Her er de verste ulykkesfylkene

Vi kan forvente i overkant av 200 trafikkdrepte og rundt 9000 trafikkskadde et «vanlig» år i Norge. Ser man på ulykkestallene for 2009 og hittil i 2010 (skrevet 18. desember) er det enkelte fylker som skiller seg ut med både høyere og lavere forekomst av ulykker i forhold til folketall.

[polldaddy poll=4267162]

Mange måter å måle på

Når man måler hyppighet av trafikkulykker, -skadde og -døde er det mange ulike måter å måle på. I Statistisk sentralbyrå kan du se dødstall i forhold til antall registrerte motorkjøretøyer, i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall kjørte kilometer. I sammenligning med andre land er det jo greit å ha felles referanserammer. Allikevel kan det være greit å se litt på tall som ikke er sammenlignbare med andre land også.

I en sammenligning mellom ulykkestall i norske fylker ser man at det er enkelte fylker som har betydelig større forekomst av trafikkskadde og trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Dette sier selvfølgelig lite om hvorvidt det er innbyggerne i akkurat det fylket som er mest ulykkesutsatt, da de som trafikkerer ikke nødvendigvis trenger være bosatt i fylket.

Går man i dybden kan man muligens finne at mange av de verste ulykkene skjer på typiske gjennomfartsveier med høyt fartsnivå som E6, E18, E39, RV3 … Kanskje finner man også holdepunkter for å bygge opp under sammenhenger mellom høy fart og ulykker, eller mellom tungtrafikk og alvorlige ulykker eller mellom bedre veier og færre ulykker?

Faksimile Nettavisen.

Bil, vei, fører

Hvis man går ut i fra at bilenes alder/ sikkerhetsnivå og trafikkulturen er omtrent lik i fylkene, gjenstår forhold ved vei og veimiljø. Dette er de enkleste forholdene å endre, og kan spenne fra tiltak som bedre skilting til fysisk utbedring av ulykkespunkt eller standardheving av en strekning.

Fylkestallene kan være nyttige i forhold til en debatt der mange hensyn veies mot hverandre når politikerne krangler om hvilke strekninger/fylker som skal få og ikke få midler til utbedring i gjeldende planperiode.

Uavhengig av partitilhørighet er det gjerne fylkestilhørighet som avgjør hva stortingspolitikere mener om hvilke veier som bør prioriteres. Egne velgere er visst mye viktigere for de med prioriterings- og bevilgningsmakt enn velgere som ikke tilhører stemmekretsen?

Fylkene med flest trafikkoffer i forhold til innbyggertall

I 2009 var det følgende fylker som hadde flest trafikkdøde og trafikkskadde i forhold til fylkets innbyggertall:

  1. Telemark. 2,94 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Aust-Agder. 2,93 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Hedmark. 2,78 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Østfold. 2,50 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hittil i 2010 er det faktisk også de samme fire fylkene som inntar de øverste plassene, og rekkefølgen er den samme. (Tallene etter 11 av årets måneder: Telemark 2,73,  Aust-Agder 2,24, Hedmark 2,12, Østfold 2,09. NB: Alle disse verdiene er over standardavviket, 2,39 i 2009 og 2,05 i 2010.)

Fylkene med færrest

Også i den andre enden av oversikten er det mange fylker som går igjen.

I 2009 var det lavest forekomst av trafikkdrepte og – skadde i forhold til innbyggertallet i:

  1. Troms 1,48 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,53 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Akershus 1,74 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Buskerud 1,83 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  5. Nord-Trøndelag 1,88 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

(NB: Nedre grense for standardavviket var 1,75 for året 2009 og 1,50 for 2010.)

For 2010 ser det slik ut:

  1. Nord-Trøndelag 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Buskerud 1,37 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Akershus 1,44 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hva gjør man eventuelt annerledes og bedre i Rogaland og Akershus i forhold til Telemark, Aust-Agder og Hedmark?

Hemmelige ulykkesveier

I hvilken grad enkelte veistrekninger spiller noen rolle i positiv eller negativ betydning, er ikke umiddelbart lett å si. Dessverre fører ikke Statens vegvesen offentlig tilgjengelig ulykkesstatistikk på veinivå. Det innebærer at offentligheten ikke har statistikk på Norges mest ulykkesutsatte veier. Nettavisen har imidlertid gjort et forbilledlig journalistisk arbeid for å få frem dette.

(Mer: Nettavisen: Dette er Norges farligste veier.)

Det er å håpe at politikere tar ballen og sørger for å få rapportert statistikk som viser på hvilke veier ulykkene skjer. Det kan være viktig voksenopplæring for politikerne selv. Og der ligger mye av det eventuelle problemet med prioriteringer og fordeling av de til enhver tid tilgjengelige ressurser til trafikksikkerhet og utbedring av veier.

Mest lest på Norske forhold sist uke pr 18. desember 2010

(Målt med Wibstats som Bloggnorge dessverre har gått over til fra den etter min erfaring mye bedre og mer pålitelige CyStats):

  1. Sverige knuser Norge.
  2. «Vi fryser ihjel.»
  3. Sin egen motstander.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Arne Sortevik (FrP) i Stortingets transport og kommunikasjonskomitè krever uavhengig transporttilsyn. VL: Far og sønn omkom i busstragedie i Lavangsdalen. E8, Balsfjord, Troms. TV2: Trafikkulykken ved Tromsø. Havarikommisjonen på plass lørdag. VG: Tromsøs ordfører Arild Hausberg: Mest tragiske ulykke i vår historie. VG: Mads Gilbert etter dødsulykken: -Et hardt slag. VG: Bil fikk sleng og kolliderte med buss. VG: Bussjåføren. -Det verste jeg har vært med på. VG: Lege og rødt-politiker Mads Gilbert slakter politikernes innsats i forhold til å legge til rette for sikker ferdsel på dødsveien. VG: Håndballjenter i sjokk etter dødsulykke. VG: Kvinne i 20-årene omkom i frontkollisjon med tre biler innblandet. E6, Verdal, Nord-Trøndelag. VG: Mann alvorlig skadet i kollisjon mellom personbil og vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. VG: Skadet i kollisjon med vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. TV2: Mann i midten av førtiårene alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Nes kommune i Hallingdal, Buskerud. VG: Færre dødsulykker i trafikken i Norden i 2010. VG: Fotgjenger alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt i gangfelt av mann i 70-årene. VG: Søppelkjører døde etter å ha blitt påkjørt. Riksvei 172, Sørum, Akershus. VG: Alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 283, Nedre Eiker, Buskerud. VG: Tysk turist truffet av pick-up med henger ved Rauland høgfjellshotell. Vinje kommune i Telemark. VG: Politimann alvorlig skadd i trafikkulykke i Oslo. VG: Varsler dødsføre de neste dagene. Bilister i Norge uerfarne med vinterføre etter mange milde vintre. TV2VG: Fire til sykehus etter ulykke i Skien. Riksvei 36, Dolva i Skien, Telemark.

Annonser

FrP: For langt fra ord til handling?

Etter FrPs landsmøte stiller enkelte i media spørsmålet om det er noen slags uenighet mellom Siv Jensen og Carl I. Hagen. Eller mellom på den ene siden de som har det travelt med å få makt, eller er fornøyd med å ha makt, og på den andre siden de som er fornøyd med å få oppmerksomhet. (Mer: Grasrota mot ledelsen i FrP.)

I tilfelle det er noen «knute på tråden», så er den mellom Siv Jensen og hennes strategisjef Geir Mo på den ene siden, og landsmøtets flertall på den andre siden. Det viktigste man kan trekke ut av «landsmøteopprøret» er at FrPs representanter nå faktisk har all makt selv til å bevise eller motbevise om de er til å stole på i det de sier.

Faksimile VG.

Vil de fornye eller lure Norge?

Flere talsmenn for de som sto på flertallets side da ledelsen ble påført tap, fremhever i VG at det er viktigere å stå på «partiets hjertesaker», «partiets primærpolitikk», «våre viktigste saker», enn å ha maktposisjoner (i kommunene). Særlig er det to saker som er uspiselige for FrPs landsmøte, selv om de er i maktposisjon i kommunene det gjelder: FrPs representanter skal ikke stemme for eiendomsskatt eller bompenger:

«På landsmøtet i helgen sto hele ti fylkeslag bak et forslag om å stramme inn reaksjonene mot partifeller som bryter med partiets nulltoleranse for blant annet eiendomsskatt og bompenger

Dersom man skal tro flertallsrepresentantene, blant dem FrPs stortingsrepresentanter Per Willy Amundsen, Kenneth Svendsen og Bård Hoksrud, så mener de partiet må reagere strengere mot partifeller som bryter med partiets politikk, særlig innen signalsakene eiendomsskatt og bompenger.

«Ledelsen må ta det på alvor.» … «Makt betyr ikke alt.» … «Noen saker er ufravikelige …», «Problemet har vært at vi har blitt uklare, fordi enkelte går med på ting som bryter med våre viktige saker.» …

Prøven på om FrP-representantene virkelig mener det de krever, vil først og fremst stå i deres egne lokallag og fylkeslag.

Hvordan har de selv reagert mot partifeller som har stemt for de påstått ufravikelige sakene, eiendomsskatt og bompenger? Kommer de selv til å reagere strengere mot FrP-representanter i kommuner som stemmer for (eller har stemt for) budsjettforslag der eiendomsskatt inngår, eller veiplaner der bompenger inngår? Eller er det bare tomme ord for å fortsatt fri til  protestvelgerne?

Koker det ned til at de ti fylkene/fylkeslederne, og andre som står bak kravet om strengere reaksjoner, bare har det i kjeften, men ikke har evne til å handle selv om de har makt til det?

Hvordan er tilstanden i ditt fylke: Har noen FrP-representanter stemt for eidendomsskatt eller bompenger i fylkene som krevde strengere reaksjoner?

Hvis fylkeslederne i Akershus, Sør-Trøndelag, Nordland, Buskerud, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Finnmark og Aust-Agder (og eventuelt andre som sto bak kravet om strengere reaksjoner) selv har tilfeller i egne fylker der de ikke har reagert strengt, må deres egne ord om å være tøffe ha null troverdighet. Da har de selv vist at de mangler handlekraft når de selv har makt til å gjøre noe, og helst bare har det i kjeften.

Selv Siv Jensen forventer at FrP-lagene selv rydder opp blant sine egne representanter som har stemt for eiendomsskatt, slik de faktisk har makt til, ved å blant annet foreslå eksklusjon eller suspensjon, eller reagere på andre måter. Hvis de ikke gjør som Siv forventer, og som de selv har krevd at sentralstyret også må bli strengere på, så er opprøret bare et spill for galleriet. Eller for å appellere til protestsegmentet i velgermassen.

Oversatt til praktisk politikk må det bety at valgløftene til disse FrP-erne da ikke er til å stole på?

For deres egen del er fordelen at de selv har makt til å gjøre noe med det i egne rekker. Men er de i stand til å gjøre noe med den makten de har til det, eller vil de helst bare ha oppmerksomhet? Eller egentlig beholde både protestvelgerne og maktposisjonene?

(Valganalytiker Svein Tore Marthinsen skriver mer om FrPs problem.)

– – –

[polldaddy poll=3110224]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

I blogginnlegget «FrP mister seg selv«, skriver Svein Tore Marthinsen meget interessant om kampen i FrP mellom å skaffe seg maktposisjoner og kampen for idealene og velgerne.

Annonser

Ikke avskrekkende nok

Oppdatert 10. mars. TV 2: Flere var nær å bli truffet under biljakten.

9. mars. VG: Politidrapssiktet løslatt gang på gang i dagene før drapet.

VG: Flytter etterforskingen av politidrapet til annet politidistrikt.

– – –

En politimann er blitt påkjørt og drept under biljakt. Slikt er tragisk, og det er selvfølgelig lov til å bli sjokkert. Også for justisminister Knut Storberget som har uttalt seg på NRK Dagsnytt om at dette er noe som går inn på oss alle.

Tro om det går tilstrekkelig inn på alle, også politikerne som styrer virkemidlene, til å sortere ut årsaker, virkninger og løsninger eller avbøtende tiltak.

Justispolitikken fastsettes av et flertall i Stortinget og utøves under regjeringen med justisministeren.

En mye brukt løsning fra norske populister i alle partier har vært å kaste mer penger etter ulike problemer. Troen har vært at det alltid er for lite penger som er problemet, slik at mer penger alltid blir løsningen.

Det er ikke mangel på penger som har gjort at kriminaliteten i Norge er blitt hardere og at kriminelle i 2010 har færre moralske og etiske skrupler.

Antall ansatte i politiet  har økt med 33 prosent på 15 år, og budsjettene har økt fra 4 til 11 milliarder kroner i samme periode, men de når ikke sine egne mål. (Aftenposten.)

Ifølge tilsynsrapporten «Etatsledelse og tilsyn i 2009» har politiet slett ikke vært i stand til å oppnå sine egne mål for å bekjempe kriminalitet.

Sju av ti politidistrikter klarte i fjor ikke å nå målet for oppklaring av forbrytelser. Blant distriktene er Oslo, Romerike, Søndre Buskerud og Sør-Trøndelag.

Justispolitikere og politi er kanskje i noen grad blitt mer opptatt av enkle saker som gir fin statistikk, og ikke krevende langsiktig arbeid med grunnleggende respekt for andre menneskers liv og eiendom.

I 1960-årene ville nok både «Dynamitt-Harry» og «Egon Olsen» ha stanset bilen og overgitt seg ved synet av uniformert politi.

Slik er det ikke lenger Knut.

Selv om norsk kriminalitetspolitikk overfor de mest hardbarkede kriminelle har blitt mildere og mindre avskrekkende, så har ikke de verste kriminelle blitt tilsvarende mildere.

Signaleffekten ulike justisministre har sendt over tid er ikke avskrekkende nok til å etablere respekt eller frykt som demper de alvorligste handlingene.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

8. mars. Mer alvorlig kriminalitet. VG: Brøt seg inn, bandt fast og voldtok to kvinner i Oslo. Håper signalement av antatte gjerningsmenn.

TV 2: To kvinner voldtatt i Oslo. TV 2: Ranet kiosk med pistol. TV 2: Litauere tiltalt etter tyveriraid. VG: Drapssiktet kolliderte med øyenvitne. TV 2: Drept politimann ville redde liv. Vårt Land: Rømte fra evangeliesenter. Fengselet fikk beskjed, men varslet ikke politiet. TV 2: Erkjenner straffeskyld for bildrap. VG: Datarot da drapssiktet ble etterlyst. Stakk fra politiet i 200 km/t. VG: Bildrapssiktet er nylig frelst. Skulle få nytt liv. VG: Kona til bildrept ble knivstukket i tjenesten for ti år siden. VG: Politidrapssiktet var på rømmen – ble ikke etterlyst. VG: Min tøffeste dag i politiet. TV 2: 27-åring visste ikke at politimann omkom. VG: Truet til seg drapsbilen med kniv. VG: Drept politimann etterlater seg kone og barn.

 

Annonser