Politiet eller Storberget i skammekroken?

Nå er det klargjort fra justisminister Knut Storberget selv: Norske myndigheter har siden mai 2000 visst om aktiviteten til den private overvåkingsgruppen bestående i vesentlig grad av tidligere tjenestemenn i norsk politi, overvåkingspoliti og fra operativ virksomhet i det norske forsvaret. Talsmenn for USAs ambassade og deres utenriksdepartement har altså allerede tidlig etter TV2s avsløringer av saken snakket sant om at norske myndigheter var informert. På hvilket nivå har de ikke sagt noe om. At norsk politi har valgt å ikke varsle videre oppover i hierarkiet, får de svare for selv.

(Oppdatert: VG: Tre av overvåkerne jobbet i politiet. VG: Her er advarslene som ikke kom videre.)

I prinsippet er det likheter mellom overvåkingssaken, der politiet visste hva pensjonerte politifolk drev med, men ikke gjorde noe, og saken der politiet selv leide inn politipensjonister til å utføre politioperativt arbeid. Hverdagens pragmatisme står over loven, så lenge noen velger å ikke forstå eller ikke vite.

(Politiet finner ikke brevet). I verste fall kan enkelte velge å ikke arkivere, velge å kassere eller velge å ikke finne dokumentasjon man selv finner ubehagelig. Brudd på arkivloven i offentlig sektor straffes kun om det kan bevises at det var med vilje, og i tilfelle bare med bøter. Riksarkivaren hadde, ifølge Tor Breivik – Riksarkivet  i 2007, ennå ikke politianmeldt noen for brudd på arkivloven. Et mulig smutthull ikke bare for politiansatte, men kanskje i enda større grad for kommuneansatte med svin på skogen. De stadig pengelense kommunene er selv ansvarlige for sine arkiv, til evig tid, mens Riksarkivet tar vare på statlige, med den kompetanse og faglige integritet det innebærer.

Faksimile VG.

Nå gjenstår å se hva justisministeren og øvrige politikere i posisjon og opposisjon eventuelt faktisk gjør med dette. Er medieuttalelser kun skuespill fra enkelte eller står de faktisk for det de har sagt?

(Mitt første innlegg om saken fra 4. november: Tunga rett i munnen.)

Foreløpig er Storbergets tiltak overfor pensjonerte politifolk på ord-stadiet: De skal «se på» og de «skal vurdere».

Det bør ikke være mulig å lenger skjule seg bak at man ikke visste, ikke skjønte, eller som Politidirektoratet, under ledelse av Ingelin Killengreen, og UD kan ha gjort i denne saken: Bedt om å helst ikke få vite mer, men dyttet saken nedover.

Ifølge møtereferatet fra mars 2007 kommenterte Oslo politidistrikt at de «har vært i kontakt med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet i sakens anledning, i den grad Oslo politidistrikt avdekker forhold av betydning, søkes dette løst på lavere nivå», sa Storberget i redegjørelsen. (TV2).

Aksepterer justisminister Knut Storberget, og forsåvidt justispolitikere i opposisjonspartiene også, at personell med kompetanse og taushetsplikt fra tjenesteforhold i staten kan benytte slikt til privat overvåkingsvirksomhet?

Knut Storberget er muligens ikke den eneste norske justisministeren som ikke har våget å ta et oppgjør med kulturen eller ukulturen med at politifolk tar med seg taushetsbelagt informasjon/kompetanse og faglige og yrkesmessige nettverk fra statens tjeneste inn i privat sikkerhetsbransje. Noen har endog jobbet i politiet, med tilgang til politiets registre og informasjon samtidig som de har praktisert privat overvåkingsbusiness ved siden av. Er det greit, Knut Storberget … eller for den saks skyld leder i justiskomiteen og opposisjonspolitiker, Per Sandberg?

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Og spesielt til de rødgrønne, som har satset mye politisk prestisje på dette: Er svart arbeid et samfunnsproblem, unntatt hvis tidligere politifolk begår det?

At Riksadvokaten har besluttet å granske mulig ulovlig overvåking, noe som er overlatt til Østfoldpolitiet å etterforske, bør heller ikke frita Storberget fra å kunne handle på generelt grunnlag. Jeg har erfart politifolk «på privaten» i sikkerhetskonferansesammenheng snakke om at vi klarer oss ikke uten kompetansen til ekspolitifolk i den private sikkerhetsbransjen. Ordet «vi» har jeg i beste mening oppfattet som samfunnet, men kan ikke utelukke en videre betydning. Etterretningskilder/informanter også for tradisjonelt politiarbeid kan jo være så mangt.

Politiets fellesforbund er merkelig stille om virksomheten som er kjent som en tildels lukrativ og lite strengt regulert retrettmulighet for politifolk som får sparken, pensjonerer seg eller slutter frivillig og vil «jobbe friere» enn under de krav som settes til autoriserte statsansatte politifolk.

Med hånda på hjertet bør vel ingen politifolk med noe erfaring kunne si at de ikke vet om ekskolleger som driver en form for privat politiarbeid eller kolleger som driver i en slags symbiose med ekskolleger i deler av den private sikkerhetsbransjen. Det er noen i dette landet, flere enn journalister, som kan bekrefte å ha benyttet politikilder til å sjekke ting det i lovens forstand er taushetsplikt på, fordi det har vært en stilltiende aksept og kultur for det.

Mer politi.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Mer om vennetjenester:

Kompis-Norge.

I kjølvannet av medias avsløringer rundt USAs ambassade er det nok naivt å tro at de tradisjonelle media vil rette fokus på politiets mer dagligdagse brudd på taushetsplikten og de lekkasjer som foregår både over en øl og uten. Politikerne kan imidlertid fokusere på det og kunngjøre hva de vil gjøre i sakens anledning. Hvis da rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt og tillit til forvaltningen skal være verdier, krav og mål de vil innrette virksomheten etter, og ikke bare bruke som uforpliktende honnørord i festtaler.

Det er greit nok om politikere, uansett parti, sier at de er for eller mot slikt. Derimot er det ikke greit om politikere later som om de ikke vet hva som foregår i deler av den private sikkerhetsbransjen her til lands. Ikke bare rundt USAs  ambassade, men i mye større grad rettet mot vanlige folk.

Nå foran julebordsesongen har flere deler av bransjen mye å gjøre. Til og med årvåkne politifolk kan risikere å observere ekskolleger «på jobb». …men så lenge man kan skjule seg bak at man «ikke vet om» virksomheten får den nok fortsette noen år til. Og da er det kanskje en mulighet til å få en lukrativt lønnet jobb i bransjen selv når man går av på 85-årsregelen fra et yrke der man mener å ha tjent alt for dårlig. Og i god kollegial ånd kan man få ekskolleger i politiet til å misbruke tilgang til informasjon. Det er jo greit så lenge ingen vet, liksom. Lurer på hva Arne Johannnesen og hans folk i PF egentlig synes om dette. Altså ikke bare offisielt, men «på privaten»! Når kameraet skal være slått av.

[polldaddy poll=2619610]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Taushetserklæring kan lamme politietterforsking. VG: Overvåkingsgruppen med ekspolitifolk sier de er bundet av taushetserklæring overfor oppdragsgiveren. Nekter å forklare seg for politiet. TV2: Støre ville ikke snakke om overvåking med Obama. VG: Regjeringen tok ikke opp overvåkingssaken med Obama under NATO-møtet i Lisboa. VG: Vil forby politiansatte ambassadejobb. VG: Skytevåpen i overvåkernes lokale. Politimann skal ha varslet etterforskerne nå om noe han observerte for åtte år siden. TV2: Politidirektøren tar det fulle ansvaret. VG: Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte departementet om overvåkingen. TV2: Seniorforsker ved NUPI Vegard Valther Hansen mener Norge må revurdere sitt forhold til USA. TV2: USAs ambassade ville sensurere TV2. TV2: Ambassade ville skjule agentidentitet etter voldsepisode mellom SDU-ansatt og drosjesjåfør. TV2: USAs ambassade fikk ikke vite om Bhattis terrorplaner fra norsk politi. TV2: Solhjell: -Fikk USA ekstraservice av norske myndigheter? VG: Overvåkerne oppdaget av brannvesenet.

Annonser

Vinnerne av politikonflikten

Hvem står egentlig igjen som vinnere et år etter at den ti måneder lange politikonflikten ble avsluttet?

Mye kan tyde på at svært mange andre enn aksjonistene har en gevinst.

Faksimile Aftenposten

Det er fredag 15. september 2008. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal flere politibetjenter avlegge den obligatoriske skyteprøven. Vanligvis er det lett match. Men denne fredagen er annerledes. Noe er galt, og flere av de vanligvis så treffsikre betjentene bommer på blinken. Dette regnes som starten på det som er blitt kalt «politikonflikten», som først var over i juli i fjor.

Slik innledes en artikkel i Aftenposten/Bergens Tidende om politikonflikten.

– Dette var ikke en aksjon som vi sto bak…, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Einar Endresen i samme artikkel.

Siden aksjonen som startet politikonflikten ikke hadde noe med PF å gjøre, er det nok bare helt tilfeldig og helt irrelevant at lokallagslederen i det distriktet der «politiaksjonene som ikke var aksjoner» startet, samtidig er en ledende FrP-politiker i kommune og fylke.

Kanskje er dobbeltrollen like tilfeldig og uten betydning som at Tor Mikkel Wara, som var strategirådgiver for Politiets Fellesforbund i lønnskampen, samtidig var strategirådgiver for FrP? Denne dobbeltrollen visste ikke PF noe om, i følge Arne Johannessens uttalelser til VG.

Tilfeldig eller ei: Noen oppdragsgivere må vel i alle fall ha fått gevinst av strategiarbeidet?

Fotfolket i PF er visst ikke blant dem.

I går ble konflikten mellom staten og politiet løst. Men Politiforbundet ofret de som oftest beordres til å jobbe overtid.

Dagsavisen 10. juli 2009.

Etter avtalen ble det «ny giv» i politiet, og mange distrikter kan nå i 2010 legge frem gode halvårstall, i følge Aftenposten/Bergens Tidende.

  • Narkobakmenn slapp unna. Kanskje ikke bare under konflikten, men også senere når en del enklere narkosaker kan ha blitt prioritert oppklart for å kunne levere gode tall.
  • Trafikksyndere slapp unna. Til gjengjeld er også dette blitt et område det senere er lett å levere veldig mye bedre tall på.
  • Tapet som er rubrisert under «publikums trygghetsfølelse» og tilliten til politiet kan bli mye vanskeligere og mer tidkrevende å gjenopprette.

Den omfattende og dyptgripende politikonflikten har gjort at politiaksjonistene har klart å etablere en oppfatning av politimestrene, politidirektør Ingelin Killengreen og  justisminister Knut Storberget, som deres fiender.

Det er disse fiendene som nå lettest kan slå seg på brystet med bedre tall. Aksjonistene kan, dessverre for dem, ha distansert «fotfolket» i politiet fra å kunne motta mye av sin ellers rettmessige andel av æren.

At dette var en del av prisen var forøvrig aksjonistene i Politiets fellesforbund klare over.

«PF … er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig», heter det i deres landsmøtevedtak 21. november 2007.

Spørsmålet som gjenstår å få svar på er hvor langt ned aksjonister/strateger i PF er villige til å senke befolkningens tillit til politiet i sin kamp, som ennå ikke er over.

Faksimile Bergens Tidende

«Politikrisen er forsåvidt så langt fra over, selv om man kom fram til en avtale forbundskontoret i PF så seg nødt til å akseptere. Nå jobber vi nesten 50 timer i året ekstra hver til luselønn for oss som har ansiennitet og ansvar.»

Det skriver signaturen «Statsansatt» i en kommentar 5. juli 2010 til Bergens Tidendes artikkel. Vedkommende, som kan være en misfornøyd polititjenestemann, skriver også at:

  • Justisminister Knut Storberget fikk i skyggen av konflikten anledning til å forlenge åremålet til politidirektør Ingelin Killengreen. Og med det anledning til å «fortsette sitt lurespill».
  • Politimestrene kunne omdisponere innsparte lønnsmidler til andre tiltak de ellers hadde måtte utsette, og lempe skylda for dårlig måloppnåelse over på andre (polititjenestemenn som aksjonerte).

Mange har visst vunnet noe på de aksjonsformer som «tilfeldigvis oppsto», uten at PF visste det eller hadde kontroll.

Selv om PF ikke står igjen som vinnere så er det mange som har vunnet noe, mye eller lite. Og enda kan noen vinne mer, fordi PF altså ennå ikke har oppnådd det de egentlig ville?

På tapersiden står noe av innbyggernes tillit til politiet.

[polldaddy poll=3430788]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

  1. Ingen bombe.
  2. Ikke gått opp for alle.
  3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  4. Bilturen som endret livet.
  5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politi, aksjoner og tillit:

VG: Tidligere politibetjent i Sør-Trøndelag tiltalt for trusler mot ekskjæresten og flere andre straffbare forhold.

VG: Politiet bøtelagt for ulovlig varetektsfengsling. De lokale rutinene hos politiet i Sør-Trøndelag var ikke akseptable.

TV 2: Politijuks for å øke oppklaringsprosenten. Nå skal Oslo politidistrikt slutte med slik talltriksing.

VG: Politikjendis vil at travkusk Atle Hamre løslates. Kan være uskyldig dømt.

VG: Tok tyven på fersken, politiet kunne/ville ikke komme. VG: Beredskapstroppen får ikke yrkessskadeerstatning når de skader seg. VG: Christer Tromsdal vil saksøke Økokrim etter å ha blitt frifunnet i to rettsrunder for voldtektstiltale som uvanlig nok ble ført i retten av Økokrim.

Annonser

Hvem er Norges dummeste politiker?

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å  ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Annonser

Kampen om uniformen

I Norge har det vært forbudt å bruke politiuniformen i politisk kamp eller i demonstrasjoner.

Politiets massive ulovligheter våren 2009 har ikke fått etterspill, så noen tidligere tydelige grensestener kan være flyttet eller forkastet. Det åpner for at sinte uniformerte politifolk (og politistudenter) senere kan demonstrere også mot annen politikk de ikke liker. Snart kanskje også i hijab og politiuniform mot religiøse krenkelser eller mot ytringsfrihet?

Faksimile VG.

4000 politifolk gjorde seg til lovbrytere da de blant annet bevisst brøt forbudet mot å bruke politiuniform i politiske demonstrasjoner.

Lars Sponheim hadde prinsipielle advarsler om hva som skjedde. Det samme hadde Stein Ørnhøi og for eksempel Aftenpostenkommentator Håvard Narum. Ingen av betydning når det gjelder politisk makt altså. Innvendingene falt for døve ører. Det betyr ikke at de ikke var viktige.

Regjeringspartiene og det største opposisjonspartiet, FrP, hadde ingen prinsipielle innvendinger til at politiuniformen kunne misbrukes slik i en politisk kamp. En kamp som forøvrig inneholdt mange elementer av lovbrudd, brudd på aksepterte spilleregler, samt trakassering av, og trusler mot, lovlydige meningsmotstandere som ønsket å bruke sin frihet til å jobbe, selv om politimobben prøvde å hindre dem.

Politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, viste at hun har ryggrad og lojalitet til Norges lover. (I motsetning til politimestre som ved passivitet demonstrerte det motsatte og lot ulovlig uniformsbruk med mer passere fordi det var politifolk som begikk ulovlighetene.) Hun meldte seg ut av Politiets fellesforbund i protest mot ulovlige aksjoner som svekket tilliten til politiet. Hun varslet også at hun ville slå ned på aksjoner i fremtiden.

Politifolk brukte uniformer ulovlig i protest mot norsk politikk. Denne gang uten hijab. (Faksimile Nettavisen.)

At hverken regjeringen eller det største opposisjonspartiet hadde prinsipielle innvendinger mot uniformsbruken, er skremmende for de som ikke ønsker at politiuniformen og politimakt  skal kunne misbrukes politisk.

Noen vil igjen prøve å presse den svake og prinsippløse, eller bare naive justisministeren Knut Storberget, til å innvilge omkamp om hijab i politiet. Slike omkamper blir det igjen og igjen så lenge noen ser at Storberget ikke har prinsipiell forstand til å sette ned foten kraftig og utvetydig en gang for alle.

Hijaben er en politisk uniform som ble oppfunnet av de islamistiske Muslimbrødrene for drøyt 60 år siden, skriver Walid al-Kubaisi. Han er sekulær muslim og advarer mot at Norge i misforstått eller kunnskapsløs integreringsvilje gir islamistene makt via hijab til politiuniformen.

Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislykkes.

Walid al-Kubaisi

Slike prinsipielle innvendinger faller vel også for døve ører. Eller er det noen som har «prinsipper» kun i forhold til hva slags politisk innhold (islamisme/hijab) uniformen brukes i forbindelse med?

[polldaddy poll=2803226]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Ville demonstrere for burka i 8. marstoget.

Klikk.no: (Anika (20) drømmer om å bli politi. Her uten uniform.)

VG: Dansk Folkeparti med avventende hijab-ros til SV.