En kvise på religionsfrihetens rumpe

Guvernøren ble drept fordi han fornærmet Islam. Eller rettere sagt: En muslim oppfattet det som en fornærmelse av profeten Muhammed når guvernøren var motstander av en streng blasfemilov.

Burde slikt gjøre inntrykk på personer som ønsker å leve i et land med ytringsfrihet og forholdsvis fritt for makt i religiøse lederes hender? Når fem hundre moderate lærde muslimer støtter slike drap, burde i alle fall noen våge å stille spørsmålet: Hvor moderate er egentlig muslimer i Norge som kaller seg moderate?

Faksimile Vårt Land.

Også i Norge har vi sett krav om å innføre en streng blasfemilov og rop om å fordømme de som fra muslimske troendes ståsted oppfattes å være krenkelser mot profeten Muhammed. 12. februar 2010 demonstrerte, i følge VG, 3000 muslimer ulovlig i Oslo. De protesterte mot den norske ytringsfriheten og krevde strengere blasfemilov og fordømmelser av de som etter deres oppfatning krenker Islam. Burde man gi etter for kravene om å beskytte Islam mot det talsmenn for muslimene i Norge oppfatter som kritikk og upassende ytringer om deres religion?

Med en streng blasfemilov som redskap ønsker noen å forfølge det de oppfatter som blasfemi. Kristne er den mest forfulgte religiøse gruppen i verden i dag. I åtte av de ti landene med mest religionsforfølgelse er Islam den dominerende religionen. Mange av landene har strenge blasfemilover, som i alle fall internt brukes for å legitimere avstraffelse og forfølgelse av de som oppfattes som fiender av det deres imam preker som den rette Islam.

Faksimile NRK (2004).

Ikke bare muslimer, men også politikere av svært ulik partitilhørighet, som prøver å vinne velgere, har støttet krav om strengere blasfemiparagraf i Norge. Opposisjonspolitiker Carl I. Hagen (FrP), Senterpartileder Liv Signe Navarsete og utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) har alle støttet krav om å vekke til live og praktisere mye strengere den sovende  norske blasfemiparagrafen.

De får selv vurdere om drapet på guvernøren i Pakistan er i deres ånd, eller om blasfemiparagrafen de vil ha i Norge ikke skal få tolkes slik muslimer synes den skal. Uansett er politikeres synsing i ettertid lite verdt den dagen de har gitt lovtolkere en blasfemilov å praktisere. Noen politikere vet muligens også at i blant annet Islam er det opp til religiøst lærde å tolke lover.

Krav om mer makt til og respekt for imamene i Islamsk Råd Norge er også satt frem en rekke ganger. Blant annet av Venstre-politiker Abid Q. Raja, som egentlig ville melde seg inn i forholdsvis konservative KrF, men siden de ikke ville la muslimer ta tillitsverv den gangen Raja ønsket politisk makt (Aftenposten, 2002), valgte han heller det liberale partiet Venstre. Gjør det for eksempel ham til liberal (eller moderat)? Ville den samme Raja vært sett mer på som en religiøs fanatiker og mørkemann dersom han heller hadde fått verv i KrF? Man burde kanskje bedømme moderat i forhold til de verdier man knytter til dette i Norge, og ikke i forhold til en «stammetolkning» av en religion som noen har tatt med seg fra Pakistan?

Etter mitt syn er blasfemiparagrafer å betrakte som kviser på religionsfrihetens rumpe. Det blir også feil å kalle alle ytringer man ikke liker om egen religion for blasfemi – religionsbespottelse som må straffes.

Siden religionsfrihet kun er en side av pluralismen i et mangfoldig, fritt samfunn, der også ytringsfrihet må veie meget tungt, må blasfemiparagrafer veies ikke bare i forhold til en tenkt eller subjektivt følt undertrykkelse av Islam (undertrykkelse i form av for eksempel å tegne en som kalles Muhammed). Om kristne, katolikker, jøder, buddhister, sikher, taoister og tilhengere av andre religoner enn Islam også måtte se blasfemiparagrafer som sin reddende engel, for å beskytte egen tro mot andres tvil, er blasfemiparagrafer for meg fremdeles en kvise det er mulig å slippe.

Nei til blasfemiparagraf i Norge.

Mer:

«Drep de som fornærmer Islam».

Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.

[polldaddy poll=4342063]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Se også Thomas Lægreids blogg: Er det Islam som er problemet?

Mer:

VL: Islamsk skriftlærd med oppsiktsvekkende uttalelse: Fordømmer muslimers terror mot kristne i Egypt. VL: Tre muslimer arrestert etter drap på julefeirende kristne i Egypt. VL: Kristne verdens mest forfulgte trosgruppe. VL: Prest: – Angrep på kristne i Egypt skyldes rasisme. -Muslimene som har gjort dette hater kristne, sier Fader Markos. VL: (Den viktigste grunnen til integrasjonsproblemene mener både tyskere og franskmenn er muslimenes egen motstand mot integrering.)

Annonser

Inspirert av Diktatoren

Både Knut Storberget, politifagforeningsleder og AP-mann Arne Johannessen og PST fortsetter sin ensidige propaganda for at datalagringsdirektivet  (DLD) må innføres.

(Oppdatert 22. desember: Jens Stoltenberg trår også til med skremselspropaganda i VG: Utrygt i Norge uten datalagringsdirektivet. Advarer mot mer terror.)

Man kan undres om de selv er klar over at argumentasjonen er enten uredelig eller kunnskapsløs. PST-sjefens bekymringer for personvernet til terrorister virker å være større enn bekymringene hun eventuelt måtte ha for personvernet til de mer enn 99,9 prosent uskyldige hun ønsker å registrere kommunikasjonen fra når hun stanser målrettet terrorsamarbeid, men ivrer for å heller overvåke alle. Hykleri er ikke pent å se på. (VG: Fullt lovlig å utlevere informasjon om nordmenn.)

Skurkene kan utnytte uskyldige

Bilde fra Justisdepartementets flickrbilder, lovlig manipulert iht lisens. Fotograf Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor.

Skurkene er som kjent de som i størst grad vil være forberedt på å unngå å bli registrert når myndighetene innfører EUs datalagringsdirektiv.

Via kommunikasjonsmetoder som ikke omfattes av direktivet og ved bruk av kryptering vil skurkene enkelt unngå å bli registrert.

USA skal ifølge Cablegate-lekkede dokumenter være skuffet over at Norge ikke klarer å stanse terrorhjelpere. Ironisk nok er det en USA-basert webside som har forsynt al-Qaida-terrorister med et sterkere krypteringsverktøy. De som har noe å skjule vet gjerne at de har noe å skjule, og tar sine forholdsregler.

«Resultatet blir at direktivet vil virke for de det ikke er ment å virke for, mens de man ønsker å fange opp enkelt kan omgå systemet.» Det skrev Juristforbundet-Privat i sin høringsuttalelse. Har ikke oppasserne dine lest den for deg, Knut?

Hva så med de som er enige med Storberget og tror at med DLD kan man glemme bekymringene? Har ikke de heller fått med seg at datalagringsdirektivet blir som å fiske med finmasket nett i alle dammer, innsjøer, bekker, elver og hav for å ta potensielt menneskeetende hai?

Skjermbilde fra "Diktatoren" av Charlie Chaplin.

Hvor skal politiet ta ressursene fra til å etterforske også mulige falskt utlagte spor der kriminelle utnytter naive, uvitende eller nettabonnenter med lav teknologikompetanse ved å benytte deres nett til sporbar kommunikasjon?

Mens mistenkte terrorister allerede i dag går fri fra overvåking på grunn av ressursmangel/prioriteringer i PST kan man risikere at ukjente størrelser av fremtidige ressurser kastes bort på å forfølge egentlig uskyldige. (Oppdatert 2. januar: PST kan kun spane på fire personer samtidig. VL.)

Knut Storberget bør få æren for eventuelle justismord når folk som ikke har noe å skjule må ta straffen for noen som har foretatt ulovligheter via deres kommunikasjonsutstyr.

Det trenger ikke være en bombemaker. Kanskje heller en som laster ned barnepornografi eller har ulovlig kommunikasjon av seksuell karakter evt grooming med mindreårige på det trådløse nettet til en uskyldig som ikke har noe å skjule og derfor synes DLD er helt greit. Med stemmene fra AP og Høyre i Stortinget, i beste naive mening, kan slikt bli en realitet.

Mer om å personvern som myndigheter vil ofre på bekvemmelighetens alter: Tvilsom praksis.

Ved for eksempel et samlivsbrudd med bitter kamp om barnesamvær, eller forretningsmessig strid om store verdier kan det tenkes at noen i den delvis lugubre private sikkerhetsbransjen kan hjelpe til å spille motparten ut over sidelinja, mot betaling. Skitne tricks og ulovligheter brukes allerede i bransjen i dag, uten at politikerne, uansett parti, tør eller vil gjøre noe overfor de av dem som eventuelt er tidligere statstjenestemenn og bruker både taushetsbelagt informasjon og nettverk av ekskolleger.

De som vil kan omgå å bli registrert

NB: DLD omfatter i starten ikke innholdsregistrering, men hvor lang tid tar det før noen krever slik tilgang for å bekjempe kriminalitet mer målrettet?

Kryptering av kommunikasjon og evt innhold er forøvrig ikke bare noe skurker gjør. Vanlige folk, private virksomheter og offentlige virksomheter oppfordres av ekspertisen til å kryptere ting de ikke vil like å ha på avveie. Det florerer av gratis hjelpemidler.

Se også Martin Bekkelund: Slik omgår du datalagringsdirektivet.

Knut «Chaplin» Storberget

Justisminister Knut Storberget kan virke som en skuespiller når han later som om han forstår både årsaker og hva som er fornuftige virkemidler i kampen mot de verste skurkene.

Hans komiske alter ego, Charlie Chaplin, var i det minste forutseende, poengtert og morsom da han spilte «Diktatoren«.

Når skurkene ler av Knut «Chaplin» Storberget er det ikke fordi han er morsom, men fordi han er latterlig. Hadde Storberget enda opptrådt i stumfilm (sukk)!

Mer: Propagandaminister uten ryggrad.

[polldaddy poll=3116362]


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Slik skal din telefon- og internettinfo lagres. TV2: Storberget ber om FrP-hjelp til å innføre kommunikasjonsovervåking av alle nordmenn.VG: Datalagringsdirektivet: Slik vil AP din internett- og telefoninfo. VG: Storberget innrømmer at informasjon kan komme på avveie, men vil ha datalagringsdirektivet. VL: Regjeringen sier ja, men SP og SV tar dissens. TV2: Regjeringen sier ja til datalagringsdirektivet. VG: APs regjeringspartnere SV og SP: Uklokt å legge fram datalagringsdirektivet nå. VG: Foreslår datalagring i 12 måneder. VG: Info om din telefon og e-postbruk kan havne i alle EU-land.

Annonser

T for Trøbbel

Telenor ønsker å kjøpe seg opp som eier i TV2. A-pressen vil selge sine aksjer og Telenor står bak og  trekker i trådene, melder Kampanje.

Er det problematisk? Både sjefen for TV2-nyhetskanalen, Thomas Henschien, og A-pressens konsernsjef Even Nordstrøm varsler at de går samme dag som saken blir omtalt i media. Kun tilfeldig? Kan det ha vært noe politisk press bak avgangen til sistnevnte, eller er det vanntette skott mellom politikk og butikk i LO-eide A-pressen?

Telenor var inntil år 2000 et helstatlig selskap. Så ble de privatisert. Noen bruker det begrepet. Andre påpeker at de kun ble delprivatisert. Den norske stat er majoritetseier i Telenor ASA. Gjennom Nærings- og handelsdepartementet eier staten ca 54 % og gjennom Folketrygdfondet eier staten ytterligere ca 4,5 % av Telenor. (Kilde: SNL tall pr 2009).

Telenor driver nå virksomhet i 14 land i Europa og Asia. Det aller meste av virksomheten skjer utenfor Norge, forteller Telenor. Er det en oppgave for den norske stat å involvere seg så sterkt på eiersiden innen (private) selskaper som driver med kommunikasjon og media, … også i andre land?

Telenor med vertikal kontroll i media

I Norge er Telenor på eiersiden i hele kjeden med distribusjon av TV-signaler. De er inne på eiersiden av satelittene, bakkenettet, de som leier ut distribusjonsrettighet, de som velger ut innholdet, de som leverer innhold, nyhetsproduksjon og gjennom TV2 også i Norges eneste riksdekkende kommersielle TV-kanal. TV2 er forøvrig Norges nest største mediehus. Det som gjør statens rolle problematisk er at staten også eier «den andre» riksdekkende TV-kanalen, NRK. Og derigjennom styrkes statens egen posisjon der NRK og Telenor er felles medeiere i media/distribusjon.

Norge, Nord-Korea og Putin-Russland

Statens eierskap i Telenor oppfattes som lite kontroversielt i Norge. Eller rettere sagt: Spørsmålet er ikke oppe til debatt i media. Heller ikke i statseide NRK eller Telenor-eide ABC-Nyheter, deleide A-pressen og TV2.

Styreleder i Telenor Harald Norvik.

I andre land blir og kan dette bli oppfattet annerledes. Når Telenor blir involvert i Nord-Korea, en gedigen korrupsjonssak og svindel i India og omstridte VimpelCom i Russland, ser aktører i andre land at den norske stat som majoritetseier er med på lasset.

Tidligere gruppesekretær på Stortinget for AP, personlig sekretær for statsminister Oddvar Nordli, statsekretær under to AP-statsministre, og en mektig aktør i lite åpne  AP-nettverk, Harald Norvik, er styreleder i Telenor.

Om det er som medlem i hemmelige AP-nettverk, som statens oppnevnte eller som 100 prosent upolitisk influert næringslivsaktør Harald Norvik fører an, kan være vanskelig for utenforstående å bedømme likt med de som ikke ser problemer med det. I land med en kultur for samrøre mellom parti, stat og næringsliv vil nok dette lett bli tolket som samrøre.

Faksimile Affärsvärlden.

Til og med i Sverige, som ligger norske sosialdemokrater nært, kan slikt samrøre, der også Telenors opptreden oppfattes som politikk, føre til at Norge blir betegnet  som «den siste sovjet-stat». (Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren: «Norge er den siste sovjet-stat.»)

Statlig eierskap i det Telenor er blitt i 2010 kan bety trøbbel for imaget ditt, Jens. Hvis du da ikke ønsker å fremstå som en norsk Putin eller Kim-il Stoltenberg. Da er Telenor nøkkelen til å gi dine meningsmotstandere trøbbel. Putin og Kim-ene kunne sikkert ikke gjort det mer elegant.

[polldaddy poll=4178757]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: NRK må kutte – beholder dramaavdelingen.

VL: BI-forskere: NRK tok parti med de rødgrønne. TV2: Telenorsjefen avviser ikke TV2-oppkjøp.

VG: Thomas Henschiens siste råd til Alf Hildrum. Ønsker tydeligere sjef. TV2: Thomas Henschien slutter i TV2.

Annonser

Lovbrudd uten straff

Politikere og partier vet å ordne seg. Selv om ulike partier er i innbyrdes konkurranse om velgerne, er de i samme båt som politikere og partier.

Faksimile Nettavisen.

Nettavisen: Navarsete er svekket.


Denne gangen var det Senterpartiet som ble tatt for ulovligheter i forbindelse med partistøtte fra offentlig eide selskaper. Også andre partier har vært  i søkelyset for manglende åpenhet om pengegaver og pengebruk, men slike saker har hatt en tendens til å renne ut i sanden uten straffereaksjoner for lovbrudd, kun noen skrammer i tilliten. Og det ser ut til at politikerne selv er fornøyd med det. Skrammer i en allerede manglende tillit er til å leve med.

Derfor er muligens også leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè, Anders Anundsen (FrP) fornøyd med å lage noen uforpliktende og i det lange løp uviktige bølger rundt Liv Signe Navarsete i det konkurrerende partiet SP?

Neste gang det er oppslag om en politiker og forhold som minner sterkt om korrupsjon, kan det igjen være partikollega fra Vestfold FrP, Per Arne Olsen, som omtales.  (Oppdatert 1. desember. VG: Olsen avhørt i korrupsjonssak.) Og hvis korrupsjonslignende forhold med SP  ikke gir større reaksjoner enn noen ord, er det vel naturlig å sette en partikollega med en lavere mistenkt sum som er i Økokrims søkelys i samme bås?

Parallelt kritiserer en annen FrP-representant Økokrims effektivitet, ressursbruk og prioriteringer. Helt sikkert tilfeldig. (I andre sammenhenger sier politikere at ingenting er tilfeldig i politikken.) Eventuelt kan man dra frem «forskjellsbehandling-kortet» og med dette styrke båndene overfor sympatisører og partigrasrot med kun muntlige og vanskelig dokumenterbare kommentarer om at FrP-ere behandles strengere enn for eksempel SP-folk?

SVs Hallgeir Langeland sitter sjelden på ordene. Man kan merke seg at når man gjør noe ulovlig er det nok å «legge seg flat», i alle fall hvis man er politiker. (VG).

Fra VGs artikkel.

Mer om politikere:

Når politikere praktiserer en type moral og setter en type regelverk overfor egne partier og kolleger, kan de ikke forventes å ha troverdighet når de krever annen handling overfor andre i lignende situasjoner.

Både SV og andre partier har ved egne handlinger kneblet sin egen troverdighet i forhold til for eksempel AP-mannen Robert Hermansen og påstandene om korrupsjon knyttet til statsselskapet Store Norske. Og hva med andre som i likhet med SP mottar ulovlig og misbruker midler fra det offentlige?

Mer: NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte.

[polldaddy poll=3776594]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2VG: Økokrim-razzia mot Senterpartiets kontor mens partiet holdt julebord.

VG: Finanstilsynet slakter Senterparti-regnskap.

TV2: Rederiet Jebsen må straffes med bøter.

TV2: Forkastet underleverandør saksøker Store Norske.

NAV spionerer på klienter med regjeringens støtte

Regjeringen har gitt NAV lov til å «spionere» på alle som søker om lovbestemte ytelser fra etaten. Ikke en gang politiet har hatt like åpne fullmakter som NAV til å kreve at teleoperatører utleverer informasjon om stønadssøkeres telefon- og internettrafikk. Selv for personer som politiet måtte mistenke for alvorlige forbrytelser.

– – – – –

Oppdatert 23. november: TV2: Regjeringen ber NAV ikke bruke lovhjemmelen inntil videre på grunn av medieoppmerksomheten.

– – – – –

Faksimile Dagbladet.

Når regjeringen AP/SV/SP har gitt NAV slike fullmakter har Jens Stoltenberg og co samtidig automatisk stemplet alle pensjonister, stønads- og trygdemottakere som mistenkelige og potensielle kriminelle som i utgangspunktet ikke fortjener samme rettsvern som alvorlig kriminelle som for eksempel drapsmenn og narkotikasmuglere.

Egentlig er dette ikke overraskende fra AP som jo er for Datalagringsdirektivet og med innføringen av det vil stemple alle som bruker elektronisk kommunikasjon i Norge som i utgangspunktet potensielt alvorlig kriminelle. Å tjuvstarte med å frata NAVs klienter personvernet føltes kanskje bare naturlig for denne regjeringen?

Post- og teletilsynet slo alarm om praksisen. Det ser ut til at det var bloggen Uhuru som bragte saken frem i offentligheten med innlegget: En «finte fra regjeringen.

Har noen sovet i timen?

Et spørsmål man må stille seg er hvorfor politikere som har behandlet dokumentet der den dramatiske lovendringen fremgår (kalt en teknisk lovpresisering)  ikke har reagert. Har ikke politikerne lest dokumentet? Eller forsto de det ikke? Og hva med overfloden av overfladiske journalister i kongeriket?

Har ingen lagt merke til det, eller har de ikke brydd seg så lenge det ikke angikk dem selv?

Personvernfiendtlig kultur i NAV

Det kan se ut til at det er en dypt inngrodd kultur i NAV for å gi blaffen i grunnleggende rettigheter folk har. I fjor måtte  Sivilombudsmannen i en avgjørelse slå fast overfor NAV at pasienter faktisk er å regne som part i saken når pasientopplysninger om dem kreves utlevert. NAV hadde gitt blaffen i grunnleggende partsrettigheter og skapt og praktisert sin høyst egen virkelighetsforståelse hinsides norsk lovverk. (Se avgjørelsen i sak 2007/1682.)

Mer om NAV:

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd.

NAV-ansatt svindlet klienter.

NAV i blinde.

Det blir urettferdig å klandre bare NAV for å tråkke på folks personvernrettigheter gang på gang. De har jo fått aksept fra regjeringen Jens Stoltenberg og partiene AP/SV/SP til å sette tilside personvernet. NAV har dermed bare gjort det politikerne ved handling ville de skulle gjøre.

Lurer på om politikerne slipper unna med å svare: «Vi visste ikke».

Mer om personvern:

Vernet få bryr seg om.

[polldaddy poll=4040707]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Bloggen Ukorrigerte meninger stiller blant annet spørsmål ved rettsikkerheten, manglende dokumentasjonskrav og hvor mye NAV egentlig hadde tenkt å bruke spionmuligheten siden de mener krav om dokumentasjon ville føre til mye unødvendig merarbeid.

Liberaleren har blogget om saken og vil ikke være naiv i forhold til folk som uansett har et tvilsomt forhold til personvernet. Mer: NAVs snoking – en arbeidsulykke»?

VG: Venstres Trine Skei-Grande tar opp saken i Stortinget.

NRK: Høyre: -Uakseptabelt at NAV-brukere blir blottlagt.

Dagbladet: NAV har lov til å spionere på deg.

Dagbladet: NAV til besvær.

Selvvalgt plage – mer i vente?

Oppdatert: Arbeiderpartiet opplever intern splittelse som på overflaten ser ut som en splittelse i synet på niqab/burka. De er kanskje ikke villige til å erkjenne offentlig hvor dypt spliden egentlig går. Hvis partiet opplever striden som problematisk i forhold til å fremstå som troverdig overfor velgere av alle slag, så er denne pinen i stor grad selvforskyldt og selvvalgt.

Oppdatert 3: -Muslimske barn i Storbritannia lærer å drepe homofile med inhumane metoder. -Koran-skoler i Storbritannia lærer barn å kutte hånda av tyver.

Oppdatert 1: Det kan komme mer. En muslim i USA har med seg førerhest på universitetet. Med tanke på norsk lov om universell utforming, kan integrering av offentlig sektor til alle muslimske særkrav bli en utfordring for de som måtte sitte med makten.

Oppdatert 2: VG: Høyskolen i Oslo slutter å gi gratis lokaler til IslamNets kjønnsdelte møter. -Å si nei til kjønnssegregering på en offentlig skole er krenkende, hevder Fahad Qureshi i IslamNet. Hva sier politikerne fra ulike partier til nye nordmenn som ser på kvinneundertrykking som en rettighet og norsk likestilling som en krenkelse av deres «religionsfrihet»?

Med tanke på at «det lille antallet barn» som blir holdt borte fra skolen allikevel fører til politianmeldelse og barnevernssak, virker enkeltes bagatellisering av antall mulige «burkaofre» inkonsekvent.

Faksimile NRK.

Frykter enkelte i AP å falle utenfor sin egen definisjon av politisk korrekthet, eller er det kunnskapsmangel som driver dem?

Den gamle radikaleren Hans Rotmo, (som faktisk har utdannelse innen religionsvitenskap), tør i alle fall flagge sin frykt for å refse Islam. Nå er han aktuell med «Vårres jul 2» en oppfølger av den kristendomskritiske «Vårres jul».

Noen vil kanskje også si at det er fortjent at AP havner i skvis i denne saken, med det potensielle velgerfrafallet det kan bety. For de som er interessert i å vinne selve saken, og ikke nødvendigvis har de ulike partiers ve og vel som mål, kan imidlertid APs standpunkt være  avgjørende for å forankre et flertall for å gi enkelte muslimske kvinner en frihet som noen  menn i deres religion mener er i strid med Allahs vilje.

Hvem i all verden er det som vil stemme på politikere som ikke tør ha en offentlig mening om en prinsipiell sak som i høyeste grad angår dem selv, men bare sier de kommer til å være enige med flertallet?

Arbeiderpartiets andre vara til Stortinget, Farahnaz Bahrami fra Hedmark, har denne tilnærmingen til et mulig forbud mot niqab og burka:

– Jeg har ikke bestemt meg ennå. Jeg kommer til å støtte det utvalget kommer frem til, sier hun til VG Nett.

Faksimile VG.

Det er ikke umiddelbart enkelt å forstå hva de som er motstandere av forbud mot niqab og burka i det offentlige rom egentlig vil. Argumentasjonen i saken er tildels inkonsekvent og bygger på logiske feilslutninger.

I et øyeblikk hevdes det at de som bruker niqab og burka har valgt det selv, og at det er en frihet. I et annet øyeblikk hevder noen av de samme at dette dreier seg om religion, og at et nei til å bruke plaggene offentlig da vil være en krenkelse av deres menneskerettigheter. Det er merkelig at burkatilhengere i AP så enkelt, og uten videre dokumentasjon, kan hevde at burkabruk følger av religionen Islam, som en forpliktelse for deres kvinner, samtidig som de hevder det er valgfritt. Har de overhodet ingen kjennskap til kvinners plass i Islam og at menneskerettighetene ikke er anerkjent av den Islamske konferanseorganisasjonen (OIC), som for eksempel synes det er galt å respektere alle religioner, men at Islam skal ha en særlig beskyttelse?

Faksimile Flickr.

Bildet til venstre: Tekst på plakaten: Burkakledd person med budskapet «Vær forberedt på det virkelige Holocaust!»

Spørsmålet man kan stille: Fordi religionen Islam påbyr det?

På den ene side hevder «burkatilhengere» at dette ikke er et stort problem. Til og med Jonas Gahr Støre bagatelliserer problemet med kvinneundertrykkelse og manglende likestilling ved å hevde at det ikke gjelder så mange, men samtidig vil han som vanlig se mer på det og garderer sin konklusjon bak en medieuttalelse i retning av at han tilsynelatende stadig søker mer kunnskap, til tross for en konklusjon om at burka=frihet er hans utgangspunkt. For noen er visst likestilling og menneskerettigheter mer et spørsmål om matematikk enn en verdi i seg selv.

På den annen side må man tolke utvalgets rolle til at de skal komme med forslag til å integrere ikke bare de som lett lar seg integrere, men særlig de som er eller kan bli gjemt bak niqab eller burka. Er altså ikke de eventuelt undertrykte jentene/kvinnene bak en niqab eller burka særlig å bry seg om fordi de «jo er så få» i dag?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har selv fortalt at han ikke vokste opp med en barnetro, og plassert den vanlige nordmann inn i en sammenheng der kirken kun er et sted man stikker innom en sjelden gang, og ikke noe som styrer hverdagen.

– Jeg har ikke vokst opp med en barnetro. Familien hadde en vanlig kirketilknytning med høytider og konfirmasjon. (Vårt Land.)

Hvis man legger den dominerende norske posisjonen i forhold til religion til grunn og går ut i fra at slik er det i hele verden, har man bommet alvorlig. Kulturer/religioner som ikke har gjennomlevd for eksempel reformasjonen, mindre makt til religiøse ledere og mer tolkningsfrihet til den enkelte, gradvis sekularisering av samfunnet, opplysningstidens vektlegging av fornuften og en religion der religionsfrihet og til og med frafall aksepteres, kan ikke forventes å ha samme ståsted.

Selv om ikke alle har likt det, så har det i Norge over tid utviklet seg til å bli naturlig at man kan drive gjøn med vår statsreligion og religiøse skikkelser. Det er flere tiår siden et av høydepunktene i norsk lørdagsunderholdning på TV var Kirkvaag, Lystad og Mjøen (KLM) som harselerer med representanter og symboler for den norske kirke. For noen nye nordmenn er krav om halshugging mer naturlig reaksjonsform enn latter hvis deres religion utsettes for lignende.

Originalen. Faksimile Flickr.

Manipulert bilde fra ScienceNotes.wordpress.com

Plakat på det photoshopmanipulerte bildet til høyre: «Halshugg de som sier Islam er voldelig».

Monthy Python og KLM kunne ikke sagt det bedre. Da i en kontekst som er ment å vekke latter og som de religiøse må tåle.

Mer: ScienceNotes: «Behead those who say Islam is violent.»

Les også:

Hvis man i utgangspunktet legger til grunn at en burkakledd kvinne har samme likestilte posisjon og frihet fra religiøse krav som en typisk på papiret protestantisk kvinne i et vanlig norsk hjem, har man et utgangspunkt som ligner kunnskapsløshet. Da blir konklusjonene sjelden gode.

Hvis mange i AP frykter å bli satt i bås med meninger de selv har demonisert, så kan de for det selv. Imidlertid blir ikke to feil en rett.

Mer om Islam:

[polldaddy poll=4088837]

Enda mer om Islam og klesplagg:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: FrP-velgere mest redd for terror. TV2: Al-Qaida vil skape mest frykt med små terrorangrep. Vil påføre amerikansk økonomi så mye skade som mulig. VL: Ni av ti afghanere i Helmand og Kandahar har ikke hørt om 11. september-angrepene som utløste invasjonen i 2001. TV2: Høyskole stopper kjønnsdelte møter. TV2: Torbjørn Jagland ber partifeller legge bort krav om burkaforbud. VL: Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit: Gi offentlig støtte til imamutdanning. TV2: Muslimer truer med «tawahush», anarki og blodbad i Europa dersom noen prøver å håndheve burkaforbud.

«Narvestad-kommuner»

  • -Slike boforhold kan vi ikke ha i Oslo kommune, uttaler Mazyar Keshvari (Frp), leder av Helse – og sosialkomiteen i Oslo til VG. I de aktuelle blokkene bor det 450 mennesker. Like mange innbyggere som det er i for eksempel Træna kommune i Nordland.
  • TV2: Stadig flere flykter til andre kommuner for å få innfridd lovfestede rettigheter.

Mer enn hver tredje kommune i dette landet har færre innbyggere enn Norges største borettslag. Enkelte borettslagsledere kan ha flere stemmer bak seg da de ble valgt enn noen ordførere. Og fra verandaen kan de telle flere innbyggere enn manntallet i enkelte kommuner. Trenger vi mange slike «mini-Narvestad-ordførere» ?

Faksimile NRK

 

Nok innbyggere til å få godt tilbud?

Mer enn halvparten av kommunene (236 av 430) har mindre enn 5 000 innbyggere. Er det et hensiktsmessig innbyggertall i forhold til optimal ressursbruk, tilfredsstillende kompetanse og kvalitet på tjenester til innbyggerne?

«Problemene med småkommuner gjelder særlig smådriftsulemper, manglende bredde og kvalitet i tjenesteproduksjonen og hensynet til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

Langørgen, A., R. Aaberge og R. Åserud, SSB (2002).

Et ulmende kommuneopprør blant SP-kneblede AP-representanter tar utgangspunkt i at kommuner bør ha 20 000 innbyggere for å være i stand til å utføre oppgavene.

Mer: Hvem styrer best?

Faksimile bloggen til Tom Staavi.

Mer i bloggen til Tom Staavi: «Trenger vi kommuner som er mindre enn et borettslag.»

 

Byråkrati

Byråkratiet vokser i Kommune-Norge (TV 2). Kommunene brukte 34 prosent mer på administrasjon i fjor enn for fire år siden, (6 milliarder mer i VG).

Byråkratibarometeret viser at mens noen kommuner bruker drøyt 1300 kroner pr innbygger på administrasjon, bruker andre kommuner åtte ganger så mye. Det viser også store forskjeller i administrasjonsbyrde mellom kommuner med omtrent samme innbyggertall. Ingen av de femti kommunene med dyrest byråkrati har mer enn 3000 innbyggere. De som har laget barometeret mener kommuner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere gjør det best.

Dyre lokalpolitikere og administrative ledere kan forklare noe av hvorfor de aller største kommunene er dyrere:

«Lønnsutgifter til politikere og administrasjon gir klare utslag, og det vil avhenge av lokale forhold på arbeidsmarkedet», skriver rapportmakerne.

Samtig slår de fast at kommunesammenslåinger i hele landet vil over tid frigjøre penger til velferdstjenester lokalt.

«Konklusjonen er klar: Dersom alle norske kommuner ble like effektive som Røyken, ville det frigjøre mange titalls milliarder kroner hvert eneste år til tjenester som kommer innbyggerne til gode.» Fra Gunnar Stavrums blogg: Når gode rådhus er dyre.

 

Noen nyanser.

Ikke alle ordførere deler synet om at mindre byråkratiutgifter gir bedre tjenester. For eksempel ordfører Hans Antonsen (V) i Grimstad, som i Grimstad Adressetidende uttaler at han gjerne hadde sett at kommunen hadde enda dyrere administrasjon. Politiske valg, som at regjeringen sier nei til at kommunen får samarbeide med private om sykehjemsplasser, gjør ting dyrere for kommunen, sier samme ordfører til TV 2.

Man må også være klar over at et slikt byråkratibarometer baserer seg på de definisjoner og innrapporteringer til KOSTRA/SSB som hver enkelt kommune selv har foretatt. Det kan være rådmenn som av ulike grunner vil plassere utgifter slik at det ser annerledes ut. «Manglende kompetanse» brukes gjerne som forklaring når kommuner rapporterer enkelte av sine utgifter feil på en måte som gjør at de oftest kommer mer positivt ut enn om de hadde rapportert riktig.

Mer om rådmenn:

 

De fredete kommunegrensene.

Mens mye av den offentlige forvaltningens tidligere organisatoriske oppdelinger har vært og blir endret, er kommunegrensene relativt fredet.

Tenk på hvor mye som har forandret seg i det norske samfunnet i løpet av de siste drøyt 170 år. Bare i løpet av de siste tiårene har man store endringer innen samferdsel, både fysisk og informasjonsteknologisk kommunikasjon, innbyggernes mobilitet og innen offentlig oppgaveløsning som skattevesen, sykehus, trygd og ansvarsplassering innen for eksempel veivedlikehold. Statlige etater er inndelt i regioner som omfatter områder det kunne ta flere dagers reise, med værforbehold, for hundre år siden.

Kommunene møter stadig nye krav og forventninger fra staten og innbyggerne om å yte tjenester av god kvalitet. Slik må det være, samfunnet utvikler seg, tilbud og behov skapes og endres. Innen kommunestrukturen endres imidlertid grensene i beskjeden grad.

Senterpartileder og kommunalminister Liv Signe Navarsete er selve symbolet på motstanden mot å røre kommunegrensene. Hvorfor en slik motstand? Partiet som vaker rundt sperregrensen i rikspolitikken har 83 ordførere og to fylkesordførere. Hva betyr det?

Faksimile VG.

 

Lokaldemokratiet.

Det argumenteres med hensyn til lokaldemokratiet, men er lokaldemokrati avhengig av at man bor «et steinkast» unna rådhuset eller Senterpartiordføreren? (Hmm – kanskje  noen ble inspirert til å «måle» nå? 🙂 ) Og i tilfelle: Er det da dagens politiske og administrative kommuneledere som er forskjellen på godt eller dårlig lokaldemokrati? Er små kommuner en garanti for å få innfridd rettigheter eller er det staten og rikspolitikerne man skal skylde på når enkelte kommuner ikke innfrir forventningene?

Mer:

Vi har 430 kommuner og 18 fylkeskommuner i dette landet. Tilsammen 896 ordførere og varaordførere. En gruppe av dem, fra alle partier, har gått sammen om motstand mot kommunesammenslåinger. Merk: Alle partier. Her lukter det dessverre personlig revirtenking og å beholde egen godtgjørelse.

Andre vil gjerne slå sammen. Fylkesordfører i Østfold, og tidligere ordfører i Fredrikstad, Ola Haabeth (Ap) mener 18 er altfor mange kommuner i Østfold. – Det kunne ha holdt med én, sier han.

Faksimile Fredrikstad blad.

 

«Bøndene ville ha makt».

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som var embedsmenn, byborgere eller bønder med større eiendommer. Etter valget i 1833 var 45 av 95 representanter på Stortinget bønder. (I tillegg kommer en godseier, en brugseier og flere prester som trolig hadde «prestegårder».) Poenget er at særlig bøndene hadde kjempet for å få mer makt og lokalt selvstyre, på bekostning av embedsmennene. Bonde John Nergaard fra Rindal i Nordmøre, bonde Ole Gabriel Ueland fra Dalane i Rogaland og gårdbruker Ingebrigt Sæter fra Oppdal i Sør-Trøndelag var sentrale bak forslaget om formannskapslovene.

Da kommunene ble opprettet ved formannskapslovene i 1837 var det 255 landkommuner og 37 bykommuner. Kommunegrensene fulgte grensene for prestegjeldene. Den gang hadde grensene en praktisk betydning. Det var grenser for hvor langt øvrigheta kunne ro, seile, gå og benytte hesteskyss for å møte sine undersåtter og vice versa. De færreste ordførerne og deres innbyggere er hemmet av slik transporttid i dag.

Lite folk – stort areal. Avstand påvirker demokrati.

Tilbake til Byråkratibarometeret. Byrået NyAnalyse slår fast at det er like greit å begynne med sammenslåing av kommuner på Østlandet, for eksempel på Øvre Romerike da det er viktigere vekst- og kostnadsgevinster her enn i småkommuner i Nord-Norge, hvor avstandene er langt større.

Areal og spredt bosetting er et moment, men moment for hva?

Sammenlagt areal av hele Oslo, Vestfold og Østfold blir drøyt 6800 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør Kautokeino (samisk Guovdageaidnu) kommune over 9700 kvadratkilometer.

61 prosent av Kautokeino er innsjø, myr og skog. Til sammenligning er 71 prosent av Oslos areal innsjø, myr og skog. Oslo er altså forholdsvis mer innsjø, myr og skog enn Kautokeino om man vil se det slik. I praksis forholdsvis uinteressant kanskje, men slik er det nå i alle fall om man ser på tallene fra Statens kartverks arealstatistikk 2010.

Om man tar hele Oslos areal, 454 kvadratkilometer, så kan det pakkes tre ganger ned i myrareal i Kautokeino, og enda er det urørt myr igjen der til å forsyne en syltetøyfabrikk med multer.

Hvis byråkrater langt unna innbyggeren skal legge seg bort i om det er greit å kjøre scooter over vidda, eller få dispensasjon for å bygge en utedo et sted de kanskje ikke kjenner, kan dette oppleves som en overkjøring av lokaldemokratiet, men det har pent lite med kommunens innbyggertall å gjøre. Som skremselsargument kan imidlertid frykten for «byråkratene langt unna» fungere.

Hvilken makt kommunene skal få henger også sammen med størrelse (innbyggertall), kompetanse og gjennomføringsevne. Kan ikke større kommuner være et argument for å føre flere oppgaver og mer makt fra statlige embedsmenn til lokaldemokratiet? Slik at en effekt av større kommuner faktisk blir i den gamle bondeopposisjonens ånd? Da kan motstandere av kommunesammenslåinger ironisk nok samtidig være bremseklosser for å føre mer makt til kommunene.

[polldaddy poll=4046450]

Mer om kommunale ansvarsområder:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om ordførere:

SSB: Antall ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007, etter parti.

SSB: Fylkesordførere og fylkesvaraordførere 2007. Navn og parti.

Mer om kommuner og deres ansvar:

TV2: Døvfødte barn forskjellsbehandles.  (Opp til kommunene å bestemme om de vil innfri lovfestede rettigheter til sine innbyggere, eller gi blaffen og håpe det ikke blir kontrollert.) VG: Den norske slummen. SVs Geirmund Jor tar opp Fredensborg eiendom i bystyret. TV 2: Helsetilsynet undersøkte etter TV2s avsløringer av kommunenes eldrekøer: -Mange eldre pleietrengende føler seg utrygge på kommunens tilbud og kvalitet. VL: Kommuner må kutte i velferdstilbud. -Kan takke seg selv, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene

Hvert år skades elever under offentlig transport til og fra skolen. I løpet av et skoleår vil 5% av elevene som har rett til skoleskyss bli skadet på skolebussen slik at de blir borte fra skolen minst en dag.

Det er et av funnene i SINTEF-rapporten «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss» som var laget på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mai 2008. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa (SP) har ikke brydd seg om å trygge barnas offentlig finansierte skoleskyss. De mener å ha viktigere ting å prioritere enn om våre barn skades under skoletransport.

Hver dagmellom 4000 og 10 000 barn stå på skolebusser som kan ferdes i inntil 80 kilometer i timen. Slik vil stortingsflertallet ha det i fem år til. Stortingsrepresentantene fra AP, SV og SP har i flere år bremset forslag fra opposisjonen om å sørge for at alle barn har sitteplass og setebelte på skolebussen.

Faksimile VG.

VG melder at transport av svin er strengere regulert enn transport av skolebarn. Det samsvarer også med krav til innemiljø der grisen har strengere krav til ventilasjon enn skoleelevene. Regningen for ventilasjon for grisen faller jo på bonden, og kostnadene til landbruksstøtte har økt til 20 milliarder i året med SP i regjering.

Mer: VL: Forsker: Landbruket kan spare 12 milliarder årlig.

Regningen for ventilasjon i skolene faller imidlertid på kommunen, og SP-ordførere og andre hestehandlere vil gjerne stå fritt til å bestemme selv hva de skal bruke kommuneøkonomien til. (En del av deres forståelse av «kommunal sjølråderett».) Da finnes det visst langt viktigere ting for SP-politikere enn barnas helse.

Mer om krav til innemiljø for skolelever og griser: Bukken og havresekken igjen og igjen.

Hvorfor er det slik lurer kanskje enkelte? Svaret er enkelt og ubehagelig: Fordi et flertall av politikerne vil ha det slik.

Flertallskoalisjonen AP, SV og SP har visst mer omtanke for blant annet grisen og fylkeskommunene enn skolebarna. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere skoleskyss. Hvis alle skal ha sitteplass og setebelte, blir det kanskje litt dyrere for fylkeskommunene, og det synes ikke regjeringspartiene er greit.

Dersom regjeringspartiene klarer å utsette beltekravet i fem år til, håper de at alle gamle busser fra før beltekravet ble innført skal bli skiftet ut av transportørene som vinner anbudet. Gjennomsnittsalderen på busser i Norge er omtrent ti år og beltepåbudet er like gammelt, men gjelder kun nye busser. Gamle kjerrer uten belter kan derfor lovlig brukes til frakt av skolebarn så lenge de går. Marginale utslag på fylkeskommunenes økonomi er altså viktigere for enkelte politikere enn en påregnelig skadeandel på 5% av skolebarna som årlig skysses av det offentlige.

I et land der hestehandlerne Senterpartiet er i regjering, og har hatt samferdselsministeren de siste fem år, er det større omtanke for dyrevelferd og fylkeskommunene enn skolebarna. (Liv Signe Navarsete samferdselsminister 2005-2009, Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister fra 2009.)

"Prinsesse Vil-ikke" operer også under navnet Liv Signe Navarsete. Foto: Scanpix, Statsministerens kontor.

Jeg degraderer den skadeskutte Senterparti-dronningen Liv Signe Navarsete til prinsesse, og døper henne prinsesse Vil-ikke. Hvis hun hadde våget å muligens risikere enkelte sinte telefoner fra perspektivløse fylkespolitikere i eget parti, kunne alle skoleelever hatt tryggere skolevei, men Navarsete og hennes parti vil ikke. (Og AP og SV vil heller ikke.)

Neste gang skoleelever skades i en buss uten belter, bør representanter for regjeringspartiene være ærlige nok til å rekke opp hånden og si at de har ansvaret for manglende beltekrav. Eller velger de den feige løsningen og peker på at dette sikkert ordner seg om fem år?

Mer om politikere som driver hestehandel, spill og ulovligheter:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om SP:

Oppdatert 20. oktober: Margaret Hillestad (SP): – Hvis en politiker ikke kan ri to hester samtidig, har han ingenting i manesjen å gjøre. (VL).

Dette er et spill

Oppdatert 16. september.

TV2: Hele landsstyret i SP visste om den ulovlige pengestøtten, men holdt kjeft … Eller manglet de alle elementær kunnskap om lov om partifinansiering. Er slike politikere verdt noens tillit?

VG: Økokrim dropper å etterforske Navarsete for mulig korrupsjon. (Det fremgår ikke av artikkelen, men Økokrim tar sjelden tak i saker som ikke overstiger 2-3 millioner kroner. For dem er Navarsetes summer langt under denne tiltaksgrensen.)

En slags løsning for politikerne på mediebråket rundt statsråders manglende innrapportering av gaver med mer kan kanskje bli at SP-statsråd Terje Riis-Johansen byttes ut, og resten fredes. Det ligger i kortene i Hardanger-saken at han er på oppsigelse.

Faksimile VG

– – –

Jens Stoltenberg skal være «fly forbannet» på Liv Signe Navarsete om dagen. Hun har nemlig unnlatt å adlyde statsministerens ordre om åpenhet rundt økonomiske interesser og ytelser/gaver. I tillegg burde hun ha takket nei allerede da gaven ble forespeilt henne fra Røkkes selskap, i følge statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile VG

Dette sinnet er imidlertid bare et spill for galleriet.

-Hadde hun vært AP-statsråd hadde hun fått en kort karriere, uttaler professor Frank Aarebrot, som selv er AP-medlem og åpen om sine «synder». (I alle fall den 🙂 ).

Og med den uttalelsen vises statsministerens maktesløshet mot hestehandlernes dronning. Hun kommer til å bli sittende i Stoltenbergs regjering så lenge SP vil ha henne der.

Siden Jens Stoltenberg har lyst til å sitte som statsminister, kan han ikke sparke partilederen i samarbeidspartiet SP nå. Da er litt offentligjort «fly forbannethet» i media etter hans medierådgiveres syn beste mulighet til å signalisere utad at han ikke liker dette, men samtidig unngå å følge opp sine ord med en troverdig oppfølging: Å kaste henne.

– – –

Oppdatert 9. september: VG: Økokrim og Riksadvokaten i samtaler om SP-leder og statsråd Liv Signe Navarsete skal etterforskes for korrupsjon. Jens kan sette ned foten for å reise tiltale mot regjeringsmedlemmer.

– – –

Og samtidig viser dette kanskje at også storebror AP, med flertall i regjeringskoalisjonen, også kan tynes av samarbeidspartnerne. Ikke bare mindretallspartnerne som hittil har sett AP vinne på alt de mer eller mindre villig har blitt presset til å kompromisse om.

Nå må Jens inngå kompromiss om åpenhet og tillit og risikere å tape noe autoritet. Eller vise at han har nulltoleranse for slikt svik, og sparke Navarsete, med de konsekvenser det eventuelt måtte få. Det siste vil ikke skje.

TV2s politiske redaktør oppfordrer Liv Signe Navarsete til å bevise at hun har betalt skatt, som hun har hevdet, av gaven. Eventuell mangel på bevis vil nok uansett ikke påvirke SP til å akseptere enda en leder som må gå som statsråd etter uredelighet.  Hestehandlerpartiet har slått ring rundt henne. «Hun handlet i god tro» er mantraet som er kjørt frem av lokale hestehandlerledere.

Njaaa. Den uttalelsen kan ligne forholdsvis mye på en usannhet, når man ser hva Stoltenberg sier og har krevd. Imidlertid kan det kanskje også være kunnskapsløshet og ikke kun bevisst løgn som ligger bak enkelte SP-fylkeslederes forsøk på å gi Navarsete en redningsplanke.

En redningsplanke som samtidig er redningsplanken til Jens Stoltenbergs flertallsregjering.

Om noen dager er de perlevenner i media igjen. Det er jo valg neste år, og da er slike sidesprang glemt. Politiske motstandere som selv sitter i glasshus tar ikke opp slike saker.

Mer:

Skattejurist og fagleder i Skattebetalerforeningen, Gry Larsen, skriver at mye av dette er: «Ikke gaver, men lønn

[polldaddy poll=3716937]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: FrP mener Strøm-Erichsen bør gå. Har bevisst forsøkt å berike seg selv. TV 2: Kleppa får skatteamnesti for ubeskattede gaver. TV 2: Riis-Johansen ukjent med pengegaver til eget parti. VG: Stoltenberg og Støre husker ikke om de brøt loven (eller om de har fortollet verdier over frigrensen, slik vanlige folk må gjøre). VG: Kleppa risikerer straffeskatt. VG: Strøm-Erichsen tiet om verditakst i selvangivelsen. VG: Tre av fire SP-statsråder i snuskeavsløringer på en uke. Per Olaf Lundteigen: -Klart dette ikke er uheldig. TV 2: SP betaler tilbake. Etter Dagens Næringslivs avsløringer har SP funnet ut at de vil betale tilbake ulovlig støtte på 700 000 kroner som de tusket til seg fra kraftselskaper i fjor. VG: Bekrefter at Jonas Gahr Støre har gitt korrekte opplysninger. VG: Anne-Grete Strøm-Erichsen vil be om bekreftelse på at hun har skattet av gavene sine. VG: Kleppa visste om eget gullarmbpnd da Navarsete ble grillet, men tiet. VG: Magnhild Meltveit Kleppa (SP) leverer tilbake kostbart armbånd hun har tiet om i mange år, og ikke betalt skatt av. VL: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik vil ikke levere tilbake smågaver. Måling, InFact for VG:Velgerne tror gaver påvirker politikerne. Kraftig svekket tillit til Liv Signe Navarsete etter at hun holdt tilbake opplysninger om gave. VL: Rød Ungdom anmelder SP-leder og statsråd Liv Signe Navarsete for korrupsjon. VG: Eva Joly støtter Navarsete. -Dette er bare småpenger. VL: Eva Joly: -Latterlig at ikke Støre kan få noen tepper. VL: Ingen gudmorgave til Ine Marie Eriksen Søreide. TV 2: Kristin Halvorsen (SV) ville ikke motta gudmorgave. Lot verdien gå i mannskapskassa på KV Barents. VG: Motorsag-gave fra Høyre til Kristin Halvorsens 50-årsdag skapte hodebry.

Lønn som fortjent

Enhver aksjon gir en reaksjon. Dette begrepet er avledet av Newtons tredje lov. Man kan like det eller ikke, men den fysiske loven er der. Man kommer ikke unna.

Folkelig kan dette begrepet oppfattes som at enhver aktivitet politikere foretar seg i offentlighet, utløser en reaksjon.

Denne reaksjonen kan for eksempel være økt tilslutning eller frafall fra velgere/sympatisører i meningsmålinger eller samarbeidspartnere i politikken.

– – – – –

Oppdatert 3. september:

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og flere andre ministre må levere tilbake dyre gaver etter å ha brutt regjeringens egne grenser for hva de mener å kunne tillate seg.

  • (TV 2: Gavesaken en permanent bulk for Støre og Strøm-Erichsen.)
  • (VG: Marie Simonsen: -Navarsete må ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket.)

Slike utslag av dårlig dømmekraft kan gi en reaksjon blant velgerne, men det kan også bli en sympatibølge hvis mange mener media har vært urimelige.

  • (VG: Korrupsjonsekspert: -Dette kan være brudd på straffeloven.)

– – – – –

Det skal bli spennende å se om Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skaper ny vind i seilene for eget parti når Arbeidsdepartementet tilbyr inntil 832 000,- kroner for å skrive taler for ministeren.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (AP). Foto: Scanpix

Det er vel ikke akkurat blant arbeidsløse hun rekrutterer, men … enhver aksjon gir jo en reaksjon… En kjedereaksjon vil jo bli at en person et eller annet sted kan få en jobb som blir ledig. Og arbeidsledighet ligger jo under ministerens ansvarsområde, så kanskje får hun honnør for å ta godt i når hun skal skape en ny arbeidsplass.

Eller får hun og AP motbør for å øke offentlige utgifter på et område de færreste velgere har etterspurt mer. Holder det ikke å ha økt antall politiske rådgivere og statssekretærer (politiske stillinger) formidabelt de siste årene?

Mer: Politisk invasjon i byråkratland, Aftenposten.

Er det helt uproblematisk å ansette adminstrativt ansatte, i utgangspunktet politisk uavhengige, til å skrive taler for en politiker?

Folk vil ha bedre skoler, mer behandling, bedre veier, mer politi og mye mer, men får flere taler. Og det fra en underordnet byråkrat som kan komme til å bli lønnet med nesten like mye som en gjennomsnittlig direktørlønn i statlige selskaper med mindre enn 25 ansatte. (Den er 886 000,- i følge en rapport fra Riksrevisjonen, omtalt i TV 2.)

Vil velgerne gi som svar noe som kan oppfattes som lønn som fortjent?

Høyre har vært ute og uttalt seg kritisk til ansettelsen. Fra ellers (i alle fall tidligere) byråkrati-kritiske FrP har det, når dette skrives, vært stille.

(Lønnsnivået unngår nok også næringsminister Trond Giskes blikk. Han skal jo bare se på de høye lederlønningene i staten, og dette er jo ingen lederstilling,  selv om den er lønnsledende.)

Vedkommende som ansettes som taleskriver i departementet nå kan komme til å skrive taler for en statsråd fra et hvilket som helst parti om noen år. Selv om regjeringer kommer og går, så vil denne taleskriveren sitte i departementet. Er det enkelte som frykter en reaksjon fra taleskriveren tro?

Utsnitt av stillingsannonsen

Forresten: Stillingsannonsen er jo interessant. Og man fyller kravene. Kanskje jeg burde søke? Og kanskje jeg allerede har søkt he-he 🙂

 

[polldaddy poll=3665358]

Flere innlegg om sammenblanding politikk/forvaltning/roller:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer politikk:

TV 2: FrP med utspill på strategikonferanse: Siv Jensen etterlyser svar fra Høyre om innvandringspolitikk.

TV 2: Rødgrønn bunnotering. Laveste oppslutning på meningsmåling siden de vant flertall ved valget i 2005. TV 2: Høyre størst i et gjennomsnitt av alle meningsmålinger i august. VL: Høyre klart størst på ny måling av Synovate for Dagbladet. VL: Erna slår Jens med 2,6 prosentpoeng i ny måling. Tar mange velgere fra AP. TV 2: Siv Jensen mener Trond Giske må forklare seg i Stortinget om Hermansen-saken. TV 2: Erna Solberg: -AP tegner et skremmebilde av Høyre. TV 2: FrP under 20-tallet på meningsmåling.

Rotur i Hardanger

Oppdatert 26. september: VG: Statsminister Jens Stoltenberg til Hardanger for å snakke med involverte og se med egne øyne.

– – –

Jens Stoltenbergs regjering klarte ikke å lure gjennom Hardanger-vedtaket 2. juli uten for mye oppstyr i ellers sommerlig fokuserte og bemannede redaksjoner, slik planen lett kan mistenkes å ha vært.

Og om det allikevel ble oppstyr: Det var kanskje Senterpartiet (partiet til olje- og energiminister Terje Riis-Johansen) som egentlig skulle sitte igjen med skylden og den politiske belastningen for vedtaket, men hestehandlerne der i gården vet å skylde møkklukta på andre. (Oppdatert: SP-leder vil røyke ut de anonyme kildene som prøver å legge skylda på hennes parti, VG.)

Da Senterpartileder og regjeringskollega Liv Signe Navarsete gikk bredt ut i media, annonserte at hun vil lytte til de lokale innsigelsene og var åpen for ny behandling, hadde ikke Jens Stoltenberg stort annet valg enn å gjøre det motsatte av hva han tidligere har sagt.

Mer om Navarsete:

En privatsak.

Jens Stoltenberg er presset ut på en rotur nå.

Faksimile fra aksjonen Bevar Hardanger.

Allikevel kan det være andre som må ta ro-jobben. Hvis Jens Stoltenberg sier til sine regjeringskolleger «Vi er i samme båt» betyr det at det er de som må ro.

Og for å få ro i denne saken kastes det frem alternativer som:

  1. Flytte litt på enkelte master i traseen.
  2. Ny utredning om sjøkabel.

Gjett hvem som sitter i departementet som om noen måneder legger frem konklusjonene:

  1. Vi flytter noen av mastene.
  2. Sjøkabel er ikke aktuelt.

Deretter blir statsråd Terje Riis-Johansen (SP) byttet ut i god tid før neste års lokalvalg. Slik at Senterpartilederen og partiet forøvrig, eller for den saks skyld alle regjeringspartier, kan ha en syndebukk overfor frustrerte vestlendinger. En syndebukk som er byttet ut.

Man har da handlekraft. Eller heter det ansvarsfraskrivelse?

Dersom uavhengige uten interesse av å forsvare egen saksbehandling eller posisjon derimot hadde fått jobben med å utrede sjøkabel, hadde konklusjonen kunne blitt en annen. Og det har ikke Jens og Co politisk råd til. Så det skjer nok ikke.

[polldaddy poll=3449448]

Mer om politikere:

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 10. august:

  1. Idioter i trafikken.
  2. Ingen festbrus.
  3. En vernet bedrift.
  4. Uredelig praksis.
  5. Du har ballen, Rana.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Reiseforfatter Bill Bryson: -Master i Hardanger er en forferdelig idé. VG: Svensk professor i regjeringsoppnevnt utvalg: -Ikke min jobb å redde oljeministeren. TV 2: Sjøkabler kan bli åtte ganger dyrere å bygge enn kraftmaster. TV 2: Herborg Kråkevik samler musikere mot master i Hardanger. VG: Kommentar av Eirik Mosveen: Statsråden er en død sild. VG: Kommunikasjonsekspert mener det er et tidsspørsmål før Riis-Johansen må gå. VG: Gigantisk innrømmelse av dårlig arbeid. TV 2: Leder trekker seg fra Hardanger-utvalg kun timer etter oppnevnelsen. TV 2: Stoltenberg refser SP og SV etter åpen krangel. Vårt Land: Vent med mastene i Hardanger. VG: Statnett klare til å reise 52 master. (Heisann, hvor ble det av «monster»-ordet da VG?) VG: Riis-Johansen åpner for jordkabelkompromiss. VG: Riis-Johansen: -Viktig med en prosess som skaper tillit. … men avviser krav fra Hardangerordførerne. TV 2: Riis-Johansen avviser utsatt byggestart. VG: Hardangerordførerne krever byggepause til februar. TV 2: Det er Statoil som trenger strømmen via Hardanger. VG: Marsjerte mot monstermaster. TV 2: «Bevar Hardanger»-aksjonist Synnøve Kvamme: Stoler ikke på Stoltenberg. VG: Ola Borten Moe (SP) frykter sjøkabel vil forlenge strømkrisen i midt-Norge. TV 2: Erik Solheim (SV) vil ha uavhengig vurdering av all kraftutbygging. Vårt Land: Aksjonister klare for protest i Hardanger. VG: Her er ordførernes kraftkrav til energiministeren. VG: Sjøkabler (på alle fremtidige kraftutbygginger)  vil koste deg 3000 kroner i året i nettleie. TV 2: Naturvernforbundet mener olje- og energiminister Terje Riis-Johansen driver skremselspropaganda. VG: SV tror regjeringspartnerne vil tvinges til å snu. VG: Disse prosjektene kan bli regjeringens neste store kraftutbyggings-hodepiner. TV 2: Statnett tror sjøkabel i Hardanger blir forkastet. TV 2: Politisk krig mellom SV og SP. Vårt Land: Valgforsker: Energiministeren symboliserer avmakten hos SV og SP. AP kan lande på begge bena. VG: Regjeringen kunne sunket til bunnen av Hardangerfjorden. VG: Venstre krever lovendring som sikrer verdifull natur. TV 2: Skeptisk optimisme hos Bevar Hardanger. Vårt Land: Hordalands fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF): Glad for utredning om sjøkabel. TV 2: Siv Jensen: Terje Riis-Johansen (SP) må gå av som statsråd. TV 2: Riis-Johansen om «snuoperasjon»/»avledningsmanøver»: Elegant løsning. TV 2: Søviknes: Vestlandet vant første runde. Vårt Land: Ordførerne håper på bedre utredning. Vårt Land: Regjeringen klarer ikke å forklare monstermastene. VG: Her er alternativene til monstermastene.

Ingen festbrus

Regjeringens ja til monstermastene i Hardanger har skapt en lokal storm som går rett i fleisen på Jens Stoltenberg. Det vekker ikke begeistring å velge luftkabel i stedet for land- og sjøkabel.

16 000 har meldt seg inn i folkeaksjonen Bevar Hardanger, og i den grad man skal bry seg om Facebook-engasjement har aksjonen 30 000 tilhengere der. (BA).

Noen må allikevel betale en pris for mastene, men det blir visst ikke oljeindustrien, som trenger strømmen og har råd til å gjøre opp for seg. Heller ikke regjeringen, i alle fall ikke direkte.

Et lokallag i Arbeiderpartiet har valgt å la alle tillitsvalgte og folkevalgte legge ned sine AP-verv for å markere sin misnøye. Protesten fra Granvin AP er direkte rettet mot egen partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile Avisa Hordaland

Nå er dette hverken noen utmeldinger fra AP eller noen fratredelser fra folkevalgte verv. Alle folkevalgte fortsetter inntil videre som uavhengige … inntil Jens Stoltenberg har kommet til Granvin og oppfylt deres krav: Svare for kraftlinjevedtaket.

Ordfører Jan Ivar Rødland (AP for tiden uavhengig) opplyser til NRK at Stoltenberg har blitt invitert til Granvin mange ganger, men har aldri kommet. Vi får tro ham på hans løfte om at de skal purre og mase.

På nettsiden til aksjonen Bevar Hardanger stiller ordfører Jan Ivar Rødland spørsmålet:

Hvem er det som eier landskapet der kraftmastene skal gå? Er det folket som har opparbeidet det, ivaretar det og bor der, eller er det noen byråkrater i enkelte institusjoner i Oslo?

Det spørsmålet må statsminister Jens Stoltenberg ha et godt svar på når han kommer til Granvin. Og det holder nok ikke med en slags JFK-tale: «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for landet ditt!»

De som protesterer er ikke motstandere av strøm, de vil bare få kabelen under jord og vann. (VG: Venstre krever sjøkabel under Hardangerfjorden.)

Faksimile Bevar Hardanger.

Foreløpig er protestene fra aksjonen Bevar Hardanger kun et lite skvulp i den hjemlige andedammen. Og det gjør nok ikke særlig inntrykk på AP og SP som kjempet gjennom ja til monstermaster i regjeringen.

Selv om både næringslivsleder Johan Fredrik Odfjell, lokale ordførere, muligens en stortingsrepresentant og mange andre lenker seg fast så kan prisen bli akseptabel for Jens Stoltenberg og hans følgere.

Det spørs om pipen hadde fått en annen lyd dersom noens image og omdømme internasjonalt, «som veldig demokratisk innstilt friluftsmenneske som lar folket bli hørt og tar vare på naturen«, hadde vært en innsatsfaktor? Eller om regjeringsmakten blir satt på spill?

Thor Bjarne Bore skriver i blogginnlegget «Røverfølget i Hardanger«:

Røverferden i Hardanger” kan i ettertiden bli stående som det viktigste fra den antinasjonalromantiske perioden i begynnelsen av 2000-talet. Fremstillingen viser oss et røverfølge utkledd som brudefølge som er på vei i båt frå Soria Moria livssynsnøytrale kirke etter den første trekantvielsen i Norge. … en person som står oppreist i båten er en kvinnelig kjøkemeister … Kan det være Gro? Fortid møter fortid?
… De fleste i det store følget har flotte bunader på seg, slik at inntrykket er at dette er velstående politikere med store reserver i stadig økende bevilgninger til partigruppene.

Bak denne båten kommer flere andre båter, fylte av folk med røde roser og grønn skyggelue. I en uvennlig piratutgave, (en Grov en?), kan vi i bakgrunnen se mange på vei ned mot en blåmalt båt som ligger på land, inne i et naust, med registringsnummer 2013, klar for å sjøsettes.

Aller bakerst kommer en mindre båt der Kristin i midten prøver å holde en avvikende kurs, men likevel slik at den ikke helt mister kontakten med brudefølget. …De heiser protestflagget, men er med på brudeferden.»

Mens AP tyner de pragmatiske og maktsøkende i SV ved å spise av deres velgeroppslutning sitter SV igjen med en vektskål fylt av tapte slag, som allikevel veier mindre enn det å få være med i maktposisjon?

Gir lokalvalget i 2011 et skudd for baugen for «Røverfølget» eller blir mastene snart glemt inntil de er reist?

Fjordlandskapet i Hardanger er et av de høyest verdsatte landskapene i Norge, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. (Oppdatert: Riksantikvaren mener Hardanger må glemme å komme på UNESCOs verdensarvliste med kraftlinje. VG.)

National Geographic har flere ganger, senest i 2009, kåret norske fjorder til toppen av verdens bærekraftige ikoniske reisemål.

Selv om det alltid vil finnes en fjord uten master kan signaleffekten ved å ikke velge land- og sjøkabel i Hardanger nå bli dyr. Blant annet NHO reiseliv har påpekt at dette skjer i selveste indrefileten i Hardanger. Som i dag fungerer som en turistmagnet med  sine landskaper.

På et eller annet vis er det allikevel Norge som får regningen.

Om man tar regningen i form av statlig finansiert land- og sjøkabel nå, dersom regjeringen ikke vil presentere regningen for oljeindustrien, eller om man tar regningen i form av konsekvenser av kraft i luftstrekk, blir uviktig.

Utbyggingen har en pris. Spørsmålet er bare hvem som skal betale prisen. Og det er igjen en del av spørsmålet til Jens.

Det gjærer og bobler i Hardanger, men det betyr ikke at Jens Stoltenberg blir møtt med festbrus … når han en gang kommer dit.

[polldaddy poll=3449448]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Frykter kamuflering av monstermaster kan ta liv.VG: Statnett mener sjøkabel ikke er bra nok og forsvarer master. TV 2, VG: Professor Iver B. Neumann anklager distriktene for klaging om kraftlinjer. (Og professoren gir uttrykk for at pengene skapes i Oslo før verdien sendes til distriktene som gnåler.) VG: Leserne om kraftlinjen i Hardanger: -Som å male Nidarosdomen blå. TV 2: FrP: -Urimelig at småkraftverk får nei. VG: Hardanger-ordfører Jan Ivar Rødland: -Sterkt å få så mye støtte. TV 2: Folket sier nei til Hardanger-mastene. VG: AP raser i oppslutning på Vestlandet.  VG: AP-fylkesledere tror ikke kraftlinjedebatten skader partiet. Vårt Land: Arbeiderpartiet stuper på meningsmåling. Vestlendinger rømmer fra partiet. VG: AP-veteraner ber regjeringen finne ny trasé. TV 2: AP og SV straffes etter kraftlinjevedtak. VG: Varsler ny Alta-aksjon.

Mer krøll for energiministeren:

VG: Riis-Johansen slår tilbake mot LO-topp. VG: LO-topp krever at Riis-Johansen går.

Fortjener ingen sympati

Oppdatert 5. september. VG, VL: Utviste asylsøkere er fortsatt i Norge, to måneder etter at mottakene ble brent ned.

17. august. VG: Ordfører krever svar fra UDI. -Vi har fått nok.
16. august. VG: Tre branner på transittmottak i Våler søndag.
16. juli. VG: Bråk på transittmottak i Hedmark.
10. juli: VG: Lederen av Lier-opptøyene ropte Heil Hitler i retten.

– – –

Asylsøkerne med avslag på sine søknader, som tente på og brente ned Lier asylmottak, fortjener ingen sympati. Er justisminister Knut Storberget sterk nok til å være tydelig på det?

Faksimile VG.

Hvis norske myndigheter har tro på systemet regulert av lover norske politikere har vedtatt, vil det også være helt feil å gi fordeler, innrømmelser eller nye rettigheter til de som har deltatt i opptøyene. Særlig de som innrømmer å ha startet det.

Dersom slike opptøyer, eller trusler om mer, blir oppfattet som å gi bedre og raskere  resultater enn brev, samtaler og sivilisert oppførsel, så bør ingen forbauses over om vi får se mer bruk av denne type «argumentasjon».

Fra de opprørske asylsøkernes side kan man kanskje se dette som at de mener de uansett ikke har noe å tape:

«Alle beboerne har fått avslag på sine asylsøknader og klager blant annet på mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dårlig internettforbindelse.» (VG).

Om de klarer å true seg til ny behandling, plassering på annet (bedre) sted eller i verste fall «bare bedre internettforbindelse», har de vunnet noe. (Oppdatert: Lier-opprørerne kan få bli i Norge – i fengsel, VG.)

Alle på ventemottaket bor der frivillig og har plikt til å returnere til sine hjemland. Ifølge statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet må de regne med å bli møtt med tvangsretur en eller annen gang. Denne diffuse «vente-og-se-politikken» kan tenkes å ha bidratt til noe frustrasjon, selv om det nok ganske sikkert ikke er tilsiktet?

Dersom slikt grovt skadeverk, ildspåsettelser og trusler ikke gir det som oppfattes som raske og tydelige negative konsekvenser blant asylsøkere som skal returneres, vil uttalelser fra Knut Storbergets «utskremte» statssekretær om tvangsretur fremstå som  tomme ord.

Da har pøbelen vunnet. Og da er oppskriften klar for fremtidige frustrerte asylsøkere som vil klage på alt fra knust fremtidsdrøm til dårlig internettforbindelse.

Og signalet vil kanskje plukkes opp blant enkelte andre som har noe å klage på også? Enten det gjelder dårlig helsebehandling, brudd på rettigheter eller for dårlige veier?

Mer:

Knut Storberget har mye å tape på å gjemme seg unna og ikke reagere tydelig mot asylpøbel. Hva skal han ellers kunne kalle uakseptable aksjoner neste gang asylsøkere, eller for den saks skyld politi, aksjonerer for bedre betingelser enn hva de oppnår gjennom brev, forhandlinger og sivilisert oppførsel?

Mer fra Storbergets ansvarsområde:

[polldaddy poll=3439476]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Løslatte etter asylbrannen ba om å få sove på det nedbrente mottaket. VG: Vil varetektsfengsle en av 23 siktede. -Redd for at han vil gjøre det igjen. VG, TV 2: Hovedmann varetektsfengslet i fire uker. VG: Løslater tre siktede etter Fagerli-opprøret. -Politiets utlendingsenhet vil sende asylopprørere ut av Norge, (TV 2). SV avviser amnesti etter Lier-opprøret, (VG). Åtte siktede kurdere avhørt. Flere av de siktede vil bli løslatt i dag, (VG).

VG: Psykolog om opptøyene. -Ventemottakene er destruktive. VG: Bekymringsmeldinger til Storberget i februar. -Mottaket har vært en tikkende bombe lenge. VG: Kan ta ett år å sende ut opprørerne. Vårt Land: Mislykkede returtiltak.   VG: Frykter ikke nye aksjoner ved mottakene.  TV  2: Justisminister Storberget vil fengsle asylsøkere med endelig avslag. VG: Storberget senker terskelen for fengsling av asylsøkere. VG: FrP-Amundsen vil gjenåpne teltleir for asylsøkere med endelig avslag. TV 2: Storberget: -Ventemottakene er gode nok. VG: Ventemottaket er verre enn fengel. TV 2: Få flyktninger returnerer til hjemlandet når forholdene tillater det, i følge Berit Bergs doktorgradavhandling ved NTNU. TV 2: Per-Willy Amundsen, FrP: -Brannen skyldes en dumsnill hippiepolitikk. TV 2: 94 av 140 skulle kastes ut. VG: Hadde ikke ventet noe så alvorlig.

Hvem styrer best?

Har du noen gang lurt på hvilke parti som er best eller verst til å styre kommuneøkonomien?

Med Terra-saken vagt i minne vil mange kanskje gjette at Arbeiderpartiet har ordføreren i mange slike kommuner.

Mer: Rot bort pengene – staten betaler.

Det har de nok, siden de er klart største ordførerparti med hele 181 ordførere, men har de også høyest andel av ordførerne sine involvert i kommuner som havner på det økonomiske skråplanet? Og er det i det hele tatt noen særlig forskjell mellom partiene?

I en slik undersøkelse kunne man ha vurdert mange faktorer. Man kunne ha vurdert tall kommunene selv har rapportert inn til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) og sammenlignet for eksempel regnskapsresultat og gjeldsgrad. Slike sammenligninger kunne imidlertid blitt som å sammenligne epler og pærer.

  • Noen kommuner har en befolkningsvekst og -struktur som medfører store låneopptak til for eksempel skoler eller sykehjemsutbygging.
  • Andre er fraflyttingskommuner uten særlig investeringsbehov.

For å få sammenlignbare kriterier, uten synsing, har jeg valgt å ta utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets svarteliste, Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret.

Den oversikten viser enkelt og greit hvilke kommuner som har vist seg å være i stand til å vedta budsjetter og økonomiplan i balanse, og eventuelt dekke opp underskudd etter kommunelovens bestemmelser, og hvilke kommuner som ikke har vært i stand til dette.

  • Kommuner på ROBEK-listen kan sammenlignes med at barn for eksempel må ha godkjennelse fra sine foreldre før de kan inngå avtale om løpende økonomisk forpliktelse, for eksempel et abonnement.
  • Kommunene på denne svartelisten må ha godkjennelse fra staten før de kan gjøre nærmere bestemte økonomiske disposisjoner. De må også informere diverse långivere/kreditorer om forholdene.

Pr 1. juni 2010 står 54 kommuner på svartelisten. De utgjør 12,56 prosent av landets 430 kommuner.

Fordelt på parti tilhører ordføreren i den svartelistede kommunen: Arbeiderpartiet 27, Senterpartiet 8, Høyre 5, Fremskrittspartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Venstre 2, Kystpartiet (KP) 1 og diverse lokale lister 3.

Det gir følgende andel av ordførere på svartelisten, i forhold til partiets totale antall ordførere:

  1. FrP (5 av 18 ordførere):    27,78 prosent
  2. V (2 av 12 ordførere ):        16,67 prosent
  3. AP (27 av 181 ordførere):  14,92 prosent
  4. KrF (3 av 24 ordførere):    12,50 prosent
  5. SP (8 av 84 ordførere):       9,52 prosent
  6. H (5 av 79 ordførere):         6,33 prosent

Dette viser at FrPs ordførere har en langt større tendens til å være på svartelisten enn de øvrige. V og AP er litt over gjennomsnittet (som er 12,56).

I motsatt ende skiller SP og særlig Høyre seg ut med lavest andel ordførerkommuner på ROBEK-listen.

Her ser jeg bort fra partier som ikke er representert på Stortinget, som Kystpartiet og diverse lokale lister. SV har ingen av sine kun 6 ordførere på ROBEK-listen.

Fra ROBEK-listen pr 1. juni 2010.

For å få et bedre bilde har jeg også tatt med varaordførernes partitilhørighet som er slik for ROBEK-kommunene: AP 14, SP 13, H 11, FrP 4, KrF 6, SV 3, V 2, KP 1.

Om man ser på andel kommuner på svartelisten, i forhold til alle kommuner hvert parti har enten ordfører eller varaordfører, blir resultatet slik (*1):

  1. FrP (9 av 54 kommuner):        16,67 prosent
  2. Ap (35 av 246 kommuner):      14,23 prosent
  3. SP (20 av 146 kommuner):      13,70 prosent
  4. KrF (9 av 73 kommuner):         12,33 prosent
  5. Høyre (16 av 132 kommuner): 12,12 prosent
  6. SV (3 av 26 kommuner):           11,54 prosent
  7. Venstre (4 av 37 kommuner):  10,81 prosent

I forhold til ROBEK-listene er altså FrPs ordførere og varaordførere verst og inntar en forholdsvis klar ledelse. Nærmest følger AP.

SP og KrF havner omtrent i midten, og Høyre, SV og Venstre er flinkest til å unngå å havne på svartelisten.

(*1: Der samme parti har både ordfører og varaordfører er dette regnet som en kommune.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Wikipedia: Liste over ordførere og varaordførere i norske kommuner 2007-2011, samt deres partitilhørighet.

Mer om kommuneøkonomien.

(Oppdatert: VL: NHO vil tvinge kommuner sammen. VG: Små kommuner flår deg i kommunale avgifter. VG: Dyre småkommuner skaper krangel om sammenslåing.)

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass

NRK kom i mål med kun en liten budsjettsprekk på Melodi Grand Prix (ca 2,5 prosent). Ikke alle offentlige virksomheter har like god budsjettdisiplin og kontroll som dem.

– – –

Ordføreren likte ikke beleggingssteinen på en parkeringsplass under bygging, og bestemte at her skulle det være en langt dyrere skifer. Dermed ble budsjettet sprengt med 800 000,-

Faksimile Innsida.no

At en kommune sprenger budsjetter på et prosjekt er ikke uvanlig.

I følge Bergens Tidende (ikke på nett, men gjengitt i Kommunal Rapport) skal prosjektet i Kvinnherad kommune opprinnelig ha blitt vedtatt med en kostnadsramme på 100 000,- kroner. Det endte på 4,5 millioner kroner. Flere enn ordføreren har nok sin del av ansvaret for det.

Verre er det at «skifervalget» på flere måter skjedde på ulovlig vis og helt uten lovlig politisk vedtak. At ordføreren i ettertid forsvarer seg med at hun har snakket med to andre politikere i flertallsgruppen om det, gir ingen legitimitet til avgjørelsen.

Alle vedtak som er over en eventuelt delegert fullmaktsgrense til ordføreren, skal behandles av det folkevalgte organet som har lovlig myndighet til å bevilge kommunens penger. I tillegg skal alle folkevalgte få samme informasjon om saker som skal behandles i folkevalgte fora. Ikke bare de som er på ordførerens «lag». I tillegg kan ikke en ordfører eller hvem som helst annen i en kommune bare bestille varer for 800 000,- uten å følge lovbestemte prosedyrer for offentlige innkjøp. Lov om offentlige anskaffelser er vedtatt for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Å bare ta seg til rette ved å på egen hånd belaste kommunens budsjett på denne måten er faktisk ikke lovlig. At en erfaren ordfører og flere rundt henne slett ikke vet dette, burde få det til å ringe en bjelle hos mange i kommune-Norge og offentligheten.

Ordfører Synnøve Solbakken.

Kvinnherad kommune er på den såkalte ROBEK-listen. En liste over kommuner som ikke har klart å styre sin egen økonomi, og som dermed må få godkjent sine budsjetter av statens representant, Fylkesmannen.

Man kan sammenligne dette med at  de må «spørre de voksne om lov» før de får bruke pengene sine på godteri og sløseri.

Ordfører Synnøve Solbakken (AP) spurte ikke «de voksne» om lov. Hun sløste bort 800 000,- av en nesten bankerott kommunes midler uten lov.

Den skiferbelagte parkeringsplassen, betalt av kommunekassen, kan velgerne beskue år etter år. Noen kaller slikt å vise politisk handlekraft. Egentlig er det maktmisbruk, men hvem bryr seg om det?

Det blir vel gjenvalg av slikt?

Mer om brudd på innkjøpsregler: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank