Forbilledlig av VG

Avisen VG legger til rette for at deres lesere selv kan bidra til å avsløre uryddighet i forvaltningen. Man får håpe at prosjektet «Hjelp oss å granske statsrådenes pengebruk» blir nominert til neste års SKUP-konkurranse slik at metoderapporten kan tjene som en leksjon for andre redaksjoner.

Faksimile VG.

Avisen nevner selv andre tilfeller der de også har invitert leserne bredt til å bidra med detaljert egen informasjon i store konkrete saker, og laget det man kan kalle «digitale torg med delt informasjon».

Dette prosjektet går imidlertid enda et skritt videre ved at avisen benytter offentlighetsloven til å skaffe avisen innsyn i store mengder dokumenter som redaksjonen vet at avisen selv ikke har ressurser til å undersøke godt nok.

VG åpner derfor for crowdsourcing slik at en udefinerbar, men stor mengde kunnskap, tidsressurser, dugnadsinnsats og metoder med mer som måtte befinne seg «der ute» blant folk kan fokusere på å avdekke mulige feil og kritikkverdige forhold som kan ligge hittil skjult og uavdekket i den dog åpent tilgjengelige informasjonen.

Dersom prosjektet gir resultater man kanskje ikke ville ha fått uten denne fremgangsmåten, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om den erklærte åpenheten i norsk forvaltning egentlig er god nok.

Offentlighetsloven (navnet er formelt offentleglova*) har som hovedregel at alle dokumenter i forvaltningen skal være åpne og alle kan kreve innsyn (§ 3). Man kan også merke seg plikten til å gi innsyn i sammenstillinger fra databaser (§ 9) og plikten til å gi merinnsyn (§ 11), tross diverse bestemmelser om unntak fra innsyn.

Er offentlighetsloven blitt en sovepute for lovmakerne, forvaltningen og det som måtte finnes av kritisk presse?

Folk flest benytter seg ikke av innsyn. Man kan av og til oppfatte at selv forholdsvis oppegående folk, også enkelte som jobber i førstelinjetjenester/skranker/servicetorg i kommuner, tror innsynsretten etter offentlighetsloven er beregnet på og begrenset til pressefolk. Man kan uansett fastslå at dersom dette VG-prosjektet fører til flere avsløringer, er den norske åpenheten i forvaltningen, og praktiseringen av enhvers innsynsrett i ethvert dokument i et hvilket som helst offentlig organ, kanskje ikke godt nok praktisert.

Anders Anundsen. Foto: Stortinget.

Lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen (FrP), knuser muligens noens illusjoner når han avslører at kontrollørene selv ikke har mulighet til å lese alt av dokumenter i forvaltningen.

– Vi er helt avhengige av å få innspill om hvor vi skal lete i de dokumentene som vi skal gjennomgå. Mengden er så stor, at vi ikke har mulighet til å gå like grundig gjennom alle sammen, sier Anundsen. (VG).

Uansett nivå i forvaltningen så har ikke de oppnevnte kontrollørene, kontrollutvalg og revisorer, forutsetning for å avdekke alt av mulige lovbrudd, vennetildelinger og ukultur. De har ikke en gang tid til å skumlese gjennom mer enn en brøkdel av dokumenter. Og langt mindre har de ressurser til å gå bak dokumentene og sjekke realiteter som kan ligge bak et enkelt tall i en kolonne på en side i et omfattende dokument.

Det gjenstår å se om stortingspolitiker og dermed en av lovmakerne, Anders Anundsen (FrP), benytter kunnskapen sin om de formelle kontrollørenes utilstrekkelighet til å forbedre den lovpålagte åpenheten i forvaltningen.

Burde kanskje forvaltningen selv automatisk ha lagt ut visse typer dokumenter, for eksempel tildelingssaker, søkbare for enhver. Uten at en eventuell profesjonell redaksjon først hadde tatt initiativ til å be om innsyn i de konkrete dokumentene?

«Mer åpenhet», sa Jens. «Vaktbikkja» i Stortinget har selv erklært at de ikke har tid til å praktisere selv den «mindre åpenheten» som kan ligge bak statsminister Jens Stoltenberg sitt statement.

Hvorfor da ikke legge til rette for mer automatikk med crowdsourcing rundt dokumenter i forvaltningen?

Ballen er hos politikerne.

[polldaddy poll=6089357]


Bloggurat

Blogglisten

Mer:

*) Offentleglova har fått nynorsknavn fordi praksisen i det norske Stortinget har vært slik at målform på loven følger målformen til politikeren som er saksordfører for loven i Stortinget.

VG-redaktør Torry Pedersen: Sammen vet vi mer.

 

Lovbrudd uten straff

Politikere og partier vet å ordne seg. Selv om ulike partier er i innbyrdes konkurranse om velgerne, er de i samme båt som politikere og partier.

Faksimile Nettavisen.

Nettavisen: Navarsete er svekket.


Denne gangen var det Senterpartiet som ble tatt for ulovligheter i forbindelse med partistøtte fra offentlig eide selskaper. Også andre partier har vært  i søkelyset for manglende åpenhet om pengegaver og pengebruk, men slike saker har hatt en tendens til å renne ut i sanden uten straffereaksjoner for lovbrudd, kun noen skrammer i tilliten. Og det ser ut til at politikerne selv er fornøyd med det. Skrammer i en allerede manglende tillit er til å leve med.

Derfor er muligens også leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè, Anders Anundsen (FrP) fornøyd med å lage noen uforpliktende og i det lange løp uviktige bølger rundt Liv Signe Navarsete i det konkurrerende partiet SP?

Neste gang det er oppslag om en politiker og forhold som minner sterkt om korrupsjon, kan det igjen være partikollega fra Vestfold FrP, Per Arne Olsen, som omtales.  (Oppdatert 1. desember. VG: Olsen avhørt i korrupsjonssak.) Og hvis korrupsjonslignende forhold med SP  ikke gir større reaksjoner enn noen ord, er det vel naturlig å sette en partikollega med en lavere mistenkt sum som er i Økokrims søkelys i samme bås?

Parallelt kritiserer en annen FrP-representant Økokrims effektivitet, ressursbruk og prioriteringer. Helt sikkert tilfeldig. (I andre sammenhenger sier politikere at ingenting er tilfeldig i politikken.) Eventuelt kan man dra frem «forskjellsbehandling-kortet» og med dette styrke båndene overfor sympatisører og partigrasrot med kun muntlige og vanskelig dokumenterbare kommentarer om at FrP-ere behandles strengere enn for eksempel SP-folk?

SVs Hallgeir Langeland sitter sjelden på ordene. Man kan merke seg at når man gjør noe ulovlig er det nok å «legge seg flat», i alle fall hvis man er politiker. (VG).

Fra VGs artikkel.

Mer om politikere:

Når politikere praktiserer en type moral og setter en type regelverk overfor egne partier og kolleger, kan de ikke forventes å ha troverdighet når de krever annen handling overfor andre i lignende situasjoner.

Både SV og andre partier har ved egne handlinger kneblet sin egen troverdighet i forhold til for eksempel AP-mannen Robert Hermansen og påstandene om korrupsjon knyttet til statsselskapet Store Norske. Og hva med andre som i likhet med SP mottar ulovlig og misbruker midler fra det offentlige?

Mer: NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte.

[polldaddy poll=3776594]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2VG: Økokrim-razzia mot Senterpartiets kontor mens partiet holdt julebord.

VG: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

TV2: Rederiet Jebsen må straffes med bøter.

TV2: Forkastet underleverandør saksøker Store Norske.

Dette har vi ikke råd til

Oppdatert 19. oktober. VG, TV 2: EOS-utvalget startet undersøkelser av overvåkingspolitets arbeid i Treholt-saken.

4. oktober. Presset av offentligheten må PST innrømme «bilderot» ved at de har lagt ut offentlig bilder fra rekonstruksjonen som de har hevdet er bilder fra ransakingen. Hvor grensen for «bilderot», aktiv forleding/manipulasjon av offentligheten og dokumentfalsk går vet sikkert PSTs politikolleger. Og hvor grensen for å ha tillit eller ikke ha tillit går bør både våkne innbyggere og eventuelt våkne media i alle fall vite. (Mer VG.)

– – – – – – – – – –

Treholt-saken skal granskes, i følge overskriftene, men hva skal de egentlig granske? Og hvorfor?

Er det i det hele tatt mulig å få en tillitvekkende gransking med så mange aktører i roller og stillinger der behovet for å beskytte både seg selv og institusjonene de representerer kan veie tyngre enn behovet for å eventuelt kun delvis renvaske en spiondømt?

Noen vil granske kun isolerte enkeltelementer i den omfattende spionsaken, andre vil granske mer. Vi kan få tre ulike og parallelle granskinger meldte NRK 22. september.

