En kvise på religionsfrihetens rumpe

Guvernøren ble drept fordi han fornærmet Islam. Eller rettere sagt: En muslim oppfattet det som en fornærmelse av profeten Muhammed når guvernøren var motstander av en streng blasfemilov.

Burde slikt gjøre inntrykk på personer som ønsker å leve i et land med ytringsfrihet og forholdsvis fritt for makt i religiøse lederes hender? Når fem hundre moderate lærde muslimer støtter slike drap, burde i alle fall noen våge å stille spørsmålet: Hvor moderate er egentlig muslimer i Norge som kaller seg moderate?

Faksimile Vårt Land.

Også i Norge har vi sett krav om å innføre en streng blasfemilov og rop om å fordømme de som fra muslimske troendes ståsted oppfattes å være krenkelser mot profeten Muhammed. 12. februar 2010 demonstrerte, i følge VG, 3000 muslimer ulovlig i Oslo. De protesterte mot den norske ytringsfriheten og krevde strengere blasfemilov og fordømmelser av de som etter deres oppfatning krenker Islam. Burde man gi etter for kravene om å beskytte Islam mot det talsmenn for muslimene i Norge oppfatter som kritikk og upassende ytringer om deres religion?

Med en streng blasfemilov som redskap ønsker noen å forfølge det de oppfatter som blasfemi. Kristne er den mest forfulgte religiøse gruppen i verden i dag. I åtte av de ti landene med mest religionsforfølgelse er Islam den dominerende religionen. Mange av landene har strenge blasfemilover, som i alle fall internt brukes for å legitimere avstraffelse og forfølgelse av de som oppfattes som fiender av det deres imam preker som den rette Islam.

Faksimile NRK (2004).

Ikke bare muslimer, men også politikere av svært ulik partitilhørighet, som prøver å vinne velgere, har støttet krav om strengere blasfemiparagraf i Norge. Opposisjonspolitiker Carl I. Hagen (FrP), Senterpartileder Liv Signe Navarsete og utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) har alle støttet krav om å vekke til live og praktisere mye strengere den sovende  norske blasfemiparagrafen.

De får selv vurdere om drapet på guvernøren i Pakistan er i deres ånd, eller om blasfemiparagrafen de vil ha i Norge ikke skal få tolkes slik muslimer synes den skal. Uansett er politikeres synsing i ettertid lite verdt den dagen de har gitt lovtolkere en blasfemilov å praktisere. Noen politikere vet muligens også at i blant annet Islam er det opp til religiøst lærde å tolke lover.

Krav om mer makt til og respekt for imamene i Islamsk Råd Norge er også satt frem en rekke ganger. Blant annet av Venstre-politiker Abid Q. Raja, som egentlig ville melde seg inn i forholdsvis konservative KrF, men siden de ikke ville la muslimer ta tillitsverv den gangen Raja ønsket politisk makt (Aftenposten, 2002), valgte han heller det liberale partiet Venstre. Gjør det for eksempel ham til liberal (eller moderat)? Ville den samme Raja vært sett mer på som en religiøs fanatiker og mørkemann dersom han heller hadde fått verv i KrF? Man burde kanskje bedømme moderat i forhold til de verdier man knytter til dette i Norge, og ikke i forhold til en «stammetolkning» av en religion som noen har tatt med seg fra Pakistan?

Etter mitt syn er blasfemiparagrafer å betrakte som kviser på religionsfrihetens rumpe. Det blir også feil å kalle alle ytringer man ikke liker om egen religion for blasfemi – religionsbespottelse som må straffes.

Siden religionsfrihet kun er en side av pluralismen i et mangfoldig, fritt samfunn, der også ytringsfrihet må veie meget tungt, må blasfemiparagrafer veies ikke bare i forhold til en tenkt eller subjektivt følt undertrykkelse av Islam (undertrykkelse i form av for eksempel å tegne en som kalles Muhammed). Om kristne, katolikker, jøder, buddhister, sikher, taoister og tilhengere av andre religoner enn Islam også måtte se blasfemiparagrafer som sin reddende engel, for å beskytte egen tro mot andres tvil, er blasfemiparagrafer for meg fremdeles en kvise det er mulig å slippe.

Nei til blasfemiparagraf i Norge.

Mer:

«Drep de som fornærmer Islam».

Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.

[polldaddy poll=4342063]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Se også Thomas Lægreids blogg: Er det Islam som er problemet?

Mer:

VL: Islamsk skriftlærd med oppsiktsvekkende uttalelse: Fordømmer muslimers terror mot kristne i Egypt. VL: Tre muslimer arrestert etter drap på julefeirende kristne i Egypt. VL: Kristne verdens mest forfulgte trosgruppe. VL: Prest: – Angrep på kristne i Egypt skyldes rasisme. -Muslimene som har gjort dette hater kristne, sier Fader Markos. VL: (Den viktigste grunnen til integrasjonsproblemene mener både tyskere og franskmenn er muslimenes egen motstand mot integrering.)

Annonser

3 tanker om “En kvise på religionsfrihetens rumpe

  1. Tilbaketråkk: Jonas Gahr Støre | freddystangnes

  2. Tilbaketråkk: Krenket av de krenkede « Norske forhold

  3. Hvorfor er totalitære religiøse fanatikere med politisk agenda på fremmasj i Norge .Kan det være at deres avantgard i dag sitter på Norske læresteder og forkjenner drap på politiske motstandere ?

    I debatten mellom Kokkvold og Khan-Østrem ble det klart at Khan-Østrem ved HIO var intellektuelt begeistret og fascinert av Ulrike Meinhof – og fant ingen betenkeligheter med det.

    I praksis illustrerte det (for meg i alle fall) at vi ofte gjør disse debattene om radikal islam og terrorisme mer etnisk-religiøse enn nødvendig er. Det handler sjelden om norsk vs muslim, eller vestlig vs. muslim – men om liberale og demokratiske verdier satt opp mot et mer totalitært verdensbilde.

    Der ytringsfrihet er et grunnleggende element og prinsipp for det ukrenkelige menneskeverdet på den ene siden (Kokkvold), blir ytringsfrihet på den andre siden bare ett av mange våpen i kampen for en ønsket politiske utvikling (Khan-Østrem). Ytringsfrihet har i Khan-Østrems verdensbilde bare verdi så lenge den er nyttig i kampen for det politiske hun holder høyest.

    Det “etniske” slagget i disse debattene bidrar bare til å tilsløre de ulike verdensbildene debattantene representerer. Ekstrem islamisme er først og fremst ekstremt totalitær, ikke først og fremst islam.

    Jeg er imidlertid enig med Khan-Østrem i at det tilbakevendende kravet om at muslimer skal ta avstand fra islamistiske terrorister, er veldig urimelig. Det som allikevel forundret meg under debatten , er hvordan Khan-Østrem og likesinnede insisterer på selv å rammes og krenkes av kritikk som rettes mot de mest ekstreme, de mest radikale og de mest anti-demokratiske kreftene – som tilfeldigvis bekjenner seg til islam.

    Utrolig at jihad-industries propaganda avdeling nå etablerer seg I Norge med de nye blodige despoters avantgarde Hibz-ut-Tahrir .

    Disse selvopphøyede misjonærer for miltant religiøs imperialisme mener at snikmord på journalister kan tjene deres sak .

    Journalister ,Jøder , Indere og andre vantro har ingen rettsikkerhet og fortjener ingen nåde de er jo spioner og sabotører .

    http://www.stratfor.com/weekly/20100907_911_and_9_year_war

    The United States must continue its intelligence gathering and covert operations against militant Islamists throughout the world. The intelligence failures of the 1990s must not be repeated. But waging a multi-divisional war in Afghanistan makes no strategic sense. The balance-of-power strategy must be used. Pakistan will intervene and discover the Russians and Iranians. The great game will continue. As for Iran, regional counters must be supported at limited cost to the United States. The United States should not be patrolling the far reaches of the region. It should be supporting a balance of power among the native powers of the region.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *