Mindre åpenhet – mer kameraderi

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten viagra en suisse den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra  en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk  i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å  svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Bloggurat

Blogglisten


Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

Annonser

Overreaksjon på mokkamann-kommentar

Lars Erik Blokkhus, vokalisten i Plumbo, har fått kraftige reaksjoner etter sin feilslåtte spøkefulle kommentar da de mottok Spellemannprisen for låten «Møkkamann».

  • Han er blitt utsatt for kraftige verbale beskyldninger i media om rasisme. Altså at han har begått rasistiske lovbrudd, noe som regnes som en alvorlig forbrytelse.
  • Han er blitt tømt øl over mens han sto i intervju med VGTV.
  • Prisutdeler Tshawe Baqwa uttalte til media at han selv hadde planer om å kaste drinken sin i ansiktet på Plumbo-vokalisten.
  • Flere personer («kulturkjendiser»), som mange ser opp til, har offentlig uttrykt støtte til, og/eller håp om at han ble utsatt for en fysisk legemskrenkelse i etterkant av uttalelsen.

Aksel Hennie på twitter.

Kan Aksel Hennie tilgis en … of hypertension to patient g topsy.one dum kommentar?

Tone Damli Aaberge på twitter.

Kan Tone Damli Aaberge tilgis en dum kommentar?

Javisst kan man være enig i at uttalelsen med ordet «mokkamann» rettet mot prisutdelerne Yosef Wolde-Mariam og Tshawe Baqwa var upassende og tåpelig og at det var umodent sagt, men noen av reaksjonene i etterkant har allerede gått langt over grensen.

Faksimile VG.

Kan Terje Winterstø Røthing i Kaizers tilgis den tåpelige øltømmingen?

Det bør være hevet over enhver tvil at mokkamann-uttalelsen ikke er over grensen for straffelovens rasismeparagraf. (Du kan lese mer om vurderinger rundt den bestemmelsen her.) Det kan være dumt, det kan være dårlig folkeskikk, men det er ikke rasisme. Det er ikke ulovlig å være dum, mangle takt og tone i sosiale sammenhenger eller ha det andre oppfatter som dårlig smak, hverken innen humor, musikk eller andre ting. 

Når NRK i et klima av bred moralsk indignasjon og med tilsynelatende stor aksept for ulovlig selvtekt og overreaksjon mot bandet varsler krisemøte for å vurdere om bandet (fra Sande) skal få lov til å delta i delfinalen til Melodi Grand Prix på hjemmebane i Larvik 28. januar, er det grunn til å mane til besinnelse også der i gården. En utestengelse på bakgrunn av en dårlig spøk, som senere er beklaget, oppfattes som en ganske sterk økonomisk og ytringsmessig straff.

En utelukkelse av Plumbo vil måtte føre til en klargjøring av hva som er akseptabelt og ikke også i NRKs øvrige sendinger og publiseringsplattformer. Og ikke bare der i gården, men også i andre medier. Er det greit når Tshawe og Yousef eller andre sier «bleikfis», men ugreit når noen senere sier «mokkamann» i en spøkefull tone til dem under overrekkelse av en pris for sangen «Møkkamann»?

Scenen for takketaler etter Spellemannpriser er gjerne ikke åstedet for de alltid gjennomtenkte kommentarene som forstås like godt når de tas ut av sin sammenheng. Som spøk var uttalelsen ikke verre enn at Yousef og Tshawe først lo hjertelig av kommentaren (35 sekunder ut i NRKs innslag).

Fra NRKs sending.

Deretter kan man se i klippet at Yousef ser ut over salen og inntar et overrasket ansiktsuttrykk og Tshawes smil byttes ut med en alvorlig mine. Om dette var en reaksjon på publikums reaksjoner eller om det tok litt tid før de forsto hva som ble sagt, vet de bare selv.

Tshawe, som først lo av uttalelsen, uttalte senere til Dagbladet at han ikke hørte hva som ble sagt.

– Jeg fikk ikke med meg hva han sa oppe på scenen, men ble fortalt det nå. For et jævla fittehøl han er. For en dårlig vits. Den setter jeg ikke pris på i det hele tatt., sier Tshawe Baqwa til Dagbladet.

– Det var ikke modent, det var ikke intelligent, det var billig og veldig støtende, faktisk. Det var helt ute, sier Baqwa.

Han sier at han har tenkt å kaste drinken sin i ansiktet på Plumbo i kveld. (Dagbladet.)

Beklagelse og tilgivelse

Om det er særlig mer modent, intelligent og mindre «helt ute» å kalle noen et «jævla fittehøl» i intervju med Dagbladet, samtidig som man annonserer at man har planer om å kaste drinken på vedkommende, får hver enkelt bedømme, men i mine øyne har også Tshawe sagt noe dumt. Dog ikke verre enn at det også kan tilgis. Begge er tilgitt.

Ingen av dem er vel forventet å alltid levere de klokeste uttalelsene. De er enkle underholdere. Som kanskje lærer av sine verbale feiltrinn. De kan beklage, så går vi videre.

[polldaddy poll=5843120]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Ordfører Karl Einar Haslestad (AP) i bandets hjemkommune, Sande i Vestfold, støtter Plumbo fullt ut: «- Den var noe uheldig. Men jeg har ingen store problemer med uttalelsen, selv om den var litt plump. Madcon-gutta har jo slengt med leppa selv, og burde tålt dette. Såpass storhet bør man kunne vise i en slik situasjon, sier Haslestad.» (Sande Avis.)

Den offisielle videoen til «Møkkamann» ser du her.

Aksel Hennie på twitter: «Moccamann, eller????!! Blir’e ikke levert ut en flathånd på den festen der mister jeg ALL tro på hip-hop-Norge!!!»

Tone Damli Aaberge på twitter: «… Dei fortjene FIK!» 11 minutter tidligere hadde hun derimot skrevet » Det e lov t å fnisa litt no…!!«.

Tone Damli Aaberge på twitter.

(Oppdatert: Hun har senere fjernet disse tweetene og et par andre om saken.)

 

 

Annonser

Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser