Klær og vær frifinnelsesgrunn ved påkjørsel?

Nylig ble en 23 år gammel mann frifunnet i retten for å ha kjørt på en 17 år gammel jente som krysset et fotgjengerfelt en søndagskveld i november i fjor. Grunnen til frifinnelsen i Asker og Bærum tingrett var at den påkjørte hadde mørkegrå eller sorte klær og holdt en svart paraply over hodet.

Budstikka Sjåfør frifunnet

Faksimile: Budstikka.

Retten legger i dommen til grunn at «på ulykkestidspunktet var det dårlig sikt, mørkt, styrtregn og nylagt svart asfalt som absorberte lyset. Fotgjengerovergangen var markert med skilt som i henhold til bilder tatt relativt umiddelbart etter ulykken, ga en sjenerende refleks fra billysene. En lykt på hver side av fotgjengerfeltet ga et svakt skinn i asfalten.»

Under disse forholdene var fotgjengeren så vanskelig å se at sjåføren sikkert hadde kunne kommet til å kjørt på henne dersom han hadde kjørt enda saktere også, bemerker retten.

Ulykken kunne sannsynligvis ha inntruffet selv om sjåføren hadde kjørt saktere, med unntak for at fornærmede i det konkrete tilfellet sannsynligvis ville ha rukket å komme seg over i gangfeltet, hvis farten hadde vært lavere. En noe lavere fart ville imidlertid neppe i seg selv ført til at sjåførene hadde sett fornærmede i gangfeltet.

(Red anm: I dommen står det faktisk «sjåførene«.)

Det nevnes i domsvurderingen også at tiltalte er yrkessjåfør, at han er godt kjent på stedet, og – direkte sitert: «hadde fulle lys også fjernlys samt tilleggslys og gode vindusvisker.» (Red anm: Retten skriver faktisk «gode vindusvisker«.)

Det nevnes også at sjåføren kjørte under fartsgrensen, som var på 40 kilometer i timen.

Eller strengt tatt skriver vel ikke retten at fartsgrensen på stedet var 40 km/t. I dommen skriver de faktisk: «Farten på stedet var 40 km i timen og tiltalte kjørte på ulykkestidspunktet under lovlig hastighet, angitt til mellom 30 og 40 km i timen.»

Det kan i den tenderende til overfladiske domsvurderingen lett oppfattes som om retten deler en utbredt oppfatning blant milde fartssyndere om at skiltet fartsgrense nærmest betyr påbudt eller riktig fart uansett forhold.

Aktor prøvde å få frem at under de spesielt dårlige siktforholdene på stedet var kanskje også det tiltalte erkjenner å ha kjørt i for høy fart, men det ville ikke retten høre på.

Dommen er, for å si det mildt, interessant. At dommer Nina Mår, som har skrevet dommen, og de to meddommerne Elisabeth Sageng og Andreas Litland, som enstemmig har tilsluttet seg samme dom, også ser ut til å ha slurvet litt i behandlingen kan kanskje tale for at aktor kommer til å anke?

Her er det tildels uklart om retten faktisk har forstått forskjellen på uaktsomhet og uoppmerksomhet når de argumenterer slik:

Aktor har hevdet at nevnte kjøreforhold tilsier at en fart ned mot 30 kilometer i timen i seg selv er uaktsom. Retten kan ikke se at så er tilfellet. Det er ikke ført bevis for, og heller ikke påberopt, at tiltalte var uoppmerksom eller hadde oppmerksomheten rettet mot et annet sted på ulykkestidspunktet. Så langt retten kan se er tiltalen tatt ut fordi fornærmede ble påkjørt, og fordi tiltalte etter politiets oppfatning, alene av den grunn må ha kjørt fortere enn aktsomhet tilsier. Retten er ikke enig i det.

Når retten bruker følgende formulering, uten å senere gå nærmere inn på om sjåføren gjorde tilstrekkelig til at det «ikke kan oppstå fare», kan dette sikkert lett tolkes/overtolkes(?) som et infamt angrep på fornærmede. Om enn utilsiktet. Hun hadde jo mørke klær og paraply og var dermed vanskelig å se. Det kan i alle fall lett tolkes som en indirekte ansvarliggjøring av den påkjørte, selv om de skriver at de ikke har vurdert det.

Aktsomhetsplikten i vegtrafikkloven § 3 ble endret i 1991 slik at den også pålegger trafikantene å opptre slik at det «ikke kan oppstå fare.» Retten finner ikke grunn til å ta stilling til om fornærmede har overholdt aktsomhetsplikten.

Når retten senere tilsidesetter sakens kjerne, selve aktsomhetskravet til sjåføren, på en nesten flaut arrogant, overfladisk måte, ber de nærmest igjen om at aktoratet anker saken.

I ettertid vurdert burde tiltalte ha stoppet forut for fotgjengerfeltet for å forsikre seg om at det ikke var fotgjengere i feltet da han passerte dette. Det gjorde han ikke. Retten kan imidlertid ikke se at aktsomhetsnormen er så streng at utelatelsen er en overtredelse av vegtrafikkloven § 3.

… aktsomhetsnormen [skal] ta utgangspunkt i kravene til aktsomhet på ulykkestidspunktet og ikke i etterpåklokskapens lys.

Dommen er tildels overfladisk og slurvete drøftet/skrevet, gir som resultat en håpløs rettssituasjon for fotgjengere og kan være ødeleggende når det gjelder å få (særlig) unge sjåfører med avvikende risikooppfatning til å forstå sitt store ansvar når de sitter bak rattet. Siktforholdene var altså så dårlige at sjåføren, vurdert i ettertid, burde stoppet foran fotgjengerfeltet for å forsikre seg om at det ikke allerede var noen som kom gående ute i veien, men fotgjengeren hadde valgt feil farge på klærne og brukte paraply når det regnet. Da skal sjåførene som hovedregel slippe å bremse enda mer ned og automatisk gå fri dersom det ender med personskade?

Tilfeldigvis hadde Budstikka samme dag som oppslaget om denne dommen også oppslag om en annen ulykke. En 8 år gammel gutt ble også påkjørt i et fotgjengerfelt. Den første bilen han så stoppet, så gutten begynte å gå over med sykkelen sin. Neste bil stoppet ikke før gutten var påkjørt.

Ifølge politiets uttalelse til media, var det ingen alvorlige skader.

«– Det er ikke snakk om alvorlige skader, kun en kraftig hjernerystelse og kul i pannen. Han har ikke brukket noe, sa operasjonsleder Marlow Grandalen i politiet til Budstikka.»

Nå viste det seg i ettertid at skadene var mye verre. Gutten hadde pådratt seg en diffus hjerneskade og foreldrene måtte lære ham opp fra nyfødtstadiet igjen, mate ham i sonde og lære ham å snakke.

Både foreldre og  andre ønsker lavere fartsgrense på stedet, senket fra 50 til 40 km/t, samt hevet fotgjengerfelt som fysisk tvinger ned farten, men det er ikke enkelt.

– Det skjer dessverre en del uhell i gangfelt. Det som er et generelt problem er at det ikke nødvendigvis er et sikkerhetstiltak. Det er mer et fremkommelighetstiltak. Det er et dilemma. Fotgjengeroverganger er noe av det vanskeligste vi jobber med, og så vanskelig å forklare. Folk tror de er trygge, sier Marita Birkeland [seksjonsleder i Vegvesenet til Budstikka.]

Statens vegvesen har et poeng når de fremhever at fotgjengeroverganger kan skape falsk trygghet. Løsningen er ikke dermed nødvendigvis, som det har vært snakket om i mange år i diverse trafikksikkerhetsfora, å fjerne fotgjengeroverganger. Da overlater man noen spørsmål om myke trafikanters liv og helse til hver enkelt sjåførs dagsform og private oppfatning av hva som er aktsomt nok når det er barn som krysser veien, i lyse eller mørke klær, en maikveld eller en novemberkveld, i sol eller regn etc.

– – –

Rettens frifinnelse av den 23-årige yrkessjåføren i den først nevnte saken bygger på en antagelse av et visst slingringsmonn for å skade andre i trafikken uten å måtte stilles til ansvar, fordi uhell kan skje selv om man er aktsom. Ville retten ha havnet på samme konklusjon dersom yrkessjåføren hadde kommet kjørende i lastebilen sin, og ikke privatbilen, med et verre skadeutfall? Hva om fotgjengeren ikke hadde vært ved så god helse og ikke hadde tålt påkjenningen? Var det det tilfeldigvis relativt milde skadeutfallet som påvirket retten til å bedømme aktsomheten som god nok?

Spørsmålet er i hvilken grad aktsomhetskravet i vegtrafikklovens § 3 skal ligge på en sjåfør i motorkjøretøy under spesielt dårlige siktforhold når denne eventuelt risikerer å møte myke trafikanter i et fotgjengerfelt. Det kan være barn, svaksynte, folk med svekkelser som nedsetter både sanser og dømmekraft, folk som ikke har fått mulighet til å tilegne seg sjåførkompetanse og som heller ikke har kognitive evner eller modenhet til å vurdere fare og aktsomhet på noe i nærheten av så god måte som man vel som minimum må forvente av en autorisert sjåfør som lever av å kjøre bil?

Hvordan få orden på passordene dine

Med ujevne mellomrom kommer det oppslag i media om ulike nett-tjenester der brukernes passord er på avveie. Sist var det LinkedIn. Blant tjenesteleverandørene som tidligere har opplevd at uvedkommende har skaffet seg adgang til brukerpassord er e-posttjenester som; G-mail, Hotmail og Yahoo, musikktjenesten Spotify, Nettby og diverse andre sider for kontaktsøkende mennesker.

Faksimile VG.

Tidligere i år har norske medier  meldt om passord på avveie fra diverse spillsider (TV2) og YouPorn.com (VG). Noen jakter stadig på andres passord, både tilfeldig og målrettet. Det blir sikkert ikke lenge til neste sak mot tilfeldige brukere blir kjent.

De målrettede angrepene får uvedkommende (folk flest) gjerne ikke vite om. De som utsettes for det ønsker ofte ikke å avsløre hverken om de har mistet kontroll på sensitiv informasjon eller at de har oppdaget  innbryterens metoder og hva de var ute etter.

De enkleste passordene blir gjerne knekt først. Derfor kan det være lurt å ha noen skikkelig vanskelige passord, men det skaper igjen nye problemer … med å huske dem. Her kommer noen triks.

Overlate jobben til andre

Det finnes en rekke tjenester som tilbyr seg å lagre passordene dine for deg, både gratis og mot betaling. Her gjelder å holde tunga rett i munnen, for ikke å si i rett munn. I tilfelle man vil benytte en «password manager» så vurder først troverdigheten til tjenesten og hva du er villig til å risikere. Uansett må du huske ett passord – til denne tjenesten. Med mange egg i samme kurv er det viktig å sikre denne kurven sterkest mulig.

Hoppe over problemet

Hvis man ikke trenger å huske passordet, kan man skrive hva som helst av tegn i en lang nok kombinasjon. Hvis man allikevel har elendig passordhukommelse og benytter tjenester der det er mulig å klikke «glemt passord» for å få tilsendt et nytt, kan det kanskje være like greit for noen? Man trenger da kun å huske enten passordet til e-postkontoen man får nytt passord sendt til, eller huske hvor man har lagt mobiltelefonen dersom nytt passord skal sendes som SMS.

Et minus ved denne metoden kan være at enkelte tjenester er trege med å sende nytt passord. Da finnes det en annen måte å hoppe over problemet på. Den gir deg ikke sikrere passord, og kan til og med utgjøre en risiko for kompromittering, men om man vurderer risikoen for krenket personlig integritet som lavere enn fordelen med å ha orden på visse passord, kan den brukes.

  • Lagre slike passord i en kontaktliste under navn du, men ikke andre, gjenkjenner som nettstedet. På Wimp kunne passordet da ha vært lagret under navnet: Gitar-Geir, der adressen, yrkestittelen eller første ledd i den fiktive e-postadressen er passordet ditt.
  • En variant kan være å lagre passord til slike lite sensitive tjenester i et dokument på enheten, i e-postboksen eller lignende.

Passordet 123456 på LinkedIn er avslørt i denne hashtagen. LeakedIn lar deg prøve ulike passord.

Slik lager du passord som er lette å huske, men vanskelige å knekke.

Det er mye vanskeligere for de fleste å huske en tilfeldig rekke med tall, store og små bokstaver enn å huske en favorittsang, en hyggelig hendelse eller noe man gleder seg til. Rekken JsgmmC23jpFb er bare på 12 tegn, som er maksimalt antall tegn flere tjenester lar deg ha i et passord, men hvor mange slike klarer du å huske? Hvis tegnene danner en mening for deg kan du klare mange.
Hvis setningen «Jeg skal gifte meg med Cathrine 23. juni» betyr noe for deg, bør det være mulig å huske at du skal bruke første bokstav i hvert av ordene «JsgmmC23j». Man må bestemme seg for hvordan man skal bruke store og små bokstaver i slike setninger. Bryllupsdatoen kan du like gjerne pugge uansett. Det vil du få igjen for senere 🙂
Hvis man tviler såpass på egen hukommelse at man ikke tør prøve mer enn en setning, går det an å ha et tillegg på slutten. Her har jeg satt på de tre bokstavene pFb, som kan bety at dette passordet er til bruk på Facebook.

Hvis man skulle bruke samme setning på en annen konto kunne den se slik ut:
På Hotmail: JsgmmC23jpHm.
På Elghundklubben: JsgmmC23jpEk.

Hvorfor bry seg?

Om man spør mange nok finner man alltids noen som ikke ser noe problem i at hverken deres egne passord er på avveie eller at uvedkommende følger med på deres digitale liv: «De har jo ikke noe å skjule»? For all del, man skal ikke tvinge noen til å skaffe seg bedre passord eller ivareta sin digitale integritet. Derfor er det tips om en del dårlige passord litt lenger ned i artikkelen også. Passord som har vært i bruk på LinkedIn inntil de nylig ble publisert som såkalte «hashtags» på en nettside som brukes en del til slikt.

En «hashtag» kan beskrives som en utregning der passordet gjøres om til en kode på 32 bokstaver og tall. Dette skal tjene som identifiseringskode for nettstedet der passordet brukes slik at de slipper å lagre passord i klartekst. Hvis noen for eksempel har brukt passordet «123» blir det til koden «40bd001563085fc35165329ea1ff5c5ecbdbbeef».

De som av en eller annen grunn ønsker å skaffe seg tilgang til en konto der de kjenner «hashtagen» på passordet kan da få maskinen til å sjekke opp slike lekkede hashtager mot lister på tidligere identifiserte passord.

Kanskje ønsker de som driver med slikt bare å få adgang til e-postkontoen din for å bruke den til utsendelse av spam og få tak i stadig flere bekreftet aktive e-postadresser å selge videre til andre spammere? Kanskje er de ute etter identitetstyveri eller å bruke e-posten eller Facebook-kontoen til å svindle andre.

Hvordan ville kontaktene dine ha reagert dersom de fikk en melding om at du satt fast på flyplassen i Bangkok og måtte betale en avgift (for eksempel tilsvarende 300 kroner) til et oppgitt kontonummer for å komme deg på flyet? En som har tilgang til e-postkontoen kan ha tilgang til reisedetaljer også. Hver av dine hjelpsomme venner som blir lurt vil gi en pen gevinst for svindleren som kan sitte i Nigeria, Brasil, Ukraina  … eller ved siden av deg på toget og se passordene på tjenestene du har logget deg inn til på usikret (eller passordknekket) trådløsnett.

Mange vil kanskje ikke gidde å varsle politiet en gang om noe slikt hvis redselen for å bli konfrontert med sin egen naivitet, eller troen på henleggelse, uansett er høyere enn savnet av de få kronene.

Økonomiske motiver er kanskje det som rammer de fleste, men det er tross alt bare penger. Enkelte vil en eller annen gang også oppleve at uvedkommende tar seg inn i deres passordbeskyttede kontoer av mer personlige grunner: Hevn, sjalusi, posisjonering i en arvestrid, barnefordeling, … eller kanskje for å finne sensitivt materiale som tilhører arbeidsgiver, et utvalg man jobber med eller lignende. De som har noe å beskytte vil nok skjønne det.

 Her er noen dårlige passord

De som bare trenger et enkelt passord kan velge og vrake i følgende passord som blir ledige på LeakedIn nå, men som var i bruk av noen inntil hashtagene ble publisert på nettet av noen som har skaffet seg uautorisert adgang til dem.

Passordet stortinget er avslørt her.

Den som brukte passordet stortinget må finne et nytt et nå. Stortinget (med stor S) var i alle fall ikke blant de avslørte hvis du trenger tips.

Av de andre avslørte passordene på LinkedIn nylig nevnes: mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Ingen hadde tenkt på å skrive ukedagene med stor bokstav, så det får være et tips om nesten like dårlige passord for de som vil ha det.

Fredagspils var ikke blant de avslørte passordene.

Blant de avslørte passordene var pilspils, men fredagspils var ikke blant dem, så tipset er formidlet til de som måtte føle behovet.

Derimot var alle følgende ord i bruk som passord, inntil de altså ble avslørt, slik at brukerne nå må endre fra: Passord, password, Linkedin, Gunnar, 123456, hestkuk, aftenposten, Dagbladet, 17.mai, pupper, KingKong, Netcom, hemmelig, cocacola, Hansen, Jensen, Elizabeth, Bjarne, Ludvig og det ikke lenger helt originale qwerty, selv med stor bokstav først.

Passordet øløløl er blant de lekkede passordene, men var ikke knekket ennå da dette innlegget ble publisert.

De som jobber med å knekke disse passordene sliter ofte med de særnorske bokstavene som æ,ø og å. Det kan være et tips for deg som ikke synes det er veldig viktig å gjøre det enkelt for passordtyver å stjele dine passord.

Passordet øløløløl var et av de stjålne som ikke var cracket ennå da dette innlegget ble publisert, men det var i tilfelle kun et spørsmål om kort tid før de fikk kjørt gjennom ulike tegnsett.

Lykke til med nytt passord.

Bloggurat

Blogglisten

Mer:

Strafferammen for datainnbrudd er seks måneder fengsel, men inntil to år hvis det er i vinnings hensikt.  Mer om datainnbrudd.

Mer om emnet informasjonssikkerhet kan du finne hos Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

LeakedIn.org og Lastpass.com kan du teste om passord er blant de lekkede fra LinkedIn.

 

Norske helsetopper til California for å lære

Norske helsetopper utgjør en tredjedel av deltakerne på en konferanse i USA der selskapet Kaiser Permanente forteller om sin sykehusdrift og helseplaner de tilbyr.

«Ut på tur – aldri sur.» Deltakere fra Helse Nord utenfor Kaiser Permanente medical center i San Francisco. (Foto: Helse Nord RHF).

Av de totalt 61 deltakerne på konferansen kommer 19 fra Norge og hele 16 av de norske deltakerne kommer fra Helse Nord. Landene Canada og Storbritannia, med tilsammen nærmere 100 millioner innbyggere sender tilsammen like mange deltakere som Helse Nord.

India med over 1,2 milliarder innbyggere sender en. Og den minste helseregionen i Norge sender altså 16. Dersom de andre norske helseregionene skulle ha vært forholdsvis like tett representert som Helse Nord, som omfatter under ti prosent av innbyggerne, ville Norge måtte ha stilt med over 160 deltakere.

På nettsidene til Helse Nord skrev administrerende direktør Lars H. Vorland før konferansen at det jo er lite å lære av USAs helsetjeneste, som på flere områder ikke kan sammenlignes med det norske, men direktøren så visst for seg å kunne plukke opp helt nye internasjonale trender som flokken med deltakere kunne omsette i norsk sykehuspraksis:

«Store globale trender som viser hvilken vei utviklingen går kommer imidlertid ofte først til uttrykk her. I tillegg er de på områder som kvalitetsforbedring, pasientmedvirkning  og satsing på IKT i front i verden.»

Lars H. Vorland, Helse Nord RHF.

På Helse Nord sine nettsider forteller han noen dager senere hva de har lært på konferansen. Om dette kommer på grunn av kritiske avisoppslag om turen i Finnmarken, Rana Blad og Nettavisen eller om de uansett ville ha informert om akkurat det samme vet de bare selv. Fra første dag forteller direktøren at han har lært at … tja, ansvarsfordelingen og finansieringen de driver etter der borte er helt ulikt den norske og dermed lite å hente praktisk lærdom fra?

Fra nettsidene til Helse Nord RHF (regionalt helseforetak).

Nei, da: Den viktigste lærdommen fra første dag var at det hadde vært interessant å få prøvd et opplegg hvor et helseforetak også hadde ansvar for primærhelsetjenesten.

Det spørs hvor interessant norske lovgivere synes det er at administrativt ansatte etter innfallsmetoden skal gå på tvers av brede politiske vedtak som kommer etter lange runder med utredninger og høringer der helt sikkert også direktørene i Helse Nord har hatt mulighet til å delta med sitt syn.

Utsikt fra Harbor Court Hotel i San Francisco. PS: Denne utsikten («bayview») koster 30 US dollar ekstra.

Det er tross alt de folkevalgte politikerne som bestemmer slikt og har vedtatt den nylig iverksatte samhandlingsreformen, pluss at politikerne stadig bekrefter kommunenes rolle og ansvar. Man kan selvfølgelig også som direktør i et helseforetak ha lov til å mislike at den norske modellen er som den er, men når organiseringen en gang er politisk vedtatt slik er det direktørenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen innenfor rammene av gjeldende norske lover og vedtak om bevilgninger.

Dersom ikke selve San Francisco-turen var viktig kunne direktørene i helse-Norge ha tilegnet seg mye av kompetansen, direkte relatert til bruk i norsk helsesektor, på konferanser her til lands. For eksempel for fire år siden her eller her. Om det var selskapet Kaiser Permanente det var interessant å lære om så tilbyr de uoppfordret og gratis både slideshows og tekstlig informasjon.

Firmanavnet Kaiser Permanente kommer forresten av etternavnet på grunnleggeren (Kaiser) og bekken Permanente som renner gjennom sementanlegget Kaiser drev før han startet med sykehus under andre verdenskrig.

Nettinnlogging til Kaiser Permanentes KP HealthConnect.

Om de skulle være veldig interesserte i internasjonale trender (og forskning) innen IKT   pågår det en konferanse i Oslo –  samtidig med at konferansedeltakerne i San Francisco evaluerer og debriefes om hvordan Kaiser Permanentes eget datasystem – KP HealthConnect – kan benyttes for å skape fremtiden for leveranse av helsetjenester for 9 millioner kunder  – hovedsaklig i California.

Man får for de norske deltakernes egen del håpe at de satte pris på San Francisco-turen og at de slipper å skatte av verdien ved turen med det påfallende svake og i norsk kontekst lite relevante helsefaglige innholdet.
Konferanseprogrammet kan du se her.

[polldaddy poll=3474494]

Bloggurat

Blogglisten

Andre innlegg om helse-Norge:

Mer:

Lovdata: Helseregisterloven.

New York Times, 31. januar 2009: Disruptive Innovation, applied to Health Care.

Breiviks nett

Hvis du ikke får nok av medias oppslag, eller ønsker å sjekke rundt litt selv, kan kanskje noen av disse linkene være av interesse.

Analysis.no.net har analysert diverse metadata i manifestdokumentet og sammenholdt dette med dagboknotater av Anders Behring Breivik i samme dokument. Her kan du blant annet se når han skiftet ut og ødela brukte harddisker, reinstallerte system, hvilke brukernavn som er knyttet til bilder han har benyttet i dokumentet og mye mer.

De opplyser også at Breivik benyttet en piratkopi av Microsoft Office 2007, lisensiert til Grizli777.

Fra Youtube-video.

Den britiske avisen The Daily Telegraph har tidligere knyttet Breivik til «Order 777» som skal ha tilknytning til Ulster Freedom Fighters i Nord-Irland, Afrikaner Weerstandsbeweging i Sør-Afrika, serbiske nasjonalister, liberianere og kongolesere.

I samme artikkel nevnes tyskeren Nick Greger som senere, i et eksklusivt intervju i Dagbladet, har stått frem som den som driver «Order 777».

Merk at i omtalene av ham står det aldri at han leder «gruppen» eller denne fronten av selvstyrte grupper pluss enkeltpersoner.

Derimot omtales han av tilhengere, samt i videoer lastet opp på Youtube av ham selv, som Commander Nick Greger. På Youtube har han brukernavnet «madnick77«.

Faksimile Dagbladet.

 

Det finne flere likhetspunkter med Breiviks manifest i materiale fra «Order 777».

En person som navngis både i Breiviks notater og i videoer fra Order 777 er Milorad Ulemek, med tilnavnet «Legija» (legion). Han har også benyttet navnet Milorad Lukovic etter å ha giftet seg og tatt konas etternavn.

Noen kan kanskje finne det kuriøst at MadNick/kommandør Greger hyller Lonnie Earl Johnson som mentor for «Order 777».

Fra Youtube-video.

Lonnie Earl Johnson ble dødsdømt etter å ha skutt to tenåringer i Texas i 1990.

Drapsofrene var de to hvite guttene Gunar Nelson Fulk (16) og Leroy McCaffrey jr (17).

Dødsdommen mot Johnson, som var tidligere ustraffet, ble fullført ved giftinjeksjon 24. juli 2007. 13 år etter at han ble dømt til døden.

I annet materiale fra «Order 777» hylles den kongolesiske opprørslederen Laurent Nkunda. Greger har blant annet vært i Kongo i forbindelse med illegal, farlig, men også mulig lukrativ diamantsmugling. Breivik skrev også om slik diamantsmugling som en inntektskilde.

Mer: Nkunda er også kalt «slakteren fra Kisangani», TV2.


På nettstedet Document.no debatterte Breivik blant annet oppstart av en dagsavis for FrP. Dette har han også debattert på blant annet forum.hegnar.no under navnet «Anderson». 5. desember 2009 skal han ha lagt inn følgende:

«Frp må starte en egen dagsavis, dagens media er kjøpt av AP.
Du kan også kontakte meg på year2083@gmail.com hvis du ønsker å bidra i denne prosessen. For øyeblikket ligger dette på researchstadiet.»


De 1002 e-postadressene han sendte det såkalte manifestet sitt til like før terrorangrepene kan du finne her.

Her kan du lese med hennes egne ord hvordan en av de som skal ha chattet en del med Breivik på Facebook, og som mottok det såkalte manifestet hans på e-post, Laura Welch, beskriver oppdagelsen i en Facebookchat med brukeren Geert Wilders IFA Friends.

En annen som mottok e-post med manifestet, svensken Isak Nygren, har lagt ut hele e-posten her. E-posten inkludert adressatene kan du også se her.

GPS-koordinatene som NRK av en eller annen grunn har lastet opp og publisert blant mye annen informasjon her, viser at Anders Behring Breivik skal ha befunnet seg i Hoffsveien 18 da han sendte denne e-posten.

En PDF-versjon av hvordan Facebooksiden til Breivik så ut før den ble tatt ned finner du her.

Kommentarene han har lagt inn på Document.no finnes flere steder. Både på nettstedet selv og på Scribd.


Bloggurat

Blogglisten

Mer: Oppdatert Milorad Pelemis navngis som Breiviks kontakt.

Fra det bosniske nyhetsmagasinet Slobodna Bosna: «Legion (tilnavnet til Milorad Ulemek, red anm.) gjorde det ikke, men det er meget mulig at Milorad Pelemis, slakter av Srebrenica, har trent Breivik?».

Det er verdt å merke seg at det bosniske nyhetsmagasinet som først slapp navnet stiller spørsmål ved om han er den rette. Mange medier har i dag (20. april 2012) gjengitt at kontakten er navngitt uten å nevne at primærkilden faktisk kun spekulerer.

Fortell meg hvem dine venner er …

Enkelte norske stortingspolitikere opptrer digitalt i det som vel må kunne karakteriseres som upassende selskap i lys av rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik.

Etter terroraksjonene har selv mange i sfæren av «delvis verbalt likesinnede» med Breivik tatt aktiv og ikke kun verbalt uttalt avstand fra ham, men ikke alle.

Anders Behring Breivik. Mobilbilde tatt av Delta-deltaker på Utøya. Foto: Politiet

Han har også noen få tilhengere som argumenterer for hans tanker, argumentasjon og nødvendigheten av å gjøre noe, ikke bare prate.

Det tildels usammenhengende klipp-og-lim verket som Anders Behring Breivik kaller sitt manifest, omtales og benyttes av enkelte som om det skulle være en seriøs bok, og brukes ukritisk som referanse/dokumentasjon av fakta til ymse påstander.

En person har også gitt offentlig uttrykk for at Anders Behring Breivik handlet på ordre fra vedkommende. Denne personen identifiserer seg sterkt med tankegodset til, og har blant annet vennskap med flere norske stortingsrepresentanter på Facebook. Samtidig kritiserer hun blant andre NDL (Norwegian Defence League), deres leder Ronny Alte og EDL (English Defence League) for å aktivt ha kuttet alle Facebookrelasjoner til henne.

Faksimile fra en av bloggene til Lara Johnstone.

«Breivik obeyed my … order to disturb the liberty & security of the storting in terms of article 85, Treason.

Francis Marion Braidfute«

I norsk oversettelse: «Breivik adlød min ordre om å forstyrre friheten og sikkerheten for Stortinget på bakgrunn av artikkel 85 om forræderi.»

Vedkommende som står bak dette har sendt en rekke krav, blant annet med anklager etter samme artikkel om å straffe navngitte personer for forræderi. Kravene og annen korrespondanse har hun sendt til både norske PST (politiets sikkerhetstjeneste), flere andre lands sikkerhets- og etterretningstjenester, høyesterettsjustitiarius Tore Schei, kronprinsparet, media, Breiviks forsvarere og svært mange norske politikere m.m.

Lara Johnstone. Faksimile Linkedin.

Dette gjør den sørafrikanske damen Lara Johnstone til en av de mer synlige av det man kan kalle «Breivik-predikantene».

Hun benytter ikke bare verbal retorikk fra Breivik, men også mye av hans billedspråk og visuelle presentasjon.

Francis Marion Braidfute er et av navnene Lara Johnstone har brukt. Hun har under det pseudonymet altså prøvd å få noen til å tro at hun står i ledtog med terrortiltalte Anders Behring Breivik, som handlet på hennes ordre.

Hun opererer i tillegg med flere andre navn: Lara Johnson (etternavn fra tidligere ekteskap), Lara Braveheart, Lara Zhivago og Andrea Murrtheyn.

Faksimile fra hennes Facebookside.

Under de siste aliasene har hun også Facebook-kontoer hvor hun blant annet viser hvem hun føler hører til i sitt interessefellesskap og som hun altså oppfatter har budskap som i tilstrekkelig grad er sammenfallende med hennes.

De norske stortingsrepresentantene Siv Jensen (FrP), Per Sandberg (FrP) og Tord Lien (FrP) er blant personene hun assosierer seg meget sterkt med. I motsetning til Ronny Alte, NDL m.fl. har de valgt å ikke aktivt ta avstand og eventuelt kutte forbindelsene til henne.

 [polldaddy poll=6142664]

Denne sørafrikanske damen har helt siden kort tid etter Oslo-bomben og Utøyamassakren nærmest teppebombet deler av maktapparatet i Norge med sine synspunkter, støtteerklæringer, krav og forslag. Hennes tankegods bør derfor ikke være totalt ukjent for stortingsrepresentanter som er blant jevnlige mottakere av korrespondanse fra henne.

Nå kan noen selvfølgelig innvende at det er vanskelig å hindre at andre ikke oppfatter det egentlige budskapet man som stortingsrepresentant prøver å formidle. Og at man derfor har lite å stille opp mot at andre erklærer seg som en av sine «favorittmeningsfeller».

Tja. Er det virkelig helt umulig for enkelte norske lovgivere å klare å kommunisere så klart og utvetydig at de som er fundamentalt uenige med dem oppfatter at de faktisk er på kollisjonskurs – og ikke det stikk motsatte: At de oppfatter at stortingsrepresentanten ordlegger seg på en slik måte at de som ser bak det Lara kaller «politisk korrekt skitprat» finner noen å være veldig enig med?

[polldaddy poll=6142664]

Facebookvennen til FrP-politikerne kaller en del politiske pyntefraser for Political Correct BullShit (PC BS) og må vel antas å skjelne mellom de som står for sine meninger innerst inne, og de som forsvinner når PC BS skrapes bort?

Hvis det faktisk er så vanskelig å si sin oppriktige mening til de man eventuelt er så grunnleggende uenige med, av frykt for å miste en Facebookvenn eller tilhenger, bør man vurdere om man er tøff nok til å være folkevalgt ombudsmann for velgerne og priviligert lovgiver.

Den 45 år gamle hvite sørafrikanske statsborgeren Lara Johnstone fører en kamp for å få nederlandsk statsborgerskap for seg og sine to brødre på 43 og 39 år. Bakgrunnen for kravet er at deres forfedre utvandret fra Amsterdam til det som nå er Sør-Afrika i 1707. Forfedrene bar forøvrig et etternavn som senere, etter en EU-dom i favør av en ellers ukjent fotballspiller, har satt spor i hele EU/EØS-området: Bosman.

Bloggurat

Blogglisten

Mer:

Innlegg: Mer om gjerningsmannen.

Dokumenter og informasjon om 22. juli-saken fra domstol.no

Lara Johnstone/Lara Zhivago på LinkedIn.

Lara Braveheart/JMC Swan/Lara Johnstone har lastet opp en rekke dokumenter på scribd.com som ligger der selv om brukerprofilen er slettet.

Lara Johnstone driver minst seks blogger hvor hun formidler sitt budskap. Jeg finner det ikke riktig å linke til dem her. De som vil finne dem gjør det lett på egen hånd.

Oppdatert 17. april: Lara Johnstone er på Facebook også en av de flere hundre som har valgt å signalisere at de er tilhengere av «Knights Templar». En organisasjon Anders Behring Breivik hevdet han representerte.

Mindre åpenhet – mer kameraderi

I den første minnetalen etter terrorhandlingene 22. juli varslet statsminister Jens Stoltenberg mer åpenhet. I høringen på Stortinget i går tok visst PST-sjef Janne Kristiansen ham på ordet. Og timer senere måtte hun si takk for seg.

Mer åpenhet

Det var ikke på denne måten den annonserte åpenheten skulle praktiseres. Hadde det enda vært tomme ord som ramlet ut av Kristiansens hode – løfter uten substans – som fra  en politiker med ambisjoner om makt – så hadde hun kanskje sluppet unna en stund til, men PST-sjefen bablet ikke bare tomme ord. Hun røpet høyt gradert informasjon som det ikke ønskes åpenhet om. Informasjon som det er ulovlig å meddele uvedkommende.

Hadde det ikke vært for kameraderi på høyt plan så hadde nok PST-sjefen risikert straff for å ha røpet høyt klassifiserte militære hemmeligheter. Eller hadde justisministeren reagert like unnlatende overfor for eksempel en forsvarsansatt av lavere grad dersom vedkommende røpet samme type informasjon på direktesendt TV?

Janne Kristiansen valgte å gå av selv som PST-sjef og hennes avskjed ble innvilget av justisministeren med umiddelbar virkning. Om hun ikke hadde valgt å gå av selv ville nok avskjeden allikevel ha vært med like umiddelbar virkning.

Norge kan jo ikke ha en PST-sjef som er så åpen om en samarbeidende tjeneste. I «de hemmelige tjenesters verden» er diskresjon mer enn en dyd. Det er en forutsetning for tillit, informasjonsutveksling og samarbeid.

Å eventuelt glippe ut med hemmelig informasjon om egen tjeneste (PST) i en åpen og på nett-TV direkteoverført høring ville vært ille nok. Å lekke på den måten hun gjorde om at Forsvarets etterretningstjeneste har operativt personell i Pakistan var hakket verre, fordi tilliten fra samarbeidende tjenester kan bli hardere rammet ved slik indiskresjon.

Forsnakkelse – eller med hjernen fullt innkoblet?

Det var heller ikke bare en forsnakkelse, men en kjede av forsnakkelser(?) der PST-sjefen flere ganger antydet og også bombastisk bekreftet at det norske Forsvarets e-tjeneste har folk  i Pakistan. En tungeglipp kan bortforklares, men hva når det skjer gang på gang i høringen, og etter at hun selv flere ganger bombastisk har slått fast at dette bør hun ikke bekrefte?

Janne Kristiansen svarte først at «det (er) ikke riktig av meg å svare på det på det nåværende tidspunkt. Det er ikke et land som vi per dags dato har offisielt samarbeid med.» Så bablet hun videre. Tilsynelatende raskere enn hjernen klarte å tenke ut svaret for sekunder senere hadde hun sagt det som hun sa det ikke ville være riktig av henne å  svare på.

Så kom det et oppfølgingsspørsmål fra Akhtar Chaudry (SV). PST-sjefen innledet igjen svaret sitt med at hun ikke kunne svare spesifikt om dette landet (Pakistan), bablet videre og sekunder senere hadde hun igjen sagt noe hun ikke skulle ha sagt (at E-tjenesten har folk der). Og som hun nettopp hadde sagt at hun ikke kunne si.

Senere i høringen sa hun enda en gang at e-tjenesten har folk i Pakistan.

Sjefen plumper ut med hemmelig informasjon. Nestlederen gremmes. (Bilde fra Stortingets nett-TV-overføring).

Man kunne se at nestleder i PST, Roger Berg, som satt bak Kristiansens høyre side, bøyde hodet og skar en lett grimase da Kristiansen uttalte at e-tjenesten har folk der (ca 57,27 ut i denne videoen fra Stortingets nett-TV).

Man kan stille spørsmålet: Var Janne Kristiansen så sliten og stresset at hjernen ikke klarte å holde følge med tunge og stemmebånd? Hun sa jo at hun visste at hun ikke skulle røpe det som hun sekunder senere røpet. Og hun røpet det allikevel gang på gang før den endelige bombastiske bekreftelsen kom.

Forsøket på «brannslukking» etter høringen, når Kristiansen overfor VG prøver å fremstille det som VGs oppegående journalist oppfattet at hun sa som en feil – at hun mente politiets sambandsmann og ikke e-tjenesten – gjør ikke dagen bedre for den altså langt i overkant åpne eks PST-sjefen.

Mer kameraderi?

Dersom PST-sjefen slipper straff for å ha røpet høyt graderte militære hemmeligheter kan det bli vanskelig å straffe andre, mens mantraet i bakgrunnen lyder «mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men aldri naivitet».

Loven bør gjelde likt for Jørgen Hattemaker (eventuelt kaptein «Kristiansen») og AP-oppnevnt PST-sjef Janne Kristiansen. … men noen glemte kanskje å si at de egentlig setter kameraderi høyere enn det som er ment som honnørord i fest- og minnetaler. Noe folk bare skal tro, og som man skal late som om man mener, men ikke noe man trenger å gjøre når det virkelig gjelder? Som for eksempel nå?

[polldaddy poll=5856012]

Bloggurat

Blogglisten


Mer:

Aftenposten: Magnus Ranstorp: -Janne Kristiansen begår en kardinalfeil.

Overreaksjon på mokkamann-kommentar

Lars Erik Blokkhus, vokalisten i Plumbo, har fått kraftige reaksjoner etter sin feilslåtte spøkefulle kommentar da de mottok Spellemannprisen for låten «Møkkamann».

  • Han er blitt utsatt for kraftige verbale beskyldninger i media om rasisme. Altså at han har begått rasistiske lovbrudd, noe som regnes som en alvorlig forbrytelse.
  • Han er blitt tømt øl over mens han sto i intervju med VGTV.
  • Prisutdeler Tshawe Baqwa uttalte til media at han selv hadde planer om å kaste drinken sin i ansiktet på Plumbo-vokalisten.
  • Flere personer («kulturkjendiser»), som mange ser opp til, har offentlig uttrykt støtte til, og/eller håp om at han ble utsatt for en fysisk legemskrenkelse i etterkant av uttalelsen.

Aksel Hennie på twitter.

Kan Aksel Hennie tilgis en … of hypertension to patient g topsy.one dum kommentar?

Tone Damli Aaberge på twitter.

Kan Tone Damli Aaberge tilgis en dum kommentar?

Javisst kan man være enig i at uttalelsen med ordet «mokkamann» rettet mot prisutdelerne Yosef Wolde-Mariam og Tshawe Baqwa var upassende og tåpelig og at det var umodent sagt, men noen av reaksjonene i etterkant har allerede gått langt over grensen.

Faksimile VG.

Kan Terje Winterstø Røthing i Kaizers tilgis den tåpelige øltømmingen?

Det bør være hevet over enhver tvil at mokkamann-uttalelsen ikke er over grensen for straffelovens rasismeparagraf. (Du kan lese mer om vurderinger rundt den bestemmelsen her.) Det kan være dumt, det kan være dårlig folkeskikk, men det er ikke rasisme. Det er ikke ulovlig å være dum, mangle takt og tone i sosiale sammenhenger eller ha det andre oppfatter som dårlig smak, hverken innen humor, musikk eller andre ting. 

Når NRK i et klima av bred moralsk indignasjon og med tilsynelatende stor aksept for ulovlig selvtekt og overreaksjon mot bandet varsler krisemøte for å vurdere om bandet (fra Sande) skal få lov til å delta i delfinalen til Melodi Grand Prix på hjemmebane i Larvik 28. januar, er det grunn til å mane til besinnelse også der i gården. En utestengelse på bakgrunn av en dårlig spøk, som senere er beklaget, oppfattes som en ganske sterk økonomisk og ytringsmessig straff.

En utelukkelse av Plumbo vil måtte føre til en klargjøring av hva som er akseptabelt og ikke også i NRKs øvrige sendinger og publiseringsplattformer. Og ikke bare der i gården, men også i andre medier. Er det greit når Tshawe og Yousef eller andre sier «bleikfis», men ugreit når noen senere sier «mokkamann» i en spøkefull tone til dem under overrekkelse av en pris for sangen «Møkkamann»?

Scenen for takketaler etter Spellemannpriser er gjerne ikke åstedet for de alltid gjennomtenkte kommentarene som forstås like godt når de tas ut av sin sammenheng. Som spøk var uttalelsen ikke verre enn at Yousef og Tshawe først lo hjertelig av kommentaren (35 sekunder ut i NRKs innslag).

Fra NRKs sending.

Deretter kan man se i klippet at Yousef ser ut over salen og inntar et overrasket ansiktsuttrykk og Tshawes smil byttes ut med en alvorlig mine. Om dette var en reaksjon på publikums reaksjoner eller om det tok litt tid før de forsto hva som ble sagt, vet de bare selv.

Tshawe, som først lo av uttalelsen, uttalte senere til Dagbladet at han ikke hørte hva som ble sagt.

– Jeg fikk ikke med meg hva han sa oppe på scenen, men ble fortalt det nå. For et jævla fittehøl han er. For en dårlig vits. Den setter jeg ikke pris på i det hele tatt., sier Tshawe Baqwa til Dagbladet.

– Det var ikke modent, det var ikke intelligent, det var billig og veldig støtende, faktisk. Det var helt ute, sier Baqwa.

Han sier at han har tenkt å kaste drinken sin i ansiktet på Plumbo i kveld. (Dagbladet.)

Beklagelse og tilgivelse

Om det er særlig mer modent, intelligent og mindre «helt ute» å kalle noen et «jævla fittehøl» i intervju med Dagbladet, samtidig som man annonserer at man har planer om å kaste drinken på vedkommende, får hver enkelt bedømme, men i mine øyne har også Tshawe sagt noe dumt. Dog ikke verre enn at det også kan tilgis. Begge er tilgitt.

Ingen av dem er vel forventet å alltid levere de klokeste uttalelsene. De er enkle underholdere. Som kanskje lærer av sine verbale feiltrinn. De kan beklage, så går vi videre.

[polldaddy poll=5843120]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Ordfører Karl Einar Haslestad (AP) i bandets hjemkommune, Sande i Vestfold, støtter Plumbo fullt ut: «- Den var noe uheldig. Men jeg har ingen store problemer med uttalelsen, selv om den var litt plump. Madcon-gutta har jo slengt med leppa selv, og burde tålt dette. Såpass storhet bør man kunne vise i en slik situasjon, sier Haslestad.» (Sande Avis.)

Den offisielle videoen til «Møkkamann» ser du her.

Aksel Hennie på twitter: «Moccamann, eller????!! Blir’e ikke levert ut en flathånd på den festen der mister jeg ALL tro på hip-hop-Norge!!!»

Tone Damli Aaberge på twitter: «… Dei fortjene FIK!» 11 minutter tidligere hadde hun derimot skrevet » Det e lov t å fnisa litt no…!!«.

Tone Damli Aaberge på twitter.

(Oppdatert: Hun har senere fjernet disse tweetene og et par andre om saken.)

 

 

Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Ikke troverdig evaluering fra politiet

Politiet presenterte det de kaller en evaluering, men som ikke evaluerer særlig og heller ensidig  konstaterer at det de gjorde 22. juli var det beste de kunne gjøre. Det er visst ingen vits i å se på om det er noe å lære av å muligens gjøre noe annerledes ved senere håndteringer av krisesituasjoner.

Utvalgsleder Olav Sønderland presenterte evalueringsrapporten sammen med fungerende politidirektør Vidar Refvik, og besvarte spørsmål fra pressen på en pressekonferanse som ble direkte sendt av flere norske medier.

Faksimile NRK.

De som ikke så pressekonferansen burde se den, som en studie i hvor galt det kan gå når en pensjonist, med 44 år som polititjenestemann, mange av dem som politimester med ansvar for hovedredningssentralen i sør-Norge, og før det tilsvarende i nord-Norge, skal lede en evaluering av yrkeskolleger. Utvalgsleder Olav Sønderland mottok St. Olavsordenen ridder av første klasse for sin innsats i sitt yrkesembete. Han føler kanskje ennå at han har mye å takke politietaten for?

Under pressekonferansen gikk tankene etter hvert i retning av at dette er en mann som burde takket nei til å evaluere. Han virket totalt uvillig, og kanskje uegnet, til å evaluere noe som helst ved politiet som kan oppfattes annerledes enn at alt er i skjønneste orden. Alle spørsmål som åpnet for å svare hva de hadde lært av evalueringen, om noe kunne gjøres annerledes, ble avvist på en måte som kan oppfattes som en innbitt og ensidig, partisk forsvarstale for etatens ufeilbarlighet.

«Hypoteser … Vi vil ikke se på hypoteser … Det blir bare spekulasjoner om noe kunne vært gjort annerledes … Vi vil ikke spekulere i  om noe kunne vært gjort bedre … Det som ble gjort og de planene som ble lagt var det som polititjenestemennene mente var best der og da … Vi har ikke noe grunnlag for å si at noe kunne vært gjort bedre. Vi forholder oss til det de gjorde, og ikke spekulasjoner om hva de kunne ha gjort.»

En journalist spurte konkret og saklig, med henvisning til kjente lekkasjer, om mulig motstrid. Spørsmålet åpnet for at utvalgslederen kunne både informere og oppklare etter eget ønske. «Du har visst ikke lest rapporten slik vi har gjort», svarte utvalgslederen. Tonen i svaret virket for meg mer enn bare en smule nedlatende. Hvis utvalgslederen ikke mente å virke nedlatende klarte han å skjule det godt.

NRKs politiske kommentator Kyrre Nakkim kommenterte pressekonferansen umiddelbart etterpå. -«Nesten parodisk,» var en av kommentarene. (NRK).

Politiet har selv ansvaret for at de skaper et inntrykk av sitt eget arbeid som leder tankene mot  «komiske Ali».

Skjermbilde fra TV-sending under bombingen av Bagdad. «Slapp av. Vi har full kontroll.»

En slik håndtering fra politiets side av det som hevdes å være en evaluering, men som i form og presentasjon fremstår som et partsinnlegg i samfunnsdebatten der konklusjonen er at politiet ikke har forbedringspotensiale innen krisehåndtering, gir politiet lav troverdighet i evnen til å evaluere seg selv.

Neste gang politiet skal evaluere seg selv kan det være en idè å la politipensjonister slippe sjansen til å avsløre eventuelle slike, men for all del sikkert godt mente, sviktende kritiske evner overfor egen etat.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Politiet mener de ikke gjorde noe galt 22. juli.

Aftenposten: -Flere politidistrikter hadde ikke slått på varslingssystemet.

Dagbladet: Politiet mener de ble 16 minutter forsinka.

Mediesirkus rundt rettsmøte

Flere timer før rettsmøtet der terroristen Anders Behring Breivik skal fremstilles for nytt fengslingsmøte  er det allerede lange køer utenfor Oslo tinghus.

I tillegg til involverte overlevende, bistandsadvokater, pårørende og skuelystne er det ventet 170 pressefolk til tinghuset i dag.

Kø utenfor Oslo tinghus. Foto: Norske forhold.

Rettsmøtet skal starte klokken 11.00 i hovedsal 828 og ventes å være ferdig i løpet av 30-45 minutter.

I løpet av møtet vil dommer Torkjel Nesheim måtte ta stilling til om det skal være helt eller delvis referatforbud fra møtet. Den avgjørelsen vil være avhengig av hva som eventuelt sies av tiltalte og andre og om dette oppfattes av dommeren å kvalifisere til å kunne være upassende å formidle offentlig fra møtet. (Av personvernhensyn eller hensyn til etterforskningen.) De som bryter et rettslig referatforbud kan bøtelegges.

Uansett vil norsk rettsvesen kunne pådra seg nye erfaringer i dag.

Publisering av eventuelt materiale med referatforbud vil kunne skje av ikke bare norske medier, men også utenlandske. I tillegg kan enhver være sin egen redaktør og publisist i dagens medieverden. Meldingene om hva som skjedde på Utøya 22. juli var blant annet spredd for et stort publikum på twitter og Facebook før noen medlemmer av norsk redaktørforening hadde vurdert innholdet.

En journalist eller hvem som helst annen kan for eksempel twitre om det man ikke skal referere, og dermed har medier med kun et skinn av respekt for referatforbudet, fått sin mulighet til å hive seg på, med eller uten et snev av moralsk indignasjon i det de selv publiserer av eventuell informasjon med referatforbud.

Norske og utenlandske medier stiller med kjøretøy med satelittlinker. Foto Norske forhold.

Om et eventuelt referatforbud fra dagens rettsmøte vil bli respektert er utelukkende avhengig av om de tilstedeværendes oppfatninger av hva som er spredningsuverdig samsvarer fullt ut med tingrettsdommerens syn.

Jeg tipper at et eventuelt referatforbud kun vil få illusorisk virkning.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

NRK: Når vi først har muligheten, så vil vi komme hit.

Organisert økonomisk kriminalitet skal lønne seg

Konkurransetilsynets etterforskning har avdekket alvorlige lovbrudd hos asfaltentreprenøren Veidekke. Allikevel er det den som varslet om lovbruddene, samt de som ble lurt til å betale overpris, som sitter igjen som tapere. De som ved lovbrudd gjennom mange år har tilegnet seg ulovlig høye priser sitter igjen med mange millioner i gevinst og slipper overtredelsesgebyr.

Varslere er lovpålagt å varsle internt (forsvarlig) først. Dette gir bedrifter som lopper det offentlige og andre ved ulovlig prissamarbeid gode kort.

Bruddene på konkurranselovgivingen har kostet det offentlige mange og et ukjent antall millioner kroner i overprisede kontrakter. Skattebetalerne og de som trafikkerer veiene, veier som får dårligere standard enn nødvendig når pengene ikke rekker lenger enn til overprisende asfaltentreprenørers lommer, er de som blir lidende.

Dette er en politikk som skapes ved at Konkurransetilsynets praksis nå danner presedens for lignende saker i ettertiden. Slik vil noen altså at det skal være.

Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Ulovlig markedsdeling og prissamarbeid for å øke prisene, og i enkelte kontrakter prisdumping for å kvitte seg med brysomme konkurrenter som man ikke ville slippe inn på det lukrative markedet, skal ha pågått i tretten år, fra 1996 til 2009. Dette var kjent for ledelsen, ifølge tidligere regionleder Odin Kringen i Veidekke. (NRK).

Faksimile NRK.

Regnskaps– og dokumentasjonsplikten er normalt begrenset til de ti siste år, så det ville uansett ha blitt en utfordring å ettergå og dokumentere innrømmelser fra den tidligere lederen som går lenger tilbake i tid enn det.

(Dette skrives før Konkurransetilsynets pressekonferanse om saken, 17. oktober 2011). Man kan lure på om noen har ordnet det slik at også Økokrim/påtalemyndigheten nå er forhindret fra å straffeforfølge selskapet videre (ved bøter) for å gjennom mange år ha lurt til seg overpris fra offentlig sektor.

Dette på grunn av en bestemmelse om at ingen selskap kan ilegges både bøter og overtredelsesgebyr for samme sak.

Ved å varsle fritak fra overtredelsesgebyr på 270 millioner kroner, i stedet for å varsle at saken har et så enormt omfang at Økokrim burde være rette myndighet til å forfølge dette, kan Konkurransetilsynet på finurlig vis ha hindret videre straffeforfølging av alvorlige og omfattende brudd på konkurranselovgivingen. Dermed kan økonomisk kriminalitet ha lønnet seg for Veidekke. (Oppdatert: Samarbeidende selskap NCC, som skulle få en tredjedel av markedet, mens Veidekke skulle ha to tredjedeler, fikk en bot på 165 millioner kroner.)

En representant for NCC innrømmer i en telefonsamtale med varsleren Odin Kringen i Veidekke at de to selskapene i årevis har drevet omfattende og organiserte lovbrudd med en strafferamme på seks års fengsel. Rammene for Konkurransetilsynets overtredelsesgebyrer er inntil 10 prosent av et selskaps samlede omsetning.

Konkurransetilsynet har, ifølge en pressemelding fra selskapet Veidekke, varslet at Veidekke vil bli fritatt for et overtredelsesgebyr på 270 millioner kroner. Dette under forutsetning at Veidekke fortsatt samarbeider fullt ut med Konkurransetilsynet og det ikke fremkommer opplysninger som tilsier at Veidekke har gitt tilsynet villedende eller uriktig informasjon.

I samme pressemelding opplyser Veidekke å ha hatt en omsetning på 16,3 milliarder i 2010.

Mangeårig ukultur

Det er slett ikke noe nytt at det avdekkes acheterdufrance.com eller innrømmes en ukultur med ulovlig prissamarbeid hos entreprenører.

  •  I 2001 ble fem asfaltentreprenørselskaper anmeldt for ulovlig prissamarbeid og markedsdeling.
  • I 2003 innrømmet NCC en ukultur i entreprenørbransjen i perioden 1994 til 2000. Da hadde samarbeidende selskaper loppet staten for milliarder i forbindelse med blant annet prissamarbeid ved utbygging av Oslo lufthavn Gardermoen og Gardermobanen. En ukultur de da hevdet å ha ryddet opp i.
  • I 2006 ble Skanska, Oslo Vei, Lemminkäinen, NCC Roads og Kolo Veidekke ilagt millionbøter av Økokrim. Bøtene mot NCC Roads og Lemminkäinen ble senere frafalt. Høyesterett mente Økokrim hadde gitt bøtene til feil selskaper da ulovlighetene var utført av mindre selskaper som de to selskapene senere hadde kjøpt opp.

I forbindelse med generalforsamlingen i Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) i 2010, trakk Mesta og Skanska seg ut av bransjeforeningen. Begrunnelsen var blant annet manglende etiske retningslinjer og at tidligere leder av foreningen ble kastet ut uten begrunnelse. Den tidligere lederen hadde blant annet gjort kritiske gjennomganger av prissettingen fra forskjellige aktører i bransjen. Disse skal han ha sendt til Vegdirektøren. (Anleggsmagasinet.)

 

Ny rettspraksis i støpeskjeen

Konkurransetilsynet startet praksisen med å gi fritak for overtredelsesgebyrer i juli i år. Da var det Icopal Tak som slapp et gebyr på 1,2 millioner kroner for ulovlig prissamarbeid i et oppdrag de hadde for Forsvaret, fordi de selv bidro med opplysninger om saken drøyt et og et halvt år etter at oppdraget var utført.

Det Konkurransetilsynet hevder er sitt dilemma er at det er vanskelig å avdekke ulovlig prissamarbeid uten at noen internt i et firma varsler. Og de er altså nå kommet til at bortfall av gebyr, og ikke bare reduksjon, er rettspraksisen de har lyst til å etablere i kongeriket.

«Veidekke gikk til Konkurransetilsynet i januar 2010, etter at deres leder i Midt-Norge på den tiden, Odin Kringen, i to e-poster til styrelederen Per-Ingemar Persson truet med å gå til Konkurransetilsynet med opplysninger om uregelmessigheter i selskapet med mindre han fikk utbetalt rundt 3,7 millioner kroner.» (Adresseavisen.)

Organisert økonomisk kriminalitet skal altså lønne seg, bare man kjøper seg avlat ved at noen interne i firmaet selv rekker å varsle Konkurransetilsynet om lovbruddene før noen andre rekker å varsle eksternt om det samme. Varslere er jo i Arbeidsmiljøloven pålagt å varsle internt først (forsvarlig jf § 2-4, andre ledd). Bedriftsledere som forvalter økonomisk ukultur sitter dermed normalt med gode kort. Pengene de har tilegnet seg ved ulovlig prissamarbeid får selskapene beholde.

 

Konkurransedirektør Christine B. Meyer. Foto: Konkurransetilsynet.

 

Christine Benedichte Meyer tiltrådte som konkurransedirektør 1. april 2011.

Hun har tidligere blant annet vært statssekretær (2001-2003) under statsråd Victor D. Norman som hun giftet seg med i 2006.

Mens Victor D. Normans etterfølger, Morten Andreas Meyer, var statsråd, fikk Konkurransetilsynet noen forskriftshjemler som gir dem makt til å både være «lovgiver» og dømmende myndighet i diverse konkurransesaker.

Noen som lurer på hvorfor politikerne (alle partier) ikke er på banen når ny politikk skal meisles ut? Det er vel mye mer behagelig å overlate til byråkrater, som jo ikke er på valg, å ta seg av de potensielt ubehagelige sakene? Dette kan jo dreie seg jo om store og viktige bedrifter og mektige personer det kan være nyttig å være på lag med.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Konkurransetilsynet: Om EØS-avtalens konkurranseregler.

Konkurransetilynet: Om  konkurranseloven.

Wikipedia: Christine B. Meyer.

Konkurranseloven.

Forskrift: Delegering av myndighet til Konkurransetilsynet.

 

Stor nedgang i trafikkdrepte

Hittil i år har 133 personer omkommet i trafikken på norske veier. Dette er en betydelig nedgang i forhold til forrige år. Årets dødstall på norske veier kan bli de laveste som er registrert noen sinne. I alle fall siden 1954, så langt tilbake som Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikker på området går.

Illustrasjonsbilde. Foto: Stockvault.

Dersom tallet på trafikkdrepte i de tre siste månedene av året 2011 ikke blir høyere enn for de tre siste månedene i 2010 (41 trafikkdrepte) ender vi på maksimalt 174 i år. Det vil i tilfelle være ny «bestenotering» i forhold til et ønske om færrest mulig drepte i trafikken.

I 1954, som har foreløpig laveste antall, var det 175 som mistet livet i veitrafikkulykker. (SSB, veitrafikkulykker fra 1954).

Langt færre drepte i sommertrafikken

Det er særlig sommermånedene juni, juli og august i år som har bidratt til den voldsomme nedgangen. Sommermånedene har vært typiske ulykkesmåneder tidligere.

Mer: Kom mai du blodrøde.

I 2010 krevde trafikken 84 liv i disse månedene. I år er det registrert 27 færre. Denne trenden fortsatte i september med 13 drepte i år mot 19 året før.

I løpet av årets fem første måneder er det registrert 63 døde i trafikken. Det er kun en mindre enn tilsvarende periode i fjor.

Store fylkesvariasjoner

Det er stor variasjon fra fylke til fylke.

Fylkene Østfold, Vest-Agder, Akershus, Hedmark og Nordland hadde alle fra 10 til 18 trafikkdrepte i 2010. Hittil i år er dødstallene i disse fylkene på under halvparten.

I Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Vestfold er de mer enn fordoblet, men lave tall og foreløpig ukjente ulykkesårsaker gir ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn at tallene er som de er.

Uansett er det lov til å håpe at arbeidet på mange plan for bedre trafikksikkerhet virker.

I OECD-landene er trafikkulykker den viktigste dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er 25 prosent av de trafikkdrepte i denne aldersgruppen. Til sammenligning utgjør denne aldersgruppen 10 prosent av befolkningen og de står for kun syv prosent av trafikken.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Trygg trafikk: 13 omkom på veiene i september.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 2008-2011.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikken etter måned, 1996-2005.

SSB: Drepte og skadde i veitrafikkulykker, 1970 -2010.

Kommuner overkjører innbyggere

Både ressurssterke og ressurssvake mennesker sliter med å nå frem og få innfridd sine rettigheter i kamp mot kommuner som ofte mangler kompetanse om hvilke rettigheter innbyggerne har krav på og hvordan de skal få det. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Det viser et nylig avsluttet forskningsprosjekt som har pågått i perioden 2006-2011.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier professor Knut Papendorf ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo i en artikkel som er publisert på blant annet forskning.no.

I rapporten «Rett for alle» har man blant annet sett på hvordan kommuner behandler klagesaker. Mindre enn halvparten av sakene ble behandlet riktig av kommunene. (Riktig betyr her «rettsriktig» = slik gjeldende rett er.)

Professor Knut-Erich Papendorf. Foto: UiO.

Evalueringen viser store problemer i kommunenes rettsanvendelse og rettshåndhevelsen av klager fra ulike grupper mennesker.

Bare 48 prosent av de gjennomgåtte vedtakene innen lovområdene sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesten ble klassifisert som «rettsriktige».

– Det betyr at mer enn halvparten av vedtakene var «noe mangelfullt» eller «svært mangelfulle».

I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf.

Stadig større deler av samfunnslivet i landet vårt blir regulert gjennom lover, forskrifter og direktiver. De siste tiårene er det vedtatt en rekke lover som rettighetsfester krav til blant annet helsetjenester, velferd og utdanning.

Foto: Flickr

Det er kommunene som skal yte mange av disse tjenestene.

Har de økt sin kompetanse og endret sine praksiser, rutiner og mentalitet overfor innbyggerne tilsvarende endringene i lovverket?

Svaret på det vil variere fra kommune til kommune.

Er det riktig at innbyggere i kongeriket Norge spiller en kommune-lotto der tilfeldigheter i kommunens kompetanse om lovverk og innbyggeres rettigheter har betydning for om man får det man har lovbestemt rett til å få?

Man må ha kunnskap og ressurser for å klare å orientere seg om sine rettigheter i forhold til det offentlige (kommuner og stat). I de fleste tilfeller trenger man også advokathjelp.

– Mange av oss må ha hjelp for å nå frem i rettsapparatet. Så er spørsmålet om du har den hjelpen når du trenger den. Mange har ikke det. Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

– De samme gruppene mennesker blir også behandlet veldig ulikt fra fylke til fylke. Dette tegner et bilde av at vi ikke lever i et land hvor retten anvendes likt, forteller Papendorf.

Forskningsprosjektets fokus har vært å se på om kommunenes begrensede økonomi og kampen om ressurser i lokaldemokratiet bidrar ytterligere til å vanskeliggjøre ressurssvakes muligheter til å nå frem rettslig.

Rapporten tyder på at de som har størst problemer med å mobilisere retten og nå frem med søksmål er mennesker som gjerne også faller inn under fattigdomsgrensa i Norge, men ikke bare de.

Fra sluttrapporten:

«Den rettslige utviklingen, med mer omfattende og mer komplekse regler, synes å forsterke avmaktssituasjonen for rettsfjerne grupper.

Klageordninger er mangelfulle og dårlig egnet til å rette opp problemer som skapes for rettsfjerne grupper. Behovet for en forbedring av rettshjelpsordninger og generelt bedre muligheter for representasjon (citizen by proxy-perspektivet) er viktige elementer i en utvikling til det bedre for rettsfjerne personer.

At klageordninger er mangelfulle og at rettshjelpstilbudet har store begrensninger (det foreligger generelt ikke rett til rettshjelp i saker mot offentlige myndigheter) kan ikke rokke ved hovedproblemet, som er at regelverk er vanskelig tilgjengelige og har uklart innhold, og at forvaltnings- og serviceapparater ofte har en oppbygging som som vanskeliggjør god service, særlig overfor grupper med ulike former for handicap.»

Også ressurssterke mennesker har problemer med å mobilisere retten fordi samfunnet er blitt mye mer komplekst. Det å ha kunnskap om at mitt problem kan knyttes til en rettslig løsning krever kunnskap. Mangel på kunnskap kan i så måte være hovedgrunnen til at man ikke når frem, uttaler Papendorf.

Statens makt og midler

Rapporten viser også at advokatene som gir juridiske råd og bistand til disse gruppene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

– Det er et asymmetrisk forhold mellom statens makt og midler og hvilke midler enkeltpersoner og advokater har tilgang på.

– I en konflikt med det offentlige vil enkeltindivider og ressurssvake grupper i de fleste tilfeller stå svakere enn sin motpart, sier Papendorf.

Så langt om forskningsrapporten.

"Hvad er lov". Forsiden på ukebladet Allers nr 34, 1924. Foto. Magne G på Flickr.

Nå kommer spørsmålet til landets lovgivere (stortingspolitikere), og dette gjelder dere alle, fra alle partier:

Hva vil du selv konkret gjøre det nærmeste året for å rette opp disse problemene som svært mange kan oppleve i møte med forvaltningen?

Twitre om det?

Kreve at Knut Storberget ordner opp i systemsvakhetene som sløve eller nonchalante stortingspolitikere (fra alle partier) bevisst eller ganske innsiktsløst har lagt opp til?

Hvis stortingspolitikerne (ja, fra alle partier) tar rettsstatstanken på alvor, har de så mye viktig lovarbeid å forberede til neste sesjon at de bør pludre mindre om overfladiske ting og heller jobbe seriøst med å skaffe seg kompetanse om hvordan både innbyggere og ellers ressurssterke advokater kan oppleve møter med forvaltningen.

En offentlig forvaltning som slett ikke alltid har rett, men som ofte tar seg rett.

[polldaddy poll=3949393]

Flere saker:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Ytterligere kilder som det ikke er lenket til i teksten:

Om rettsliggjøringsprosjektet.

Ressurssvake sliter med å nå frem i retten.

 

Hurtigruteskipet MS Nordlys

Redningsmannskapene kjemper for å unngå at hurtigruteskipet MS Nordlys kantrer ved havn i Ålesund.

Brannen som antas å ha vært forårsaket av en eksplosjon i maskinrommet skal ha startet torsdag klokken 09.17. MS Nordlys la klokken 09.50 torsdag til kai ved Skansekaia nordvest, i Ålesund. Det er blant annet benyttet brannhemmende fugeskum og magnetmatter for å tette flenger i skipet i det innledende redningsforsøket.

MS Nordlys i Ålesund havn. Fra NRKs webkamera.

NRK sender webkamera direkte fra dramaet her.

(Oppdatert: Flere kameraer. DagbladetVG og Aftenposten.)

Sunnmørsposten har dette webkameraet som viser redningsaksjonen.

I tillegg har de et webkamera som gir dette bildet:

Fra Sunnmørspostens webkamera.

Hurtigruten har fredag kunngjort at det er foreløpig besluttet at skipet vil bli tatt ut av drift til og med avgangen fra Bergen 17. oktober 2011.

Oppdatering fra selskapet Hurtigruten om situasjonen på deres nettsider.

Her er et webkamera fra Ålesund havn i akterenden av der MS Nordlys ligger. (Nytt bilde hvert 15. minutt.)

Flere webkameraer fra Ålesund havn finner du her.

Mer om MS Nordlys:

MS Nordlys er et av tre hurtigruteskip som er bygget ved Volkswerft Strahlsund i den tidligere øst-tyske delen av Tyskland.

MS Nordlys ble sjøsatt 13. august 1993. Dåpen skjedde i Oslo 22. mars 1994. Daværende stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl døpte skipet.

MS Nordlys ble satt i trafikk 4. april 1994.

Nyprisen på skipet var 320 millioner kroner. I juni 2003 ble MS Nordlys solgt for 400 millioner kroner til Bergensfirmaet Kirberg shipping AS. Senere ble skipet leid inn av Hurtigruten ASA og seiler under dette rederiets flagg.

Vinteren 2008 til våren 2009 var MS Nordlys lagt i opplag på grunn av en den gang vanskelig økonomisk situasjon for selskapet Hurtigruten ASA.

Faksimile Sunnmørsposten. Foto: Nord Helikopter AS

Også et tidligere hurtigruteskip har båret navnet MS Nordlys.

Det første var bygget ved Aalborg værft for rederiet Bergenske Dampskibsselskab i 1951 og var i hurtigrutetrafikk til 1983.

Noen år etter at det var tatt ut av drift ble det skadd i brann, kondemnert og solgt til opphugging.

Det sank under slep til Spania i 1988.

Den nåværende MS Nordlys er søsterskip med hurtigruteskipene MS Kong Harald og MS Richard With.

Søsterskipet MS Richard With la til på en annen kant av Ålesund havn fredag 16. september, og ligger der i skrivende stund, men har avgang nordgående klokken 15.00.

MS Nordlys’ posisjon akkurat nå: 62°28.56′ nord og 06°09.24′ øst.
MS Richard Withs posisjon akkurat nå er: 62°28.15′ nord og 06°09.19′ øst.
Det siste søsterskipet, MS Kong Harald, er på sørgående rute ved Sandnessjøen når dette skrives.
Noen tekniske spesifikasjoner:
  • Bruttotonn: 11 204
  • Lengde: 121,8 m
  • Bredde: 19,2 m
  • Dypgående: 4,9 m
  • Antall dekk: 7
  • Passasjerkapasitet: 691.
  • Køyplasser: 475.
  • Bilplasser:45-50.
  • Lastekapasitet: Lasterom: Kjøle/fryserom 880 kubikkmeter. Lastedekk 1500 kubikkmeter. Sideportsystem med palleheis.
  • Motorytelse: 8991 kW / 12 228 hk
  • Maksfart: 18-20 knop

MS Nordlys er utstyrt med aktivt stabilisatorsystem for reduksjon av slingring i sjøen. Hovedmaskineriet er 2 stk MaK diesel, Type 6M552 C, hver på 6114 bhk, tilsammen 12.228 bhk.

To propeller. 2 stk Brunvoll sidethrustere i forskip for bedre manøvreringsegenskaper.

Aftenposten viser et bildegalleri fra innsiden av MS Nordlys.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Øvrige kilder i tillegg til de det er lenket til i artikkelen: Hurtigruten-web.com, Sunnmørsposten (smp.no), Skipsrevyen, Hurtigruten «Skipene nå«.

Bildeserie fra Sunnmørsposten her.

Lenker til webkameraer på flere hurtigruteskip skal være her.

Og her er et fremoverrettet kamera på babord side av MS Nordlys som har vært i funksjon tidligere. Det kan kanskje skje igjen?

Fra Lerkendal til kongens slott

Det nye politiske samarbeidet i Trondheim er et signalprosjekt som heiser fanen for en ny regjeringskonstellasjon etter valget i 2013.

Strategene i både partier og hos regjeringspartienes sponsor, LO, har jobbet lenge med en utvidelse av styringsgrunnlaget til en AP-ledet regjering. Nå er pilotprosjektet lansert i Trondheim. I 2003 og 2007 var det SVs relative styrke som hindret en utvidelse av alliansen. Nå klarte ikke et kraftig svekket SV å hindre at KrF er med på laget. Det skjedde i omgivelser og med et navn som inviterer til mange ordspill med fotballsymbolikk.

Faksimile Adresseavisen

Vi vil nok etterhvert få høre mange referanser til «Lerkendal-erklæringen» og utstillingsvinduet Trondheim i den nasjonale debatten frem mot stortingsvalget i 2013.

Sponsoren har allerede signalisert at han åpner for å slippe til KrF i regjeringen. KrFs mann i Lerkendal-alliansen, påtroppende kommunalråd Geirmund Lykke, sitter også i KrFs sentralstyre.

Den dagen også KrF-leder Knut Arild Hareide snakker positivt om «Lerkendal-erklæringen», er Erna Solberg og Siv Jensens drømmer om regjeringsmakt torpedert.

Da gjenstår kun en blå-blå allianse som nå vil bli satt sterkere under press på en bitte liten del av banen. Spillerommet på de blå sin banehalvdel til å styrke fellesskapsløsninger (som for eksempel at Frp nasjonalt kan love x milliarder mer til kommunenes satsing på eldreomsorg) vil bli borte, eller i alle fall kraftig redusert. Høyres velgerfengende nye profil med retorikk som er dreid inn mot sentrum og ikke ut mot FrP, kan også utfordres.

Lerkendal-erklæringen

Det er mange bånd som knyttes sammen i «Lerkendal-erklæringen». Her er vennskapsbånd mellom lokale og nasjonale AP-topper, LO, idrett og underholdning – særlig symbolsterke Rosenborg ballklubb – knyttet sammen i en konstellasjon med KrF. Og et symbolpolitisk «takk-for-hjelpen»?

Trond Giske er en av arkitektene, LO er sponsoren, Rosenborg er kulissene som skal levere positiv symbolikk og KrF er i nettet.

KrF vil ventelig få sin betaling i form av blant annet offentlig kommunisert æren for satsing på frivilligheten. Kanskje også litt strammere skjenkepolitikk i kirkehovedstaden?

Trond Giske var, om noen, mannen bak å få erklært Trondheim som kirkehovedstaden ved å plassere kirkens preses der. Den lokale KrF-toppen Geirmund Lykke kan med rimelighet forventes å være fornøyd med Giskes «edderkopp-egenskaper» i den forbindelse. Og siden vi er på den siden av politikken der tro spiller en rolle: Jeg tror Trond Giske vet å innkassere takknemlighetsgjeld.

KrF får bli med og dele æren for satsing på miljø og kollektivtrafikk. Det kan passe bra for en påtroppende kommunalråd som har permisjon fra nettopp en jobb som fagleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Fra Lerkendal stadion til kongens slott

KrF vil nok også, om de ønsker eller ikke, bli knyttet til en retorikk om myke fellesskapsløsninger kontra harde privatiseringsløsninger. Når LO og APs kommunikasjonsstrateger vil skremme blå sosialdemokrater til rosenes leir, knytter de Høyre og FrP tett sammen. Ved å lokke til seg KrFs støtte har LO og AP muligens maktet å snevre inn Høyres handlingsrom mot sentrum.

Dersom Høyres byrådsleder i Oslo velger å fortsatt ha FrP i byråd, med KrF og Venstre på sidelinja, har Giske og Stoltenberg, samt sponsoren LO, fått en  favorittmotstander. Da blir det Trondheims varme og politisk brede fellesskapsløsninger som blir symbolsk holdt opp mot Oslos kalde, smale, blå «skjemaomsorg» i samfunnsdebatten frem mot valget i 2013.

Jens Stoltenberg står foreløpig på tribunen, men kan, dersom prosjektet får en positiv fremstilling, bli lagkapteinen som skal lede en nasjonal rød-grønn-gul allianse. Den lokalpolitiske kampen som spilles i Trondheim kan avgjøre hvem som får besøke kongen på slottet med sin regjeringsliste etter stortingsvalget i 2013.

Giske må krediteres i rulleteksten

Som valgkampleder i Sør-Trøndelag AP brukte Trond Giske også sterk idretts- og Rosenborg-symbolikk i innspurten av valgkampen. Det betydde mye for de rødgrønne og LO å beholde et styringsflertall i Trondheim, og dette må ha kostet penger. Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, uttalte i Dagbladet at AP åpenbart hadde svidd av noen millioner kroner på annonser.

LO har blant annet sponset en konsertturné med Åge Aleksandersen, der publikum får høre appeller fra rødgrønne politikere mellom låtene.

Valgplakat for Arbeiderpartiet i Trondheim 2011.

Man må jo appellere også til alle de som ikke leser lange utredninger og drøfter lenge for og imot før de konkluderer med hvilket parti de skal stemme på.

Kanskje bidro dette litt til at valgdeltakelsen økte med 5,6 prosentpoeng i Trondheim, som hadde høyest valgdeltakelse av de ni største byene, med det kanskje for enkelte i eller rundt KrF skremmende symbolske tallet 66,6 prosent.

«Æ e i A, æ å»

På denne valgplakaten for Arbeiderpartiet i Trondheim er det tre personer som er kjent fra idrett og to som er kjente som musikere.

Nå er det kanskje mange velgere som ikke husker skøyteløperen «Hjallis», Hjalmar Andersen, men selv mange yngre har i alle fall hørt om ham.

De siste tiårene har han muligens vært mest kjent som underholder/vitseforteller på tilstelninger der eldre mennesker er samlet. (Jeg har tilfeldigvis truffet ham flere steder, og tilnavnet «Kong Glad» har vært berettiget.)

Han er en dyktig humørspreder og kan blant annet slå til med vitsen der jeg ikke husker innledningen og ikke har fått med meg poenget, men alle pleier i alle fall å le når han sier: «Æ e i A, æ å!». (Oversatt til bokmål blir det trøndersk for: «Jeg er i A jeg også.» Her står A for Arbeiderpartiet.)

De øvrige på valgplakaten er:

  • Marit Breivik, tidligere trener for kvinnelandslaget i håndball. Nå er hun styremedlem i Rosenborg ballklubb.
  • Artisten Åge Aleksandersen har skrevet en rekke folkekjære sanger. Han er også en av artistene bak «Rosenborg-sangen«.
  • Nils Arne Eggen var omtrent synonymt med Rosenborg og assosieres fortsatt med klubben.
  • Den siste på valgplakaten er fiolinist Arve Tellefsen, profilert Rosenborg-medlem med tidligere verv i klubben.

Trond Giske er (selvfølgelig) Rosenborg-medlem. Hans jevnaldrende AP-kollega og venn, fylkesordfører Tore Sandvik, er møteleder på Rosenborgs årsmøter (når ledelsens forslag blir vedtatt, som her fra 2010).

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen pludrer med Åge Aleksandersen i hans studio på havna i Trondheim, mens statsråd og maktstrateg Trond Giske skuer utover kongeriket i bakgrunnen. Foto: AP, flickr.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, er selvfølgelig også en av Giskes folk. Hun er forøvrig gift med Tore Nordseth, tidligere stortings-representant og ellers med en lang yrkeskarriere som LO/AP-sekretær på Folkets hus. Nordseth og Giske har kjent hverandre siden de gikk på Singsaker ungdomsskole, noen meget drøye sleivspark fra Lerkendal.

Giske er oppvokst på en klarert skrent en håndfull Flo-pasninger ovenfor Lerkendal stadion. (Forøvrig et steinkast unna tidligere Høyre-topp Børge Brende, uten at jeg beskylder noen av dem for å ha målt med den metoden.)

Giske er flink til å knytte kontakter og samle konstellasjoner for å utøve makt. Klarer han, eventuelt med LOs økonomiske hjelp, å spleise Jens Stoltenberg og Knut Arild Hareide før valget i 2013?

Har hard lokal FrP-retorikk skremt KrF opp på Ritas fang?

Det kan være av interesse for samfunnsinteresserte nasjonalt å få vite hva som har fått KrF og partiets lokale frontfigur Geirmund Lykke til å skifte side. Dette er ikke bare en lokal sak, men et nasjonalt politisk pilotprosjekt.

De tidligere borgerlige samarbeidspartnerne i Sør-Trøndelag. Faksimile Adresseavisen.

Fra å være en bastant del av en borgerlig opposisjon bestående av H, FrP, KrF og Venstre i Sør-Trøndelag fylkesting siden 1999, har han og partiet KrF lokalt i løpet av de to-tre siste årene havnet på avstand til gamle politiske samarbeidspartnere.

Noe har åpenbart skjedd i forholdet mellom partiene etter at Høyres daværende gruppeleder og heltidspolitiker på fylkestinget, Yngve Brox, i 2008 hoppet av fylkespolitikken for å bygge seg opp som Høyres ordførerkandidat i Trondheim ved dette valget.

Høyre kan ha tapt nasjonen i sitt forsøk på å vinne Trondheim.

At Høyres unge veteran Yngve Brox hoppet av fylkespolitikken i 2008, ga det den gang største partiet på borgerlig side, FrP og dets gruppeleder Morten Ellefsen, friere tøyler. Folk som har vært nært på dette mener retorikken fra FrP i fylkestinget ble hardere etter at Yngve Brox, den modererende gruppelederen fra Høyre forsvant.

Geirmund Lykke og KrF skal ha hatt en meget god tone med Brox, og et noe mer anstrengt forhold til FrPs Morten Ellefsen som ellers er blitt landskjent for en uttalelse i fylkestinget om innvandrere og strømforbruk. Gjengitt i NRK 1. desember 2010 uttalte hans borgerlige alliansepartner, KrFs Geirmund Lykke, om dette at det var vanskelig å ta FrP og Morten Ellefsen alvorlig, at det ikke er seriøst, det er faglig feil og usmakelig.

Om ikke tidligere så har Geirmund Lykke og KrF nå utvilsomt fått nok av FrPs gruppeleder lokalt. Og nettopp her kan en utløsende årsak til den borgerlige splittelsen og den senere utvidede rød-grønne alliansen med KrF i Trondheim ligge.

Fra Trondheim kommunes nettsider 14. september 2011.

De som måtte tro at anonyme heltidspolitikere utenfor den styrende flertallsalliansen i et fylkesting ikke har makt til å påvirke den politiske utviklingen i landet må tro om igjen.

Hvis det virkelig var utspill/retorikk fra FrPs egen fylkespolitiker i Sør-Trøndelag som banet vei for at KrF hoppet over til den andre siden har FrP virkelig fått det fra en av sine egne.

Ifølge Trondheim kommunes nettsider er fylkespolitiker Morten Ellefsen også distriktssekretær i FrP.

En av partiets egne heltidspolitikere og ansatte ble for mye for KrF og dermed snublet Siv Jensen i trappa på sin vei mot regjeringsmakt?

(Innlegget er oppdatert med de to siste overskriftene etter mottatte innspill. Øvrige innspill kan tas i kommentarer da  innlegget ble forferdelig langt 🙂 ).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer: