Tvilsom praksis

Den vanlige bilist er omtrent like lovlydig overfor fartsgrensene ved fotobokser som en gjennomsnittlig politimann er i forhold til mer alvorlige straffedommer i sin arbeidstid. Burde alle politifolk overvåkes til enhver tid, i tilfelle noen av dem gjør noe ulovlig?

Fotobokser ved streknings-ATK tar bilde av alle bilister som passerer målepunktene, i tilfelle noen av dem kjører for fort. (ATK=Automatisk TrafikkKontroll). Datatilsynet har pålagt Statens Vegvesen å slette bildene innen 30 dager etter passering. Veidirektoratet har klaget på vedtaket. Vi må vente i spenning på om Veidirektoratet bryr seg om å eventuelt følge opp en avgjørelse som går dem imot i Personvernnemnda.

– Vi ønsker å teste lovligheten av dette. Vi har en situasjon der alle biler blir fotografert, ikke bare de som kjører for fort. Prinsipielt bør du ha gjort noe galt før du blir tatt bilde av. Alle andre bør man i praksis la være i fred, sier seniorrådgiver Gunhild Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Datatilsynet mener altså praksisen er tvilsom, men det ser ut til at politi og Veidirektoratet ikke deler det synet.

I følge tall VG har hentet inn er det drøyt 4100 av nesten 1,3 millioner av disse fotograferte bilistene som har kjørt for fort. Det blir 3 av 1000.

Til sammenligning ble 34 politifolk straffedømt i 2007. I forhold til antall årsverk i politiet blir det også omtrent 3 av 1000. (Kilde for årsverk: Politidirektoratet i rapport, juni 2008: Årsverk pr 01.09.2007: 11 805.)

Nå er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til tallet på straffedømte politifolk. Mørketallene er store. Disse sakene gjelder kun forhold begått i tjenestetiden. Til sammenligning skiller ikke fotoboksene mellom arbeidstid og fritid, men fotograferer alle. Og av en eller annen grunn vil myndighetene ta vare på bildene, ut  over de tillatte 30 dager, av også de mer enn 99% av bilistene som ikke har passert fotoboksene i for høy hastighet.

Fotoboksene er skiltet på forhånd, men det kreves kun et øyeblikks uoppmerksomhet eller dårlig sikt for å gå glipp av varselet. Derimot er politifolk usedvanlig godt informert om lovverket som også gjelder i særlig grad for dem, slik at det kreves mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet å gå glipp av informasjonen.

Politiet har stått frem som sterke forsvarere av å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), som innfører prinsippet om at alle som benytter elektronisk kommunikasjon skal behandles som om de er mistenkte for alvorlige lovbrudd  inntil det motsatte er bevist.

Med samme tyngde kan man fremføre et argument om at alle politifolk burde overvåkes i tjenestetiden og fritiden, i tilfelle de gjør noe galt. Og da burde selvfølgelig offentligheten få innsyn i disse politifolkenes gjøren og laden, for å avdekke mulig forskjellsbehandling, eller hva Knut Storberget?

Tåpelig argumentasjon? Like tåpelig i tilfelle som de som vil ofre personvern mot DLD med argumentasjonen: Har du ikke gjort noe galt, så har du ikke noe å frykte. Eller: Tar vi bare en lovbryter så er det verdt det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bloggen Skaperen: Politi og røver.

Annonser

5 tanker om “Tvilsom praksis

  1. Tilbaketråkk: Døde snakker ikke « Norske forhold

  2. Tilbaketråkk: Lettere å slippe unna « Norske forhold

  3. Tilbaketråkk: Inspirert av Diktatoren « Norske forhold

  4. DLD er svaret på alle sosialistpolitikeres våte drøm; et skritt nærmere fullstendig kontroll. Som Stian sier ligger veien åpen for misbruk, og jeg er ikke et sekund i tvil om at det blir resultatet.

  5. DLD er meget urovekkende. Vi vet av erfaring at makter og myndigheter ikke klarer å holde fingrene av fatet når de har tilgang til denne type data. Det gir stat et uholdbart innsyn og psykisk kontroll av folket. I tillegg har vi hatt alt for mange saker hvor stat og kommune har vist at de ikke klarer å håndtere konfidensielt materiale. Feil, lekkasjer, dårlig kontroll, publiseringer, feil håndtering av regelverk, svakt regelverk, snoking, osv. Det er ogåa ingen ting som heter totalt sikre systemer. Alt kan hackes.

    Vi presses inn i en digital hverdag på alle livets områder. DLD vil gi stat og makt innsyn i alle disse områdene. E-post og digitale samtaler om fortrolige temaer som sorg, tap, tvil og tro er kun et støvfnugg av eksempler på hva makten da vil kunne snoke i. Hvem setter grensen på hva og hvem de kan sjekke ut og under hvilke forhold? Hvilken sikkerhet har man mot missbruk.

    Man ser også at regelverk endres og økt tilgang innvilges. Hva er situasjonen om fem år, ti år? Hvilke årsaker finner de som gir dem rett til å en dag prosessere alt av data. Bruke dataen på stadig nye områder. Vi vet godt hvordan regelverk bøyes og endres.

    Videre varer det ikke lenge før DLD er del av et felles Europeisk nettverk også har man da ballen rullende.

    Så lenge det er reelle trusler og konspiratører i form av terrorister og deres nettverk har jeg ingen problem med sanksjonerte avlytting, overvåking, spionering osv av hva de som er konkret misstenkte i slike sammenhenger. Men, å overvåke alle, som DLD i praksis er, er det samme som å underkaste seg KGB, Stasi hverdag – i alle fall på sikt.

    Alle systemer kan missbrukes. DLD vil være så alt for omfattende inngripende system. Fra atombombe til elektronikkbombe – en bombe som vil ha samtlige innbyggere som sivile tap. Og i tillegg vil de at vi skal plassere denne i kjelleren der vi bor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *