Forbud mot MC-klubbmerker

Tidligere i år foreslo Kripos-sjef Atle Roll-Mathiesen å forby MC-klubbenes symboler. «-Hvis ingen vet hvem de er, er det ingen som frykter dem», var en del av argumentasjonen. (Aftenposten). Å gjøre MC-klubbene usynlige ville liksom ødelegge merkevaren deres og fjerne livsgrunnlaget.

Faksimile Aftenposten.

 

Et generelt forbud mot MC-merker kan ligne på et lovforbud som ble innført i Uniformsforbudsloven av 1937, og som ble opphevet av norske lovgivere i 2005.

Paragraf to i den loven lød:

«Kongen eller den han bemyndiger kan utstede forbud mot bruk av uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøinefallende tegn som utpeker bæreren som medlem eller tilhenger av privat organisasjon, vern, forening eller sammenslutning.»

At en slik lov ble opphevet forholdsvis nylig, peker i retning av at et generelt forbud mot merker  trolig ikke vil få aksept hos lovgiverne.

Et eventuelt generelt forbud mot å ha MC-klubbmerker på seg når man ferdes på veiene eller på offentlig sted, for dermed å altså gjøre organisasjonen «usynlig», vil ramme alle slags medlemmer i alle slags MC-klubber. Også det store flertallet av ellers lovlydige MC-klubbmedlemmer.

Det ville nok ødelegge også livsgrunnlaget for eksempelvis Holy Riders MC, som er alkoholfritt og krever at man er bekjennende kristen for å få bære ryggmerket. De har målsetting om å spre evangeliet om Jesus til alle i MC-miljøet.

Fra nettsiden til Holy Riders MC.

 

Når politiet skal ta kriminelle må de være forsiktige med å definere kriminelle på en måte som gjør ellers lovlydige borgere til mulige straffesubjekter. Ber man om samfunnets hjelp, må samfunnet også føle kampen og midlene riktig og hensiktsmessig.

Faksimile VG.

(Mer: VG: Her er de kriminelle MC-klubbene.)

La oss si de derfor tenker å forby spesifikke navn som; Hells Angels, Bandidos, Outlaws. For noen år tilbake gikk politiet offentlig ut med at 76 prosent av medlemmene i disse klubbene var straffedømt. De resterende 24 prosentene kan selvfølgelig lett gjøres til lovbrytere ved å ta dem for å bære et jakkemerke, men er det riktig og fornuftig å skjære alle over en kam? Det kan slå begge veier. (Oppdatert: Eksempel, VG: Politimann dømt for politivold.)

(Mer: Lovens brukne arm.)

Hva så med klubber som er støttegrupper og av politiet antatt medhjelpere for de nevnte klubbene, som; AK81 (støtter Hells Angels), X-team (støtter Bandidos) eller Black Pistons (støtter Outlaws)?

Nye støtteklubber kan raskt dannes. Et navnespesifikt lovforbud vil ikke klare å holde tritt med den utviklingen.

Og hva skal man gjøre med noen som etter et navnespesifikt forbud eventuelt går rundt med merker som sier «SHells Angels» eller «Bandidost»? Betrakte dem som spøkefugler eller potensielt gjengkriminelle?

[polldaddy poll=3911477]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Barneranere presset av Hells Angels. VG: Panservernrakett skutt mot huset til «MC-gjengtilknyttet mann». VG: Sju pågrepet under Hells Angels-aksjon. TV 2: Sju pågrepet under aksjon mot Hells Angels på Ringsaker, Hamar og Gjøvik. Aftonbladet: Polisen slog till mot  Hells Angels i Piteå. TV 2: Fredelig feiring av Bandidos-jubileum i Oslo. Politiet noterte identiteten på de som kom. SvD, DN: Fire svenske Hells Angels-medlemmer anholdt i Piteå. Mistenkt for utpressing og organisert kriminalitet. TV 2: Bandidos feirer 15 år i Norge. VG: Outlaws MC fester grepet om Trondheim. VG: Outlawsmedlemmer løslatt etter funn av våpen og narkotika. VG: For syk for fengsel – til han ble MC-klubbmedlem.

Vil vi få flere barn i fengsel?

Medieoppslag om barn som lever under barnevernets omsorg og begår alvorlig kriminalitet er ledsaget av ønsker og krav om at barnevernet må få flere og strengere tvangshjemler. Skal barnevernets myndighet utvides innen idømming og/eller iverksetting av frihetsberøvelse overfor barn , eller skal andre instanser overta «domsavsigelse» og straffegjennomføringen fra barnevernet?

Faksimile VG.

 

En annen side av debatten er å gjeninnføre ungdomsfengsler, som ble avskaffet i Norge i 1975. Ifølge sosiolog Sturla Falch hadde innsatte i ungdomsfengsler da 92 prosent tilbakefall.

Mer om fengsel: Lokker kriminelle til Norge.

Dette er ikke en uproblematisk debatt. La oss se på to aspekter: Først den kriminelle lavalder og til slutt kort om viljen til å straffe unge lovbrytere.

Faksimile DT

 

Den kriminelle lavalder.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det er stort flertall på Stortinget for å ikke ville senke denne akkurat nå, men hva er motstanden grunnet i, og vil den kunne endres om noen år? FrPs leder i justiskomiteen har foreslått tidligere i år å senke den til 13 eller 14 år (NRK), og partiet vil ifølge medieutspill trolig vedta en uttalelse om det på et landstyremøte senere i oktober.

Både av de som vil ha lavere og de som vil ha uendret kriminell lavalder brukes blant annet argumenter om hva de gjør i andre land. De som står på 15 år har gjerne argumentert med at de andre nordiske landene også har samme aldersgrense. Etter at Norge har brukt den argumentasjonen i sin lovbehandling, har Danmark senket sin lavalder.

Jeg lurer på om de som bruker slik argumentasjon har tenkt grundig gjennom konsekvensene av å la andre land lede utviklingen, og den iboende automatikken i at ulike aldersgrenser vil forsøkes harmonisert. For eksempel at kriminell lavalder (15), seksuell lavalder (16), alder for å få førerkort (16 moped, 18 bil), stemmerettsalder (18, prøveordning med 16) og alder for å få kjøpe diverse rusmidler (16 tobakk, 18 øl/vin, 20 sprit) vil bli forsøkt harmonisert med hverandre etter som nye lover står for behandling.

Senkes en aldersgrense, så kan flere følge etter om noen år, begrunnet i den som er senket.

Hvis de har normer og prinsipper som rettesnor, burde de heller flagge dem fremfor å vifte med hvilken aldersgrense et eller annet land har. Man kan finne eksempler på så mye. Og eksemplene kan endres av enkelthendelser.

I England og Wales er den kriminelle lavalder ti år. Det ble den etter at to tiåringer drepte en treåring i 1993. Kan et eventuelt barnedrap på VGs førsteside få en av verdens mest mediestyrte politikere (de norske stortingsrepresentantene) til å snu? Svaret får vi kort tid etter at en mindreårig eventuelt begår opprørende lovbrudd her til lands, og førstesidene er ledige for politikere som ivrer etter å vise frem sine løsninger og handlekraft.

I Skottland er den åtte år. I India er den kriminelle lavalder sju år. I 13 ulike stater i USA, som har satt en grense, er den fra seks til 14 år. Noen land har ingen fastsatt minstealder: Somalia og de fleste statene i USA. (Kilde: Unicef.)

Danmark (og Slovakia) senket alderen til 14 år nylig. Der kan også barn fra ti år straffes, hvis de burde visst hva de gjør.

Hva vil mediestyrte politikere mene den dagen de blir kjent med eksempler på aldersgrenser i andre land det går an å sammenligne seg med?

Og hva om grupper på for eksempel religiøst grunnlag vil harmonisere enkelte gradvis lavere aldersgrenser med hverandre? Skal noen som identifiserer seg med Islams regler i for eksempel imamstyrte Iran, som sier at jenter kan giftes bort når de er ni år, «eller tidligere hvis de er modne for det», få innflytelse, for eksempel som premissleverandører/ dialogpartnere i integreringsdebatten? Om Norge skal integrere seg til Islam så må vel det til enhver tid rådende syn blant imamene bli respektert? Hvis ikke er man vel intolerant overfor «deres religion»?

Mer om imamer: Islamkrigerne.

I Norge var den kriminelle lavalderen 14 år inntil 1990. (Vedtak om heving til 15 år ble fattet i 1987. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1990.) Ifølge Politidirektoratet var en av innvendingene mot å heve aldersgrensen den gang at barnevernet ikke var godt nok rustet til å ivareta de unge lovbryterne.

En lærdom man kan ta med seg er at barnevernet ikke har vist seg å være i stand til å ta hånd om unge på skråplanet på en god måte. Akkurat slik motstandere av hevet aldersgrense fryktet.

Mer om barnevern: Mangler mot til å kontrollere.

Ved en senket kriminell lavalder til 14 år vil politiet i teorien få oppgaven med å «ta seg av» kriminelle over den alderen.

Straff overfor barn og unge.

I dag har politiet lovhjemmel til å innbringe og holde tilbake enhver, uansett alder, i inntil 4 timer, på vilkår i politilovens § 8. De kan også ta hånd om og kjøre hjem barn som oppholder seg på offentlig sted etter klokken 22.00 (politilovens § 13). De står altså ikke formelt helt maktesløse i forhold til å gripe inn i pågående kriminalitet eller splitte opp en ansamling av kriminelle  barn/ungdommer.

Problemet overfor barnevernskriminelle er at politiets praksis er å levere barna tilbake til barnevernet, og barnevernet ser ikke ut til å evne å få barna på rett kjøl. Der ligger et systemproblem som ikke automatisk løses av å senke kriminell lavalder (eller opprette flere stillinger).

Hva om politikerne i stedet innfører klare realistiske målkrav og evaluerer også barnevernet på bakgrunn av konkret måloppnåelse, i stedet for å la sektorens ressurs- og maktbruk og resultater være noe man ikke blander seg bort i, fordi det er så ømtålig å snakke om barnevernsbarn?

Utdrag fra FNs barnekonvensjon.

Norge har inntatt FNs barnekonvensjon som norsk lov og gitt den forrang når det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonen. Det betyr at senket kriminell lavalder fremdeles vil bli møtt med andre tiltak enn fengsel.

Barnekonvensjonen, og alle norske politikere som støtter den, sier at fengsel til barn under 18 år kun skal brukes når det er siste utvei. Det innebærer at alle andre muligheter må være prøvd.

Noen har nok lav tillit til en del politikere, og man kan ha godt grunnlag for å vurdere dem slik. Jeg frykter at barnevernskriminaliteten ikke blir løst av utspillspolitikere, men at noen er mer opptatt av kortsiktig egen gevinst enn skjebnene som ofres ved å lukke øynene for systemsvikt og manglende kontroll. En svikt politikere, både de i posisjon og opposisjon, har ansvar for å holde seg informert om og ordne opp i.

Mer: Barneombudet: Unge i konflikt med loven.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Barnevernsranere dømt til fengsel.

TV 2: Offer for ransbanden på Sørlandet: -Jeg mistet alt. VL: Barneminister Audun Lysbakken vil bremse utbytte i barnevernet. TV 2: Barnevernsansatte opplever trusler på jobb. TV 2: Ranstiltalt barnevernsbarn (15): -Jeg kan ikke gå rundt i kulden i bare t-skjorte og genser. TV 2: Gutt (15) ville drepe barnevernsansatte. TV 2: Drapsdømte Dennis (18) gir råd til barnevernet. Vil utdanne seg til barnevernspedagog. TV 2: Skoleelever sto for historisk ilddåp for elektronisk valg. TV 2: Barnevernsbarn (15) pågrepet i Kristiansand. VG: Barnevernsansatt ble truet med kniv – 16-åring rømte. På rømmen for 80. gang. Politiet i Agder : 5 rømninger hvert døgn. VG: Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. VG: Bufetat vurderer å tvangsflytte enkelte i barnevernsbanden til andre kanter av landet.

– – – – –

Flyttet: Oppdatert: Hva gjør man den dagen barn er involvert i distribusjon eller nedlasting av for eksempel overgrepsbilder? Eller er det utenkelig for kriminalitetsbekjempere at kriminelle kan bruke eller forlede barn til slikt, eller at også barn kan begå kriminelle handlinger overfor andre barn? Konsekvenser må tenkes gjennom før de enkle løsningene svelges.

Hvordan hedre Drillo

Oppdatert 27. oktober. VG: Drillo: -Det er midtbanen som er utfordringen.

– – – – –

Som ventet synes ikke Egil Roger Olsen, oftere benevnt i media som Drillo, noe særlig om forslaget om å få en gate oppkalt etter seg.

Den beskjedne, seriøse og nøkterne mannen som for tiden leder store og små stjerner på herrelandslaget i fotball ønsker ikke slik oppmerksomhet. Selv liker han å kalle seg kommunist, noe omtrent ingen er.

Ingen er kommunist … Da kan man kanskje «gi ham» Ingens gate.

Gateskilt i Oslo

Gaten finnes ikke på offisielle gatekart, men noen har hengt opp skiltet på en blindtarm av Brenneriveien. Litt antiautoritært og demonstratitivt i det gamle arbeiderstrøket, kan dette kanskje tross alt passe bedre enn en offisielt proklamert gate i et mer klarert strøk?

"Jeg er ingens gate - jeg tilhører ingen." Bilde Oslo kommune.

En gate som ikke finnes, må vel også passe godt for en troende kommunist som ikke vil ha noe?

En drøy Flo-pasning (unnskyld sleivpasningen, Drillo) fra Ingens gate finner man stedet Kuba. Opprinnelsen til navnet er ukjent, men ifølge Oslo kommune kan navnet spille på beliggenheten nedenfor trehusbebyggelsen «Ny York» like ved.

Utsnitt fra "Turguide Akerselva". Oslo kommune.

 

Vel, jeg tar forslaget om å gi ham en gate humoristisk og følger opp i samme gate.

Den svenske storavisen Dagens Nyheter omtaler imidlertid på ramme alvor den norske landslagstreneren som Egon «Drillo» Olsen. Mener de vi har ranet til oss poeng?

Faksimile DN.se

Skal man gi Drillo noe, så gi noe han bryr seg om: Gi blaffen. Altså: Gi blaffen i slike ritualer for de eleverte. Gi ham (og laget) fred – for tåpelige medieoppslag. Gi heller mannen (og laget) støtte i medgang og motgang.

Tross enkeltes hovmod må vi først klare å kvalifisere oss til EM. Om vi mot formodning skulle vinne EM, og noen som forvalter fellesskapets arealer fremdeles vil gi ham noe, så kan vi oppkalle en «gate» (engelsk) på Gardermoen etter ham.  Kanskje der flyene til Cuba eller et annet kommunist-eldorado går fra?

Og så kan vi gi mannen fri. Og takk for alt, Drillo.

Mer om fotball:


Mer om annet:

[polldaddy poll=3900944]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om Drillos og ting i samme gate:

VG: Norge rykket opp til 13.-plass på FIFA-rankingen. VG: Drillo oppfordrer til Israel-boikott og mener 90 prosent er enige. VL: Drillo i opprop for akademisk og kulturell Israel-boikott. VG: Drillo forberedt på ny debatt om «fjellaper» før Danmark-kampen. VG: Unge og urutinerte Norge ble for små for Kroatia. Drillo: -Vi fikk kjørt oss skikkelig. Det beste laget vi har møtt i år.  VG: Terminlistetricks skal gi fordel mot Danmark. VG: Drillo overrasker: Henriksen fra start mot Kroatia. TV 2: Mini videoblogger: «Klart Drillo bør få en gate oppkalt etter seg. Jeg har jo Mini-banker og Mini-barer.» TV 2: Danskene håner planer om Drillo-gate.

Noen ulykkeserfaringer

I trafikkulykker med omkomne eller alvorlig skadde er det flere faktorer som kan påvirke ulykkesutfallet.

Ulykkesanalysegrupper i Statens vegvesen (UAG) har siden 2005 dybdegransket alle dødsfall på norske veier. Målet er å lære, og bruke denne kunnskapen for å forebygge andre ulykker.

Fra Ulykkesanalysegruppens årsrapport 2008, Statens vegvesen, region øst.

 

Norge nevnes ofte som en av de ledende nasjonene i verden innen trafikksikkerhetsarbeid, i selskap med land som Storbritannia, Sverige og Nederland. Kan vi lære noe av erfaringer fra for eksempel USA?

(Oppdatert 10. oktober: VG: Google tester selvkjørende biler med håp om lavere ulykkestall.)

I det vi kan kalle «privatbilismens hjemland» (USA) har trafikkforskere nylig (8. oktober 2010) publisert en rapport med konklusjoner basert på analyser av et stort antall trafikkulykker med dødelig utgang i perioden 2004-2008.

Med sine 37 000 vegtrafikkdrepte og nesten 6 millioner politirapporterte vegtrafikkulykker med personskade årlig (2008) har de et datagrunnlag som kanskje kan fortelle ting man ikke så lett ser når man beskuer de årlige norske ulykkestallene på beskjedne 212 trafikkdrepte og 8541 skadde i fjor.

Mange av funnene kan sikkert virke banalt logiske. Det gjør dem ikke mindre viktige å ta hensyn til:

-Eneulykker (ulykker med kun et kjøretøy involvert) er vanligst.

-Nesten ni av ti slike ulykker skjedde på steder typisk det vi i Norge kan kalle landevei.

-Den største prosentdelen av dødsulykker, uansett antall kjøretøyer involvert, skjedde på veier med fartsgrense 55 miles pr hour, noe som tilsvarer 88 kilometer i timen. (En vanlig fartsgrense utenfor tettbygd strøk i USA.)

Åtte av ti dødsulykker skjedde på tørr vei og under normale værforhold.

– – – – – – – – – –

Faksimile fra Make Roads Safe/FIA.

Michael Schumacher, sju ganger Formel-1-verdensmester, er trekkplaster i det internasjonale bilsportforbundets (FIA) trafikksikkerhetskampanje. Mange unge menn som er innblandet i ulykker på veiene leker kanskje selv «Michael Schumacher»?

Mer: VG: Lekebil i Lexus-klassen. En eventyrblanding fra de gamle V10-motorene i Formel 1.

– – – – – – – – – –

-Henholdsvis to av tre eneulykker og fire av fem ulykker med flere kjøretøyer skjedde på rettstrekninger.

-I både dødsulykker med ett og to kjøretøyer var det oftest kun en person i bilen.

-Ved eneulykker var det betydelig større innslag av ulykker på kvelds- og nattestid enn ved ulykker mellom flere kjøretøyer. Nesten fire av ti eneulykker skjedde i mørket.

-Ved eneulykker var mer enn fire av ti sjåfører ruspåvirket. Andelen var betydelig lavere, men fortsatt høy, ved ulykker som involverte flere kjøretøyer.

Figur fra rapporten.

(Hvordan i all verden de amerikanske trafikkforskerne har klart å finne to ruspåvirkede sjåfører i nesten fem prosent av dødsulykkene med kun et kjøretøy, har jeg ikke funnet noe svar på.)

-Majoriteten av dødskrasjene ved alle ulykkestyper på dagtid involverte ingen ruspåvirket sjåfør (NB: Mørketall er antatt, og ikke fanget opp i rapporten).

-Ved ulykker på dagtid var det fire til sju ganger flere dødsulykker der sjåføren ikke var ruspåvirket enn der sjåføren var påvirket. Dette må selvfølgelig tolkes i forhold til andel påvirkede sjåfører totalt, men sammenlignet med ulykker i mørket vises noe annet interessant: I mørke, og mørke med vegbelysning, var det vanligere med ruspåvirket ulykkessjåfør enn ikke ruspåvirket ulykkessjåfør ved eneulykker.

Til slutt: Forskerne påpeker at mye er ukjent når det gjelder menneskelige faktorer som årsaker til ulykker. Det ligger store mørketall og ukjente faktorer i hvor mye distraksjon av fører og menneskelige feil innvirker på dødsulykker. Det er mye lettere å måle og finne årsaker ved kjøretøy og veiutforming.

Bare å være klar over det, kan være nyttig for de som jobber med trafikksikkerhet også her til lands.

[polldaddy poll=3897694]

Mest lest om trafikksikkerhet/ -ulykker sist uke, pr 9. oktober:


Mest lest om noen andre tema:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2, VG: Tre menn  til sykehus etter trafikkulykkke. Lastebil kjørte på traktor som traff møtende personbil. E6, Ringebu, Oppland. TV 2: Mann omkom i frontkollisjon på E18, Sandefjord, Vestfold. VG: Bil i brann i Oslofjordtunnelen. Riksvei 23, mellom Frogn i Akershus og Hurum i Buskerud. TV 2, VG: En omkommet etter kollisjon mellom flere personbiler og lastebil. E18, Sandefjord, Vestfold. VG: To alvorlig skadd i kollisjon på Sennalandet. E6, Alta, Finnmark. VG: To omkom i kollisjon mellom personbil og vogntog nord for Majavatn. E6, Grane i Nordland. VG: Jente (4) påkjørt i fotgjengerfelt. Kvinnelig fører stakk av. Politiet etterlyser vitner. Bygdøy allé, Oslo. VG: To 12-åringer til sykehus etter kollisjon mellom syklist og fotgjenger. Sande i Vestfold. VG: Her smeller det oftest ved rygging. TV 2: Dansk rockeband i grøfta med turnebuss. E14, Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG, TV 2: To alvorlig skadd da BMW-fører mistet kontrollen, kom over i motgående kjørefelt og traff møtende bil. Skjoldskiftet (Fanavegen), E 39, Bergen, Hordaland. VG: Ryggeuhell koster en halv milliard i året. VG: Bilfører omkom – tre passasjerer til sykehus etter utforkjøring ved Årnes. Riksvei 175, Nes i Akershus. TV 2: Kvinne døde etter påkjørsel i Bodø. (Blir regnet som trafikkdødsfall i september da hun døde av ulykkesskader innen 30 dager etter ulykken.) VG: To ungdommer tiltales etter dødsulykke på riksvei 15, Eid i Sogn og Fjordane. VG: Mann, kvinne og tre barn til sykehus etter frontkollisjon i Østerdalen. Riksvei 26, Engerdal, Hedmark. VG, TV 2: Polsk mann omkom i frontkollisjon. Kom over i motgående kjørefelt. Riksvei 35, Ringerike, Buskerud. VG: 16-årig jente på moped overkjørt av bil. Bårdshaug, Orkdal, Sør-Trøndelag. TV 2, VG: To omkommet og flere skadd i kollisjon mellom vogntog og personbil. E8, Balsfjord, Troms. VG: Rekordmange personskader etter elgpåkjørsler i år. VG: Motorsyklist omkom i utforkjøring. Bolsøybrua, fylkesvei 64, Molde, Møre og Romsdal. VG: Flere biler av veien – en skadet. TV 2: Slik ser bilen ut etter møtet med elgen. VG: Trygg Trafikk advarer: -Uten refleks er du først synlig på 25 meters hold. VG: Skremmes av dødslek. «Chicken out»: Barn legger seg ned på veibanen. Deretter er det om å gjøre å ligge lengst når bilene nærmer seg. VG, TV 2: En person bekreftet omkommet i trafikkulykke mellom Kråkstad og Holstad. E18, Ski, Akershus. TV 2: (18-åring «kjørte villmann» i pappas bil. Nabo. -Flaks at ikke liv gikk tapt.) TV 2, VG: En omkommet og fire skadd i trafikkulykke i Vest-Oppland. E16, Nord-Aurdal kommune i Oppland. TV 2, VG: To alvorlig skadet i frontkollisjon da bilist kom over i motsatt kjørefelt ved Rypefjord. Riksvei 94, Hammerfest, Finnmark. VG, TV 2: Motorsyklist mistet livet ved utforkjøring i sving. Riksvei 120, Hurdal, Akershus. VG: Hardt skadd i kollisjon da bil under slep havnet i motgående kjørefelt. Riksvei 7, Ål, Buskerud.

Ran med inspirasjon fra norsk krim

Ranet av en tellesentral i Stockholm høsten 2009 har mange likheter med en krimserie som er sendt på NRK.

Mer i blogginnlegget: Ran inspirert av norsk TV-serie? (Postet 28. september 2009.)

NRK skrev følgende rett etter ranet for et drøyt år siden:

«Manusforfatter og regissør Jarl Emsell Larsen sier det slik:

– Det er veldig likt «Kodenavn Hunter». En kontakt jeg har i politiet sa fleipete med meg at det var bra regi i Stockholm, og han lurte på om jeg hadde fått utbetalt utbyttet mitt.

Dette er likhetene

Ranet i Stockholm har flere likhetstrekk med handlingen i TV-serien.

  • I begge tilfeller ble et helikopter av typen Bell 206 Jet Ranger benyttet.
  • Under Stockholm-ranet ble pengene heist opp i helikopteret. I boka har ransmennene planlagt å gjøre det samme, men politiet avbryter dem før de kommer så langt.
  • I boken får vi vite ranerne har hatt hjelp av en innsidemann som arbeidet i Postens sikkerhetstjeneste. – Det kreves alltid en på innsiden ved denne typen anslag, men det er ikke noe problem. Det er alltid noen som jobber eller har jobbet på slike steder som er villig til å hjelpe kriminelle, sier den svenske eksperten Leif Persson.
  • Kart og plantegninger har vært essensielt for at ranerne skulle ha tilgang til tegninger og annen detaljert informasjon om hvordan de kunne ta seg inn og orientere seg inne i tellesentralen, sier en kilde til nyhetsbyrået TT. Også i «Kodenavn Hunter» studerer gjerningsmennene planer og teninger.
  • I tillegg kan kriminelle fra eks-militære miljøer på Balkan være involvert i begge tilfeller.»

 

Faksimile NRK.

Politidirektør Ingelin Killengreen har i en annen sammenheng sagt til NRK at Kodenavn Hunter gir et godt innblikk i politiets arbeid.

Vi kan vel si at det gir et godt innblikk i hvordan ranere kan operere også.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Politiet kunne ha stoppet helikopterranerne.

VG: TV-produsent må sone sju år etter helikopterran.

Aftonbladet: Fängelse för helikopterrånarna.

SvD: Sju år för helikopterrånare.

Lukket – av hensyn til hvem?

Oppdatert 19. oktober. Når dørene er lukket, kan noen manipulere og noen kanskje manipuleres? Dansen er i gang.

VG: Treholt-advokat. Påfallende mye merkelig i saken. Hvordan kunne en i PST nylig anonymt lekke lydlogg til pressen når PST parallelt hevder de ikke har lydlogger? VG: Kommisjonsleder: -Vi har ikke fått noen lydlogg fra PST. VG: Kjetil Lund: -Dette overgår min fantasi.

– – – – –

Gjenopptakelseskommisjonen har besluttet at Treholtsaken skal behandles for lukkede dører. Eller rettere sagt: Kommisjonens behandling av spørsmålet, om Treholtsaken skal gjenåpnes eller ikke, skal skje for lukkede dører.

Faksimile VG.

Åpenhet er hovedregelen i den nye Offentleglova som gjelder fra i fjor. Det er unntakene fra åpenhet som må begrunnes. Kommisjonsleder Helen Sæter begrunner unntaket med at hensynet til å få frem riktige opplysninger veier tyngre enn hensynet til åpenhet. Kommisjonslederen legger altså til grunn at noen med sannsynlighetsovervekt ikke kommer til å fortelle sannheten hvis det skal frem i offentligheten? Og disse har etter kommisjonslederens skjønn, (etter lederens mening), større krav på beskyttelse mot offentlighet enn offentligheten har på å få vite hvordan forfalsking av bevis har skjedd? Jeg spekulerer bare. Lukkede dører åpner for slike og mange andre spekulasjoner.

Justisminister Knut Storberget har valgt å gå offentlig ut i en VG-blogg med sitt ønske om åpenhet i behandlingen. I lovens forstand er han kun en vanlig «Knut» som ytrer seg om saken. Hadde han hatt noe ønske om å instruere Gjenopptakelseskommisjonen om å praktisere åpenhet, ville han ha tråkket i andres bed. Storbergets åpenhetskrav via avisen kan derfor sees på som en måte å sikre sin egen rygg.

Kommisjonen har redet grunnen for spekulasjoner om hvem som har noe å skjule, hva de vil skjule for offentligheten og hvorfor.

En (uvitenskapelig) spørreundersøkelse i et tidligere blogginnlegg om Treholt-saken viser at kun 18 prosent har full tillit til rettsvesenets håndtering. Det er tvilsomt om lukkede dører vil bidra til økt tillit.

Resultat i poll pr. 6. oktober 2010.

Mer om saken:

Lovens brukne arm.

Dette har vi ikke råd til.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Trygler myndighetene om å få slutt på hemmelighetene – men Justisdepartementet lover ingen ting. TV 2: -Bare terror ville skapt Treholt-hysteri i dag, sier Arne Treholt. VG: Treholt: -Fortsatt en fest å møte Titov. VG: Treholts reaksjon da han fikk medietilgang etter pågripelsen. «Jeg er hengt ut som en simpel forræder.» VG: Lund: Overvåkingsvideoene kunne kastet lys over pengebeviset. TV 2: Busch og Quigstad erklærer seg habile. VG: Redaktører i Aftenposten, Dagbladet og VG gjør felles front for åpenhet i brev til kommisjonen. TV 2, VG: Kommisjonen i svarbrev til avisene: -Avviser åpen høring. VG: Raser over lukkede dører. Justiskomiteen varsler konsekvenser. VG: Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat.

Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dagmellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).

Uforståelig statsbudsjett

Hvert år skjer det samme. Regjeringen legger frem sitt statsbudsjett og trekker frem noen tall å skryte av i media.

Opposisjonen og diverse pressgrupper kritiserer det og sier den aktuelle summen til den og den sektoren eller virksomheten er for liten. Som regel er det det kritikken går på. Kronetallet er for lavt.

Faksimile fra Finansdepartementets side. Her med endret tekst.

Cowboyhatt-Johnsen valgte å få kommunisert visuelt en milepæl for countrymusikken.

Folk vil ha sykehjemsplasser og bedre veier, men får … countrymusikk?

  • TV 2: Halvparten av kommunen vil ikke bygge en eneste sykehjemsplass de neste fem år.

I for liten grad blir det trukket frem hva mange av alle de isolert sett egentlig forholdsvis uinteressante tallene betyr i praksis. Hva betyr alle ordene som står i statsbudsjettet? Nå ja, ikke bokstavelig ment da: «Alle ordene» i det rundt 4000 sider store dokumentet kan kreve sin tid å analysere og forklare, men forstå meg rett når jeg mener å ønske at media heller gjør noe som politikere sjelden liker: Kutter ut GPP og går til kjernen.

  • TV 2: Astrid (92) tvangsflyttes fra sykehjemmet i FrP-styrt kommune. Samtidig som FrP kritiserer regjeringens eldresatsing.
  • TV 2: Tilskudd over statsbudsjettet hjelper ikke. Her står 35 sykehjemsplasser tomme.
  • TV2: Vegmyndighetene skal granske seg selv.
  • (Vil du lese mer i budsjettet: VL.no gir deg angivelig «hele statsbudsjettet i PDF» her, men de har kun lagt ut «Gul bok», på 235 sider. Mange tror dog at det er hele statsbudsjettet, men totalt utgjør statsbudsjettet i et komplett eksemplar 11 kilo papir.)

Noen må kutte ut skryt og tallkrangel og løfte debatten bort fra politikernes barnehagenivå: («Vi er bedre enn dere nemlig, så det så. Vårt tall er større enn deres tall. Vårt tall er på prikken nok. Deres er helt feil. Vi er best i verden.»)

Et staselig budsjett? Faksimile VG.

Politikerne vil gjerne diskutere tall og snakke stammespråk, omtrent som om de ikke er politikere, men bare administratorer. Da må media heller prøve å formidle hva føringene i budsjettet egentlig betyr.

Tallene er i bunn og grunn så lite matnyttige at til og med noen av landets skarpeste best lønnede politiske journalister ikke klarer å skille mellom millioner og milliarder når de skal formidle oppgulpet til sine lesere.

Faksimile VG. I statsbudsjettet brukes 128 milliarder, ikke millioner, av pengebruken som handlingsregelen foreskriver. Men hva betyr det egentlig?

 

Det er forholdsvis uinteressant for pleietrengende Olga (93) og hennes pårørende om regjeringen bevilger mer penger enn noen annen regjering noen gang har gjort til sektoren helse- og omsorg.

Det er også forholdsvis uinteressant om regjeringen vil bruke mer enn noen gang på vei og jernbane eller om de øker eller kutter til alskens ulike store og små formål.

Det som kan bety noe er hva målene er, hva de vil gjøre, hvorfor de vil gjøre det (for eksempel a og ikke b, eller a og b) og hvordan de vil gjøre ting.

For eksempel:

  • Skal Olga (snart 94) være avhengig av sin kommunes eventuelle prioriteringer eller bortvalg for om hun skal få sykehjemsplass før hun fyller 95? Ai, ai. Skriver regjeringen egentlig sykehjemsplasser? Sigbjørn Johnsen sa det på TV ja, men i dokumentet skriver de heller omsorgsplasser. Hva er egentlig det? Siden politikerne velger å ikke fokusere på det, men heller velger å fokusere på pengesummer, er sikkert ordvalget viktig.
  • Hva betyr egentlig bevilgningene til veier konkret? At forfallet kan tas igjen på 197 i stedet for på 200 år?
  • Og betyr de nye bilavgiftene noe for endring av gjennomsnittsalderen på bilparken? Og er dette i tilfelle noe som samsvarer med ord om trafikksikkerhet etc?

Hva betyr statsbudsjettet for … ? :

Mange i media kaster seg muligens over statsbudsjettet på leting etter muligheter til å presentere kjappe oppsummeringer. For å tilfredsstille lesernes etterspørsel etter overfladisk pjatt? Da blir det ikke tid til mange dype analyser og spørsmål, men desto mer oppgulp av partienes og deres supporteres gjennomarbeidete og forholdsvis forutsigbare mediekommunikasjon.

For folk flest er det mye mer interessant å få klarlagt hva er de konkrete målene de styrer etter. Hva betyr ordene, valgene og tallene på brukernivå?

Deretter kan man kanskje få grunnlag for mer interessante debatter om foreskrevet medisin er egnet til å kurere eller om de satser på ordgyteri og placebo-effekten.

Druknet i detaljer kan man kanskje også finne taktiske valg? Tro om noen av prioriteringenekjerneområder til et Kristelig Folkeparti i drift vil påvirke deres samarbeidspreferanser?

[polldaddy poll=3874164]

PS: Det finnes unntak. To av flere eksempler. Dine Penger: Kalkulator: Regn ut skatten din for 2011. Dine Penger: Dette betyr endringene for din økonomi.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Regjeringen vil prioritere Kystvakten i nord-Norge foran i sør. Dine Penger: Regn ut skatten på pensjonen din for neste år. TV 2: IKT-Norge uten tro på regjeringens forslag om moms på kjøp også fra utenlandske nettsider. Dine Penger: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken. 8000 kroner mer neste år. VG: Økonomer frykter sparepengene blir spist opp av offentlig forbruk. VG: De norske Afghanistansoldatene må vente på nye panserkjøretøy. Broom.no: FrP frykter bensinpris på 20-25 kroner etter avgiftsomleggingen. VG: Høyre mener Grete Faremo skjønnmaler om Forsvaret. TV 2: barnefamilier og minstepensjonister er vinnerne. VG/ Dine Penger: Syke får beholde skattefradrag. VG: Puss marsjstøvlene. Nå får Heimevernet råd til å øve flere av sine mannskaper. VG: Avgiften opp på snus, røyk og alkohol. -Jeg røyker uansett pris. (Min anm: Kommuniseres hele prisen i budsjettet? Må noen regne med å i fremtiden selv betale, eller ikke få gratis behandling/ pleie for ulike behov?) VG: Ny eiendomsskatt rammer hoteller og kjøpesentre. VG: Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad er en budsjettvinner. VG: Slik blir den nye pappapermen. VG: Økt skatt for deg med mer enn 350 000 kroner i pensjon. VG: Flere får gratis barnehage. VG/Dine Penger: Moms på nett-porno, spill og e-bøker. VL: Kirkerådet: Statsråd Rigmor Aasrud viser politiske muskler. VL: Kutter i fradragsrett: -Små kristne fellesskap uten nasjonal overbygning er taperne. VG: Jubler for konsertstøtteordning. TV 2: Statsbudsjettet for dummies. En oversikt på fem minutter? VG: Varsler fortsatt tung barnehagesatsing. VG: Mer til samiske språk. VG: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands departement bråsnur etter studentrefs. VL: KrF: -Fattige, barn og eldre blir nedprioritert. VL: Økte alkoholavgifter -Brennevinsleverandører frykter økt smugling av alkohol.

Led oss inn i fristelse. Et folkeparti.

Oppdatert 24. oktober: VL: Hareide mest ønsket som ny KrF-leder. VG: Hareide knuser Dagrun Eriksen.

– – – – – – – – – –

Kristelig Folkeparti har fått mange store medieoppslag det siste drøye halvåret. Slik sett har de oppfylt rikspolitikeres drøm: Å være synlige i nyhetsbildet.

Faksimile Vårt Land.

 

Imidlertid har en stor del av oppslagene ikke vært typiske velgerfrierier med profilering av et saksområde de vil bli husket for neste gang stemmeseddelen skal avlegges. Mange oppslag har gjerne vært av typen intern uenighet, strid om veivalg og tildels anonym mediespredd misnøye med henholdsvis leder eller nestleder fra deres respektive tilhengere.

KrF ser ut som de ikke vet hvor de vil. Og nå er det kamp om hvem som skal være  lederen som fører dem dit.

De som måtte tro at KrFs største problem var hvem som er lederen er muligens optimister på partiets vegne. Slik KrF har fremstått og fremstår for velgerne nå er de et usikkert kort på kjerneområder for sine tradisjonelle velgere. Riktignok blir det stadig færre av disse KrF-velgerne, men de er faktisk de eneste velgerne partiet har.

Mer om partiet:

…dog fred er ei det beste.

Merkelig folkeparti.

Å forkaste bekjennelsesparagrafen og åpne for blant annet muslimer i tillitsverv i det som for partiets kjernevelgere ser ut til å fremstå som en tilsynelatende overraskende og toppstyrt offentlig idédugnad om hva partiet egentlig vil, virker ikke som godt politisk håndtverk.

Å droppe «Kristelig» for å bli et «Folkeparti» kan sikkert virke forlokkende for personer med ambisjoner om å ha politikken som levebrød, men planen mangler en viktig ingrediens: Velgere. De som skal utgjøre «folkepartiet».

Hvis «arkitektene» bak fornyelsen av partiet bare hadde kjørt en intern prosess og i det minste fått det til å virke som om grasrota har behandlet og ønsker linjeskiftet, kunne de stått med en samlet grasrot. Kanskje litt avskallet, men tross alt samlet om å bygge noe. Da kunne de startet byggingen og konsentrert seg om profileringsarbeidet. (Oppdatert 7. oktober. VL: KrF-strateger åpner døra for samarbeid med AP.)

  • Nå står de uten en avklart strategi. (Nei, å bli et folkeparti er ingen strategi, det er en drøm uten fundament).
  • De står snart kanskje uten flere av sine sine tradisjonelle kjernesaker, og dermed potensielt uten hittil lojale kjernevelgere.

Man kan sikkert like eller mislike Dagfinn Høybråten som KrF-leder. Etter makt-rusen med KrF i førersetet i Bondevik-regjeringene, et tilsig av velgere på bekostning av koalisjonspartnere, slik storebror i regjering ofte får, sigar-og-rødvin-oppslag som ga bedehuspartiet et skinn av folkelighet, kunne lederen KrF valgte for å stramme inn egen profil igjen virke som det enkelte har prøvd å fremstille ham som: En mørkemann.

Avgående leder Høybråten kan imidlertid om noen år, når kontantstøtten fra partiets storhetstid forsvinner, også komme til å bli husket for det eneste politiske minnesmerket som blir stående etter KrFs siste regjeringsopptreden: Røykeloven.

Den var slett ikke populær blant «folk flest» da den ble innført, men spør i dag, og mørkemannen får ros for sitt politiske mot.

Og der ligger kanskje KrFs største problem i dag: Mangel på mot til å ha klar profil i kontroversielle saker. Med klare svar, enten det ene eller det andre, kan de få lojale tilhengere. Ikke favne alle, men noen. Med diffuse altomfattende løsninger med åpninger i alle retninger står de i fare for å ikke bli førstevalget til særlig mange.

Uten at det kanskje bekymrer velgerne i samme grad som de som vil leve av politikken?

Mer om politikere:

Hvem styrer best?

Glattere politikere.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VL: Syversen vil ikke lede KrF. VG: APs homofile stortingspolitiker Anette Trettebergstuen åpner for KrF-samarbeid. 20. oktober: Hans Olav Syversen (KrF) viser at det fortsatt finnes politikere med anstendighet. VL, VG: Lovforslaget fra tre Vestfoldrepresentanter fra AP og SV er et fordekt angrep på FrPs Per Arne Olsen. VG: Martin Kolberg: -AP vil ikke utelukke KrF-samarbeid. TV 2: KrFU-leder Elisabeth Løland: AUF er ingen «drømmedame»… men åpen for samarbeid på enkeltsaker. (Oversatt fra politikerspråk til norsk: De avviser fast forhold, men er åpen for noen one-night-stands.) VG: Nyvalgt AUF-leder Eskil Pedersen: -Vil aldri akseptere regjering med KrF. VL: Fylkesleder krever nye nestledere. Har gått solo uten å sikre forankring i partiets organer. VL: Konservativ KrF-er trekker seg. En reaksjon på forslag om å fjerne bekjennelsesparagrafen. VL, VG: KrF-politikere bryter ut og danner nytt kristelig parti i lederfavoritt Hareides hjemkommune. VL: 12 av 17 fylkesledere vil samarbeide med AP. TV 2: Politisk rådgiver for Ap-statsråd: Et samarbeid med KrF blir over mitt lik. VL: Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) utfordrer SV til samarbeid mot høye aborttall. VL: Nestleder Inger Lise Hansen uenig med strategiutvalget som nestleder Dagrun Eriksen har ledet. -Ap et uklokt valg. TV 2: KrF åpner for AP-samarbeid. VG: Tre fylkesledere vil kaste nestleder. Tror Inger Lise Hansen er ferdig. VL: Stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke vil ha Eriksen som leder. VL: KrF fremskynder ikke lederprosessen. VL: Inger Lise Hansen: -Jeg har ikke lederambisjoner, men fortsetter gjerne som nestleder. VL: Selbekk tror ikke Høybråten bestemte seg for å ikke stille til flere lederperioder i 2008. VL: KrF-nestleder Eriksen tar gjerne over. VG: Hareide og Syversen favoritter i lederkampen. VL: Frank Aarebrot tror Hareide tar over.  TV 2: Hansen roser Høybråten for hans jobb for KrF.

Finn frem tråbilen

Oppdatert 19. oktober: VG: Sivil politi-MC håver inn førerkort fra råkjørere.

8. oktober: TV 2: Rygget på politibil og stakk av fra kontroll. Skien, Telemark.

TV 2: 18-åring i pappas bil skulle kjøre forbi. Mistet kontrollen, krysset gangvei, kjørte på lysstolpe og braste gjennom hagegjerde.

– – – – – – – – – –

Får du av og til en følelse av at enkelte ikke skulle ha fått kjøre bil?

Nicolas Joseph Cugnot skal ha forårsaket verdens første bilulykke i 1771, da han mistet kontrollen over et dampdrevet kjøretøy og krasjet inn i en vegg.

Cugnots kjøretøy fra 1771 står på Musée des Arts et Métiers i Paris. Bilde gjengitt med Creative Commons-lisens.

Kjøretøyet skal ha hatt en maksimalhastighet på rundt 4 kilometer i timen, noe som er under vanlig ganghastighet for en voksen.

For drøyt hundre år siden måtte bilførere ha en person gående foran bilen, som med flagg og rop varslet om at her kommer en bil. Dette var et sikkerhetstiltak i trafikkreglene for å unngå farlige situasjoner.

Medhjelperen med rop og flagg er av naturlige årsaker ikke standard på dagens bilmodeller eller i trafikkreglene.

(Det hadde vel forsåvidt ikke holdt til lange turen med «verdens raskeste» til fots, Usain Bolt, heller. Og hvem hadde vel forresten hatt råd til å engasjere et kobbel av verdens beste sprintere for å varsle at her kommer en potensiell fare på veien? For ikke å nevne trafikkaoset. Nei, dette er ikke ment som en god sysselsettingsidè, Jens!)

Bilprodusentene har imidlertid utstyrt og konstruert dagens biler for å unngå og minimere personskader, både innvendig og utvendig. Dette forutsetter imidlertid at føreren tar det ansvaret som førerrollen krever. Ansvar både for de inne i bilen og de som befinner seg utenfor.

Bilen er ikke et leketøy. For de som i hjernemodenhet fremdeles er i «lekemodus» med bilen på veiene, finnes det mindre farlige alternativer enn å få kjøre førerkortpliktige kjøretøy.

Daværende Manchester United-stjerne Cristiano Ronaldo fikk en rød Ferrari tråbil av kameratene etter at han krasjet sin voksenversjon av bilen. Kanskje flere skulle holde seg til tråbilen til de ble modne nok til å håndtere kreftene i en større bil og i stand til å etterleve det ansvaret det er å få lov til å kjøre et motorkjøretøy på veiene?

Bildemanipulasjon. Faksimile News of the World.

 

[polldaddy poll=3205873]

Mer om trafikkulykker:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om bil, trafikksikkerhet og trafikkulykker:

TV 2: Vant over UPs krav om førerkortbeslag i retten, men måtte akseptere boten.

TV 2: En omkom i kollisjon mellom personbil og varebil i Amlatunnelen. Riksvei 5, Sogndal, Sogn og  Fjordane. TV 2: Fyllekjørte og veltet tankbil med 10 000 liter fyringsolje. TV 2: Statens vegvesen fraskriver seg ansvaret for alle veier i Norge. VG: Forbikjørt i 140 kilometer i timen av «svenskeknugen». Politiet kritisk til kongelig råkjøring. TV 2: Hekta på BMW 318i. TV 2: Bobil og caravan med plass til medbragt personbil. Pris 3,3 millioner. TV 2: Fylkesordførere vil at staten skal bygge tunneller og broer på vestlandet for 45 milliarder.

Politiets problemer er løst

Hva drømmer alle barn om å bli når de er små? (Oppdatert: Kanskje med unntak av de som får kick av å begå kriminalitet.)

Tja: Politi kommer vel høyt opp på listen. Tryllekunstner eller trollmann kan kanskje også ha sine tilhengere.

Om man er politi og kan spe på med å være tryllekunstner på si, er man i alle fall til tider sikret et takknemlig publikum.

Faksimile VG

Politibetjent, ballongkunstner og tryllekunstner Vidar Aasvangen har i følge VG tryllet frem en tilståelse fra en fingernem svindler. Debatten om politiets metodebruk kunne kanskje tatt helt av om det hadde vært tilfelle.

Mer om metodebruk, kameratjustis og overtramp: Lovens brukne arm.

Noen blir muligens skuffet når det avsløres at tryllekunst dreier seg om illusjon 🙁 Ikke å trylle frem eller trylle bort ting, men å få publikum til å tro noe annet ved hjelp av fingerferdighet og avledningsmanøvre. Det var jo det tryllekunstneren kjente til.

Hadde politimannen virkelig hatt magiske evner så kunne vel bare politidirektør Ingelinn Killengreen via tjenestevei ha beordret ham til å jobbe litt overtid: Skaff flere politihunder, flere gatepatruljer, oppklar disse sakene, ta gjengkriminelle, skaff oss kompetanse til å etterforske økonomisk kriminalitet i offentlig sektor, (så får politikerne kanskje opp øynene for at de faktisk har midler til mye). Tryll frem høyere bevilgninger. … sim salabim.

Politifolk må ha godkjennelse fra sin politimester for bijobber, så tryllingen er nok allerede autorisert. Og når Vidar Aasvangen selv sier på sin hjemmeside: «Ingen oppdrag for små – Ingen for store» er det vel bare å engasjere ham 🙂

Faksimiler vidaraasvangen.com

PS: Hurra for Vidar, forresten! Håper hans overordnede klarer å benytte og verdsette hans og kollegers ulike kompetanser fornuftig.
[polldaddy poll=3861988]

Mer om politi:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politi:

TV 2: Buorm «forskanset» seg på politihuset i Skien. TV 2: Gisseltakerne på sykehus med politivakt.  VG: Den ville jakten minutt for minutt. VG: Kvinne og mann pågrepet etter Grimstad-drama. TV 2: Alle etterlyste pågrepet etter gisseldrama. VG: Ignorerte politiets varselskudd – kvinne rømte. TV 2: Behandler den pågrepne for skuddskader. VG: Øyenvitne: -Jeg får håpe jeg får sove i natt. VG: Gjerningsmannen i kidnappingsdrama behandles for skuddskader. VG: Bildrapssiktet orker ikke forklare seg. VG: Siktet mann pågrepet etter bildrap i Kongsvinger. VG: Avfyrte varselskudd i gisseldrama.