Idrettens edderkopp – bruktbilselgeren

Arvid Sulland har vært en tilbaketrukket maktperson i norsk idrett. Han har benyttet sine maktroller på sitt vis. Ikke alle liker det. Nå benytter de sine maktroller på sitt vis og tar til motmæle i media.

Arvid Sulland. Faksimile/foto: Sulland-gruppen.

«Tidligere leder av langrennskomiteen Jan Erik Granamo, som i mange år har sittet i styre sammen med Sulland, er klar i talen.

– Jeg har alltid sagt at jeg misliker arbeidsmetodene hans. Han dekker til seg selv og står ikke frem med det han mener. Det han driver med nå er uheldig for idretten, sier Granamo.» (Adresseavisen.)

Stortingsrepresentant og styremedlem i idrettsforbundet, Jorodd Asphjell, uttaler at Sulland har dolket idrettspresident Tove Paule i ryggen og at det er gjort kardinalfeil på kardinalfeil.

Arvid Sulland heter egentlig Odd Arvid Sulland, men bruker ikke Odd til vanlig.

Han er konsernsjef i Sulland-gruppen som opplyser å omfatte 22 selskaper med virksomhet i hovedsak innen bilsalg der 15 bilforretninger selger 14 ulike merker. De solgte 6500 nye og brukte biler i 2010.

Idrettens edderkopp er kanskje Norges største bruktbilselger?

Mer om hans roller i næringslivet fra proff.no

Rolleoversikt fra proff.no

Mer: Det går sport i det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Krisemøter førte ikke fram – full splittelse i Idrettsforbundet. VG: Fullt maktkampkaos på Idrettstinget. VG: Nederlag for særforbundene. VG: Her nekter Tove Paule å kommentere korrupsjonspåstandene. VG: Det utvikler seg til en skittentøyvask. VG: Hardt presset Paule gråt fra talerstolen.

Ny episode: Hvem er dette?

Det er et betinget forbud mot å identifisere siktede i kriminalsaker i Norge. Det betingede forbudet har altså noen unntak. Pressen kan identifisere når det foreligger noen berettiget interesse, men det blir egentlig irrelevant i mange saker der pressen later som om de ikke identifiserer, mens de samtidig gir ut så mange opplysninger at det å ikke trykke selve navnet bare blir et presse-etisk skalkeskjul.

En annen side ved dette er at politifolk selv kan lekke opplysninger til presse og andre, tilsynelatende uten risiko for straff. Det kan virke som om det er en etablert kultur/ukultur innen politiet for å bryte enkelte lovkrav som gir folk utenfor etaten rettigheter, når det måtte passe agendaen til den enkelte tjenestemann.

Mer:

Før politiet bekrefter identiteten til siktede i kriminalsaker, kan media bare spekulere. Media kan gjerne også vite hvem det er, uten å røpe det. Noen ganger gir media så mange opplysninger, for eksempel i et sladdet bilde, at det er lett for enhver å finne ut hvem den avbildede er.

Faksimile Nettavisen.

Jeg siterer litt fra redaktør Ole Petter Pedersens noe over to år gamle blogginnlegg «Identifisering av siktede personer«:

«Problemet er at vi journalister kan gjemme oss bak et presseetisk visnet løvblad når vi hevder at vi ivaretar personens anonymitet, bare fordi vi ikke trykker navnet. I flere artikler står det nemlig så mange detaljer om denne personen, at det er lett for de aller fleste å finne navn og adresse på vedkommende i løpet av få sekunder.

Med dagens teknologi trenger vi en ny presseetisk debatt om offentliggjøring av navn. Skal vi journalister holde en identitet hemmelig, er det en rekke opplysninger som må holdes tilbake fra allmennheten.»

Det han fremholdt er ikke mindre gyldig i dag. Også tekniske opplysninger, metadata og bilder er opplysninger.

Det er selvfølgelig helt greit å ha standpunktet at man vil identifisere i størst mulig grad, eller for den saks skyld i minst mulig grad. Tøffe redaktører bør uansett klare å stå for sitt syn.

Å bare late som om man ikke identifiserer (skriver jo ikke navnet), mens man gjør nesten alt som står i sin makt for å identifisere allikevel, er imidlertid ikke like tøft.

Omtrent enhver kan finne identiteten til den siktede fotballproffen ved hjelp av opplysninger som pressen har offentliggjort. Navnet florerer allerede i ulike fora som styres av norske redaktører, samt i uredigerte fora og sosiale medier. Jeg har allikevel her valgt å sladde bildet nedenfor.

Faksimile der samme bilde er brukt i en tidligere sak i Aftenposten.

Hvis media absolutt ikke vil identifisere, så er det lov til å holde tilbake også andre identifiserende opplysninger enn kun navnet.


[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En annen sak der media med letthet kunne ha unnlatt å trykke bilde av den i Norge totalt ukjente rumeneren, dersom hensyn til å unngå identifisering var utslagsgivende:

Mer:

Dittoslo lokalavisen.no: Tippeligaspiller fra Groruddalen tatt  på hasjfarm.

Pressemelding fra Sarpsborg 08.