Formynderi og eget ansvar

Oppdatert 31. oktober:

VG: Hilde Skovdahl («Charter-Hilde») raser mot Kari Jaquesson.

– – – – –

Vil Helsedirektoratet, ved helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, tvinge usunne mennesker sunne? Snart er det kanskje nesten bare uteliggere og gatetiggere som tar seg råd til å være kronisk usunne og storrøykere.

Mer om Norge: –Verdens beste med lukkede øyne.

Er det avgiftsøkninger og økte aldersgrenser som er nøkkelen til å få de nikotinavhengige til å stumpe røyken og heller ta en gulrot, og få de feite til å trimme, eller er Helsedirektoratet for smalsynte når de nå ønsker å ikke bare iverksette vedtatt politikk, men heller ønsker å skape ny politikk, og lede politikerne inn på den rette vei, for ikke å si smale sti?

Faksimile Aftenposten

Når de nå lanserer rapporten «Folkehelsearbeid – veien til god helse for alle», sier helsedirektøren på direktoratets egne nettsider:

– Vi ønsker på denne måten å gi ny innsikt som kan bidra til god utvikling på hele feltet. En del av vårt ansvar er å følge med på folkehelsen og tjenestene til befolkningen, og å se utviklingen i et overordnet samfunnsperspektiv. Det betyr også at vi kan påpeke utfordringer og behov for nytenkning på eget eller andre myndigheters ansvarsområder, sier Larsen. (Mine uthevinger.)


Helsedirektøren og hans underordnede må gjerne mene hva de vil om norske avgifter, aldersgrenser og bevillingssystemer for salg av tobakk og alkohol. De må gjerne også mene hva de vil om at en av fem nordmenn er overvektige og at usunn mat er for billig. Og de må gjerne presentere sine utredninger, funn og alternative løsninger for sine oppdragsgivere. Når meningene imidlertid pakkes inn i autoritative ytringer fra Helsedirektoratet, som nærmest tvinger politikerne til å endre mening og snarest iverksette politikken som byråkrat Larsen har utformet og presentert i VG dagen før rapporten er offentlig, er det uklart hvor den «upolitiske byråkraten» Bjørn-Inge Larsen slutter og hvor politikeren Bjørn-Inge Larsen begynner.

Kanskje er det blitt slik fordi hans overordnede, politikerne i regjering, er for feige til å selv fronte saker som ikke alle umiddelbart liker? Personlig ansvar og plikter er ikke honnørord for politikere med politisk ryggrad nærmest som gelé. Da blir det byråkrater som må lansere de politiske visjonene og konklusjonene, noe helsedirektøren stadig gjør, mens hans overordnede, politikerne, tier.

Mer:

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

Modig.

Eller er det for løse tøyler for enkelte byråkrater slik at de for lett kan ta seg til rette på og utenfor eget ansvarsområde og nærmest manipulere politikerne?

Politikerne holdt uansett kjeft og reiste (med få unntak) ikke kritiske spørsmål mens helsebyråkrater sølte bort milliarder av skattekroner på egne feilvurderinger. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og hans folk har tatt feil før. De overdrev farene og «skjøt spurv med kanoner» da svineinfluensaen kom.

Mer: En høy pris.

Den fremtidige helsepolitikken i Norge, uansett regjering, er at folk må ta mer ansvar for egen helse. Helsedirektøren har jo allerede konkludert, så politikere av ulik partitilhørighet må vel bare iverksette. Hvis politikerne som stiller til valg ikke tør fortelle hvor de mener grensene skal gå og ikke gå, blir det byråkrater som må gjøre jobben.

Hvorfor tør de aller fleste politikerne ikke selv si slike ting til velgerne, men overlater det til noe som egentlig skulle vært en upolitisk helsebyråkrat?

Er det fordi enkelte sterke byråkrater utformer politikken og enkelte svake politikere helst bare vil iverksette den? Hva er da vitsen med valg?

Er Jens Stoltenberg & Co forresten villige til å iverksette en politikk der «bensinstasjoner i distriktene» må legges ned fordi de ikke tjener nok på å fete opp kundegrunnlaget på pølser og brus? Hva sier Navarsete og hestehandlerpartiet til slikt? De støtter vel tradisjonelt den som betaler dem.

Mer om politikere.

-Noen går – politikerforakten består.

-Prinsesse «Vil-ikke» og setebeltene.


[polldaddy poll=3942292]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Charter-Hilde med åpent brev til Kari Jaquesson: -Hold deg til berteslanking. TV 2: «Er de fete klar over hvor mye de koster samfunnet i kroner og øre?» VG: Menn og kvinner med høy inntekt drikker mest alkohol, og småspiser mest godteri. VG: 1 av 4 mener partneren er for feit. VG: Trimdronning flesker til mot slankekonge: -Fedon fungerer ikke. TV 2: Fedon Lindberg: -Overraskende, trist, utidig og usaklig av Jaquesson. VG: Nøkkelhullmerket mat er rådyr. VG: Fitness-guru Kari Jaquesson ønsker fettavgift velkommen. VG: Organisasjon betaler rusmisbrukere for å sterilisere seg. VG: (Mental trening hjelper deg å nå mål, enten det gjelder å gå ned i vekt eller annet.) VG: Gå ned i vekt med enkle grep – her er 50 smarte valg. VG: Forskning: Du kan bli tjukk av å sove med lyset på. VG: Tufte ILs Lars Olav veide 180 kilo – på grunn av latskap. VG: Landsforeningen for overvektige opprørt over Jaquesson. VG: Kari Jaquesson: -Du har ikke fedme – du er feit. VG: Kostrådene spriker i alle retninger.

Annonser

Kan lavere bilavgifter redde flere liv?

Ifølge regjeringen vil utskifting av bilparken stå for den største reduksjonen av drepte og hardt skadde i trafikken fram mot år 2020. Hvorfor fører ikke den kunnskapen til politisk handling?

– Det er ingen tvil om at nyere biler er sikrere enn eldre. De har bedre karosserisikkerhet og teknologi som hjelper sjåførene i utsatte situasjoner. Vi mener den kunnskapen bør føre til en omlegging av engangsavgiften, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.

Direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. (Bilde: Trygg Trafikk)

Gammel bilpark

Regjeringen har lagt opp til en stor framtidig nedgang i antall drepte og hardt skadde. I Nasjonal transportplan heter det at den største reduksjonen skal komme fordi folk kjøper nye biler.

Det skal føre til 220 færre drepte og hardt skadde på veiene fram mot år 2020. Tiltak fra Statens vegvesen skal til sammenligning føre til en reduksjon på 165.

– Når en utskifting av bilparken er viktigst, bør politikerne forsterke denne effekten ved å gi avgiftsreduksjon for ny sikkerhetsteknologi. I dag har vi en bilpark som i gjennomsnitt er rundt 10 år, sier Kari Sandberg.

Fartssperre effektivt

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt gjennomgikk 139 trafikksikkerhetstiltak i 2007. Han konkluderte med at fartssperre, ESP (antiskrens), flere politikontroller, adferdsregistrator (tilsvarende black box i fly) og nyere biler er de fem viktigste framtidige tiltakene for å redusere ulykker på veiene.

– Økes utskiftningstakten i bilparken, reduserer vi konsekvensen av ulykkene. Det vil spare enkeltmennesker for store lidelser og samfunnet for store kostnader, sier direktøren i Trygg Trafikk.

I Nasjonal transportplan blir det anslått at ulykkene totalt koster Norge rundt 26 milliarder kroner hvert år.

Ønsker økt vrakpant

I dag settes engangsavgiften på nye biler etter tre kriterier: vekt, motoreffekt og CO2-utslipp. Trygg Trafikk mener et viktig moment mangler:

– Vi synes det er flott at regjeringen legger miljøhensyn til grunn for engangsavgiften. Men vi mener at også hensynet til menneskene i bilene bør veie tungt, sier Sandberg.

Økt vrakpant er et annet virkemiddel for å fornye bilparken. I dag er den på 1500 kroner.

– Det er for lite, og Trygg Trafikk mener beløpet bør økes betydelig. Vi har sett mange eksempler på kollisjoner mellom eldre og nyere biler. Mens den ene føreren går ut av bilen for egen maskin, blir den andre fraktet bort i ambulanse, sier Kari Sandberg i en pressemelding fra Trygg Trafikk.

– – –

[polldaddy poll=3141523]

Mer om trafikksikkerhet:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Drar frem pistolen når de skal skrive skademelding. VG: Utvikler biler som skal styres med øynene. VG: Partiet Demokratene (USA) vil tvinge frem ferdskriver og strengere krav. VG: Gjøvikbanen stengt etter farlig bilvelt. Under kategorien «TV 2-underholdning» har TV 2 denne saken: «Ble påkjørt – og så slått.» Nye biler kan gi nye problemer: VG: Volvo advarer: Bilene kan akselererer av seg selv.

Ulykker:

TV 2: Kjenner ikke de omkomnes identitet.

VG, TV 2: To omkom og to hardt skadd i kollisjon mellom buss og bil. Riksvei 15, Strynefjell. TV 2: Demper russefeiring på Hitra og Frøya etter dødsulykke. VG: Sju skadd etter mulig forbikjøringsulykke. E6, Sarpsborg, Østfold. VG: En død og fire skadet i ulykke. Fylkesvei 716, Frøya i Sør-Trøndelag. VG: 18-åring siktet for uaktsomt drap etter bilulykke. TV 2: Kun menn omkom på norske veier i april. VG: To skadd i utforkjøring i stjålet bil. (Natt til søndag). TV 2: Tre skadd i utforkjøring ved Horten. VG: Tre skadd i utforkjøring lørdag kveld. E 18, Horten, Vestfold. VG: 20-årig mann omkom i frontkollisjon natt til lørdag. Riksvei 43, Lyngdal, Vest-Agder. VG: Faren til skadet russejente: -Vi opplever ulykken svært tungt. TV 2: Alvorlig skadd i utforkjøring i Flesberg. TV 2: Russejente (19) alvorlig skadd. VG: Jente falt ut av russebuss. TV 2: Alvorlig skadd i MC-ulykke i Porsgrunn. TV 2: En person alvorlig skadd i møteulykke. E 39 ved Lyngdal, Vest-Agder. TV 2: To skadd i møteulykke i Ringebu. TV 2: Fem skadd i frontkollisjon. E6, Ringebu, Oppland. VG: E6 stengt etter frontkollisjon i Ringebu. VG: Kvinne alvorlig skadd i utforkjøring. TV 2, VG: 52-årig kvinne alvorlig skadd i møteulykke.

Annonser

Akseptert bedrageri

Oppdatert: Ikke alle nøyer seg med en fritidsbåt som egner seg til fiske. (VG: Sprek altmuligbåt fra nord.)

– – –

Inspektør Svein Waage i Fiskeridirektoratet er en modig mann. Han har nok sikkert også rett i antagelser om at han blir upopulær blant kolleger når han hevder fiskere jukser til seg momsfritak for fritidsbåter. Og at det skjer med en praksis som Fiskeridirektoratet kjenner til og har latt passere i mange år.

Viknes 1030. Populær å registrere som fiskebåt.

Rent umiddelbart virker det ganske upraktisk å ha en badeplattform bak på en fiskebåt. Interiøret virker heller ikke typisk tilpasset fiskeraktivitet, men man får vel ikke allverden for 1,9 millioner.

Det blir litt annerledes med en fritidsbåt, men da blir prisen 566 000,- kroner høyere når staten skal ha sitt av moms og hestekreftavgift.

Interiørbilde fra Viknes Båt og service AS.

Man kan mene hva man vil om at staten krever inn merverdiavgift, hestekreftavgift og drivstoffavgift, og at registrerte fiskere slipper slike avgifter og får 1,40 pr liter i drivstoffsubsidier på registrerte fiskebåter. Allikevel skal reglene gjelde likt både for Kjell fisker og Kari fritidsbåteier hvis de kjøper samme fritidsbåt.

Så lenge forvaltningen har akseptert praksisen i mange år kan de ha skapt en presedens som er vanskelig å legge bort uten videre.

Til sist er det fiskere her som faktisk har fått aksept fra forvaltningen for å unngå avgiftene på denne måten. Å i ettertid straffe dem for bedrageri vil trolig ikke bli lett og er uansett i strid med krav til forutsigbarhet i praktiseringen av gjeldende lov- og regelverk.

Da kan like gjerne noen hoder rulle i Fiskeridirektoratet, som har akseptert det som i ettertid fremstår som omfattende avgiftsunndragelser langt utenfor lovgivers bestemmelser.

Så da blir kanskje ingen med ansvar straffet, men praksisen blir innskjerpet. Og varsleren Svein Waage blir kanskje frosset ut eller mobbet slik mange som varsler om lovbrudd og ukultur i forvaltningen har erfart.

Mer om juks og forvaltning:


Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 6. april.

 

  1. Påskestengt i øverste etasje.
  2. Morsomme overskrifter, episode 2.
  3. Slett ikke nok.
  4. Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.
  5. Bukken og havresekken, igjen og igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer båt:

TV 2: Varsler storaksjon mot fiskebåtjuks. TV 2: FrP vil vite hvem som visste om praksisen og er «hoderystende». (Hva nå enn det ordet betyr. Mener de at de er rystet eller at de rister på hodet?) TV 2: Kjenner ikke omfanget av fiskebåtjukset.

Dine Penger: Slik gjør du en smart bruktbåt-handel.

klikk.no: Båttest Goldfish 36 P1 Supersport. VG: Bygger om fregatt til superyacht. VG: Reddet av Redningsselskapet. TV 2: Ektepar hoppet i havet da båten tok fyr. klikk.no: Buster Magnum Pro. Universalbåten er tilbake. klikk.no: Båttest: Jeanneau Leader 9. Klikk.no: Har testet brutale muskelbåter.

 

Annonser

Råtner på rot

Offentlig bygningsmasse, veier, jernbane, vannrør og annen infrastruktur må vedlikeholdes for enorme summer for å veie opp for det oppsamlede forfallet.

Et forfall som har fått fortsette år etter år fordi politikere nasjonalt og i kommunene stadig nedprioriterer verdibevarende vedlikehold og investeringer som på lengre sikt er samfunnsøkonomisk besparende.

Det er mulig å gjøre noe med det. (Mer om hvordan i innlegget: Norsk forfall.)

I tillegg kan det frigjøres mange milliarder til vedlikehold og annet dersom alle kommuner og offentlige etater gjør ting like bra som de beste av sine kolleger, (Aftenposten).

Det krever forstand å prioritere nødvendig vedlikehold foran mer behagelig forbruk. Alle ansvarlige privatpersoner vil heller «tette taket på huset» enn å bygge en ny fancy lekestue for å bli mer populær hos barna i nabolaget.

Når de samme privatpersonene blir politikere tenker de visst motsatt. Da er det viktigere å bli kortsiktig populær, og sikre eget gjenvalg, enn å være fornuftig. «Ny lekestue» blir viktigere enn å «tette taket» for å holde oss til det bildet.

Det samme gjelder rådmenn i kommuner som kan ha en tendens til å foreslå å skyve en voksende vedlikeholdsregning foran seg, og heller velge mer populære tiltak nå. År etter år etter år.

Oppdatert: En annen side av at lite velgerfengende tiltak som utbedring av stikkrenner,  grøfting og flomsikring blir nedprioritert i mange år, er at helt påregnelige oversvømmelser kan gi  større konsekvenser.

Vedlikeholdsetterslepet er ikke noe som er kommet plutselig. Politikere fra alle partier vet dette. Eller burde vite det dersom de har giddet å sette seg skikkelig inn i sakene og innhente relevant informasjon.

Når det gjelder vann og avløp så er dette såkalte selvkosttjenester. (Se note 1.) Det betyr at kommunene har lov til å dekke inn kostnader til drift, vedlikehold og investeringer via kommunale avgifter, men at kommunene ikke har lov til å tjene penger på det.

Enkelte kommuner har brukt oppsamlede midler på slike selvkostfond til å dekke annet, noe som altså ikke er lovlig.

Dessverre er det dårlig kompetanse om dette, særlig i mindre kommuner. Det betyr at vannabonnentene kan ha betalt mer enn nødvendig, samtidig som tilstanden på vannrørene ikke er utbedret for like mye som kundene har betalt for.

Erna Solberg og Heikki Holmås burde sette seg bedre inn i dette området før de uttalte bastant at «kommunene må øke avgiftene», slik VG siterer dem på. Det kan faktisk være kommuner som må senke avgiftene og heller bruke pengene slik lovverket sier.

(Oppdatert: TU har en mer nyansert gjengivelse av uttalelsene.)

Note 1: (Oppdatert 12. mars: En lovendring gjør slutt på at private firma kan godkjenne det de selv har gjort, Dine Penger. Dette fordi egenkontroll ikke fungerte og det var behov for en uavhengig kontroll.

Når det gjelder kommunenes vanngebyrer og om de benytter midlene slik loven forutsetter, så gjelder derimot fremdeles prinsippet «bukken som passer havresekken». Kommunene bestemmer selv om de vil kontrollere om de bruker pengene lovlig, hvem som skal kontrollere og hvordan kontrollen skal foregå.

Det er ingen hemmelighet at egenkontrollen i kommunene heller ikke fungerer, men ingen vil gjøre noe med det. Kommunene er fredet. Det kalles «kommunalt sjølstyre» og det tør ingen politikere på Stortinget legge seg ut med.)

Mer om tilstanden for vannrørene: Vårt daglige vann.

Se også: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

[polldaddy poll=2823715]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: KrF vil bygge veier med lånte penger.

VG: Tre av ti skoler stryker på innemiljøkrav. TV 2: Mer bruk av rørinspeksjonsrobot kan spare kommuner for milliarder.  TV 2: Vegvesenet advarer mot farlige vestlandsveier. Vårt Land: Pumper oljekroner inn i nettgambling. TV 2: Opposisjonen frykter helsekollaps. VG: Nordlandsbanen stengt etter ras.

 

Uforståelig bom av Jens

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

– – –

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som «ingen andre enn Jens vil ha». (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK),  hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. «Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator«, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil «foreta obduksjon» før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være «nærmest en folkevalgt diktator».

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

[polldaddy poll=2306237]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.