Det kan virke mye, men er det egentlig det?

  • Det stortingsoppnevnte EOS-utvalget skal granske om overvåkingspolitiet har benyttet ulovlige metoder. Det er uansett jobben deres. (VG: Ketil Lund: Vanlig med ulovligheter i hemmelige tjenester.)
  • Spesialenheten for politisaker vurderer å undersøke påstander om ulovlige metoder og bevisforfalsking for å eventuelt finne ut om polititjenestemenn har gjort straffbare handlinger i tjenesten. Det er uansett jobben deres.
  • Gjenopptakelseskommisjonen er bedt av riksadvokat Tor-Aksel Busch om å se på påstandene om bevisfusk. Her kan det begynne å skurre litt. Dette er uvanlig av riksadvokaten, som møter seg selv i døra igjen, da han var aktor i Treholt-saken.

Hvorfor instruerer riksadvokaten Gjenopptakelseskommisjonen om å kun se på enkeltelementer, og hvorfor gjenåpner han ikke saken slik at kommisjonen kan se på hele saken etter fritt mandat? Eller er det tidligere aktor Tor-Aksel Busch som har instruert? (Karrierespranget til assisterende riksadvokat fikk han forøvrig to år etter Treholt-dommen.)

«- Motivet kan ha vært å fjerne fokus fra en habilitetsdiskusjon, og det er ikke et godt utgangspunkt for å løse alvorlige straffesaker«, uttaler Anders Anundsen (FrP) som er leder i Stortingets kontrollkomité til Dagbladet.

Faksimile Dagbladet

 

Gjenopptakelseskommisjonen har tidligere vurdert Treholt-saken, og fastslått at det ikke er noe grunn til å se mer på saken. 15. desember 2008 fastslo kommisjonen at det ikke var grunnlag for å hevde at tjenestemenn hadde gjort noe ulovlig eller at bildebeviset kunne være falskt. Daværende leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, hadde et knapt år senere sin første arbeidsdag som ny sjef i Politiets Sikkerhetstjeneste.

Faksimile NRK

Flere som kan ha gjort feil eller er blitt manipulert i Treholt-saken, feil som er egnet til å svekke allmenhetens tillit til dem og deres dømmekraft, har i dag meget sentrale posisjoner i forvaltningen.

-Tidligere aktor Tor-Aksel Busch er blitt riksadvokat.

-Tidligere aktor Lasse Quigstad er blitt førstestatsadvokat.

-Tidligere fagdommer i rettssaken, Tore Schei, er blitt Høyesterettsjustitiarius.

-Og tidligere leder i Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, er som nevnt blitt PST-sjef. (Oppdatert 24. september. Da hun hadde makt til å si ja, sa hun nei. sier hun til media at hun er glad for at hennes etterfølger i kommisjonen sa ja.)

-Opppdatert 28. september: Og Grete Faremo, som ble kastet som justisminister, angivelig begrunnet i ansvar for ulovlig overvåking av et medlem i Lund-kommisjonen, er igjen tilbake ved kongens bord. VG: Faremo vil ikke si om hun visste om ulovlig overvåking av Treholt.

Og hva med bødlene i media? Enkelte i media (ikke alle) utvikler et selvbilde som blir alt for stort til at de klarer å innrømme at de har gjort feil eller er blitt manipulert av noen som er smartere enn dem. (Mer: «Pressens svik» av Kjetil Bjørnstad, i Aftenposten.)

I tillegg kan man undres: Dersom Treholt ikke hadde hatt tilgang til alle de hemmelighetene som hevdes å være overbragt til daværende Sovjetunionen og som skal ha undergravd rikets sikkerhet, ble en liten ubetydelig kontakt (som Arne Treholt) ofret i et spill for å beskytte en for KGB viktigere kontakt?

Avhoppede tidligere KGB-oberst Oleg Gordijevskij skal i en bok ha hevdet at toppspionen i Norge var en av KGBs 6-10 viktigste i hele verden. Med spekulasjoner om at blant annet Torbjørn Jagland, Einar Førde, Jens Stoltenberg, Terje Rød-Larsen og muligens Jens Christian Hauge var på KGB-listen, virker byråsjef Arne Treholt å være en liten fisk. Så liten at han kan vises frem på gata i Wien, i samtale med en forlengst avslørt og dreven spion som så en vinn-vinn-situasjon i at Ørnulf Tofte og de norske spionjegerne tok en liten fisk på den plagsomme venstresiden i AP, og heller lot de større i fred?

Privatetterforsker Tore Sandberg har selv avdekket flere justismord og fått omgjort flere dommer.

– Hvis opplysningene om bildene av Treholts koffert stemmer, står vi overfor en situasjon der polititjenestemenn har konstruert bevis. Det er særdeles alvorlig. Det er systemets sammenbrudd, sier Tore Sandberg. (NRK.)

Og det har det offisielle Norge ikke råd til.

Derfor kan rettssikkerheten til en dømt bli ofret. Mannen har jo tross alt gjort noe galt, selv om han ikke har og ikke kan ha gjort alt han er dømt for.

Det blir som historien om «Smeden og bakeren«. Smeden hadde en veldig viktig jobb, men bakere hadde de flere av, så da kunne de jo heller straffe en av dem.

Og bare for å nevne det: Arne Treholt har innrømmet flere av de forhold han er dømt for, men ikke spionasje. Og han har hele tiden stått fast på at beviser for det er falske. Selv etter at han ble benådet av Brundtland-regjeringen i 1992 ble det ikke stille på maset.

Sakens etterspill dreier seg om mer enn hvor stor eller liten skurk Treholt kunne være. Det dreier seg om noe så lite håndgripelig som rettssikkerheten for den enkelte når noen med makt får behov eller lyst til å dømme dem, eventuelt rette baker for smed.

Noen med makt i forvaltning og media har kanskje ikke råd til å tape ansikt?

Da kan det lett bli de mange tause og uinteresserte innbyggerne som taper.

[polldaddy poll=3805719]

VG: Hva vil du spørre Treholt om?

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

30. september: VG: Avhør av vitner for Gjenopptakelseskommisjonen går for lukkede dører.

28. september: TV 2: Treholts advokat krever tilgang til videobevis for å unngå at bevis for ulovlig overvåking går til spille.

Oppdatert 24. september:

  • VG: Aftenposten: Alle sitater fra eks-spaneren er godkjent. Vanskelig å tolke hva han mener er feil.
  • Justisminister Knut Storberget: Dette betyr ikke at saken vil bli gjenopptatt. De skal bare vurdere den avslåtte begjæringen fra 2005 om gjenopptagelse på nytt.

VG: Slik ble Arne Treholt overvåket. SvD: Treholt resningsansökan granskas. VG: Treholt mener spiontiltalen kunne vært erstattet med en tjenestemannssamtale, slik staten har gjort i andre saker. TV 2: Håper å unngå ny ørkenvandring. VG: POT-spaner : -Tapebiten har en naturlig forklaring. VG: Anklaget etterforsker: -Jeg hentet dollar i banken under rekonstruksjonen. (En POT-etterforsker har stått frem med informasjon om at etterforskningslederen hentet penger før rettssaken.) VG: Tidligere justisminister  Anne Holt: -Treholt du har sveket Norge. VG: (Torbjørn Jagland vil ikke offentliggjøre nå hvem som truet ham om å la ulovligheter i hemmelige tjenester være i fred da han var statsminister og AP-leder.) TV 2, VG: PST har fritatt alle tjenestemenn som skal forklare seg fra taushetsplikt. Justisminister Knut Storberget vurderer å frita også andre statstjenestemenn. VG: Arne Treholt tør ikke håpe for mye på at ny behandling av saken. VG: Tidligere politimann Leif Karsten Hansen tar til motmæle mot påstander fra anonym kilde om bevisjuks: -Boka er full av feil. VL: Ulike versjoner av pengebeviset. VG: Krever at PST legger frem ukjente bilder. VG: Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen. VL: Løgn sier etterforskningsleder om juksepåstand.


En lei uvane

FrPs nestleder Per Arne Olsen er igjen i søkelyset etter et boligkjøp der han hevdes å ha utnyttet sin posisjon som folkevalgt i Tønsberg til å skaffe seg selv økonomiske fordeler.

Når politiet i Vestfold med sine svært begrensede ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet i det hele tatt sier de vurderer å starte korrupsjonsetterforsking, er det i seg selv et sterkt signal om at saken ikke umiddelbart er avfeid som åpenbart uproblematisk.

Per Arne Olsen. Bilde fra frp.no

Noen vil kanskje si at politikere generelt har en tendens til å forsyne seg selv grovt av kakefatet. Et ferskt eksempel er at partigruppene i Stortinget før ferien foreslo å øke bevilgningene til seg selv, til drift av sine stortingsgrupper. Dette til tross for at de samme partigruppene ikke har klart å bruke opp pengene de allerede får.

Per Arne Olsens to omstridte boligkjøp kommer imidlertid i en helt annen klasse, da dette eventuelt er økonomiske fordeler direkte i egen lomme, og ikke noe som alle partigrupper nyter godt av.

Nylig uttalte Kommunesektorens etikkutvalg seg om Per Arne Olsens kjøp av Ungbo-leilighet, mens han selv satt som kommunens representant i boligbyggelagets styre og dermed skulle ivareta kommunens interesser, ikke egne.

De tillitsvalgte (folkevalgte) må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale fellesinteressene.

Kommunesektorens Etikkutvalg mener saken kan være med på å undergrave innbyggernes tillit til kommunen. Det er en høy pris å betale for at enkelte politikere skal handle slik at de gir seg selv fordeler foran folket de representerer.

Tønsberg kommunes kontrollutvalg har enstemmig kritisert kommuneledelsen og styret i boligbyggelaget for å ikke ha fulgt opp politikernes vedtak. Også FrPs representant i kontrollutvalget støttet kritikken. Det viser etisk ryggrad i en sak hvor partipisk nok ikke kan utelukkes, som i kommunestyret der alle FrPs representanter var de eneste som ikke støttet kritikken fra kontrollutvalget.

Denne kritikken rammer hardest daværende ordfører og kommunens politisk oppnevnte styrerepresentant i boligbyggelaget: Per Arne Olsen.

  • I andre sammenhenger har aktører som har tilgang til informasjon og interne vurderinger som andre i markedet ikke har, strenge restriksjoner på hva de og deres nærmeste får lov til å handle. Er skillet mellom verdipapirhandel og eiendomshandel så stort at innsidehandel i bolig er straffefritt i forhold til innsidehandel i andre verdipapirer?

Når det gjelder en eventuell korrupsjonsdom skal det svært mye til for at politiet kan få noen dømt. For eksempel ble en politimann som mottok 55 000,- kroner fra en part i en namssak nylig frikjent for grov korrupsjon. (Aftenposten). Dette selv om fagdommeren mente han blandet jobb og privatliv. Meddommerne (folk flest?) mente han hadde handlet i god tro. Det åpner for at også Olsen og andre kan slippe unna en sak etter straffelovens bestemmelser om utroskap og korrupsjon §§ 275-276c.

For partiet FrP kan Per Arne Olsens leie uvane med å tilsynelatende berike seg selv via handel i politiske verv imidlertid allikevel bli en belastning.

Hvordan ville noen  av Per Arne Olsens kolleger i FrPs stortingsgruppe ha reagert dersom en statlig oppnevnt representant i et styre hadde gjort noe lignende?

At Per Arne Olsens konkurrent om førsteplassen på stortingslista i Vestfold, Anders Anundsen (som vant førsteplassen foran Olsen) også er leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kan i den forbindelse bli kingig.

At FrP ikke i samme grad som tidligere kan kritisere konkurrentenes etikk og eventuelle overtramp, er en pris som kan bli høyere enn boligfortjenesten til bolighandler Olsen.

  • (På Ungbo-leiligheten skal han i følge Tønsbergs blad ha tjent 280 000,-. På Jarlsø har Per Arne Olsen betalt rundt 20 prosent lavere pris pr kvadratmeter, inklusive ekstra parkeringsplass, enn gjennomsnittsprisen. Det tilsvarer en rabatt på 1 million kroner.)

I lys av en annen FrP-politikers CV-sak nylig må det imidlertid i rettferdighetens navn opplyses at Per Arne Olsen i alle fall ikke ser ut til å ha løyet på seg noen utdannelse utover videregående skole. Uten at det rettferdiggjør å eventuelt berike seg ved uetisk opptreden i folkevalgte posisjoner.

Per Arne Olsens CV. Fra frp.no

Hva tror du?

[polldaddy poll=3424750]

Mer om kommuner:

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

  1. Ingen bombe.
  2. Ikke gått opp for alle.
  3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  4. Bilturen som endret livet.
  5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Tønsbergs blad: Olsens forklaringer tåkelegger fakta.

Oppdatert 24. juli: Det blåser rundt etterfølgeren som ordfører i Tønsberg også. (Utskrifter av blant annet ordførerens private e-poster og konfidensielle kommunale papirer går umakulert i returpapirbokser. Noe havner i hagen til innbyggere ved kommunens søppelplass. Mer i VG.)