…men på overflaten ser det bra ut

Det som kunne blitt behandlet som en systemsvikt i helse-Norge, manipulering med informasjon og brudd på pasientrettigheter, er kokt ned til at noen ledere ved et sykehus går frivillig.

Klinikkdirektør Elisabeth Kaasa er den tredje som går, melder VG.

(Oppdatert 27. april. VG: Høyre og FrP mener flere ledere bør vurdere å gå.

TV 2: Mener styret i Vestre Viken HF bør trekke seg.)

Det ser ut til å være komfortabelt lenge siden media meldte at 19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner. Eller at:

“Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange», som VG fortalte både de vitende og uvitende.

(Mer: Spillet er i gang.)

Når en sjef får sparken for å ha manipulert med informasjon og ført sine oppdragsgivere og offentligheten bak lyset, er det fordi de med makt og ansvar høyere oppe tar sitt ansvar på alvor og signaliserer nulltoleranse i forvaltningen for slikt. I denne saken har ingen fått sparken. Og ingen er blitt stilt til ansvar for ulovlighetene som er foregått, og som har rammet pasienter.

Ikke er det første gang, og helt sikkert ikke siste gang antatte eller mulige lovbrytere i helsevesenet slipper unna både politietterforskning og administrative straffetiltak.

Faksimile VG.

Tro hvorfor politiet ikke velger å prioritere å avdekke og etterforske alvorlige og omfattende lov- og rettighetsbrudd mot pasienter på sykehusene, i stedet for å ta mer uskyldige lovovertredere som ikke skader andre eller setter liv og helse i fare? Det har også signaleffekt.

Jobber du på sykehus, så spiller det mindre rolle om du bryter forsvarlighetskravet og setter andres helse i fare, bare du ikke snakker i mobil når du står i bilkø. Eller fisker hummer utenfor sesong. Da kommer politiet eller Økokrim og tar deg.

Man kan bare spekulere i hvorfor ingen blir stilt til ansvar. En medvirkende årsak kan være at det ville ha utløst et ras av avsløringer i hele helsesektoren/ offentlig sektor, som noen ikke ønsker. Noen har ansvar for det som har skjedd, og noen har et kontroll- og tilsynsansvar.

Hvem har avslørt det som har foregått?

  • Var det den interne kvalitetskontrollen eller interne kontrollorganer i helseforetakene? Nei!
  • Var det noen i helseregionene som reagerte? Nei!
  • Var det ekstern kontroll fra Helsetilsynet? Nei!
  • Var det forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen som stilte spørsmål ved om rutinene kunne være for dårlige slik at lister kunne risikere å bli manipulert? Nei!
  • Var det de som skulle ivareta pasientenes rettigheter, Pasientombudene? Nei!
  • Var det politikerne, som på ulike nivå mottar godtgjørelser for å ha et overordnet ansvar og sette seg inn i sakene? Nei!

Det var avisen VG, som innimellom oppslag om artister og TV-helter gjorde godt journalistisk arbeid som innbefatter å innhente offentlig informasjon. Informasjon som mange med ansvar på ulike nivå hadde, men ikke hadde gjort noe med. Kanskje de ikke hadde forstått informasjonen, eller ikke hadde lest den?

Det spiller ingen rolle, de blir alle uansett sittende i sine ansvarlige posisjoner.

…men på overflaten ser det jo fortsatt bra ut. Bare de som graver og spør i media slutter. Slik de i forvaltningen, og politikerne, som har vedtatt systemet og har ansvaret, ser ut til å ha gjort.

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Og hva med politiet, hvor er de? Pisser du på gata, så kommer de nok. (PS: Ikke gjør det, det var bare ment som en illustrasjon på prioriteringene.) 🙂

Mer om helse/offentlig forvaltning/manglende kontroll:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om helse-Norge:

VG: Jukser seg til jobb i norsk helsevesen.

VG: Ville fjerne granskerne. TV 2: Kun én av tre søkere får pasientskadeerstatning. VG: Hjerneoperert pasient oversett – døde. VG: Krever full gjennomgang av sykehussystemer. VG: Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år. TV 2: Klinikkdirektør i Vestre Viken HF går.

Selvfølgelig kan uhell skje. Allikevel er det ingen unnskyldning at man har rutiner og praksis, hvis de ikke er gode nok. -Døde da AMK ikke skjønte den samiske adressen i samisk område (VG).

vl.no: Helsebyråkrater blåser av tidlige kreftdiagnoser.

Annonser

Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar

Enkelte har det enklere i lønnsforhandlingene enn andre.

Kunne du tenke deg å ha en høy lønn fordi du har et helt spesielt ansvar. Deretter  forhandler du deg frem til å slippe hele ansvaret, beholde hele lønna, i tillegg får du en årlig lønnsøkning på 40 000,-, hjemmekontor og ingen krav til arbeidstid eller rapporteringsplikt? Da burde du vært rådmann.

I Farsund kommune fikk rådmann Geir Røkkum «forhandlet seg fram til en avtale utenom det vanlige da han forlot rådmannsjobben og ble rådgiver i Farsund kommune,» for å sitere Farsunds avis.

(Faksimile fra Farsunds Avis.)

I denne saken er det flere uklare forhold.

Farsunds Avis skriver (i bildeteksten) at det hersker uenighet om avtalen hans ble behandlet av politikerne. Det er ikke greit, så lenge dette åpenbart ser ut som en sak som ikke er delegert til administrasjonen (rådmannen).

Man blir ikke klokere av å sjekke nettsidene til Farsund kommune. I alle fall fant ikke jeg noen protokoller fra administrasjonsutvalget der dette angivelig skal ha blitt behandlet.

Det er ingen hjelp i å lese at administrasjonsutvalget har myndighet til å ansette rådmann og innstille ved ansettelse av kommunalsjefer. Den avgåtte rådmannen, nå rådgiver, er ingen av delene.

Faktisk står han ikke en gang oppført på rådmannens organisasjonskart 14 måneder etter at avtalen ble signert.

Muligens hadde han en lederavtale med Farsund kommune, som bestemte hvordan slike ting skulle ordnes, men siden dette tilsynelatende ikke har skjedd i åpenhet, er det grunn til å tvile på at så var tilfelle.

Fremdeles er det en del rådmenn som ikke har formalisert forholdet til kommunen ut over et ansettelsesbrev. Dette er verken i samsvar med arbeidsmiljøloven eller spesielt egnet til å sikre rettigheter og oppfølging av rådmannen.

Det skriver Norsk rådmannsforum.

I tilfelle han ikke hadde en avtale som var i samsvar med arbeidsmiljøloven, så er det også galt.

Allikevel har han klart å ordne seg langt bedre enn de fleste i kommunal sektor.

Det hjelper ikke på tilliten til forvaltningen at Farsund kommune har opptrådt på en måte som kan skape et veldig uryddig inntrykk.

Flere innlegg om kommunerot:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Lønnsforhandlinger:

VG: Statens tilbud 1,1 mrd under bøndenes startkrav.

VG: Sa ja til ny avtale i bussektoren.

vl.no: Brudd i kommunene.

VG: Brudd i staten.

VG: Fagforbundet kliner til i lønnsoppgjøret.

VG: Krever likelønn og utjevning for statlige ansatte

VG: Brudd i journalistforhandlingene.

VG: Bøndene vil kreve 1,8 milliarder.

 

Annonser

Nav-ansatt svindlet klienter

En NAV-ansatt har i minst ti år tappet klientkontoer og overført penger, som angivelig skulle være utbetalinger til klientene, til sin egen konto. I løpet av ti år har saksbehandleren tatt over 1,1 millioner kroner fra minst 53 klienter (NRK).

Svindelen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det kan lett tenkes at kollegial beskyttelse, og tilfeldigheter, kan hindre lignende avsløringer.

Faksimile NRK.

En annen saksbehandler overtok en klient, mens den uærlige saksbehandleren var på ferie. Da den nye saksbehandleren skulle hjelpe klienten, og tok kontakt med NRK i juli 2009 for å få vite et KID-nummer på en lisensregning som saksbehandleren trodde klienten burde ha betalt, men ikke hadde fått, kom den uærlige saksbehandlerens navn frem.

Det var saksbehandlerens TV-lisens som var blitt belastet klientens konto et halvt år tidligere, og som den nye saksbehandleren tilfeldigvis begynte å nøste opp i.

«Internkontrollen avslørte den ansatte i juli 2009», sier kommuneledelsen i dag. Det høres vel bedre ut enn at det var tilfeldighetene og en nysgjerrig kollega, som ikke lot kollegahensyn stanse seg.

I rapporten gir Kommunerevisjonen kritikk til kommuneledelsen for å ikke ha hatt gode nok rutiner og for ikke å ha gjort de kontrolltiltak de skulle ha utført.

Betalingen av denne NRK-lisensen startet avsløringen av den uærlige NAV-ansatte.

Ingen vet om det har foregått i lenger enn ti år.

Kommunerevisjonen har ikke  undersøkt det, men kun gått så langt tilbake som de har dokumentasjon å undersøke. Bankutskrifter og øvrige regnskapsbilag makuleres eller slettes etter 10 år.

Ingen vet heller hvor mange andre som kan være rammet av lignende. I denne saken er kun denne ene saksbehandlerens praksis blitt gransket. Ressurshensyn har selvsagt også avgrenset kontrollen.

Oslo kommune har sladdet navnet og husnummeret til den nå avskjedigede saksbehandleren. Her overførte saksbehandleren klientens ekstra juleutbetaling til seg selv med meldingen «x-jul».

Hele rapporten finner du her.

– – –

Saksbehandleren må svare for sine lovbrudd, men noen har også et lovpålagt kontroll- og tilsynsansvar for å ha rutiner og foreta de nødvendige undersøkelser som egentlig skal forebygge og avsløre hvis noen misbruker offentlige midler og klientmidler.

I dette tilfellet har noen i minst en ti-årsperiode, kanskje lenger, ikke gjort jobben sin godt nok.

Siden Oslo kommune har valgt å ha parlamentarisk styring, er det byrådspolitikerne som sitter med det øverste administrative ansvaret som ellers ville ha påligget rådmannen i slike saker.

Disse har vært byråd for det som nå heter eldre og sosiale tjenester og hatt ansvaret for sektoren der svindelen har fått pågå:

Fra 18. januar 2006: Sylvi Listhaug (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester

Fra 29. oktober 2003: Margareth Eckbo (FrP), byråd for velferd og sosiale tjenester

Fra 26. september 2001: Torger Ødegaard (H), byråd for eldre og bydelene

Fra 29. november 2000: Bård Folke Fredriksen (H), byråd for eldre og bydelene

Fra 2. februar 2000: Erling Lae (H), byråd for eldre og bydelene.

Dersom man er i stand til å lære av sine feil, er det håp. Og så er det alltid noen som ikke er så flinke til å ta sitt ansvar selv, men desto flinkere til å skyve det over på andre.

Du får kanskje spørre dine politikere om hva de gjør for å stanse snusk i forvaltningen?

Mer om snusk i forvaltningen:

[polldaddy poll=3077920]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. april.

  1. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  2. De som gir alt.
  3. Maktmisbruk.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer Nav:

TV 2: Tor Saglie går av som Nav-sjef.

VG: Tor Saglie slutter som Nav-sjef neste år.

Annonser

Billigere med noen ulykker enn systemendring

Det er selvfølgelig tragisk at folk omkommer i ulykker fordi et eller annet offentlig organ kanskje ikke har gjort en god nok jobb. Enten det gjelder sykehus, Vegdirektoratet, Jernbaneverket eller en annen etat.

Selvfølgelig er det også trist at tre omkom i togulykken, men det er ikke uventet at slike hendelser kan skje.

Faksimile Teknisk Ukeblad.

De som skal finne ulykkesårsaker og fordele ansvar og skyld må få gjøre sin jobb. Allikevel er det klart at systemet har sviktet eller vært utilstrekkelig, om man skal stole på det informasjonssjef i Jernbaneverket Region Øst, Thor Erik Skarpen forteller til VG.

Og slik vil det nok fortsatt være, selv om det kan bli gjort noen små justeringer i rutiner og utstyr etter slike hendelser for å berolige massene/offentligheten.

Det er ikke sannsynlig at det offentlige (politikerne) vil pålegge det offentlige så strenge reaksjoner og vide rammevilkår til å levere fastsatte resultater, at det lønner seg mer å unngå dødsulykker enn å risikere noen av og til.

Til det er politikerne for glade i å detaljregulere hvem som skal gjøre hva, hvor de skal være ansatt, hvor virksomhetens kontor skal ligge og at ansvaret på vanlig forvaltningsvis pulveriser slik at ingen med ansvar kan stilles til ansvar. Dermed slipper også politikerne unna sitt ansvar.

Dette gjelder uansett om man snakker om dødsfall på sykehus, i Forsvaret eller etter en togulykke. Eller for den saks skyld alvorlige hendelser som bare gir strømmangel i landet som er Europas største energiprodusent,  materielle skader eller forsinkelser i trafikken eller i sykehusbehandlingen.

Statsråder som leverer tårer til media etter dødsulykker er ikke vanskelige å finne. Verre er det å finne statsråder som tør lage et system der de legger noens hode på blokka for hva som er uakseptable resultater og praksis, til og med i offentlig sektor.

(Oppdatert: I sterk kontrast til offentlig ansvarspulverisering så stilles ledere i private virksomheter til ansvar for ulykker. For eksempel i Vest-Tanksaken der det ble et og et halvt års fengsel for forurensing.)

[polldaddy poll=2961323]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Billigere med noen ulykker enn systemendring.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Jernbaneverket betaler 4,5 millioner til NSB.

TV 2: Ringerike sykehus får en halv million i bot. Livsviktige rutiner er brutt, men ingen personer straffes.

VG: Vurderer færre tog i Norge.

VG, TV 2: Løpske godsvogner kan ha kjørt i 140 km/t, høyere hastighet enn antatt.

VG: Riis-Johansen ønsker lik strømpris i hele landet. (Det øker ikke overføringskapasiteten, men kun prisen.)

 

Demonstrerer at de ikke fortjener førerkort

Oppdatert 6. april. VG: 18-åring råkjørte i fylla med jente på fanget.

– – –

Det er ingen menneskerettighet å få ha førerkort fra man er 18 år. Noen fortjener ikke å ha førerkort fordi de rett og slett er en for stor fare for andre som ferdes på veier og fortau. (Oppdatert: Et paradoks – minst trafikkopplæring når behovet er størst, VG.)

Hvor tåpelig det enn høres ut for aktsomme bilister, så finnes det stadig flere bilister, med førerkort, som oppfører seg som om andre må tilpasse seg til deres aggressive oppførsel. Plagsomme fotgjengere bør vike, for her kommer verdensmesteren bak rattet.

(Oppdatert: Enda en umoden verdensmester med førerkort. 21-åring kjørte over sju mil på europaveier uten lys på bilen. TV 2 underholdning faktisk!)

"Hopp i grøfta din fotgjengeridiot, skjønner du ikke at det er jeg som er på forkjørsveg" (Illustrasjonsbilde.)

Jada, alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Allikevel kan uttalelser i media vise hvor korttenkte og uaktsomme enkelte unge verdensmestere bak rattet er. Selv når de skal forsvare seg.

Politiet hadde før ulykken opplyst at det var ekstremt dårlige kjøreforhold. Bilister ble oppfordret til å la bilen stå. Det var svært dårlig sikt og  usedvanlig glatt.

En ansvarlig bilist, som absolutt måtte kjøre, ville kanskje ha funnet det nødvendig å holde 20-30 km/t på det aktuelle stedet denne dagen, der det er 50-grense under gode forhold.

Den andre sjåføren, kameraten som bagatelliserer råkjøringen, sier at den ene bilen holdt kun 50, og den andre 70-80 km/t. Media gjengir at mange øyenvitner har sagt at det var to biler i «vill fart».

Utsnitt fra foto i Adresseavisen.

Det er første gangen han har brutt fartsgrensen, og han var bare veldig uheldig, sier Andreas Menne til Adresseavisen.

Med to dager gammelt førerkort er det faktisk betegnelsen «god sjåfør» kameraten gir til regionavisen.

Nei, han var slett ikke bare veldig uheldig. Han var bare veldig uansvarlig, men allikevel veldig heldig, hvis de to fotgjengerne slipper fra påkjørselen uten varige mèn.

Og han var en elendig sjåfør. Selv om man har hatt førerkort i hele to dager, så oppheves ikke hverken trafikkregler eller naturens fysiske lover, når en testosteronjypling får lyst til å tøffe seg litt.

En god sjåfør skal klare å forstå, og avgjøre hva som er riktig fart etter forholdene, og klare å stanse for enhver påregnelig hindring.

Hvis bilen sklir ukontrollert gjennom et lyskryss på rødt, knekker en lyktestolpe,  raser over fortauet, braker inn i en husvegg, snurrer over på taket og skader to fotgjengere, så kan man ikke forstå hva «riktig fart etter forholdene» betyr. Og da er man en helt elendig sjåfør, og burde ikke hatt førerkort, selv om man er fylt 18.

18-åringer som bagatelliserer uansvarlig kjøring, har bevist at de ikke forstår bilistens rolle og ansvar i trafikken. De demonstrerer klart at de ikke har forstått, eller ikke respekterer, grunnregelen for all trafikk, og at de rett og slett trenger å modnes litt i hjernen før de sendes ut i trafikken med førerkort. (Mer: Guttehjerner.)

Noen års trening som fotgjenger, mens de observerer og analyserer andre unge gærninger, kan kanskje hjelpe.

Og vil de tøffe seg, så gjør det på Playstation, til hjernen er moden for å ferdes som voksne i trafikken.

Delta i debatten. Mer her:

[polldaddy poll=2549102]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Forsvaret svikter

Alle som har tjent i Forsvaret, eller vært tilstede på tilstelninger der forsvarsledelsen omtaler de som avtjener militærtjeneste, har garantert hørt det:

Dette er kremen av norsk ungdom.

Selv når man ikke lenger kan kalle seg ungdom, men allikevel avtjener sin plikt på stadig sjeldnere øvelser, så er man visst en del av denne kremen. Smiger gjør offeret lettere å svelge.

Spørsmålet er om kremen er ferdig med sin tjeneste det året de fyller 44, og at for mye av snerken blir igjen i systemet.

Det Forsvaret skylder sine kvinner og menn, og deres familier, er å alltid ta sitt ansvar for best mulig sikkerhet. Det gjør de ikke alltid.

Når klare sikkerhetsregler ikke følges i opplæringsøyemed i fredstid, må man spørre seg om det virkelig er kremen av militært befal som stadig får sitte med ansvaret. (Uten straff.)

Christina Rødstøl ble påkjørt og omkom da Forsvaret ikke fulgte egne sikkerhetsregler.

Det fremgår ikke direkte av pressemeldingen fra politiet, men det kan virke som om Forsvaret har brutt eget sikkerhetsdirektiv (UD 2-1) i forbindelse med en innarbeidet praksis som ble dødsårsaken for den 19 år gamle soldaten Christina Rødstøl fra Ski.

Siden det ikke var første gang Forsvarets  sikkerhetsbrudd fikk tragisk utfall, ble boten til staten fra staten såpass høy.

Ved vurdering av botens størrelse er det lagt vekt på at Forsvaret i 2005 fikk en bot på 5 millioner kroner etter en dødsulykke i 2003 i Rødsmoen øvingsfelt og i 2007 ble de ilagt et forelegg på 1 million kroner grunnet manglende kontroll og innarbeidet instruksbrudd etter at en soldat fikk omfattende personskader etter skyting med maskingevær på Terningmoen.

(Oppdatert: Samtidig takserer Forsvaret erstatning for et tapt liv til 291 000,-)

UD 2-1 er et reglement som alle befal i forsvaret skal kunne. Soldatene undervises i utdrag relevante for egen tjeneste.

Hvem av befalet kan med hånda på hjertet si at de kan de aktuelle sikkerhetskravene? Hvem har i det hele tatt lest UD 2-1 (siste versjon). Spør gjerne en med gull på skuldrene og salat på brystet om konkrete sikkerhetskrav under vedkommendes ansvarsområde. Sektoransvar kan delegeres til E&S-offiser, men det overordnede ansvaret ligger uansett på sjefen. Alltid.

Følgende sikkerhetskrav gjelder ved all rygging av militære kjøretøyer, punkt 8040 i UD 2-1:

Rygging med militære kjøretøy

Rygging med militære kjøretøy må ikke finne sted hvis ikke vognfører har full oversikt over området der det skal rygges. Nyttes det hjelpemann skal denne ha øyekontakt med vognfører samt kontroll på hindringer i nærheten av kjøretøyet.

Det presiseres at boten er utstedt til Forsvarsdepartementet og ikke soldatene som fulgte ordre/innarbeidet praksis.

(Vil du lese mer om døde i forsvaret?

Her er de som har falt i utenrikstjeneste: Alt for Norge.)

Pansret personellkjøretøy (PPK), M 113. Illustrasjonsbilde, Hæren.

– – –

Hvem som passerer opptak og avtjener førstegangstjeneste i ulike stillinger er begrenset av strenge krav, blant annet til evner, fysikk og vandel. Ulike avdelinger kan ha ulike krav.
Mange av de som starter på førstegangstjeneste faller fra (slutter) underveis.

Sist foreliggende tall er fra tjenesteåret 2008. Da var det avrundet drøyt en av seks kvinner og nesten en av fem menn som avbrøt førstegangstjenesten før opprinnelig dimmisjonsdato. (17,8 prosent av kvinnene og 18,2 prosent av mennene. Tall fra Vernepliktsverket.)

Slik må det være, sier de med gull og salater. Ikke alle passer til tjenesten.

Selv uten dette frafallet ville ikke Forsvaret ha klart å utdanne nok soldater. (De kalles for enkelhets skyld soldater, uansett om de er ingeniører, sjåfører, kokker, militærpoliti, bilmekanikere eller andre soldater.)

  • I 2008 leverte Forsvaret 80 prosent av det antall soldater de hadde behov for.
  • I 2007 var det 74 prosent.
  • Årene før der klarte de å levere henholdsvis 80, 77, 82 og 79 prosent av behovet.

Kanskje er det kremen som avtjener tjeneste, men det kan mer se ut som om  gammel snerk sitter et sted i systemet og hindrer at Forsvaret leverer det de skal.

– – –

Pri 1 er personellets sikkerhet, men det blir visst for ofte nedprioritert.

Pri 2 er å nå målet om ferdigutdannede. Det blir ikke nådd.

Er det fordi det som reelt prioriteres høyest i systemet er at de som har jobbet lenge i Forsvaret får en god stilling? Uavhengig av evner? Er Forsvaret mest til for de gamle gutta med gull og salater?

PS: En av høyere grad fortalte for noen år siden om en som var blitt forfremmet i en høyere stilling som var den første i sitt slag som ikke var alkoholiker. Ta det for det det er, slarv. Slarv som forteller at det er bedre nå enn det har vært.

Spørsmålet politikerne må stille seg er: Er dette bra nok?

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Forsvaret:

VG: Norsk avgjørelse upåvirket av at Danmark utsetter kampflykjøp.

VG: Forsvaret med kanonbom på to kilometer.

VG: NATO må operere på færre steder.

TV 2: Danmark vraker trolig JSF. (Og Norge blir mer alene om å dekke gigantoverskridelsene i pris etter en fatal anbudskonkurranse med beskyldninger om juks.)

TV 2: Snart klart til strid om lokalisering av kampflyplass.

TV 2: Hæren må kutte kraftig.

Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet

Flere arbeidsgivere forbyr sine ansatte å bruke Facebook i arbeidstiden, mens andre tillater det og oppfordrer til aktiv bruk. Det kommer an på hva det brukes til og om det gir fordeler for arbeidet.

Bruk av Facebook og andre sosiale medier, for ansatte som jobber med barn, syke og pleietrengende, kommer nok til å bli gjenstand for flere medieoppslag og debatter i kommunene. Det er opp til hver enkelt kommune å eventuelt løse utfordringene før det kommer tragiske oppslag. (VG: Pasient frøs i hjel mens ansatte var på Facebook. TV 2: Nattevaktene surfet på nettet mens kvinne døde.)

At ansatte dropper enkelte vaktrutiner for å gjøre noe annet, «underholde seg», er ikke noe nytt. Det nye er at mulighetene til å gjøre noe annet enn å utføre de pålagte rutineoppgavene er til stede hele tiden.

For noen ti-år siden kunne noe spennende på TV kanskje bli prioritert foran en og annen inspeksjonsrunde, men det ble ikke noe stort problem fordi det sjelden var noe spennende på TV og kun en kanal.

For 15 år siden var ikke en gang bruk av mobiltelefon noe stort problem, fordi det ofte var bare «kjedelige folk» som hadde mobil. Dessuten satte batterikapasiteten naturlige begrensninger i hvor lenge man kunne prate. (Dette var på prate-telefonenes tid.)

Når mange har muligheter til å gjøre noe annet hele tiden, blir det også flere som gjør det. Og da kan det som tidligere var en bagatell bli et problem.

Søk på Facebook og arbeidstid viser at i alle fall et parti sier ja til Facebook også på jobb. Kanskje pipa får en annen lyd når «ja til Facebook» blir årsak til en tragisk hendelse der regjeringen kan få skylda?

Ofte er det den ansattes egne behov og bekvemmelighet som dominerer når man bruker sosiale medier i arbeidstiden. Tanker om arbeidsgivers datasikkerhet og andres personvern kan lett få lavere prioritet. (En annen side av dette er for eksempel barn under barnevernets omsorg som utsettes for nettovergrep.)

Ansatte som jobber med sensitiv informasjon kan komme til å røpe ting, kanskje uten å være bevisst hva de egentlig gjør. I tilfelle er det ikke bare bruk av sosiale medier, men en generelt dårlig bevissthet om farene ved dette som er problemet.

Opplysninger fra helsepersonell (faglært/ufaglært) som «skiftet bleie på Olga» eller en kommentar om at «Kåre hyler som en gal på rommet sitt igjen» er ikke like uskyldige som uvanlige.

I et lite lokalsamfunn kan det også være behov for strengere grenser for hva som er akseptabelt. Da mange allikevel vet hvem som omtales, selv uten at navn nevnes.

[polldaddy poll=2796997]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Ansatte i helsesektoren mest misfornøyde med arbeidsgiveren.

TV 2: Alex Rosèn til krig mot skrytemeldinger på Facebook.

Vårt Land: Lærer suspendert etter å ha kritisert elever på Facebook.

E24: Kan jeg forby Facebook i arbeidstiden.

TV 2: Facebook får skylden for en av fem skilsmisser.

 

Syke tilstander

Norge har ikke verdens beste helsevesen, men vi har kanskje verdens dyreste, bortsett fra USA? Og i forhold til våre naboland har vi langt mindre effektive leger.

Når det er systemer, rutiner og dårlig kontroll på ressursbruken som er problemet, er det ingen løsning å bare «kaste mer penger inn i helsesektoren» slik norske politikere av alle partitilhørigheter stadig ser ut til å ha trodd er hele løsningen.

At vi får minst behandling for pengene klarer noen politikere å fremstille positivt som: «Ingen land i verden bruker mer penger enn oss på helse, og vi har økt mye mer enn de som styrte før oss.» (VG: Her er skrekkeksemplene.)

Kunnskap ser ut til å prelle av politikerne. Ingen partier ser ut til å være bedre enn andre. Ingen nevnt ingen glemt. Det viktigste er visst å ikke få skylda for det som avdekkes. Da tjener de som har delansvar for systemet indirekte på at det ikke avdekkes. (Se også: Skandalen vokser, men følges det opp?).

Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet.

Det er lite som tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge, hevder professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Dette ble presentert i en artikkel i 2009. (Forskning.no).

En annen rapport fra 2008 som så på sammenlignbare tall fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland viste blant annet at:

  • Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall
    utskrevne pasienter
    per 1.000 innbyggere
  • Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet
  • Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest
    andel leger av totale årsverk

Problemene i helsesektoren kan ha mange sider.

  • Dårlig kommunikasjon,
  • hvert sykehus eller helseregion er et kongerike,
  • profesjonskamper og
  • for mye makt til legen til å styre pasienten slik at mest kroner faller i legens lommer er noen.

Andre sider av problemene er at lovfestede pasientrettigheter kan manipuleres av sykehusene selv. (Mer: Spillet er i gang.)

Og overordnet alt dette er for dårlig kontroll ressursbruk, for dårlig kontroll på overholdelse av pasientrettigheter og kanskje for dårlig kunnskap om viktige forhold.

I den grad juks forekommer så er selvfølgelig også lav risiko for å bli avslørt og lite avskrekkende straffesanksjoner medvirkende til å holde liv i jukset. (Mer: Systemet oppmuntrer til juks.)

Allikevel er det ingen løsning å hodeløst innføre fri flyt av pasientinformasjon for alle innen «helsesektoren». Fra helsesøstre, sosionomer, tannleger, hjelpepleiere, fastlege og alskens spesialister til en «tilfeldig vikarlege i Tromsø». For ikke å glemme alle som passerer i korridorene der utskriftene med sensitive personopplysninger stadig er gjenglemt i en printer.

Det kan gjøre problemene enda større. (Personvern: Respekten for deg.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Frykter flere korridorpasienter på Ahus.

VG: Vurderer diarèvaksine til alle barn.

VG: 350 000 norske dødsfall viser enorme helseforskjeller.

VG: Sykehusskandalen: Henter inn eksterne granskere.

VG: Fortviler over datarot.

VG: Pasienter kan ikke være trygge på sykehusenes datasystemer.

VG: 50 000 behandlingsrutiner skaper kaos. Uforutsigbart hvilken behandling man får.

 

Spillet er i gang

Blir norske pasientrettigheter respektert ved norske sykehus?

Noen vil få en smekk når bølgene etter det som media kaller sykehusskandalen har lagt seg. Hvor mange og hvem som får en straffereaksjon eller refs av de som har eller har hatt ansvar kommer an på hvor langt tilbake og hvor bredt kontrollen innrettes.

(«Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange.» VG.)

(19 av 20 sykehus utsetter for mange operasjoner, TV 2/ Vårt Land.)

Foreløpig tyder lite på at dette blir behandlet som en bred systemsvikt som kan omfatte flere avdelinger, flere sykehus eller flere regionale helseforetak. De ansvarliges  egenerklæringer om at de ikke kjenner til slikt juks med datoer for ventelistegarantipasienter i sin egen helseregion brukes for mye mer enn det er verdt.

Politiets etterforskning av en konkret anmeldelse er ingen omfattende forvaltningsrevisjon eller generell kvalitetskontroll som er egnet til å frikjenne alle andre enn de som er under konkret etterforskning nå. Allikevel er et mulig utfall at noen med ansvar vil fremstille saken som begrenset og ferdig oppgjort når politiet er ferdig med sin begrensede etterforskning.

For de med ansvar for et eller annet er dette et spill om å få media og innbyggere til å tro.

I den forbindelse bør det være lite troverdig når det hevdes at sjefen som er under etterforskning, og som ba om og fikk innsyn i den hemmelige internrapporten, nå hevdes å ikke ha lest den. Når rapporten har vært den etterforskede i hende, så bør man gå ut i fra at vedkommende har kjennskap til innholdet, med de konsekvenser det kan få. (Oppdatert. VG: Hevder han slettet e-post med hemmelig rapport.)

Like lite troverdig bør påstander fra alle involverte som hevder å ha «fullstendig informasjon» være, når de stadig prøver å fremstille saken mer begrenset og «ufarlig»  enn noen kan vite.

Det eneste vi vet sikkert om saken er at det fulle omfanget ennå ikke på noen måte er vedtatt undersøkt av noen eksterne kontrollinstanser, hverken politi, Fylkesleger, Helsetilsynet eller Riksrevisjonen.

– Det er bare kvalitetssjefen som har tilgang til den i hele foretaket. Hun har skrevet rapporten, sa kommunikasjonssjef Jo Heldaas da.

Nå beklager han at han ga feil opplysninger til VG.

– Jeg hadde ikke fått fullstendig informasjon om saken på dette tidspunktet, sier han nå. (VG 5. februar.)

Senere endres forklaringene igjen:

Sykehuset bekreftet fredag at avdelingssjef ved kirurgisk avdeling som granskes, Eilert Ottesen, hadde blitt gitt tilgang til rapporten.

I dagens VG mener derimot ledelsen at Ottesen ikke leste rapporten før den ble trukket tilbake. (VG, 8. februar.)

Mange med ulik grad av ansvar og mulig bruk av lignende metoder andre steder kan gå fri dersom saken blir avgrenset og definert til å gjelde kun en eller to personer på kun en avdeling på kun ett sykehus i kun en helseregion.

Da blir problemet lettere løst for både de ansvarlige i forvaltningen og de politisk ansvarlige som burde eller kunne ha kontrollert og reagert tidligere.

[polldaddy poll=2668039]

Tidligere innlegg om saken:

Skandalen vokser, men følges det opp?

Systemet oppmuntrer til juks.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 8. februar.

1. Strengere straffer.

2. En dyr pupp.

3. Krekar – Norge 5-0

4. ...Dog fred er ei det beste.

5. Korrupt politi.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus.

VG: Helsetilsynkritikk ikke tema på styremøte.

VG, TV 2: Helsetilsynet krever flere svar fra Vestre Viken.

TV 2: NTNU misbrukte 116 000 pasientjournaler.

TV 2: (Økt bevissthet ga rekordhøye pasienterstatninger i fjor.)

VG: Politiet avhører ansatte om ventelistesaken.

VG: Suspendert lege avhøres.

VG: Dødstallene tredoblet ved fødeavdeling på Kongsberg.

VG: (Mediafokuset har gitt stor økning i henvendelser til pasientombudene.)

TV 2: Papirrot kan ha kostet kreftpasient livet.

VG: Bortkomne papirer kan ha kostet kreftpasient livet.

Debatt om straff

De som gjør noe ulovlig må straffes. Det er det lite uenighet om i Norge. Og alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Den er det ikke like stor enighet om. Ryktebørsen og sladder dømmer ofte uansett.

Derimot er det stadig noe uenighet rundt hva som skal være lovlig/ulovlig, hva som skal straffes av samfunnets maktorganer og hvordan straffen skal være. Hva med overgrep begått av myndighetene?

  • Hva er straff som fortjent, og hva er riktig nivå. Den debatten vil vi alltid ha. Stortingspolitikerne vedtar lovene, men hva mener du? Her har du muligheten til å si din mening!

Samfunnets normer endres over tid. Det oppstår nye fenomener som ingen hadde tenkt på da lovene ble vedtatt og så videre. Ting som flertallet tidligere mente burde være ulovlig, blir kanskje mer akseptert og etter hvert lovlig.

Før 1989 var det for eksempel ulovlig å innføre og bruke skateboard i Norge. Noen vil kanskje forby det igjen, i alle fall enkelte steder?

Før 1972 var det ulovlig å ha homofil sex. Noen mener homofile bør nektes å holde hender på gata i Norge. I alle fall enkelte steder.

  • Bør alle menigheter selv bestemme om de vil ansette en homofil prest, eller skal samfunnet med maktmidler (straff) beskytte vedkommende mot diskriminering?
  • Kan det norske forsvaret (staten) for eksempel ansette en homofil imam dersom noen søker på en utlyst imam-stilling, eller skal religionsutøverne få avgjøre?

Noe er man i Norge enige om at man ikke skal la regulere av lovverket og offentlige myndigheter, men overlater det til personer, organisasjoner, media, bedrifter, borettslag, menigheter etc å ordne opp selv.

  • Hvor langt skal bedrifter ha rett til å bestemme over hva ansatte får bruke bedriftens dataanlegg på, og hva slags straffer er det rimelig at de kan gi? (Sverige: Ansatt besøkte Facebook, blogger, shoppingsider og kontaktsider med lettkledde kvinner i arbeidstiden. ÖP.)

Ekteskapelig moral eller seksualmoral er et område som norske lovgivere har et litt ambivalent forhold til. Noe er privat, noe er myndighetenes oppgave.

  • Skal en kvinne som oppgir uriktig barnefar straffes eller er det en rettighet en kvinne skal ha å kunne gjøre slikt?
  • Skal nye landsmenn i Norge ha rettigheter som kultur, religion eller overtro har gitt dem i andre land?
  • Skal en maktperson ha flere rettigheter eller forpliktelser enn en vanlig borger?
  • Er det riktig å gi kriminelle utlendinger lavere straff fordi de ikke snakker norsk?
  • Hvilken straff skal folk som helt eller delvis er under det offentliges tilsyn og pleie ha, og i hvilken grad er de som skal passe på dem ansvarlige for at de har tilgang til for eksempel våpen?
  • Skal drap begått med bil straffes lavere enn drap begått på annen måte?
  • Noen har stjålet klimakvoter som er solgt videre (TU). Eller har de stjålet?  Hvor har de stjålet det, og  hvilket lands lover skal eventuelt brukes? Hva om landet ikke har godkjent eventuelle internasjonale avtaler på området?
  • Noen har samlet inn penger og gitt svært lite til formålet. I dag er det frivillig om organisasjoner vil la seg kontrollere. Trengs det lovendring?

Skah-saken har aktualisert problemer knyttet til barnebortføringer til land som ikke har anerkjent de samme rettsregler som Norge. Hva skal man da forholde seg til? Hvem har mest rett?

Skal barns rettigheter respekteres like mye som voksnes?

  • Hvorfor skal ikke skolebarn ha samme beskyttelse av arbeidsmiljøloven som voksne? Burde rektorer straffes for å ikke følge opp kamp mot mobbing og brudd på arbeidsmiljøloven i samme grad som en virksomhetsleder der voksne rammes?

Og hva med dyr? Er det greit å pierce kjæledyr når det er lov til å gjøre slikt mot sine barn? Eller skal en katt ha bedre vern enn et menneskebarn mot denslags?

Hjelper det hva du mener da? Politikerne lar seg påvirke av samfunnsdebatten. Så da spørs det hvem de hører mest på.

 

[polldaddy poll=2647343]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 4. februar.

1. Morsom overskrift.

2. Rett fokus.

3. Råd til å miste.

4. En ny Hamrén.

5. Tror svineinfluensatiltak var til liten nytte.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Fritt frem for våpen i norsk høyrisikofengsel.

VG: Rømte asylsøkere tilbake.

VG: Aktor ber om sju års forvaring for halliktiltalt. VG: Medtiltalte til rømt kokainfange var uvitende. VG, TV 2: Ti års fengsel for knivdrap i Lillehammer. VG: Jente (17) og gutt (19) tatt for bilran i Skien. VG: Bløffet om tissepause. VG: Fengslet etter drap på kjæresten. VG: Etterforsker mistenkelig dødsfall i Asker. TV 2: Fire pågrepet i aksjon mot Hells Angels. TV 2: (Familien til antatt bortføringsoffer avviser teori om tvangsekteskap.) VG: Bingo ranet i Bergen. TV 2: Varetektsfengslet etter skyting i Røyken. TV 2: Notoddenkvinne ble kvalt. VG: Politiaksjon mot Hells Angels. TV 2, VG: Etterlyser antatt bortførte Faiza Ashraf. TV2: Avhører pågrepne etter skyting på Romerike. VG: Tre års fengsel for narkohandel i Kristiansand. Vårt Land: Valle-prest gikk med våpen. VG: Valle-prest nekter for trusselbløff. VG: Kvinne må i fengsel for knivstikking i Stavanger. VG: Svensk politi vil analysere bevis i Therese-saken. TV 2: Kidnappet kvinne var tilknyttet belastet miljø. VG: Kidnappet kvinne forsøkt dratt inn i bil tidligere. VG: Mann skutt fra forbipasserende bil. TV 2: Siktet for å ha drept kjæresten på Notodden. VG: Vil kreve dobling av straffene etter klokkerdrap. VG: Kidnappingssiktet hevder å ha planlagt sexlek med prostituert. VG: Hells Angels-medlemmer pågrepet for utpressing. TV 2: Siktet hadde skrevet håndjern på huskelapp. VG: Kidnappet kvinne ble trakassert. TV 2: Vitne så kidnappingen i Bærum.

VG, 2, 3: (Kvinne bortført.)

Vårt Land: Barnehager får ikke vite om utlendingers overgrep. VG: Vil varetektsfengsle 13 tyverimistenkte. VG: Ingen straffes for å ha tent på Lasse. -Ble tent på fordi jeg er homofil. TV 2, VG: Ung kvinne sporløst borte. Trolig kidnappet. VG, TV 2: (Filmet etter angivelig voldtekt. Husker ikke.) VG: Fant våpen og store mengder tyvegods etter razzia i rumensk miljø i Oslo. VG: Partnerdrapforskning lagt på hylla. TV 2: 261 000 fartssyndere slapp bot fordi politiet ikke fritt får benytte Vegvesenets førerkortbilderegister (som forøvrig er opprettet med et annet formål enn til politiets bruk).

 

Hva med statens ansvar?

Oppdatert 15. februar. Sjefen har skyld i 90 % av fraværet, hevder Olga som nå blir rådgiver for regjeringen (VG).

Hva når staten er «sjefen» tro?

TV2: Frykter å bli uføretrygdet når behandling legges ned (staten).

– – –

Regjeringens ekspertgruppe har lagt frem forslag til endringer for å redusere sykefraværet. Det kan nok diskuteres hva av forslagene som er egnet til å få ned sykefraværet eller bare egnet til å få ned sykelønnsutgiftene.

Kutt i sykelønn vil være et insentiv, for den som mottar sykelønna, til å ikke være unødig borte etter at kutt inntreffer. Det kan kanskje også teoretisk tenkes at noen tvinger seg selv tilbake på jobb raskere enn helsemessig forsvarlig? Formelt er det vel legen som friskmelder, men legen vurderer jo også på bakgrunn av den informasjon pasienten gir, eller ikke gir.

Kutt i sykelønn kan innrettes på mange måter. Hvor tidlig kuttet inntreffer, hvor lenge det varer og om noen grupper unntas, kan påvirke i hvilken grad det gir økonomisk effekt for staten, arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hva så med de sykmeldte som eventuelt venter på at staten kan gi dem behandling? Manipulering med ventelister og journaler viser at aktører i helse-Norge kan gjøre litt av hvert for å få fine tall under sitt ansvarsområde.

Hvis langtidssykmeldte som venter på sykehusbehandling betyr mindre sykelønnsutgifter for staten/Folketrygden etter en viss tid, så har staten/helse-Norge ikke noe ekstra å vinne på å gi den sykmeldte raskere behandling. Tvert i mot kan det å gi behandling i stedet for å utsette (innenfor eventuell frist) bli en kostnad for den delen av staten som betaler behandlingen. Og noen i helse-Norge tar jo mer hensyn til hvordan akkurat deres egne tall og statistikker fremstår. Helheten er uansett politikernes ansvar.

Økningen til 10-dagers egenmeldinger, og 24 egenmeldingsdager årlig, vil bli en utfordring for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Dette er fravær som arbeidsgiver, og ikke Folketrygden, betaler.

Ved å få langtidssykmeldte arbeidstakere ut i minst 20 prosent arbeid (gradert sykemelding) vil arbeidsgiver få en økonomisk motivasjon for å jobbe med å ordne slikt.

Hva med offentlig sektor og  staten selv? Vil de oppleve det samme som private arbeidsgivere?

Det er totalt to og en halv million sysselsatte i Norge (SSB). Staten er Norges aller største arbeidsgiver fordelt på svært mange virksomheter, organer og etater. I tillegg kommer alle fylkeskommunale og kommunale virksomheter med nesten 500 000 ansatte (SSB). Holder man offentlig næringsvirksomhet utenom så anslår SSB at det er 775 000 ansatte i offentlig forvaltning.

Offentlige virksomheter (særlig kommuner) som kan ha tildels manglende/dårlige rutiner, eller ikke prioriterer sykefravær høyt nok, får nå en utfordring. Enda en. Så gjenstår det å prioritere hvor de vil bruke ressursene og kompetansen.

Det blir kanskje for å få de viktigste tallene til å bli finest … (De tallene som er viktigst for kommunepolitikerne/virksomhetslederen. Ikke nødvendigvis viktigst for de som blir syke eller for staten.)

[polldaddy poll=2640863]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV2: Egenmeldinger (kombinert med andre tiltak) ga lavere sykefravær.

TU, TV 2: Fravær i skolen forplanter seg til jobb.

VG: Sjekk hvor legene skriver ut flest sykmeldinger.

TV 2: Legeforeningen slakter forslag om statsansatte fastleger.

TV 2: Kronprinsesse Mette Marit sykmeldt (Ikke gradert sykmelding 🙂 )

VG: I snitt sykmeldes 9000 hver dag.

VG: Frykter sykmeldte vil presses til å slutte.

TV 2: Stadig flere registrert som uføre.

VG: Sykefravær synker. Tror debatten innvirker.

TV 2: Mange syke har følt seg mistenkeliggjort.

TU: Ekspertenes forslag godt mottatt.

Vårt Land: Stoltenberg: -Viktige innspill. – Gode og interessante forslag.

VG: Høyre: -Svært mye bra i forslaget.

TV 2: 25 dager til å få på plass ny IA-avtale.

 

Rett fokus

Oppdatert 6. februar. TV 2: (Forskjellsbehandling fra UD? Flere saker er løst med «privatmilitære».)

5. februar. VG: NUPI: Norge er involvert i 3-400 slike saker årlig.

4. februar. TV 2: (Barna ble kjørt 10 minutter, sa Støre. TV 2 mener det er over 30 minutter. Har noen feilinformert Støre eller løy han bevisst på pressekonferansen?)

– – –

Norske topp-politikere har de siste dagene vist svært ulik forståelse av hva Marokko-saken egentlig dreier seg om. (Oppdatert: VG: Ikke første gang spesialsoldater deltar i private oppdrag.)

FrP har for en gangs skyld vist uvanlig dårlig vurderingsevne til dem å være. De pleier å lukte hvilke vinder som blåser sterkest, men i denne saken har FrPs leder Siv Jensen gått ut og hyllet Støre og norsk UDs opptreden. Offiserene som tilsynelatende  ikke har vært lojale til krav fra forsvarsledelsen om å unngå samrøre i private operasjoner er helter og ikke skurker, ifølge Siv Jensen!

Aktørene i niende etasje i gamle dager kunne ikke ha sagt det bedre selv, om samrøret mellom «det hemmelige Norge» og et privat nettverk med egne interesser.

UD, Støre og flere av hans regjeringskolleger grilles imidlertid av media og er ukomfortable med situasjonen der det ser ut til at et privat nettverk av personer kan ha fått uakseptabel bistand av tjenestemenn.

Tenk at det ble FrP som skulle forsvare regjeringen i en slik sak som statsrådene og departementene ikke forsvarer selv en gang!

Det nest største opposisjonspartiet, Høyre, har derimot fokusert på det uakseptable i at ansatte i Forsvaret og andre offentlige tjenestemenn lar seg bruke i private nettverk og aksjoner som ikke tåler dagens lys.

NTB har fått tilgang til et nå avgradert brev fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen der han advarte mot at Forsvarets personell stiller opp for det som kalles «den private sikkerhetsbransje». Betegnelsen er ikke så uskyldig som den kan virke. Dette dreier seg ikke om vektere som tar butikktyver.

Ulovlighetene som «den private sikkerhetsbransje» settes i forbindelse med i denne sammenhengen er væpnede aksjoner, avlytting, datainnbrudd, industrispionasje med mer. Hadde forsvarsansatte og embedsmenn i andre land deltatt i eller bidratt til slikt, ville kanskje flere ha valgt å kalle det  mafiavirksomhet.

Forsvarets personell kan ikke på egen hånd under noen omstendighet verken personlig delta, stille sin kompetanse til rådighet, låne ut Forsvarets materiell eller på annen måte bidra til at private firmaer løser oppdrag for sine kunder, skriver den tidligere forsvarssjefen. (VG).

Hvis regjeringen lykkes i å «skyve ansvaret nedover» til offiserenes militære ledelse, sitter vi med et forsvar der ansatte har fått lov til å stille opp i aksjoner i inn- og utland for venner og private nettverk, uten at statsråden kan stilles til ansvar. (Oppdatert: Offiser fortalte ikke sannheten til militær ledelse, Aftenposten.)

FrP har på en måte fredet regjeringen i denne saken, nesten før den er kommet skikkelig i gang. Det er synd for de som ønsker å få fakta på bordet og avklaring av hva som er uakseptabel opptreden av forsvarsansatte og embedsmenn som skal være lojale til Norges lover, herunder konvensjoner vi har sluttet oss til, og lojale overfor den til enhver tid sittende ledelse, uavhengig av hva de selv måtte mene.

Høyre, eventuelt med Venstre og KrF, kan (meningsmåling til tross) bli for svake til å rulle opp saken i parlamentariske fora.

Siden opposisjonspartiet FrP har hoppet over til «den andre siden» så hopper kanskje representanter for regjeringspartiet SV den andre veien og blir med på krav om høring og opprydding i hva forsvarsansatte (og politifolk) bruker sin spesialkompetanse, -utstyr og nettverk til «på fritiden» i lyssky aktivitet?

Eller har ikke de heller lært av fortiden?

[polldaddy poll=2619610]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Skah: -Ble truet med pistol av norsk soldat. TV 2: Vil bevise at norske myndigheter lyver.

TV 2: Offiserer var i tvil. Og: Utdrag fra nedgradert Forsvarsrapport.

TV 2: Skah-barna vil vitne mot faren.

TV 2: -Norge har krenket Marokkos suverenitet. VG: Kan reagere ved å utvise diplomater.

TV 2: Leder for politijuristene frykter nettverk.

VG: (Organisatoren «Petter» uttaler seg. Den tidligere politimannen og etteretningsoffiseren vil ha fokus bort fra at det finnes noe nettverk.) TV 2: Hevder UD var informert.

TV 2: Kokkvold: -Skah-barna har rett til å bli hørt.

TV 2, VG: Marokko krever at diplomater straffes.

Barna til TV 2: Soldatene er vår nye familie. Til VG: Vårt eget valg å rømme.

 

TV 2: (Forsvaret har ennå ikke avhørt marinejegerne, men sier de skal gjøre det.)

Skah til TV 2: Støre står bak bortføringen.

VG: Marokkansk ambassadør: -Komplett ulovlig.

TV 2: Marokkos ambassadør beskylder offiserene for menneskesmugling.

TV 2: Meling oppgitt over UD. De er veldig selvmotsigende.

 

Skandalen vokser, men følges det opp?

Oppdatert 6. februar. VG: Nytt krisemøte i Vestre Viken HF.

3. februar. VG: Mener regjeringen kan ha oversett alvorlige helsealarmer.

VG: Interngransking viser at skandalen vokser i omfang. 486 av de kontrollerte  journalene er endret.

29. januar. Sykehusledelsen brøt Lov om offentlige anskaffelser da de leide inn konsulenten til 100 000,- pr mnd. Nå må den innleide gå, mens de som begikk lovbruddet, og har ansvaret for at det er foretatt ulovlige anskaffelser, i tillegg til juks med lister, blir sittende?

– – –

Omfanget av mulig juks i sykehusskandalen vokser for hver dag.

Hvis det ikke er bevisst juks er det meget omfattende tilfeldige endringer av datoer til sykehusledelsens gunst. At ledelsen ikke skal ha visst om jukset, og heller ikke oppdaget de omfattende avvikene, kan ikke under noen omstendig oppfattes som tillitvekkende. Uansett om det er bevisst eller tilfeldig, er det avdekket noe som må karakteriseres som en systemsvikt.

Den systemsvikten gjelder ikke kun ett sykehus, men omfatter alle sykehus i hele helse-Norge som driver etter de samme rammebetingelsene.

Sykehuset Asker og Bærum ble til alt overmål kvalitetsgodkjent etter at de var varslet om jukset som nå opprulles. Det kan si noe om hvor lite tillitvekkende kvalitetsgodkjenningen er, at den er sårbar for manipulasjon eller at kvalitetsgodkjenningen ikke er i stand til å fange opp det som kreves.

ISO 9001 er et spesielt godt verktøy for å redusere feil. Systemet hindrer at feil gjentar seg og identifiserer mulige feil før de oppstår. (DNV)

Dersom sertifiseringen viser den reelle tilstanden, at sykehuset faktisk har et godt og betryggende kvalitetsstyringssystem som identifiserer mulige feil før de oppstår og hindrer at de gjentar seg, så er det vanskelig å se annet enn at sykehusledelsen ikke har gjort jobben sin ved å bruke verktøyet riktig.

 

At systemet er svakt for manipulasjon betyr ikke nødvendigvis at alle sykehus har gjort det. Tidligere undersøkelser av for eksempel sykehusenes praksis med koding av diagnoser for å få refusjon for behandling fra staten har vist at det er betydelig forskjell mellom sykehusene i viljen til å jukse og omfanget av juks.

Det kan si noe om i hvilken grad det er akseptert med en juksekultur. Noen holder sin sti ren, og får kanskje ikke like «gode tall å skryte av» i forhold til kolleger som jukser. Muligens vil enkeltes karrierer påvirkes av dette?

Det er kanskje ikke nødvendigvis slik at det bare er alle de dyktigste sykehuslederne som er blitt og blir forfremmet, men noen av de som er flinkest til å manipulere omgivelsene og jukse med informasjon? Skremmende å tenke på?

Er det ikke verdt å ettergå noen av de gode resultatene rundt omkring, enten for at andre kan lære av det de har gjort bra, eller for å se hvor reelle og troverdige resultatene egentlig er?

Ballen ligger hos politikerne, men det mest behagelige er kanskje å ikke la grasrota og pasientene få vite hvor svak kontrollen og pasientenes rettssikkerhet egentlig er?

(Oppdatert: VG: Helse Sør-Øst skiller seg markant ut fra resten av landet med langt færre klager mens ventelistene er like lange.) Kun tilfeldig, usedvanlig mye dyktigere ledere eller noe annet som enkelte kanskje ikke vil du skal vite?

PS: Benchmarking bør ikke være en ideologi, men et verktøy som må brukes med forstand for å ha god nytte av det.

PPS: Politikerne ville ikke tro at noen kunne finne på å jukse i helse-Norge. Når det gjelder elektronisk stemmegiving til neste valg er de også sikre. De tar da sine forholdsregler, … og tar sjansen. For ingen vil vel finne på å jukse … i selveste Norge?

Mer om sykehussaken: Systemet oppmuntrer til juks.

[polldaddy poll=2580717]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. februar. VG: Avsatt sjef ble engasjert for å redusere ventelistene.

31. januar. VG: Erna Solberg: Helseministeren var varslet flere ganger, og kunne ha stanset lovbruddene.

30. januar. VG: Innleid ulovlig også i Østfold.

VG: (De ansvarlige for ulovlighetene nekter å svare.)

VG: Kritikk av sykehuset i Kongsvinger.

Sykehusene i Helse Vest har svart at de ikke systematisk bryter pasientrettighetene (VG).

VG: Lege fjernet, fødeavdeling stengt. (Så får man spekulere på om det egentlig var medieoppslag som påvirket de ansvarlige til å ta denne avgjørelsen nå, selv om tre tidligere har dødd uten at det ble reagert.)

VG, TV 2: (Spedbarn døde mens lege var under gransking. Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse, svak kontroll og svake straffesanksjonsmuligheter mot sykehus som ikke følger opp pasienters sikkerhet.)

VG: (Ansattrepresentant har hørt det skal ha pågått siden 2004. Ansvaret er høyere oppe i sykehusledelsen.)

Vårt Land, VG: Politiet etterforsker fødeavdeling.

VG: Ingen avhørt. VG: Sjef for skandaleavdelingen må gå av.

VG: Avdelingssjefen er innleid. (Sykehuset har betalt avdelingssjefen 100 000,- pr mnd siden september 2008.)

VG: Bent Høie (H) om fall i klagetall: -Dette er mistenkelig.

VG: Mener motivet er økonomisk.

TV 2: Professor Jens-Ivar Nergård ga ut bok om uverdig sykehusbehandling. «Leger er en privilegert yrkesgruppe når det gjelder mulighetene til å skjule sine egne spor i feildiagnoser, feilslått behandling og grove krenkelser av pasientene», skriver Nergård i boken

VG: Syke forskjeller. Bosted kan avgjøre om du får dine lovbestemte pasientrettigheter.

 

Norsk forfall

Skolene faller sammen. Det står alltid et tog. Det går alltid et ras. Deler av veinettet er så dårlig vedlikeholdt at Direktoratet for naturforvaltning snart kan overta forvaltningen fra Statens Vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Forskjellen på dårlig utbygd/vedlikeholdt veinett og skadelig barmarkskjøring kan virke minimal.

Det som i stor grad kjennetegner store deler av offentlig eiendomsmasse og infrastruktur i på papiret rike Norge er … forfall. Offentlig forfall.

Det skyldes ikke «privat rikdom og offentlig fattigdom», at noen har snyltet til seg midlene slik at nasjonen ikke har råd til å vedlikeholde, og investere i ny, infrastruktur. Pengene er der, men noen har bestemt seg for at det er ødeleggende om de plasseres som investeringer i offentlig infrastruktur innenlands. Det er tull, men virker som en religion for enkelte.

Tenk om alle huseiere hadde gjort som stat og kommuner: Vi sparer penger på å kutte verdibevarende vedlikehold av eiendommen.

Takket lekker, malingen skaller av veggene, vinduene er utette, fyringsutgiftene stiger. Snart blir det råte og soppvekst. Hva gjør en ansvarlig huseier? Bruker det som er nødvendig for å bringe huset i orden. Hvorfor? Det lønner seg. Fordi forfallet ikke stiger lineært (jevnt). Når forfallet først får tak, vokser skadene og verditapet betydelig raskere og mer enn hva man har spart på å kutte i vedlikehold.

En artikkel i Teknisk Ukeblad kan illustrere hvor omfattende forfallet er innen for eksempel kommunale bygg:

– …det er en reell fare for at mange offentlige bygg om få år ikke lenger kan brukes som forutsatt … forfallet bare øker og etterslepet blir større og større. Denne tendensen må snus, sier RIF-direktør Liv Kari Hansteen.

I brevet skriver i Hansteen at det er et akutt behov på minimum 60 milliarder kroner.

De viser til at forfallet har økt kraftig og bare blir verre og verre. En årsak er at: «Dagens system har ikke fungert, vi kan ikke bare vise til kommunalt selvstyre og hevde at det er kommunenes ansvar.»

Innen andre områder av offentlig infrastruktur er det like ille, og om mulig verre, forfall og kapasitetsmangel: Veier, jernbane, strømnett, … You name it!

Kommunene prioriterer heller mye annet enn å ta vare på verdiene i bygningsmasse og kommunale veier. Noe som på lengre sikt blir mye dyrere, men lokalpolitikere (og rådmenn) overlever på at velgere ikke vet og ikke husker. Dessuten går det alltid an for en ordfører som ønsker gjenvalg å skylde på staten, selv om det er hun/han selv som har skylda.

Og siden få eller ingen velgere krever bedre vedlikehold av offentlig infrastruktur, så blir det … forfall.

Pengene som forsvinner om de investeres innenlands.

I motsetning til en hvilken som helst annen økonomi, så er det ikke noe skille mellom investering og forbruk når man skal «ta penger» fra statens utenlandsformue.

All bruk omtales som om «pengene er brukt opp og ingen i fremtiden kan ha noen som helst nytte av det».

Dersom alle nye investeringer i veier, jernbane, strømnett etc hadde hatt verdi null kroner ved årets utgang, så hadde handlingsregelens far hatt et poeng.

Siden det ikke er slik, får han null poeng fra meg.

Handlingsregelen er ikke mye politikk eller logikk, det er mer personlig prestisje. Noen vil ikke tåle at Handlingsregelen erklæres død. Derfor må den holdes i live ved en illusjon om at den er fasiten og den eneste sannhet, ellers går nasjonen under. Og det tåler vi vel ikke.

Tenk om skolene faller sammen, togene står, veiene forvitrer og strømnettet kollapser. For det blir sikkert resultatet dersom man ikke  følger Handlingsregelen? Eller kan det bli motsatt?

Tenk om noen investerer noe av oljeformuen i Norge. Huff, da er jo pengene brukt opp, hevder Jensianerne. I motsetning til om de er investert i utenlandske verdipapirer? Kun da er de investert for fremtiden. Jensianerne tror på den religionen.

Best å praktisere det politikere flest kan best: Ansvarsfraskrivelse.

Slik systemet er bygd opp går det alltid an å leke «flasketuten peker på» når skyldfrihet skal illuderes og ansvar fordeles.

Rikspolitikerne som har ansvaret kan skylde på etatene (Vegvesen, Jernbaneverk) eller de andre partiene. Eller forgjengerne. Willoch for  eksempel? Han må det vel gå an å skylde på? Eller Gro? Eller Bondevik? For ikke å glemme John Lyng. Hadde ikke han avbrutt Gerhardsen og Torp så hadde det vel skinnet av eldreomsorgen og vært vann i bassengene?

Økonomiprofessor Rognvaldur Hannesson skrev i innlegget «Er handlingsregelen død?»

Hvis det ikke er mulig å få stoppet og reversert økningen i trygdeutgifter må man spørre om statens finansinvestering i utlandet er særlig klok. Investering i infrastruktur er også investering og kanskje vel så produktiv som finansinvestering i utlandet, særlig hvis politikerne ble fratatt muligheten for å bestemme hva slags prosjekter det blir investert i. Den saken kan mer objektivt ivaretas av Statens Veivesen og Jernbaneverket.

Hvorfor ikke gjøre noe med systemene? Fordi politikerne selvfølgelig vil ha makt til å prioritere opp og ned prosjekter etter hvilke velgere de vil tekkes. Og alle politikere, lokalt og nasjonalt, kan skylde på andre, og ikke ta sitt eget ansvar.

Samferdselsministre fra Nordland og Sogn og Fjordane har ledet departementet i nesten halvparten av årene siden opprettelsen (Boarding.no). Har det spilt noen rolle for hvilke investeringer som prioriteres? Når hørte du en samferdselstatsråd fortelle at «denne tunnelen er noe av det minst lønnsomme vi kunne prioritere, men det er til mi bygd så da så …» ?

Politikerne har råd til det de vil prioritere, enten det er småsummer til OL-tur for ektefellen eller store summer til sykelønn.

Så da vil de vel ikke vedlikeholde verdiene i bygninger og infrastruktur, men heller la det forfalle. Slik at ettertiden har noe å gjøre. Ordne opp etter de som styrte etter Handlingsregelen.

[polldaddy poll=2568822]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Syke forventninger.

4. Manglende respekt for deg som databruker.

5. Hvem er bakspillerne?
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

30. januar. TV 2, Vårt Land: Flere norske kirker er brannfeller.

29. januar: VG: Signalfeil ga togtrøbbel ved Drammen.

VG: Teknisk feil på tog førte til avsporing.

28. januar: TV 2Vårt Land, VG: 12 feil på el-anlegg i nedbrent kirke.

VG: Tog braste gjennom bygning.

26. januar: TU: Norge investerer minst. TU: Oljepengene gir feil perspektiv.

VG: Togbrann i Asker.

25. januar. TV 2: Store forsinkelser etter feil på signalanlegg.

24. januar. TV 2, VG: Annethvert tog forsinket på Bergensbanen.

23. januar. VG: Tro det eller ei. Samferdselsministeren får ros av togpendlere.

21. januar. Norges minst populære sport i dag var … Romeriksporten: Tog sto i flere timer. VG, TV 2, TU, TV 2.

TV 2: Her evakueres toget.

VG: (Smidigheten i NSB har også forfalt?)

 

DU får regninga for offentlig ansattes feil

Oppdatert 8. mars. TV 2: Vegvesenets nye datasystem kan koste en milliard. Fire ganger mer enn planlagt.

– – – – –

Alle kan gjøre feil. Jo mer alvorlig feil kan være, jo strengere krav er det vanlig å sette til de som skal utføre arbeidet. Blant annet i form av kompetansekrav og kontroll. Derfor blir det ofte slik at selv om alle kan gjøre feil, så gjør ikke alle alvorlige feil, selv om de har muligheter til det.

I tilfelle det er lover, forskrifter, kvalitetskrav, standarder m.v. som regulerer virksomheten, er det vanlig å klargjøre hvilke krav som gjelder, og, avhengig av omfanget, kanskje ta med i risikoanalysen en vurdering av konsekvenser av brudd på disse. Litt forenklet er det også slik at man driver kun med det man kan, og overlater til andre (kvalifiserte) det man ikke kan.

Det er ukjent hvordan ledelsen i Jernbaneverket tenkte da de satte i verk en innkjøpsprosess som nå ender med at inntil 600 millioner er brukt på en kontrakt som nå skrinlegges.

Det som i dag er Merkur-skandalen startet for snart sju år siden med en liten kontrakt på 25 millioner. Siden har prosjektet stadig vokst i omfang og verdi ved flere brudd på Lov om offentlige anskaffelser. (Stavanger Aftenblad: Knusende dom over Jernbaneverket.)

I følge pressemelding fra Jernbaneverket skal de prøve å få godkjent noe av anlegget som noe annet enn opprinnelig tenkt. Dette for å få lavere krav til sikkerhet og dokumentasjon, og dermed kunne bruke noe av det de har betalt for.

Om det er noen trøst så skjedde de alvorlige bruddene på offentlige anskaffelsesregler i staten, og ble avdekket av kontroll som staten selv bestilte. Selv om kompetansen er skremmende lav, så kan vel noen finne trygghet i at noen i alle fall ønsker å granske skandaler og ikke bare «koste slikt under teppet».

I kommunene er det mye verre. Det er velkjent i offentlig sektor og blant leverandører at kompetansen om krav til hvordan offentlige anskaffelser skal foregå er betydelig lavere i kommuner enn i staten. Det er også velkjent at bortsett fra noen av de aller største kommunene, så er det få som tar lovbrudd innen dette området alvorlig i kommunene. «Vi bryter så mange lover hver dag at vi ikke kan bry oss om det«, sa en rådmann en gang på en konferanse, til anerkjennende nikk fra flere kommunale ledere.

Det finnes tilfeller der norske rådmenn ulovlig, men ustraffet, har stanset kontroll av alvorlige innkjøpslovbrudd som rådmannen er ansvarlig for.

Til slutt er det innbyggerne som sitter med regninga for alt som søles bort av offentlige midler på alle slike ulovlige kontrakter og overskridelser som kommer av andre årsaker.

 

Mer om Historiske overskridelser.

Enkelte kommunale ledere har kontrakt på at de uansett skal ha en lederstilling, uavhengig av om de ikke mestrer jobben. Se Evig sjef.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 19. januar.

1. Prisen på et menneskeliv.

2. Bedre enn folk flest.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bukken og havresekken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Det er ikke bare i offentlig sektor kunnskapen og bevisstheten om økonomisk kriminalitet er lav. BI-professor vil ha korrupsjonsdømte inn som gjesteforelesere.

Andre nyhetssaker relatert til offentlig ansatte og feil:

TU: IT-rydding i Vegvesenet. (Dårlig oversikt kan ha kostet.)

TV 2: Tog sporet av fordi trafikkstyrer glemte sporveksler.

TV 2: Politiet får bot på 80 000 for å ha glemt fange.

TV 2: Lurte Norad trill rundt. Norske bistandspenger kan ha forvunnet i korrupsjon i Pakistan.

VG: Statens Vegvesen holdt igjen regning – ventet på prisøkning.