Farlige veier

Når man ikke vet hvor man skal, og hvorfor man skal dit, kan man være temmelig sikker på å måtte kaste bort tid og ressurser til liten nytte. Man kan stille spørsmålet: Har norske politikere (riks- og fylkespolitikere) samt norske veimyndigheter visst nok til å prioritere veiinnsatsen best mulig?

Mer: Her er de verste ulykkesfylkene.

(Oppdatert 30. mars: Denne kommentaren fra VGs Eirik Mosveen anbefales å lese, for alle vegbyråkrater og politikere.)

Eva Skøld Paulsen tar en tøff kamp mot veimyndighetene i Nedre Romerike tingrett for sin avdøde manns ettermæle. Kan hennes kamp vekke flere, også i fylker med mye verre veier? Og vil fokus på veistandarden vekke veimyndigheter og politikere fra en dvale der tilstanden oppfattes som bra nok?

Faksimile Aftenposten.

Det får man kanskje aldri vite svaret på. Det kan være tungt å innrømme at man i for stor grad har prioritert etter metoden «å stikke fingeren opp i lufta og sjekke hvordan vinden blåser i dag».

[polldaddy poll=4267162]

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har fått samlet sammen offentlig informasjon fra ulike databaser og laget en fremstilling av hvordan veitilstanden og ulykkesrisikoen er i de ulike fylkene. Man har nemlig ikke satt sammen informasjon fra de ulike kildene tidligere. Hvorfor politikerne ikke har etterlyst det, må du nesten spørre dem om. De mener kanskje å ha visst nok til å prioritere veiene i eget fylke (valgdistrikt) opp, og alle andre ned?

Resultatene fra prosjektet, som ble offentliggjort i november 2010, viser store forskjeller i både veistandard og ulykkesrisiko fra fylke til fylke.

Ulykkesfrekvensen er et tall som fremkommer ved å se antall omkomne i trafikken i forhold til trafikkmengde i fylket. Høyest ulykkesfrekvens er det i Troms, Oppland og Nordland. Deretter følger mange andre typiske «distriktsfylker».

Lavest er den i fylker på det sentrale Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Deretter følger fylkene med byene Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette kan indikere at de store trafikkmengdene som foregår i byene i forholdsvis lav hastighet også trekker dødsrisikoen ned, i tillegg til de moderne motorveiene som er utbygd med høyere sikkerhetsnivå.

Her er ulykkesfrekvensen i alle fylker:

  1. Troms 11,5
  2. Oppland 10,7
  3. Nordland 10,1
  4. Hedmark 8,8
  5. Sogn og Fjordane 8,5
  6. Vest-Agder 8,3
  7. Møre og Romsdal 8,2
  8. Finnmark 7,5
  9. Telemark 7,3
  10. Nord-Trøndelag 6,9
  11. Aust-Agder 6,1
  12. Rogaland 4,8
  13. Sør-Trøndelag 4,6
  14. Hordaland 3,5
  15. Vestfold 3,3
  16. Østfold 3,2
  17. Buskerud 2,9
  18. Akershus 1,9
  19. Oslo 1,1

Faksimile Aftenposten.

Her er indikatorene man kan se på i materialet:

  • Ulykkeskostnad, gjennomsnitt per år basert på alle personskadeulykker på aktuelle vegtyper de siste 10 år
  • Endring ulykkeskostnad, gjennomsnitt siste 2 år mot siste 10 år
  • Ulykkesfrekvens, dødsulykker siste 10 år
  • Veilengde inkludert ramper og armer
  • Veier med fartsgrense under 80 og 90 km/t
  • Gjennomsnittlig kjørefart
  • Gjennomsnittlig fartsgrense
  • Gjennomsnittlig ÅDT (Årsdøgntrafikk)
  • Horisontalkurvatur (hvor svingete veien er)
  • Dekkebredde under 8,5 m (hvor bred/smal veien er)
  • Stigning større enn 5 eller 7 % (hvor bratt veien er)
  • Jevnhet, IRI 3 eller dårligere (IRI=International Roughness Index).
  • Trafikkmengde per innbygger og døgn
  • Kjørelengde per innbygger per døgn i km

På Aftenposten og OFV kan du se opplysningene med en interaktiv grafikk der du kan velge å få presentert mange ulike typer informasjon.

Man kan for eksempel se at det kjøres flest kilometer pr døgn pr innbygger i Akershus (11,7 km pr døgn pr person). Deretter følger Nord-Trøndelag og Vestfold med henholdsvis 9,5 og 8,3 km pr person pr døgn.

NB: Tallene forteller ikke nødvendigvis hvor mye innbyggerne i hvert fylke kjører, bare mengden trafikk i lette kjøretøyer (uavhengig  av hvor de bor) som trafikkerer i fylket, fordelt på antall «fastboende».

Mer om vei:

Mer om ulykker:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker og norske veier:

VG: Alvorlig skadd i forbikjøringsulykke. Riksvei 25, Elverum, Hedmark.

VG: Syv til sykehus etter ulykke ved Gudvangen. E16, Aurland, Sogn og Fjordane. VG: Norge på ville veier. Kjørte ned i lang veisprekk på fylkesvei 35 i Vestfold: -Flaks at jeg lever. VG: Sju personer skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. E16, Jørnevik i Voss, Hordaland. VG: Færre døde på norske veier i mars. VG: Kvinne omkom i møteulykke. E39, Kvinesdal, Vest-Agder. VG: Rekordmange krever erstatning for biler ødelagt av dårlige veier. VG: Yrkessjåfører er redd for å gjøre jobben sin. VG: -Dette kan jo være livsfarlig. VG: Samferdselsminister Kleppa (SP) om ødelagt milliardvei: -Jeg er forskrekket. VG: Hardkjør mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i spørretimen. VG: E16 i Hordaland mellom Bergen og Voss stengt til tirsdag. VG: 14-årig gutt omkom i mopedulykke på Jæren. Fylkesvei 505, Time, Rogaland. VG: Front mot front på E39. Kristiansand, Vest-Agder.  VG: Fotgjenger påkjørt av vogntog. E6, Alta, Finnmark.  VG: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv etter fire måneder.  VG: En omkom i frontkollisjon. Riksvei 22, Fet, Akershus. VG: Opptil 200 vogntog i kø på såpeglatte veier (… før det ble brøytet og etterhvert strødd).  VG: En person omkom i trafikkulykke på Kløfta. E6, Ullensaker, Akershus.  VG: En person alvorlig skadet i trafikkulykke. Sørum, Akershus.

 

Annonser

14 tanker om “Farlige veier

  1. Tilbaketråkk: Proppen i systemet | Norske forhold

  2. Merkelig verdens (rikeste ? )er det kun Albania som har dårligere veier enn Norge.Utall milliarder bileierne betaler inn inn til staten som skulle gå til veier går nok rett i lommen på korrupte stasledere.

    NN

  3. Vi er verdens rikeste land ! hahahaha ! Nå må dette landet slutte å gå rundt å si det, en gang for alle. Albania og 3 rike land har en bedre ifra struktur.

  4. Tror man må få vekk alle kvinnfolkene som skal være veiministere, og i stedet få inn f.eks noen som har jobba på veien (ambulansesjåfør\trailersjåfør, utrykningspoliti f.eks) og ikke en forbanna nikkedukke av en politiker som kun tenker på stemmer, og aldri lengre frem enn 4 år.) Ja, jeg sier at vi ikke bør ha en kvinnelig samferdselsminister, som de fleste undersøkelser viser har kvinner mindre interesse av kjøring og bil, og som de fleste vet, det du ikke interesserer deg for, kommer du heller ikke til å legge noe innsats i.

    At vi har hatt opptil flere samferdselsministere uten sertifikat er så inn i hampen latterlig at jeg har ikke ord engang. Det kommer jo frem gang på gang at de ikke har den fjerneste anelse om hvordan det står til på norske veier! Selv en jypling som meg har både sett og følt at veiene er inn i helvete dårlige!

    Kan vel legge til at jeg har bedre såle under grusen i innkjørselen min, enn det er på fylkesveien jeg pendler på hver dag…..

  5. At det ikke går ann å få inn folk i Veidirr. og SD, som kan faget sitt , telehiv på ny vei trengs ikke å utredes, det er bare å sparke de som ikke kan jobben. Det er så enkelt at det er bare å bruke telefri masse, det er sånt en 15.åring vet før han er ferdig på skolen. Det nytter ikke å bevilge mere penger, så lenge det ikke finnes noen som kan bruke dem fornuftig, Basta!

  6. Klart regjeringen ikke kan bruke penger på vier når milliardene som strømmer inn fra drivstoffavgift,bompenger , veiavgifter og registreringsavgifer går rett i lommen på korrupte statsleder verden rundt.
    Regjeringen har knapt en kr og avse til vårt og våre.

    NN

  7. Er det meningen at det skal bli 4 felts motorvei til Trondheim? Eller er denne tunnelen bare et forvarsel om at man snevrer inn veien i Gudbrandsdalen?

    • Noen hevder at det allerede er firefelts motorvei fra Oslo til Trondheim: To felt i Østerdalen og to i Gudbrandsdalen 🙂

      Spøk til side. Ellers kunne man tolket Vegdirektoratets mangel på fremsynthet som en dårlig spøk.

      Handlingen til Vegdirektøren (å gå for enkelt tunnelløp) kan også være et utslag av det som er vanlig i norsk offentlig forvaltning: Lydighet og servilitet belønnes mer enn det å ha kompetanse og god dømmekraft.

      Man kan stille spørsmål ved kvaliteten på en del trafikkprognoser. Dessverre er også mange politikere for blinde for å se bakover og kontrollere ting de har gitt aksept til. De skuer kun frem til neste valg. Slik unnfallenhet eller selvvalgt mangel på innsikt i kvaliteten på eget beslutningsgrunnlag koster samfunnet milliarder, men det enkleste for politikerne er å velge å ikke vite. Så berger de kanskje sin egen karriere og får gjenvalg?

  8. Hei. Synes det er ille at når jeg går inn på VG.no, så finner jeg KUN artikler om Wenche Foss! Hun var gammel, og skulle dø uansett. Hvor jeg fant dette blogginnlegget derimot, det var saken om at en 14 (!!) år gammel gutt hadde kjørt seg i hjel på moped. Enkelte aviser så tabloid at det er til å bli kvalm av!
    Riktig nok er det kanskje veldig uheldig at den 14-åringen i det hele tatt satte seg på mopeden, og hva som forårsaket ulykken, om det var is, eller rett og slett dårlig vei er ikke godt å si. Ut i fra det bildet viser det tegn til kanskje dumdristig kjøring. Tragisk hendelse.
    Kanskje helt off-topic, men kjempefint at denne problematikken blir tatt opp uansett.

  9. Det er ikke veiene som er farlige, det er de som sitter bak rattet. Og da spesielt de som sitter bak rattet i vogntog.

  10. Haha. Holdt nesten på å sette drikken fast i halsen når jeg så «Der jeg kjører» på spørreskjemaet ditt.

    Midtdeler anser jeg som utrolig viktig. Det stopper alle de bilene med alkoholikere, pillemisbrukere, råkjørere og det som verre er. Så lenge de ikke kjører inn på feil kjørefelt da. Men det skjer jo heldigvis ikke så ofte. Ellers hender det jo at vi alle kan miste konsentrasjonen et sekund, eller at vi mister kontroll over bilen pga kjøreforhold og da er det greit å ha midtdeler som sikkerhet. Både for oss selv, og for de andre. Autovern er jo også selvsagt utrolig viktig.

    Ordentlig tull at staten taper så så mye hver gang noen dør. Hadde det virkelig vært ille så hadde det allerede vært utbygd midtdelere. Men økonomien er viktigst helt til nok folk har blitt drept.

    • Ja, midtdeler er viktig, men det er en utrolig liten andel av veinettet det vil bli aktuelt. Derfor er det greit å ikke fokusere bare på midtdelere, men også tiltak langs andre typer veier enn motorvei.

      Som du ser av svarene så er det en god del folk som svarer at det er viktigst å utbedre langs veiene de selv kjører. En del slike «først-meg-selv-svar» vil man få uansett hva man spør om: Hvem skal ha helsebehandling først, hvilken skole i kommunen skal renoveres først, hvilken yrkesgruppe skal ha lønnsløft nå … Slik er det og slik vil det nok bli, kanskje mer og mer etter at «dugnadsgenerasjonen» erstattes av «se-på-meg»-erne. Problemer blir det ikke før politikerne, som skal prioritere midler mellom ulike tiltak, er like stedsfiksert. Og siden de har vært og er det, er det et problem som rammer mange. At samferdselsministre flest i Norge har vært fra Sogn og Fjordane vises på veiene der folk flest bor.

  11. Bra å jobbe for trafikksikkerhet. Jeg synes man skal skille mellom de forpliktelser som foreligger til vedlikehold og de generelle forbedringer for å sikre tryggere vei. Det er bra når man stiller myndighetene til veggs, når de bryter egne regler. Derimot er det ikke like riktig å skulle finne syndere, hvis det ikke er autovern på en strekning, eller det ikke er prioritert flere felt osv. Prioriteringer skjer hele tiden, og veier kan alltid bli bedre, men et demokrati er en treg organisasjon. Det har fordeler og ulemper. At man kjemper for sin sak og av og til vinner og av og til taper, er igrunn demokratiet. Fortsett å kjemp, ikke fokuser så mye på syndere, som på mulighetene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *