Tidligere svært medieprofilert SV-topp hallikdømt

Med medias friske personfokus på FrPs lokalpolitiker Trond Birkedal nylig, kommer den innledende omtalen av den nå hallikdømte kommunepolitikeren fra SV i skyggen, for å si det mildt. SV-politikeren er omtalt 55 ganger i mediesøkedatabasen Atekst. Enkelte vil kanskje finne det morsomt å se hans engasjement for nakenstrand i sin kommune, eller når han som valgkampsekretær i SV uttalte at de skal vinne valget ved å «være der folk er».

Faksimile VG.

På en så tidlig fase i saken vil jeg allikevel påpeke at også saken med lokalpolitikeren fra FrP i Stavanger startet slik. Anonymisert omtale med Google-kart i Dagbladet som plottet politikeren til et sted, slik at det bare var å vente på at første mediebedrift blåste navnet.

Faksimile Dagbladet.

I Birkedal-saken var regionavisen Stavanger Aftenblad første tradisjonelle medieorgan som kunngjorde navnet. Da hadde det vært spredd og kjent på nettet slik at mange som ville vite det, visste det.

Slik er det med den tidligere svært medieprofilerte SV-politikeren også. Jeg vet navnet, men vet ikke hvor relevant navnet er i den offentlige debatten enda.

Vi får se om regionavisen Adresseavisen er like raske med å navngi en av sine lokale politikere, som da de fulgte på regionavisen i Stavanger for noen uker siden.

SV-politikeren må få innvilget fritak fra sine folkevalgte kommunale verv gjennom et vedtak i kommunestyret. Offentlige dokumenter, offentlige møter og en offentlig person.

FrPs ledelse kom nylig på bakbeina ved at de taklet Birkedal-saken dårlig i media, med uriktige opplysninger om hvem som visste hva og når, i tillegg til at de innledningsvis nok kunne bli oppfattet som å ikke ta tilstrekkelig avstand fra handlingen. Senere kunne de bli oppfattet som om de begikk anonyme karakterdrap  på ham via media, fratok den anklagede all integritet og skjøv ham ut i det ytterste mørket. «Hold kjeft, tenk på partiet» var mantraet.

Mer:

SVs ledelse opptrer litt annerledes når de innledningsvis tar klar avstand fra handlingen.

Partisekretær i Sosialistisk Venstreparti, Silje Schei Tveitdal, har følgende kommentar:

– Vi tar avstand fra den type virksomhet, og støtter vedkommendes avgjørelse om å trekke seg fra alle partiverv, sier Schei Tveitdal til VG.

VG har dermed ikke fått samme anledning til å «bite seg fast i leggen» på partiledelsen, og holde seg der mens uttalelser faller … enda. Tro om de vil prøve å få det?

En ting å gripe fatt i kunne vært SV-politikerens egen bagatellisering av forholdene overfor media, der han skjuler lovbruddene han er dømt for bak et primitivt angrep på Trond Birkedal.

Faksimile VG.

Eller de kunne gripe tak i hvorfor SV mener denne mannen vil trekke flere stemmer. Det er kun få måneder siden lederen i nominasjonskomiteen i SV-laget uttalte at

«Vi hadde gjerne sett at …  kunne stått på ukumulert plass, og dermed bidratt til å trekke ekstra stemmer til listen, men slik ble det ikke …»

Tror du navnet på SV-politikeren blir avslørt i media (avis,radio,TV, nettavis) de nærmeste dagene?

Har forresten offentligheten behov for å få vite navnene på ulike politikere som sikkert med rette og urette kan anklages, anmeldes og noen ganger dømmes for både det ene og det andre?

Bør det gå en grense mellom at når de kun er anklaget og anmeldt (som Birkedal) er det greit å navngi, men om saken ikke blir kjent før de dømmes (som SV-politikeren i Sør-Trøndelag) er det greit å holde igjen navnet?

I pressens «Vær varsom-plakat» heter det i punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Hvis Trond Birkedal ble navngitt for å unngå uberettiget mistanke mot andre, blir kanskje SV-politikeren snart navngitt også?

Forskjellen dem i mellom? I motsetning til Birkedal er han dømt og har erkjent de gjentatte lovbruddene. Og så var det partitilhørigheten da.

[polldaddy poll=4875849]

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: SV-er dømt for hallikvirksomhet.

Annonser

Voldtektsofre tok ikke nok hensyn til gjerningsmannen

«Kvinner må endre oppførsel. Da unngår de endel overfallsvoldtekter.» Det er essensen i uttalelser fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary til Dagbladet.

Legen som jobber ved Stovner legesenter og er deltidsansatt ved Oslo Legevakt benytter en dobbeltkommunikasjon som ikke er ukjent når representanter for verdens mest utbredte religion skal forklare hvor fredelige og menneskerettighetsrespekterende deres omfattende livsregler er. Bare kvinnene tar hensyn til at de ikke må friste mannen ved feil påkledning, ved feil oppførsel eller ved å omgås menn i strid med regelverket. (Mer om klespliktene til kvinner som tilhører ekstremislam. VL: Tildekkede kvinner stanset i Frankrike.)

Faksimile Dagbladet.

Chaudharys dobbelt-kommunikasjon i Dagbladet: «Chaudhary sier han ønsker å presisere at det aldri er kvinnens ansvar at hun blir voldtatt, og han understreker at han ikke mener at jentene skal oppføre seg eller te seg på èn bestemt måte, men at de kan endre noen vaner slik at de ikke ender i vanskelige situasjoner.

– Kvinner har aldri skyld i en voldtekt, men jeg mener at de bør være mer våkne. Vil de være på den sikre siden bør de alltid ta følge med noen hjem, sørge for at noen til enhver tid er informert om hvor de befinner seg, og at de ikke havner i stuasjoner, anledninger eller på steder der de føler seg utrygge, sier han.»

Først sier han at han ikke mener det er kvinners skyld at de blir voldtatt og at han ikke mener de må oppføre seg på en bestemt måte.

Deretter sier han hvordan de må endre oppførsel for å ikke forårsake voldtekter.

«Noen norske jenter handler i uvitenhet og bør ta mer ansvar selv», sa den samme fastlege og legevaktlegen Amir Tauqir Chaudhary i samme intervju, men spør man menn med et slikt moralsyn hva de egentlig mener med den konkrete uttalelsen er en ting sikkert: De skvetter unna som et glatt såpestykke når man klemmer til.

Mente det selvfølgelig ikke sånn, men bare norske jenter tilpasser seg islams regler for hvordan kvinner skal te seg i samfunnet og overfor menn, så blir de nok ikke voldtatt så mye? Tilpasse seg bare litt… etter litt … etter litt. Det er jo bare litt!

En annen ting som er feil i det norske samfunnet er fokuset på gjerningsmannen, mener legen. Media nevner ofte gjerningsmannens etnisitet, og det er visst galt, ifølge legen.

– Hvis gjerningsmennene er ikke-etnisk norske er fokuset på etnisitet såpass stort at det starter en debatt om integrering og innvandring

sier legen som også krever at opplysningsarbeidet om voldtekt bli langt bedre.

Et sted å begynne er kanskje om alle, leger med annen samfunnsstyrende/(«religiøs») overbevisning også, informerer alle, overalt, alltid, om at i Norge gjelder norsk lov, ikke islams regler for hvordan kvinner skal behandles og hvilke rettigheter menn har i forhold til de som ikke oppfører seg i henhold til profetens ord.

Kanskje man burde ta problemet alvorlig før voldtekter begått av traumatiserte stakkar menn av ikke-norsk etnisk opprinnelse overfor norske jenter som ikke vet nok om hvordan de skal oppføre seg overfor slike menn, blir hverdagskriminalitet? Hverdagskriminalitet er slikt som politiet tok mer alvorlig for 20 år siden, men nå må vi bare akseptere at samfunnet er endret.

Blir voldtekter etter hvert bagatellisert i skyggen av norske kvinners manglende evne eller vilje til å tilpasse seg traumatiserte menn som er vant til helt andre leveregler?

Litt hensyn må man vel ta til menn som har en annen «religion» eller er traumatiserte (og i stor grad asylsøkere eller flyktninger fra land der Islam er utbredt samfunnsnorm) eller hva?

[polldaddy poll=4863697]

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Politiet løslater voldtektssiktet 18-åring. VG: Voldtekt trolig filmet av overvåkingskamera. Politiet har innhentet opptakene fra området. VG: Ingen DNA-profil etter voldtekter i Oslo. VL: Støre lei av å dilte etter FrP. Vil gå i front i integreringsdebatten. VG: Støre støtter forslag om psykologisk undersøkelse av asylsøkere.  VG: APs ordførerkandidat i Oslo: -Vil at asylsøkere skal psykosjekkes. VL: Libe Rieber-Mohn (AP) vil teste asylsøkere psykologisk for å avsløre potensielle overgripere. VG: Justisminister Knut Storberget vil forebygge overfallsvoldtekter med uttransport av asylsøkere. VG: Her er folk mest redde i Oslo. VG: Politisk ordkrig om overfallsvoldtekter i Oslo. Kaller Libe Rieber-Mohn for bitch. VG: Derfor får utvist asylsøker bli i Norge. Multikriminell voldtektssiktet palestiner med varig utvisningsvedtak går fritt på gata i Norge.

Annonser

Politi mot åpenhet

Politiet knebler debatt om søkeledelse ved å kaste ut pårørende fra pressekonferanse. Angår det oss andre?

Det vil komme flere leteaksjoner et eller annet sted. Kanskje allerede denne påsken. ( Oppdatert: VG: Skredekspert frykter verstingsesong i år. VG: Turistforeningen ønsker ny fjellvettregel.)

Politiet vil igjen lede leteaksjonene. Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Mange har ytret seg kritisk om ungdommene som forårsaket leteaksjon etter en scootertur med tragisk utfall ved Porsanger 3. mars. Antydninger og påstander om uforsvarlig opptreden har sittet løst.

opplyser politiet også om lovbrudd og varsler at flere av de overlevende ungdommene kan bli straffeforfulgt.

Javisst kan det være slik at noen av ungdommene, eller kanskje alle, kan kritiseres, men er bildet helt svart/hvitt? Kunne eller burde også politiet gjort noe annerledes når ungdommelig uvett tok overhånd og ulykken først hadde skjedd?

Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Faksimile VG.

Andreas Jensen Hermo (18), Mats Myrhaug Larsen (18) og Stian Johansen (17) omkom på fjellet. Fedrene til de to førstnevnte: Tommen Hermo og Tom Roger Larsen, har spørsmål de ikke har fått gode svar på fra politiet. De har gitt opplysninger som gjør det naturlig å stille spørsmål ved om også politiet kunne eller burde gjøre noe annerledes når ulykken først hadde skjedd.

Det virker ikke som om politiet ønsker offentlig debatt rundt det faktum at de både beklager sen varsling og at de åpenbart har gjort ting de mener de bør lære av. Åpen debatt kan imidlertid være viktig for flere andre rundt omkring i kongeriket som er potensielle etterlatte neste gang politiet, og kanskje en av de samme ansvarlige, gjør feil.

-Hvis noen mener politiet har gjort feil i redningsarbeidet, er Spesialenheten for politisaker rette adressaten, sier politimester i Vestfinnmark politidistrikt,  Torbjørn Aas. (I VG feilaktig titulert som politibetjent.)

Ved å kaste de pårørende ut av en pressekonferanse og henvise dem til Spesialenheten for politisaker, i stedet for å fremme kritikken i åpen debatt, viser politiet liten forståelse for at i et åpent demokratisk samfunn er det ikke politiet som bestemmer hvilke debatter som skal tillates, når, hvem som skal få delta og i hvilke fora.

Selvfølgelig kan dette også være en sak for Spesialenheten. De bør nok granske eventuell kritikkverdig handling fra politiet, de samfunnet setter sin lit til ved blant annet ledelse av leteaksjoner. Allikevel bør man ha plass til to tanker i hodet samtidig.

Offentlig debatt må kunne foregå uavhengig av en eventuell og lukket behandling i Spesialenheten for politisaker.

[polldaddy poll=4863168]

Mer om politi og åpenhet:

Eldre innlegg om leteaksjoner:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om leteaksjoner:

VG: Søskenpar funnet på skolen etter leteaksjon hele natten.

VG: Det siste bildet.

VG: Slik hedres de døde.

Finnmark Dagblad: Dårlig kommunikasjon mellom politiets søksleder og helikoptermannskap førte til at de landet på feil sted.

VG: Faren til omkommet scooterfører kritisk til merking.

Annonser

Innfri eller bli sammenslått

Større krav til kommunens tjenester – eller hysj?

Stadig mer av lovfestede rettigheter og ulovfestede garantier om tjenestekvalitet er blitt overlatt til kommunene. Helsedirektøren har ropt ut om hva som skjer, men lokalpolitikere, med ansvar for å levere tjenestene har ikke svart. Selv om de som pynter seg med ordførerkjeder og lokal makt sjelden er i stand til å innrømme det åpent offentlig, er imidlertid deres egen kommune ofte ute av stand til å ivareta sine egne innbyggeres behov, rettighetsfestet eller ikke.

Faksimile VG.

Noen ganger har selvfølgelig lokale politikere selv skylda, fordi de har gjort noen store økonomiske feilprioriteringer. Kanskje gamblet i et lotteri der mulig velgergevinst overskygget en mer edruelig tilnærming?

Andre ganger kan lokale politikere muligens gå ganske fri fra ansvar da kommunestrukturen og kommunens størrelse setter sine egne avgrensninger.

Det dreier seg ikke så ofte om økonomi. Små kommuner får mer, og bruker mer penger pr innbygger enn større kommuner. Problemet er oftere kompetansemangel. Og når kommunene, som forvalter en rekke rettigheter overfor innbyggerne, mangler kompetanse, blir det innbyggernes rettigheter som taper. «Slik gjør vi det i denne kommunen, og slik har jeg jo alltid gjort det.»

For små forhold kan også gjøre det vanligere å inngå kontrakter eller innkjøpsavtaler som nok er gunstige for den heldige kontraktsmotpart, og for de personlige relasjoner mellom denne og kommunekameraten, men ting skal betales fra den samme kommunekassen. Bruker man mer penger på å gi kontrakter til «lokale venner», («vi har jo alltid brukt å gjøre det sånn her»),  blir det mindre penger igjen til andre kommunale og viktigere gjøremål.

Mer:

Kompis-Norge.

Jukser for å ikke bli avslørt.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Usynlige kommuneflyktninger

Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innvilget lovfestede rettigheter, meldte TV2. Enormt sprik i prisene innbyggerne må betale for kommunal helsehjelp, viste en undersøkelse fra Forbrukerrådet, gjengitt i VG. Det finnes ingen oversikter over omfanget av slike «kommuneflyktninger», så politikerne som ønsker å gjemme seg bak uvitenhet kan igjen si at dette vet de ikke noe om. Da må man heller slutte å spørre om hva de vet og heller prøve å finne ut hva de forstår.

Mange små kommuner har usedvanlig god økonomi, og det må de gjerne få lov til å ha. Samtidig finnes det andre kommuner som ikke har stelt seg like godt. Til tross for mer penger pr innbygger, leverer de dårligere tjenester. Dessverre er det lettere for kommuner i siste kategori å skjule sine synder, eventuelt stadig skyve «regningen» for politikeres feilprioriteringer/gambling over på innbyggere. Å ofre innbyggeres rettigheter på alteret til kommunal sjølråderett (kommunalt selvstyre) blir imidlertid feil.

Lederen i korrupsjonsavslørte Senterpartiet, mener mindre statlig kontroll med kommunene er løsningen som passer best for hennes likesinnede politikerkolleger. Hvis ingen uavhengige kontrollerer om kommunen begår ulovligheter, så blir de jo ikke avslørt i ulovligheter. Annet enn hva de mot formodning måtte velge å avsløre selv. Og når de ikke er blitt avslørt kan de vel ikke ha gjort noe ulovlig? Logikken er en politiker verdig.

Kommuner (kommunepolitikere og administrasjonssjefer/rådmenn) som viser seg ute av stand til å ivareta innbyggeres lovfestede rettigheter burde miste retten til å sitte i førersetet. På samme måte som en person som viser seg uskikket til å føre motorvogn, eller uskikket til å drive visse virksomheter mister sin bevilling.

Mer statlig kontroll, til erstatning for den kanskje av kompetansemangel eller bekvemmelighetshensyn svake kommunale egenkontrollen i mindre kommuner, kunne resultert i avsløringer av hvem som ikke innfrir lovfestede krav til virksomheten.

Mer: Kom med svartelistene.

Trusler om tvang, med et ris bak speilet, ville vel gitt kommuner som i dag tusker med innbyggernes midler og rettigheter et kraftig incitament til forbedring?

[polldaddy poll=4046450]

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Mer i innlegget «Narvestad-kommuner».

Mer om kommuner:

Hvem styrer best.

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Mer om rettighetsjuks:

For få straffes for rettighetsjuks.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om de som søker kommune-makt:

VG: Meningsmåling: Høyre ligger an til godt kommunevalg.

VL: Herjet KrF klatrer på ny måling.

Uvanlig lite lekkasjevilje

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

T for Trøbbel

Telenor ønsker å kjøpe seg opp som eier i TV2. A-pressen vil selge sine aksjer og Telenor står bak og  trekker i trådene, melder Kampanje.

Er det problematisk? Både sjefen for TV2-nyhetskanalen, Thomas Henschien, og A-pressens konsernsjef Even Nordstrøm varsler at de går samme dag som saken blir omtalt i media. Kun tilfeldig? Kan det ha vært noe politisk press bak avgangen til sistnevnte, eller er det vanntette skott mellom politikk og butikk i LO-eide A-pressen?

Telenor var inntil år 2000 et helstatlig selskap. Så ble de privatisert. Noen bruker det begrepet. Andre påpeker at de kun ble delprivatisert. Den norske stat er majoritetseier i Telenor ASA. Gjennom Nærings- og handelsdepartementet eier staten ca 54 % og gjennom Folketrygdfondet eier staten ytterligere ca 4,5 % av Telenor. (Kilde: SNL tall pr 2009).

Telenor driver nå virksomhet i 14 land i Europa og Asia. Det aller meste av virksomheten skjer utenfor Norge, forteller Telenor. Er det en oppgave for den norske stat å involvere seg så sterkt på eiersiden innen (private) selskaper som driver med kommunikasjon og media, … også i andre land?

Telenor med vertikal kontroll i media

I Norge er Telenor på eiersiden i hele kjeden med distribusjon av TV-signaler. De er inne på eiersiden av satelittene, bakkenettet, de som leier ut distribusjonsrettighet, de som velger ut innholdet, de som leverer innhold, nyhetsproduksjon og gjennom TV2 også i Norges eneste riksdekkende kommersielle TV-kanal. TV2 er forøvrig Norges nest største mediehus. Det som gjør statens rolle problematisk er at staten også eier «den andre» riksdekkende TV-kanalen, NRK. Og derigjennom styrkes statens egen posisjon der NRK og Telenor er felles medeiere i media/distribusjon.

Norge, Nord-Korea og Putin-Russland

Statens eierskap i Telenor oppfattes som lite kontroversielt i Norge. Eller rettere sagt: Spørsmålet er ikke oppe til debatt i media. Heller ikke i statseide NRK eller Telenor-eide ABC-Nyheter, deleide A-pressen og TV2.

Styreleder i Telenor Harald Norvik.

I andre land blir og kan dette bli oppfattet annerledes. Når Telenor blir involvert i Nord-Korea, en gedigen korrupsjonssak og svindel i India og omstridte VimpelCom i Russland, ser aktører i andre land at den norske stat som majoritetseier er med på lasset.

Tidligere gruppesekretær på Stortinget for AP, personlig sekretær for statsminister Oddvar Nordli, statsekretær under to AP-statsministre, og en mektig aktør i lite åpne  AP-nettverk, Harald Norvik, er styreleder i Telenor.

Om det er som medlem i hemmelige AP-nettverk, som statens oppnevnte eller som 100 prosent upolitisk influert næringslivsaktør Harald Norvik fører an, kan være vanskelig for utenforstående å bedømme likt med de som ikke ser problemer med det. I land med en kultur for samrøre mellom parti, stat og næringsliv vil nok dette lett bli tolket som samrøre.

Faksimile Affärsvärlden.

Til og med i Sverige, som ligger norske sosialdemokrater nært, kan slikt samrøre, der også Telenors opptreden oppfattes som politikk, føre til at Norge blir betegnet  som «den siste sovjet-stat». (Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren: «Norge er den siste sovjet-stat.»)

Statlig eierskap i det Telenor er blitt i 2010 kan bety trøbbel for imaget ditt, Jens. Hvis du da ikke ønsker å fremstå som en norsk Putin eller Kim-il Stoltenberg. Da er Telenor nøkkelen til å gi dine meningsmotstandere trøbbel. Putin og Kim-ene kunne sikkert ikke gjort det mer elegant.

[polldaddy poll=4178757]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: NRK må kutte – beholder dramaavdelingen.

VL: BI-forskere: NRK tok parti med de rødgrønne. TV2: Telenorsjefen avviser ikke TV2-oppkjøp.

VG: Thomas Henschiens siste råd til Alf Hildrum. Ønsker tydeligere sjef. TV2: Thomas Henschien slutter i TV2.

Eldre orker ikke nedverdigelse – tar sine liv

«Nesten 850 nordmenn over 65 år tok sitt eget liv i tiåret 1999-2008. De var handlekraftige og viljesterke. Da sykdom og funksjonstap rammet, tok de sitt liv.»

Det er avisen Vårt Land som melder dette. De har gravd i materien rundt den ferske doktordisputasen til cand. med. Ildri Kjølseth. Dette er informasjon med kraft. Det kan være politisk sprengstoff. Mye kraftigere og ikke minst viktigere enn en kunstig «orgasmevideo» som AUF vurderer for å fenge velgere, ifølge VG.

Kanskje også egnet til å blåse liv i et parti som Kristelig Folkeparti, som mangler blant annet en sak å fenge velgere med. Ulempen for «strategene» i KrF er at de må velge side, og ikke ri to hester, dersom de velger å satse sin fremtid som folkeparti i stedet for sekt på at verdighet og valgfrihet i livets høst er en viktig verdi.

Mer: Led oss inn i fristelse – et folkeparti.

 

Faksimile TV2.

Overlege Ildri Kjølseth har selv i et intervju med TV2 trukket frem at det å ha en garanti om sykehjemsplass den dagen man trenger det, kan hindre mange slike selvmord. Dette er mennesker som har vært vant til å ha kontroll med sine egne liv og ta valg selv. De hadde en mistro til helsevesenet som altså gjorde at selvmord var en bedre løsning enn nedverdigelsen å vente på noe usikkert.

«-Det kan ikke være slik at eldre nærmest må eksponeres på TV før de får innvilget sykehjemsplass», sa Kjølseth til TV2. Slik kan det oppfattes at det er i dag. Merkelig nok oppfatter store grupper velgere det som handlekraft og tillitvekkende at politikere med makt ikke gjør noe før media slår opp en og annen enkeltskjebne.

Jens Stoltenberg og AP, sammen med SV, liker ventelig ikke annen valgfrihet og sykehjemsrettighet enn den LO sponser. Høyre og FrP er pr i dag de som ligger best an til å vinne eierskap til denne saken, hvis de vil.

Jeg er ikke politiker, og har ikke noe ønske om å nedverdige meg til å bli det, fordi mange norske politikere i dag tilsynelatende frivillig fremstår som at de «prostituerer seg med ord» for å vinne velgere og ikke minst skjule eller tåkelegge hvordan de i sak etter sak er  med på en elitistisk dans hvor det gjelder å tilgodese diverse egne interesser foran de svakeste som har behov for pleie. Dette gjelder såvel kommunepolitikere, med ansvar for eldreomsorgen i sin kommune, som rikspolitikere, med ansvar for helsevesen, lovverk, rettigheter og organisering.

Allikevel ser jeg muligheten for å kaste meg inn i dette dersom politikerne ikke ordner opp nå. Jeg gir dere fire år, så «kommer jeg og tar dere». (Politikerpensjoner, partistøtte, prioriteringer, ansvarsfraskrivelse …)

Mer om politikere:

Tillit til systemet.

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør.

[polldaddy poll=4113812]

Mer om:

«Narvestad-kommuner».

Offentlige etater har mye å lære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert 20. november: Høyre størst, AP og FrP jevnstore i meningsmåling, VL, TV2. Jens Stoltenberg reagerer på målingen ved å kjøre samme plata om å «fortsette å ruste opp eldreomsorgen». Rettigheter er visst fremmedord i Stoltenbergs begrepsverden der penger til kommunene blir fremstilt som tilstrekkelig verktøy til opprusting av eldreomsorgen.

Mer om eldreomsorgen i kommunene:

VG: Virker som om samfunnet vil bli kvitt de eldre.

Mer om avdekkingen av velferdssvikten fra TV2:

TV2: Privat eldreomsorg er uønsket i Tromsø. TV2: 1. januar trer det regjeringen har kalt verdighetsgarantien i kraft her i landet. Ifølge denne nye forskriften skal alle eldre som bor på institusjon tilbys enerom. Likevel har 30 beboere i 3. etasje på Bjørgene sykehjem fått beskjed om at de 10. januar i år skal flyttes til andre sykehjem i byen, og at de må regne med å bo på dobbeltrom. TV2: Steinar (86) må drite og dusje etter skjema, har Oslo kommune bestemt. TV2: Stoltenberg varsler pensjonsendring for uføretrygdede. Urimelig dersom det blir mer lukrativt for uføretrygdede enn arbedstakere å bli alderspensjonist. TV2: Krigshelten Rakel (88) må fortsatt vente på omsorgsbolig. TV2: Mener hjemmebesøk kan redusere selvmord. TV2: Sjekk sykehjemskøen i din kommune. TV2: Disse kommunene har ingen sykehjemskø.

Selvvalgt plage – mer i vente?

Oppdatert: Arbeiderpartiet opplever intern splittelse som på overflaten ser ut som en splittelse i synet på niqab/burka. De er kanskje ikke villige til å erkjenne offentlig hvor dypt spliden egentlig går. Hvis partiet opplever striden som problematisk i forhold til å fremstå som troverdig overfor velgere av alle slag, så er denne pinen i stor grad selvforskyldt og selvvalgt.

Oppdatert 3: -Muslimske barn i Storbritannia lærer å drepe homofile med inhumane metoder. -Koran-skoler i Storbritannia lærer barn å kutte hånda av tyver.

Oppdatert 1: Det kan komme mer. En muslim i USA har med seg førerhest på universitetet. Med tanke på norsk lov om universell utforming, kan integrering av offentlig sektor til alle muslimske særkrav bli en utfordring for de som måtte sitte med makten.

Oppdatert 2: VG: Høyskolen i Oslo slutter å gi gratis lokaler til IslamNets kjønnsdelte møter. -Å si nei til kjønnssegregering på en offentlig skole er krenkende, hevder Fahad Qureshi i IslamNet. Hva sier politikerne fra ulike partier til nye nordmenn som ser på kvinneundertrykking som en rettighet og norsk likestilling som en krenkelse av deres «religionsfrihet»?

Med tanke på at «det lille antallet barn» som blir holdt borte fra skolen allikevel fører til politianmeldelse og barnevernssak, virker enkeltes bagatellisering av antall mulige «burkaofre» inkonsekvent.

Faksimile NRK.

Frykter enkelte i AP å falle utenfor sin egen definisjon av politisk korrekthet, eller er det kunnskapsmangel som driver dem?

Den gamle radikaleren Hans Rotmo, (som faktisk har utdannelse innen religionsvitenskap), tør i alle fall flagge sin frykt for å refse Islam. Nå er han aktuell med «Vårres jul 2» en oppfølger av den kristendomskritiske «Vårres jul».

Noen vil kanskje også si at det er fortjent at AP havner i skvis i denne saken, med det potensielle velgerfrafallet det kan bety. For de som er interessert i å vinne selve saken, og ikke nødvendigvis har de ulike partiers ve og vel som mål, kan imidlertid APs standpunkt være  avgjørende for å forankre et flertall for å gi enkelte muslimske kvinner en frihet som noen  menn i deres religion mener er i strid med Allahs vilje.

Hvem i all verden er det som vil stemme på politikere som ikke tør ha en offentlig mening om en prinsipiell sak som i høyeste grad angår dem selv, men bare sier de kommer til å være enige med flertallet?

Arbeiderpartiets andre vara til Stortinget, Farahnaz Bahrami fra Hedmark, har denne tilnærmingen til et mulig forbud mot niqab og burka:

– Jeg har ikke bestemt meg ennå. Jeg kommer til å støtte det utvalget kommer frem til, sier hun til VG Nett.

Faksimile VG.

Det er ikke umiddelbart enkelt å forstå hva de som er motstandere av forbud mot niqab og burka i det offentlige rom egentlig vil. Argumentasjonen i saken er tildels inkonsekvent og bygger på logiske feilslutninger.

I et øyeblikk hevdes det at de som bruker niqab og burka har valgt det selv, og at det er en frihet. I et annet øyeblikk hevder noen av de samme at dette dreier seg om religion, og at et nei til å bruke plaggene offentlig da vil være en krenkelse av deres menneskerettigheter. Det er merkelig at burkatilhengere i AP så enkelt, og uten videre dokumentasjon, kan hevde at burkabruk følger av religionen Islam, som en forpliktelse for deres kvinner, samtidig som de hevder det er valgfritt. Har de overhodet ingen kjennskap til kvinners plass i Islam og at menneskerettighetene ikke er anerkjent av den Islamske konferanseorganisasjonen (OIC), som for eksempel synes det er galt å respektere alle religioner, men at Islam skal ha en særlig beskyttelse?

Faksimile Flickr.

Bildet til venstre: Tekst på plakaten: Burkakledd person med budskapet «Vær forberedt på det virkelige Holocaust!»

Spørsmålet man kan stille: Fordi religionen Islam påbyr det?

På den ene side hevder «burkatilhengere» at dette ikke er et stort problem. Til og med Jonas Gahr Støre bagatelliserer problemet med kvinneundertrykkelse og manglende likestilling ved å hevde at det ikke gjelder så mange, men samtidig vil han som vanlig se mer på det og garderer sin konklusjon bak en medieuttalelse i retning av at han tilsynelatende stadig søker mer kunnskap, til tross for en konklusjon om at burka=frihet er hans utgangspunkt. For noen er visst likestilling og menneskerettigheter mer et spørsmål om matematikk enn en verdi i seg selv.

På den annen side må man tolke utvalgets rolle til at de skal komme med forslag til å integrere ikke bare de som lett lar seg integrere, men særlig de som er eller kan bli gjemt bak niqab eller burka. Er altså ikke de eventuelt undertrykte jentene/kvinnene bak en niqab eller burka særlig å bry seg om fordi de «jo er så få» i dag?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har selv fortalt at han ikke vokste opp med en barnetro, og plassert den vanlige nordmann inn i en sammenheng der kirken kun er et sted man stikker innom en sjelden gang, og ikke noe som styrer hverdagen.

– Jeg har ikke vokst opp med en barnetro. Familien hadde en vanlig kirketilknytning med høytider og konfirmasjon. (Vårt Land.)

Hvis man legger den dominerende norske posisjonen i forhold til religion til grunn og går ut i fra at slik er det i hele verden, har man bommet alvorlig. Kulturer/religioner som ikke har gjennomlevd for eksempel reformasjonen, mindre makt til religiøse ledere og mer tolkningsfrihet til den enkelte, gradvis sekularisering av samfunnet, opplysningstidens vektlegging av fornuften og en religion der religionsfrihet og til og med frafall aksepteres, kan ikke forventes å ha samme ståsted.

Selv om ikke alle har likt det, så har det i Norge over tid utviklet seg til å bli naturlig at man kan drive gjøn med vår statsreligion og religiøse skikkelser. Det er flere tiår siden et av høydepunktene i norsk lørdagsunderholdning på TV var Kirkvaag, Lystad og Mjøen (KLM) som harselerer med representanter og symboler for den norske kirke. For noen nye nordmenn er krav om halshugging mer naturlig reaksjonsform enn latter hvis deres religion utsettes for lignende.

Originalen. Faksimile Flickr.

Manipulert bilde fra ScienceNotes.wordpress.com

Plakat på det photoshopmanipulerte bildet til høyre: «Halshugg de som sier Islam er voldelig».

Monthy Python og KLM kunne ikke sagt det bedre. Da i en kontekst som er ment å vekke latter og som de religiøse må tåle.

Mer: ScienceNotes: «Behead those who say Islam is violent.»

Les også:

Hvis man i utgangspunktet legger til grunn at en burkakledd kvinne har samme likestilte posisjon og frihet fra religiøse krav som en typisk på papiret protestantisk kvinne i et vanlig norsk hjem, har man et utgangspunkt som ligner kunnskapsløshet. Da blir konklusjonene sjelden gode.

Hvis mange i AP frykter å bli satt i bås med meninger de selv har demonisert, så kan de for det selv. Imidlertid blir ikke to feil en rett.

Mer om Islam:

[polldaddy poll=4088837]

Enda mer om Islam og klesplagg:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: FrP-velgere mest redd for terror. TV2: Al-Qaida vil skape mest frykt med små terrorangrep. Vil påføre amerikansk økonomi så mye skade som mulig. VL: Ni av ti afghanere i Helmand og Kandahar har ikke hørt om 11. september-angrepene som utløste invasjonen i 2001. TV2: Høyskole stopper kjønnsdelte møter. TV2: Torbjørn Jagland ber partifeller legge bort krav om burkaforbud. VL: Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit: Gi offentlig støtte til imamutdanning. TV2: Muslimer truer med «tawahush», anarki og blodbad i Europa dersom noen prøver å håndheve burkaforbud.

Tillit til systemet

Når politikere jukser, mister mange andre tilliten til systemet, og kan jukse selv. Sju av ti spurte svarte det i en undersøkelse for Nav som ble tatt opp etter at jukset med stortingspensjonene ble avdekket.

Er det ulike regler for vanlige folk og politikere? En dame i Alta sa fra om feilutbetaling, betalte tilbake og ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt  bedrageri. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik slapp. (TV 2).  Burde ikke begge slippe, eller begge få straff for like saker?

I 2009 anmeldte Nav 1 435 personer for påstått misbruk av over 158 millioner kroner i trygd. I løpet av de åtte første månedene i år er 599 anmeldt, og beløpet er samlet 81 millioner kroner. (Nav misbruksstatistikk.)

Det hadde vært interessant å se statistikk på hvor mange saker Nav har rett og om noen eventuelt urettmessig er beskyldt for juks. Eller om politiet behandler maktpersoner bedre enn ikke-maktpersoner når de etterforsker. Langt færre avgjørelser enn tallet på anmeldte saker omtales i alle fall i media. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker. Det man vet i forhold til stortingspolitikerne er at så mange som tre av fem anmeldelser ble lagt bort etter etterforsking.

De to tiltalte stortingspensjonistene Magnus Stangeland og Anders Talleraas erklærte seg ikke skyldige da saken mot dem startet. De mener å være underinformert og villedet av de som administrerer pensjonsordningen. Er det de som er ofrene?

Utfallet i stortingspensjonsaken er interessant for vanlige folk. De 99,9 prosent av trygde- og pensjonsmottakere som ikke har vært stortingsrepresentanter og dermed ikke nyter godt av den generøse ordningen politikerne har laget for seg selv, har krav på samme rettssikkerhet, uansett om det er Nav eller Stortingets pensjonsstyre som hevdes å ha underinformert. Hvis Ali og Kari har plikter til å undersøke, sette seg inn i regelverk, forstå og varsle vil det være underlig om lovmakerne selv skal slippe billigere.

Når det er nevnt så finnes det ulike forutsetninger for å forstå. En trygdesjef ble for eksempel dømt for grovt trygdejuks (økonomisk utroskap) ved urettmessige utbetalinger til sin egen datter. Bør for eksempel trygdesjefer og stortingsrepresentanter/lovmakere ha bedre forutsetninger for å forstå egne regler enn vanlige folk?

En mann som ikke har vært stortingsrepresentant risikerte å miste huset etter at Nav hadde gjort en feil i beregningen av uførepensjon. Han fikk 603 kroner dagen og skulle ikke hatt mer enn 274. -Det burde han ha forstått, hevdet Nav, og vant i Trygderetten.

Mer:

[polldaddy poll=4060339]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV2: Stortinget pliktet til å kontrollere pensjonistene. VG: Gro Harlem Brundtland tjente 500 000 på et halvår samtidig som hun mottok pensjon. Spurte ikke om innteksgrense. VG: Gro Harlem Brundtland i vitneboksen: Første gang jeg sitter i en rettssal. VG: Jørgen Kosmo: -Stortingspolitikerne har vist oppsiktsvekkende mangel på kontroll av egen ordning. VG: Tidligere leder for Stortingets Pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (AP), innrømmer at medlemmene hadde for dårlig kompetanse om egen ordning. TV2: Pensjonsskandalen: Politikerne brydde seg ikke om å kontrollere sin egen ordning. VG: Stortingets direktør: -En raus ordning. Strafferegler var ikke tema. VG: Vitne i retten: «Det var en ordning som det var lite kontroll og oppfølging over. Det var en veldig liberal holdning.» VG: Sekretæren, Astrid Risnæs, så ligningstallene til pensjonspolitiker: -Jeg fikk en ubehagelig følelse. VG: Aldri meningen det skulle være kontroll. TV 2: Stangeland: -Tenkte på Tore Tønne. VG: Magnus Stangeland: -Jeg var veldig redd for å gjøre noe galt. TV 2: Talleraas mener han hadde hundretusener i usikre inntekter fra styrehonorarer. VG: Aktor: -De fikk ikke feil informasjon. TV 2: Talleraas: -Sjokkert over at jeg var mistenkt for pensjonsjuks. VG: Bedrageritiltalt: -Ante ingen ting før helvete var løs. VG: 21 toppolitikere skal vitne i pensjonssaken. TV 2: Magnus Stangeland (SP): Vi er gjort til syndebukker.

Medaljer 2011 til Vålerenga, RBK og Molde

Molde, Vålerenga og Rosenborg skiller seg tidlig ut som medaljefavoritter foran neste sesong. Lagene har en ting til felles: De har eller har hatt sine rike sponsorer på tribunen med Celina Midelfart ved sin side. Jeg tror Celina ser en potensiell gullvinner neste år.

Sammen med Kjell Inge Røkke så den fotballinteresserte kosmetikkdamen stadig Molde på Aker Stadion. (Mer: Seher.no).

Faksimile seher.no

(Foto venstre: Scanpix. Foto høyre: Bjørn S. Delebekk.)

  • 100% Reitan-eide Rema 1000 er Rosenborgs forretningsmessige hovedsponsor. Deres administrerende direktør, Ole Robert Reitan, ser Rosenborg mot Arsenal på Lerkendal med Celina Midelfart i 2004 til venstre.
  • Tor Olav Trøim er største eier i Vålerengens aksjeselskap. Han og Celina Midelfart ser Vålerenga mot Rosenborg på Ullevaal i 2008

Trønder, bonde og investor Jon H. Nordbrekken er forøvrig nest største eier i Vålerenga Fotball Invest AS etter å ha gått inn med friske midler i år. Hvorfor er da Klanen så opptatt av å synge om hatet mot bønder?

 

Flere Tippeliga-lag sliter med økonomien. Norges Fotballforbund har vært oppe med pekefingeren, også overfor Norges eneste klubb som klarte å henge med videre i europacup. (Oppdatert 15. november: VG: Mot 130 millioner i underskudd i Tippeligaklubbene.) Ut i fra RBK-leder Nils Skutles uttalelse i Aftenposten samme dag som Molde annonserer store nyheter om sin satsing, virker det som om Rosenborg sliter med å få 2011-budsjettet i balanse. Det kan bety magre kår for friske midler til å erstatte spillere som har forsvunnet/kan forsvinne fra serievinneren i høst. (Vadim Demidov, Kris Stadsgaard, Roar Strand, Fredrik Winsnes, Steffen Iversen og ungguttene Jo Sondre Aas og Michael Karlsen.)

Rosenborg må hente inn erstattere i alle ledd som kan gå rett inn i førsteelleveren. Deres nye trener Jan Jönsson kan trenge tid på å lære spillerne sin stil. I tillegg ligger et salg av Tippeligaens beste spiller, Anthony Annan, i luften. Dersom de ikke får signert ny kontrakt går VM-stjernen gratis etter neste sesong.

(Oppdatert 22. november: Annan forventer å forlate RBk og Norge i januar.)

Rosenborg har i mange år vært Norges beste lag på banen, men samtidig «norgesmestre i bomkjøp» i forhold til det økonomiske forspranget de hadde og ikke lenger har. Det spørs om Rosenborg har nok attraktivitet til å tiltrekke seg rimelige og fortrinnsvis unge talenter som kan styrke laget. Selv sportsdirektør Erik Hoftun (som spilte i Molde i to år og gikk til Rosenborg da Solskjær kom til Molde i 1994) tror  Solskjær kan lede Molde til gull.

Faksimile VIF-Fotball.no

Årets sølvvinner Vålerenga på sin side har, ifølge Nettavisen, disse spillerne på utgående kontrakt: Bengt Sæternes, Morten Berre, Kristian Brix og Frode Larsen. (Oppdatert: Leserkommentar informerte om at Lars Hirschfeld og Bojan Zajic i Nettavisens oversikt har signert ny kontrakt.)

Laget har fått en imponerende og effektiv spillestil under Martin Andresen i år. Det laget først og fremst mangler er en stabil klassespiss. Det har de penger til etter salget av Moa. I tillegg har de knyttet til seg speiderkompetanse fra tidligere RBK-speider Stig Torbjørnsen. «Afrika-eksperten»  med stålkontroll på Skandinavia.

Fra MoldeFK.no

Det er lenge siden norske Tippeligalag har hatt mindre økonomiske muskler å stille opp med. Et Molde med Røkke/Aker-midler i ryggen kan derfor kjøpe seg opp i medaljekampen. I følge pressemeldingen fra Molde FK skal Aker fortsatt gi de faste 20 millioner i året, men i tillegg kommer en sum på det de kaller samarbeidsavtalen med Ole Gunnar Solskjær. Da får vi kanskje vite hvordan de har tenkt å bruke nettsiden http://solskjaer.solution.as/ som foreløpig ligger tom på Aker Solutions domene.

(Oppdatert 17. november: VG: Solskjær og co trapper opp spillerjakten.)

Hvis Molde klarer å hente de fleste av spillerne på ønskelisten har de materiale til et gullag. Det mangler bare tid til å samspille dem i United-stilen til manager Ole Gunnar Solskjær, førstelagstrener Mark Dempsey og keepertrener Richard Hartis. Alle med erfaring fra Manchester United.

Foran årets sesong ble Hønefoss kåret til overgangsvinner. Solskjærs tidligere angrepskollega, Ole Bjørn Sundgot, som sensasjonelt ledet laget til Tippeligaen, fikk allikevel sparken etter seks serierunder. Det er ikke bare å kjøpe en haug spillere og vips har man et fungerende lag.

Man kan komme langt med en god trener og middels ressurser. Ut i fra ressursene har kanskje Aalesund FK og Kjetil Rekdal fått best resultat. Synd at det allikevel ikke holdt til Europacup for sunnmøringene. Det hadde vært interessant å se Rekdals menn i Europacup. (AaFK-keeper Anders Lindegaard ryktes til Manchester United for 33,5 millioner, VG.)

Bilde: Molde FK

 

Skal man spå om neste års manager-/trenerskjebner så virker en ting temmelig sikkert: Styret i fjorårets sølvvinner Molde, som sparket Kjell Jonevret i år, kommer nok ikke til å sparke Ole Gunnar Solskjær. Dersom første halvår gir skuffende resultater er det mer nærliggende å tro på mer penger fra Kjell Inge Røkke i sesongen med 100-årsjubileum, eller flere lånespillere fra Manchester United.

Faksimile fra Man Utd the off side

 

20LEGEND er noe helt annet enn de typisk internasjonalt uerfarne Tippeligatrenerne som kommer og går hvert år. Han er en legende i en verdensberømt klubb. Sammen med Sir Bobby Charlton og  Bryan Robson er han en av tre ambassadører for Manchester United. Med sitt gode forhold til Sir Alex Ferguson kan han ha tilgang til lånespillere som Ferguson stoler på vil utvikle seg under Solskjærs ledelse.

Moldenseren Magnus Wolff Eikrem er kaptein på Manchester Uniteds reservelag, som vant reservelagserien i England sist sesong. Hans far, Kjell Hallvard Eikrem er spillerutvikler på AkerAkademiet. Signaleffekten av Magnus Eikrem på Molde, med Solskjær som manager, i 2011 vil bety mye for Molde i årene fremover.

Mens Molde kan fremstå som en attraktiv klubb som eksporterer unge talenter til storklubben Manchester United, kan Rosenborg bli husket som klubben som i denne sammenligningen eksporterte mange ferdigutviklede middelmådigheter til bakgårdsklubber og ikke klarte å få ut potensialet i spillere som for eksempel MacBeth Sibaya, Sebastian Eguren og Didier Ya Konan, som blomstret i bedre klubber.

Molde er absolutt medaljekandidat neste år, men holder det til gull? Med god spillerutvikling, som de har forutsetninger for, kan klubben fra Romsdalsbyen med 25 000 innbyggere bli ledende i Norge på talentutvikling og spillereksport. Gullene kan ligge noen år frem i tid.

Martin Andresen har spilt for flere Røkke-klubber; både Molde og Wimbledon. Amatørskap i klubbledelsen må få skylda for at 10 minutter med Martin Andresen på banen spolerte Molde-jubel i sesongen 2000 da de vant kvartfinalen, men tapte semifinaleplassen. Start protesterte på bruk av Andresen som ikke sto på dommerkortet Molde leverte før kampen.

Martin Andresen og Vålerenga kan spolere Molde-jubel igjen og ta gullet neste år. Og deretter vinner Molde. Rosenborg vinner ikke igjen før de eventuelt slår Vålerenga og Molde på kompetanse i alle ledd når økonomien ikke lenger kan skjule hullene ved stadig nye kjøp.

6. mars 2011 går femmila under ski-VM i Oslo. 20. mars starter Tippeligaen. Laget med færrest glipptak i starten vil lede an.

[polldaddy poll=4059367]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om Tippeligaen:

VG: Jon Inge Høiland forlater Stabæk.

TV2, VG: Tarik Elyounoussi forlater Herenveen i januar. Flere norske klubbere er blant de aktuelle. (Og jeg tipper både VIF og RBK er blant dem.) VG: Tippeligakamper solgt til «mannekanal». TV 2: Gjelsten vil gi penger til flere spillerkjøp. VG: Daniel Nannskog vurderer å legge opp og ta trenerrolle i Stabæk. VG: Lagkamerat Øyvind Storflor i SIF: -Dessverre klokt av RBK å hente Fredrik Nordkvelle. VG: Ronny Deila: -Bygger noe stort i Strømsgodset. TV2: Sogndals Even Hovland kan bli Solskjærs første signering. VG: Redaktør Magne Lerø: Solskjær er ikke verdt 4,4 millioner. TV 2s fotballekspert Bengt Eriksen: Naivt å tro på seriegull til Molde. VG: Drillo mener Solskjær kaster seg ut på dypt vann. VG: FK Haugesunds trener, Jostein Grindhaug, frykter neste sesong. TV 2: Slik blir Solskjærs trenerteam. VG: Solskjær: -Sterkt å høre barna kalle Kristiansund for hjem. VG: Moldes andre to S-er: Ole Gunnar kan være tøff.

Sannheten

Enkelte saker får oppmerksomhet i media og dermed i samfunnsdebatten. Noen saker kan få mer eller mindre oppmerksomhet eller en helt annen vinkling enn enkelte setter pris på.

Enkelte utenlandske journalister, for eksempel i Storbritannia, kan skrive ting som er langt fra sannhet. Lignende kan vel ikke skje i selveste Norge?

Mange lever av, eller ånder for, å presentere ting på en bestemt måte på bekostning av andre mulige måter å fremstille samme sak på. Eventuelt å holde saken unna et tungt fokus og la dens skjebne bli en notis som drukner i medias utvalgte store saker. Det er svart eller hvitt. De gode mot de onde. Enten har man ideologiske motiver eller man er kynisk styrt av pengebegjær. Hva er sannheten? Hvem sin sannhet? Ta for eksempel Arne Treholt: Var han drevet av pengebegjær eller ideologisk overbevisning? Enten – eller!

Hva med overvåkerne: Var de rene engler da de klarte å sette fast den utrolig farlige skurken? Den eneste i en fiendtlig makts tjeneste? Hva hvis Treholt ikke var den eneste utro tjeneren i norsk forvaltning og politikk: Hvem gikk dermed fri fra fokus?

Norske media vil sikkert informere og avdekke sannheten eller hva?

Mer om Treholt-saken:

Mer om overvåkingssaken:

Hvem trekker og hvem blir trukket?

«De hemmelige tjenesters verden» er i sin natur en verden som de færreste vil ha egen erfaring i å bedømme. Ikke bare skal man der beskytte egne hemmeligheter og sikkerhet. Man driver også mange slags spill. Media er med i dansen, men hvem fører? Det gjelder å få andre til å tro ting, påvirke, informere, desinformere, blottlegge, skjule

Av og til i den hensikt å få andre til å agere på en annen måte enn de ville ha gjort med annen presentasjon. Drive frem komplotter og trekke i tråder for å vinne kampen om den subjektive sannheten. Jo mindre fakta og etterprøvbar åpenhet, jo sterkere står synserne: De som kanskje har noen anonyme kilder og dermed kan presentere «sannheten». Samtidig er det ikke bare en aktør i dette spillet. Det er fiender, fienders fiender og samarbeidspartnere. Selv Senterpartiet blir amatører innen hestehandel til sammenligning. For å gjøre det enkelt: De gode og de onde. Og fortsatt for å gjøre det enkelt: Hvem som er hva er en annen sak.

Noen har interesse av å fremstille et engasjement som ideologisk: En kamp for ideer, som per definisjon må være det gode. Andre har interesse av å fremstille det samme som forræderi og kynisk pengebegjær.

Ikke en gang mange av de som har hatt sitt virke i og rundt dette kan alltid vite hva som er fakta og hva som er et fortegnet eller feilaktig bilde. «Behov for å vite» er et grunnleggende prinsipp. Det er noe helt annet enn «kjekt å vite i tilfelle …». Eller for den saks skyld: At man måtte ha en  opplysningsplikt til noen som ikke visste og dermed ikke kunne ha vondt av det?

Faksimile Aftenposten.


Var det penger eller ideologi som drev overvåkerne? (TV 2: Overvåkingsskandalen blir skattesak.)

Man uttaler seg ikke når man kan. Selv når man uttale seg driver man en kamp om sin sannhet. Tillit og troverdighet er ikke grunnleggende verdier i en slik verden, men resultater.

Faksimile Aftenposten.

Allikevel bør man av respekt for fagkunnskapen lytte når en gammel overvåkingsmann mener å avdekke et komplott mot ham.

(Mer: Aftenposten 8. november 2010: Leif Karsten Hansen: -Et komplott mot meg.)

Uttalelsen om et komplott mot overvåkingsmannen kommer etter at han både har nektet å kommentere (Aftenposten 7. november 2010) og tidligere gitt ulike forklaringer til media om hva han visste og hvilken rolle han hadde i den privatrekrutterte overvåkingsgruppen ved USAs ambassade.

Avsløringene om hans påståtte nøkkelrolle i saken han ikke visste stort om, kom dager før forklaringen/avhøret til Gjenopptakelseskommisjonen i Treholt-saken.

I skyggen av Treholt-saken og ambassadeovervåkingen, starter rettssaken om mulig bedrageri mot staten/ det norske forsvaret. Hvis Siemens SBS taper saken, blir de for en periode utelukket fra å være leverandør til offentlig sektor i Norge. Dette dreier seg om store penger. Korrupsjon og bedrageri eller bare noen ganske uskyldige feilføringer som er ordnet opp i nå? Kampen står om hvem man skal tro på. Ikke hvem som har rett, men hvem som skal få rett.

Hvem er i en posisjon at de kan påvirke fremstillingen?

Noen mektige mediemenn

A-presseavisen Bergensavisen la ut det meste av den hemmelige Treholt-dommen 4. februar 2005, med en innledning av forsvarer Arne Haugestad (her). Slett ikke alle likte denne slags åpenhet og tvil om sannheten.

Noen mener nok det var enklere i gamle Sovjetunionen, som hadde Komsomolskaya Pravda: Ungkommunistenes sannhet. En avis som nær havarerte med kommunismen, som A-pressen kjøpte en god bit av da nåværende TV2-sjef, Alf Hildrum, var konsernsjef der. Null nostalgi og sympati, og 100 prosent pengebegjær formodentlig.

Alf Hildrum

Alf Hildrum. Foto: Eirik Helland Urke. Nordiske mediedager 2010. Gjengitt med CC-lisens.

Da det stormet om eierskapet sto A-pressen/Hildrum fast på å bli værende og hjelpe til å skape en storselgende pengemaskin. Null politikk og 100 prosent penger formodentlig. 13. juni 2007 gikk Hildrum av som konsernsjef i A-pressen og leder i Medier Russland for å overta som sjefredaktør og konsernsjef i A-presse-eide TV2. Måneden etter meldte ABCNyheter at A-pressen selger seg ut i Pravda.

Mer: Alf Hildrum er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2. Han er siviløkonom fra NHH og har som politisk bakgrunn blant annet: Mange år i AUF/AP, fylkesleder i Hordaland AUF og personlig sekretær (politisk rådgiver) for Handelsminister Hallvard Bakke i 1978-79. Fra media blant annet: Journalist i A-pressen, der han sto bak en artikkel som førte til statsminister Oddvar Nordlis avgang og banet veien for Gro. Redaktør i Bergens Arbeiderblad (BA). Konsernsjef i A-pressen.

Hallvard Bakke

Det er ikke så lett å finne bilder av NRKs styreleder som er åpne for deling.

På stortinget.no er den mektige mediemannen gjengitt som bildet under:

Mer om ham: Hallvard Bakke er styreleder i NRK. Han er siviløkonom fra NHH og har lang politisk erfaring fra AP i Hordaland. Blant annet har han Forsvarets russiskkurs, har jobbet som seniorrådgiver ved Norsk institutt for strategiske studier (NORISS) og er kjent som en politisk forsvarer av Treholt. I 2005 var han forøvrig kommentator i Bergensavisen, som la ut Treholt-dommen. (Mer: Stortinget.no Biografi, Hallvard Bakke.)

 

Russland – stormakt eller enkeltmannsforetak?

Eller er det ikke svart/hvitt, kanskje litt begge deler?

«Sannheten» er nå den bestselgende avisen i Russland, og under kontroll av «Putin-venner».

Medlemspin fra VLKSM, ungkommunistene. Bilde: Wikimedia commons.

Om vårt naboland, Russland, sa Norges utenriksminister nylig:

«Maktsentralisering, mangelfulle demokratiske institusjoner som kan balansere og kontrollere den utøvende makt, negativ utvikling når det gjelder pressefrihet og respekten for menneskerettigheter og økende korrupsjon (…) er viktige trekk ved Russland i dag. Dette innebærer også en viss grad av uforutsigbarhet i russisk politikk som vi må ta høyde for.»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Åpningsforedrag ved Forsvarets Høgskole, sjefskurs nr 5, Oslo, 18. august 2010.

Hvem tar høyde for det, og hvilken rolle har denne supermaktens agenter og nye og gamle medløpere?

Når noe prioriteres opp må annet prioriteres ned. Da blir marginale demonstranter utenfor USAs ambassade i Oslo en prioriteringssak mot journalister som bankes opp i Russland. Sistnevnte blir seks setninger i en NTB-artikkel. Da er det kanskje ikke så viktig hvordan grunnleggende rettigheter og friheter, som vi i Norge setter slik pris på, blir behandlet i vårt naboland? (Oppdatert 11. november: Ny etterforsking i annen sak om angrep på journalist.)

(Mer: TV 2: Her «mot-overvåker» Rød Ungdom den amerikanske ambassaden.)

Hvis USA er skurken blir vel «fiendens fiende» vennen om man har bare en tråd å følge.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: 19 land har spioner i Norge. VG: Politiet skal ha blitt varslet i år 2000 av amerikanerne om SDU-gruppen i Norge. VG: Amerikansk taushetsplikt stopper avhørene. VG: PST avgir rapport – om hva de visste – før helgen. TV 2: Overvåkere på Island rotet i søpla til ambassadens naboer. VG: Rødt krever utlevert de lagrede opplysningene i registeret. VG: Stortingspresident Dag Terje Andersen: -Regner med at Storberget redegjør neste uke. VG: UD fikk navneliste fra USAs ambassade i mai. TV 2: Stortingets visepresident Øyvind Korsberg mener justisministeren er for treg med å redegjøre. TV 2: UD venter fortsatt på overvåkingssvar. VG: USAs ambassadør Barry White tilbød Støre orientering om SDU. VG: Eks-spaner ankom avhør med en nøyaktig maken koffert som Treholts omtalte. VG: Vil granske ambassadene i Norge for skattesnusk. VG: Overvåkerne betalte ikke skatt av inntektene fra USAs ambassade. VG: Overvåkningsskandalene som rystet verden. TV 2: Hevder også israelerne overvåket i Sverige. TV 2: Se sporene som USAs overvåkere etterlot seg. TV 2: Seks land gransker om USA har bedrevet mulig ulovlig overvåking. TV 2: Slik avslørte TV2-journalistene overvåkingen.

«Narvestad-kommuner»

  • -Slike boforhold kan vi ikke ha i Oslo kommune, uttaler Mazyar Keshvari (Frp), leder av Helse – og sosialkomiteen i Oslo til VG. I de aktuelle blokkene bor det 450 mennesker. Like mange innbyggere som det er i for eksempel Træna kommune i Nordland.
  • TV2: Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innfridd lovfestede rettigheter.

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Enkelte borettslagsledere kan ha flere stemmer bak seg da de ble valgt enn noen ordførere. Og fra verandaen kan de telle flere innbyggere enn manntallet i enkelte kommuner. Trenger vi mange slike «mini-Narvestad-ordførere» ?

Faksimile NRK

 

Nok innbyggere til å få godt tilbud?

Mer enn halvparten av kommunene (236 av 430) har mindre enn 5 000 innbyggere. Er det et hensiktsmessig innbyggertall i forhold til optimal ressursbruk, tilfredsstillende kompetanse og kvalitet på tjenester til innbyggerne?

«Problemene med småkommuner gjelder særlig smådriftsulemper, manglende bredde og kvalitet i tjenesteproduksjonen og hensynet til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud, SSB (2002).

Et ulmende kommuneopprør blant SP-kneblede AP-representanter tar utgangspunkt i at kommuner bør ha 20 000 innbyggere for å være i stand til å utføre oppgavene.

Mer: Hvem styrer best?

Faksimile bloggen til Tom Staavi.

Mer i bloggen til Tom Staavi: «Trenger vi kommuner som er mindre enn et borettslag.»

 

Byråkrati

Byråkratiet vokser i Kommune-Norge (TV 2). Kommunene brukte 34 prosent mer på administrasjon i fjor enn for fire år siden, (6 milliarder mer i VG).

Byråkratibarometeret viser at mens noen kommuner bruker drøyt 1300 kroner pr innbygger på administrasjon, bruker andre kommuner åtte ganger så mye. Det viser også store forskjeller i administrasjonsbyrde mellom kommuner med omtrent samme innbyggertall. Ingen av de femti kommunene med dyrest byråkrati har mer enn 3000 innbyggere. De som har laget barometeret mener kommuner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere gjør det best.

Dyre lokalpolitikere og administrative ledere kan forklare noe av hvorfor de aller største kommunene er dyrere:

«Lønnsutgifter til politikere og administrasjon gir klare utslag, og det vil avhenge av lokale forhold på arbeidsmarkedet», skriver rapportmakerne.

Samtig slår de fast at kommunesammenslåinger i hele landet vil over tid frigjøre penger til velferdstjenester lokalt.

«Konklusjonen er klar: Dersom alle norske kommuner ble like effektive som Røyken, ville det frigjøre mange titalls milliarder kroner hvert eneste år til tjenester som kommer innbyggerne til gode.» Fra Gunnar Stavrums blogg: Når gode rådhus er dyre.

 

Noen nyanser.

