøran Karlstad ble lenket til rullestolen etter en ulykke da han som 18-åring var passasjer i en bil som i høy fart kjørte utfor veien. Han tror eneste måten å ta verstingene ut av trafikken på er strengere straffer for råkjøring og eventuelt økt alder for å få førerkort dersom annet ikke hjelper.

    Jo flere unge gutter som kjører tulling på veiene, jo lettere vil denne løsningen få gjennomslag.

    Hva tror du?
    [polldaddy poll=3205873]

    Mer om førerkort:

     

    Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

    (Etter dette.)

    1. Modig.
    2. For få straffes for rettighetsjuks.
    3. Hvem styrer best.
    4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
    5. Ut av hulen.

     

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer om bilkjøring, førerkort og trafikkulykker:

    VG: Bilfører i latvisk registrert bil var sørpe full og vinglet mellom autovern på E16 i Vaksdal, Rogaland. TV 2, VG: Mann alvorlig skadd og tre gutter lettere skadd etter utforkjøring. E13, Vik i Sogn og Fjordane. TV 2: 24-åring fra Jessheim kjørte i fylla uten førerkort og med ubetalt årsavgift. VG, TV 2: 20-årig mann alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 72, Verdal, Nord-Trøndelag. VG, TV 2: Mann i 60-årene omkom i utforkjøring. Riksvei 115, Våler, Østfold. TV 2, VG: 22-åring omkom i utforkjøring. Riksvei 561, Sotra, Hordaland. TV 2, VG: Fikk lappen etter 31 år med kjøretimer.

    VG: Sjåfør kjørte på ettåring og stakk av. TV 2: …Mann i 50-årene pågrepet like etterpå. Mo I Rana, Nordland. TV 2: Øvelseskjørte uten trafikalt grunnkurs, og med beruset pappa som ledsager. Lillestrøm. VG: 13-åring alvorlig skadd i utforkjøring (Hamarøy). VG: Kvinne og fire barn utfor veien. En alvorlig skadd. E6, Hamarøy, Nordland.  TV 2: Kvinne (56) omkom i MC-ulykke i Namskogan. E6, Grong, Nord-Trøndelag. TV 2: Kvinne kjørte i grøfta i Otta. -Den fulleste bilføreren jeg har sett, sier erfaren politimann. VG: Mann i 60-årene skadd i utforkjøring. Fylkesvei 358, Drangedal, Telemark. VG: To alvorlig skadet etter utforkjøring i Dunderlandsdalen. E6, Rana, Nordland. VG: Gravid til sykehus etter kjedekollisjon med tre biler på E 18. Høvik i Bærum, Akershus. TV 2, VG: Tre til sykehus og to til legesjekk etter frontkollisjon i Røste-tunnelen. Riksvei 4, Lunner, Oppland. VG: Kvinne (22) og mann (26) på motorsykkel alvorlig skadd etter kollisjon med bil. To 79-åringer i bilen ble bragt til sykehus med lettere skader. E 16, Voss, Hordaland. VG: Fire ungdommer til sykehus etter rundvelt på E6. Mistanke om høy fart. Verdal, Nord-Trøndelag.  TV 2: Kvinne i tjueårene fastklemt (Orkdal). VG: Fastklemt etter utforkjøring. Riksvei 65 ved Kvåle, Orkdal, Sør-Trøndelag. VG: 87-åring skadet etter u-sving over dobbel sperrelinje. Gamle E18 ved Brevik, Telemark. TV 2, VG: En omkom i alvorlig ulykke i tunnel. Frogntunnelen, Riksveg 23, Frogn, Akershus. TV 2, VG: En omkom og to lettere skadd etter møteulykke på riksvei 31. Røros, Sør-Trøndelag. VG: Bil med tre unge jenter kjørte av veien. Riksvei 192, Krødsherad i Buskerud. VG: Bil på taket på E18 i Oslo. Tre personer til sykehus. TV 2: Ettåring påkjørt på parkeringsplass og alvorlig skadd. Herøy, Møre og Romsdal. VG: Store sprik i hvem som mister lappen. TV 2: Bil havnet i sjøen etter trafikkulykke. E6 nord for Narvik. VG: Bil havnet i sjøen – sjåføren trolig omkommet.