Modig

Oppdatert 15. juni: Stadig nye behandlingstilbud kommer til. Nå skal narkotikamisbruk ikke straffes med fengsel, men defineres som et helseproblem. Det vil innebære gratis medisiner, for eksempel heroinsprøyter.

Debatten om grenser for medisinsk behandling har fått en ny dimensjon. Hvor mange «skudd» skal staten betale, og hvem skal sette grensen for når nok er nok?

– – –

Mange politikere fremstår som feige eller uredelige når de later som om det ikke finnes økonomiske grenser for å holde liv i et menneske i Norge.

Selvfølgelig finnes det grenser.

Ved budsjettvedtak, lovvedtak og pålegg styrer politikerne.

  • Av og til detaljregulerer de: «Politiker I skal ha enerom og bedre behandling nå.» Eller: «Lille Ida skal allikevel få behandling dekket av staten, selv om hun fikk nei før media slo opp saken.»
  • Av og til styrer de ved rammer: «Behandle så mange hofter dere kan for 200 millioner. Resten får vente til neste års budsjett.»
  • Og av og til delegerer de til byråkratene å avgjøre: «De mange ulike målene er gitt i våre vedtak. Dere har fullmakt til å prioritere innenfor rammene ved behov.» Eller: «Dere velger hvilke medisiner staten skal betale og ikke.» Eller: «Dere avgjør når vi skal slutte å gi behandling.»

Alle partier har en grense i sine eventuelle avvikende forslag. Noen har grensen på sum A, andre på sum B eller C, men et sted går den grensen. Derfor er det misvisende når enkelte later som om de slett ikke vil ha noen grenser, for deres egne forslag innebærer også begrensninger.

Legene kan ikke holde liv i mennesker med medisiner politikerne ikke lar dem bruke, eller utstyr de ikke har. Sykehus kan behandle og kommuner kan gi pleie innenfor den kapasitet og økonomi de har, men ikke mer.

En kommune som for eksempel bruker pengene på skiferbelagte parkeringsplasser, kan ikke bruke de samme pengene på investering i flere pleiehjemsplasser.

Faksimile VG

Sykehusbehandling og pleie er rasjonerte tjenester i Norge.

De som er syke får behandling, så lenge det er ledig plass, og så lenge sykehuset har råd/lov til å gi dem den behandlingen. Eventuelt i den grad kommunen prioriterer å gi pleietrengende pleie i forhold til andre oppgaver.

Det er gratis å ha «ordrereserven» på venteliste, men behandling/pleie koster. Naturlig frafall i ventelister over tid vil bety at stat og eventuelt kommuner sparer penger.

Det lønner seg heller ikke å ha overkapasitet med tomme senger og ledige hender i perioder. Derfor er det greit å ha litt ventelister å sjonglere kapasitet mellom.

Slik er det, selv om de færreste politikere åpent vil innrømme at systemet deres faktisk fungerer slik.

Dette er virkeligheten i helse-Norge. Man kan lukke øynene og si at det ikke er slik. Eller man kan fornekte ting som kan oppfattes negativt og heller bare trekke frem positive sider ved systemet, men det er bare selvbedrag.

Pensjonert politiker Inge Lønning har noe som mange aktive politikere mangler mye av: Mot.

Mot til å fortelle sannheten, selv om den er så ubehagelig at man kan oppfattes som kynisk om man forteller den.

– Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Man kan like eller mislike budskapet hans, men igjen: Ikke skyt budbringeren!

Debatten burde ikke dreie seg om hvorvidt man bør ha grenser eller ikke. Den debatten er bare et overfladisk skalkeskjul for feige politikere.

Debatten burde dreie seg om hvem som skal sette grensene. Og deretter klargjøre hva man kan forvente og ikke forvente å få offentlig finansiert behandling for i fremtiden. Hva blir samfunnets ansvar og hva blir den enkeltes ansvar? Det kalles vel også politikk.

Mange politikere bidrar til å holde liv i en oppfatning om at det er enkelte egenrådige byråkrater som finner på grenser helt unødvendig.

Det hadde sikkert vært meget behagelig om det hadde vært slik. Da kunne man bare reagere mot de byråkratene som heller vil la være å behandle selv om de har ubegrenset mulighet til å behandle.

I virkeligheten dreier det seg om det skal være folkevalgte, som må svare overfor velgerne, eller om det skal være byråkrater, som ikke stiller til valg, som skal sette grensene.

Mer: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

PS:

I sterk kontrast til enkelte oppslag om medisiner og behandlinger man sier nei til, fordi det koster for mye eller har for dårlig dokumentert effekt, står et samlet norsk stortings svineinfluensahysteri. Da var alle krav om dokumentert virkning og pris glemt. «Vi bevilger uansett den summen leverandøren forlanger, bare alle i Norge  kommer først i vaksinekøen og får dobbel dose», så ut til å være rådende norsk politikk den gang.

Det gjelder kanskje å alliere seg med lobbyister fra legemiddelindustrien for å få offentlig finansiering av store og små, eller reelle og innbilte helseplager?

Mer: Stygt spill bak store statlige medisinkjøp.

[polldaddy poll=3303821]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass

NRK kom i mål med kun en liten budsjettsprekk på Melodi Grand Prix (ca 2,5 prosent). Ikke alle offentlige virksomheter har like god budsjettdisiplin og kontroll som dem.

– – –

Ordføreren likte ikke beleggingssteinen på en parkeringsplass under bygging, og bestemte at her skulle det være en langt dyrere skifer. Dermed ble budsjettet sprengt med 800 000,-

Faksimile Innsida.no

At en kommune sprenger budsjetter på et prosjekt er ikke uvanlig.

I følge Bergens Tidende (ikke på nett, men gjengitt i Kommunal Rapport) skal prosjektet i Kvinnherad kommune opprinnelig ha blitt vedtatt med en kostnadsramme på 100 000,- kroner. Det endte på 4,5 millioner kroner. Flere enn ordføreren har nok sin del av ansvaret for det.

Verre er det at «skifervalget» på flere måter skjedde på ulovlig vis og helt uten lovlig politisk vedtak. At ordføreren i ettertid forsvarer seg med at hun har snakket med to andre politikere i flertallsgruppen om det, gir ingen legitimitet til avgjørelsen.

Alle vedtak som er over en eventuelt delegert fullmaktsgrense til ordføreren, skal behandles av det folkevalgte organet som har lovlig myndighet til å bevilge kommunens penger. I tillegg skal alle folkevalgte få samme informasjon om saker som skal behandles i folkevalgte fora. Ikke bare de som er på ordførerens «lag». I tillegg kan ikke en ordfører eller hvem som helst annen i en kommune bare bestille varer for 800 000,- uten å følge lovbestemte prosedyrer for offentlige innkjøp. Lov om offentlige anskaffelser er vedtatt for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Å bare ta seg til rette ved å på egen hånd belaste kommunens budsjett på denne måten er faktisk ikke lovlig. At en erfaren ordfører og flere rundt henne slett ikke vet dette, burde få det til å ringe en bjelle hos mange i kommune-Norge og offentligheten.

Ordfører Synnøve Solbakken.

Kvinnherad kommune er på den såkalte ROBEK-listen. En liste over kommuner som ikke har klart å styre sin egen økonomi, og som dermed må få godkjent sine budsjetter av statens representant, Fylkesmannen.

Man kan sammenligne dette med at  de må «spørre de voksne om lov» før de får bruke pengene sine på godteri og sløseri.

Ordfører Synnøve Solbakken (AP) spurte ikke «de voksne» om lov. Hun sløste bort 800 000,- av en nesten bankerott kommunes midler uten lov.

Den skiferbelagte parkeringsplassen, betalt av kommunekassen, kan velgerne beskue år etter år. Noen kaller slikt å vise politisk handlekraft. Egentlig er det maktmisbruk, men hvem bryr seg om det?

Det blir vel gjenvalg av slikt?

Mer om brudd på innkjøpsregler: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Sen varsling

Noen i Forsvaret bør gå gjennom sine rutiner for varsling og kommunikasjon.

Det gikk nesten et og et halvt døgn fra en 21-årig krigsskolekadett forsvant, og militært ledet leteaksjon ble igangsatt, til politiet ble varslet.

(Oppdatert. Den savnede ble funnet av politiets helikopter kl 5 i natt. VG.)

Selvfølgelig kan man forstå at Forsvaret selv vil prøve å lete litt først, når man tross alt har mannskaper på stedet. Skulle man ha koblet inn politiet umiddelbart hver gang en person var savnet under militærtjeneste/øvelse, så hadde det til tider gått heftig for seg på sambandslinjene.

Faksimile Laagendalsposten

Allikevel må det gå en grense for hvor lenge man selv kan lete uten å varsle de som har kompetanse til å lede leteaksjoner. Denne kan selvfølgelig variere i forhold til årstid, terreng, værforhold og personens tilstand, men selv med tanke på at det er sommers tid og en i utgangspunktet stabil person i god form, bør et og et halvt døgn være i overkant av hvor lenge man skal vente før man informerer politiet.

En eventuelt desorientert person kan komme langt på et og et halvt døgn. Jo lengre tid, jo større søkeområde.

Når det er sagt så bør leteaksjonen få et positivt utfall. En frisk krigsskolekadett bør i 100 av 100 tilfeller kunne overleve noen junidøgn i naturen.

Nå er det ikke kjent hvilket utstyr vedkommende eventuelt hadde, men i tilfelle var det utstyr som duger og normalt er anvendelig på mange vis.

Forhåpentligvis blir dette en hyggelig historie å fortelle på brakka. Tvi tvi.

(Oppdatert: Dette var et ukes stridskurs hvor kadettenes evner testes i forhold til lite mat og lite søvn.)

En godværsdag i hinderløypa på Krigsskolen, Linderud. Foto: Forsvaret.

PS: Jeg har selv deltatt i leteaksjoner, blant annet etter en ung sivil mann som etter en samlivskrangel strøk til fjells med en skumgummimadrass, to arbeidskjeledresser, et kneipbrød og en brunost.

For å bringe på det rene hvor godt vedkommende hadde planlagt naturoppholdet, spurte jeg lensmannen om han hadde med seg diverse hjelpemidler.

Han hadde for eksempel ikke noe fyrtøy. Forøvrig heller ikke kniv eller ostehøvel til det utradisjonelle turpålegget, brunosten.

Allerede på vei opp til fjellet fant vi de fuktige kjeledressene hans. Det ble visst for varmt å gå i først to deretter en. Han var på ingen måte noe Krigsskolekadett-emne, men overlevde tre døgn i høyst uvant terreng, langt fra sofaen.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Mer:

    Laagendalsposten: Her er stedet soldaten siste er sett.

    DT: Leteaksjon pågår.