Arbeiderpartiet var terrormålet

Under pseudonymet Andrew Berwick forteller Anders Behring Breivik i sitt manifest hvordan han i ni år, siden 2002, har jobbet ganske målbevisst for å sette seg i stand til å kunne utføre terroraksjoner mot det han omtaler og oppfatter som fiender av sitt verdisyn.

Arbeiderpartiet var hans terrormål av flere grunner: For å presse dem til å legge om kursen før det er for sent, for å skape oppmerksomhet om saken og manifestet pluss at aksjoner som dette inngår i en plan for å rekruttere flere til motstandsbevegelsen han hevder å representere.

Regjeringsbygget var et fysisk symbol på Arbeiderpartiets politiske makt. På Utøya var ungdomspolitikerne i AUF, maktapparets fremtid, de levende bevegelige målene han hadde trent og perfeksjonert seg på å skyte ned.

Hvem som er fiender blir definert og kategorisert i manifestet som kan kalles idégrunnlaget for bevegelsen, en slags ridderorden, han hevder å tilhøre.

Manifestet på 1518 sider gir en merkelig blanding av politisk, kulturell og religiøs begrunnelse for å bruke ekstreme maktmidler mot fiender som han deler opp i ulike kategorier: Kategori A, B og C forrædere. Arbeiderpartipolitikere er blant de som, ifølge manifestet, inngår her.

Anabole steroider, krigsspill og ekstrem viljestyrke

Andrew Berwick/ Andreas Behring Breivik poserer i stridsutrustning. Faksimile fra manifestet.

Ut i fra hva jeg har lest i manifestet, innlegg av ham og artikler om ham, har jeg dannet meg et bilde av en person som har en litt begrenset intellektuell kapasitet, men som ikke ser ut til å ha noen forståelse for dette selv.

En dyktig manipulator i forhold til å i årevis holde en fasade mot en omverden der han nært omgås ressurssterke personer, tildels med stillinger innen departementer og annen offentlig forvaltning.

Blant de han nevner som folk han er glad i finner man folk i Forsvarsdepartementet, UDI og en brannmann. Han har også valgt en advokat som er medlem i Arbeiderpartiet. Ifølge manifestet skal disse være blant hans og den europiske kulturs fiender og likvidasjonsmål.

Han er slett ikke dum, heller tildels begavet, men ser ut til å problemer blant annet med å skille mellom fiksjon og realitet, mellom en personlig oppfatning og konkrete fakta. Samtidig er det på noen områder vanskelig å se særlig empatiske evner, bortsett fra et sterkt verbalt og billedlig signal om at han ønsker å forsvare noen og noe han er svært glad i ved å gjøre slikt.  (Mer: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk i Aftenposten: Har slettes ingen empati.)

Han beskriver også en livsførsel der kroppsbygging, anabole steroider og voldelige dataspill som World of Warcraft og Modern Warfare 2 er ingredienser.

Han har brukt musikk og flere ukentlige gåturer/treningsøkter til å, som han kaller det; motivere seg selv og holde moralen oppe mens han jobbet for å utføre sitt oppdrag. Mange års målbevisst og systematisk arbeid i det skjulte signaliserer en meget spesiell viljestyrke.

Bruddstykker av historie, vitenskap, religion, politikk, militærstrategi og statistikk brukes på en måte som viser at man nok har lest både det ene og det andre, men ikke nødvendigvis har forstått noe av det mest grunnleggende, og ender med katastrofale konklusjoner.

Kanskje har han lav evne til å ta til seg begrunnede motforestillinger eller adlyde (autoritære) grensesettere?

Fiksjon eller virkelighet?

Andrew Berwick/Anders Behring Breivik kaller seg Justiciar Knight Commander for Knights Templar Europa. Han hevder å være en av flere ledere i The National and pan-European Patriotic Resistance Movement. Tiden vil vise om bevegelsen eksisterer fysisk eller om dette er noe som bare eksisterer inne i hodet på forfatteren.

Andrew Berwick/ Andreas Behring Breivik i Commander-uniform. Faksimile manifest.

De ulike gradene og bestemmelser om blant annet kommandoforhold, klesdrakt og utrustning blir detaljert omtalt i manifestet.

Selv omtaler han seg i dagbokdelen som «Justiciary Knight».

På et bilde i manifestet og PR-videoen på Youtube er Anders Behring Breivik ikledd en uniform med gradsdistinksjonen Justiciary Knight Commander (JKC).

En JKC må, ifølge manualen, være en person som er til å stole på. Vedkommende leder en celle (en gruppe) som arbeider for å nå et felles mål, men kan også opptre som en enmannscelle.

Ifølge manifestet befinner vi oss i dag i fase 1. Den varer fra år 1999 til år 2030.

I denne fasen beskrives målene å være sjokkangrep og henrettelse av kategori A, B og C forrædere. Dette beskrives som multikulturalister, kulturelle marxister, suicidale humanister og globale kapitalister.

Et annet mål i denne fasen er å skape gunstige forhold for rekruttering.

Manifestet er også en oppfordring til å slutte seg til kampen han opplever han fører an i.

En del av manifestet inneholder også en blanding av dagbok og instruksjoner hvor han beskriver hvordan han selv har gått frem, prøvet, feilet og lyktes (lyktes i forhold til hans forutsetning). Han gir også tips til andre som ønsker å gjøre lignende terroranslag. Selv beskriver han fra dag til dag de siste 80 dagene med bombelaging. «Hadde jeg visst det jeg vet i dag, kunne jeg utført dette på 30 dager», forteller han.

Han skriver fra oktober 2010 at det er bestemt at han skulle utføre en aksjon høsten 2011, men skriver ikke hvem som har bestemt det. Flere steder i manifestet skriver han om fordelene ved å jobbe alene. Man slipper å kommunisere med andre pr e-post eller mobiltelefon, og kan dermed unngå å bli fanget opp av overvåkere. På slutten i manifestet kommer han også med en konklusjon om at vil du ha noe gjort så er det best å gjøre det selv.

Omfattende og målrettet

Dagbokdelen er i starten kun sporadisk og med vage tidsangivelser (måned og år). Dette kan muligens være skrevet i ettertid. Senere blir notatene jevnligere. På slutten er det daglig.

De første årene etter 2002 brukte han på å skaffe seg økonomisk handlekraft og på å lese/studere. Han drev firma og tjente gode penger. For ham var pengene grunnlaget for hva som skulle skje senere.

De siste årene er ulike operative faser for å blant annet skaffe seg våpen og utstyr samt et troverdig skalkeskjul for å skaffe seg store mengder kjemikalier/ingredienser til å lage en bombe.

Berwick/Breivik gir også blant annet omfattende bakgrunnsinformasjon som han mener kan være nyttig for å etablere en bedrift innen gruvedrift/mineralutvinning, med lovlig tilgang til sprengstoff, eller en liten gård med lovlig tilgang til kunstgjødsel.

– Han har fortalt at han dro til Utøya for å gi Ap et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk. Han ville ramme Ap og rekrutteringen hardest mulig. Han kaller Ap-folk for marxister, sier hans forsvarer Geir Lippestad. (VG).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:

Mer om gjerningsmannen.

Førsteamanuensis Lars Gule i Aftenposten: Han var ikke nazist.

Førsteamanuensis Pål Foss i Dagbladet: Enten har han klippet og limt, eller så har han samarbeidet med noen.

VL: 18 ofre kjemper fortsatt for livet.

DN: Psykiatrikern Ulf Åsgård: «Manifestet visar att personen har tydliga tvångsmessiga drag.»

DN: Frimurerforsker Andreas Önnerfors: Tydelig likhet med Ku Klux Klan.

Expressen: Åsikterna identiska med SDs.

VL: Ekstreme mørkeblå sjokk.

Mer om gjerningsmannen

Han er den verste massemorderen i moderne tid i Norge og en av de verste i fredstid i hele verden.

Var målet å komme på førstesidene verden rundt og bli husket for de grufulle ugjerningene? Er dette en person som savner anerkjennelse og kanskje føler at hans intellekt og analytiske evner ikke er blitt tilstrekkelig verdsatt av omgivelsene?

Barndomskamerater beskriver ham som en «underdog» som ble mer og mer innesluttet.

Gjerningsmannen vil sikkert snart også gjerne fortelle sin historie, men vil media slippe til gærningen?

Har han et opptak av massakren? Vitner har fortalt til Bergens Tidende at han snakket i et headset mens han massakrerte ungdommene på Utøya.

Fotomontasje fra Anders Behring Breiviks Facebookside.

Anders Behring Breivik er født 13. februar 1979.

Han er oppvokst på Oslos vestkant. Inntil nylig var han folkeregistrert med adressen Hoffsveien 18, sin mors adresse. For en måned siden har han til Folkeregisteret meldt flytting til en gård i Rena.

I politiets våpenregister står han, ifølge VG, oppført med tre våpen: En rifle, en hagle og en Glock pistol. Han var medlem i en pistolklubb og har ingen militær bakgrunn. Ifølge NRK ble han fritatt for førstegangstjeneste.

Han har gått på Oslo handelsgym.

I et nettinnlegg har han opplyst at han: «har jobbet med prosjektutvikling i 14 år med flere prosjekter relatert til nettløsninger, har økonomisk utdannelse + to andre bachelor grader, tjente min første mill som grunder i en alder av 24 og har mange kamerater som i dag er suksessfulle grundere innenfor de fleste bransjer».

På sin Facebookprofil har han huket av for å være konservativ og kristen. Anders Behring Breivik har også bakgrunn fra Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets ungdom. Da hans bakgrunn i partiet ble nevnt på FrPs Facebooksider fredag 22. juli, ble opplysningen raskt sensurert.

(Oppdatert 23. juli: FrP har nå bekreftet følgende på spørsmål fra Aftenposten:

Han meldte seg inn i Frp i 1999 og betalte sin siste kontingent for året 2004. Han ble fjernet fra registrene i 2006. (Rutinemessig slettet pr 31. desember 2006, på grunn av ubetalt kontingent i to år.)

Han var medlem av lokallaget på St. Hanshaugen i Oslo i perioden 2001 til 2003, og en kort periode i lokallaget på Frogner i Oslo i 2003.

Han var engasjert i FrpU fra 1997 til 2007. Han meldte seg aktivt ut i 2007.

Han hadde to verv i FrpU, han var formann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.)

Foto fra Facebook.

Han var frimurer i St Johannes-losjen Søilene i Oslo. I 2008 har han oppgitt daglig leder som stilling. På Facebook har han lagt ut bilde av seg selv i seremoniskrud.

18. mai 2009 ble han registrert i Brønnøysundregistrene som innehaver av enkeltmannsforetaket Breivik Geofarm, med forretningsadresse Rena i Hedmark, hvor han har en gård.

Han er registrert med e-postadressen  anders.behring @hotmail.com og telefonnummeret 900 87 334.

En teori politiet har gått ut med er at han kan ha opprettet dette firmaet for å få tilgang til store mengder kunstgjødsel, som var hovedingrediensen i bomben som ble sprengt ved regjeringskvartalet.

Det svenske nettmagasinet Realisten hevder Anders Behring Breivik skal ha opplyst å være den tidligere kjente bloggeren Fjordman.

Anders Behring Breivik skal til tider ha vært aktiv debattant på nettsider om innvandring, multikulturisme og ideologi. Han kan oppfattes og er blitt omtalt som veltalende, belest, kunnskapsrik og dannet i debatter.

17. juli 2011 opprettet han en twitterkonto. Der har han lagt ut kun én melding:

«One person with a belief is equal to the force of 100 000 who have only interests.»

(Dette er et sitat av den britiske filosofen John Stuart Mill, uten at han opplyser hvem han har lånt sitatet fra.)

Samme dag opprettet han Facebook-konto. Her har han statusoppdateringer på engelsk.

Det er nærliggende å gå ut fra at innholdet på hans ferske Facebookside er nøye utvalgt som det samlede bildet han ønsket å gi til omverdenen om seg selv, herunder de få bildene og opplysninger om interesser som politisk analyse, børsanalyse, samt bøker om ideologi, liberalisme og blant annet George Orwells «1984».

Han har også valgt å opplyse at favorittklubben er Lyn.

(Oppdatert 23. juli: Facebooksiden hans er tatt ned, men her finner du en opplastet kopi.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Wikipedia.

TV2.

VG.

Nettavisen.

Hans innlegg på document.no

 

Feil gjerningsmann

De første spekulasjonene og «ekspertanalysene» etter bomben ved regjeringskvartalet og nedslaktingen av ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya gikk i retning av at ekstreme islamister kunne stå bak. Selveste NRK TV viderebragte også sent på kvelden en nyhetsmelding om at en jihadistgruppe skulle stå bak. (Mer om det lenger nede). Dersom det stemmer vil nok FrP vinne mange prosentpoeng oppslutning ved valget – og Jens Stoltenbergs parti vil bli den store taperen.

Når tiden går uten at noen gruppe på troverdig vis tar på seg ansvaret for ugjerningene, den pågrepne snakker villig med politiet, ingen flere etterlyses eller pågripes, samtidig som samme falske politimann og foreløpig ingen andre knyttes til begge åsteder, trer en annen mulighet tydeligere frem. En enkeltperson kan ha opptrådt alene. 

Kan det ha vært Arbeiderpartiet som var målet, og ikke selve nasjonen Norge?

I tilfelle er dette «feil terrorist» for mange som alt har konkludert. En gjerningsmann (32) som er etnisk norsk, lyshåret, lys i huden, veltrent, snakker østlandsdialekt og som tilsynelatende har svært mye imot Arbeiderpartiet, passer liksom ikke inn i det bildet.

På CNN uttalte terrorekspert

Paul Cruickshank seg tidlig i kveld om at bombeangrepet pekte i retning av en etablert jihadistgruppe med bånd til al Qaida.

Den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp uttalte seg tidligere på dagen også om mistanker i samme retning.

Han sa at det sannsynligvis var al Qaida som sto bak.

Senere har imidlertid samme Ranstorp, som er forskningssjef ved den svenske forsvarshøyskolen, kommet med en ny analyse.

– Hadde det bare vært bombeattentatet, ville det vært naturlig å koble det til islamsk ekstremisme.

Nå har vi også skytingen mot Arbeiderpartiets ungdom også, og det endrer hele bildet, sier Ranstorp til det svenske nyhetsbyrået TT.

– På bakgrunn av hvordan dette har utviklet seg, fins det mulighet for at det er en enkelt gal persons verk, sier han. (Aftenposten).

Tore Bjørgo. Foto: Politihøyskolen.

Professor Tore Bjørgo ved Politihøyskolen har hele dagen holdt muligheten åpen for at «høyreekstreme miljøer» kan stå bak, uten at han vil spekulere i dette, sa han til NRK.

I tilfelle er det nærliggende å sammenligne den pågrepne nordmannen med Oklahomabomberen, Timothy McVeigh.

NRK har meldt at «politiet skal være kjent med hvilket miljø mannen er knyttet til«. Denne uttalelsen har imidlertid ingen forfulgt på de direktesendte pressekonferansene. Vi får nok lese mer om det i papirutgavene og på nettet i morgen.

PS: NRK meldte på direkte TV klokken 22.36 fredag kveld at en gruppe hadde tatt på seg ansvaret for terrorhandlingen i  Oslo.

Statskanalen gjenga informasjon fra New York Times, som også ble nevnt som kilde, om at gruppen Ansar al-Jihad al-Alami, (oversatt til Hjelperne av den globale hellige krig) hadde kunngjort en melding der de tok på seg ansvaret for bomben i Oslo. Bomben skulle ifølge meldingen fra gruppen være en hevn for norske styrkers bidrag i Afghanistan og uspesifiserte fornærmelser mot «vår profet».

På det tidspunktet statskanalen NRK kunngjorde denne nyheten, hadde det allerede i flere timer vært kjent at samme gruppe allerede hadde trukket tilbake denne angivelige innrømmelsen.

Vi står igjen med spekulasjoner.

Hvis Jens Stoltenbergs parti var målet for terroristen, og hvis vedkommende var det som karakteriseres som «høyreekstremist» kan sympati og antipatibølgene merkes ved valget til høsten.

Og skulle islamister kunne knyttes til dette, vil bølgene bli like store, men med motsatt partipolitisk vinner og taper.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Islamister bak bare tre av 249 terrorangrep, ifølge Europol.

I salaten

Det er agurktid, og statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ligge i salaten.

VGs sak om båtgaven i forbindelse med statsministerens 50-årsdag er en avissak mest basert på Jens Stoltenbergs egne tidligere uttalelser om registrering av statsråders gaver.

Faksimile VG.

Strengt tatt kunne både statsministeren og statsrådene ha unnlatt å registrere sine gaver i dette registeret.

Stortinget har vedtatt at kun stortingsrepresentanter skal ha plikt til å registrere sine økonomiske interesser (herunder enkelte gaver). Stortinget selv skriver på sine nettsider: «Regjeringsmedlemmene har også mulighet til å bli inkludert i registeret, men dette er frivillig

Når statsminister Jens Stoltenberg allikevel har valgt å frivillig la seg registrere, gjelder imidlertid bestemmelsene om hva som skal registreres fullt ut også for ham.

Som regel er politikere (fra alle partier) vant til å slippe unna med ullen og diffus tale i media. Jens Stoltenberg var kanskje ullen og diffus da han meldte inn «diverse gaver» uten å spesifisere nærmere hva, fra hvem og til hvilken verdi i stortingsregisteret. Mediasaken fokuserer på disse momentene, men faktisk har ikke Stortinget vedtatt at politikerne skal spesifisere det veldig heller.

Leser man litt i registeret er det mange politikere (fra alle partier) som er like diffuse som Jens i innrapporteringen av «diverse gaver». Og slik har politikerne selv enstemmig bestemt at de vil ha det.

I det gjeldende reglementet, senest endret 10. mars 2011, heter det:

Ǥ 11.

Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis.»

Politikerne har altså ikke bestemt at for eksempel statsminister Jens Stoltenberg, eller for den saks skyld en hvilken som helst stortingsrepresentant, må opplyse om de har mottatt en båt i sin 50-årsdag.

Kun hvis de mottar gaven «i tilknytning til sin virksomhet som representant» er de pliktige til å registrere den. Og da er det tilstrekkelig å opplyse hvem som ga den, hva det var og når de fikk den. Verdien på sine gaver har ikke politikerne spesifisert at offentligheten skal få vite.

Når det er nevnt: Politikere lever av å selge tillit.

De har full mulighet til å alltid være åpne og helt redelige om sine egne interesser, selv om de bokstavtolket ikke har vedtatt at de skal ha noen formell plikt til det.

[polldaddy poll=5256274]

Mer om politikere og gaver:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Nedprioriterer lovbrudd mot private

Det såkalte prioriteringsdirektivet, som VG har fått tak i, lister opp en rekke sakstyper hvor politiet oppfordres til å henlegge sakene av kapasitetshensyn.

Felles for mange av de sakstypene politiet ikke vil prioritere å etterforske er at de gjennomgående gjelder forbrytelser mot private. Å stikke fra regninger fra bensinstasjoner, hoteller, restauranter og drosjer, mindre bedragerier mot finansinstitusjoner, mindre bedragerier ved kjøp/salg over internett samt mislighold av leasing/leieavtaler er saker som raskt kan strykes fra listen over saker politiet skal etterforske.

Faksimile VG.


Riktignok er det også nevnt sakstyper der staten blir snytt, som tollovertredelser med mindre og ikke gjentatt innførsel, men hovedinntrykket er at det er mindre politisak om man begår tyveri fra private enn fra staten, politiets egen arbeidsgiver.

Et interessant aspekt ved politidistriktenes (hemmelige) lister over saker de de facto anbefaler å henlegge med begrunnelse i manglende kapasitet, er at politiet med dette ikke bare utøver politikk, men også skaper den.

Burde det ikke være politikernes oppgave å rangere hvilke typer forbrytelser politiet eventuelt kan henlegge ved ressursmangel?

Kanskje kommer politikerne til den konklusjon at en rekke sakstyper kan overføres fra politiets bord til andre instanser?

Skal for eksempel private bedrifter innen servicenæringen få opprette egne registre over personer de mener/tror er involvert i diverse lovbrudd, og skal de få lov til å bøtelegge, utelukke, svarteliste eller på andre måter straffe disse?

Svaret på spørsmålet er nok at politikerne ikke ønsker privat rettshåndhevelse. Og spør man politiet så svarer nok også de offisielt at de er motstandere av privat rettshåndhevelse.

Imidlertid foregår det. Strengt tatt kjenner nok også politiet til det, men det prioriteres ikke å reagere mot det.

Når politiet stadig nedprioriterer lovbrudd mot private, vil de økonomiske interessene jobbe for alternative måter å ivareta interessene til de som lider tap. Og politikerne vil etterhvert ikke ha annet valg enn å akseptere private ordninger som presser seg frem, delvis på grunn av politiets nedprioritering av å forfølge lovbryterne og delvis på grunn av de private interessenes egne økonomiske interesser.

Dermed skapes ny politikk. Av politiet.

Siden politikerne (regjeringen pluss de lovgivende og bevilgende i stortinget) må forventes å være kjent med politiets prioriteringer, skapes politikken med politikernes stilltiende aksept. I det minste burde stortingspolitikerne kunne forstå at summen av arbeidsoppgaver som politikerne pålegger politiet ved lover ikke samsvarer med ressursene de samme politikerne i stortinget bevilger.

Forøvrig er det gjerne en del tidligere politifolk som jobber som privat politi.

De som i politiet henlegger saker i henhold til politiets prioriteringsliste kan få høyere lønn når de senere jobber for private selskaper og bransjeforeninger med å nettopp etterforske og forebygge samme type saker.

Mer om:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank
Mer:

TV2: Disse lovbruddene nedprioriteres av politiet.

VG: Synes 100 000 var i meste laget.

De må lære seg norsk

Av og til bruker fremstående personer i samfunnet ord og uttrykk feil. Det kan tyde på for dårlig begrepsforståelse, men kan også rett og slett være en forsnakkelse. Når det skjer i en appell man har hatt god tid til å forberede bør imidlertid forsnakkelser i større grad kunne unngås.

Hvis den som begår forsnakkelsen, eller feil bruk av ord og uttrykk, samtidig assosieres med høylytte krav om at «de må se til å lære seg norsk», blir det nesten komisk.

Har hun snudd eller reist kjerringa? Faksimile Dagbladet.

Ifølge Dagbladet skal FrPs leder Siv Jensen nylig ha uttalt: «Kjerringa er snudd. Gå hjem og driv valgkamp!»

Utsnitt fra Dagbladets artikkel.

Her siktet nok Siv Jensen til uttrykket «å reise kjerringa». Uttrykket stammer opprinnelig fra skihopping, en del av moderne norsk kulturarv, men brukes i dag i overført betydning.

Når man falt i skihopping fikk man en møykjerring eller en fantekjerring. Da gjaldt det å stå i neste hopp for å reise kjerringa, ifølge Riksmålsforbundets språkspalte.

Mer fra opprinnelsen til uttrykket:

Det å falle kunne avstedkomme mange rare og ubegripelige uttrykk; som «å reise kjerringa», «reise en fantekjerring», hører vi om allerede 50 år tidligere, fra skileken i Telemark. Aasmund Olavsson Vinje sier det slik i 1853: » I Morgedal….er det ikke over 20 Aar siden man der saa voxne Karle og Smaaguttene om søndagen ude at løype.?….Det var en Skam at faa en Møykjerring, og man kunde ikke slutte før man fikk reist henne op. Den som havde for mange Møykjerringer fik ikke danse med Jentune om Søndagskvælden, og vilde man fri til dem, saa fniste de bare og lo».

Kilde: Orklahopp, skihistorie.

Nå brukes uttrykket «å reise kjerringa» om å gjøre noe bedre enn når man tidligere feilet.

Denne forsnakkelsen fra Siv Jensen vil nok gå i glemmeboken.

Det er nemlig tidligere fotballkeeper Jørn Jamtfall som blir husket for å ha uttalt at «nå skal vi hjem og snu kjerringa«. Han nevnes som opphavsmann på ordtak.no, på Yan Friis’ 10 på topp – sportssitater og hos svenske Pex Tufvesson som har samlet ordtak siden 1990.

Mer om:

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

 

Mer:

Flere feil, men morsomme forsøk på å bruke ordtak eller uttrykk finner du på Facebooksiden «Vend det andre benet til».

 

Krenket av de krenkede

De ansatte sendes hjem og politiet stiller mannsterkt opp rundt lokalene til forlaget Cappelen Damm i forbindelse med utgivelsen av boken «Taushetens tyranni».

(Oppdatert 25. juni: En annen bok fra samme forlag fikk også medieoppslag for å være kontroversiell. Mer: VL: Tajik forsvarer bannebok for barn.)

Initiativtakerne til en aksjon mot forlaget, i anledning utgivelsen av «Taushetens tyranni,» skal ha skrevet følgende på Facebook ifølge Dagbladet:

«Oppmøte på Rabita mosken klokken 14.00, be salat al Dhuhr, deretter gå mot Akersgate, hvor Cappelen Damm holder til, måtte de brenne i helvette.»

«Når Dagbladet ringer en av de påmeldte til demonstrasjonen, svarer personen:

– Er det fra Dagbladet? Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre din skitne kafir (vantro, journ. anm).»

Situasjonen illustrerer hvordan ytterliggående islamister, støttet av mange som kaller seg moderate muslimer, prøver å reversere samfunnsutviklingen i vestlige land med henvisning til at muslimer kan føle seg krenket av religionskritiske ytringer og religionsdebatt.

Faksimile Dagbladet.

Det kan være av interesse å lese om imamer og islam-talsmenn fra Danmark og med tilknytninger til Norge som brukte forfalskninger for å hisse opp en stemning mot disse landenes myndigheter og legge press på både norske og danske myndigheter.

Mer: Feil om Muhammed-tegninger.

Flere hundreår med tradisjoner for Muhammedbilder innen Islam blir fortiet i debatten og forsøkt visket ut av islam-talsmenn som vil ha et samfunn med strengere straff for ytringer de oppfatter som uærbødige overfor sin tolkning av Islam.

Mer: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Når noen ikke tør slippe til debatten, lovlige ytringer noen muligens kan mislike og ønske å forby enten ved lovmakt eller dulgte trusler om voldsmakt og opptøyer, er den vestlige opplysningstidens idealer blitt ofret. Til fordel for …?

Et taushetens tyranni der man ikke våger å handle på måter som islamistenes selvoppnevnte ytringspoliti kan hevde seg og angivelig sin profet krenket av.

Muslimer som måtte støtte opplysningstidens idealer fullt ut, har anledning til å stå frem som ikke krenket og avvise at mer ytterliggående muslimer tar alle verdens muslimer til inntekt for sitt snevre syn. Hvis de vil.

Eller er de tvunget inn i et taushetens tyranni selv?

Mer:

[polldaddy poll=2667556]

Bloggurat

Blogglisten


Twingly BlogRank

Bedre læring når læreren bestemmer

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

Overrasket over flom og ras

Oppdatert 23. juni: VL: Flomofre i Veikledalen i Kvam må forlate hjemmene sine for godt.

– – – – –

Det mest overraskende i forhold til forsommerens flom og ras som rammer folk og fe og gir mange stengte veier er at ansvarlige myndigheter er så overrasket over at det skjer. Dette kan bli verste flom på 50 år, meldte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 11. juni.

Faksimile VG.

Det er bare en drøy måned siden NVE, som har fagmyndighet innen forebygging av ras og flom, kunngjorde at det var mindre sannsynlig enn normalt at vi fikk stor vårflom i år.

Flommen inntraff i voldsomt omfang tross myndighetenes prognoser (eller spådom?) om det motsatte.

Verre blir det når planverket for sikring ikke engang tar høyde for at flom kunne inntreffe der det skjedde. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa opplyste i forbindelse med mange ras som stengte veier at nå raser det til og med på steder myndighetene ikke forventet at det skulle komme ras.

De ble altså overrasket over hvor rasutsatt vei- og jernbanenettet i Norge er.

Det vil de ikke like lett kunne være i fremtiden. Samferdselsminister Kleppa fratar selv politikere muligheten til å late som om de er overrasket ved å påpeke at «det viser at vi hele tiden må styrke oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet, også langs veiene våre».

Da er ballen og ansvaret solid plassert hos politikerne som er ansvarlige for overordnet planlegging, sikkerhetstiltak og finansiering.

Faksimile fra VG-artikkel.

Kleppas uttalelse må kunne oppfattes som at politikerne ikke har forstått hvor mye de må bevilge til rasforebygging og vedlikehold langs veier og jernbane. Kanskje også at rådene om omfang av sikring fra fagmyndigheter har vært i underkant av hva man må anse som nødvendig i dette landet?

Da blir det kanskje mer satsing på forebygging i forkant enn frempressede krisemøter i etterkant?

Ansvarlige politikere må nå bevise handlekraft ved konkrete handlinger og forebygging, ikke bare ved å fremstå som handlekraftig og klartalende etter at skaden er skjedd og flommen kom og veien forsvant som «julekvelden på kjerringa».

[polldaddy poll=5133345]

Mer om infrastruktur:

Mer om veibygging:

Mer om veivedlikehold:

Tidligere innlegg om ras:

Her finner du NVEs varsler og meldinger om flom.

Her finner du NVEs vannføringsprognoser i elver og vassdrag.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vikingskipet i Hamar fylles med vann. VG: Lavere vannstigning i Mjøsa enn prognosene. Steg 29 centimeter i går. VG: Savnet 82-åring i Gausdal funnet omkommet i flomstor elv. VG: Justisminister Storberget om flommen: -Det verste er over. VL: Fikk hele juninedbøren på to døgn. VG: I fjor trodde de flommarerittet var over – nå står campingplassen under vann igjen. VG: Gudbrandsdalslågen fortsetter å stige. VG: Statens vegvesen advarer folk mot å kjøre inn i flomrammede områder. VL: Isolert av flomvann og ras.

Jeg … villmannskjøreren

Det er en årviss begivenhet. Tallet på trafikkulykker, skadde og drepte går kraftig opp i sommerdekksesongen i forhold til om vinteren.  Hvem er disse villmannskjørerne, hvor kommer de fra og hvordan skapes de? Er det et vårslipp av testosteronjyplinger i mange aldre?

Over tid kan selv «gode og ansvarlige sjåfører» legge til seg uvaner og ta etter andre i det dynamiske sosiale samspillet trafikken er. Kanskje er man selv til og med i andres øyne en bilist som er litt for mye villmann, tar unødvendig risiko eller tar litt for lite hensyn til andre i trafikkbildet?

Utsnitt fra leservideo i VG.

Unge menn er som alltid overrepresentert i ulykkesstatistikker når det gjelder å ta risiko. Hvor kommer de fra? Kommer de i det hele tatt fra møblerte hjem der foreldrene har førerkort og oppfører seg ansvarlig i trafikken?

Hvem sine barn er det som har fått en slik uansvarlig trafikkballast med seg hjemmefra? (Ja, trafikklæreren klarer ikke på 15 timer å luke bort holdninger som er skapt gjennom 15 år i baksetet hos mor og far.)

Det kan være fristende å prøve å vinne noen sekunder her og der, kanskje rekke «den ferja». Jeg har selv rukket den (siste ferje, med en kollega og uten barn i bilen), men helst har jeg droppet å kjøre med unødig risiko.

Jeg viser ikke fingeren til amøber, banner ikke på treginger, tviholder ikke på min rett …, men det har ikke alltid vært slik.

I erkjennelsen at jeg som sjåfør er forbilde for barna i baksetet, slukker jeg alle antydninger til testosteronstyrt kjøring. Avhengig av barnets alder og situasjoner kommenterer jeg heller enkelte situasjoner, hva man bør og ikke bør gjøre.

Belønningen kommer av seg selv. Observatørene i baksetet legger selv merke til syklisten som syklet uansvarlig, eller fotgjengeren som gikk rett ut i gata uten å se seg for, og lærdommen tar de med seg når de selv er ute og sykler og går.

Når tiden er inne lærer de og observerer for eksempel at det å ha forkjørsrett ikke er det samme som at bilisten som har vikeplikt på kryssende vei tar hensyn til det. Og de lærer å ta hensyn til at i trafikken ferdes til og med … idioter og villmannskjørere som man må ta hensyn til, selv om de ikke har retten på sin side.

«Hadde det vært kontroll her, så hadde ikke han hatt førerkort.» Eller «Håper han som kjørte forbi oss i yttersvingen før bakketoppen blir tatt i kontroll snart» er ting som sjåførjyplinger tilsynelatende også legger seg på minnet, observerer lignende tilfeller av og kommenterer selv.

Da eldstemann startet med kjøretimer på kjøreskole, visste jeg (eller håpet i alle fall) at han klarer å skille mellom hva man kan gjøre i den virkelige trafikken, som er et komplekst samspill av alt fra idioter til «eksperter», og hva man kan gjøre bak Xbox og PlayStation-spakene. Teknisk god betyr ikke det samme som god sjåfør.

Jeg blir glad når jeg ser informasjons- og holdningskampanjer som prøver å bevisstgjøre trafikanter.

  • Bilbelte redder liv.
  • Kroppens indre organer har en tålegrense som tilsier at du bør unngå å kollidere i mer enn 70 uansett hvor sikker bil du har.
  • Du klarer akkurat å stanse, men hadde du holdt en fart på ti kilometer mer i timen ville du truffet hindringen i en hastighet av …
  • Stopp og hvil.

Forhåpentligvis er det ansvarlige og bevisste bilister mine barn også møter rundt neste sving. De som observerer meg i trafikken kan komme til å ta etter og en gang møte meg, mine barn eller andre. Hvordan kan jeg som sjåfør og aktør i trafikken påvirke dem til å forstå at det er flott å ta hensyn til andre?

Andre synes staten skal holde seg unna å drive holdningspåvirkning («politikk») overfor bilister.

Jeg blir glad hver gang jeg ser en trafikkontroll.

Andre forbanner politiets ressursbruk og mener de heller burde kuttet trafikkontrollene og tatt lommetyvene på jernbanestasjonen.

Jeg gir blanke f… i om jeg mister lommeboken, så lenge politiet klarer å luke ut noen verstinger og disiplinere mange andre trafikanter til å oppføre seg som ansvarlige sjåfører.

Slik jeg gjerne vil være. Og slik jeg vil at mine barn og alle de møter skal være.

[polldaddy poll=5126850]

Mer om de verste ulykkesmånedene:

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: To til sykehus etter trafikkulykke ved Brumunddal. E6, Ringsaker, Hedmark.

VG: Påkjørt av lastebil – kvinnelig syklist omkom. Krysset Brekkeveien/Sagaveien, Ås i Follo, Akershus. VG: Omkom i utforkjøring med vogntog. Torpaveien, fylkesvei 250, Lillehammer, Oppland.

Proppen i systemet

Det er flere overordnede årsaker til at arbeidet med nye veier i Norge går tregt.

Når politikere lover mer til nye veier, forteller de ikke at de selv har vedtatt langdryge prosesser der selv om du stemmer på politikeren som lover mest til vei, kan vedkommende gå av med full stortingspensjon (etter tolv års opptjeningstid) før veien du stemte vedkommende inn på Stortinget for å få er ferdig.

Politikere som av ulike grunner kanskje heller vil bruke midler til en annen vei, kanskje for å komme i lokalavisa og sikre seg gjenvalg ved å heller få sin vei opp på prioriteringslisten, kan også på ulikt vis forsinke, fordyre eller få skrinlagt andre veiplaner.

Veiplaner for de neste ti år skal behandles av politikere nasjonalt, i fylkeskommuner og i kommuner. Det er greit nok, planer må man legge, men for en del lokalpolitikere er det ikke greit å huske hvilke planer man har lagt og «hvor man har lagt dem». Dessuten kan fremdriften i allerede vedtatte planer bli endret ved årlige budsjettbevilgninger.

Veier som ikke havner på lista må vente til neste versjon av transportplanen skal behandles. Stadig er det kamper og hestehandel i ulike kommunestyrer og fylkesting for å kjøpe og selge støtte til å få sin vei høyere opp på neste plan.

Og hva tror du skjer dersom noen lokalt taper et slag om hvor veitraseen skal gå? Hvert lokalvalg er en mulighet til omkamp.

Japan, 17. mars 2011. Foto: Associated Press/ DailyMail, UK.

De stakkars planleggerne i Statens vegvesen må av og til finne seg i stadige påfunn fra lokalpolitikere som vil endre ting etter at lokalpolitikerne selv i eget kommunestyre har vedtatt planen.

Kanskje de ikke hadde innsigelser tidligere. Sannsynligvis har de fleste lokalpolitikerne heller ikke lest alle dokumentene og langt mindre tatt seg arbeidet med å tenke ut fremtidige konsekvenser som saksbehandleren i egen kommune ikke nevner i saksfremlegget når veiplanen behandles.

Samme vei, seks dager senere. Foto: Associated Press, DailyMail,UK.

-«Vi visste jo ikke at det skulle bli slik?»

-«Vi må jo ha en avkjørsel fra motorveien til nye næringsområder og boligarealer som vi nettopp har funnet ut at vi vil ha akkurat der, men som vi ikke tenkte på da vi vedtok reguleringsplanen for veien for fire år siden.»

 

 

Det er slik fordi politikerne vil ha det slik.

Statens vegvesen peker på at langvarige prosesser som er pålagt dem av politikere er en årsak til at det i beste fall tar minimum åtte år fra veiplanleggingen starter til veien kan åpnes. Slik ekspressbehandling skjer sjelden.

Som oftest tar det ti til tolv år fra man starter planleggingen av en veistrekning i Norge til den er klar til bruk.

I Japan tok det seks dager fra en motorvei som var ødelagt av jordskjelvet var ferdig gjenoppbygd. (Kilde: DailyMail, UK.)

I Norge hadde ikke den lokale ordføreren engang rukket å sette saken på sakslista for å få utredet hvilke påfunn kommunen kunne legge inn til vegplanleggerne når veien igjen skulle bygges opp i løpet av den tiden.

Et stort flertall av prosjekter mer lønnsomt og noen dyrere enn planlagt

Et annet moment som bidrar til å forsinke veiutbygging i Norge er at politikerne legger til grunn alt for lave prognoser på trafikkvekst og ulykkesreduserende effekt når de planlegger nye veier. 12 av 16 større veiprosjekter de siste årene har vist seg å være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn politikerne la til grunn da de vedtok utbygging.

For de mindre lønnsomme var underestimerte kostnader avgjørende.

(Oppdatert 11. juni: Mer om budsjettsprekk: VG: Ny vei ble en milliard dyrere enn planlagt.)

Mer om offentlige byggeprosjekter:

Mer om vei:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Relatert:

(Tro om noen ser for seg ungdom i pliktår eller innsatte i fengsler som billig arbeidskraft i statens tjeneste?)

Mer:

VG: Kleppa: E6 i Gudbrandsdalen kan bli forsinket (etter at blant annet ordførere har ytret seg kritisk om trasévalg de selv tidligere har vedtatt i egne kommunestyrer.)

VG: -Umulig å bygge veier raskere i Norge.

Mer om saken i Vegen og vi.

Ofres for medieoppslag

Pasientskjebnene som formidles i VGs serie burde ikke overraske politikerne, uansett parti. De har alle vært med på å lage systemet slik. (Oppdatert: Siv Jensens parti også.)

Mens de som varsler om feil innen et kvalitetsstyrt system som oljesektoren blir sett på som dyktige og lojale folk som gjør jobben sin, blir inntrykket lett motsatt når det gjelder et politisk styrt system som offentlig forvaltning. De som sier fra om feil og lovbrudd blir fremstilt som illojale. Ansatte eller politikere skal helst ikke stilles til ansvar for feil og lovbrudd i forvaltningen. Da teller hensyn til kolleger, fagforeninger og parti høyere enn innbyggernes rettigheter og krav til forsvarlig drift.

Mer:


Selv det mest høylytte opposisjonspartiet har unnlatt å prioritere innføring og gjennomføring av systematisk uavhengig kontroll, tilsyn og represalier mot forvaltningens brudd på innbyggeres lovfestede rettigheter. Målet er jo å selv få makt til å fraskrive seg ansvaret og peke på underordnede og at andre har skylda. Helsedirektør Lars E. Hanssen innrømmer at dagens sanksjoner ikke holder.

Det er imidlertid politikerne som vil ha systemet slik som burde stilles til ansvar, ikke den enkelte lege eller sykepleier.

Når politikernes vedtatte system lar en kirurg jobbe 100 timers arbeidsuke i to måneder vil de måtte ha kalkulert med at resultatet kan bli feilbehandlinger og noen ofre, men det er mindre viktig enn at de samme politikerne kan stille til valg med løsningen på å unngå ventelister eller vise til at mens jeg har hatt makt har ventelistene gått ned.

Faksimile VG.

Når politikere uttrykker at de er overrasket, sjokkert eller plutselig har funnet løsningen for å unngå slike hendelser (eller slike enkeltoppslag) er det grunn til å spørre seg: Hvorfor har du ikke gjort noe med dette tidligere?

Det er ikke noen unnskyldning at du som politiker ikke har visst det når du selv og dine kolleger, uansett parti, har medvirket til at det ikke skal vites, kontrolleres, ansvarliggjøres eller straffes tilstrekkelig.

(Oppdatert 2. juni: Transport-topp: Yrkessjåfører ville mistet lappen om de jobbet like mye som slike kirurger. VG.)

Norske politikere er veldig mediestyrte.

Hva de prioriterer og hvordan de jobber blir i stor grad påvirket av hva de vet eller forventer at media vil gi dem et positivt oppslag på.

I et land der politikeres dyktighet måles i hva tilfeldig spurte med overfladisk kunnskap og ukjent grad av interesse synes om innsatsen (popularitetsbarometer) eller i form av antall medieoppslag de har levert for partiet sitt, er det ikke til å undres over at politikere kappes om å få oppslag der de assosieres med positive saker og vinnere, mens de skygger unna oppslag de tror blir for teknisk eller for lite individfokusert til at velgerne deres forstår at det er viktig.

Eller politikerne forstår ikke selv hva som er viktigst fordi seleksjonen av politikere favoriserer trynefaktor, medietekke og neglisjerer evne til å forstå «tekniske ting» som velgerne ikke nødvendigvis forstår eller individuelt er opptatt av.

Folk flest er ikke opptatt av om systemet kan ramme en annens enkeltskjebne. Folk flest er opptatt av om de selv får rett behandling, og får de det er de fornøyd med systemet.

Selv om fem dør hver dag som følge av legefeil, så gikk det jo bra med de aller, aller fleste.

Politikere som tenker som folk flest vil være for lite opptatt av å jobbe seriøst med systemer som sikrer kvalitet i tjenestene, ivaretakelse av lovfestede pasientrettigheter og kraftige represalier mot de som har ansvaret for at pasienter utsettes for feilbehandling og rettighetsbrudd.

Et tilsvarende systematisk fokus kan etterlyses også i andre møter mellom innbygger og forvaltning der innbyggerne har lovfestede rettigheter og forvaltningen har makt til å ha rett uansett om de mangler kompetanse.

Lovbrudd og feil blir uansett som oftest ikke avdekket. I tilfelle måtte det være ved tilfeldigheter eller en og annen standhaftig innbygger som ofrer tid på å få politikere (systemeierne) til å forstå og endre sitt system.

For hver stortingsrepresentant og hvert regjeringsmedlem som har sin posisjon på bakgrunn av at folket har stemt ved valg, er det omtrent tilsvarende mange rådgivere i partienes offentlig finansierte stortingsgrupper samt i regjeringskontorene som har langt mer innflytelse over hva som prioriteres, menes og kommuniseres. Hvis rådgiverne ikke synes det er verdt å prioritere «vanskelige og tekniske saker» som systemkontroll, reellt uavhengig og tilstrekkelig kontroll og klagebehandling samt ansvarliggjøring av de med avgjørelsesmyndighet i forvaltningen så mener politikerne deres det også. «Javel, rådgiver» er nok mer brukt av folkevalgte enn «javel, velger».

Mer: Glattere politikere.

Rådgiveren er på sin side igjen gjerne rekruttert fra partiorganisasjonen og har et nettverk som kan støtte eller la være å støtte den enkelte lydige eller ulydige folkevalgte i neste nominasjonskamp som er en partiintern affære der velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som får lov til å stille på «sikre plasser».

Slik belønnes politikere med lavere dømmekraft og som skygger unna sitt eget ansvar, ved å overlate strategiske valg til folk som aldri er valgt av folket, men lønnet av innbyggernes penger for å skape og utøve politikken.

I Norge har flere som ikke er folkevalgte, som aldri stilles til ansvar overfor velgerne og som ikke kan avsettes dersom de ikke overholder rettigheter innbyggerne har i møte med forvaltningen, fått makt til å hindre eller sabotere effektiv håndhevelse av innbyggeres rettigheter.

Ansatte i forvaltningen med ansvar i den enkelte sak eller overordnet beskyttes bak en politisk bestemt ansvarspulverisering. Den som lettest kan stilles til ansvar, er den ene personen som media eller partirådgivere velger å fremstille i media som den ansvarlige.

Dersom de selv vet at det er flere ansvarlige, og at det involverer en rekke politikere som har bestemt at systemet skal være slik, er det uredelig journalistikk og uredelig politikk.

… men de vet kanskje ikke bedre?

[polldaddy poll=3949393]

Mer om politisk vedtatte grunnlag for systematiske rettighetsbrudd:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mann (70) døde etter datatrøbbel på sykehus. Legen fikk ikke sjekket pasientjournalen.

VG: Per Arne Olsen: -Situasjonen er ute av kontroll. VG: Sykehus overså hundrevis av røntgensvar. Fylkeslegen ble varslet via bekymringsmelding. VG: Dødssyke Peters siste ønske: -Hør på meg! La meg dø med fred i sinnet! VG: Irene Pettersen, fotballkeeper for Alta i kvinnenes førstedivisjon operert i feil kne. VG: OUS-direktør Siri Hatlen trekker seg. -Veldig vemodig. VG: Mange pasienter snytes for informasjon. VG: Slakter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i ny undersøkelse. VL: Storberget slår Stoltenberg i popularitet. VG: 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares.

By og bygd – på stønad og trygd

Norsk innvandringspolitikk og trygdeytelser lokker til seg ufaglærte, men bidrar ikke til å lokke særlig høyt kvalifisert arbeidskraft til landet.

Brochmann-utvalget leverte nylig en 526 siders godt underbygget rapport som de har jobbet med i to år: NOU 2011: 07 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.

Selv de mest tungnemme ville kunne få med seg at Norge ikke lenger kan gjemme sine i verdensmålestokk særdeles rause trygdeordninger og sosiale ytelser bak å være en ukjent og perifer utkant i verden … hvis de hadde lest rapporten. Det spørs hvor mange politikere som gidder sette seg grundig inn i saker de i utgangspunktet kanskje føler vil bli en ubehagelig sak å støtte. Man kan jo risikere et uheldig medieoppslag som skremmer bort velgere eller forarger sponsorer?

Da er det kanskje lettere å overse fakta og håpe at norske trygdeytelser, gratis helsehjelp og sosiale ytelser blir en godt bevart hemmelighet i Norge.

Faksimile Dagsavisen.

Mer i Gunnar Stavrums blogg: Trygd en magnet for ufaglærte.

Spørsmålet er hvor lenge Norge klarer å være verdens sosialkontor før velferdsordningene faller sammen, fordi politikerne ikke ser seg i stand til å finansiere ordninger som de via andre sider av sin politikk skaper for høy belastning på.

500 millioner mennesker i Europa kan via EØS-avtalen lett skaffe seg tilgang til norske trygdeytelser. Alt som kreves er en dags arbeid og dermed medlemskap i Folketrygden, med de rettigheter det innebærer.

Det er ikke bare begrenset til arbeidsinnvandring fra Europa, men den delen er vel lettest å debattere uten å bli stemplet. Innvandrere har selvfølgelig krav på ytelser på samme måte som andre, og økonomiske ytelser kan lovlig flyttes med til andre land med andre kostnadsnivå.

Til og med ulovlige innvandrere (oppdatert 1. juni; som for eksempel den etterlyste Raess Dawlatzai) har visse rettigheter til sosiale ytelser og viktig helsehjelp, enten finansiert av den kommunen de befinner seg i eller av Folketrygden. I praksis kan også helsehjelp som ikke er akutt, til ulovlige innvandrere og andre (som altså ikke er medlemmer i Folketrygden), bli «gratis» hvis man går ut i fra at legen sender giro og ikke krever forskuddsbetaling.

Foto: Statsministerens kontor.

Hvis norsk politikk er  «By og bygd – på stønad og trygd» så er det ikke bare en trygdemottaker i Oslo med et søskenbarn på Gjøvik som nyter godt av den.

Graver man litt i det så finner man kanskje også ut at norske trygdeytelser indirekte finansierer slavedrift på landsbygda i Pakistan, men det er vel mindre viktig enn import av en ny arbeiderklasse, nye LO-medlemmer som i teorien er tenkt å være ens velgere og sponsorer?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Nav-ansatte kritiserer egne arbeidsmetoder.

VL: Nav fikset samboer til ungkar.

VG: Høyre savner grep for unge uføre.

VG: Sykefraværet øker i norsk industri.

Fakta – ikke følelser

Hva er riktig straffenivå for den type opptreden i trafikken som ble utvist av ulykkessjåføren i Susanne Auke -saken?

Påtalemyndigheten har bestemt seg for å anke dommen fra tingretten, der sjåføren slapp erstatningskrav, fikk 30 dager betinget fengsel og et og et halvt år kjørenekt. Fratrukket et halvt år med inndratt førerkort betyr det at hun kan kjøre på veiene igjen om et år.

At påtalemyndigheten anker er et godt tegn for myke trafikanter som ferdes i Norge.

Faksimile VG.

Mer om dommen: Ikke lett å forstå.

At Drammen tingrett ikke dømte sjåføren til å betale erstatning til offeret er forsåvidt greit og forståelig i denne saken, da de som representerer offerets side har gitt uttrykk for meget forsonlige og tilgivende syn overfor sjåføren. Offerets side har selvfølgelig lov til å føle, mene og gi uttrykk for det.

En parts følelser i en slik sak må imidlertid ikke være ledende for det som eventuelt kan etableres av rettspraksis på et område.

Man må gjerne mene at også sjåføren har hatt det tungt. Det stemmer sikkert også, men følelser må skilles fra fakta og hva dommen bidrar til å etablere av straffenivå for ettertiden i lignende saker.

Signalet til andre sjåfører av en mild dom blir at aktsomhetskravet, og kravet om å varsle når man vet at en alvorlig ulykke er skjedd, settes veldig lavt. Det igjen kan være et bidrag til at mange andre påføres skader og lidelser i trafikken, eller i verste fall mister livet fordi aktsomhetskravet til sjåfører er blitt så lavt.

[polldaddy poll=3555501]

Mer om: Plagsomme fotgjengere?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Uten konsekvenser

Er helsemyndighetene og politikerne i alle andre land i verden mindre ansvarlige enn i Norge (og Sverige)? Har i tilfelle alle andre land alt å lære av norske kolleger eller har ansvarlige i Norge også et og annet å lære av andres tilnærming?

Norge vant andreplass i konkurransen om å bruke mest svineinfluensavaksine. Kun Sverige brukte mer. Om Norge vinner gull når det gjelder innkjøpte og ubrukte vaksiner vites ikke. (VG: Norge kaster vaksiner for 200 millioner.)

Et nærliggende land å sammenligne seg med, Danmark, bestilte og brukte langt mindre vaksiner mens myndighetene i Polen stilte seg tvilende til hele kampanjen.

Faksimile VG.

Det har vært faglig strid omkring omfanget av vaksinasjoner mot svine-influensaen (virus A H1N1).

Det har vært strid omkring det faktum at legemiddel-produsentene måtte få innvilget ansvarsfritak for eventuelle skader i kjølvannet av vaksinene.

Det ble etterhvert avdekket at WHO ikke hadde vært åpne om forbindelser og dobbeltroller der deres rådgivere som anbefalte endring av pandemidefinisjonen samtidig sto på lønningslista hos legemiddelprodusenter som ville innkassere enorme summer på at WHO endret denne definisjonen.

Representanter for norske helsemyndigheter har tidligere uttalt at deres konklusjoner bygget på et premiss om at det ikke forelå skjulte bindinger mellom WHO og legemiddelprodusenter.

De forutsatte at WHO praktiserte full åpenhet om slikt. Dette premisset viste seg å ikke stemme. Hvilke konsekvenser har det fått?

Norske helsemyndigheter burde ha en informasjonsplikt overfor offentligheten, i det minste overfor politikerne som villig betaler regningen, om de har trukket noen lærdom fra håndteringen av svineinfluensa-pandemien.

Dette er ikke et innlegg som hevder at vaksiner var og er unødvendig. Derimot etterlyser jeg myndighetenes svar på avsløringer av bindinger de gikk ut fra ikke eksisterte, men som allikevel er avslørt. Lederen av europarådets helsekomité har blant annet uttalt at det er en medisinsk skandale at WHOs vaksinebeslutning ble påvirket av legemiddelindustriens folk i dobbeltroller.

Noen tidligere innlegg om håndteringen:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Mareritt for småbarnsfamilie. Vi ble syke av vaksinen.

VG: Norske myndigheter slår alarm. Svineinfluensavaksine gir større risiko for søvnsykdom.

VL: Kaster svineinfluensavaksiner for 200 millioner.