Farlig strømspareråd

Norske myndigheter, media og miljøvernere sprer budskapet: Spar strømmen når den er dyrest, og spar penger.

Det er ikke så enkelt. Selv om man driver aktiv jakt på overflødige watt når kulda setter inn, hjelper det ikke særlig på regninga hvis strømseselskapet ditt ikke vet hva du brukte av billig og dyr strøm. Det er ikke alle selskaper og abonnement som avregner at du har spart mer strøm enn vanlig da prisene var høyest. Hyppigere avlesing og innrapportering er en mulighet. Man kan selvfølgelig lese av og sende strømleverandøren en SMS hver dag, men hva koster det deg av tid og telekostnader?

Allikevel: Mange råd er gode. Etterisolering, å hindre varmetap ut av boligen, gir veldig god uttelling for innsatsen. Til og med nødisolering med pledd i vinduskarmen kan gi god effekt selv om det siste rådet ikke er «hypet» så mye som varmtvannsrådet.

Endrede vaner gir strømsparing av seg selv gjennom året:

  • Bruk av-knappen, ikke stand-by.
  • Lukk dører til kalde rom.
  • Vask med full vaskemaskin og oppvaskmaskin.
  • Og glemmer man å slukke lys i boder, ute etc, kan man sette inn lys med bevegelsesdetektor.

(Oppdatert: Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen gjennom året.)

Senket romtemperatur kan gi enkelte helsegevinst. Noen råd kan gi urealistiske forespeilinger om innsparinger. Og noen er kanskje til og med farlige?

På et kontor i Oslo er det muligens lett å se at noen må kunne spare mye strøm. I Oslo brukte hver husholdning 7,8 megawattimer (MWh) i 2008, mens i Tromsø brukte de 9,9. (SSB). Hvorfor slike forskjeller tro, kan de ikke bare slukke noen flere lyspærer eller slå av varmekablene i oppkjørslene i «nord-Norge» da?

Faksimile Tromsø by.

Tromsøby.no: Nå er det mørketid i Tromsø.

Varmtvannsberederen

Et vanlig råd er å senke temperaturen på varmtvannsbeholderen til omtrent 65 grader. Det kan være et dårlig råd som er  potensielt helsefarlig og gir minimal innsparing. Slike temperaturmålere kan være svært lite nøyaktige. Det skal lite til før legionellabakterien får gode formeringskår. Selv om media ikke alltid skriver noe konkret tall på anbefalt antall grader, lever tidligere gitte anbefalinger sitt eget liv.

Fra nettsiden til Framtiden i våre hender.

(Tipsene fra FIVH her.)

Myndighetene gir forresten ulike råd avhengig av hvilket ansvarsområde de selv har. Statlige Enova for eksempel får ros hvis du sparer strøm, og noen opplever muligens en karrierebrems hvis de ikke klarer sine sparemål. Enova er kilde for mange som kommer med råd om å skru ned varmtvannsberederen til omtrent 65 grader.

Faksimile VG.

(VG: Sparte 6000 på strømkutt.)

Folkehelseinstituttet får imidlertid ikke uttelling for at du sparer strøm. De får uttelling for å hindre smitte, så de anbefaler minst 70 grader i varmtvannsberederen. Hvilket av statens råd skal du følge?

Anbefaling fra Folkehelseinstituttet.

Enova-gevinsten skal visstnok være store besparelser i den delen av strømforbruket som går til oppvarming av vann. Det er basert på en forutsetning at dette strømforbruket stort sett går bort til å holde vanntemperaturen i beholderen. De fleste bruker imidlertid varmt vann sammen med kaldt vann. Når man dusjer velger man et blandingsforhold på vannet som gir komfort-temperatur. Jo lavere temperatur på varmvannet i berederen, jo flere liter varmvann går med på en dusj. Dermed må flere liter vann oppvarmes fra inntakstemperatur igjen. Hvis man ser for seg å enkelt spare penger på denne måten kan det være mye enklere å tappe drikkevann i springen eller å ta med seg en termos, i stedet for å kjøpe flaskevann og kaffe.

Vedlikeholdsvarming av vann bruker ikke opp energien. Energien forsvinner ikke, men går over i nye former. Er varmetap til omgivelsene i den sammenheng noe stort problem? Varmetapet i nye skumisolerte varmtvannsberedere er mye lavere (ca 30 prosent) enn de gamle typene med glassvatt. Produsenten av norges mest solgte varmtvannsbereder, OSO, opplyser for eksempel at deres modell S 200 har et varmetap på kun 1,9 kWh pr døgn. Uansett om man har en eldre bereder, vil varmetapet tilføres omgivelsene. Kanskje ville man allikevel ha brukt strøm til å få samme temperatur på bad/vaskerom/kjeller?

Hvis alternativet er frostskader og marginene små er det kanskje allikevel ikke så farlig om en strømkrevende gjenstand i kjelleren og ellers der det er vannrør «lekker» litt varme til omgivelsene?

Alternativ til varmtvannsbereder

I land på varmere breddegrader er det ganske vanlig med en annen type oppvarming av varmt vann til husholdninger enn varmtvannsberederen vi er vant med i Norge. Såkalte gjennomstrømmingsvarmere varmer opp vannet når du skal bruke det. Selgere hevder du kan kutte varmtvannutgiftene dine med 60 prosent. (Hvis en femdel av strømforbruket går til oppvarming av vann kan man da spare ca 12 prosent av strømforbruket.)

En vesentlig forskjell på Norge og mange varmere land er at temperaturen på inntaksvannet (inn til huset) er mye lavere her. Med 6-8 grader celsius tar det lenger tid å varme opp vannet til ønsket temperatur enn i et hus der inntaksvannet er ti grader varmere. Dette setter igjen krav til hvilken kapasitet man trenger.

En annen viktig faktor er at slike varmere krever adskillig høyere effekt i den korte tiden man varmer opp vannet. Det kan bety nytt sikringsskap og nye ledninger. Enkelte er allikevel veldig fornøyd med slike gjennomstrømmingsvarmere, til sitt bruk, det være seg på hytta, i båten eller i en liten husholdning. En sideeffekt av slike varmere er at man kan ødelegge vekstvilkårene for legionellabakterien ved at det ikke blir stående vann med 20-45 grader. (Mer om Legionella på Helsenett.)

Strømkrise i Europas største energiproduserende land

Redd verden

Bak ENØK-fokuset fra myndighetene ligger det også en visshet om at omtrent hver eneste vinter blir det nå oppslag om strømkriser og skyhøye strømpriser. Snakker man om ENØK så kan man i alle fall late som om problemet er forbrukerne og ikke politikerne. Krisene og prisene skyldes imidlertid ikke manglende strømsparing hos husholdningene. Strømforbruket har gått ned i norske husholdninger siden årene 1986/1987 da det passerte 25 000 kWh. Politikerne har unnlatt å tillate å dekke det økende behovet som egne vedtak har skapt.

Kilde SSB: Husholdningenes energibruk.

Symboleffekten er imidlertid viktig for de som har ansvaret for at energinasjonen Norge havner i slike energikriser når kalenderen viser vinter. Å spare strøm i husholdningene fremstilles bortimot som en forpliktelse for å redde miljøet, klimaet og verden. Enten er man med eller så er man imot å redde verden.

Det kan føles urettferdig for noen av de som sliter med å holde varmen til å berge seg, familien og huset gjennom sprengkulda. Eller de som rett og slett har det så varmt som de finner behagelig for å fungere og trives. Og skulle de ha noe ønske om å redde verden, kan de melde seg som politikere. På den annen side: Da må noen av dagens politikere vike sete.

Så da er det kanskje like greit at det er som det er: Noen av oss lar varmtvannsberederen stå på 75 grader og later som vi  respekterer politikerne, og du later som om du redder verden, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim!

[polldaddy poll=4166537]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om strøm:

VG: EU-topp vil forby sparepærer med kvikksølv. Mener politikerne har bedrevet symbolpolitikk ved å forby glødepærer og promotere sparepærer.

VG: Noen må betale mye mer enn andre for å få strømmen hjem. Her er Norges dyreste nettleier. VG: Enova fant penger til energisparing. Innrømmer at de har vært uklare. TV2: Lars Erik og Tempe VVS deler ut gratis ved i kalde Trondheim. VG: Strømjubel i morgen. Dansk vindkraft senker prisene i midt-Norge til samme nivå som resten av landet. VG: Trønderne betaler mest for strømmen. VG: -Viktigere å være varm enn å spare strøm. Slik takler de kulda. TV2: Høyt forbruk ga kraftig økning i strømprisen sist uke. VG: Vurderer økt bostøtte for de som ikke klarer strømregningen, men senket elavgift er ikke aktuelt. Dine Penger: Enova skal gi tilskudd. Tomt for penger til energisparing.  VG: Rekordhøyt strømforbruk i november.  Dine Penger: Nytt prishopp på strøm i dag. Opp 30 prosent i nesten hele landet.  VG: Råd mot sprengkulda: Ta på deg kjeledressen!   VG: Slik kan du påvirke strømprisene. Regjeringen foreslår kuttiltak.   TV2: Slik velger du strømleverandør. Dine Penger: Slik fyrer du billigst.

24 tanker om “Farlig strømspareråd

  1. En meget bra artikkel.

    Stående applaus.

    Jeg synes mye av Enøktullet er ren hysteri. At folk skal inngå ekstreme kompromisser bare for å spare et par hundrelapper i året.
    Er mange av dem de typene som prøver å stappe mest mulig inn i én bærepose når de er i butikken også? Siden de da sparer hele 1kr.

    Selvfølgelig har vi det åpenbare som å slå av lys når vi ikke befinner oss i et rom, lukke igjen døra om vi ikke skal bruke rommet på en stund, holde vinduer mest lukket om vinteren etc. Men dette er ren fornuft og ikke noe kompromiss.

    Det jeg ikke kan forstå er hvorfor vi nordmenn skal få tredd energipropaganda fra varmere strøk, over hodet. I italia kan sparepæra ha noe for seg, om vi da selvsagt ser bort ifra at vi her blir ført bak lyset (no pun) og det ikke snakkes noe særlig om hvor ekstremt giftig sparepæra er. Og hvor mye strøm og energi som kreves for å lage den, og kvitte seg med den på en forsvarlig måte.

    Men vi skal huske at vi i Norge drar nytte av varmen fra apparatene og lyspærene om vinteren. Slik mange oppegående mennesker har påpekt før meg i kommentarfeltet.
    Og om sommeren trenger vi ikke så mye elektrisk lys. Solen smiler jo til oss store deler av døgnet.

    Så hvor er miljøgevinsten da? Med disse sparepærene?
    Absolutt fraværende. Og faktisk i minus. De er miljøskadelige. Om noe så burde sparepærer blitt forbudt!
    De er dyre, levetiden deres er tynet under testing under optimale forhold for å se bra ut og kanskje så rundet opp til et penere tall for alt vi vet.

    De kan ikke dimmes (de begynner å blinke og tar til slutt livet av dimmeren om du ikke tar hintet), de passer som regel ikke inn i formfaktoren på en lampe etc. Med mindre du leter en stund etter en sparepære som har samme fasong.
    De inneholder miljøgifter og er ikke 100% resirkulerbare slik som lyspæra er med stål, messing og glass som bestanddel.

    Som utelampe? Ja, da vil du spare strøm. Men vil du virkelig godta pest for å unngå en lett forkjølelse? Med alle giftene.

    Nei. En smart tysker har omgått EU sitt overgrep mot folket med sitt lyspæreforbud ved å introdusere varmeballer. Om dette geniet får arbeidet på dette konseptet så vil vi se en ja… lys fremtid i møte.
    All ære til denne mannen!

  2. Problemet med 50cm isolasjon er – et altfor tett hus! Så blir det astma og allergi, for ingen lufter skikkelig når det er kaldt. Hvor mange astmatikere vokste opp i trekkfulle hus? Ikke mange.

    Glem passivhusene, for vi trenger å skifte ut mye luft. Hva er vitsen med tykke vegger, hvis vi bare ender opp med en masse luftekanaler og vifter – for å erstatte den ventilasjonen vi fikk gratis gjennom en tynnere vegg? Skal vi skifte ut like mye luft, blir varmetapet like stort selv om alt gjøres på en dyrere måte. I teorien kan man ha varmevekslere, i praksis virker ikke slikt, fordi:
    * Det går ikke nok luft gjennom varmeveksleren. Ikke når luft fra hele huset skal transporteres til en boks på loftet. Det blir ikke nok!
    * Systemet svikter når man lufter på annet vis, f.eks. åpent vindu. Og folk åpner vinduer og dører om sommeren. Et system som ikke tåler det, er ubrukelig.
    * Lange luftekanaler og varmevekslere fylles opp med støv, og så får vi astmaproblemet igjen! Korte kanaler rett ut gjennom veggen har ikke slike problemer.

    Da har jeg mer tro på CO2-nøytral oppvarming. Fyr med ved, ikke strøm/olje. Utnytt restvarmen fra industri. Og må man til med strøm, hjelper det jo med varmepumper i stedet for ovner.

    • Jeg er ikke enig med deg i din kommentar her.
      Moderne bolig ventilasjonsaggregat med varmegjenvinning har noe for seg. Slike aggregat inneholder en roterende varmeveksler med 85-90% gjenvinningsgrad på avtrekksluften. Disse aggregatene har dessuten filter på tillufta slik at luften blir filterert.
      http://covent.no/Bolig-aggregater.23.aspx

      Dersom boligeiernen sørger for å skifte dette filteret vår og høst vil han ha ren luft og minimalt behov for oppvarming av uteluften. Da vil tette passivhus være helt supre i så måte.

      • Jeg har varmegjenvinning, og filtrene koster Kr 500,- det blir Kr 1000,- pr år i tillegg så er det ikke mulig å få større gjenvinningsgrad enn 86 % alt ut over det er ren fantasi. I den samme varmegjenvinneren sitter det et element på 1 kW dette må da være slått på om vinteren og stillet på max. temp. hvis en ikke skal få kald luft tredd ned over hodet fra luftinntakene som sitter i taket. I tillegg varmer vi opp med 1 stk varmepumpe + varmeovner, når det er riktig kaldt fyrer vi i ovnen Jøtul Peis 3
        Huset er 10 år og varmeutstyret det samme foruten varmepumpa som er 2 år. Bruker c.a. 1700 kWt strøm pr. m.n.d. om vinteren og kommer ikke til å spare!

  3. Gnålet om at man skal spare strøm tror jeg er en billig unnskyldning. De aller fleste med normalinntekt sparer så mye de kan. Må huske at ikke alle kan benytte seg av de største sparetiltakene. De som bor i leiligheter har en del begrensninger her. Det koster dessuten en del i investeringer for de mest effektive tiltakene.

  4. Snakk om å spare seg til fant.

    Nå skal dem ha oss til å spare så vi blir sjuke, enda vi har nok av billig strøm om dem som lager strømmen slutter å selge alt til utlandet.

    Det med spare pærer også, er bare tull. Spare pærene koster mye mer enn vanlig pærene kostet. Jeg har hvertfall ikke merket noe til at dem varer noe særlig lengre enn vanlig pærer, også koster dem opp til 3 ganger så mye. Også må man også sette opp varmeovner veldig mye, for spare pærer lager ikke noe varme.

    Samme hvor mye vi sparer av strøm, Så er det nok ingen som kommer å spare noe særlig uansett. Meste av hva vanlig forbruker har, er fast avgift. Og den er den samme uansett.

    Jeg tror jeg faktisk har tapt en god del penger på spare tullet på strøm, som er noe av det vi virkelig har nok av her i Norge. For ikke snakk om uhygge med dårlig og ubehagelig lys. Og at dem ikke gir noe varme.

  5. global oppvarming er vel bare tull… en gruppe som består av nesten alle forskere i usa har jo gått hen og saksøkt AL GORE pga. dette. menneskeskapt co2 er bare 3 % så ingen grunn til å gjøre store endringer der…. burde visst heller drepe noen kuer og griser og slikt…

    • Det er stadig vekk noen som saksøker andre i USA. Og det har ofte ingenting med om de har rett eller ei å gjøre. At noen har saksøkt noen er ikke bevis for annet enn at de har saksøkt noen. Konsentrasjonen CO2 har forresten økt 20%, ikke 3%. Og vi slipper ut omtrent 20 ganger den økningen hvert år. Heldigvis går svært mye tilbake til enten naturen eller havene. For du tror vel ikke at havene har avgitt CO2? 20% høyere konsentrasjon i lufta gir 20% større løselighet, og motvirker temmelig fullstendig de 5% som en mener temperaturøkningen i havet står for.

      • Ehhh, hvor har du fått infoen fra? menneskeskapt co2 står for promiller av utslippene av CO2 pr år. og 20% høyere co2 konsentrasjon gir ikke 20% bedre løselighet. Hvor mye co2 havene kan absorbere og holde å bestemmes nesten utelukkende av temperatur, og havene står vel for omkring 80-90% av co2 utslippene pr år.

        • Det er en elementær naturlov som sier at løseligheten av gasser i vann er proporsjonal med partialtrykket. Når trykket i atmosfæren er tilnærmet kosntant kan vi heller bruke konsentrasjonen. Konsentrasjonen har økt 20%, da har også løseligheten økt 20%. Du kan jo prøve å få en brusmakin til å virke med påstanden din. Der øker en konsentrasjonen og trykket med CO2 over vannet og CO2en løser seg dermed aktivt i vannet. Lar en så drikken stå på benken en stund vil nesten all CO2en ha gått ut av vannet igjen. Vips så var du motbevist. Havene står for en stor del av absorbasjonen av CO2. Havene avgir i sum ingen CO2. Målinger av konsentrasjon og pH understøtter dette.
          Menneskeskapte utslipp tilsvarer omtrent 20 ganger den årlige økningen de siste 50 årene. Det er tall du enkelt kan søke deg frem til . Jeg skal la det være en hjemmeoppgave til deg.

  6. Jeg bygde med 50cm isolasjon på innsiden av de tykkeste isoblokkene til Leca. Utvendig ser huset dritstort ut, men mer som en hytte inni.
    Men varmt.. det skal være sikkert.
    Vi har vannbåren varme i gulvet i begge etasjene som drives av en luft til vann varmepumpe. Det er bare så vidt den surrer et par ganger i løpet av et døgn.
    Vi har mindre strømregning nå, enn når vi bodde i en 35m2 leilighet. Vi har nå 90m2 i hver etasje (boareal.. brutto areal er mye større, men pga de tykke veggene forsvinner det MYE).

    Så nå driter jeg egentlig i strømmen. Vi har nemlig mulighet til å varme vannet med fliskaminen. Flisen er også gratis. Vi tar ut et par trær fra eiendommen hvert år som vi lager flis av. Da får vi tapppevann og oppvarming for et år eller to.

    Men selv nå så er det litt irriterende å betale 400kr pr mnd. Så når jeg får litt mer penger skal et solcelleanlegg inn.
    Jeg har også byttet ut et par spotter med LED spotter (en helt ny spot type jeg importerte fra USA).

    Men kostnadene til huset og de tekniske løsningene klarer vi ikke å betale inn før om ca 15-20år.. hvis ikke strømprisen tar helt av da.

    • Imponerende. Passivhus er interessant. Jeg er ikke helt der enda, men skal klare både matlaging, varmvann og varme selv med et lengre strømbrudd. Skulle det knipe kjører jeg aggregat på terrassen på 12Volt-anlegg også. Uavhengig av Hafslund og Statnett 🙂

    • Om en ikke tar det helt ut så tror jeg en har bedre mulighet for å spare inn igjen kostnadene.
      F.eks. om du hadde begrenset det til isolasjonen og en varmepumpe.

      Solceller ryktes vel å være noe av det mindre effektive å investere i, men det vet du kanskje mer om enn meg.

  7. KULDEN TAR NOK NATTESØVNEN FRA DEM SOM HAR DEN GLOBALE VARME PÅ HJERNEN.DEN GLOBALE OPPVARMINGEN HAR FORSVUNNET
    MED VINDEN .

    HILDE

    • I år har det vært rekordvarme i NordAmerika, Canada, nordlige og vestlige Afrika, MidtØsten og store deler av Russland. Dette er ikke rekordvarme noteringer på en dag, faktisk rekordvarme for sommerhalvåret.
      For ikke å glemme Grønnland som satte ny eventyrlig augustvarmerekord. Sett globalt har jorden hittil iår hatt økning på årstemperaturen. Selv om vi hadde her sprengkulde.

  8. Enig der. Jeg ser ikke helt pointet med å bytte fra glødepærer til de giftbombene kalt sparepærer. De bruker selvfølgelig mindre strøm, men for det første kommer strømmen i Norge fra vannkraftverk, som ikke gir utslipp. Den andre biten gjelder kun i vintertider, men i disse tider trenger vi iallefall varme, og de wattene vi sparer på å skifte til lavenergipærer, må kompenseres med mer futt i varmeovnen. Det samme gjelder ved å slå av TV, PC og slikt. Hvor mye sparer vi på å slå av en TV når vi må fyre mer?

    My 2 cents

  9. I et kaldt hus ser jeg ikke helt at en sparer de store pengene på å slå av apparater som eller står på stand-by. I det minste ikke om de rommene allikevel varmes opp av ovner på termostat.

      • Kan man søke enova om tilskudd for et vanlig styresystem til el-ovner? Og får man noe igjen? Bryr de seg i det hele tatt om folk som ikke vil investere flere hunder tusen i vannbåren varme?
        El-varme er ren energi og komlett med ovner for en middels bolig med dag/natt styring for kr 10.000,-. Men man får jo førlesen av at man nesten er kriminell når man snakker og støtter el-varme i dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *