Vernet få bryr seg om

Oppdatert 17. november: VG: Faren kan ha ligget død i tre år.

6. november:

Mann lå død i to år. De voksne barna hevder personvern var en årsak til at de ikke fikk kontakt med ham. Artikkelen er etter mitt syn på flere måter krenkende mot samme persons personvern. Døde kan ikke gi tilsvar i VG. Er det for få som bryr seg om personvern?

– – – – –

Noen har spredd personopplysninger om andre til et stort antall mennesker på Facebook og i brev. Uflaks? Slikt skjer … Det må man regne med … Ikke noe for andre å bry seg om?

Faksimile Nordlys.

 

(Mer: NRK: Bank bøtelagt for spredning av personopplysninger.)

Opplysninger som kan knyttes til en person er definert som personopplysninger. Det trenger ikke bare være slikt som navn og personnummer, men også for eksempel bilder, opplysninger om når bilen din passerte bomstasjonen, forbruksmønster, personprofil og opplysninger om ditt kundeforhold til en bedrift eller en offentlig etat. Google har flere ganger bommet kraftig ved å lansere tjenester som ikke tar tilstrekkelig hensyn til personvernutfordringer.

Personopplysningsloven setter krav til hvordan slike opplysninger skal behandles. Gjennom menneskerettsloven er også den europeiske menneskerettskonvensjonen gjort til norsk lov. Der heter det i artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Faksimile VG.

Selv om noen oppfører seg som om det ikke skulle være slik, gjelder personopplysningsloven også for tidligere politifolk og andre i den i beste fall «grå sikkerhetsbransjen».

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Poenget er at hver enkelt innbygger skal ha en beskyttelse mot misbruk av personlig informasjon eller krenkelse av sitt personvern. De som skal inn på ditt private område må ha lov til det.

Mange bryr seg ikke om slikt:

«Personvern, liksom! Hva skal vi med det? Jeg har da ikke noe å skjule. … Jeg liker å bli sett og lagt merke til. … Så lenge man ikke har gjort noe galt så må det jo være greit at myndigheter og andre både overvåker, samler og behandler personopplysninger om oss, ikke sant?»

Det er lov til å ikke bry seg om eget personvern. Enhver står fritt til å tatovere sitt eget personnummer i panna, skravle i vei om egne helseforhold til tilfeldige man møter på gata eller la være å sette passord på offentlige og private innloggingstjenester. Det er kort sagt ikke noe lovforbud mot å være hverken totalt uinteressert, dum eller bare naiv om sitt eget personvern i dette landet. Derimot kan man ikke bare gi blaffen i andres personvern fordi man selv mener det ikke er veldig viktig.

Mange bryr seg lite om personvern inntil det en dag kanskje er for sent å gjøre noe med det. Overfor de som forvalter andres personopplysninger stilles det noen minimumskrav.

-Norske virksomheter blir stadig bedre til å behandle personopplysninger, men det er fortsatt altfor mange som ikke følger regelverket. Mangel på kunnskap og ressurser hevdes å være de viktigste årsakene
Ifølge Mørketallsundersøkelsen 2010, fra Næringslivets sikkerhetsråd, sier 80% av norske virksomheter at de kjenner til personopplysningsloven. Likevel oppgir bare 52% at de har internkontroll for håndtering av personopplysninger.

-Det at så mange virksomheter kjenner til regelverket, men likevel ikke følger det er en utfordring for Datatilsynet, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

De er der og de følger med så godt ressursene strekker til, men skal og kan ikke ta ansvaret den enkelte selv har for å sikre seg og virksomheten.

[polldaddy poll=4040707]

Mer om personvern:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Den amerikanske handelskommisjonen (FTC) vil si nei til nettsporing av hensyn til personvernet. Forbrukerombudet støtter forslaget. VG: Lar seg ikke såre av kritikken. VG: Nytt Facebook-virus med bildefunksjon. (Kan krenke ditt og andres personvern.)

Computerworld: EU krever sterkere personvern. Strengere krav til brukerdata kan bety problemer for Facebook.

4 tanker om “Vernet få bryr seg om

  1. Til og med min kone som ikke er særlig interessert i sikkerhetspolitikk jublet da hun konstaterte at Asle Toje punkterte den oppblåste Lurås i dagsnytt 18.

    Det AP-oligark styrte og sykepleier ledede NUPI har mange luringer .
    I likhet med Halvdan Koht (før 2 Verdenskrig )mener de at alle stormakter må behandles likt .
    Den nye multipolare geopolitiske situasjon betinger at de rød-grønne nå ønsker å forlate det synkende skip .
    Torpedo Lurås føler seg nok tryggere på at karrieren er bedre sikret under en en Treholt -Putin sikkerhetspolitisk paraply ?

    NUPI-rådgiver Helge Lurås vet beskjed om terroradvarslene i europeiske storbyer: de er blåst helt ute av proporsjoner. De skyldes at Vesten trenger en fiende. Aha, visste vi det ikke. Gamle sjablonger blir som nye.

    Lurås skal ha hatt svarene klare da han besøkte norske soldater i Afghanistan. Han stikker ikke sitt lys under en skjeppe den mannen.
    Generelt er den islamske terrortrusselen mot turistmål, trafikksentre og personer i Europa svært liten. Terrortrusselen fra slike grupper er blåst ut av alle proporsjoner siden 2001.

    Toje påpekte den likegyldige og tildels slappe Norske holdning til terrorplanlegging mot ambassaden , Lurås sitter og mumler som en en komfirmant som har glemt salmeverset han hadde pugget .

    Toje har god greie på sikkerhetspolitikk. Hvorfor hører vi bare forskere som Harpviken og Helge Lurås uttale seg om Afghanistan? Toje ville vært en naturlig motstemme. Han har den fornødne ekspertise. Men det er taust, og lytterne savner ikke det de ikke vet noe om.

    Dette er rett og slett bedrag av offentligheten.

    Hvorfor er Toje mislikt? Det med hans rådgiverolle for Fremskrittspartiet er medvirkende, men ikke utslagsgivende. Dagens navigatører ser mer på at Toje er fundamentalt uenig når det gjelder bistandspolitikk, sikkerhetspolitikk, innvandring og justis. De lukter opposisjon. Det tolereres ikke. Da er man ute.

    Dagens intoleranse henger ikke som forbud på lyktestolpene. Den skjuler seg, som makten skjuler seg.

    Det mest kvalmende er at journalister og medier er en av de sterkeste støttespillerne for likerettingen av opinionen. Folk kan ikke velge alternativer uten å kjenne dem og vite at de finnes.

    Det er ikke til å komme forbi at utestengelsen av Toje representerer en stor maktforskyvning i Norge. 68’ernes ideologi ble statsideologi og derved ble den full av maktbrynde, selvrettferdighet og retthaveri.

  2. Demokratiets brønnpissere og anonyme bidragsytere på diverse nettsider har en agenda som samsvarer bra med diktaturstater som driver overvåkning fra Kinas , Russland og Iran mot politiske dissidenter som har fått asyl i Norge .
    Stemmekveget må holdes i innhegningen .
    De rød-grønnes politiske interesser ivaretas godt av disse stater om Amerika kan fremstilles som den største skurken .

    Hva kan man ikke lære av muslimske bandittstater ?

    I 1977 og 1982 leverte Gordievskij et sett av informasjoner som gjorde det norske Overvåkingspolitiet i stand til å identifisere og pågripe Arne Treholt som sovjetisk spion to år seinere, den største saken i POTs historie.

    Mens han oppholdt seg ved KGBs hovedkvarter i Moskva, hadde Gordievskij også i perioder ansvaret for de rapporter som oberstløytnant Stanislav Tsjebotok sendte inn fra Oslo. Tsjebotok kom til Oslo i august 1979 under dekke av å være førstesekretær ved Sovjetambassaden. I virkeligheten var han KGBs nestleder i Norge med spesielt ansvar for såkalte ?aktive tiltak?, det vil si desinformasjon og propaganda. Han ble utvist fra Norge etter Treholts arrestasjon i januar 1984 og avanserte siden til å bli leder for KGBs avdeling for «strategiske påvirkningstiltak » over hele verden.

    http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.908459

    Om A-pressens nyttige idioter hadde mer enn en hjernecelle å tenke med ville kampanjene i dag være lette å forstå .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *