Gjør klar til utblåsing

Oppdatert 14. mai. VG: FrP bryter egne skatteløfter.

– – –

Hver femte FrP-velger ved siste valg vil nå stemme Høyre. Mange har også hoppet opp på gjerdet, forteller professor og valgforsker Bernt Aardal på bakgrunn av en meningsmåling for ANB.

Målingen viser et brudd på en langvarig trend der både Høyre og FrP har vokst samlet sett uten å spise av hverandres oppslutning. Nå er det tilbake til en situasjon der disse to partiene har stor lekkasje til hverandre, men denne gang til Høyres fordel, mens gevinsten tidligere har vært hos FrP.

Faksimile Vårt Land.

Tross dette får Høyre og FrP samlet 48,6 prosent oppslutning på denne målingen. Det er ikke bare mye mer enn regjeringspartiene AP+SV+SP (36,8). (Da er SP inkludert selv om de ligger under sperregrensen med sine 3,8 prosent.)

Oppslutningen om H og FrP er faktisk større enn en tenkt storkoalisjon mellom de rødgrønne +Venstre (6,4) +KrF (5,2), tilsammen 48,4.

I praksis et uinteressant tall i forhold til et stortingsvalg, der geografi gir utslag på mandatfordelingen. (En måling i VG gir sentrumspartiene en nøkkelrolle, tross nedgang, fordi ingen blokker har flertall.) Det spørs også om FrP i det hele tatt er interessert i å være med i en regjering der de er lillebror.

De har avvist å støtte en ren H-regjering. Vil regjeringsstrategien til FrP, med å skvise Høyre ved å tvinge dem inn i en lillebrorsituasjon i regjering med  Frp, der Høyre må svelge kamelene og igjen tape oppslutning til storebror FrP, skremme partistrateger fra en eventuell variant der FrP får lillebrorrollen?

FrPs landsmøte til helgen får nok oppgaven å levere en utblåsning som skremmer og lokker gjerdesittere og Høyreoverløpere tilbake bak FrP-fanen.

Flere målinger gir bedre bilde

Nå skal man ikke legge for stor vekt på en enkelt meningsmåling. Dessuten er det stor forskjell på hva folk sier de vil stemme når det spørres om stortingsvalg i forhold til om det spørres om kommunevalg. Mange meningsmålinger i et større bilde viser mye mer enn en tilfeldig.

Der har pollofpolls.no gjort en fremragende jobb ved å gi alle interesserte enkel tilgang til målinger vektet og sortert på type valg og geografisk område. Deres kommunevalgbarometer viser temmelig stabil situasjon de siste ukene.

Faksimile pollofpolls.no

Lokale forhold avgjørende for posisjoner

Siden det er lokalvalg i år, er situasjoner i enkeltkommuner og de lokale kandidatene mer interessante enn ved et stortingsvalg. Ved å se gjennom ferske målinger på Pollofpolls finner man en måling som skiller seg spesielt ut.

FrP gjorde et rekordvalg i kommunen i 2007 med 31,3 prosent. FrPs førstekandidat den gang var aktuell som ordfører, men den tidligere varaordføreren i Hitra kommune, Per Ervik, meldte seg ut av FrP nylig. Ved høstens valg stiller han for Pensjonistpartiet som interessant nok får 10 prosent oppslutning i målingen en måned etter at partilaget ble stiftet. Like mye oppslutning som hans gamle parti FrP går ned i kommunen.

Faksimile pollofpolls.no

Årets lokalvalg er ikke bare et lokalvalg, men også siste mulighet for posisjonering før stortingsvalget i 2013. De som har ambisjoner om regjeringsmakt da vil gjerne vise til at de klarer å ha maktposisjoner i kommunene også.

Til helgen har FrP landsmøte.

Blir marsjordren å innta maktposisjoner i kommunene for enhver pris?

Vil de kvesse profileringen på områder der de skiller seg ut og har vunnet fra alle andre partier tidligere, for eksempel innvandring og strengere kriminalitetsbekjempelse?

Om jeg skulle gjette, ville jeg satse på begge deler.

(Oppdatert 13. mai: FrP-utspill om hard og simpel soning for utlendinger i VG. Og senere samme dag sannelig: Utspill om innvandrere av Oslo-representanten Christian Tybring-Gjedde. Ikke tilfeldig at FrP-representanter fra Rogaland ikke snakker negativt om innvandring.)

(Oppdatert 14. mai: Støre og AUF går på limpinnen og bidrar til å skape en forestilling hos de som ønsker strengere innvandrings- og integreringspolitikk av at FrP er alene om å føre en streng linje. Og så var dette bare et innlegg fra en representant, og ikke noe vedtak.)

Tiden vil vise hva prisen for de ulike partiene eventuelt er for å gå til sengs lokalt med utpreget rikspolitiske motstandere. Hvis man da ikke klarer å ri to hester i hver sin retning samtidig uten å miste det medieviktige smilet og tvinges til å vise et standpunkt i saker der partiet er delt. (Som FrP om arbeidslivsregler.)

Uansett er det vel en grei strategi for noen å fremstille seg som eneste alternativ til nasjonens fortapelse, og som uskyldig offer mot en stor fiende. Da er vel media greie å ha. Som et fiendebilde å peke på  …  og for å overbringe budskapet budskapene til velgerne i den enkelte sak.

(Oppdatert 13. mai: VL: FrP-Siv før landsmøtet. Til avisen som leses av mange kristne og verdiorienterte: Ja, til aktiv dødshjelp var et arbeidsuhell. Men i 2009 sa Jensen aktiv dødshjelp er gjeldende politikk om fem-seks år.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: SV vil ta bilen fra fedre som ikke betaler bidrag.

VL: Lysbakken: FrP bløffer om å bremse innvandringen.

-Skole er tradisjonelt en viktig sak i kommunevalgkamper. (VL: Skoleelever vil heller jobbe.)

VL: Bore gremmes over egen Erna-analyse. -Jeg tok feil.

Annonser

Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

Annonser

Livet ditt er lite verdt

Uaktsomhet og grove feilvurderinger foretatt av offentlig ansatte skal fremdeles få foregå uten at de offentlig ansatte eller etaten kan straffes og uten at det skal foreligge erstatningsansvar.

Når kravet til skyld er definert som grovt uaktsomt, skal det mye mer til enn om skyldkravet bare er å ha vært uaktsom.

Vil vi kunne få flere saker med grove feilvurderinger der noen mister livet, men uten at den offentlige etaten som hadde ansvaret kan stilles til ansvar?

Faksimile VG.

Staten kan spare mye penger på å skyve krevende oppgaver over på etater og kommuner uten ansvarsfølelse nok og uten kompetanse eller prioriteringsevne nok til å skjøtte sine plikter så godt at vanlige kvinner og menn ikke dør mens de tror det offentlige ordner opp.

Det skal fortsatt kunne være dødstraff for å stole på at offentlig ansatte gjør jobben sin på forsvarlig vis. Og fortsatt skal det være straffefritt for offentlig ansatte og offentlige organer å ikke bry seg tilstrekkelig om sine plikter og innbyggernes rettigheter.

Det har politikerne bestemt. Det er de som gir rammene retten forholder seg innenfor. (Med forbehold om at rettens utfall blir stående.) Inntil Stortinget bestemmer annerledes, vil dine rettigheter og i verste fall livet ditt være like lite verdt målt opp mot enkelte tilfeller av grove feilvurderinger foretatt av skjermede offentlig ansatte.

PS: Skulle en administrasjonssjef/rådmann i en kommune frykte for at det kan bli avslørt grove feilvurderinger som han har ansvar for, så har rådmenn et trumfkort. De bestemmer selv både hvordan de vil ta vare på dokumentasjonen/arkivene og hvordan de vil kontrollere seg selv.

PS: De som tror at tilsyn fra statlige Riksarkivaren og Helsetilsynet er en garanti mot dokumentasjonstap og rettighetsbrudd i kommunene, burde heller tro på julenissen. Han kommer i det minste en gang i året!

Mer: Feil på feil i kommuner.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om rettighetsbrudd:

Mer om:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

Tidligere svært medieprofilert SV-topp hallikdømt

Med medias friske personfokus på FrPs lokalpolitiker Trond Birkedal nylig, kommer den innledende omtalen av den nå hallikdømte kommunepolitikeren fra SV i skyggen, for å si det mildt. SV-politikeren er omtalt 55 ganger i mediesøkedatabasen Atekst. Enkelte vil kanskje finne det morsomt å se hans engasjement for nakenstrand i sin kommune, eller når han som valgkampsekretær i SV uttalte at de skal vinne valget ved å «være der folk er».

Faksimile VG.

På en så tidlig fase i saken vil jeg allikevel påpeke at også saken med lokalpolitikeren fra FrP i Stavanger startet slik. Anonymisert omtale med Google-kart i Dagbladet som plottet politikeren til et sted, slik at det bare var å vente på at første mediebedrift blåste navnet.

Faksimile Dagbladet.

I Birkedal-saken var regionavisen Stavanger Aftenblad første tradisjonelle medieorgan som kunngjorde navnet. Da hadde det vært spredd og kjent på nettet slik at mange som ville vite det, visste det.

Slik er det med den tidligere svært medieprofilerte SV-politikeren også. Jeg vet navnet, men vet ikke hvor relevant navnet er i den offentlige debatten enda.

Vi får se om regionavisen Adresseavisen er like raske med å navngi en av sine lokale politikere, som da de fulgte på regionavisen i Stavanger for noen uker siden.

SV-politikeren må få innvilget fritak fra sine folkevalgte kommunale verv gjennom et vedtak i kommunestyret. Offentlige dokumenter, offentlige møter og en offentlig person.

FrPs ledelse kom nylig på bakbeina ved at de taklet Birkedal-saken dårlig i media, med uriktige opplysninger om hvem som visste hva og når, i tillegg til at de innledningsvis nok kunne bli oppfattet som å ikke ta tilstrekkelig avstand fra handlingen. Senere kunne de bli oppfattet som om de begikk anonyme karakterdrap  på ham via media, fratok den anklagede all integritet og skjøv ham ut i det ytterste mørket. «Hold kjeft, tenk på partiet» var mantraet.

Mer:

SVs ledelse opptrer litt annerledes når de innledningsvis tar klar avstand fra handlingen.

Partisekretær i Sosialistisk Venstreparti, Silje Schei Tveitdal, har følgende kommentar:

– Vi tar avstand fra den type virksomhet, og støtter vedkommendes avgjørelse om å trekke seg fra alle partiverv, sier Schei Tveitdal til VG.

VG har dermed ikke fått samme anledning til å «bite seg fast i leggen» på partiledelsen, og holde seg der mens uttalelser faller … enda. Tro om de vil prøve å få det?

En ting å gripe fatt i kunne vært SV-politikerens egen bagatellisering av forholdene overfor media, der han skjuler lovbruddene han er dømt for bak et primitivt angrep på Trond Birkedal.

Faksimile VG.

Eller de kunne gripe tak i hvorfor SV mener denne mannen vil trekke flere stemmer. Det er kun få måneder siden lederen i nominasjonskomiteen i SV-laget uttalte at

«Vi hadde gjerne sett at …  kunne stått på ukumulert plass, og dermed bidratt til å trekke ekstra stemmer til listen, men slik ble det ikke …»

Tror du navnet på SV-politikeren blir avslørt i media (avis,radio,TV, nettavis) de nærmeste dagene?

Har forresten offentligheten behov for å få vite navnene på ulike politikere som sikkert med rette og urette kan anklages, anmeldes og noen ganger dømmes for både det ene og det andre?

Bør det gå en grense mellom at når de kun er anklaget og anmeldt (som Birkedal) er det greit å navngi, men om saken ikke blir kjent før de dømmes (som SV-politikeren i Sør-Trøndelag) er det greit å holde igjen navnet?

I pressens «Vær varsom-plakat» heter det i punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Hvis Trond Birkedal ble navngitt for å unngå uberettiget mistanke mot andre, blir kanskje SV-politikeren snart navngitt også?

Forskjellen dem i mellom? I motsetning til Birkedal er han dømt og har erkjent de gjentatte lovbruddene. Og så var det partitilhørigheten da.

[polldaddy poll=4875849]

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: SV-er dømt for hallikvirksomhet.

Voldtektsofre tok ikke nok hensyn til gjerningsmannen

«Kvinner må endre oppførsel. Da unngår de endel overfallsvoldtekter.» Det er essensen i uttalelser fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary til Dagbladet.

Legen som jobber ved Stovner legesenter og er deltidsansatt ved Oslo Legevakt benytter en dobbeltkommunikasjon som ikke er ukjent når representanter for verdens mest utbredte religion skal forklare hvor fredelige og menneskerettighetsrespekterende deres omfattende livsregler er. Bare kvinnene tar hensyn til at de ikke må friste mannen ved feil påkledning, ved feil oppførsel eller ved å omgås menn i strid med regelverket. (Mer om klespliktene til kvinner som tilhører ekstremislam. VL: Tildekkede kvinner stanset i Frankrike.)

Faksimile Dagbladet.

Chaudharys dobbelt-kommunikasjon i Dagbladet: «Chaudhary sier han ønsker å presisere at det aldri er kvinnens ansvar at hun blir voldtatt, og han understreker at han ikke mener at jentene skal oppføre seg eller te seg på èn bestemt måte, men at de kan endre noen vaner slik at de ikke ender i vanskelige situasjoner.

– Kvinner har aldri skyld i en voldtekt, men jeg mener at de bør være mer våkne. Vil de være på den sikre siden bør de alltid ta følge med noen hjem, sørge for at noen til enhver tid er informert om hvor de befinner seg, og at de ikke havner i stuasjoner, anledninger eller på steder der de føler seg utrygge, sier han.»

Først sier han at han ikke mener det er kvinners skyld at de blir voldtatt og at han ikke mener de må oppføre seg på en bestemt måte.

Deretter sier han hvordan de må endre oppførsel for å ikke forårsake voldtekter.

«Noen norske jenter handler i uvitenhet og bør ta mer ansvar selv», sa den samme fastlege og legevaktlegen Amir Tauqir Chaudhary i samme intervju, men spør man menn med et slikt moralsyn hva de egentlig mener med den konkrete uttalelsen er en ting sikkert: De skvetter unna som et glatt såpestykke når man klemmer til.

Mente det selvfølgelig ikke sånn, men bare norske jenter tilpasser seg islams regler for hvordan kvinner skal te seg i samfunnet og overfor menn, så blir de nok ikke voldtatt så mye? Tilpasse seg bare litt… etter litt … etter litt. Det er jo bare litt!

En annen ting som er feil i det norske samfunnet er fokuset på gjerningsmannen, mener legen. Media nevner ofte gjerningsmannens etnisitet, og det er visst galt, ifølge legen.

– Hvis gjerningsmennene er ikke-etnisk norske er fokuset på etnisitet såpass stort at det starter en debatt om integrering og innvandring

sier legen som også krever at opplysningsarbeidet om voldtekt bli langt bedre.

Et sted å begynne er kanskje om alle, leger med annen samfunnsstyrende/(«religiøs») overbevisning også, informerer alle, overalt, alltid, om at i Norge gjelder norsk lov, ikke islams regler for hvordan kvinner skal behandles og hvilke rettigheter menn har i forhold til de som ikke oppfører seg i henhold til profetens ord.

Kanskje man burde ta problemet alvorlig før voldtekter begått av traumatiserte stakkar menn av ikke-norsk etnisk opprinnelse overfor norske jenter som ikke vet nok om hvordan de skal oppføre seg overfor slike menn, blir hverdagskriminalitet? Hverdagskriminalitet er slikt som politiet tok mer alvorlig for 20 år siden, men nå må vi bare akseptere at samfunnet er endret.

Blir voldtekter etter hvert bagatellisert i skyggen av norske kvinners manglende evne eller vilje til å tilpasse seg traumatiserte menn som er vant til helt andre leveregler?

Litt hensyn må man vel ta til menn som har en annen «religion» eller er traumatiserte (og i stor grad asylsøkere eller flyktninger fra land der Islam er utbredt samfunnsnorm) eller hva?

[polldaddy poll=4863697]

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Politiet løslater voldtektssiktet 18-åring. VG: Voldtekt trolig filmet av overvåkingskamera. Politiet har innhentet opptakene fra området. VG: Ingen DNA-profil etter voldtekter i Oslo. VL: Støre lei av å dilte etter FrP. Vil gå i front i integreringsdebatten. VG: Støre støtter forslag om psykologisk undersøkelse av asylsøkere.  VG: APs ordførerkandidat i Oslo: -Vil at asylsøkere skal psykosjekkes. VL: Libe Rieber-Mohn (AP) vil teste asylsøkere psykologisk for å avsløre potensielle overgripere. VG: Justisminister Knut Storberget vil forebygge overfallsvoldtekter med uttransport av asylsøkere. VG: Her er folk mest redde i Oslo. VG: Politisk ordkrig om overfallsvoldtekter i Oslo. Kaller Libe Rieber-Mohn for bitch. VG: Derfor får utvist asylsøker bli i Norge. Multikriminell voldtektssiktet palestiner med varig utvisningsvedtak går fritt på gata i Norge.

Det andre ikke vet

Makt gjør noe med enkelte mennesker. Mennesker som ellers er både fornuftige, empatiske, folkelige, uhøytidelige og åpne kan endre seg når de får makt eller når de ser utsikter til å oppnå enda høyere maktposisjoner. Mange har nok slike erfaringer fra både arbeidsliv og organisasjonsarbeid.

Dette tror jeg ikke utelukkende har noe med hvor de kommer fra, hvor de jobber, hvilket parti menneskene tilhører og så videre. De finnes nok i alle partier, om vi skal holde oss i partiverdenen.

Faksimile VG.

Allikevel tror jeg miljøet de vanker i kan påvirke de latente, iboende dårlige egenskapene. Eller er det egentlig i det hele tatt dårlige egenskaper å være så egoistisk og målbevisst at man utnytter andres passivitet, godtroenhet eller tillit til å nå egne mål og oppnå mer makt eller få beholde den makt man har?

Svaret på det spørsmålet vil variere, avhengig av hvem du spør. Avhengig av i hvilke miljøer du spør.

  • Noen dyrker selvfremmelse og selvrealisering, koste hva det koste vil. Mottoet kan være: «Det andre ikke vet at du gjør, har de ikke vondt av.» Begrensningen ligger ikke i egne etiske og  moralske verdier og indre bremser som sier at galt er galt uansett.  Begrensningen ligger i at det er helt greit bare så lenge andre ikke får vite det. Slike kan komme til å holde ting skjult så lenge det gavner deres egne maktambisjoner, men sparke den anklagede ut i ytterste mørke som en persona non grata når det de har skjult kommer frem i offentligheten, i frykt for at media kan skade deres egne ambisjoner.

  • Andre følger dydige idealer om å alltid ta hensyn til sin neste, forsake egne snevre interesser og være oppofrende i forhold til sine omgivelser, familie, arbeidsgiver, organisasjonsvenner og andre man omgås og kanskje har fått tillit fra. Selv om man har anledning til å gjøre noe som en selv kan nyte godt av på bekostning av andre, noe som ingen ser ut til å få vite, har de etiske og moralske verdier som bremser og overstyrer egoismen.

Derfor tror jeg ikke det er helt tilfeldig at man finner en større andel snille og oppofrende mennesker i for eksempel Frelsesarmeen enn i en bevegelse hvor egoismen er blitt dyrket nærmest som en gud. Enhver har ansvar for seg selv, men ikke lenger enn sin egen nesetipp, for der tar staten over ansvaret. Og staten gjør aldri nok for å hjelpe de andre, eller en selv. Kanskje er veistandarden der en selv kjører viktigere enn støtteundervisning på skolen også, hvis ens egne barn ikke har leseproblemer, men man har en dyr bil?

Hvis media oppleves som at de i større grad skriver om negative trekk forbundet med noen i et enkelt parti enn i andre partier, så kan dette skyldes flere ting:

  • Tilfeldigheter.
  • Personforfølgelse.
  • Media har slagside.
  • Det er større forekomst av slike saker i det miljøet.
  • Eller en kombinasjon av flere av disse.

Et eksempel for å illustrere:

Frelsesarmeen har over 1500 ansatte og over 8 000 medarbeidere i Norge når soldater og tilhørige regnes med. Fremskrittspartiet har ca 1600 folkevalgte.

Selv om Frelsesarmeens folk stadig omgås personer som kan være i tilstander der de er lette å utnytte, så virker det som om det er en himmelropende forskjell på antall saker med etiske brudd der i forhold til i partiet FrP.

Kan dette skyldes utelukkende at media forfølger FrP-ere, mens Frelsesarmeen går fri, eller kan det ha noe å gjøre med at det er ulikt verdigrunnlag og ulikt etisk og moralsk nivå i disse miljøene?

Media oppfordres til å se på også andre partier for å om mulig belyse dette.

Mer om etikk:

Mer om politikere:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: FrP utsetter intern gransking av partitoppers overholdelse av interne etiske retningslinjer til etter valget.

VG: Internt granskingsutvalg skal granske FrPs behandling. VG: Null oversikt over sex-anklager i FrP. VL: Seks av ti velgere mener FrP-ledelsen håndterte Birkedal-saken dårlig. 32 prosent av Frps velgere mener egen partiledelse håndterte det dårlig. 12 prosent mener de håndterte det bra. VG: FrP-politiker trekker seg i protest mot ledelsens dårlige håndtering av Birkedal-saken. VG: FrP-toppene flykter fra bråket. VG: FrP-politiker vurderer å anmelde jentene.

 

Hvem skal beskyttes?

Media oversvømmer oss med detaljer i Birkedalsaken.

Noen vil sikkert gjerne tro at dette er et uttrykk for at vi faktisk har en våken og kritisk presse her i landet som ikke nøler med å avsløre politikeres hemmeligheter, overtramp, selvsentrerte prioriteringer og utslag av kritikkverdig dømmekraft. Ikke for å ta illusjonene fra de som måtte velge å ha høye tanker om idealismen og etikken i pressen i Norge, men denne saken er kun toppen av et isfjell.

Hadde media fokusert like mye på alle saker der politikere og partitillitsvalgte går over sex-grensen, ikke nødvendigvis kun i juridisk forstand, men også moralsk og etisk, så hadde selv de mest kikkerdisponerte i god tid før valget vært lei av slike saker og snudd seg vekk i vemmelse straks de hører en politiker si «vi lover».

Hva som skjer i en seng og i en dusj er interessant nok for de som liker å lese slikt, men hva med oss som liker å vite hvem som visste hva, og at de valgte å la hensynet til egen potensiell maktposisjon overskygge hensynet til mulige overgrepsofre?

Faksimile Aftenposten.

Dagbladet valgte å gå litt utenfor journaliststrømmens vinklinger i en artikkel der de nevnte at det faktisk har vært sex-saker også i andre partier. Kun et fåtall har vært nevnt i media. Assisterende partisekretær i Arbeiderpartiet, Odd Erik Stende, kan ikke si nøyaktig hvor mange eller hva slags type saker AP har hatt. En god begynnelse for å legge saken død, men så plumper han uti med følgende:

«- Jeg kjenner ikke til saker hvor tillitsvalgte eller ansatte i partiet har blitt anklaget, anmeldt eller dømt utover de saker som allerede har blitt omtalt i pressen. Utover dette ønsker jeg ikke å gå inn i disse enkeltsakene av hensyn til de involverte, sier han.»

Jeg kjenner ikke til. Vi vet ikke/ visste ikke. Dette er samme tabbe som FrPs generalsekretær Geir Mo og partileder Siv Jensen nå grilles for. Tiden vil vise om APs Stende grilles like hardt i kjølvannet av eventuelle avsløringer. Trolig er det greit å sende en junior ut i media med meldingen «jeg vet ikke om». En senior som partisekretær Raymond Johansen har ikke nubbetjangs til å si det samme som sin underordnede assistent, Odd Erik Stende, med krav om å ha et fnugg av troverdighet.

Faksimile VG.

(Haakon Lie hadde visstnok sine metoder. Hvilke metoder benytter Geir Mo for å samle informasjon han senere truer med å avsløre i media dersom hans folkevalgte ikke danser etter hans pipe?)

Er media så partipolitisk partiske? Jeg vil ikke bare overfladisk slå fast eller avvise det. Mange har egen erfaring til å bedømme slikt, men media kjenner til saker både om politikere i FrP og i andre partier som ikke er blitt omtalt. Hensynet til vedkommendes privatliv vinner i noen saker over ønsket om et saftig oppslag. Noen blir utvalgt til å beskyttes mer enn andre. Andre kan ofres til media.

Trond Birkedal hadde derimot så høye posisjoner, samt at saken inneholdt så mye «juice» at media raskt valgte å identifisere ham og rulle i gang snøballen.

Og når snøballen ruller dukker det opp saker som gir media nye valg mellom å navngi eller beskytte.

At VG velger å navngi og avbilde en som opplevde seg krenket, får VG eventuelt svare for dersom etiske valg i blodtåka en gang blir vurdert. Burde ikke så unge mennesker, som man kan forvente kanskje ikke overskuer de fremtidige konsekvensene av å stå frem offentlig i media bli gjenstand for en sterkere beskyttelse av både det mediet som først velger å offentliggjøre navnet og alle andre som blindt løper i samme spor?

Nei, kan noen innvende. Det er viktig at navnet på den som setter frem beskyldningene blir offentlig kjent. Den etiske vurderingen er jo allerede ivaretatt av en pressekollega, så da må det jo være greit å støtte seg på den vurderingen og unnlate å vurdere selvstendig?

Samme vurderinger bruker ikke media når mer erfarne og mer medievante politikere vil ha media til å viderebringe et budskap i sakens anledning. Flere aviser har bragt anonyme utsagn av potensielt krenkende karakter om den siktede personen. (DT).

Faksimile Drammens Tidende.

Er det ikke viktig at offentligheten får vite hvem som fremsetter disse karakteristikkene?

– Dette er noe som folk har visst. Han tok ofte med seg unge gutter i alderen 15 — 20 år på hotellrommet. Det har skjedd ved mange anledninger, også i nyere tid, hevder en anonym partikollega i Dagbladet.

Er det ikke viktig at offentligheten får vite hvem som eventuelt visste, uten å foreta seg noe? Og er det ikke viktig at så potensielt krenkende utsagn formidlet via media blir knyttet til navngitte kilder?

Selv om noen er mistenkt eller siktet, er denne karakteristikken en offentlig dom fra en ikke navngitt kilde som dermed svekker muligheten til kontradiksjon og en bredere kildekritikk. Dette gjelder en presse-etikk som er bredere enn et blindt vern av anonyme kilder. Hvem skal beskyttes?

Karakteristikkene media valgte å publisere, om et høyt forbruk av unge gutter, illustrerer også aspektet om å overskue rekkevidden av omtalen. Selv om journalisten skulle finne på å bli presset til å endre omtalen (som blant annet DT måtte), så husker «nettet» for evig tid.

Pressens eget kollegaorgan, PFU, har ikke tatt inn over seg dagens medievirkelighet. Kommer man drassende med en flere år gammel sak som medieorganet fortsatt publiserer på internett, er nok dommen fra PFU at det er for gammelt til å gi en vurdering av om pressen har begått (og hver dag fortsatt begår) brudd på pressens etiske regler.

Da er det redaktørkolleger som skal beskyttes. For de kan vel ikke på samme måte som en tenåring forventes å overskue fremtidige konsekvenser av det de har valgt å publisere?

Redaktørenes dømmekraft bør ikke bedømmes i dag en gang for alle, men også hver dag i fremtiden så lenge de hver dag velger å fortsatt publisere, selv om de en gang kanskje vet mer enn de kan skjule seg bak i dag. Akkurat som enkelte partifunksjonærer og ledere prøver å skjule seg bak, uten at redaktørene lar seg lure.

For dobbeltmoral er vel ikke dobbelt så bra som en enkel moral?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Siv Jensen fikk kjeft av sine egne. (Forøvrig en fin mulighet for de som er opptatt av partiet, heller enn ofrene, til å prøve å legge ballen død nå, og få fred.)VL, VG: Frp-velgere vender Geir Mo ryggen. En tredjedel av FrPs velgere mener generalsekretæren bør gå av etter den dårlige håndteringen av sex-saker i partiet. VG: FPU-leder Jens Alkesander Simonsen melder seg ut av FPU etter å ha fått utilfredsstillende svar på kritiske spørsmål. VL: Etikk-refs til FrP. VG: Barneombudet: Har etisk ansvar for å melde fra.

VG: (Partileder Siv Jensen slipper foreløpig innkalling til avhør i Birkedal-saken.) VG: (Nå har FPU-lederen sendt tekstmelding til 17-åringen som hevder seg misbrukt, med tilbud om psykologhjelp.) VG: Siv Jensen: -Kan hende burde vi gjort mer. VG: Anmelder Geir Mo og Siv Jensen til politiet. VG: Geir Mo i politiavhør fredag kveld.

 

En kvise på religionsfrihetens rumpe

Guvernøren ble drept fordi han fornærmet Islam. Eller rettere sagt: En muslim oppfattet det som en fornærmelse av profeten Muhammed når guvernøren var motstander av en streng blasfemilov.

Burde slikt gjøre inntrykk på personer som ønsker å leve i et land med ytringsfrihet og forholdsvis fritt for makt i religiøse lederes hender? Når fem hundre moderate lærde muslimer støtter slike drap, burde i alle fall noen våge å stille spørsmålet: Hvor moderate er egentlig muslimer i Norge som kaller seg moderate?

Faksimile Vårt Land.

Også i Norge har vi sett krav om å innføre en streng blasfemilov og rop om å fordømme de som fra muslimske troendes ståsted oppfattes å være krenkelser mot profeten Muhammed. 12. februar 2010 demonstrerte, i følge VG, 3000 muslimer ulovlig i Oslo. De protesterte mot den norske ytringsfriheten og krevde strengere blasfemilov og fordømmelser av de som etter deres oppfatning krenker Islam. Burde man gi etter for kravene om å beskytte Islam mot det talsmenn for muslimene i Norge oppfatter som kritikk og upassende ytringer om deres religion?

Med en streng blasfemilov som redskap ønsker noen å forfølge det de oppfatter som blasfemi. Kristne er den mest forfulgte religiøse gruppen i verden i dag. I åtte av de ti landene med mest religionsforfølgelse er Islam den dominerende religionen. Mange av landene har strenge blasfemilover, som i alle fall internt brukes for å legitimere avstraffelse og forfølgelse av de som oppfattes som fiender av det deres imam preker som den rette Islam.

Faksimile NRK (2004).

Ikke bare muslimer, men også politikere av svært ulik partitilhørighet, som prøver å vinne velgere, har støttet krav om strengere blasfemiparagraf i Norge. Opposisjonspolitiker Carl I. Hagen (FrP), Senterpartileder Liv Signe Navarsete og utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) har alle støttet krav om å vekke til live og praktisere mye strengere den sovende  norske blasfemiparagrafen.

De får selv vurdere om drapet på guvernøren i Pakistan er i deres ånd, eller om blasfemiparagrafen de vil ha i Norge ikke skal få tolkes slik muslimer synes den skal. Uansett er politikeres synsing i ettertid lite verdt den dagen de har gitt lovtolkere en blasfemilov å praktisere. Noen politikere vet muligens også at i blant annet Islam er det opp til religiøst lærde å tolke lover.

Krav om mer makt til og respekt for imamene i Islamsk Råd Norge er også satt frem en rekke ganger. Blant annet av Venstre-politiker Abid Q. Raja, som egentlig ville melde seg inn i forholdsvis konservative KrF, men siden de ikke ville la muslimer ta tillitsverv den gangen Raja ønsket politisk makt (Aftenposten, 2002), valgte han heller det liberale partiet Venstre. Gjør det for eksempel ham til liberal (eller moderat)? Ville den samme Raja vært sett mer på som en religiøs fanatiker og mørkemann dersom han heller hadde fått verv i KrF? Man burde kanskje bedømme moderat i forhold til de verdier man knytter til dette i Norge, og ikke i forhold til en «stammetolkning» av en religion som noen har tatt med seg fra Pakistan?

Etter mitt syn er blasfemiparagrafer å betrakte som kviser på religionsfrihetens rumpe. Det blir også feil å kalle alle ytringer man ikke liker om egen religion for blasfemi – religionsbespottelse som må straffes.

Siden religionsfrihet kun er en side av pluralismen i et mangfoldig, fritt samfunn, der også ytringsfrihet må veie meget tungt, må blasfemiparagrafer veies ikke bare i forhold til en tenkt eller subjektivt følt undertrykkelse av Islam (undertrykkelse i form av for eksempel å tegne en som kalles Muhammed). Om kristne, katolikker, jøder, buddhister, sikher, taoister og tilhengere av andre religoner enn Islam også måtte se blasfemiparagrafer som sin reddende engel, for å beskytte egen tro mot andres tvil, er blasfemiparagrafer for meg fremdeles en kvise det er mulig å slippe.

Nei til blasfemiparagraf i Norge.

Mer:

«Drep de som fornærmer Islam».

Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.

[polldaddy poll=4342063]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Se også Thomas Lægreids blogg: Er det Islam som er problemet?

Mer:

VL: Islamsk skriftlærd med oppsiktsvekkende uttalelse: Fordømmer muslimers terror mot kristne i Egypt. VL: Tre muslimer arrestert etter drap på julefeirende kristne i Egypt. VL: Kristne verdens mest forfulgte trosgruppe. VL: Prest: – Angrep på kristne i Egypt skyldes rasisme. -Muslimene som har gjort dette hater kristne, sier Fader Markos. VL: (Den viktigste grunnen til integrasjonsproblemene mener både tyskere og franskmenn er muslimenes egen motstand mot integrering.)

Manglende evne til redelig informasjon?

Når politikere og forvaltning ikke har betryggende kontroll over mulig negative effekter/sider av egen virksomhet, er det slett ikke uvanlig.

Faksimile VG.

VGs avsløringer av at regjeringen opererer med feilaktige og misvisende tall på skadde norske soldater i Afghanistan er således ikke noe som skiller seg vesentlig fra andre saker der noen i forvaltning og/eller politikk ordner rutiner og rapportering slik at eventuelle kritiske innvendinger mot deres ansvarsområde i det minste krever en del arbeid og analyse. Slik slipper man som regel unna med mye i offentlig forvaltning og politikk, enten det gjelder å ikke føre reelle oversikter over pleietrengende med behov for sykehjemsplass i den enkelte kommune eller å slurve med skadeoversikter blant soldater.

Det er visst både lettere og mer behagelig for politikere med ansvar å holde oversikt over når man kan få positive medieoppslag i forbindelse med overrekkelse av blomster, medaljer og uimotsagte honnørord enn det er å forsyne den offentlige debatt med fakta som ikke nødvendigvis er kun positive for en selv.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen under medaljeseremonien i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Foto: Forsvarets mediesenter, Stian Lysberg Solum.

Mer om døde i Forsvarets tjeneste:

Forsvaret svikter.

Alt for Norge.

Juks eller slurv med informasjon til offentligheten fra offentlige organer får lov til å foregå så lenge det er aksept for at manipulasjon, juks eller forfalskning som rammer eller hemmer offentlig innsyn og debatt stadig kan unnskyldes med at det kun er ubevisst slurv og ikke bevisst manipulasjon. Man vil jo så gjerne tro det beste om folk i stillinger med makt til å beskytte seg selv ved å manipulere, eller å la være. Derfor forklares slikt ofte med at det kun er slurv. Folk med uredelige motiver for å handle slik de gjør skal visst ikke finnes i politikk og forvaltning, om man skal tro de med ansvar. De er visst kun slurvete, aldri uredelige eller inkompetente. Og aldri misbruker de sin makt?

Er det en tendens til å se annerledes på de som ikke er politikere eller ledere i offentlig sektor, slik at anklager om bevisst juks, og tilhørende straff, henger løsere overfor privatpersoner og private virksomheter enn overfor politikere og offentlige ledere? Hva om en privatperson slurver like mye som politikere og ledere i offentlig sektor i noen sammenhenger når for eksempel selvangivelsen eller timetall til NAV skal leveres?

Å forvanske tilgjengeligheten til oversiktlig informasjon man frykter kan bli brukt mot ens eget ansvarsområde er heller ikke enestående kun for regjeringen. Man kan finne slikt overalt der forvaltning og maktpolitikere samrører uten kompetent og uavhengig kontroll og innsyn. Kanskje i større grad i mange mindre kommuner enn i statlig forvaltning som er mer utsatt for riksmedias søkelys.

Mer:

Jukser for å ikke bli avslørt.

… men på overflaten ser det bra ut.

Bukken og havresekken igjen og igjen.

[polldaddy poll=4330395]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Statsminister Jens Stoltenberg hyllet soldatene i nyttårstalen. Fem dager senere vil han ikke snakke om dem.

VG: Forsvaret ber krigsskadede ta ansvar selv. Forsvaret har ikke evne til å følge opp sine folk. VG: Forsvaret: – Vi har klønet det til. VG: Når soldatene kommer hjem til Norge, må mange kjempe i årevis for å få den erstatningen og hjelpen de har krav på. NAV og Statens Pensjonskasse forstår frustrasjonen. VG: Helge Lurås: – Håndteringen er typisk for norske utenlandsoppdrag. VG: Tre år etter at han ble skutt under utenlandsoppdrag for det norske forsvaret, kjemper han mot den norske staten for å få erstatning. VG: Pårørende vil ikke stå frem av frykt for represalier. VG: Krigsskadede måtte hyre advokat for å få erstatning. VG: Skremmende og alvorlige avsløringer. VL: Forsvaret oppgir ikke riktig tall på sårede soldater.

Sin egen motstander

Er åpenhetsforkjemperne i WikiLeaks, frontet av Julian Assange, egentlig sin egen motstander uten at de vet det selv? Tvinger de frem en strengere arkiv- og innsynspraksis? I tilfelle er de ikke de eneste som biter seg selv i halen.

Amazon og Mastercard støtter fortsatt WikiLeaks

Selv om internettgiganten Amazon kastet ut WikiLeaks fra sine servere, ifølge media etter press fra USA, så er det fortsatt mulig å støtte WikiLeaks via Amazon.

Og selv om betalingskortselskaper som Mastercard og VISA har stanset overføringer til WikiLeaks er det fortsatt å mulig å bruke disse kortselskapene til å betale for å støtte WikiLeaks.

Forundret? Det er kanskje både Amazon og kortselskapene også.

Siden flere av de som sprer støtte til WikiLeaks kastes ut av både twitter og Facebook om dagen, er det et åpent spørsmål hvor lenge denne støtten forblir mulig, men klarte jeg å finne det uten deres hjelp så klarer nok de det også uten min hjelp 🙂 Derfor ingen lenke til siden.

Julian Assange - Fører han til mer åpenhet? Faksimile WikiLeaks

Islendingen Herbert Snorrason har hoppet av og vil starte et alternativt lekkasjenettsted fordi WikiLeaks etter hans syn styrte mot å bli et kommunistparti der lederen Julian Assange ikke tålte motforestillinger.

Han får ha lykke til. (Oppdatert: DN: «Nytt Wikileaks» gör revolt mot Assange.)

Inntil videre er det Wikileaks som får overskriftene og er i strid.

Det sentrale for WikiLeaks som organisasjon er nå å få besøk på sine sider og gjennom det hjelp til spredning av informasjon og økonomisk støtte.

For å oppnå dette er de avhengige av å spre nettadressen sin.

IP-adressene til WikiLeaks

Adresser i formatet «wikileaks.org» kan enkelt sperres ved å få DNS-leverandøren til å stanse trafikken fra domenenavnet til IP-adressen kunden har. Nevnte adresse er da også sperret. Foreløpig ligger sidene på wikileaks.ch (i Sveits), men landet er under press fra USA og Frankrike for å kutte tjenesten.

IP-adressen til WikiLeaks. Du kan betale for den med Mastercard på Amazon.

Uansett hvor mye sidene må flyttes rundt omkring på servere med ulike domenenavn så finnes det en adresse som er den samme hele tiden – IP-adressen, en tallkode i fire deler.

Vi kan sammenligne det med et telefonnummer. Man kan si at i stedet for å huske og bruke telefonnummeret til Julian Assange så bruker man heller navnet. Og navnet peker til telefonnummeret.

WikiLeaks har en IP-adresse i Sverige og en i Frankrike. Uansett hvor mange DNS-leverandører som stenger av navnetjenestene slik at de må flytte rundt og få stadig nye navn, så kommer man til WikiLeaks ved å skrive inn IP-adressen i nettleserens adressevindu.

Via en tjeneste fra Amazon kan man spre denne IP-adressen, og dermed spre støtte til WikiLeaks. For å spre denne støtten kan man betale med kortene fra selskapene som ikke ville støtte WikiLeaks!

IP-adressen 88.80.13.160 (som Sveits-adressen peker til) er levert av firmaet PeRiQuito AB i Sverige.

Den andre IP-adressen er 213.251.145.96 . Der står OVH Systems i Frankrike som tjenesteleverandør.

Ikke det snille geniet mot den slemme idioten

Jeg har i et tidligere innlegg stilt spørsmål ved blant annet kildekritikken overfor WikiLeaks i innlegget WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Det står jeg fortsatt ved. I mitt hode er det plass til flere tanker samtidig. Derfor er det greit både å vite hva WikiLeaks sprer og stille spørsmål ved hva dette kan føre til med tanke på åpenhet.

I en strid trenger ikke noen av aktørene ha alt rett, mens deres motstandere har alt feil.

Faksimile av nettsidene på de to IP-adressene

Selv om WikiLeaks sprer informasjon som både stater og bedrifter synes er pinlige, og som media boltrer seg i, betyr det ikke at de skal være immune for kritisk ettergåelse av metoder, utvalg og mulige konsekvenser for de som rammes.

Selv om en person har skrevet noe oppsiktsvekkende i et internt notat om en annen person, så er det ikke nødvendigvis slik at alle som offentliggjør slikt, mot informasjonseierens vilje, fortjener tilbedelse og logrende honnør.

En kanskje utilsiktet effekt av stadige informasjonstyverier kan bli at det enkelte steder utvikles en motvilje overfor å dokumentere i klartekst, arkivere og eventuelt praktisere et visst innsyn for offentligheten.

Media og åpenhetstilhengere ser ikke ut til å ha overskuet mulige innstramminger i praksis for virksomheter som tilpasser seg WikiLeaks-trusselen.

  • Hva har åpenhetstilhengere tjent den dagen byråkratene i enkelte tilfeller heller bruker koder, egne ordforståelser eller et for utenforstående lite tilgjengelig «stammespråk» i dokumenter som arkiveres?
  • Eller hva om makulerings- og kassasjonspraksisen gjør at visse dokumenter som arkiveres i dag ikke havner i arkivet for ettertiden,  av frykt for at noen skal stjele og lekke dem?

Da har WikiLeaks sin praksis gitt de som ønsker hemmelighold hjelp til å stramme inn rutinene. Av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til andre nasjoner eller selskapers økonomiske interesser er det kanskje bedre å makulere dokumentene, eller privatisere arkivene?

Makt til å ødelegge

Jens Christian Hauge

Praksisen bør ikke være ukjent i Norge der etterkrigstidens mektigste nordmann, Jens Christian Hauge, tok i privat eie/forvaring en enorm mengde dokumenter som således ble holdt utenfor både offentlig innsyn i samtiden og i ettertid.

Flere år etter hans død var dokumenter tilhørende offentlige arkivskapere og bedrifter, som noen kanskje delvis stjal eller underslo (?), fortsatt kun tilgjengelige for de han hadde bestemt skulle ha eksklusiv tilgang.

(Dette er nå endret. Arkivverket har åpnet for alle med «gyldig interesse»!)

Foto fra oevrebotten.com.

Mer om arkiv hos: Depotdrengen: Okkupasjonshistoria og arkiva.

Under trusselen om offentlig innsyn og lekkasjer ble store mengder mulig kompromitterende dokumenter i både offentlig og privat eie om offentlig maktmisbruk brent i Norge, selv i en tid uten internett og der politikerne hadde grei kontroll med rikskringkastingen og pressen. Er det dit Julian Assange og medløperne tvinger de som ikke kan leve med å få dokumentene smurt utover på nettsider?

Det er ikke alltid åpenbart hvem som er på vennenes og på vennenes fienders side.
Det er ikke alltid åpenbart at åpenhetsforkjemperens metoder og praksis betyr mer åpenhet i det lange løp.

  • Hva om frykten for massivt informasjonstyveri og ukontrollert spredning skaper flere «Jens Christian Hauger» rundt omkring som gjemmer unna … eller makulerer for sikkerhets skyld?

 

En annen side av dette er jakten på Julian Assange. Skyldig eller ikke skyldig i voldtekter får det bli opp til svensk rettsvesen å dømme.

Selv om han for noen er en åpenhetshelt kan han samtidig være å klandre for andre ting. Og motsatt: Selv om man misliker hans «åpenhetskamp» har han selv krav på den samme grad av taushet og åpenhet om egne forhold som myndigheten gir også andre.

(Oppdatert: Lekket politirapport i VG: Assange rev av meg klærne.)

Selv om han måtte mislike visse lover, normer og taushetsplikt betyr ikke det at de som skal praktisere lovene kan se bort fra dem.

Og en helt annen side igjen er at hendelser i kjølvannet av lekkasjene kan sette fokus på IT-sikkerhet og forsvar mot cyber-angrep hos både myndigheter og bedrifter. Som, igjen vil være en utilsiktet konsekvens av slike angrep og trusler?

[polldaddy poll=4221508]

WikiLeaks på twitter finner du her.
Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: Utenriksminister Jonas Gahr Støre fascinert av WikiLeaks-lekkasjer. VG: Norsk selskap stanser pengeoverføringer til WikiLeaks. VG: Bank of America stanser pengeoverføringer til WikiLeaks. VL: USA dyrket kontakt med FrP. VG: Bekymret ambassadør. Jødehatet øker i Norge. VG: Ali Israilov fryktet snikmord i Norge – fikk trygghetsalarm. Ført i sikkerhet til USA. VG: SVs ungdomsparti, Sosialistisk ungdom, speiler WikiLeaks-side. FrPs ungdomsparti, Fpu, vurderer å anmelde politisk motstander. VG: Assange i isolasjon. VG: Pave Benedict XVI hjalp til med å få frigitt 15 britiske marinegaster som ble tatt til fange i Iran. VG: Pakistanske aviser trykket falskt WikiLeaks-dokument.  SvD: Riksdagsrepresentanter fra Moderaterna (søsterparti av norske Høyre): Sverige bør fördöma USAs övertramp.  VG: Christine Assange tar sønnen i forsvar: -Julian ville aldri voldtatt noen. VG: Advokat: -USA forbereder spionsiktelse mot Assange. DN: Russlands statsminister Vladimir Putin kritiserar Assange gripande. VG: Australias utenriksminister mener lekkasjene er USAs egen feil. SvD: Överbelastningsattacker- vapen för aktivism på nätet. VG: 16-årig gutt fra Nederland pågrepet i Wikikrigen. SvD: Nya attacker att venta. DN: Malmöföretaget Flattr hjälper Wikileaks.

Inspirert av Diktatoren

Både Knut Storberget, politifagforeningsleder og AP-mann Arne Johannessen og PST fortsetter sin ensidige propaganda for at datalagringsdirektivet  (DLD) må innføres.

(Oppdatert 22. desember: Jens Stoltenberg trår også til med skremselspropaganda i VG: Utrygt i Norge uten datalagringsdirektivet. Advarer mot mer terror.)

Man kan undres om de selv er klar over at argumentasjonen er enten uredelig eller kunnskapsløs. PST-sjefens bekymringer for personvernet til terrorister virker å være større enn bekymringene hun eventuelt måtte ha for personvernet til de mer enn 99,9 prosent uskyldige hun ønsker å registrere kommunikasjonen fra når hun stanser målrettet terrorsamarbeid, men ivrer for å heller overvåke alle. Hykleri er ikke pent å se på. (VG: Fullt lovlig å utlevere informasjon om nordmenn.)

Skurkene kan utnytte uskyldige

Bilde fra Justisdepartementets flickrbilder, lovlig manipulert iht lisens. Fotograf Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor.

Skurkene er som kjent de som i størst grad vil være forberedt på å unngå å bli registrert når myndighetene innfører EUs datalagringsdirektiv.

Via kommunikasjonsmetoder som ikke omfattes av direktivet og ved bruk av kryptering vil skurkene enkelt unngå å bli registrert.

USA skal ifølge Cablegate-lekkede dokumenter være skuffet over at Norge ikke klarer å stanse terrorhjelpere. Ironisk nok er det en USA-basert webside som har forsynt al-Qaida-terrorister med et sterkere krypteringsverktøy. De som har noe å skjule vet gjerne at de har noe å skjule, og tar sine forholdsregler.

«Resultatet blir at direktivet vil virke for de det ikke er ment å virke for, mens de man ønsker å fange opp enkelt kan omgå systemet.» Det skrev Juristforbundet-Privat i sin høringsuttalelse. Har ikke oppasserne dine lest den for deg, Knut?

Hva så med de som er enige med Storberget og tror at med DLD kan man glemme bekymringene? Har ikke de heller fått med seg at datalagringsdirektivet blir som å fiske med finmasket nett i alle dammer, innsjøer, bekker, elver og hav for å ta potensielt menneskeetende hai?

Skjermbilde fra "Diktatoren" av Charlie Chaplin.

Hvor skal politiet ta ressursene fra til å etterforske også mulige falskt utlagte spor der kriminelle utnytter naive, uvitende eller nettabonnenter med lav teknologikompetanse ved å benytte deres nett til sporbar kommunikasjon?

Mens mistenkte terrorister allerede i dag går fri fra overvåking på grunn av ressursmangel/prioriteringer i PST kan man risikere at ukjente størrelser av fremtidige ressurser kastes bort på å forfølge egentlig uskyldige. (Oppdatert 2. januar: PST kan kun spane på fire personer samtidig. VL.)

Knut Storberget bør få æren for eventuelle justismord når folk som ikke har noe å skjule må ta straffen for noen som har foretatt ulovligheter via deres kommunikasjonsutstyr.

Det trenger ikke være en bombemaker. Kanskje heller en som laster ned barnepornografi eller har ulovlig kommunikasjon av seksuell karakter evt grooming med mindreårige på det trådløse nettet til en uskyldig som ikke har noe å skjule og derfor synes DLD er helt greit. Med stemmene fra AP og Høyre i Stortinget, i beste naive mening, kan slikt bli en realitet.

Mer om å personvern som myndigheter vil ofre på bekvemmelighetens alter: Tvilsom praksis.

Ved for eksempel et samlivsbrudd med bitter kamp om barnesamvær, eller forretningsmessig strid om store verdier kan det tenkes at noen i den delvis lugubre private sikkerhetsbransjen kan hjelpe til å spille motparten ut over sidelinja, mot betaling. Skitne tricks og ulovligheter brukes allerede i bransjen i dag, uten at politikerne, uansett parti, tør eller vil gjøre noe overfor de av dem som eventuelt er tidligere statstjenestemenn og bruker både taushetsbelagt informasjon og nettverk av ekskolleger.

De som vil kan omgå å bli registrert

NB: DLD omfatter i starten ikke innholdsregistrering, men hvor lang tid tar det før noen krever slik tilgang for å bekjempe kriminalitet mer målrettet?

Kryptering av kommunikasjon og evt innhold er forøvrig ikke bare noe skurker gjør. Vanlige folk, private virksomheter og offentlige virksomheter oppfordres av ekspertisen til å kryptere ting de ikke vil like å ha på avveie. Det florerer av gratis hjelpemidler.

Se også Martin Bekkelund: Slik omgår du datalagringsdirektivet.

Knut «Chaplin» Storberget

Justisminister Knut Storberget kan virke som en skuespiller når han later som om han forstår både årsaker og hva som er fornuftige virkemidler i kampen mot de verste skurkene.

Hans komiske alter ego, Charlie Chaplin, var i det minste forutseende, poengtert og morsom da han spilte «Diktatoren«.

Når skurkene ler av Knut «Chaplin» Storberget er det ikke fordi han er morsom, men fordi han er latterlig. Hadde Storberget enda opptrådt i stumfilm (sukk)!

Mer: Propagandaminister uten ryggrad.

[polldaddy poll=3116362]


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Slik skal din telefon- og internettinfo lagres. TV2: Storberget ber om FrP-hjelp til å innføre kommunikasjonsovervåking av alle nordmenn.VG: Datalagringsdirektivet: Slik vil AP din internett- og telefoninfo. VG: Storberget innrømmer at informasjon kan komme på avveie, men vil ha datalagringsdirektivet. VL: Regjeringen sier ja, men SP og SV tar dissens. TV2: Regjeringen sier ja til datalagringsdirektivet. VG: APs regjeringspartnere SV og SP: Uklokt å legge fram datalagringsdirektivet nå. VG: Foreslår datalagring i 12 måneder. VG: Info om din telefon og e-postbruk kan havne i alle EU-land.

En ufortjent skjebne

Seks av ti nordmenn mener konflikter mellom den vestlige og muslimske verden er en stor trussel. (VL, TV2.)

(Oppdatert 11. desember: VL: Ulovlig kjønnsdeling innført på Borgtun barneskole i Tromsø etter krav fra foreldre til én muslimsk elev.)

Ekstremversjonen av Islam er på fremmarsj også i Norge og deres tilhengere dominerer som representanter for «alle muslimer i Norge» ved å ha inntatt talsmannroller og bli foretrukket som dialogpartnere for norske myndigheter. Dessverre får ekstremistene i liberal forkledning, som den flinke dobbelttaleren Mohammad Usman Rana og talsmenn i Islamsk Råd Norge, lett spillerom når enkelte punkterer debatten i stedet for å konfrontere de som målbærer den fremvoksende ekstremtolkingen av Islam.

Anført av Det muslimske brorskap og deres dobbelttalende tilhengere også i Norge legger wahabismen flere muslimer under sitt åk. De snakker om at dette er religionsfrihet, men skjuler at det er et moderne påfunn av folk som vil ha religiøs makt til å undertrykke. (Oppdatert: Norsksomalier frifunnet for terrorfinansiering av wahabi-støttede al Shabaab. VG.)

Mer: Islamkrigerne.

Nordlys: Tar ikke kvinner i hånda.

Faksimile Nettavisen.

Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (FrP) skal ifølge media fremme et forslag om å forby hijab i barneskolen. Forbudet skal ifølge media kun gjelde hijab og niqab/nikab.

Når dette skrives (kl 13.00 mandag 6. desember 2010) ligger ikke forslagets ordlyd ute på Stortingets nettsider. Noen tittel på forslaget står heller ikke nevnt på den dagsorden Stortinget behandler i sitt pågående møte som startet kl 12.00 i dag og fortsetter til etter kl 16.00 om nødvendig. (Lange dager i Stortinget før jul, vet du.)

Da må man basere seg på mediadistribuert informasjon om at forslaget faktisk begrenser seg til disse to plaggene, og at det i mange andre land ellers omstridte plagget burka, og mange andre varianter/navn på lignende plagg ikke skal være forbudt. Selv om navnene brukes litt upresist og om hverandre i debatten kan det ikke være slik i lover. Lover MÅ være klare, konsise og praktisk nyttbare, ellers blir de bare en vits.

Illustrasjonen under viser det foreslått forbudte niqab/nikab øverst til venstre og hijab i midten øverst. Pakker man derimot jentene inn i en burka, med gitter for øynene (nederst til høyre), eller bruker en av de mange andre variantene vil man enkelt omgå et slikt lovforbud.

Faksimile Islamic Myths/Reuters.

Det kan tenkes at forslaget raskt vil bli sablet ned av både ekstremislams misjonærer og andre som påstår eller tror denne tildekking har noe med Islam å gjøre, og  at å akseptere denne kvinneundertrykkelsen har med respekt for religionsfrihet å gjøre.

(Oppdatert 7. desember.VG: Det liberale muslimske nettverket LIM (Likestilling, integrering, mangfold) støtter Frps forslag.)

Jeg klarer ikke å fri meg fra mistanken om at dette, som kan fremstå som venstrehåndsarbeid fra FrP, er bevisst og tilsiktet partitaktisk spill for å få alle andre enn FrP til å ta avstand fra forslaget som latterlig. Det vil nok forslagstillerens parti vinne på når detaljene er glemt og kun et subjektivt inntrykk av hva dette handlet om blir brukt. Dagens overfladiske medier appellerer til slikt. (Oppdatert: VL: FrP alene om hijabforbud.)

Faksimile Dagbladet. Dansere som den øverste blir mindre vanlig, og de tildekkede mer vanlig der wabismen/Det muslimske brorskap får makt.

Dessverre kan saken dermed få en ufortjent skjebne ved å bli lagt steindød for alle andre partier, samt fåtallet av reelt liberale muslimer i norsk offentlig debatt.

FrP vinner med dette kanskje enkelte frustrerte velgere, men står i fare for å ofre en saklig debatt om ekstremislamistene i Norge.

Det vil være synd om slik forsettlig eller ubetenksom demonstrasjons-politikk dermed blir et nyttig middel for de bakstreverske kreftene innen Islam i Norge som jobber for å dekke til islams kvinner.

Myter fra islamister

«-Det er ikke noe krav i Islam om at kvinner må dekke seg slik. Denne tildekkingspraksisen er et uttrykk for mannlig kontroll over kvinner. Det stammer fra Saudi-Arabia som prøver å vinne frem med tildekkingen og andre elementer av sin ekstremistversjon av Islam (Wahabismen).» Dette forteller Tarek Fatah, tidligere leder i Muslim Canadian Congress i innlegget «Burn the burka«.

De nevner som eksempel den høyeste muslimske autoritet i Egypt, Sheikh Mohamed Tantawi, ved al-Azhar university, som har uttalt at plaggene kun er en kulturell tradisjon og ikke har noen forbindelse med religion eller Koranen.

Mer om dette: Hijab er ikke noe krav i Islam. («Hijab is NOT a compulsion of Islam«, i bloggen Islamic Myths.)

En annen myte er bildeforbudet. Mer om det: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

En passende markering av at ekstremislam ikke er dialogpartneren til norske myndigheter hadde kanskje vært om Islamsk Råd Norge hadde arrangert eller støttet en «brenn hijab/nikab/burka-dag», for å signalisere overfor innbyggere i Norge at de nå velger å gå bort fra den slags?

(Oppdatert 7. desember: Nettverket LIM er noen svært få, men modige muslimer som tør snakke. Selv om selverklærte muslimtalsmenn som Mohammad Usman Rana og Abid Q. Raja i flere år har kapret merkelappen liberal og seilt som dypt konservative muslimer under falskt og liksom-liberalt flagg, og stadig latterliggjør alle som er mer liberale enn dem selv, tør muslimene i LIM ytre seg. Det er verdt å høre på dem. Mer i VL.

Mette Hanekamhaug blogger selv om dette 7. desember.)

[polldaddy poll=4203934]


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer:

VL: Imam fordømmer terroraksjon.

TV2: FrP alene om hijabforbud i barneskolen.

VG, VL: Norsksomalier frifunnet for terrorfinansiering av al Shabab (wahabister). Tilbakeslag for PST.

VG: Seks av ti frykter muslimkonflikt.

T for Trøbbel

Telenor ønsker å kjøpe seg opp som eier i TV2. A-pressen vil selge sine aksjer og Telenor står bak og  trekker i trådene, melder Kampanje.

Er det problematisk? Både sjefen for TV2-nyhetskanalen, Thomas Henschien, og A-pressens konsernsjef Even Nordstrøm varsler at de går samme dag som saken blir omtalt i media. Kun tilfeldig? Kan det ha vært noe politisk press bak avgangen til sistnevnte, eller er det vanntette skott mellom politikk og butikk i LO-eide A-pressen?

Telenor var inntil år 2000 et helstatlig selskap. Så ble de privatisert. Noen bruker det begrepet. Andre påpeker at de kun ble delprivatisert. Den norske stat er majoritetseier i Telenor ASA. Gjennom Nærings- og handelsdepartementet eier staten ca 54 % og gjennom Folketrygdfondet eier staten ytterligere ca 4,5 % av Telenor. (Kilde: SNL tall pr 2009).

Telenor driver nå virksomhet i 14 land i Europa og Asia. Det aller meste av virksomheten skjer utenfor Norge, forteller Telenor. Er det en oppgave for den norske stat å involvere seg så sterkt på eiersiden innen (private) selskaper som driver med kommunikasjon og media, … også i andre land?

Telenor med vertikal kontroll i media

I Norge er Telenor på eiersiden i hele kjeden med distribusjon av TV-signaler. De er inne på eiersiden av satelittene, bakkenettet, de som leier ut distribusjonsrettighet, de som velger ut innholdet, de som leverer innhold, nyhetsproduksjon og gjennom TV2 også i Norges eneste riksdekkende kommersielle TV-kanal. TV2 er forøvrig Norges nest største mediehus. Det som gjør statens rolle problematisk er at staten også eier «den andre» riksdekkende TV-kanalen, NRK. Og derigjennom styrkes statens egen posisjon der NRK og Telenor er felles medeiere i media/distribusjon.

Norge, Nord-Korea og Putin-Russland

Statens eierskap i Telenor oppfattes som lite kontroversielt i Norge. Eller rettere sagt: Spørsmålet er ikke oppe til debatt i media. Heller ikke i statseide NRK eller Telenor-eide ABC-Nyheter, deleide A-pressen og TV2.

Styreleder i Telenor Harald Norvik.

I andre land blir og kan dette bli oppfattet annerledes. Når Telenor blir involvert i Nord-Korea, en gedigen korrupsjonssak og svindel i India og omstridte VimpelCom i Russland, ser aktører i andre land at den norske stat som majoritetseier er med på lasset.

Tidligere gruppesekretær på Stortinget for AP, personlig sekretær for statsminister Oddvar Nordli, statsekretær under to AP-statsministre, og en mektig aktør i lite åpne  AP-nettverk, Harald Norvik, er styreleder i Telenor.

Om det er som medlem i hemmelige AP-nettverk, som statens oppnevnte eller som 100 prosent upolitisk influert næringslivsaktør Harald Norvik fører an, kan være vanskelig for utenforstående å bedømme likt med de som ikke ser problemer med det. I land med en kultur for samrøre mellom parti, stat og næringsliv vil nok dette lett bli tolket som samrøre.

Faksimile Affärsvärlden.

Til og med i Sverige, som ligger norske sosialdemokrater nært, kan slikt samrøre, der også Telenors opptreden oppfattes som politikk, føre til at Norge blir betegnet  som «den siste sovjet-stat». (Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren: «Norge er den siste sovjet-stat.»)

Statlig eierskap i det Telenor er blitt i 2010 kan bety trøbbel for imaget ditt, Jens. Hvis du da ikke ønsker å fremstå som en norsk Putin eller Kim-il Stoltenberg. Da er Telenor nøkkelen til å gi dine meningsmotstandere trøbbel. Putin og Kim-ene kunne sikkert ikke gjort det mer elegant.

[polldaddy poll=4178757]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: NRK må kutte – beholder dramaavdelingen.

VL: BI-forskere: NRK tok parti med de rødgrønne. TV2: Telenorsjefen avviser ikke TV2-oppkjøp.

VG: Thomas Henschiens siste råd til Alf Hildrum. Ønsker tydeligere sjef. TV2: Thomas Henschien slutter i TV2.

Tvilsom praksis

Den vanlige bilist er omtrent like lovlydig overfor fartsgrensene ved fotobokser som en gjennomsnittlig politimann er i forhold til mer alvorlige straffedommer i sin arbeidstid. Burde alle politifolk overvåkes til enhver tid, i tilfelle noen av dem gjør noe ulovlig?

Fotobokser ved streknings-ATK tar bilde av alle bilister som passerer målepunktene, i tilfelle noen av dem kjører for fort. (ATK=Automatisk TrafikkKontroll). Datatilsynet har pålagt Statens Vegvesen å slette bildene innen 30 dager etter passering. Veidirektoratet har klaget på vedtaket. Vi må vente i spenning på om Veidirektoratet bryr seg om å eventuelt følge opp en avgjørelse som går dem imot i Personvernnemnda.

– Vi ønsker å teste lovligheten av dette. Vi har en situasjon der alle biler blir fotografert, ikke bare de som kjører for fort. Prinsipielt bør du ha gjort noe galt før du blir tatt bilde av. Alle andre bør man i praksis la være i fred, sier seniorrådgiver Gunhild Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Datatilsynet mener altså praksisen er tvilsom, men det ser ut til at politi og Veidirektoratet ikke deler det synet.

I følge tall VG har hentet inn er det drøyt 4100 av nesten 1,3 millioner av disse fotograferte bilistene som har kjørt for fort. Det blir 3 av 1000.

Til sammenligning ble 34 politifolk straffedømt i 2007. I forhold til antall årsverk i politiet blir det også omtrent 3 av 1000. (Kilde for årsverk: Politidirektoratet i rapport, juni 2008: Årsverk pr 01.09.2007: 11 805.)

Nå er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til tallet på straffedømte politifolk. Mørketallene er store. Disse sakene gjelder kun forhold begått i tjenestetiden. Til sammenligning skiller ikke fotoboksene mellom arbeidstid og fritid, men fotograferer alle. Og av en eller annen grunn vil myndighetene ta vare på bildene, ut  over de tillatte 30 dager, av også de mer enn 99% av bilistene som ikke har passert fotoboksene i for høy hastighet.

Fotoboksene er skiltet på forhånd, men det kreves kun et øyeblikks uoppmerksomhet eller dårlig sikt for å gå glipp av varselet. Derimot er politifolk usedvanlig godt informert om lovverket som også gjelder i særlig grad for dem, slik at det kreves mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet å gå glipp av informasjonen.

Politiet har stått frem som sterke forsvarere av å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), som innfører prinsippet om at alle som benytter elektronisk kommunikasjon skal behandles som om de er mistenkte for alvorlige lovbrudd  inntil det motsatte er bevist.

Med samme tyngde kan man fremføre et argument om at alle politifolk burde overvåkes i tjenestetiden og fritiden, i tilfelle de gjør noe galt. Og da burde selvfølgelig offentligheten få innsyn i disse politifolkenes gjøren og laden, for å avdekke mulig forskjellsbehandling, eller hva Knut Storberget?

Tåpelig argumentasjon? Like tåpelig i tilfelle som de som vil ofre personvern mot DLD med argumentasjonen: Har du ikke gjort noe galt, så har du ikke noe å frykte. Eller: Tar vi bare en lovbryter så er det verdt det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bloggen Skaperen: Politi og røver.

Da er saken klar

Flere tidligere stortingspolitikere har gjort sitt beste for å fremstille tidligere stortingspolitikere som noen som har vanskelig for å forstå ordninger de selv har vedtatt.  Ordninger som de hadde plikt til å  kontrollere, men valgt å ikke kontrollere særlig. Dermed har de kunnet nyte godt av  en institusjonalisert uvitenhet: Hverken politikerne som hadde vedtatt ordningen, de som administrerte ordningen på deres vegne eller eks-politikerne som kunne nyte godt av ordningen forsto at ordningen kunne utnyttes eller at den ble misbrukt. Hvis man skal tro politikerne, og det mener politikerne vi skal.

Mer om stortingspensjon:

Tillit til systemet.

Slipper lettere unna.

Lover og regler er visst så mye verre å forholde seg til for de som har utformet og vedtatt lovene, enn hva de har vedtatt skal gjelde overfor andre.

Etter at Gro Harlem Brundtland igjen fikk sette journalister som stilte upassende spørsmål til selveste henne på plass, så det ut til at politikernes trumfkort, uvitenheten, kunne komme de tiltalte eks-kollegene tilgode i trygdesvindelsaken. … men så kom Torbjørn Jagland.

Den katatrofeerklærte eks-statsministeren som fikk skylda for å havarere AP-skuta da Gro mønstret av, skjønte visstnok at stortingspolitikernes pensjonssystem kunne utnyttes. Hvis selv Torbjørn Jagland skjønte noe, er det vel bortimot umulig for Magnus Stangeland og Anders Talleraas nå å hevde med troverdighet at de ikke skjønte det?

Jagland, en skjønner

Faksimile Nettavisen.

Bildet ledsaget artikkelen «Norge ikke lenger best i verden«.

Etter Gro kom Jagland, og da raste alt for mange politikere.

[polldaddy poll=4060339]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse for stortingspensjonistene. VG: Pensjonstiltalte på pinebenken frem til jul.

TV2, VG: Aktor krever seks måneder fengsel for  Talleraas og seksti dager for Stangeland.

TV2: Jagland: -Pensjonssystemet kunne utnyttes.