Norske helsetopper til California for å lære

Norske helsetopper utgjør en tredjedel av deltakerne på en konferanse i USA der selskapet Kaiser Permanente forteller om sin sykehusdrift og helseplaner de tilbyr.

"Ut på tur - aldri sur." Deltakere fra Helse Nord utenfor Kaiser Permanente medical center i San Francisco. (Foto: Helse Nord RHF).

Av de totalt 61 deltakerne på konferansen kommer 19 fra Norge og hele 16 av de norske deltakerne kommer fra Helse Nord. Landene Canada og Storbritannia, med tilsammen nærmere 100 millioner innbyggere sender tilsammen like mange deltakere som Helse Nord.

India med over 1,2 milliarder innbyggere sender en. Og den minste helseregionen i Norge sender altså 16. Dersom de andre norske helseregionene skulle ha vært forholdsvis like tett representert som Helse Nord, som omfatter under ti prosent av innbyggerne, ville Norge måtte ha stilt med over 160 deltakere.

På nettsidene til Helse Nord skrev administrerende direktør Lars H. Vorland før konferansen at det jo er lite å lære av USAs helsetjeneste, som på flere områder ikke kan sammenlignes med det norske, men direktøren så visst for seg å kunne plukke opp helt nye internasjonale trender som flokken med deltakere kunne omsette i norsk sykehuspraksis:

«Store globale trender som viser hvilken vei utviklingen går kommer imidlertid ofte først til uttrykk her. I tillegg er de på områder som kvalitetsforbedring, pasientmedvirkning  og satsing på IKT i front i verden.»

Lars H. Vorland, Helse Nord RHF.

På Helse Nord sine nettsider forteller han noen dager senere hva de har lært på konferansen. Om dette kommer på grunn av kritiske avisoppslag om turen i Finnmarken, Rana Blad og Nettavisen eller om de uansett ville ha informert om akkurat det samme vet de bare selv. Fra første dag forteller direktøren at han har lært at … tja, ansvarsfordelingen og finansieringen de driver etter der borte er helt ulikt den norske og dermed lite å hente praktisk lærdom fra?

Fra nettsidene til Helse Nord RHF (regionalt helseforetak).

Nei, da: Den viktigste lærdommen fra første dag var at det hadde vært interessant å få prøvd et opplegg hvor et helseforetak også hadde ansvar for primærhelsetjenesten.

Det spørs hvor interessant norske lovgivere synes det er at administrativt ansatte etter innfallsmetoden skal gå på tvers av brede politiske vedtak som kommer etter lange runder med utredninger og høringer der helt sikkert også direktørene i Helse Nord har hatt mulighet til å delta med sitt syn.

Utsikt fra Harbor Court Hotel i San Francisco. PS: Denne utsikten ("bayview") koster 30 US dollar ekstra.

Det er tross alt de folkevalgte politikerne som bestemmer slikt og har vedtatt den nylig iverksatte samhandlingsreformen, pluss at politikerne stadig bekrefter kommunenes rolle og ansvar. Man kan selvfølgelig også som direktør i et helseforetak ha lov til å mislike at den norske modellen er som den er, men når organiseringen en gang er politisk vedtatt slik er det direktørenes jobb å gjøre det beste ut av situasjonen innenfor rammene av gjeldende norske lover og vedtak om bevilgninger.

Dersom ikke selve San Francisco-turen var viktig kunne direktørene i helse-Norge ha tilegnet seg mye av kompetansen, direkte relatert til bruk i norsk helsesektor, på konferanser her til lands. For eksempel for fire år siden her eller her. Om det var selskapet Kaiser Permanente det var interessant å lære om så tilbyr de uoppfordret og gratis både slideshows og tekstlig informasjon.

Firmanavnet Kaiser Permanente kommer forresten av etternavnet på grunnleggeren (Kaiser) og bekken Permanente som renner gjennom sementanlegget Kaiser drev før han startet med sykehus under andre verdenskrig.

Nettinnlogging til Kaiser Permanentes KP HealthConnect.

Om de skulle være veldig interesserte i internasjonale trender (og forskning) innen IKT   pågår det en konferanse i Oslo –  samtidig med at konferansedeltakerne i San Francisco evaluerer og debriefes om hvordan Kaiser Permanentes eget datasystem – KP HealthConnect – kan benyttes for å skape fremtiden for leveranse av helsetjenester for 9 millioner kunder  – hovedsaklig i California.

Man får for de norske deltakernes egen del håpe at de satte pris på San Francisco-turen og at de slipper å skatte av verdien ved turen med det påfallende svake og i norsk kontekst lite relevante helsefaglige innholdet.
Konferanseprogrammet kan du se her.

[polldaddy poll=3474494]

Bloggurat

Blogglisten

Andre innlegg om helse-Norge:

Mer:

Lovdata: Helseregisterloven.

New York Times, 31. januar 2009: Disruptive Innovation, applied to Health Care.

Annonse:

Engasjement nytter

Jeg setter alltid pris på personer som viser engasjement heller enn apati. Personer som bruker noe av sin tid for å jobbe for noe uegennyttig heller enn å bare dyrke seg selv.

Derfor publiserer jeg dette innlegget i dag, som en respons på en henvendelse fra Kaja:

«Hei.

Jeg er med i ICAN, en kampanje som vil sette atomvåpenproblemet på dagsorden. Bare én atombombe er én for mye. Men i dag finnes det over 20 000 av dem. Vi jobber for å forby atomvåpen, slik som verden har forbudt andre inhumane våpen som klasevåpen og landminer. Skal vi klare det, trenger saken mer synlighet, mer bevegelse, mer bråk. Vi har laget denne tegnefilmen. Hvis du liker den – har du lyst til å hjelpe oss å vise den fram? Nettpremieren er 10. oktober kl. 10. (10/10/10.) Altså på mandag! Supert hvis du vil poste filmen da, enten kl. 10 eller senere på mandag. Slik kan vi vise at vi er mange i hele Norge som vil avskaffe atomvåpen.»

– – – – – – – – – –

Lenke til videoen her: ICAN-film

Fra ICANs video.

Det er ikke skrevet mye om «krig og fred og sånn» på bloggen Norske forhold tidligere. Mye av bloggens fokus har vært på innbyggeres rettigheter, myndigheters maktmisbruk, medias overfladiskhet og enkelte tilfeller av maktpersoners dobbeltmoral/falske fasader. Videre en del om frivillighet, ansvar og engasjement i ulike former.

Jeg lurte nettopp på om jeg bare skulle gå og hente meg en kopp kaffe. Nå ble det slik at jeg heller så videoen, leste litt om saken og tok stilling til ICANs krav i stedet: Støtte til kampen om et juridisk bindende forbud mot atomvåpen.

Jeg ser imidlertid enkelte innvendinger mot håndhevelsen av et slikt forbud, at det kan være utfordringer, men i denne sammenheng blir de av underordnet betydning.

Om organisasjonen ICAN kan man lese blant annet dette på deres nettsider:

ICAN Norge er resultat av et mangeårig samarbeid mellom Nei til atomvåpen (NTA), Norske Leger mot Atomvåpen (NLA) og den norske Pugwashkommitteen. Sammen jobber disse organisasjonene for å legge til rette for et bredt nettverk av humanitære og andre frivillige organisasjoner for å kreve et juridisk bindende forbud mot utvikling, produksjon, lagring, transport, bruk og trussel om bruk av atomvåpen. En slik avtale vil være et skritt videre fra dagens ikke-spredningsavtale, og representerer en offensiv mot de mest inhumane våpen verden noen gang har sett.
I kraft av å være en landsomfattende og partipolitisk uavhengig kampanje, ønsker ICAN Norge å samle alle individer og aktører som støtter organisasjonens formål. Vi tar initiativ til holdningsendrende informasjonsarbeid rettet mot politikere, fagforeninger, organisasjoner og den norske befolkningen som helhet. Vårt arbeid utgjør en del av den internasjonale kampanjen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons), som er en global grasrotbevegelse for total avskaffelse av atomvåpen gjennom en juridisk bindende og etterprøvbar atomvåpenkonvensjon.  Med mer enn 200 partnerorganisasjoner i 60 land, gir vi en stemme til det store flertallet som ønsker total avskaffelse av atomvåpen. (Kilde: ICANW Norway: Om oss.)

I noen sammenhenger benyttes begrepet «å være en nyttig idiot» om noen som uten å forstå det selv løper politiske ærend for noen med skjulte interesser i bakgrunnen.

Jeg har selv tjenestegjort og jobbet i mange år i et forsvar der man ikke akkurat gikk med «Nei til atomvåpen-buttons» på sivilklærne. Det bør ikke være omstridt å fremholde at kulturen vi og jeg var en del av i alle fall har hatt bred aksept for å se på deler av fredsbevegelsen som «nyttige idioter» for «fi».

Om enkelte eks-kolleger jeg stadig omgås skulle se på meg som en av de «nyttige idiotene» nå må jeg bare replisere at det tross alt er bedre å være nyttig til noe enn unyttig, eller bare idiot – hele tiden.

Jeg ønsker et internasjonalt juridisk bindende forbud mot atomvåpen velkommen.

[polldaddy poll=5571998]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Kampanjeorganisasjonens internasjonale sider: icanw.org

Jeg … villmannskjøreren

Det er en årviss begivenhet. Tallet på trafikkulykker, skadde og drepte går kraftig opp i sommerdekksesongen i forhold til om vinteren.  Hvem er disse villmannskjørerne, hvor kommer de fra og hvordan skapes de? Er det et vårslipp av testosteronjyplinger i mange aldre?

Over tid kan selv «gode og ansvarlige sjåfører» legge til seg uvaner og ta etter andre i det dynamiske sosiale samspillet trafikken er. Kanskje er man selv til og med i andres øyne en bilist som er litt for mye villmann, tar unødvendig risiko eller tar litt for lite hensyn til andre i trafikkbildet?

Utsnitt fra leservideo i VG.

Unge menn er som alltid overrepresentert i ulykkesstatistikker når det gjelder å ta risiko. Hvor kommer de fra? Kommer de i det hele tatt fra møblerte hjem der foreldrene har førerkort og oppfører seg ansvarlig i trafikken?

Hvem sine barn er det som har fått en slik uansvarlig trafikkballast med seg hjemmefra? (Ja, trafikklæreren klarer ikke på 15 timer å luke bort holdninger som er skapt gjennom 15 år i baksetet hos mor og far.)

Det kan være fristende å prøve å vinne noen sekunder her og der, kanskje rekke «den ferja». Jeg har selv rukket den (siste ferje, med en kollega og uten barn i bilen), men helst har jeg droppet å kjøre med unødig risiko.

Jeg viser ikke fingeren til amøber, banner ikke på treginger, tviholder ikke på min rett …, men det har ikke alltid vært slik.

I erkjennelsen at jeg som sjåfør er forbilde for barna i baksetet, slukker jeg alle antydninger til testosteronstyrt kjøring. Avhengig av barnets alder og situasjoner kommenterer jeg heller enkelte situasjoner, hva man bør og ikke bør gjøre.

Belønningen kommer av seg selv. Observatørene i baksetet legger selv merke til syklisten som syklet uansvarlig, eller fotgjengeren som gikk rett ut i gata uten å se seg for, og lærdommen tar de med seg når de selv er ute og sykler og går.

Når tiden er inne lærer de og observerer for eksempel at det å ha forkjørsrett ikke er det samme som at bilisten som har vikeplikt på kryssende vei tar hensyn til det. Og de lærer å ta hensyn til at i trafikken ferdes til og med … idioter og villmannskjørere som man må ta hensyn til, selv om de ikke har retten på sin side.

«Hadde det vært kontroll her, så hadde ikke han hatt førerkort.» Eller «Håper han som kjørte forbi oss i yttersvingen før bakketoppen blir tatt i kontroll snart» er ting som sjåførjyplinger tilsynelatende også legger seg på minnet, observerer lignende tilfeller av og kommenterer selv.

Da eldstemann startet med kjøretimer på kjøreskole, visste jeg (eller håpet i alle fall) at han klarer å skille mellom hva man kan gjøre i den virkelige trafikken, som er et komplekst samspill av alt fra idioter til «eksperter», og hva man kan gjøre bak Xbox og PlayStation-spakene. Teknisk god betyr ikke det samme som god sjåfør.

Jeg blir glad når jeg ser informasjons- og holdningskampanjer som prøver å bevisstgjøre trafikanter.

  • Bilbelte redder liv.
  • Kroppens indre organer har en tålegrense som tilsier at du bør unngå å kollidere i mer enn 70 uansett hvor sikker bil du har.
  • Du klarer akkurat å stanse, men hadde du holdt en fart på ti kilometer mer i timen ville du truffet hindringen i en hastighet av …
  • Stopp og hvil.

Forhåpentligvis er det ansvarlige og bevisste bilister mine barn også møter rundt neste sving. De som observerer meg i trafikken kan komme til å ta etter og en gang møte meg, mine barn eller andre. Hvordan kan jeg som sjåfør og aktør i trafikken påvirke dem til å forstå at det er flott å ta hensyn til andre?

Andre synes staten skal holde seg unna å drive holdningspåvirkning («politikk») overfor bilister.

Jeg blir glad hver gang jeg ser en trafikkontroll.

Andre forbanner politiets ressursbruk og mener de heller burde kuttet trafikkontrollene og tatt lommetyvene på jernbanestasjonen.

Jeg gir blanke f… i om jeg mister lommeboken, så lenge politiet klarer å luke ut noen verstinger og disiplinere mange andre trafikanter til å oppføre seg som ansvarlige sjåfører.

Slik jeg gjerne vil være. Og slik jeg vil at mine barn og alle de møter skal være.

[polldaddy poll=5126850]

Mer om de verste ulykkesmånedene:

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: To til sykehus etter trafikkulykke ved Brumunddal. E6, Ringsaker, Hedmark.

VG: Påkjørt av lastebil – kvinnelig syklist omkom. Krysset Brekkeveien/Sagaveien, Ås i Follo, Akershus. VG: Omkom i utforkjøring med vogntog. Torpaveien, fylkesvei 250, Lillehammer, Oppland.

Fakta – ikke følelser

Hva er riktig straffenivå for den type opptreden i trafikken som ble utvist av ulykkessjåføren i Susanne Auke -saken?

Påtalemyndigheten har bestemt seg for å anke dommen fra tingretten, der sjåføren slapp erstatningskrav, fikk 30 dager betinget fengsel og et og et halvt år kjørenekt. Fratrukket et halvt år med inndratt førerkort betyr det at hun kan kjøre på veiene igjen om et år.

At påtalemyndigheten anker er et godt tegn for myke trafikanter som ferdes i Norge.

Faksimile VG.

Mer om dommen: Ikke lett å forstå.

At Drammen tingrett ikke dømte sjåføren til å betale erstatning til offeret er forsåvidt greit og forståelig i denne saken, da de som representerer offerets side har gitt uttrykk for meget forsonlige og tilgivende syn overfor sjåføren. Offerets side har selvfølgelig lov til å føle, mene og gi uttrykk for det.

En parts følelser i en slik sak må imidlertid ikke være ledende for det som eventuelt kan etableres av rettspraksis på et område.

Man må gjerne mene at også sjåføren har hatt det tungt. Det stemmer sikkert også, men følelser må skilles fra fakta og hva dommen bidrar til å etablere av straffenivå for ettertiden i lignende saker.

Signalet til andre sjåfører av en mild dom blir at aktsomhetskravet, og kravet om å varsle når man vet at en alvorlig ulykke er skjedd, settes veldig lavt. Det igjen kan være et bidrag til at mange andre påføres skader og lidelser i trafikken, eller i verste fall mister livet fordi aktsomhetskravet til sjåfører er blitt så lavt.

[polldaddy poll=3555501]

Mer om: Plagsomme fotgjengere?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

Media tuller om Susanne-saken

Dersom media ikke gjør en innsats for å rydde i sine publiserte feil, vil feilene de har publisert på Internett bli høstet av søkemaskiner og arkivert «for evigheten» av aktører som ikke nødvendigvis vil etterkomme fremtidige henvendelser om korrigering eller sletting av feilaktig informasjon.

Lærer ikke media av sine tidligere feil, eller er dette et symptom på at media forholdsvis risikofritt kan spre feil og usannheter om folk som er anklaget for et eller annet?

Trafikkrettssaken i Drammen tingrett er bare en sak, og heller ikke det verste eksempelet, men det prinsipielle i medias potensielt svært belastende spredning av feil bør kunne leses ut av den.

Faksimile VG.

Rettssaken mot den 29 år gamle kvinnen etter trafikkulykken der Susanne Auke ble påkjørt 18. juni 2009 er en tung belastning i seg selv. Offeret skal vitne tirsdag. -Jeg tror hun gruer seg litt, har hennes bistandsadvokat Håvard Bjørnstad uttalt til NRK.

Jeg håper media skjerper seg flere hakk slik at de ikke sprer flere direkte usannheter og skaper misforståelser om hva som forklares, benektes og innrømmes.

Mange norske medier har dessverre spredd videre feil fra Norsk Telegrambyrå (NTB) om saken og hva tiltalte skal ha forklart.

Den tiltalte skal i følge en NTB-artikkel gjengitt i mange medier, blant dem mange lokalaviser, men også TV2 og Aftenposten, ha erkjent å ha kjørt uaktsomt. Det har hun derimot i følge NRK ikke gjort.

NRK melder: Hun innrømmet ikke skyld etter Veitrafikklovens paragraf 31, om at enhver skal ferdes hensynsfullt så det ikke kan oppstå skade, … (Er NRKs artikler brukt som NTBs kilde eller har de bare tilfeldigvis samme feil paragrafreferanse som NTB?)

Faksimile av NTB-artikkel.

Når NTB i tillegg tuller med paragrafer (det er paragraf 3 i veitrafikkloven de refererer til, ikke 31) burde både lesere og norske redaktører som abonnerer på nyheter derfra, og selv gjengir dem, stille spørsmål om kvalitetssikringen hos NTB er tilfredsstillende i rettsreferat.

En helt annen side er at medier hopper over noe informasjon og velger å viderebringe annen informasjon som kan gi et helt annet bilde av hva som er forklart.

VG forteller at tiltalte forklarte at hun så «noe lite» i veibanen rett før hun kjørte over det, men sier hun ikke skjønte hva det var, og at det var noe som kunne ha falt av traileren. VG valgte av en eller annen grunn å IKKE fortelle at den tiltalte også fortalte å ha sett noe mye større.

Drammens Tidende forteller derimot:

«I et brøkdelen av et sekund senere dukket en større gjenstand opp fra under traileren.

– Det virket som om traileren forsøkte å kjøre unna det, det gjorde jeg også, men jeg klarte ikke det og kjørte over. Jeg tenkte at traileren hadde jo nettopp kjørt over det, så det var sikkert bare en gjenstand som lå på veien. Jeg har ofte opplevd at det ligger gjenstander som dekk og lignende i veien så jeg stoppet ikke opp for å sjekke hva det var denne gangen. Det kan ha vært en sekk som falt av traileren eller en presenning, sier 29-åringen.» (Mine uthevinger.)

Det kan være av vesentlig betydning for en leser å få vite at tiltalte faktisk forklarer å ha kjørt på en større gjenstand, på størrelse med en sekk eller en presenning. VGs utsnitt av sannheten blir jo også oppfattet som en riktig gjengivelse av de faktiske forhold, og igjen gjengitt av andre medier, for eksempel i Asker og Bærums budstikke (budstikka.no).

Tro det eller ei, men det finnes faktisk folk som forholdsvis ukritisk tror på det de leser i aviser (papir og nett).

Mer om:

[polldaddy poll=4487823]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Susanne Auke: Jeg husker at jeg ble slept.

VG: Her kommer mirakeljenta Susanne til retten.

VL: Susanne Auke ikke klar til å forklare seg i retten.

Strategien må endres

Det var usedvanlig labert engasjement blant norske muslimer i forbindelse med markeringen mot terror lørdag 18. desember. Det var Islamsk Råd Norge som sto bak det tilsynelatende lite appellerende arrangementet.

Fra nettsiden til IRN.

Har noen overdrevet hvilken rolle Islamsk Råd Norge skal og kan spille i forhold til å få muslimer til å ta avstand fra handlinger enkelte blant dem begrunner i sin Islam-tolkning?

(Oppdatert: Wahabismen er en voksende retning innen Islam også i Norge. Blant annet terrororganisasjonen al Shabaab, som har flere norsk-somaliere i sitt nettverk, og støttes av enda flere, tilhører den retningen.)

Vil ikke adlyde Islamsk Råd Norge?

Ifølge VGs artikkel var det i underkant av 200 oppmøtte, og rundt halvparten av dem var ifølge Abid Q. Raja etniske nordmenn.

Mens islam-misjonær Abid Q. Raja skylder på været og at muslimer allikevel tar avstand fra terror slik at de ikke trenger vise det, trekker VG en sammenligning med da norske muslimer demonstrerte mot ytringsfrihet og for strengere blasfemistraffer i februar. (Oppdatert. Pakistansk guvernør drept. Antatt fordi han ville moderere landets strenge blasfemilov. VL.)

Da var det 3000 tildels meget engasjerte muslimer som viste sin avsky. Og det var i en demonstrasjon som Islamsk Råd Norge offentlig advarte muslimer mot å delta i.

Faksimile VG.

Kanskje norske myndigheter burde stikke fingeren i jorda og endre strategi dersom målet er å få muslimer til å tilpasse seg det norske samfunnet, et samfunn der rekordmange melder seg ut av statskirken og færre går i kirken?

(Oppdatert 1: I kontrast til økende Islam-makt blir kristne skolelag kastet ut av offentlig skole. -Vi ønsker ikke et splittende tilbud på skolene våre, uttaler enhetsleder oppvekst i Larvik kommune, Sissel Gro Johnson. VL.

Oppdatert 2: Og i fravær av ultimate krav overfor muslimer i Norge praktiseres deres kjønnsfascistiske regler også her: Unge muslimer mener det strider mot Koranen å håndhilse på det motsatte kjønn. VG.)

Hvis målet er å frigjøre norske muslimer fra prestediktatur, og la dem tilpasses et sekulært Norge der de må tenke selv, er det kanskje greit å velge andre dialogpartnere enn presteforeningen Islamsk Råd Norge og deres konservative mørkemenn symbolisert ved en av talerne de hadde valgt ut, Mohammad Usman Rana. Ironisk nok var det han som i en sammenheng påpekte at Norge er mer islamsk enn mange islamske land.

Et apropos til det: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Å tenke selv og ta ansvar må læres på godt og vondt.

Hvordan hadde det norske samfunnet utviklet seg dersom alle til enhver tid skulle spørre presten hvordan de skulle innrette seg i praktiske gjøremål i hverdagen, mat, klesdrakt, jus, politikk, familieråd OG en religion som er mer enn bare en religion i stedet for å ta ansvar og tenke selv?

Kanskje er det ikke slik at mange norske muslimer har så veldig lyst til å stadig høre på hvordan Islamsk Råd Norge og uoppnevnte dobbelttalende muslimtalsmenn som Mohammad Usman Rana mener de må oppføre seg for å behage Allah fra morgen til kveld?

Mer:

Islamkrigerne.

Vil ikke integrere seg.

Kanskje mange muslimer som velger å leve i Norge ønsker mindre religiøs makt i sine liv her? Mindre makt til imamer og deres forening Islamsk Råd Norge og mer personlig frihet og ansvar for både kvinner og menn?

Norske myndigheter ser ikke ut til å ønske å tilby det alternativet. Integrering av muslimer i Norge er visst utenrikspolitikk. Utenriksminister og dialogpraktikant Jonas Gahr Støre har valgt å gi dialogmakten til imamene i Islamsk Råd, mens sekulære muslimer som Walid al-Kubaisi og Sarah Azmeh Rasmussen med flere marginaliseres av norske myndigheter.

Hvis man virkelig ønsker mindre makt til religionsforvalterne, er det underlig at man stadig velger å gi dem makt ved handling. Jonas Gahr Støre bør derfor forklare offentligheten hvorfor han heller vil opptre sammen med konservative Islam-misjonærer som Mohammad Usman Rana enn muslimer med et mer vestlig og avslappet syn på hvor mye makt religion (Islam) og imamer skal ha.

[polldaddy poll=4135122]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: 40 prosent ser på Islam som en fare mot egen nasjonal identitet. Den viktigste grunnen til integrasjonsproblemene mener både tyskere og franskmenn er muslimenes egen motstand mot integrering. Som de neste to viktige grunnene anfører de spurte i begge land kulturforskjeller og gettoisering. VL: Stormufti Ali Gooma går ut mot terroren i Egypt. VG: Ber niqab-kvinner stå frem i den offentlige debatten. VG: Mener niqabtreff er en kjempeidè.

Ansvar

En person er død. Noen skal på ulikt vis stilles til ansvar.

– – – – –

Oppdatert 6. november:

Etter årevis med trakassering fra eksmannen følte ikke kvinnen tillit til politiet. Hun har etter åtte måneder med opplevd forhåndsdom og baksnakking i lokalmiljøet fått vite at hun slipper tiltale for drap, men kan bli tiltalt for medvirkning til å skjule forbrytelsen.
– Politiets største feil i denne saken er gjort i forkant, ved å ikke ta folk på alvor, sier kvinnens advokat Gunnhild Lærum, og henviser til at hennes klient ba om hjelp for å takle eksmannen før drapet, men ikke opplevde å få det. (VG).

Kunne det som hevdes å være drap i selvforsvar vært unngått hvis politiet hadde grepet inn tidligere?

– – – – –

Den siktede kvinnen i hammerdrapet på Mortensrud hevder det var en ulykke og en personlig tragedie. Er det noe som forklarer hvorfor ting skjedde og fikk et slikt utfall? Tiden vil vise hva kvinnen eventuelt finnes skyldig i. Er det noen å «dele ansvaret med»?

Faksimile VG.

I Mo I Rana er en psykiatrisk pleietrengende 62-åring dømt for drap på politimann Olav Kildal da politiet skulle hente ham til tvungen psykiatrisk behandling. Mannen er erklært psykotisk i gjerningsøyeblikket og kan ikke dømmes til fengsel.

Politiet visste at pasienten hadde nektet å la seg medisinere og «vist frem en kniv» til en psykiatrisk sykepleier dagen før. (NRK). Denne informasjonen fikk ikke politimannen og politistudenten som ble sendt ut. De var ikke sikret med knivsikre vester.

Selv pleietrengende har et visst ansvar og kan kreves for erstatning for konsekvenser av sine handlinger. Og der stopper det visst.

Mer:

For få straffes for rettighetsbrudd.

Død etter politirot?

Faksimile NRK.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Offeret identifisert som Hassan Abdullah Rasul (36). Broren:- Det var en tung beskjed.

TV 2: Krever erstatning etter politidrapet i Mo I Rana.

VG: Frykter at helsepersonell tier om potensielt farlige pasienter.

Formynderi og eget ansvar

Oppdatert 31. oktober:

VG: Hilde Skovdahl («Charter-Hilde») raser mot Kari Jaquesson.

– – – – –

Vil Helsedirektoratet, ved helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, tvinge usunne mennesker sunne? Snart er det kanskje nesten bare uteliggere og gatetiggere som tar seg råd til å være kronisk usunne og storrøykere.

Mer om Norge: –Verdens beste med lukkede øyne.

Er det avgiftsøkninger og økte aldersgrenser som er nøkkelen til å få de nikotinavhengige til å stumpe røyken og heller ta en gulrot, og få de feite til å trimme, eller er Helsedirektoratet for smalsynte når de nå ønsker å ikke bare iverksette vedtatt politikk, men heller ønsker å skape ny politikk, og lede politikerne inn på den rette vei, for ikke å si smale sti?

Faksimile Aftenposten

Når de nå lanserer rapporten «Folkehelsearbeid – veien til god helse for alle», sier helsedirektøren på direktoratets egne nettsider:

– Vi ønsker på denne måten å gi ny innsikt som kan bidra til god utvikling på hele feltet. En del av vårt ansvar er å følge med på folkehelsen og tjenestene til befolkningen, og å se utviklingen i et overordnet samfunnsperspektiv. Det betyr også at vi kan påpeke utfordringer og behov for nytenkning på eget eller andre myndigheters ansvarsområder, sier Larsen. (Mine uthevinger.)


Helsedirektøren og hans underordnede må gjerne mene hva de vil om norske avgifter, aldersgrenser og bevillingssystemer for salg av tobakk og alkohol. De må gjerne også mene hva de vil om at en av fem nordmenn er overvektige og at usunn mat er for billig. Og de må gjerne presentere sine utredninger, funn og alternative løsninger for sine oppdragsgivere. Når meningene imidlertid pakkes inn i autoritative ytringer fra Helsedirektoratet, som nærmest tvinger politikerne til å endre mening og snarest iverksette politikken som byråkrat Larsen har utformet og presentert i VG dagen før rapporten er offentlig, er det uklart hvor den «upolitiske byråkraten» Bjørn-Inge Larsen slutter og hvor politikeren Bjørn-Inge Larsen begynner.

Kanskje er det blitt slik fordi hans overordnede, politikerne i regjering, er for feige til å selv fronte saker som ikke alle umiddelbart liker? Personlig ansvar og plikter er ikke honnørord for politikere med politisk ryggrad nærmest som gelé. Da blir det byråkrater som må lansere de politiske visjonene og konklusjonene, noe helsedirektøren stadig gjør, mens hans overordnede, politikerne, tier.

Mer:

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

Modig.

Eller er det for løse tøyler for enkelte byråkrater slik at de for lett kan ta seg til rette på og utenfor eget ansvarsområde og nærmest manipulere politikerne?

Politikerne holdt uansett kjeft og reiste (med få unntak) ikke kritiske spørsmål mens helsebyråkrater sølte bort milliarder av skattekroner på egne feilvurderinger. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og hans folk har tatt feil før. De overdrev farene og «skjøt spurv med kanoner» da svineinfluensaen kom.

Mer: En høy pris.

Den fremtidige helsepolitikken i Norge, uansett regjering, er at folk må ta mer ansvar for egen helse. Helsedirektøren har jo allerede konkludert, så politikere av ulik partitilhørighet må vel bare iverksette. Hvis politikerne som stiller til valg ikke tør fortelle hvor de mener grensene skal gå og ikke gå, blir det byråkrater som må gjøre jobben.

Hvorfor tør de aller fleste politikerne ikke selv si slike ting til velgerne, men overlater det til noe som egentlig skulle vært en upolitisk helsebyråkrat?

Er det fordi enkelte sterke byråkrater utformer politikken og enkelte svake politikere helst bare vil iverksette den? Hva er da vitsen med valg?

Er Jens Stoltenberg & Co forresten villige til å iverksette en politikk der «bensinstasjoner i distriktene» må legges ned fordi de ikke tjener nok på å fete opp kundegrunnlaget på pølser og brus? Hva sier Navarsete og hestehandlerpartiet til slikt? De støtter vel tradisjonelt den som betaler dem.

Mer om politikere.

-Noen går – politikerforakten består.

-Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene.


[polldaddy poll=3942292]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Charter-Hilde med åpent brev til Kari Jaquesson: -Hold deg til berteslanking. TV 2: «Er de fete klar over hvor mye de koster samfunnet i kroner og øre?» VG: Menn og kvinner med høy inntekt drikker mest alkohol, og småspiser mest godteri. VG: 1 av 4 mener partneren er for feit. VG: Trimdronning flesker til mot slankekonge: -Fedon fungerer ikke. TV 2: Fedon Lindberg: -Overraskende, trist, utidig og usaklig av Jaquesson. VG: Nøkkelhullmerket mat er rådyr. VG: Fitness-guru Kari Jaquesson ønsker fettavgift velkommen. VG: Organisasjon betaler rusmisbrukere for å sterilisere seg. VG: (Mental trening hjelper deg å nå mål, enten det gjelder å gå ned i vekt eller annet.) VG: Gå ned i vekt med enkle grep – her er 50 smarte valg. VG: Forskning: Du kan bli tjukk av å sove med lyset på. VG: Tufte ILs Lars Olav veide 180 kilo – på grunn av latskap. VG: Landsforeningen for overvektige opprørt over Jaquesson. VG: Kari Jaquesson: -Du har ikke fedme – du er feit. VG: Kostrådene spriker i alle retninger.

En høy pris

Farene ved svineinfluensaen var aldri i nærheten av å være så store som norske helsemyndigheter hevdet at de var.

Allerede «på hoppkanten» gjorde norske helsemyndigheter en stor feil. Det påvirket selvfølgelig hvordan «svevet» utviklet seg. Mange med selvstendig dømmekraft kunne se at håndteringen slett ikke så bra ut, men kritiske spørsmål ble avfeid som useriøst og «konspirasjonsteorier». Fasiten var jo allerede satt. Den hadde de innvidde personene i Folkehelseinstituttet vedtatt. De var urokkelige og sto på sitt … til de fant ut at det kunne være greit å skylde på media.

Mer i innlegget: En håpløs kamp.

Muligens kunne myndighetene ha hentet seg inn og endret kursen ved å ta selvkritikk da bommen ble åpenbar også for dem, for det ble den vel? Problemet er kanskje at evnen til å ta konstruktiv selvkritikk ikke virker særlig utbredt hos de som bommet. Dette blir kanskje ikke farlig før slike sitter med makt og myndighet over befolkningens helse, men bør slike folk få sitte med en slik makt?

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i januar 2010 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oppdraget å foreta en evaluering av den nasjonale håndteringen av pandemien, virus A H1N1.

Hva vil departementet gjøre med evalueringen der en av konklusjonene altså er at myndighetene overdrev faren allerede fra første dag? Sørge for at fokus rettes mot andre konklusjoner?

Faksimile VG.

Bildet viser daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (AP, til venstre),  overlege ved Folkehelseinstituttet Bjørn Iversen (i midten) og helsedirektør Bjørn Inge Larsen (til høyre) på vei inn til pressekonferansen 29. april 2009, der de skremte innbyggere og media med at 13 000 kunne dø av svineinfluensa det neste halvåret.

Det er den ene konklusjonen som er viktigst for innbyggerne og offentligheten. De andre konklusjonene er mer rettet mot myndighetenes eventuelle endringer i fremtidig planverk og rutiner.

Det er forholdsvis grunnleggende i all risikovurdering at man ikke bare tar høyde for et verstefallsscenario, men også i det minste planlegger for et mest sannsynlig scenario.

Det hadde ikke nasjonale helsemyndigheter gjort. Hos dem forelå kun ett  handlingsalternativ: FULL ALARM. Noe som naturlig nok ledet til et hysteri blant mange av de som stolte på Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Hysteri blant enkelte som skal håndtere kriseberedskap er slett ikke betryggende. Media kunne blant annet fortelle om en rådmann som mistet dømmekraften fullstendig da han forsynte seg av vaksinene til prioriterte pasientgrupper og valgte å gi dem til seg selv og flere kommunale ledere som reellt sett slett ikke var i faresonen.

Mer: Ledelse uten gangsyn.

Hva skjer neste gang slike ledere gjør noe tilsvarende?

I en uvitenskapelig undersøkelse i et innlegg som ble publisert på denne bloggen 22. oktober 2009, har drøyt 80 prosent svart at de ikke har tillit til Folkehelseinstituttets håndtering.

Mer i innlegget: Folkehelseinstituttets troverdighet.

Kan nasjonale helsemyndigheter leve med at de har personer i ansvarlige posisjoner som har stelt seg slik at de har rotet bort en tillit som må antas å være ytterst nødvendig i tilfelle en virkelig krise skulle oppstå?

Og hva med media? Med ytterst få unntak satte journalister seg ikke så godt inn i saken at de kunne stille viktige spørsmål om premissene til hysterisprederne. Dermed ble det overfladisk dill og mer spredning av hysteri, men media har tross alt ingen særlig tillit å snakke om å ta vare på.

Mer om media og svineinfluensaen:

Til sist sitter vi igjen med helsemyndigheter som ser ut til å ha «gamblet på ett eneste  tall» (les ett scenario), og tapt hele innsatsen. For innbyggerne er det en høy pris. Allikevel kan prisen bli enda høyere hvis inkompetanse og manglende evne til å ta selvkritikk skal belønnes med fortsatt lederstillinger hos de samme helsemyndighetene.

Derimot kan man tildels bygge opp tillit igjen dersom man på en troverdig måte ser ut til å forstå at man virkelig har dummet seg ut.

Mer om svineinfluensa:

[polldaddy poll=3917788]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VL: 300 alvorlig syke etter svineinfluansavaksinering i Norge.

Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dagmellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).

Vil UD stille opp?

Oppdatert 16. oktober: VG: -Hvis de er skyldige, betaler de seg ut med blodpenger.

VG: Stortingspolitikere: -Moland og French må ikke gå fri. Krever rettssak og soning i Norge.

– – –

Det er snart klart for utlevering til Norge av de dømte eventyrerne i D.R. Kongo. Det mangler bare en tilfredstillende sum som for tiden er 18 millioner norske kroner, før pruting.

  • (Oppdatert1: VG, VL: Prisen er steget til 27 millioner.)
  • (Oppdatert 2: TV 2: Nødhjelpmidler innsamlet til andre formål i Kongo gikk til å bedre soningsforholdene for Moland og French.)
  • (Oppdatert 3: TV2, VG: Predikant Rune Edvardsen opplyser å ha oppnådd enighet om avtaler med de etterlatte etter sjåføren.)
  • Oppdatert 4: VL: Rune Edvardsen prutet ned prisen fra 27 millioner til 600 000.

Faksimile TV2.no

Vil norske myndigheter og UD på noe slags vis, helst i det skjulte, bidra til å forhandle ned summen eller åpne noen dører? Eventuelt bidra med å stille økonomiske garantier?

  • VG: Norske myndigheter til Kongo for å forhandle.

Det vil i tilfelle være noe helt spesielt. Og det vil kunne åpne for et ras av lignende henvendelser.

I Brasil har et titalls norske forretningsmenn og mer beskjedne eiendomsinvestorer i flere år kjempet for å få norske myndigheter til å rette opp feil norske myndigheter har gjort, og konsekvenser av disse feilene. En av nordmennene har hatt en trussel om inntil 120 års fengsel hengende over seg, basert på feilaktige opplysninger og manglende kvalitetssikring fra norske myndigheter, ifølge hans advokat John Christian Elden. (Dagbladet.)

Faksimile Dagbladet.

Verdier for godt over 100 millioner kroner skal være beslaglagt av brasilianske myndigheter. Dette utgjøres av tomter, leiligheter, biler, bankkonti og andre verdier som skal være  investert av lovlig opptjente og beskattede midler i Norge.

-Disse nordmennene er blitt ranet med medvirkning av norske myndigheter. Og UD gjør ikke noe, har leder i Justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (FrP) uttalt i Dagbladet.

Siden ingen i Justisdepartementet og UD har prøvd å latterliggjøre mannen, men heller prøvd å fortie hele saken, kan det være skremmende mulig at han har et poeng. (… men Økokrim avfeier påstandene. Dagbladet.)

Spørsmålet man kan stille seg er:

Kan man være trygg på at UD stiller opp for alle nordmenn, også de uskyldige? Eller gjelder det andre regler for Tjostolv Moland og Joshua French enn for Trygve Kristiansen, Arvid Birkeland, Bjørn Løvstad og flere andre som sitter fast i Brasil, urettmessig fratatt alle verdier?

  • VG: Slik skal norske myndigheter få dem (Kongo-eventyrerne) hjem igjen.


Mer:

[polldaddy poll=3712022]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VL: Flyttes trolig til hovedstaden. VG: Bok-redaktør Aslak Nore mener medias omtale av boken «Et mord i Kongo» er skinnhellighet.  VG: Forfatter Morten A. Strøksnes hevder Kongo-misjonær Edvardsen har sådd splid mellom familiene Moland og French. VL: Moland og French knyttes til Lusangi-familien og blant annet diamantsmugling. VG: Furuholmen bekymret for påstander i ny bok. Frykter det kan føre til trøbbel med utlevering til Norge. VL, TV 2: Predikant Rune Edvardsen starter kronerulling for Tjostolv Moland og Joshua Olav Daniel Hodne French. VG: Gutta er glade for at avtalen er i havn. VL: Lotteri- og stiftelsestilsynet vurdrer om de skal foreta tilsyn av Dinastiftelsen. TV 2: Rune Edvardsen på plass i Kongo. TV 2: Predikant Rune Edvardsen nekter å redegjøre for hvordan han har brukt Kongo-pengene for å påvirke makthavere til å gå med på utlevering. VG: Enkens advokat nekter å fire på kravene. VG: Hemmelig strategi for å få Kongo-fanger hjem. TV 2: Delegasjon fra UD jobber med å få overført Moland og French etter en svært lite brukt paragraf i norsk rett. TV 2: Moland og French må trolig sone 14 år i Norge. VG: Dette vil Moland og French koste i norsk fengsel. (830 000,- kroner pr plass pr år.) VL: 18 millioner for å få Tjostolv Moland og Joshua French utlvert for soning i Norge. TV 2: Mathilde Moland: -Det haster veldig med å få dem hjem. VG: Enken, Bibiche Olendjeke, vil ha 18 millioner. Når hun er fornøyd kan utlevering skje. VG: Pengekrav fra sjåførens familie kan stoppe utlevering. VL: Mathilde Moland: -Lenge til vi har dem hjemme igjen.

En vernet bedrift

Er offentlig ansatte, med makt og ansvar samt særlig rettslig beskyttelse og tilhørende plikter i en vernet bedrift?

– – –

Oppdatert 27. august. Tilsyn avdekker lovbrudd, rettighetsbrudd og for dårlige eller  manglende rutiner hos NAV. Vi kan kanskje inkludere NAV i den vernede bedriften, der inkompetanse og lovbrudd mot brukere/klienter tilsynelatende ikke får konsekvenser for de vernede?

– – –

Helse-Norge har ikke råd til å behandle alle slags sykdommer og helseplager.

Mer i innleggene:

Flaks da for noen av de som har hatt administrativt ansvar for flere skandaler i helse-Norge de siste årene at de ikke er syke. Udugelighet koster visst mindre enn helsehjelp?

Sluttpakker og ny vernet jobb i helse-Norge er i følge VG belønningen for mange av de som frivillig har sagt opp sine stillinger etter avsløringer av uakseptable forhold under deres ledelse.

Faksimile VG

Når en av de omtalte (Åge Danielsen) i følge VGs sitater uttaler seg som om politikerne skulle ha ansvaret for alle helseskandalene, fordi alt dreier seg om konsekvenser av for trange politiske prioriteringer, så er vedkommende på jordet.

Riktignok har politikerne mye makt og ansvar, men administrativt ansatte ledere i helse-Norge er selv ikke uten hverken makt eller ansvar. Blant annet har ledere som ham i helse-Norge selv ansvar for å holde seg innenfor tildelte ressurser, frister, lover, informasjon til og fra oppdragsgivere og andre mulige oppdukkende begrensninger. Det er en del av det å være leder å også være i stand til å ta sitt ansvar.

Når det er sagt så kan det allikevel rettes en kritikk mot politikere, men på et annet grunnlag: Når politikerne har laget et system hvor ansvar pulveriseres, og hvor mange med ansvar med rette eller urette kan skylde på noen andre, så må politikerne ta skylda for det.

Det spørs allikevel om problemer i Norges største vernede bedrift lar seg rette på av de som selv er sysselsatt (på Stortinget) i samme konsern, så lenge de klarer å finne andre å skylde på.

Mer om ansvar:

[polldaddy poll=3474494]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vestre Vikens styre kastet (NB: Styret er oppnevnt av eier, ikke ansatt).

Også rådmenn, som styrer kommunehelsetjenesten, er i samme klasse. VG: Kommuneansatt hjemmesykepleier prøvde å tjene penger på privat kremsalg til pasient. Kommuneledelsen bagatelliserer hendelsen.

VG: Rådmann-skandalene koster kommunene millioner. TV 2: Rot i systemet på Stavanger-sykehus. VG: Undersøker om feilføringer i journalsystemet ved Stavanger sykehus kan ha rammet pasienter. TV 2: Arne Strand: Staten er uten kontroll. (Om lederlønn, fallskjermer og bonuser for statlige ledere.) VG: Helse Bergen sendte ikke ut brev til over 3400 pasienter. Hevder det skyldes dataproblemer. TV 2: Arvid (83) kastes fram og tilbake i helsesystemet. (Og kommunepolitikerne kan skylde på rikspolitikerne for lave bevilgninger, mens rikspolitikerne kan skylde på kommunepolitikerne for feilprioritering med pengene de har fått. Oppskriften på gjenvalg for yrkespolitikere er visst systematisk ansvarsfraskrivelse.) VG: Haukeland bruker for lang tid på kreftprøver.

Tafatt helseminister

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler i VG at det er åpenbart behov for bedre kontroll med helsebehandlingen som ytes ved norske sykehus.

Allikevel varsler hun ingen tiltak eller oppfølging, annet enn å «orientere Stortinget om det som har skjedd ved Nordlandssykehuset».

Faksimile VG

Før informasjonen er gitt er det selvfølgelig vanskelig å si med sikkerhet at hun ikke har noe å melde.

Med tanke på at det, ifølge henne selv, er et så åpenbart behov for bedre kontroll, hadde det vel allikevel vært naturlig å forvente at den ansvarlige ministeren hadde noen tanker om hvordan dette kunne løses? Og at hun i det minste varslet om at hun ønsker å dele disse tankene med Stortinget når den tid kommer.

Ministerens opptreden i media virker som et spill der hun ønsker å fremstå som  handlekraftig, men dessverre med kun tomme ord bak fasaden i VG, når hun kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater ved å ikke ta politisk systemansvar.

Hvis kun det å orientere Stortinget om ting VG har offentliggjort, og hvor forøvrig mye er tilgjengelig i offentlige dokumenter for enhver som ber om innsyn, er det viktigste for ministeren, kunne hun heller tatt jobb som avisbud.

Her lukter det politisk ansvarsfraskrivelse, tross iherdig sommergrilling.

[polldaddy poll=3400140]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Nordmenn er skeptiske til helsevesenet. Bare fire av ti mener norsk helsevesen er til å stole på. TV 2, VG: 1654 pasientbrev ble ikke utsendt fra Helse Bergen.

VG: 1 av 5 sykehuspasienter skades.

VG, Vårt Land: 62 kreftpasienter døde etter feilbehandling siste seks år, ifølge Norsk Pasienskadeerstatning (NPE). VG: Sykehusdirektør endrer forklaring til VG: Innrømmer å ha svart på og lest avslørende e-post, men hevder han ikke husker noe om det. Vårt Land: Hardt ut mot helsekolleger som felte «dramatiske dommer». VG: E-poster avslører sykehustoppene. -Penger og faglig prestisje var motivet for skandaleoperasjonene. VG: Administrerende direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset trekker seg. TV 2: (I en kryptisk uttalelse sier direktøren noe som kan tolkes som at han har gitt for dårlig eller feil informasjon til sine overordnede.) VG: Professor i kirurgi Trond Buanes vil nyansere medias fremstilling: -Ikke unormalt å fjerne friske organer. Vårt Land: Nokon må slåss for pasientane. Vårt Land: Varsleren i Bærum-saken ti år etter: Helt nødvendig at jeg sa fra. VG: (Styreleder i Helse Nord: … Sakene har gitt oss et omdømmeproblem.) VG: Politiet vil etterforske Nordlandssykehuset. VG: Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte. VG: Fem pasienter fikk friske organer fjernet. TV 2: Sykehusene har fortsatt tillit. VG: Klinikksjef Hans T. Kvig Rydningen ved Nordlandssykehuset: -Jeg angrer dypt og inderlig på at jeg ikke grep inn. VG, TV 2: -Går av frivillig etter å ha visst, men tiet om den ureglementerte praksisen. TV 2, VG: Operasjonsnekt for to utenlandske kirurger ved Nordlandssykehuset.

For få straffes for rettighetsjuks

Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

– – –

VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

  • Ren sløvhet.
  • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
  • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

  • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
  • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
  • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

Faksimile VG.

Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

  • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

[polldaddy poll=3258128]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)