Ikke alle ordførere deler synet om at mindre byråkratiutgifter gir bedre tjenester. For eksempel ordfører Hans Antonsen (V) i Grimstad, som i Grimstad Adressetidende uttaler at han gjerne hadde sett at kommunen hadde enda dyrere administrasjon. Politiske valg, som at regjeringen sier nei til at kommunen får samarbeide med private om sykehjemsplasser, gjør ting dyrere for kommunen, sier samme ordfører til TV 2.

Man må også være klar over at et slikt byråkratibarometer baserer seg på de definisjoner og innrapporteringer til KOSTRA/SSB som hver enkelt kommune selv har foretatt. Det kan være rådmenn som av ulike grunner vil plassere utgifter slik at det ser annerledes ut. «Manglende kompetanse» brukes gjerne som forklaring når kommuner rapporterer enkelte av sine utgifter feil på en måte som gjør at de oftest kommer mer positivt ut enn om de hadde rapportert riktig.

Mer om rådmenn:

 

De fredete kommunegrensene.

Mens mye av den offentlige forvaltningens tidligere organisatoriske oppdelinger har vært og blir endret, er kommunegrensene relativt fredet.

Tenk på hvor mye som har forandret seg i det norske samfunnet i løpet av de siste drøyt 170 år. Bare i løpet av de siste tiårene har man store endringer innen samferdsel, både fysisk og informasjonsteknologisk kommunikasjon, innbyggernes mobilitet og innen offentlig oppgaveløsning som skattevesen, sykehus, trygd og ansvarsplassering innen for eksempel veivedlikehold. Statlige etater er inndelt i regioner som omfatter områder det kunne ta flere dagers reise, med værforbehold, for hundre år siden.

Kommunene møter stadig nye krav og forventninger fra staten og innbyggerne om å yte tjenester av god kvalitet. Slik må det være, samfunnet utvikler seg, tilbud og behov skapes og endres. Innen kommunestrukturen endres imidlertid grensene i beskjeden grad.

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete er selve symbolet på motstanden mot å røre kommunegrensene. Hvorfor en slik motstand? Partiet som vaker rundt sperregrensen i rikspolitikken har 83 ordførere og to fylkesordførere. Hva betyr det?

Faksimile VG.

 

Lokaldemokratiet.

Det argumenteres med hensyn til lokaldemokratiet, men er lokaldemokrati avhengig av at man bor «et steinkast» unna rådhuset eller Senterpartiordføreren? (Hmm – kanskje  noen ble inspirert til å «måle» nå? 🙂 ) Og i tilfelle: Er det da dagens politiske og administrative kommuneledere som er forskjellen på godt eller dårlig lokaldemokrati? Er små kommuner en garanti for å få innfridd rettigheter eller er det staten og rikspolitikerne man skal skylde på når enkelte kommuner ikke innfrir forventningene?

Mer:

Vi har 430 kommuner og 18 fylkeskommuner i dette landet. Tilsammen 896 ordførere og varaordførere. En gruppe av dem, fra alle partier, har gått sammen om motstand mot kommunesammenslåinger. Merk: Alle partier. Her lukter det dessverre personlig revirtenking og å beholde egen godtgjørelse.

Andre vil gjerne slå sammen. Fylkesordfører i Østfold, og tidligere ordfører i Fredrikstad, Ola Haabeth (Ap) mener 18 er altfor mange kommuner i Østfold. – Det kunne ha holdt med én, sier han.

Faksimile Fredrikstad blad.

 

«Bøndene ville ha makt».

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som var embedsmenn, byborgere eller bønder med større eiendommer. Etter valget i 1833 var 45 av 95 representanter på Stortinget bønder. (I tillegg kommer en godseier, en brugseier og flere prester som trolig hadde «prestegårder».) Poenget er at særlig bøndene hadde kjempet for å få mer makt og lokalt selvstyre, på bekostning av embedsmennene. Bonde John Nergaard fra Rindal i Nordmøre, bonde Ole Gabriel Ueland fra Dalane i Rogaland og gårdbruker Ingebrigt Sæter fra Oppdal i Sør-Trøndelag var sentrale bak forslaget om formannskapslovene.

Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var det 255 landkommuner og 37 bykommuner. Kommunegrensene fulgte grensene for prestegjeldene. Den gang hadde grensene en praktisk betydning. Det var grenser for hvor langt øvrigheta kunne ro, seile, gå og benytte hesteskyss for å møte sine undersåtter og vice versa. De færreste ordførerne og deres innbyggere er hemmet av slik transporttid i dag.

Lite folk – stort areal. Avstand påvirker demokrati.

Tilbake til Byråkratibarometeret. Byrået NyAnalyse slår fast at det er like greit å begynne med sammenslåing av kommuner på Østlandet, for eksempel på Øvre Romerike da det er viktigere vekst- og kostnadsgevinster her enn i småkommuner i Nord-Norge, hvor avstandene er langt større.

Areal og spredt bosetting er et moment, men moment for hva?

Sammenlagt areal av hele Oslo, Vestfold og Østfold blir drøyt 6800 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Kautokeino (samisk Guovdageaidnu) kommune over 9700 kvadratkilometer.

61 prosent av Kautokeino er innsjø, myr og skog. Til sammenligning er 71 prosent av Oslos areal innsjø, myr og skog. Oslo er altså forholdsvis mer innsjø, myr og skog enn Kautokeino om man vil se det slik. I praksis forholdsvis uinteressant kanskje, men slik er det nå i alle fall om man ser på tallene fra Statens kartverks arealstatistikk 2010.

Om man tar hele Oslos areal, 454 kvadratkilometer, så kan det pakkes tre ganger ned i myrareal i Kautokeino, og enda er det urørt myr igjen der til å forsyne en syltetøyfabrikk med multer.

Hvis byråkrater langt unna innbyggeren skal legge seg bort i om det er greit å kjøre scooter over vidda, eller få dispensasjon for å bygge en utedo et sted de kanskje ikke kjenner, kan dette oppleves som en overkjøring av lokaldemokratiet, men det har pent lite med kommunens innbyggertall å gjøre. Som skremselsargument kan imidlertid frykten for «byråkratene langt unna» fungere.

Hvilken makt kommunene skal få henger også sammen med størrelse (innbyggertall), kompetanse og gjennomføringsevne. Kan ikke større kommuner være et argument for å føre flere oppgaver og mer makt fra statlige embedsmenn til lokaldemokratiet? Slik at en effekt av større kommuner faktisk blir i den gamle bondeopposisjonens ånd? Da kan motstandere av kommunesammenslåinger ironisk nok samtidig være bremseklosser for å føre mer makt til kommunene.

[polldaddy poll=4046450]

Mer om kommunale ansvarsområder:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om ordførere:

SSB: Antall ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007, etter parti.

SSB: Fylkesordførere og fylkesvaraordførere 2007. Navn og parti.

Mer om kommuner og deres ansvar:

TV2: Døvfødte barn forskjellsbehandles.  (Opp til kommunene å bestemme om de vil innfri lovfestede rettigheter til sine innbyggere, eller gi blaffen og håpe det ikke blir kontrollert.) VG: Den norske slummen. SVs Geirmund Jor tar opp Fredensborg eiendom i bystyret. TV 2: Helsetilsynet undersøkte etter TV2s avsløringer av kommunenes eldrekøer: -Mange eldre pleietrengende føler seg utrygge på kommunens tilbud og kvalitet. VL: Kommuner må kutte i velferdstilbud. -Kan takke seg selv, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Kompis-Norge

Oppdatert 30. oktober: Se også leder i den svenske avisen DN: Blind for korrupsjon.

– – – – –

Korrupsjon på norsk er ofte ikke den klassiske og åpenbare «pengesummen under bordet» for å få en offentlig tjenestemann eller politiker til å gi fordeler til giveren. Norge har en stor offentlig sektor, med mye skjønnsmakt til en god del saksbehandlere og ledere. Vennetjenester og beslektet maktmisbruk får dermed bedre kår enn om handlingene hadde vært mer bundet til kjente faste rutiner og rettigheter som gir mer forutsigbarhet og mindre skjønnsmakt.

Faksimile Vårt Land.

I Norge er vennskapskorrupsjon den vanligere form, bestikkelser den mer sjeldne.
Todelingen svart og grå korrupsjon kan her hjelpe tanken. Svart er klart straffbare handlinger. Grå korrupsjon er handlinger som i gitte tilfeller er ulovlige, i andre ikke. Interessekonflikter i forvaltningen, interessekonflikt hos lovgiver, annen rollekonflikt og inhabilitet, nepotisme, påvirkningshandel, partifinansiering med mer hører med i denne gruppen. Noen handlinger ”bare” fremmer korrupsjon, men er ikke mindre samfunnsskadelige av den grunn.

Kostnadene av korrupsjon i offentlig sektor er vel dokumentert i andre land. Og i Norge? Statistisk Sentralbyrå har ingen statistikk. Hvor gode er myndighetene til å håndtere interessekonflikter og hindre at offentlige beslutninger og offentlig styring kompromitteres? Hvilken risikovurdering foretar de? Hvilke mekanismer er på plass i hver etat for å avdekke misligheter før de utarter til korrupsjon? Hvor høy er bevisstheten om dilemmaer og løsning på dilemmaer?

Jan Borgen, Transparency Norge: Offentlig korrupsjon et problem.

Svært mange vil kanskje aldri komme i en situasjon der de selv er i stand til å erfare kameraderi, vennetjenester eller korrupsjon i norsk offentlig sektor. Noen ganger kan til og med ganske åpenbar  forfordeling og vennetjenester bli fremstilt som vanlig praksis, og undersforstått: Dermed kan det liksom ikke være kritikkverdig eller galt.

Mer forvaltning og vennetjenester?


En og annen gang kommer slike saker i medias søkelys. De som så og si blir «tatt med buksene nede», innrømmer allikevel nødig at de har gjort noe alvorlig galt. «Handlet i god tro», bagatellisering eller rett og slett «kunnskapsløshet om både den aktuelle ulovlige hendelsen og lovverket» serveres som unnskyldninger og forklaringer.

Faksimile TV2.

Jeg skal gi Liv Signe Navarsete, lederen i det i media for tiden mest korrupsjonseksponerte partiet, rett i at det de har gjort ikke er en sak å være stolt av. Og der stopper kanskje selvinnsikten og kampen mot den norske versjonen av korrupsjon: Politikernes og den politikerstyrte forvaltningens favorisering av egne nettverk/venner ved utnevnelser og avgjørelser samt prinsipper som står fast mot riktig betaling fra givere.

Ikke bare er norske politikere lite lystne til å rydde i egne rekker og her hjemme. De vil ikke engang gjøre noe for å få fakta om omfanget på bordet. Også i forhold til mottagere av både små og store pengesummer fra Norge viker norske politikere unna.

-Andre land orker ikke ta fighten, men jeg tar den for dem. Til og med Norge, uttalte den svenske bistandsministeren Gunilla Carlsson til Svenska Dagbladet i går.

Mens våre politikere lukker øynene og venter på at media snart skal finne noe hyggeligere å fokusere på.

Mer om Navarsete og SP:

[polldaddy poll=3989421]

Mer om politikere:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: (Dagens Næringsliv avslører at Navarsete og SP bløffet. Sendte aldri «brevet» som liksom frikjenner dem.) VG: SP offentliggjør brev. Rinnan skal ha godkjent valgkampstøtten. TV 2: Per Kristian Foss: -Eklektisk dobbeltspill av SP. VG: Krever svar fra landbruksministeren i partistøttesaken. TV 2: Ny SP-statsråd, Lars Peder Brekk, trekkes inn i partistøtteskandalen. TV 2: Eidsiva Energi tilbakeviser SPs pengeforklaring. VG: Senterpartiet jukset med regnskapsføring av prosjektmidler. Kan bli politisak. VL: SPs pengegaver kan få politietterspill. VG: Kompis-Norge kan gi korrupsjon. VL: Danmark, New Zealand og Singapore minst korrupt. Mens Norge kommer dårlig ut i Norden. SvD: Svenska mutproblem små. DN: Transparency International Sverige: -Vi måste ta krafttag mot den svenska korruptionen. Ny Teknik: Korruptionen i Sverige økar. Dagen: Transparency i Sverige vil øke beskyttelsen for «whistleblowers».

Festen er ikke over – det er kake igjen

«Nå kommer det en uvanlig aggressiv influensa – man bør vaksinere seg.»

Ingen kan ha unngått å ha hørt det budskapet tidligere. Ikke før har den norske DSB-granskingen av myndighetenes svineinfluensahåndtering konkludert med at de overdrev skremslene, og lederen i Europarådets helsekomité i Strasbourg, doktor Wolfgang Wodarg,  slått fast at «svineinfluensaen har vært blåst opp unødvendig av WHO, pandemidefinisjonen var falsk og WHOs fremgangsmåte er en av verdens største helseskandaler,» så slår nye influensavaksineråd fra norske (og svenske) helsemyndigheter mot oss.

Faksimile VG.

 

Kanskje har myndighetene rett i sine råd denne gangen, men det er ikke det viktigste poenget. Langt viktigere er det at noen har handlet slik at de har skuslet bort mye av sin fornødne troverdighet i forhold til å gi befolkningen vaksineråd. Prisen til «beste vaksineselger» i fjor gikk til Sverige, som slo Norge knepent. Nå leder svenskene an i år også.

Da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nylig la frem sin rapport, med konklusjonen at norske helsemyndigheter overdrev skremslene, så var det enkelte som ikke så ut til å akseptere konklusjonen og kritikken mot dem selv. For enkelte kan pushing av svineinfluensavaksine (med mer) se ut til å ha blitt nærmest en slags religion, og da preller visst konklusjoner som ikke passer med den «religionen» bare av.

Bildemanipulasjon av et deLillos-platecover.

DSB-granskingen påpekte også et formelt veldig viktig poeng: Hvem var det som bestemte at vi skulle vaksineres? (Aftenposten.) Det fant de ikke dokumentasjon på, og dokumentasjon er alfa og omega overfor myndighetene i tilfelle noen en gang, i en eller annen sammenheng, skulle finne på å stille noen til ansvar. Dette viktige momentet bagatelliseres for mye av enkelte med ansvar til at man bør stole fullt på deres dømmekraft.

Ikke bare enkelte lands myndigheter, men også anerkjente medisinske tidsskrifter som The Lancet, Science og The British Medical Journal har lenge antydet massiv korrupsjon i WHO av legemiddelindustrien, som i følge investeringsbanken JP Morgan skal ha tjent 55 milliarder på fjorårets WHO-ledede kampanje for salg av store mengder unødvendige svineinfluensavaksiner.

Helsedirektør Bjørn Inge Larsen, med flere, har ikke akkurat åpenbart tillitvekkende dømmekraft, heller ikke i ettertid, da de, stikk i strid med alle rapporter om en mindre farlig influensa, kjørte kampanjer for å øke vaksineetterspørselen:

«Da en undersøkelse viste at bare 16 prosent av befolkningen, knapt 800 000 mennesker, ville ha vaksinen, gikk alarmen i Helsedirektoratet, som satt med lagre og bestillinger på mer enn ti ganger så mange doser. På TV dukket det opp nærbilder av influensasyke som lå i respirator.

Etter at vi i starten måtte forklare at dette kunne bli dramatisk, var min oppgave å roe ned situasjonen. Men etter at det ble kjent hvor få som ville ta vaksinen, måtte jeg ta et lite sidestepp og understreke alvoret, sier helsedirektør Larsen.

(Mer: Aftenposten: «13 000 kan dø.»)

Det er synd hvis noe mangel på ydmykhet eller krystallklar erkjennelse hos flere ansvarlige for fjorårets grove feilvurderinger og overdrivelser hos norske helsemyndigheter skal medføre at noen mister tilliten til myndighetenes råd.

Hvis Folkehelseinstituttet ikke har full tillit hos dem de skal gi råd og eventuelt tvangspålegg til, har de spilt seg selv ut over sidelinja.

Mer: Dårlig svineinfluensahåndtering.


[polldaddy poll=3917788]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Ber alle gravide vaksinere seg mot årets influensa. VL: «Avdelingsdirektør Preben Aavitsland ved det Folkehelseinstituttet Aavitsland opplyser at Folkehelseinstituttet i år for første gang ber alle gravide vaksinere seg mot sesonginfluensaen.» DN: Tusentals kan dö i årets influensa. En variant av Hong Kong-influensaen, H3N2. Aftonbladet: Varning för ovanligt agressiv influensa.

Hvor langt vil du gå?

Norsk lov gir oss alle rett til å gripe inn for å forsvare oss selv eller andre, eller avverge visse kriminelle handlinger. (Les mer om nødverge på wikipedia.)

Vi har også regler om borgerarrest. Kort fortalt kan alle borgere pågripe forbrytere på visse vilkår dersom forbrytelsen er så alvorlig at den kan gi minst 6 måneder fengsel. (Mer i straffeprosessloven § 176.)

Allikevel finnes det grenser for hva disse bestemmelsene gir av handlingsrom. Det man gjør må stå i forhold til den handlingen man avverger.

  • (Oppdatert 14. november, VG: Satte hunden på voldtektsmann.
  • (Oppdatert 25. oktober: I Sverige jager borgervern/tidligere gjengkriminelle Malmø-pistolmannen. -Han kan bare håpe vi ikke finner ham før politiet, sier en av dem.)
  • Det er en årviss tradisjon at enkelte prøver å lure penger ut av andre ved å utgi seg for å samle inn til TV-aksjonen.

TV 2, VG: Falske bøssebærere prøver seg.

Man kan for eksempel ikke slå ned en antatt falsk bøssebærer for å ta fra ham eventuelle penger som kan være samlet inn på falske premisser. Å fysisk holde ham tilbake kan føre til at skurken går fri, mens den som trodde han gjorde en god gjerning blir straffet for frihetsberøvelse, legemskrenkelse, … ? Å beslaglegge en åpenbart falsk bøsse, varsle og overlevere den til politiet kan imidlertid tenkes å være straffritt.

Faksimile NRK.

Om ingen griper inn mot det man kan betrakte som mindre alvorlig kriminalitet, så blir slikt over tid på en måte godtatt og blir en slags norm. Omtrent som: Det er greit å lure folk litt, bare det ikke blir for mye.

Politiet har sine prioriteringer og problemer.

Mer: Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Enkelte typer kriminalitet er visst allerede overlatt til private firmaer og privatpersoner å avverge på egen regning og risiko. Vektere og vaktselskaper tar seg av slikt tidligere politiarbeid, for de som betaler for seg.

Vil norsk politi igjen overta nedprioriterte politioppgaver fra private, eller vil utviklingen overlate mer til vekterselskaper, privatpersoner og kanskje etterhvert gatejustis, fordi politiet ikke bryr seg om å ta «småkriminelle» som kun rammer privatpersoner?

Og blir politiet mer og mer brukt til å heller ta de som forbryter seg mot staten enn de som forbryter seg mot private? En slik utvikling kan svekke tilliten til etaten, selv om de gjør sitt beste innenfor de rammene politikerne og overordnede setter.

[polldaddy poll=3978245]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Malmø-ofrene kan være håndplukket. (Etnisk svensk jente er eneste drepte. Åtte innvandrere er skadd.) TV 2: Gjengmedlem: -Vi skal torturere og drepe Malmø-skytter. VG: Tiltalt for grovt ran med døden til følge. VG: Undersøker om Malmø-skytteren bor i nabolaget. VL: Ny pers i TV-aksjonen for Flyktningehjelpen. TV 2: TV-aksjonen ga over 200 millioner til Flyktningehjelpen. VG: Tidenes TV-aksjon for Flyktningehjelpen. TV 2: Orker ikke lenger vente på norske myndigheter. Vil betale private for å hente bortførte barn. VG: TV-aksjonen passerte 65 millioner kroner. VG: Hareide: -Hadia Tajik bør si unnskyld til Mette Hanekamhaug. VG: Tror 100 000 bøssebærere stiller opp. TV 2: Tror på 100 000 bøssebærere.

Flyttet:

Flyselskapene melder at flere passasjerer nå bidrar til å stanse flybråk, i forhold til før 11. september 2001. (Da kaprede fly ble styrtet mot ulike mål i USA.) Flere føler kanskje på en  måte at «vi er i samme fly» og at bråket angår dem selv i en slik grad at de våger å gripe inn for å stanse det, og ikke bare overlate til andre å rydde opp i alle ubehageligheter.