De må lære seg norsk

Av og til bruker fremstående personer i samfunnet ord og uttrykk feil. Det kan tyde på for dårlig begrepsforståelse, men kan også rett og slett være en forsnakkelse. Når det skjer i en appell man har hatt god tid til å forberede bør imidlertid forsnakkelser i større grad kunne unngås.

Hvis den som begår forsnakkelsen, eller feil bruk av ord og uttrykk, samtidig assosieres med høylytte krav om at «de må se til å lære seg norsk», blir det nesten komisk.

Har hun snudd eller reist kjerringa? Faksimile Dagbladet.

Ifølge Dagbladet skal FrPs leder Siv Jensen nylig ha uttalt: «Kjerringa er snudd. Gå hjem og driv valgkamp!»

Utsnitt fra Dagbladets artikkel.

Her siktet nok Siv Jensen til uttrykket «å reise kjerringa». Uttrykket stammer opprinnelig fra skihopping, en del av moderne norsk kulturarv, men brukes i dag i overført betydning.

Når man falt i skihopping fikk man en møykjerring eller en fantekjerring. Da gjaldt det å stå i neste hopp for å reise kjerringa, ifølge Riksmålsforbundets språkspalte.

Mer fra opprinnelsen til uttrykket:

Det å falle kunne avstedkomme mange rare og ubegripelige uttrykk; som «å reise kjerringa», «reise en fantekjerring», hører vi om allerede 50 år tidligere, fra skileken i Telemark. Aasmund Olavsson Vinje sier det slik i 1853: » I Morgedal….er det ikke over 20 Aar siden man der saa voxne Karle og Smaaguttene om søndagen ude at løype.?….Det var en Skam at faa en Møykjerring, og man kunde ikke slutte før man fikk reist henne op. Den som havde for mange Møykjerringer fik ikke danse med Jentune om Søndagskvælden, og vilde man fri til dem, saa fniste de bare og lo».

Kilde: Orklahopp, skihistorie.

Nå brukes uttrykket «å reise kjerringa» om å gjøre noe bedre enn når man tidligere feilet.

Denne forsnakkelsen fra Siv Jensen vil nok gå i glemmeboken.

Det er nemlig tidligere fotballkeeper Jørn Jamtfall som blir husket for å ha uttalt at «nå skal vi hjem og snu kjerringa«. Han nevnes som opphavsmann på ordtak.no, på Yan Friis’ 10 på topp – sportssitater og hos svenske Pex Tufvesson som har samlet ordtak siden 1990.

Mer om:

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

 

Mer:

Flere feil, men morsomme forsøk på å bruke ordtak eller uttrykk finner du på Facebooksiden «Vend det andre benet til».

 

Krenket av de krenkede

De ansatte sendes hjem og politiet stiller mannsterkt opp rundt lokalene til forlaget Cappelen Damm i forbindelse med utgivelsen av boken «Taushetens tyranni».

(Oppdatert 25. juni: En annen bok fra samme forlag fikk også medieoppslag for å være kontroversiell. Mer: VL: Tajik forsvarer bannebok for barn.)

Initiativtakerne til en aksjon mot forlaget, i anledning utgivelsen av «Taushetens tyranni,» skal ha skrevet følgende på Facebook ifølge Dagbladet:

«Oppmøte på Rabita mosken klokken 14.00, be salat al Dhuhr, deretter gå mot Akersgate, hvor Cappelen Damm holder til, måtte de brenne i helvette.»

«Når Dagbladet ringer en av de påmeldte til demonstrasjonen, svarer personen:

– Er det fra Dagbladet? Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre din skitne kafir (vantro, journ. anm).»

Situasjonen illustrerer hvordan ytterliggående islamister, støttet av mange som kaller seg moderate muslimer, prøver å reversere samfunnsutviklingen i vestlige land med henvisning til at muslimer kan føle seg krenket av religionskritiske ytringer og religionsdebatt.

Faksimile Dagbladet.

Det kan være av interesse å lese om imamer og islam-talsmenn fra Danmark og med tilknytninger til Norge som brukte forfalskninger for å hisse opp en stemning mot disse landenes myndigheter og legge press på både norske og danske myndigheter.

Mer: Feil om Muhammed-tegninger.

Flere hundreår med tradisjoner for Muhammedbilder innen Islam blir fortiet i debatten og forsøkt visket ut av islam-talsmenn som vil ha et samfunn med strengere straff for ytringer de oppfatter som uærbødige overfor sin tolkning av Islam.

Mer: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Når noen ikke tør slippe til debatten, lovlige ytringer noen muligens kan mislike og ønske å forby enten ved lovmakt eller dulgte trusler om voldsmakt og opptøyer, er den vestlige opplysningstidens idealer blitt ofret. Til fordel for …?

Et taushetens tyranni der man ikke våger å handle på måter som islamistenes selvoppnevnte ytringspoliti kan hevde seg og angivelig sin profet krenket av.

Muslimer som måtte støtte opplysningstidens idealer fullt ut, har anledning til å stå frem som ikke krenket og avvise at mer ytterliggående muslimer tar alle verdens muslimer til inntekt for sitt snevre syn. Hvis de vil.

Eller er de tvunget inn i et taushetens tyranni selv?

Mer:

[polldaddy poll=2667556]

Bloggurat

Blogglisten


Twingly BlogRank

Bedre læring når læreren bestemmer

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

Overrasket over flom og ras

Oppdatert 23. juni: VL: Flomofre i Veikledalen i Kvam må forlate hjemmene sine for godt.

– – – – –

Det mest overraskende i forhold til forsommerens flom og ras som rammer folk og fe og gir mange stengte veier er at ansvarlige myndigheter er så overrasket over at det skjer. Dette kan bli verste flom på 50 år, meldte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 11. juni.

Faksimile VG.

Det er bare en drøy måned siden NVE, som har fagmyndighet innen forebygging av ras og flom, kunngjorde at det var mindre sannsynlig enn normalt at vi fikk stor vårflom i år.

Flommen inntraff i voldsomt omfang tross myndighetenes prognoser (eller spådom?) om det motsatte.

Verre blir det når planverket for sikring ikke engang tar høyde for at flom kunne inntreffe der det skjedde. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa opplyste i forbindelse med mange ras som stengte veier at nå raser det til og med på steder myndighetene ikke forventet at det skulle komme ras.

De ble altså overrasket over hvor rasutsatt vei- og jernbanenettet i Norge er.

Det vil de ikke like lett kunne være i fremtiden. Samferdselsminister Kleppa fratar selv politikere muligheten til å late som om de er overrasket ved å påpeke at «det viser at vi hele tiden må styrke oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet, også langs veiene våre».

Da er ballen og ansvaret solid plassert hos politikerne som er ansvarlige for overordnet planlegging, sikkerhetstiltak og finansiering.

Faksimile fra VG-artikkel.

Kleppas uttalelse må kunne oppfattes som at politikerne ikke har forstått hvor mye de må bevilge til rasforebygging og vedlikehold langs veier og jernbane. Kanskje også at rådene om omfang av sikring fra fagmyndigheter har vært i underkant av hva man må anse som nødvendig i dette landet?

Da blir det kanskje mer satsing på forebygging i forkant enn frempressede krisemøter i etterkant?

Ansvarlige politikere må nå bevise handlekraft ved konkrete handlinger og forebygging, ikke bare ved å fremstå som handlekraftig og klartalende etter at skaden er skjedd og flommen kom og veien forsvant som «julekvelden på kjerringa».

[polldaddy poll=5133345]

Mer om infrastruktur:

Mer om veibygging:

Mer om veivedlikehold:

Tidligere innlegg om ras:

Her finner du NVEs varsler og meldinger om flom.

Her finner du NVEs vannføringsprognoser i elver og vassdrag.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vikingskipet i Hamar fylles med vann. VG: Lavere vannstigning i Mjøsa enn prognosene. Steg 29 centimeter i går. VG: Savnet 82-åring i Gausdal funnet omkommet i flomstor elv. VG: Justisminister Storberget om flommen: -Det verste er over. VL: Fikk hele juninedbøren på to døgn. VG: I fjor trodde de flommarerittet var over – nå står campingplassen under vann igjen. VG: Gudbrandsdalslågen fortsetter å stige. VG: Statens vegvesen advarer folk mot å kjøre inn i flomrammede områder. VL: Isolert av flomvann og ras.

Jeg … villmannskjøreren

Det er en årviss begivenhet. Tallet på trafikkulykker, skadde og drepte går kraftig opp i sommerdekksesongen i forhold til om vinteren.  Hvem er disse villmannskjørerne, hvor kommer de fra og hvordan skapes de? Er det et vårslipp av testosteronjyplinger i mange aldre?

Over tid kan selv «gode og ansvarlige sjåfører» legge til seg uvaner og ta etter andre i det dynamiske sosiale samspillet trafikken er. Kanskje er man selv til og med i andres øyne en bilist som er litt for mye villmann, tar unødvendig risiko eller tar litt for lite hensyn til andre i trafikkbildet?

Utsnitt fra leservideo i VG.

Unge menn er som alltid overrepresentert i ulykkesstatistikker når det gjelder å ta risiko. Hvor kommer de fra? Kommer de i det hele tatt fra møblerte hjem der foreldrene har førerkort og oppfører seg ansvarlig i trafikken?

Hvem sine barn er det som har fått en slik uansvarlig trafikkballast med seg hjemmefra? (Ja, trafikklæreren klarer ikke på 15 timer å luke bort holdninger som er skapt gjennom 15 år i baksetet hos mor og far.)

Det kan være fristende å prøve å vinne noen sekunder her og der, kanskje rekke «den ferja». Jeg har selv rukket den (siste ferje, med en kollega og uten barn i bilen), men helst har jeg droppet å kjøre med unødig risiko.

Jeg viser ikke fingeren til amøber, banner ikke på treginger, tviholder ikke på min rett …, men det har ikke alltid vært slik.

I erkjennelsen at jeg som sjåfør er forbilde for barna i baksetet, slukker jeg alle antydninger til testosteronstyrt kjøring. Avhengig av barnets alder og situasjoner kommenterer jeg heller enkelte situasjoner, hva man bør og ikke bør gjøre.

Belønningen kommer av seg selv. Observatørene i baksetet legger selv merke til syklisten som syklet uansvarlig, eller fotgjengeren som gikk rett ut i gata uten å se seg for, og lærdommen tar de med seg når de selv er ute og sykler og går.

Når tiden er inne lærer de og observerer for eksempel at det å ha forkjørsrett ikke er det samme som at bilisten som har vikeplikt på kryssende vei tar hensyn til det. Og de lærer å ta hensyn til at i trafikken ferdes til og med … idioter og villmannskjørere som man må ta hensyn til, selv om de ikke har retten på sin side.

«Hadde det vært kontroll her, så hadde ikke han hatt førerkort.» Eller «Håper han som kjørte forbi oss i yttersvingen før bakketoppen blir tatt i kontroll snart» er ting som sjåførjyplinger tilsynelatende også legger seg på minnet, observerer lignende tilfeller av og kommenterer selv.

Da eldstemann startet med kjøretimer på kjøreskole, visste jeg (eller håpet i alle fall) at han klarer å skille mellom hva man kan gjøre i den virkelige trafikken, som er et komplekst samspill av alt fra idioter til «eksperter», og hva man kan gjøre bak Xbox og PlayStation-spakene. Teknisk god betyr ikke det samme som god sjåfør.

Jeg blir glad når jeg ser informasjons- og holdningskampanjer som prøver å bevisstgjøre trafikanter.

  • Bilbelte redder liv.
  • Kroppens indre organer har en tålegrense som tilsier at du bør unngå å kollidere i mer enn 70 uansett hvor sikker bil du har.
  • Du klarer akkurat å stanse, men hadde du holdt en fart på ti kilometer mer i timen ville du truffet hindringen i en hastighet av …
  • Stopp og hvil.

Forhåpentligvis er det ansvarlige og bevisste bilister mine barn også møter rundt neste sving. De som observerer meg i trafikken kan komme til å ta etter og en gang møte meg, mine barn eller andre. Hvordan kan jeg som sjåfør og aktør i trafikken påvirke dem til å forstå at det er flott å ta hensyn til andre?

Andre synes staten skal holde seg unna å drive holdningspåvirkning («politikk») overfor bilister.

Jeg blir glad hver gang jeg ser en trafikkontroll.

Andre forbanner politiets ressursbruk og mener de heller burde kuttet trafikkontrollene og tatt lommetyvene på jernbanestasjonen.

Jeg gir blanke f… i om jeg mister lommeboken, så lenge politiet klarer å luke ut noen verstinger og disiplinere mange andre trafikanter til å oppføre seg som ansvarlige sjåfører.

Slik jeg gjerne vil være. Og slik jeg vil at mine barn og alle de møter skal være.

[polldaddy poll=5126850]

Mer om de verste ulykkesmånedene:

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: To til sykehus etter trafikkulykke ved Brumunddal. E6, Ringsaker, Hedmark.

VG: Påkjørt av lastebil – kvinnelig syklist omkom. Krysset Brekkeveien/Sagaveien, Ås i Follo, Akershus. VG: Omkom i utforkjøring med vogntog. Torpaveien, fylkesvei 250, Lillehammer, Oppland.

Proppen i systemet

Det er flere overordnede årsaker til at arbeidet med nye veier i Norge går tregt.

Når politikere lover mer til nye veier, forteller de ikke at de selv har vedtatt langdryge prosesser der selv om du stemmer på politikeren som lover mest til vei, kan vedkommende gå av med full stortingspensjon (etter tolv års opptjeningstid) før veien du stemte vedkommende inn på Stortinget for å få er ferdig.

Politikere som av ulike grunner kanskje heller vil bruke midler til en annen vei, kanskje for å komme i lokalavisa og sikre seg gjenvalg ved å heller få sin vei opp på prioriteringslisten, kan også på ulikt vis forsinke, fordyre eller få skrinlagt andre veiplaner.

Veiplaner for de neste ti år skal behandles av politikere nasjonalt, i fylkeskommuner og i kommuner. Det er greit nok, planer må man legge, men for en del lokalpolitikere er det ikke greit å huske hvilke planer man har lagt og «hvor man har lagt dem». Dessuten kan fremdriften i allerede vedtatte planer bli endret ved årlige budsjettbevilgninger.

Veier som ikke havner på lista må vente til neste versjon av transportplanen skal behandles. Stadig er det kamper og hestehandel i ulike kommunestyrer og fylkesting for å kjøpe og selge støtte til å få sin vei høyere opp på neste plan.

Og hva tror du skjer dersom noen lokalt taper et slag om hvor veitraseen skal gå? Hvert lokalvalg er en mulighet til omkamp.

Japan, 17. mars 2011. Foto: Associated Press/ DailyMail, UK.

De stakkars planleggerne i Statens vegvesen må av og til finne seg i stadige påfunn fra lokalpolitikere som vil endre ting etter at lokalpolitikerne selv i eget kommunestyre har vedtatt planen.

Kanskje de ikke hadde innsigelser tidligere. Sannsynligvis har de fleste lokalpolitikerne heller ikke lest alle dokumentene og langt mindre tatt seg arbeidet med å tenke ut fremtidige konsekvenser som saksbehandleren i egen kommune ikke nevner i saksfremlegget når veiplanen behandles.

Samme vei, seks dager senere. Foto: Associated Press, DailyMail,UK.

-«Vi visste jo ikke at det skulle bli slik?»

-«Vi må jo ha en avkjørsel fra motorveien til nye næringsområder og boligarealer som vi nettopp har funnet ut at vi vil ha akkurat der, men som vi ikke tenkte på da vi vedtok reguleringsplanen for veien for fire år siden.»

 

 

Det er slik fordi politikerne vil ha det slik.

Statens vegvesen peker på at langvarige prosesser som er pålagt dem av politikere er en årsak til at det i beste fall tar minimum åtte år fra veiplanleggingen starter til veien kan åpnes. Slik ekspressbehandling skjer sjelden.

Som oftest tar det ti til tolv år fra man starter planleggingen av en veistrekning i Norge til den er klar til bruk.

I Japan tok det seks dager fra en motorvei som var ødelagt av jordskjelvet var ferdig gjenoppbygd. (Kilde: DailyMail, UK.)

I Norge hadde ikke den lokale ordføreren engang rukket å sette saken på sakslista for å få utredet hvilke påfunn kommunen kunne legge inn til vegplanleggerne når veien igjen skulle bygges opp i løpet av den tiden.

Et stort flertall av prosjekter mer lønnsomt og noen dyrere enn planlagt

Et annet moment som bidrar til å forsinke veiutbygging i Norge er at politikerne legger til grunn alt for lave prognoser på trafikkvekst og ulykkesreduserende effekt når de planlegger nye veier. 12 av 16 større veiprosjekter de siste årene har vist seg å være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn politikerne la til grunn da de vedtok utbygging.

For de mindre lønnsomme var underestimerte kostnader avgjørende.

(Oppdatert 11. juni: Mer om budsjettsprekk: VG: Ny vei ble en milliard dyrere enn planlagt.)

Mer om offentlige byggeprosjekter:

Mer om vei:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Relatert:

(Tro om noen ser for seg ungdom i pliktår eller innsatte i fengsler som billig arbeidskraft i statens tjeneste?)

Mer:

VG: Kleppa: E6 i Gudbrandsdalen kan bli forsinket (etter at blant annet ordførere har ytret seg kritisk om trasévalg de selv tidligere har vedtatt i egne kommunestyrer.)

VG: -Umulig å bygge veier raskere i Norge.

Mer om saken i Vegen og vi.

Ofres for medieoppslag

Pasientskjebnene som formidles i VGs serie burde ikke overraske politikerne, uansett parti. De har alle vært med på å lage systemet slik. (Oppdatert: Siv Jensens parti også.)

Mens de som varsler om feil innen et kvalitetsstyrt system som oljesektoren blir sett på som dyktige og lojale folk som gjør jobben sin, blir inntrykket lett motsatt når det gjelder et politisk styrt system som offentlig forvaltning. De som sier fra om feil og lovbrudd blir fremstilt som illojale. Ansatte eller politikere skal helst ikke stilles til ansvar for feil og lovbrudd i forvaltningen. Da teller hensyn til kolleger, fagforeninger og parti høyere enn innbyggernes rettigheter og krav til forsvarlig drift.

Mer:


Selv det mest høylytte opposisjonspartiet har unnlatt å prioritere innføring og gjennomføring av systematisk uavhengig kontroll, tilsyn og represalier mot forvaltningens brudd på innbyggeres lovfestede rettigheter. Målet er jo å selv få makt til å fraskrive seg ansvaret og peke på underordnede og at andre har skylda. Helsedirektør Lars E. Hanssen innrømmer at dagens sanksjoner ikke holder.

Det er imidlertid politikerne som vil ha systemet slik som burde stilles til ansvar, ikke den enkelte lege eller sykepleier.

Når politikernes vedtatte system lar en kirurg jobbe 100 timers arbeidsuke i to måneder vil de måtte ha kalkulert med at resultatet kan bli feilbehandlinger og noen ofre, men det er mindre viktig enn at de samme politikerne kan stille til valg med løsningen på å unngå ventelister eller vise til at mens jeg har hatt makt har ventelistene gått ned.

Faksimile VG.

Når politikere uttrykker at de er overrasket, sjokkert eller plutselig har funnet løsningen for å unngå slike hendelser (eller slike enkeltoppslag) er det grunn til å spørre seg: Hvorfor har du ikke gjort noe med dette tidligere?

Det er ikke noen unnskyldning at du som politiker ikke har visst det når du selv og dine kolleger, uansett parti, har medvirket til at det ikke skal vites, kontrolleres, ansvarliggjøres eller straffes tilstrekkelig.

(Oppdatert 2. juni: Transport-topp: Yrkessjåfører ville mistet lappen om de jobbet like mye som slike kirurger. VG.)

Norske politikere er veldig mediestyrte.

Hva de prioriterer og hvordan de jobber blir i stor grad påvirket av hva de vet eller forventer at media vil gi dem et positivt oppslag på.

I et land der politikeres dyktighet måles i hva tilfeldig spurte med overfladisk kunnskap og ukjent grad av interesse synes om innsatsen (popularitetsbarometer) eller i form av antall medieoppslag de har levert for partiet sitt, er det ikke til å undres over at politikere kappes om å få oppslag der de assosieres med positive saker og vinnere, mens de skygger unna oppslag de tror blir for teknisk eller for lite individfokusert til at velgerne deres forstår at det er viktig.

Eller politikerne forstår ikke selv hva som er viktigst fordi seleksjonen av politikere favoriserer trynefaktor, medietekke og neglisjerer evne til å forstå «tekniske ting» som velgerne ikke nødvendigvis forstår eller individuelt er opptatt av.

Folk flest er ikke opptatt av om systemet kan ramme en annens enkeltskjebne. Folk flest er opptatt av om de selv får rett behandling, og får de det er de fornøyd med systemet.

Selv om fem dør hver dag som følge av legefeil, så gikk det jo bra med de aller, aller fleste.

Politikere som tenker som folk flest vil være for lite opptatt av å jobbe seriøst med systemer som sikrer kvalitet i tjenestene, ivaretakelse av lovfestede pasientrettigheter og kraftige represalier mot de som har ansvaret for at pasienter utsettes for feilbehandling og rettighetsbrudd.

Et tilsvarende systematisk fokus kan etterlyses også i andre møter mellom innbygger og forvaltning der innbyggerne har lovfestede rettigheter og forvaltningen har makt til å ha rett uansett om de mangler kompetanse.

Lovbrudd og feil blir uansett som oftest ikke avdekket. I tilfelle måtte det være ved tilfeldigheter eller en og annen standhaftig innbygger som ofrer tid på å få politikere (systemeierne) til å forstå og endre sitt system.

For hver stortingsrepresentant og hvert regjeringsmedlem som har sin posisjon på bakgrunn av at folket har stemt ved valg, er det omtrent tilsvarende mange rådgivere i partienes offentlig finansierte stortingsgrupper samt i regjeringskontorene som har langt mer innflytelse over hva som prioriteres, menes og kommuniseres. Hvis rådgiverne ikke synes det er verdt å prioritere «vanskelige og tekniske saker» som systemkontroll, reellt uavhengig og tilstrekkelig kontroll og klagebehandling samt ansvarliggjøring av de med avgjørelsesmyndighet i forvaltningen så mener politikerne deres det også. «Javel, rådgiver» er nok mer brukt av folkevalgte enn «javel, velger».

Mer: Glattere politikere.

Rådgiveren er på sin side igjen gjerne rekruttert fra partiorganisasjonen og har et nettverk som kan støtte eller la være å støtte den enkelte lydige eller ulydige folkevalgte i neste nominasjonskamp som er en partiintern affære der velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som får lov til å stille på «sikre plasser».

Slik belønnes politikere med lavere dømmekraft og som skygger unna sitt eget ansvar, ved å overlate strategiske valg til folk som aldri er valgt av folket, men lønnet av innbyggernes penger for å skape og utøve politikken.

I Norge har flere som ikke er folkevalgte, som aldri stilles til ansvar overfor velgerne og som ikke kan avsettes dersom de ikke overholder rettigheter innbyggerne har i møte med forvaltningen, fått makt til å hindre eller sabotere effektiv håndhevelse av innbyggeres rettigheter.

Ansatte i forvaltningen med ansvar i den enkelte sak eller overordnet beskyttes bak en politisk bestemt ansvarspulverisering. Den som lettest kan stilles til ansvar, er den ene personen som media eller partirådgivere velger å fremstille i media som den ansvarlige.

Dersom de selv vet at det er flere ansvarlige, og at det involverer en rekke politikere som har bestemt at systemet skal være slik, er det uredelig journalistikk og uredelig politikk.

… men de vet kanskje ikke bedre?

[polldaddy poll=3949393]

Mer om politisk vedtatte grunnlag for systematiske rettighetsbrudd:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mann (70) døde etter datatrøbbel på sykehus. Legen fikk ikke sjekket pasientjournalen.

VG: Per Arne Olsen: -Situasjonen er ute av kontroll. VG: Sykehus overså hundrevis av røntgensvar. Fylkeslegen ble varslet via bekymringsmelding. VG: Dødssyke Peters siste ønske: -Hør på meg! La meg dø med fred i sinnet! VG: Irene Pettersen, fotballkeeper for Alta i kvinnenes førstedivisjon operert i feil kne. VG: OUS-direktør Siri Hatlen trekker seg. -Veldig vemodig. VG: Mange pasienter snytes for informasjon. VG: Slakter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i ny undersøkelse. VL: Storberget slår Stoltenberg i popularitet. VG: 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares.