For få straffes for rettighetsjuks

Oppdatert 27. juni: Helseministeren spiller handlekraftig, men med tomme ord i VG. Kaster ansvaret over på sine underordnede byråkrater og tar ikke politisk systemansvar.

– – –

VGs avsløringer om sykehusjuks og TV 2s avsløringer av rettighetsjuks foretatt av offentlige saksbehandlere er to sider av samme sak. En lege, sykepleier, eller en kontormedarbeider er alle saksbehandlere overfor innbyggerne i sitt møte med dem.

Alle offentlige saksbehandlere forvalter en makt og har lover og regler å forholde seg til i forhold til hvordan arbeidet skal utføres og innbyggernes rettigheter skal ivaretas. I tillegg har de krav, instrukser, retningslinjer etc fra offentlig arbeidsgiver.

Når innbyggeres rettigheter blir brutt, kan dette skje av flere årsaker.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er inne på det når han lanserer følgende tre tenkelige årsaker, her rettet mot avsløringene av sykehusjukset:

  • Ren sløvhet.
  • Bevisste handlinger for å holde en pen ventelistestatistikk.
  • Bevisste handlinger for å spare pasientutgifter.

Disse årsakene kan tenkes å være allmenngjeldende for rettighetsbrudd i offentlig sektor:

  • Inkompetanse blant saksbehandlerne (rettighetsforvalterne). Eventuelt «bare slurv».
  • Handlinger for å produsere gode virksomhetstall (fin statistikk, innfri målkrav).
  • Handlinger for å overholde budsjettkrav eller spare penger.

Uansett årsak så må noen med ansvar føle det ufravikelig nødvendig å endre tilstanden for at det skal lønne seg for den/de ansvarlige å ordne opp i problemene.

Faksimile VG.

Pisk og gulrot er vanlige motivasjonsfaktorer. I moderne offentlig sektor er det mange gulrøtter som kan motivere til at det skjer «slurv» eller bevisst juks som resulterer i gode tall for virksomhetsansvarlige. Juks som ikke avsløres er dessverre karrierefremmende mange steder i offentlig sektor. Siden bevisst juks er meget vanskelig å dokumentere, kan «slurv» bli en fin unnskyldning. Særlig hvis den som «slurver» er den samme som har myndighet til å styre dokumentasjonen. (NB: I kommuner har rådmannen mulighet til å styre alt, herunder delegere faglig arkivansvar til noen uten kompetanse, mens en virksomhetsleder i statlig sektor i det minste må forholde seg til mer enn et illusorisk tilsyn og krav fra Riksarkivaren på arkiv- dokumentasjonsområdet.)

Juks («slurv») i forvaltningen er noen steder heller institusjonalisert enn uvanlig. (Mer: Uredelig praksis.)

Politikerne vil ha det slik. Det er «Billigere med noen ulykker enn systemendring«. Så lenge systemet legger opp til ansvarspulverisering er det mulig for de som ellers ville bli stilt til ansvar å slippe lettere unna ved å skylde på andres ansvar og «slurv».

For innbyggernes rettigheter er det dessverre en svakhet at ofte er det noen som kjenner til jukset, men tier. Lojaliteten til å beskytte uredelige kolleger, (og muligens få en «scratchback» selv, som takk for lojaliteten) er større enn lojaliteten til brukernes lovfestede rettigheter.

Offentlig sektor i Norge har et desperat behov for flere varslere. Folk som har større etisk bevissthet enn blind lojalitet til uredelige kolleger eller overordnede.

For å oppnå det må varslere få bedre reell beskyttelse. Mulighet for reelt anonym varsling og en virksomhetsuavhengig instans som kan registrere og videreformidle saker til rett instans/myndighet kan være noen virkemidler. I dag er det opp til hver enkelt arbeidsgiver å lage sitt system (arbeidsmiljølovens § 3-6). Det kan åpne for «slurv» avhengig av den enkelte virksomhetsleders eget etiske nivå og kompetanse, veid mot karrierehensyn og annet. Det er i lovens forstand uansett bare en forseelse, med bagatellmessig straff, så da er det vel ikke så farlig, kan en virksomhetsleder, rådmann … eller politi, som skal oppnå egne måltall, muligens tenke.

Hva med et samlet rettighetsombud/varslingskontor hos for eksempel Fylkesmannen? Gevinsten i bedre rettighetsinnfrielse vil veie mer enn eventuelle driftskostnader. Muligens kan allerede eksisterende stillingshjemler på tilsynssiden omdisponeres, slik at dette ikke innebærer kostnader, for de som ser det som en brems for å innfri lovfestede rettigheter. (Oppdatert: FrP stemte mot varslertilsyn da det gjaldt, men sier nå de har fått opp øynene og er for. Mer i Aftenposten.)

  • Den dagen bevisste rettighetsbrudd, eventuelt inkompetanse om lovfestede rettigheter, blir en karrierebrems for saksbehandlere og ansvarlige på alle nivå, vil problemet i stor grad være løst.

Da vil mer fokus rettes mot ressurstildeling og politisk ansvar, herunder politikernes overordnede system- og kontrollansvar. (Mer om ressursbruk i norsk helsesektor, sammenlignet med naboland: Syke tilstander.)

Det er kanskje derfor også dette bare vil bli småflikket på av politikere som kan komme til å havne med politisk ansvar, og snakket om med store ord, men fulgt opp med små handlinger.

En annen etisk debatt de aller fleste politikere skygger unna ved å late som om dette utelukkende er byråkraters ansvarsområde: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

[polldaddy poll=3258128]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Dette ville tatt tredjeplassen.)

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Kommeansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Lillian (61) fikk fjernet flere organer under feiloperasjon. VG: Ble feiloperert på norsk offentlig sykehus og påført store indre skader: Var døden nær. VG: To utenlandske leger granskes for 13 av 16 mulige feilbehandlinger ved Nordlandssykehuset. VG: Bent Høie (H) frykter mange vil dø dersom varslingsordningen blir endret slik helseministeren vil.

Helseministeren vil endre varslingsordning av hensyn til ansatte (VG). De vil fremme et lovforslag som skal «stanse Helsetilsynets overvåking av sykehusansatte», i følge avisen. Samtidig er Arbeiderpartiet den største forkjemper for å innføre datalagringsdirektivet, som skal overvåke alle uskyldige innbyggere, i tilfelle noen skulle finne på å gjøre noe galt. Dobbeltmoral?

Sykehusansatte varslet i flere måneder om bekymringer om rettighetsbrudd uten å bli tatt alvorlig av egen ledelse. (Artikler i VG og TV 2.)

Annonser

Sutring vant over vinnerinstinkt

Advarsel: Dette innlegget kan virke støtende og politisk ukorrekt for enkelte.

Oppdatert 13. desember. VG: (Skuffende femteplass til Håvard Bøkko.) vs VG: (Imponerende femteplass til Maren Haugli.)

TV 2: Både Håvard Bøkko og Mikael Flygind Larsen sier at påstandene som VG og Dagbladet bragte ikke stemmer. (VG og Dagbladets kilder til påstandene er forøvrig ikke navngitt i avisene.)  Aftenposten: Det er sikkert noen som er happy i skøyte-Norge nå.

– – – – –

Det spiller ingen rolle at Peter Mueller ba om unnskyldning for å ha brukt noen vulgære uttrykk om Maren Haugli under en middag i Berlin. Uttrykk som av Maren Haugli ble tolket og fremstilt som trakasserende antydninger. Og dermed grunnlag for et brev fra henne til skøyteforbundet. Vi som ikke har lest brevet må anta at det ikke var for å be dem sende julekort til Mueller, men for å få dem til å reagere så sterkt som mulig. På vegne av utøveren. Omtrent som om skøyteforbundet er en fagforening for toppidrettsutøvere som er misfornøyd med en uoverveid kommentar fra en trener under en middag.

Og den private treneren til Maren Haugli, som står utenfor landslaget, nevnes i VG som favoritt til å ta over når landslagstrener Mueller sparkes. I krisemøtet som noen fikk i stand etter Maren Hauglis brev.

Media omtaler ikke favoritten sin som «Maren Hauglis trener», men som «suksesstreneren til Johan Olav Koss». Vel, vel. Koss tålte kanskje mer enn andre for å nå verdenstoppen. Det er vel en grunn til at Hans Trygve Kristiansen ikke omtales som «suksesstreneren til Maren Haugli».

Det spiller heller ingen rolle at vår beste utøver, som må antas å kjenne miljøet på pulsen, vurderer dette som langt under grensen for å sparke treneren.

På spørsmål om hva han synes om det som ble sagt til Haugli, svarer han følgende:
Jeg har hørt ordene før, men det kommer litt an på hvem man sier det til. Jeg synes ikke dette er grunn til å sparke ham. (Håvard Bøkko, VG).

Uavhengig av Haugli-saken, så ser det ut til at noen har vært ute etter Mueller. Hevn kan tenkes å være en sterk drivkraft. Såret stolthet kan for noen være en  motivasjonsfaktor. (Oppdatert: Fin Gnatt blogger om vikarierende motiver.)

Media har brukt uttrykket «seksuell trakassering av Maren Haugli» og hentyder dermed til Arbeidsmiljølovens § 13-1 som beskytter arbeidstakere mot slikt. Da er det lett å tro at Maren Haugli er et offer for noe som må straffes etter denne loven. Det er lenge siden media, anført av VG, passerte blodterskelen i sin Mueller-jakt.

Da spiller det kanskje ingen rolle at toppidrettsutøvere ikke er arbeidstakere. Eller kan de påberope seg beskyttelse etter arbeidsmiljøloven på treningssamling?

«Kjære skøyteforbund.

Peter Mueller tvinger meg til å trene på søndager uten kompensasjon. Han plager oss til å løpe raskere hver eneste dag og er ikke fornøyd, selv om jeg synes det har vært en trivelig treningstur. I tillegg sa han rumpe til noen under en middag.»

– – – – – – – – – –

Da Rosenborg var på høyden hadde de en trener som ikke er så ulik Peter Mueller på flere måter. Bestemt, suksessrik, verbal. Ikke helt A4. Enkelte ganger oppfattet som uortodoks. Av utenforstående oftere enn utøvere misoppfattet som sint og overreagerende heller enn dypt engasjert.

Nils Arne Eggen kunne si dverg til Mini og neger til John Carew uten at de skrev til Norges Fotballforbund eller sutret i media om trakassering, men folk er ulike. Vinnerinstinktet deres vant kanskje over trangen til å sutre.

«Dette er jo også en juridisk greie«, sa NRKs skøytekommentator Ove Eriksen. Skøyteforbundet er ingen domstol. Når de «dømmer» Peter Mueller for seksuell trakassering av Maren Haugli, så er det heller maktkamp som ligger til grunn. Hevn kan også mistenkes å være delaktig. Slikt er ikke ukjent innen idretten.

Fotballforbundets generalsekretær Karen Espelund ble også kastet. Påskuddet var at hun angivelig skal ha sagt noe nedlatende om fotballpresident Sondre Kåfjord under en middag. Hun var utvilsomt en sterk person som hadde mye makt. Makt som enkelte andre kunne tenke seg å få litt av. Enkelte var også misfornøyde med at de ikke fikk beriket seg selv ved å «trikse» til seg lukrative kontrakter (TV 2).

Det er visst flere som, i følge VG, er blitt «trakassert» av landslagstreneren. En løper som selv innrømmer å ikke ha klart å yte særlig på en landslagssamling, fikk høre at hun ikke klarte å yte særlig mye. Det ble sagt på trenermåten til Mueller. («Du er en skam for landslagsdrakten når du går slik.») En annen trener kunne selvfølgelig ha sagt noe annet, for eksempel: «De fleste løperne var enige om at det hadde vært en trivelig dag i ishallen, selv om vi aldri vinner lenger.»

Peter Mueller er en tøff, internasjonal topptrener som Russland har prøvd å hente flere ganger. Tidligere i år uttalte Norges skøyteforbund at de vegret seg for å forlenge kontrakten. «Av økonomiske hensyn», sa skøytepresident Vibecke Sørensen. Som nå har muligheten til å kvitte seg med Mueller på bakgrunn av en «personalsak».

– – – – – – – – – –

Toppidrettsutøvere må av og til tåle mye mer enn vanlige arbeidstakere. Fysisk og psykisk stress og smerte, tilrop, mas og kraftuttrykk kan være en del av det å være, eller prøve å komme opp i verdenstoppen. Ikke alle klarer det.

«If you can’t stand the heat, get out of the Kitchen» sier et engelsk uttrykk. De som vil være toppidrettsutøvere bør akseptere det.

Støttet av media, med VG i spissen, så kaster Norges Skøyteforbund heller ut kokken.

– – – – –

PS: I Sverige har et kommunestyremedlem sagt «ku* og fitt*» i en kommunestyredebatt på onsdag. Det opprører lokalt, men mediene kjører ingen kampanje for å bytte ut personen, (DN).

– – – – – – – – – –

[polldaddy poll=2292029]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 27. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. Troverdig gjetting?

3. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Ervik: -Peter tar dette veldig tungt.

VG: Forbundet tilbakeviser påstander fra Mueller.

VG: Muellers advokat sier påstandene er det verste han har hørt.  VG: Derfor fikk Mueller sparken. TV 2: Kan tjene millioner på Muellers avgang. VG: Haugli hetses på egen nettside. Sverre Haugli beundrer sin søster. Kontaktet ny landslagstrener tre dager før Mueller ble sparket. Koss og Pedersen tar over landslaget.

Dagbladet hevder Peter Mueller sa: «Do you want to suck my cock?» Dagbladet skriver også at landslagsløper Mari Hemmer, Hauglis venninne, tar sterk avstand fra det Mueller sa rundt middagsbordet. Hemmer, som hadde forlatt matsalen siteres kun direkte på følgende i Dagbladet. «Han sa noe som var så stygt og grovt at det ble pinlig i matsalen. Men det er ikke noe jeg ønsker skal komme ut til hele Norge, sa Hemmer til Dagbladet i går.» Muellers advokat sier gjengivelsen ikke er korrekt etter Muellers oppfatning.

TV 2: Presenterer Muellers etterfølger i Bergen. VG: Bøkko dropper å prøve egen trenerløsning, for å unngå problemer med forbund. TV 2: Hektisk Mueller-aktivitet på advokatnivå. VG,  TV 2: Russland-nei til Mueller. VG: Hege Bøkko knust etter at Mueller ble sparket. TV 2: Håvard Bøkko vet hvem som blir Muellers etterfølger. TV 2: Her er mannen som kan bli Muellers etterfølger. VG: Karlstad: -Alle er tapere. TV 2: Mueller: -Jeg er skuffet og trist. TV 2: Bøkko vil ha Mueller ut sesongen. Vårt Land: Mueller-epoken slutt. TV 2, VG: Kunne ikke utelukke norsk OL-plass for Mueller.

Haugli hevder i VG at hun ikke ønsket å fjerne Mueller.

TV 2: Mueller fikk forklare seg. TV 2: Vibecke Sørensen: «Helt uforenelig med skøytesporten». TV 2: Mueller: -Jeg er sjokkert. VG: Mueller har fått  sparken. VG: Følg pressekonferansen her. TV 2: Pressekonferansen kommer her.

(Edit flyttet: Media regner med at han får sparken.)

Annonser