Vil vi få flere barn i fengsel?

Medieoppslag om barn som lever under barnevernets omsorg og begår alvorlig kriminalitet er ledsaget av ønsker og krav om at barnevernet må få flere og strengere tvangshjemler. Skal barnevernets myndighet utvides innen idømming og/eller iverksetting av frihetsberøvelse overfor barn , eller skal andre instanser overta «domsavsigelse» og straffegjennomføringen fra barnevernet?

Faksimile VG.

 

En annen side av debatten er å gjeninnføre ungdomsfengsler, som ble avskaffet i Norge i 1975. Ifølge sosiolog Sturla Falch hadde innsatte i ungdomsfengsler da 92 prosent tilbakefall.

Mer om fengsel: Lokker kriminelle til Norge.

Dette er ikke en uproblematisk debatt. La oss se på to aspekter: Først den kriminelle lavalder og til slutt kort om viljen til å straffe unge lovbrytere.

Faksimile DT

 

Den kriminelle lavalder.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det er stort flertall på Stortinget for å ikke ville senke denne akkurat nå, men hva er motstanden grunnet i, og vil den kunne endres om noen år? FrPs leder i justiskomiteen har foreslått tidligere i år å senke den til 13 eller 14 år (NRK), og partiet vil ifølge medieutspill trolig vedta en uttalelse om det på et landstyremøte senere i oktober.

Både av de som vil ha lavere og de som vil ha uendret kriminell lavalder brukes blant annet argumenter om hva de gjør i andre land. De som står på 15 år har gjerne argumentert med at de andre nordiske landene også har samme aldersgrense. Etter at Norge har brukt den argumentasjonen i sin lovbehandling, har Danmark senket sin lavalder.

Jeg lurer på om de som bruker slik argumentasjon har tenkt grundig gjennom konsekvensene av å la andre land lede utviklingen, og den iboende automatikken i at ulike aldersgrenser vil forsøkes harmonisert. For eksempel at kriminell lavalder (15), seksuell lavalder (16), alder for å få førerkort (16 moped, 18 bil), stemmerettsalder (18, prøveordning med 16) og alder for å få kjøpe diverse rusmidler (16 tobakk, 18 øl/vin, 20 sprit) vil bli forsøkt harmonisert med hverandre etter som nye lover står for behandling.

Senkes en aldersgrense, så kan flere følge etter om noen år, begrunnet i den som er senket.

Hvis de har normer og prinsipper som rettesnor, burde de heller flagge dem fremfor å vifte med hvilken aldersgrense et eller annet land har. Man kan finne eksempler på så mye. Og eksemplene kan endres av enkelthendelser.

I England og Wales er den kriminelle lavalder ti år. Det ble den etter at to tiåringer drepte en treåring i 1993. Kan et eventuelt barnedrap på VGs førsteside få en av verdens mest mediestyrte politikere (de norske stortingsrepresentantene) til å snu? Svaret får vi kort tid etter at en mindreårig eventuelt begår opprørende lovbrudd her til lands, og førstesidene er ledige for politikere som ivrer etter å vise frem sine løsninger og handlekraft.

I Skottland er den åtte år. I India er den kriminelle lavalder sju år. I 13 ulike stater i USA, som har satt en grense, er den fra seks til 14 år. Noen land har ingen fastsatt minstealder: Somalia og de fleste statene i USA. (Kilde: Unicef.)

Danmark (og Slovakia) senket alderen til 14 år nylig. Der kan også barn fra ti år straffes, hvis de burde visst hva de gjør.

Hva vil mediestyrte politikere mene den dagen de blir kjent med eksempler på aldersgrenser i andre land det går an å sammenligne seg med?

Og hva om grupper på for eksempel religiøst grunnlag vil harmonisere enkelte gradvis lavere aldersgrenser med hverandre? Skal noen som identifiserer seg med Islams regler i for eksempel imamstyrte Iran, som sier at jenter kan giftes bort når de er ni år, «eller tidligere hvis de er modne for det», få innflytelse, for eksempel som premissleverandører/ dialogpartnere i integreringsdebatten? Om Norge skal integrere seg til Islam så må vel det til enhver tid rådende syn blant imamene bli respektert? Hvis ikke er man vel intolerant overfor «deres religion»?

Mer om imamer: Islamkrigerne.

I Norge var den kriminelle lavalderen 14 år inntil 1990. (Vedtak om heving til 15 år ble fattet i 1987. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1990.) Ifølge Politidirektoratet var en av innvendingene mot å heve aldersgrensen den gang at barnevernet ikke var godt nok rustet til å ivareta de unge lovbryterne.

En lærdom man kan ta med seg er at barnevernet ikke har vist seg å være i stand til å ta hånd om unge på skråplanet på en god måte. Akkurat slik motstandere av hevet aldersgrense fryktet.

Mer om barnevern: Mangler mot til å kontrollere.

Ved en senket kriminell lavalder til 14 år vil politiet i teorien få oppgaven med å «ta seg av» kriminelle over den alderen.

Straff overfor barn og unge.

I dag har politiet lovhjemmel til å innbringe og holde tilbake enhver, uansett alder, i inntil 4 timer, på vilkår i politilovens § 8. De kan også ta hånd om og kjøre hjem barn som oppholder seg på offentlig sted etter klokken 22.00 (politilovens § 13). De står altså ikke formelt helt maktesløse i forhold til å gripe inn i pågående kriminalitet eller splitte opp en ansamling av kriminelle  barn/ungdommer.

Problemet overfor barnevernskriminelle er at politiets praksis er å levere barna tilbake til barnevernet, og barnevernet ser ikke ut til å evne å få barna på rett kjøl. Der ligger et systemproblem som ikke automatisk løses av å senke kriminell lavalder (eller opprette flere stillinger).

Hva om politikerne i stedet innfører klare realistiske målkrav og evaluerer også barnevernet på bakgrunn av konkret måloppnåelse, i stedet for å la sektorens ressurs- og maktbruk og resultater være noe man ikke blander seg bort i, fordi det er så ømtålig å snakke om barnevernsbarn?

Utdrag fra FNs barnekonvensjon.

Norge har inntatt FNs barnekonvensjon som norsk lov og gitt den forrang når det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonen. Det betyr at senket kriminell lavalder fremdeles vil bli møtt med andre tiltak enn fengsel.

Barnekonvensjonen, og alle norske politikere som støtter den, sier at fengsel til barn under 18 år kun skal brukes når det er siste utvei. Det innebærer at alle andre muligheter må være prøvd.

Noen har nok lav tillit til en del politikere, og man kan ha godt grunnlag for å vurdere dem slik. Jeg frykter at barnevernskriminaliteten ikke blir løst av utspillspolitikere, men at noen er mer opptatt av kortsiktig egen gevinst enn skjebnene som ofres ved å lukke øynene for systemsvikt og manglende kontroll. En svikt politikere, både de i posisjon og opposisjon, har ansvar for å holde seg informert om og ordne opp i.

Mer: Barneombudet: Unge i konflikt med loven.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Barnevernsranere dømt til fengsel.

TV 2: Offer for ransbanden på Sørlandet: -Jeg mistet alt. VL: Barneminister Audun Lysbakken vil bremse utbytte i barnevernet. TV 2: Barnevernsansatte opplever trusler på jobb. TV 2: Ranstiltalt barnevernsbarn (15): -Jeg kan ikke gå rundt i kulden i bare t-skjorte og genser. TV 2: Gutt (15) ville drepe barnevernsansatte. TV 2: Drapsdømte Dennis (18) gir råd til barnevernet. Vil utdanne seg til barnevernspedagog. TV 2: Skoleelever sto for historisk ilddåp for elektronisk valg. TV 2: Barnevernsbarn (15) pågrepet i Kristiansand. VG: Barnevernsansatt ble truet med kniv – 16-åring rømte. På rømmen for 80. gang. Politiet i Agder : 5 rømninger hvert døgn. VG: Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. VG: Bufetat vurderer å tvangsflytte enkelte i barnevernsbanden til andre kanter av landet.

– – – – –

Flyttet: Oppdatert: Hva gjør man den dagen barn er involvert i distribusjon eller nedlasting av for eksempel overgrepsbilder? Eller er det utenkelig for kriminalitetsbekjempere at kriminelle kan bruke eller forlede barn til slikt, eller at også barn kan begå kriminelle handlinger overfor andre barn? Konsekvenser må tenkes gjennom før de enkle løsningene svelges.

Annonser

Mangler mot til å kontrollere

Overgrep mot barn opprører.

I et sjeldent tilfelle er en som selv jobber i barnevernet, og i tillegg er lønnet med offentlige midler for å være fosterforelder, avslørt som overgriper.

I teorien kan det finnes folk som er straffedømte for vold, seksuelle overgrep mot voksne og andre grove forbrytelser som jobber innen barnehage/skole/barnevern og/eller er godkjente og betalte fosterforeldre for barn under barnevernets omsorg i Norge. Etter noens syn for godt betalt, etter andres syn alt for dårlig betalt.

Dagens politiattester omfatter kun overgrep mot barn. Et forslag om økt bruk av politiattest innen barnevernet, til å inkludere også vold, ran og narkotikaforbrytelser har nylig vært på høring.

Hvorfor stanser politikernes løsninger ofte på det nivået?

Blir alt bra bare ved å luke bort de med dårlig vandel?

For å si det slik: Hva vet man om det forekommer «feildiagnostisering» på dette området som i stor grad er bygget på skjønn og ikke vitenskapelig etterprøvbarhet? Eller vil man ikke vite det?

Barneminister Audun Lysbakken opplyste nylig til NRK at den normale godtgjørelsen til fosterforeldre er fra litt over 300 000,- til litt over 400 000,- pr barn. Og behovet for flere fosterhjem for barn som kommer i det offentliges omsorg er sterkt økende. Dette er en del av barnevernskrisen som har vært vedvarende, for ikke å si økende i mange år.

Faksimile NRK

Politikere fra både regjering og opposisjon vil stadig løse krisen ved å gi kommunene mer penger. Typisk politikerløsning. Man kaster penger etter problemet og håper velgerne tror man dermed har løst det. Man rekker kanskje gjenvalg før noe kritikkverdig eventuelt kommer frem i media igjen. Og da går det jo alltids an å skylde på andre.

Mye feil i offentlig debatt/omtale om temaet. Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettside.

Rikspolitikere med nasjonalt ansvar kan for eksempel skylde på kommunene som har fått penger, men ikke brukt dem riktig. Og kommunene kan skylde på staten for å ikke ha bevilget nok penger. Og politikere fra ulike parti kan skylde på hverandre.

Statlige byråkrater kan skylde på kommunale byråkrater (skjønn, kommunalt selvstyre, ikke vårt bord etc) og motsatt (statlige retningslinjer, ikke vårt bord etc).

Dette har i årevis vært en evig runddans hvor man  ikke våger eller ikke evner å evaluere arbeid, identifisere uakseptable forhold og løse disse.

Både byråkrater og politikere synes å være fornøyd med å vise kun tilsynelatende handlekraft hver gang en opprørende sak når opp i media. Man gjør noe, uten å nødvendigvis gjøre det grunnleggende viktigste.

Flere fosterforeldre oppsummerte en del krav og forslag i et innlegg i Aftenposten nylig. Det kan være verdt å merke seg at de ikke ensidig bare ønsker mer penger. De ønsker også mer åpenhet, samarbeid og kvalitet i kommunenes arbeid. I tillegg ønsker de mer tilsyn (kontroll), planmessig arbeid, evaluering av måloppnåelse og ansvar.

Det virker ikke som om politikere og kommuner ønsker det samme. Hvorfor? Er det frykten for at noen skal sitte igjen med ansvar som skremmer? Eller noen som ikke vil bli sett i kortene fordi de har noe å skjule?

Er det motet til å kontrollere som er det grunnleggende største problemet for å få løst barnevernskrisen?

[polldaddy poll=3643226]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om barn, overgrep og barnevern:

TV 2: Barnevernet kaster ballen over til politi og rettsvesen: Vil putte bussbanden i fengsel. TV 2: Politiet mener barnevernet svikter voldelige ungdommer. VG, TV 2: Rektor på Romerike siktet for seksuelle overgrep mot mindreårige. TV 2: Politiet frykter serieovergriper er i aktivitet i Oslo vest og Bærum. Minst ti småjenter skal være antastet de siste dagene. TV 2, VG: Tilnærmelser mot 27 småjenter i Oslo og Bærum. VG: Stiftelsesleder anklages for å ha skjult tre barn fra barnevern eller foreldre. VG: Foreldre frikjent for alvorlig barnemishandling. TV 2: Politiet leter etter ung gutt som er antatt gjerningsmann bak overgrep mot åtteårig gutt ved Skøyen skole. VG: 18-årig barnehageansatt dømt for voldtekt av ni år gammel gutt. TV 2: Mulig overgrep på gutt ved Skøyen skole i Oslo. VG: To jenter er blitt antastet av mørkhudet mann ved Grindbakken skole i Oslo. TV 2: Mann siktet for overgrep (seksuell omgang) mot jente under 10 år. VG: Aktor ber om fem og et halvt års fengsel for barnevoldtekt. VG: Mener tiltalte lyver om at han ikke husker å ha voldtatt barnet. VL: Kristent par slo barna med sleiv, etter råd fra menigheten. VG: Leder i stiftelse pågrepet for å ha skjult 13-åring for barnevernet, mot barnevernets vilje, men ikke mot barnets vilje. TV 2: Fant DNA fra den barnehageansatte etter barnevoldtekt. VG: Niårig gutt ble tvunget til å kle av seg og voldtatt av barnehageansatt. VG: Tiltalt for tildels grove sex-overgrep mot elleve gutter. Lokket til seg ofrene på nettet. TV 2: Bodømann (36) tiltalt for grove sex-overgrep mot barn. TV 2: Barnevernets feil kan koste milliarder i erstatninger. VG: Fylkesmannen gransker barnevernet i Alvdal. TV 2: BUF-etat i sjokk etter overgrepsavsløring. VG: Kraftig økning i anmeldte overgrep mot barn. VG: Rektor anmeldt for mobbing av elev. VG: Rektor pågrepet for besittelse av overgrepsbilder.

Linker:

Bufetat.no

Norsk fosterhjemsforening

Annonser

Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det

Oppdatert. Flere saker om barnevern: VG: Mann av romfolket dømt for å ha bortført egne barn fra fosterforeldre.

VG: Dømt for å ha kidnappet eget barn fra barnevernsinstitusjon.

TV 2, VG: Mener barnevernet sviktet.

– – –

15. februar. Tvangsgifte av mindreårige er etter norsk definisjon en uakseptabel form for omsorg for sine barn. Andre mener det er «hets mot muslimer» eller rasisme om norsk barnevern griper inn mot blant annet slike tradisjoner. Uansett skal man helst ikke snakke om det problemet heller.

– – –

Mishandling av barn er mer vanlig i innvandrermiljøer, ifølge en rapport fra «Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress».

Barnevernet omtales ofte i media med mengder av saker de ikke klarer å behandle innen de lovbestemte fristene grunnet ressursmangel. Noen saker med fremmedkulturelle blir liggende fordi barnevernet vegrer seg for å gå inn i dem. At det er forholdsvis mye av problemene som er tilknyttet manglende tolker, språk- og kulturforståelse er det ikke så lett å snakke om i offentligheten.

Slikt kan jo bli stemplet som rasistisk. Derfor kommuniserer kommunale ledere i barnevernet ofte for diffust og uklart overfor bevilgende myndighet (kommunestyrene) hva som egentlig er problemet.

Bønner om en sum penger til ekstra ressurser, uten å fortelle i klartekst at de faktisk rett og slett mangler kompetanse til å kommunisere med ikke-norsk-beherskende  innvandrere, kan lett bli behandlet som alle andre kommunale etaters forutsigbare behovsprognoser om mer penger i budsjettbehandlingen hvert år. Alle ber om mer penger, men de som roper høyest og har de sterkeste pressgruppene vinner prioriteringskampen. Særlig hvis politikerne ikke får vite hva problemet i barnevernet i sin kommune egentlig er.

– – –

– Vi må alle ta en runde med oss selv, sier Barne- og familieminister Anniken Huitfeldt.

Mange frykter at de diskriminerer dersom de varsler om minoritetsbarn som kanskje er ofre for omsorgssvikt. Men det er jo motsatt: Vi diskriminerer dersom minoritetsbarn ikke får samme årvåkenhet og vern som det norske barn får, påpeker barneministeren.

Unni Wikan, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, mener fysisk avstraffelse er vanlig i de fleste store innvandrergruppene i Norge.

– Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen.

Anniken Huitfeldt innrømmer at myndighetene ikke har hatt nok fokus på forebygging av vold i minoritetshjem.

Det hjelper lite dersom kun nasjonale myndigheter tør snakke om problemene knyttet til at innvandrere i større grad enn nordmenn mishandler barn. Det er i hver enkelt kommune barnevernets ressursprioriteringer opp mot innvandrere eventuelt løses eller skyves under teppet.

Og når de skyves under teppet får påstander om at barnevernet systematisk forfølger mørkhudede og fremmedkulturelle bli stående forholdsvis uimotsagt. Det fører kanskje igjen til at noen fremmedkulturelle som er «på vei inn i barnevernets klør» reagerer på «rasismen»?

Tidligere innlegg om barnevern: Barnevernet skal kontrolleres bedre.

[polldaddy poll=2698331]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 14. februar.

1. Støtter norske muslimer denne mannen?

2. Skadd i kulturkollisjon.

3. Nyhet: Jobber med saken.

4. …dog fred er ei det beste.

5. OL-taktikk: Gled din kjære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler om barnevern:

22. februar. VG: Etterlyste i kidnappingssak i Sarpsborg meldte seg.

TV 2, VG: Bortførte barn snart hjem til Norge. VG: Krever kidnappere utlevert til Norge. TV 2, VG: Faren: -Jeg kommer aldri tilbake til Norge.

VG: Irakisk foreldrepar pågrepet i Hellas. VG: Tror kidnappingen var planlagt i to uker. VG: Stakk av med barna – sporløst forsvunnet. VG: Barnevernansatte lå flere timer før de ble funnet. TV 2: Etterlyser denne familien i hele Europa. TV 2: Etterlyst i hele Europa etter vold mot barnevernansatte. VG: Irakisk familie etterlyst i hele Europa. VG: Jakter overfallsmenn etter vold mot barnevernsansatte. VG: Barnevernsansatte bakbundet og utsatt for vold i irakisk hjem i Sarpsborg. TV 2: Irakisk familie etterlyst etter angrep på barnevernsansatte. VG: Barnevernsgutter truet å drepe med en sprøyte Klorin.

 

Annonser

Barnevernet skal kontrolleres bedre

Oppdatert 1. februar. VG, TV 2: Barnevernet leide inn klarsynt for å jage spøkelser.

15. januar. VG: Beskriver barnevernet som rusmareritt.

– – – – –

Fra 1. januar 2010 trådde det i kraft lovendringer om blant annet en sakkyndig kommisjon i barnevernssaker. Dette er et av flere forsøk på å prøve å unngå noen rettssikkerhetsmessige overtramp og bidra til større åpenhet om blant annet sakkyndiges roller og dobbeltroller i barnevernssaker. Formålet er å bidra til å gi bedre rettssikkerhet til de som rammes av det man kan kalle dårlig arbeid eller maktmisbruk i slike saker. Mannen og kvinnen i gata vil nok gjerne ikke tro at det finnes sakkyndige som leverer de synspunktene som den som betaler regninga vil ha, slik at de kanskje får stadig nye oppdrag. Det at man ikke vet noe om det betyr ikke at man har rett.

Lovendringene ble vedtatt på få minutter i et enstemmig storting. Vi må derfor legge til grunn at alle partiers representanter er skjønt enige om at det er et betydelig problem som kan løses ved dette. Kun saksordfører Britt Hildeng (AP) hadde ordet i debatten, og sa blant annet følgende:

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært diskusjoner om kvalitet i tilknytning til en del barnevernssaker.
Komiteen (red. anm: alle partiers representanter) er enig med departementet i at dagens kvalitetssikringstiltak ikke er tilstrekkelige, og støtter derfor forslaget om at det bør opprettes en barnesakkyndig kommisjon som skal kvalitetssikre alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker.
De beslutningene som tas i en barnevernssak, kan få avgjørende betydning for barns utvikling og livskvalitet, og beslutningene vil også kunne berøre foreldre på dyptgripende måter. I mange vanskelige saker benytter barnevernstjenesten, fylkesnemnda og domstolen sakkyndige
for bl.a. å utrede foreldrenes omsorgsevne og barns omsorgsbehov.
Gjennom sin særskilte kompetanse vil de sakkyndiges vurderinger kunne få store innvirkninger på de endelige beslutningene som tas, og det er derfor viktig at rapporten følger kontrollerbare kvalitetskrav.
Komiteen har lagt vekt på at en barnesakkyndig kommisjon må sikre lik behandling over hele landet, slik at det ikke får utvikle seg ulike kulturer i forskjellige kommisjoner.
Komiteen støtter ut fra dette at det blir en sentral kommisjon, og at den lokaliseres til Justissekretariatet.
Flere av høringsinstansene har uttrykt bekymring for at innføringen av en barnesakkyndig kommisjon kan medføre forsinkelser og forlengelse av saksbehandlingstiden.
Komiteen deler imidlertid departementets syn, at kvalitetssikring og partenes rettssikkerhet må veie tyngre enn risiko for uheldig forlengelse av saksbehandlingstiden.

Av NOU 2006:9 går det frem at sakkyndiges bindinger til oppdragsgiver og mulige slike hindringer for reell uavhengighet i vurderingene skal opplyses til kommisjonen.

Samtidig skal det i deklarasjonen opplyses om andre sakkyndige oppdrag og eventuelle veilednings- og konsultasjonsoppdrag den sakkyndige har hatt for den aktuelle oppdragsgiver de to siste årene. Videre skal det av deklarasjonen framgå hvor mange oppdrag den sakkyndige i løpet av de to siste årene har hatt som fagkyndig deltaker i det avgjørelsesorgan, fylkesnemnd eller domstol, som skal behandle saken der rapporten skal nyttes. Bestemmelsen har som siktemål å bidra til åpenhet rundt sakkyndiges arbeidsforhold og mulige bindinger til parter og avgjørelsesorganer.

Tiden vil vise i hvilken grad forsker og psykolog Joar Tranøy får rett i sin skepsis til om dette er tilstrekkelig eller kun gir et overfladisk inntrykk av kvalitetssikring og nøytralitet:

Sakkyndige er i mange tilfelle ikke eksterne fagpersoner men en del av et nettverk med tette bånd til barnevernet. Rettssystemet støtter en praksis som ser ut til å bestå av et «toppfolkenes partnerskap» mellom sakkyndige psykologer, barnevern og rettsvesen. Så lenge et slikt system opprettholdes vil bruk av Barnesakkyndig kommisjon kun fungere som legitimering og et ferniss for kvalitetssikring og nøytralitet. (Dagsavisen.)

[polldaddy poll=2486834]

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 8. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Strafferabatt.

3. En håpløs kamp.

4. Undrende til politireaksjon.

5. NSB i hardt vær.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Offentlig engasjert støttekontakt dømt for misbruk av gutter.

(VG har ikke fått med seg poenget, men prøver seg med sin noe snevre forståelse av saken.)

Når gjerningspersonene er under 16 år kan slike saker resultere i at det opprettes barnevernssak: VG: Ungdomsskoleelever tente på fyrverkeri i skolekantina.