Mener begge deler

Hva mener FrP om saken? Det kommer an på hva du selv mener. Du finner alltids en FrP-politiker å være enig med.

(Lokale FrP-ledere som mener AP har skyld i terroren, Carl I. Hagen som mener politiet ikke skal bruke mer tid på det, eller Per Sandberg, som mener partiets viktige valgkampbrikke med sin egen strategisk definerte rolle, tar feil, jf Dagbladet.

Eller er det media som alltid skriver feil om hva de viktige brikkene i FrPs nye kommunikasjonsstrategi for valgkampen egentlig mener og sier.)

Faksimile VG.

 

Og hvis du har lyst til å sympatisere med, eller være en av de forfulgte i FrP, som alle andre hele tiden er ute etter å ta, finner du stadig bekreftelser.

Fra VG-artikkel.

Hvis du vil at det skal være slik altså. Det er også mulig å ha en faktabasert tilnærming til politikeres uttalelser, dersom man klarer å legge følelsene for partiet/politikeren til side.

Oppdatert 17. august. Carl I. Hagen innrømmer i VG at han ble korrekt gjengitt. Nå snur han og mener det han ble kritisert for å ikke mene i saken.

Oppdatert 16. august: Sentralstyremedlem og FrPs ordførerkandidat i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge, må fronte et annet budskap enn FrPs ordførerkandidat i Oslo. Hagens retorikk, myntet på Oslo-velgere trekker ikke velgere i Trondheim. Der er FrPs budskap som sendes ut i regionavisen Adresseavisen et helt annet enn på steder der hard innvandringsretorikk forventes å gi velgergevinst.

Liberaleren skriver mer om vinglingen i partiet, uten å avsløre at ulike budskap fra ulike talsmenn til ulike målgrupper i samme sak rett og slett er velgertaktikk.

Adresseavisen skriver også om de ulike synene som kommuniseres fra ulike talsmenn, men heller ikke de ser at når ulike sentralstyremedlemmer og toppkandidater i et ellers striglet parti kommuniserer ganske ulike budskap på ulike steder, kan dette ha sammenheng med hvilke velgergrupper de retter sitt budskap til.

«Innvandring truer ikke norske verdier… Enkelte formuleringer i programmet er uheldige…  Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen har sagt mye de ikke skulle ha sagt om innvandring og som partiet ikke står bak… Er åpen for å motta flere flyktninger…»

Dahlberg Hauges budskap er rettet inn mot å vinne «Høyre-stemmer» i Trondheim. Fra velgere som ikke vil ha et vulgært innpakket budskap. Han skal ha de lyseblå.

Per Sandberg er derimot rettet inn mot å vinne de mange som tidligere har gitt uttrykk for at de sympatiserer med FrPs innvandringsretorikk. Velgere som helst vil ha et vulgært innpakket budskap. Hans ubehagelige rolle er å si nok til å sette i gang assosiasjoner hos disse slik at de lokkes opp fra sofaen og stemmer på Frp, men ikke så mye at de lyseblå som kollega Dahlberg Hauge skal hanke inn skremmes bort av partikollegaen med en annen målgruppe og rolle.

FrP kapret mediadekningen av valgkampåpningen

FrPs ordførerkandidat i Oslo, Carl I. Hagen, kapret raskt hele medie-Norge og fikk fokus på FrP ved sitt utspill om at politiet ikke trenger bruke ressurser på å etterforske Utøya-drapene. I år er valgkampen meget kort, og det gjelder kommunikasjonsstrategisk å få forsider og tid i TV-ruta for å legge til rette for at man selv og partikolleger får slippe til og fortelle hva partiet FrP egentlig mener. Når man selv er i TV-ruta og på forsidene hindrer man jo også politiske konkurrenter i å heller være der og selge inn sitt budskap.

Samtidig har alle signaliserte sympatistemmene til AP åpnet for å bli med å dele en stor kake med sympatistemmer. Noen må jo kunne ha sympati med FrP i stedet for AP, dersom de ser at media hele tiden er ute etter å ta alle i FrP i kjølvannet av terrorhendelsene?

(Oppdatert: 16. august sier Siv Jensen det rett ut i VG: Nå må sympatien med AP bort. Ser man på tidslinjen passer dette utmerket i en kommunikasjonsstrategi der media nå skal ha gått så hardt ut mot FrPs utspill for et par dager siden, slik at en god del velgere nå kan være modne for å heller få sympati med alltid media-forfulgte FrP.)

Når hele medie-Norge har gjengitt ordrett hva han sa, og de leserne/seerne som har lyst til å være enige med ham har svelget agnet, kommer neste akt.

Nå skal de som ikke liker uttalelsen også få sitt. Pluss de som har lyst til å få bekreftet at media alltid er ute etter å «ta oss i FrP». Da uttaler Carl I Hagen, om det godt forhåndsplanlagte og gjennomtenkte utspillet, at det hadde vært smart å ikke si det han altså sa. Pluss at han kan innta offerrollen og si at han ikke sa det han sa, men at media har funnet på det: Jeg blir misforstått. Jeg blir tillagt meninger jeg ikke har. (VG.)

Leser man kun mandagens oppslag i VG, kan det virke som om Carl I. Hagen ikke mener det som media gjenga at han sa på lørdag.

Man kan si mye om Carl I. Hagen, men man kan ikke si at han ikke forstår hvordan media jobber og hvordan politikere kan bruke media til å få fremstilt seg og sitt parti i henhold til planen.

Samme dag som «beklagelsen» er på trykk i VG, har samme Carl I. Hagen et forhåndsplanlagt utspill i NRK der budskapet er: «Jeg står rakrygget for det jeg har sagt og gjort.»

Det kastes ut et snøre hit og et annet dit. Man uttaler seg friskt, blir ordrett sitert, sier man angrer uttalelsene og fremstiller seg (partiet) som den uskyldige hakkekyllingen alle alltid vil ta uansett hva man sier.

Og parallelt har man sendt ut et budskap som av frelste tilhengere skal kunne tolkes som at man selvfølgelig fortsatt står på alt man tidligere har sagt, og som man vet at mange jo er enige i.

 

Gjeter eller offerlam?

Er Carl I. Hagen en solospiller uten mandat fra egen ledelse? Bare en ukjent og uerfaren lokalpolitiker som uttalte seg, ble feil gjengitt og angret på at han ikke skjønte at media er så slemme?

Eller er han en del av partistrategien i denne komprimerte valgkampen der han skal være murbrekkeren som skaffer partiet solid mediefokus fra starten og samtidig mobiliserer sympatistemmer til mediaforfulgte FrP? Det er vel ikke rettferdig at bare AP skal få sympati etter terrorhendelsene når FrP er et like stort offer! (Hmm. Den uttalelsen var ikke så ulik hva Siv Jensen klarte å lire ut av seg på NRK to dager etter terrorbomben i Oslo og nedslaktingen på Utøya. Før hun slapp til for å si at det hun sa, og som media hadde referert, var en misforståelse. (NRK.)

 

Kommunikasjonsstrategi

Yrkespolitikere lever av å få folk til å levere sitt partis stemmeseddel ved valget. Selv om de selv er rikspolitikere eller partiansatte rådgivere (de som egentlig utreder, lager forslag og skaper mye av partipolitikken som de folkevalgte skal bedrive) og ikke har navnet sitt på listen.

Det er statsstøtte pr mottatte stemme til partiene som i all hovedsak finansierer partienes organisasjon, rådgivere, sekretærer, lokaler,  materiell, valgkamp … og eventuell partilønn til partileder og andre tillitsvalgte i toppledelsen ( i tillegg til den lønn/godtgjørelse de gjerne har som folkevalgte offentlig lønnede heltidspolitikere).

Vil man ha maktposisjoner, gjelder det å få flest stemmer. Enten alene eller i koalisjon med andre. Og når man sikter mot nasjonal makt for første gang, er et naturlig trappetrinn å innta maktposisjoner i lokalvalget før, for å kunne snakke i neste valgkamp om at man jo «har bevist at man klarer å styre».

Skal man for eksempel ha ordførerverv i kommunene, er det om å gjøre å bli største parti i sin koalisjon for å kunne møte til forhandlinger med krav om å få ordførerposisjonen. Det mest synlige beviset på at man har lokalpolitisk makt. Nest største parti i gruppen som sammen danner flertall ligger da best an til å få varaordførerposisjonen.

I FrPs tilfelle betyr det gjerne at de må bli større enn Høyre i kommunene de ønsker å få toppverv. De må vinne velgere som ellers kan tenke seg å stemme Høyre (eller AP eller SP) samtidig som de må holde på velgere som mener de andre partiene er for veike på innvandring og integrering.

Det finnes kommunikasjonstricks for politikere som helst ikke vil miste velgere som har en helt annen mening enn dem selv om en sak. Man kan jo kommunisere ulike meninger i ulike medier, til ulike velgergrupper og til ulike tider. Og dersom noen skulle finne på å påpeke at man bedriver dobbeltkommunikasjon er det enkelt å innta en offerrolle og hevde at «media er hele tiden ute etter oss».

Et annet kommunikasjonstricks som enkelte politikere stadig praktiserer når de tvinges til retrett er å gi «liksombeklagelser». Man later som om man beklager noe, men går man til kjernen i uttalelsen og analyserer innholdet i den, blir det gjerne bare tullprat. Kanskje er det en dobbel nektelse, et manglende eller ekstra ord som snur opp ned på det meningsinnholdet man har signalisert. Eller, i muntlige og flyktige medier, ufullstendige setninger. Eller vage beklagelser og etterfølgende forbehold som slår ihjel det man tidligere har sagt. Man mener noe. Man presses til å beklage. Noen sier seg fornøyd. Man benekter at man er presset … og sannelig kan man stå og si at man mener det samme som før, mens en annen i partiet innkasserer gevinst på at man har gått bort fra samme uttalelser. (VG.)

Det gjør ikke noe rent kommunikasjonsstrategisk. De som hører eller leser uttalelsen har gjerne lyst til å forstå (tolke) uttalelsen som at den som har uttalt seg er enige med dem. (På den måten underbygger man jo også at man selv har rett.) Og overfladiske journalister vil ikke diskutere semantikk. De vil ofte servere uttalelsen under tittelen de har fått spilt inn, selv om intervjuobjektet har gitt dem to forhåndsinnøvde fraser uten reell substans fra kommunikasjonsrådgiveren. (En kommunikasjonsrådgiver som igjen ironisk nok kanskje ikke har noen jobb dersom han ikke klarer å produsere gode nok både/og-svar til sine rikspolitikere. Som skal skaffe stemmer til at partiets ukjente lokale marionetter inntar posisjoner lokalt og bidrar til å holde liv i partitoppenes nasjonale maktambisjoner.)

 

Vi vil bli lurt

Menneskehjernen liker enkle forklaringer. De som sympatiserer med et parti har lett for å godta enkle forklaringer fra politikere man identifiserer seg med. Samtidig vil man da skyve bort alle biter i puslespillet som ikke passer inn i det bildet man ønsker å ha.

Dersom én person i partiet man har bestemt seg for å like sier én ting og en annen person sier noe annet, har partiet kastet ut to snører og har dermed større sjanse for å få napp, for å bruke det bildet.

Politikere kan gjerne si ufullstendige setninger, ha motstridende uttalelser eller benytte en debatteknikk der de selv spiller med andre premisser for å løse dagens problemstilling enn andre debattanter. De som har lyst til å være enige får hjelp av sine egne hjerner til å fylle inn hva de egentlig mener.

Ikke tro bare at det er politikerne som lurer deg. Det er eventuelt hjernen din som har lyst til å bli lurt når du vrir og vrenger på politikeres uttalelser, og fjerner ting du ikke liker, for å få bildet av partiet/politikeren til å passe med bildet du selv har lyst til å ha av dem.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:
Min mening – ikke partiets mening.

VL: Fylkesleder i FrP tar permisjon  – som fylkesleder, men satser for fullt som ordførerkandidat for FrP.

Islamkrigerne

Oppdatert:

  • 13. september. Terrortiltalt norsksomalier møtte al-Shabaabs ledere på pilegrimsreise. (VG.)
  • 11. september. Dansk avisredaksjon kan ha vært målet for bombemannen. (VG.)
  • 10. september. Amerikanske soldater i Afghanistan måtte samle inn og brenne bibler for ikke å provosere muslimer. (VL.)
  • 6. september. Tony Blair: Radikal islam går dypere enn vi tror. Vanlige muslimer som tar avstand fra ekstremisme, kjøper en del av retorikken til de mer ytterliggående. (VL.)

– – – – –

Noen blir voldsomme og vil oppildne til ødeleggelser, uro og drap i protest mot tegninger, bøker og «ytringer/demonstrasjoner» de ikke liker. Dette har å gjøre med hvem som har og vil ha makt innad i muslimske miljøer og hvilken religionstolkning som skal lede utviklingen.

Mer. Mye usant fra muslimtalsmenn om bildeforbud: Muhammedbilder er vanlig i muslimske land.

Hvor mye makt skal Sharia-lovgiving få lov til å ha i vestlige land? Noen bruker frykten for uro for å vinne makt og innflytelse også utenfor muslimske miljøer.

Hvis de som sier: «-Slapp av, dette er da ikke noe å bli provosert over. Skjerp dere muslimer. Vi lever i vesten og i år 2010, ikke i en hule i ørkenen» får lov til å erstatte fordekte islamister som norske myndigheters dialogpartnere, vil ekstremistene miste mye av propagandagevinsten.

  • VG, Vårt Land: Terrorekspert frykter ny Muhammedkrise når kulturredaktør Flemming Rose gir ut debattbok om Muhammedtegningene.
  • JyllandsPosten: Ekspert avviser ny Muhammedkrise når avistegner Kurt Westergaard gir ut bok med tegningene. (JP: Muhammed-tegning igjen på tryk.)

I flere land pågår en radikalisering av særlig unge muslimer. Også norske muslimer lærer å bli mer ekstreme i sin tro. Tiden for muslim-light i vesten er forbi. Nå er det den harde varianten som fremholdes som den eneste rette. «Hvis ikke er du ikke en god muslim».

De er åndelig veiledet av en terrorstøttende ekstremist, Yusuf al-Qaradawi, som blant annet ble nektet innreise til Storbritannia i februar 2008 fordi han kunne utgjøre en trussel mot samfunnets samhold. (Daily Express.)

Yusuf al-Qaradawi er en av de mest innflytelsesrike frontkjemperne for bevegelsen Det muslimske brorskap. Denne bevegelsen jobber målrettet for å skritt for skritt gjøre Europa islamsk.

Ikke rent få av de som i norske medier later som om de er talsmenn for «alle muslimene i Norge» bekjenner seg til denne radikale islamistbevegelsen. Av taktiske hensyn kaller de seg selv gjerne liberale (et eksempel kan være Abid Q. Raja i LD-nemnda) eller moderate, men analyserer man de uttrykte meningene til for eksempel den etter egen påstand moderate Mohammad Usman Rana så ser man at det kan skjule seg ulv i fåreklær.

Mer om ham:

Mange av de som har vunnet posisjoner som talsmenn for norske muslimer følger  Yusuf al-Qaradawis tolkninger forholdsvis blindt.

Hva mener presteforeningen Islamsk Råd Norge for eksempel om homofile? Skal de steines? -Vi må spørre Yusuf al-Qaradawi, har de svart. Eller mer tilslørt: «Islamsk Råd Norge har sendt spørsmålet til Det europeiske råd for fatwa og forskning, som skal avgjøre hva som er rett.» (VG: Islamsk Råd etterlyser svar om dødsstraff for homofili.)

Dette fatwarådet (The European Council for Fatwa and Research, ECFR) har ingen ting med forskning å gjøre. Det er bare noe ekstremisten Yusuf al-Qaradawi selv har funnet på, og som han leder. Derimot er det riktig at de utsteder fatwaer, islamsk religiøse dommer, over samfunnsforhold og mennesker. Slike dommer gjelder overalt, alltid og det er en plikt for muslimer å følge dem. Hvem har bestemt at hans fatwaråd skal avgjøre hva norske muslimer har å forholde seg til?

Blant de som følger ham, og er med i hans europeiske fatwaråd, er imam Mehboob ur-Rehman i Oslo-moskeen Islamic Cultural Centre. Utad i media, og på norsk, har også de lyktes å fremstille seg som de moderate. (Oppdatert: Imamen vurderer å gå inn i KrF for å få politisk makt. Høybråten ønsker ham velkommen.

Imam Mehboob ur-Rehman

Norske medier har kanskje glemt at Mehboob ur-Rehman med flere i hans moské mener muslimer ikke kan ha stått bak 11. septemberangrepene og andre terrorhandlinger. Muslimer kan ikke utføre terror, i følge imamen i norges største moské. Den mektige Oslo-imamen, dialogpartneren til Jonas, mente også at terrornettverket al-Quaida ikke finnes, men bare var noe George Bush diktet opp for å skape muslimhat.

Samtidig er Mehboob ur-Rehmanns moské sentral i å spre skrifter om at nordmenn (vantro) er undermennesker i forhold til muslimer. Moskeen har også bånd til det pakistanske islamistpartiet, Jamat e Islami. Slett ingen moderate muslimer, men blant de man kan kalle verstingene i klassen. (Se Aftenposten: Imamen må feie for egen dør.)

Mehboob ur-Rehmann og flere av hans kaliber har kanskje fått mer makt og anseelse i både muslimske miljøer og ellers i det norske samfunnet takket være at utenriksminister Jonas Gahr Støre har valgt å gjøre dem til dialogpartnere.

SelvUDs offisielle sider har noen av disse fått presentere sine tolkninger og diskutable religiøse syn i et innlegg. Andre samfunnsdebattanter får holde seg til avisenes debattsider.

Ved å la disse bestemme hva norske muslimer mener, besøke nettopp deres moskeer og via media bidra til at dette fremstilles som de i miljøet «som har rett og som bør få respekt», sendes det også signaler til unge muslimer som lurer på i hvilken retning de bør bevege seg når de bor i Norge.

Mer om islam:

– – –

Til å begynne med var det knapt noen muslimer som reagerte voldsomt på artikkelen i Jyllands-Posten om hvordan muslimer ved trusler har klart å kneble deler av samfunnsdebatten. Artikkelen dreide seg om at tegnere ikke turde illustrere en dansk barnebok om Muhammed, fordi de fryktet for sine liv. Tegningene var en reaksjon på truslene fra muslimer som vil ha en strengere islamversjon og mer Sharia i vestlige land.

Til å begynne med reagerte både imamer og muslimske organisasjoner i Danmark  kun med overbærenhet og skuldertrekk på tegningene. Tegningene ble også trykket i flere islamske land uten at det ble voldelige opptøyer. Når reaksjonene mye senere ble annerledes skyldes det at noen trakk i trådene for å posisjonere seg som islams forsvarere og med det få en mektigere posisjon i muslimske miljøer.

Jyllands-Posten avdekket for snart fire år siden hvordan noen ekstremister blant muslimer manipulerte andre til å tro ting var annerledes enn de faktisk var, brukte falske bilder blandet med ekte og ga falsk informasjon for å hisse opp en stemning de kunne utnytte i sin egen maktkamp.

(Mer: JyllandsPosten: Muhammedkrisen -Sådan gikk det til.)

Norske myndigheter, medier og samfunnsborgere kan muligens påvirke maktkampen i muslimske miljøer i ønsket retning ved å heller velge de ekte moderate muslimene som foretrukne partnere. Og med det hjelpe for eksempel muslimske kvinner med å frigjøre seg ved å kaste imam Mehboob ur-Rehman og hans følgeres gammeldagse og tildels ekstremistiske tankegods på skraphaugen. Eller sende sverd-og-hat-budskapet og deres tilhengere tilbake til ørkenen. Så kan de som vil tilpasse seg grunnleggende verdier i et opplyst demokrati uten prestestyre bli i et moderne, fritt land og få bestemme selv.

 

[polldaddy poll=2667556]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Dagbladet: Muslimske ledere i Norge ville ikke ta avstand fra al-Qaradawis Holocaust-hylling. «En respektert religiøs leder», sier Basim Ghozlan om ekstremisten.

 

Artikler:

VL: Pakistan og OIC vil ha FN-resolusjon som fordømmer Koranbrenning.

VL: Flere domonstranter rev ut sider av Koranen. En tente på en side ved Ground Zero i New York og en pastor i Tennessee brente to eksemplarer av boken. VL: Ludvig Nessa: Jeg brenner gjerne Koranen. En farlig og forførerisk bok. VG: To drept i Koran-demonstrasjon i Afghanistan. Afghanske sikkerhetsstyrker åpnet ild for å spre demonstranter. VG: Obama: USA vil aldri være i krig med Islam. VG: Stoltenberg: -Større terrortrussel mot Norge. VG: Stiller ultimatum om å stanse mosképlaner ved Ground Zero, ellers kan koranbålet komme. TV 2: Ahmadinejad: -Koranbrenning framskynder Israels fall. VL: Homohatermenighet vil brenne Koranen hvis pastor Jones ikke vil. VG: Indonesias president: -En brenning av Koranen vil true verdensfreden. VG: Flere skadet etter at muslimer demonstrerte utenfor NATO-base. TV 2: Avlyser brenning av Koranen 11. september. VG: Islamistgruppe rekrutterer nordmenn med rap-musikk. VG: Den lille menigheten i Florida avlyser planlagt Koran-brenning. TV 2, VG: Karikaturtegner Kurt Westergaard er kritisk til å brenne Koranen. Mener det er å gå for langt. VG: Norsk muslim hadde kontakt med grunnleggeren av terrorbevegelsen Al-Shabaab. VL: Menighet grunnlagt av Jones fordømmer brenningen. VL: Norske kristne om koranbrenningen: Tåpelig, barnslig og respektløst. VG: Vil brenne koraner tross advarseler. September 11. 2010: «International burn a Koran-day». VG: NATO: Har snart rensket Taliban bort fra Kandahar-området. VL: Terry Jones, pastor i Dove World Outreach Church i Gainesville, Florida, sier de har bestemt seg for å brenne Koranen, men at de er i bønn om de skal gjøre det. VG: NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen advarer mot koranbrenningen en Floridasekt har annonsert. VG, VL: NATO-general David Petraeus: -Koranbrenning 11. september kan sette amerikanske soldater i Aghanistan i fare. VG: Arrestert tysk islamist har avslørt terrorangrepsplaner mot mål i Tyskland og andre steder i Europa. VL: Sunnimuslimer tar på seg ansvaret for selvmordsbomber som tok 53 liv blant sjiamuslimsk minoritet i Pakistan. VG, VL: Bjarte Ystebø i Norge IDAG: -Frykter at KrF kan gå til grunne. Muslimer kan kuppe svake lokallag hvis bekjennelseskravet fjernes. TV 2: Muslimsk medlem skaper splid i KrF. VL: Taliban har drept tre hjelpearbeidere i Pakistan. VG, TV 2: Terrortiltale mot kurdisk TV-kanal i Danmark. Roj TV hevdes å fremme virksomheten til terrororganisasjon. VL: Muslimen Per Yousef Assidiq har meldt seg inn i KrF for å påvirke partiet i moralspørsmål. VG: Mikael Davud hevdes å lede norsk terrorcelle av al-Qaida. VG: Muslimer med nytt gassangrep mot jenteskole i Kabul, Afghanistan. VL: Islamistsympatiserende myndigheter og islamske hjelpeorganisasjoner diskriminerer kristne flomofre og andre minoriteter i Pakistan. VG: Ola Borten Moe (SP): -Norsk innvandringspolitikk har vært for naiv. Radikal Islam er sammenlignbart med nazisme.  VL: Fatwarådmedlem og imam Mehboob ur-Rehman vurderer å gå inn i KrF.

Du har ballen, Rana

Den tidvis fordekte ekstremislamisten Mohammad Usman Rana er igjen ute fra hulen sin.

Nå er han visst skremt av at en leser, som kaller seg Nisse, skrev i en kommentar på denne bloggen for seks uker siden: «Eneste måten å stoppe kjeften på Rana på er å ta livet av ham, men det tør ingen av feigingene.»

Faksimile av kommentar fra leser.

Han hevder i VG han vil vurdere anmeldelse av det han oppfatter som en drapstrussel  når han kommer hjem. Det må han gjerne gjøre alvor av.

– – –

(Oppdatert: Flere som vurderer anmeldelser: Brynjar Meling reagerer på hypotetiske uttalelser om trusselsprederen Krekar i soldatbok. VG.)

– – –

Jeg har selv mottatt alvorlige trusler og opplevd skremmende opptreden mot andre i min famile (barn) fra personer som ikke har likt at suspekte forhold de er involvert i er blitt omtalt i en blogg. Jeg vet dermed en del om hvordan politiet i praksis vurderer slikt. I alle fall i den kommunen der den som fremsatte de konkrete og alvorlige truslene mot noen i min familie bor.

Det er bakgrunnen for at jeg nå velger å blogge anonymt, for å skjerme familien mot noen av de som ikke liker at noen benytter seg av ytringsfriheten.

Faksimile fra VG: Bilde av hulemannen Mohammad Usman Rana.

Hvis politiet mot formodning tolker kommentarforfatteren «Nisse» sitt utsagn som en mer direkte trussel enn hva man stadig kan se og høre, også i media, rettet mot en del andre mennesker,  så får de for all del bare følge opp det.

Det trengs nok betydelige ressursøkninger til politiet for å følge opp tilsvarende og langt verre «trusler/utsagn» på VGNett, Hegnar Online, Dagbladet eller en hel del andre publikasjoner og blogger med mer.  For ikke å nevne i moskeer. Utsagn fremsatt der må vel også betegnes som «fremsatt offentlig»?

(Oppdatert: Eller på konserter. VL: Sang «Drep de kristne» på rockefestival.)

I tillegg vil nok en del av Mohammad Usman Ranas trosfeller måtte følges opp for utsagn som rammes av samme paragraf 135 a (for eksempel utsagn om at homofile eller jøder må steines/drepes).

Høyst sannsynlig, grensende til absolutt, kommer jeg ikke til å eventuelt utlevere til politiet ip-adressen til vedkommende som sendte innlegget under aliaset «Nisse» 11. juni kl 01.02, men jeg imøteser en eventuell henvendelse og begrunnelse fra politiet først.

Dette må ikke tolkes som at jeg er enig med den innsenderen. Jeg er faktisk svært uenig, men lot allikevel ytringen slippe til. Her er det andre ting som spiller inn.

Uansett er følgende del (i kursiv) av leserens ytring slettet:  «Eneste måten å stoppe kjeften på Rana på er å ta livet av ham, men det tør ingen av feigingene.»

Ikke fordi den nødvendigvis tolkes som ulovlig, men av andre hensyn.

Blant annet for å unngå at en kanskje overivrig eller ikke maktkompatibel jurist via Tingretten i sommer eventuelt får stanset bloggen midlertidig under påskudd av publisering av ytringer som rammes av straffelovens § 135 a (hatefull ytring),  eventuelt § 390a (skremmende opptreden).

I tillegg er den slags ytringer, om å stanse noens ytringsfrihet ved vold, en total avsporing av den debatten jeg ønsker å ha på bloggen.

Jeg ønsker å forsvare ytringsfriheten og støtter ikke hverken de som kaller seg muslimer eller de som kaller seg «Nisse» sine utsagn om å drepe homofile, vantro, eller andre folk de ønsker å stanse kjeften på.

Så får kanskje Mohammad Usman Rana til gjengjeld sørge for å offentlig ta avstand fra eller jobbe for å slette de delene i Koranen og bønnerop i norske moskeer om å ta livet av noen?

Man kan vel også imøtese at den fornærmede Mohammad Usman Rana på samme måte anmelder, og offentlig tar avstand fra de som under påskudd av å følge Islam forsvarer eller oppfordrer til drap på homofile og andre?

I tilknytning til debatten om å stanse ytringsfriheten ved vold klipper og limer jeg inn en kommentar jeg skrev i leserdebatten på blogginnlegget «Ekstremislam vinner – ytringsfrihet taper.» Et innlegg som ble skrevet i kjølvannet av angrepene på Lars Vilks visning av Sooreh Herahs film «Allah hu gaybar» på Universitetet i Uppsalla under en forelesning om ytringsfrihetens grenser:

________________________________________________________

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i håndhevelsen av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 uttalt i en rekke saker at det må være rom for ytringer som både sjokkerer, fornærmer eller forstyrrer (“shock, offend or disturb”).

Da ytringsfrihetsparagrafen i den norske grunnloven ble endret, ble dette behandlet i stortingsmelding nr 26 (2003-2004). Om regulering av ytringsfriheten, forbud og straff sier meldingen:

“Det må også legges vekt på at ikke alle makter å ikle sine ytringer en “spiselig” form. Dette er blant de forhold som taler for en vid toleranse både for avvikende standpunkter og den formen det gis.”

Deretter vises det til nevnte EMD.

Om ytringer som forbys med begrunnelsen krenkelse overfor bestemte personer eller grupper, herunder blasfemiparagrafen, sies det at dette er problematisk fordi det langt på vei er de krenkedes reaksjoner som blir avgjørende for om ytringen blir karakterisert som ulovlig eller ikke. Slike reaksjoner kan bero på om man er enig i synspunktet eller ikke, og i det ligger en fare for at noens synspunkter undertrykkes.
Forbud mot ytringer er også i strid med de prinsipielle begrunnelser for ytringsfriheten. Ytringer man ikke er enige i kan heller møtes med motytringer.

I det ligger altså at gjeldende norsk lov, formodentlig også svensk lov all den tid ingen har hevdet Vilks har forbrutt seg mot noen lov, tillater slike ytringer, enten man liker den eller ikke. Man kan også i den norske begrunnelsen forstå det slik at også verbalt eller kunstnerisk enkle mennesker har lov til å ytre seg, selv om de ikke makter å ikle sine ytringer en “spiselig” form.

Ytringsfriheten vil jo i sin natur gjelde ytringer noen ikke liker, ellers blir det jo ingen ytringsfrihet. Det betyr at ytringsfrihet må innebære en rett til å muligens komme til å krenke noen. Jo lettere man hevder seg krenket, jo mindre vil man da ha til overs for andres ytringsfrihet. Men skal ytringsfriheten bare gjelde slike ekstreme muslimer, som fritt skal få stanse alle slags (lovlige) ytringer de selv ikke liker særlig godt?

Forøvrig er det ikke Lars Vilks ytringer de direkte reagerte mot, men at det i forelesningen på universitetet ble vist en film av den iranskfødte kvinnelige muslimen Sooreh Hera. Det var hennes ytringer (filmen) demonstrantene stanset.

I vesten har Sooreh Hera en beskyttelse slik at hun får fremsette kunstneriske ytringer ikke alle liker. I sitt fødeland Iran ville hun muligens blitt tatt av dage av en islamsk domstol.

Når muslimer også i Sverige tyr til fysiske angrep og mordforsøk, og ukjente personer i Norge står bak attentatforsøk på forlagsdirektør William Nygaard for utgivelsen av Salman Rushdies bok “Sataniske vers”, viser dette at ekstremislamister ikke bare finnes i Iran, men også tar seg til rette i Norge/Sverige mot ytringer de ikke liker.

Spørsmålet er om vi som lever i disse landene og befinner oss i 2010 vil skru tiden tilbake til den mørke middelalder for å ikke risikere at ekstreme og bakstreverske muslimer reagerer.
For hvert skritt (eller “dialog”) man tar i retning av de bakstreverske så undertrykkes de spede virkelige liberale kreftene blant muslimer. Ikke de som har erobret talsmannposisjoner i og rundt for eksempel islamsk råd eller Muslimsk studentforening og bare kaller seg liberale, men de liberale i f.eks. LIM som sjeldnere enn fordekte islamister som f.eks. Muhammad Usman Rana og Abid Q. Raja får slippe frem i media.

Man kan bare registrere at akademia og kunstnere er forholdsvis tause om dette angrepet på akademisk frihet og kunstnerisk frihet. At de dermed mentalt flytter grenser for at fysiske angrep og mordbrannforsøk er legitime svar på kunstneriske og akademiske ytringer som ekstremislamister kan hevde er en religiøs krenkelse, er det ikke sikkert alle forstår før det rammer dem selv.

Og da er det for sent.

________________________________________________________

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 23. juli:

  1. En privatsak.
  2. Bilturen som endret livet.
  3. En vernet bedrift.
  4. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Ikke ulovlig å synge «drep de kristne», ifølge ytringsfrihetsekspert.

Ut av hulen

Jonas Gahr Støre sier han skal bryte tabuer og våge å tillate debatt om uskikker blant enkelte grupper av innvandrere. (Oppdatert. 13-årig jente tvangsgiftet med 19-årig fetter, VG, TV 2.)

Det varer nok ikke lenger enn til noen islamister igjen overbeviser ham om at «dialog» med imamene i Islamsk Råd er bedre enn å mene noe offentlig selv.

– – –

En ekstremist er røyket ut av hulen sin, skrev en kommentator i Aftenposten tidligere i år da Mohyeldeen Mohammad hadde avslørt seg selv som ekstremist. (Mer i  innlegget: Oppgjør.)

Nå har en ny ekstremist kommet ut av ekstremisthulen sin.

Shariatilhenger Mohammad Usman Rana. Faksimile Dagbladet.

(Mer: «Steining og amputering som straff», Dagbladet.)

Media kaller ham stadig «samfunnsdebattant og skribent». Mohammad Usman Rana er imidlertid mer enn det. Han er til enhver tid innehaver av fasiten om hva som er fornuftig og riktig om integrering og hva som er korrekt tolkning av Islam.

De som sier noe om integrering eller Islam, som ikke stemmer med hans syn, tar nemlig feil, i følge den tilsynelatende ufeilbarlige, eller er det bare ekstremt påståelige og retthaverske studenten Mohammad Usman Rana?

Faksimile Nettavisen

«Feilaktig fra et religionsvitenskapelig ståsted»…, «antiintellektuelt»… , «simplisistisk»…, «nynasjonalistisk» … og påstander om at man ikke forstår hverken ytringsfrihet eller religionsfrihet er bare noen av anklagene student Mohammad Usman Rana de siste månedene har fått spre i riksmedia om de som sier noe han ikke er enig i.

Muslimer som faktisk er liberale og forfekter sitt syn, tar feil i følge Rana som sammen med enkelte andre islamister i samfunnsdebatten prøver å «eie» retten til å kalle seg liberal. Imidlertid er han en ulv i fåreklær. En ekspert i dobbelttale, som representerer en streng tolkning av islam, men utad i media får det til å virke som om han er den liberale og de egentlig liberale bare noen som ikke forstår noe som helst om islam.

Oppdatert 8. juni. Tina Shagufta Kornmo, leder i nettverket LIM (liberale muslimer) reagerer på Mohammad Usman Ranas påstander.

Faksimile Aftenposten

  • Det er ikke nytt at islamister i ulike talsmannposisjoner i Norge slipper unna å bli gransket under overflaten av pene ord uten substans. Mens islamister utad overfor offentligheten later som om de er liberale og for integrering, støtter de samtidig ekstremisten Yusuf al-Qaradawi som blant annet driver det Europeiske fatwarådet og avsier shariadommer også for Norge. Norsk representant der er den innflytelsesrike, og håpløst gammeldagse imamen, Mehboob ur-Rehman i Oslo-moskeen Islamic Cultural Centre. Ulv i fåreklær kan passe på slike menn.

Som oftest får også Rana slippe unna uten nærmere dokumentasjon. Ikke så rent sjelden får han også fremme sin islamistiske dobbelttale uten at de med et annet syn på islam, de som han stadig fordummer, får slippe til og svare på anklagene.

Med sin veltalenhet går Mohammad Usman Rana journalistene som intervjuer ham en høy gang. Kanskje er det derfor de ikke klarer å avsløre at han er en dobbelttalende stokk konservativ islamist, forkledd bak et liksomliberalt image. Et falskt image som media hjelper islamisten å holde liv i.

I spredde oppslag ser man flere muslimer som påpeker det motsatte av hva Mohammad Usman Rana så påståelig og retthaversk stadig får hevde i media. Kritikerne hans får imidlertid ikke komme til orde så ofte i media som fasiten selv, «samfunnsdebattant og skribent Mohammad Usman Rana».

Faksimile Nettavisen

En av muslimene i Norge som har reagert på at islamistene har inntatt talsmannsposisjonene i norsk offentlighet, blant annet gjennom Islamsk Råd, er Mohammad Hussein. I motsetning til navnebror Mohammad (Usman Rana, legestudent) er han ferdigstudert og er jurist.

Han uttalte allerede for tre år siden at Norge går for langt i å omfavne og slippe til ekstremister som står i forbindelse med Yusuf al-Qaradawi, Det muslimske brorskap og dr. Tariq Ramadan. Sistnevnte er avslørt som dobbelttaler og islamist fordekt som vestligorientert liberaler. Ikke overraskende er Tariq Ramadan den som Mohammad Usman Rana stadig henviser til som fasiten.

Ramadan er forøvrig barnebarn av Hassan al-Banna. Grunnleggeren av Det muslimske brorskap, en islamistisk organisasjon som sauser sammen sin ekstremversjon av Islam med politisk statsmakt og en ekspanderende misjonærvirksomhet.

Kitman og taqqiya er begreper som Mohammad Usman Rana og en del andre islamister ser ut til å beherske. En kunstferdig måte å forlede vantro ved å bruke det mange andre ville ha kalt «å tale med to tunger», eller regelrett løgn. En annen versjon av virkeligheten er det i alle fall.

Med sine karakteristikker av meningsmotstandere blant norske politikere, anført av Ola Borten Moe (SP) som uvitende nynasjonalister, har Mohammad Usman Rana krøpet ut fra sin ekstremisthule. Han hadde kanskje håpet på å få en verbal skyllebøtte tilbake, slik at han og hans medløpere  kunne spille offerrollen?

Ingen i media våger visst konfrontere ham på islamisme, dobbelttale, Ramadan, Det muslimske brorskap og al-Qaradawis europeiske fatwaråd? Kanskje vil han fremstille de som stiller ham spørsmål som antiintellektuelle, nynasjonalister eller uforstående. Selv er han visst selveste fasiten.

Mer om islamisme:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

PS: Enkelte aviser skriver navnet hans Muhammed, Muhammad, Mohammed e. l. Jeg benytter skrivemåten han selv også benytter: Mohammad Usman Rana.

Mer om integrering:

VG: Vil ikke stanse misjonering ved Høgskolen i Oslo. VG: Islamsk misjonspress ved Høgskolen i Oslo. vl.no: Islam Net driver misjon for ekstremislam. Leder av Islam Net er Fahad Qureshi fra Lørenskog. Han går på Høyskolen i Oslo der foreningen også er aktiv og driver misjon fra skolens lokaler. VG: FrP: – Fullt mulig å stanse innvandringen.  vl.no: (I følge vedkjenningsforskrifter skal det nygifte prinsesseparet i Sverige fordømme kjetteri og islam etter bryllupet. Dette skaper islamdebatt i Sverige.)  VG: Det nye Norge. VG: Hard kastekrig mellom pakistanske samfunnstopper. VG: Nedgang i asylstrømmen. TV 2: Paven bekymret for radikal Islam.

FrP snur

I norsk politikk er det dessverre blitt slik at velgeres dårlige detaljhukommelse, og medias overfladiskhet har fremelsket en politikertype som kan selge sand i Sahara den ene dagen og frysebokser på Grønland den neste. Dette dreier seg ikke om at de har en mening man kan like eller mislike, men det uredelige i å spille med flere motstridende meninger i samme sak. (Oppdatert 8. juni. FrP er nå også for og mot skoleuniform.)

Hadde det ikke vært for at Dagsavisen stilte et spørsmål ved FrPs ferske  utspill, så hadde ikke media en gang oppdaget dette eksempelet. (TV 2: FrP snur om imamskoler.)

De fleste som følger litt med i norsk politikk har nok fått med seg hva FrPs høyt profilerte «snikislamiseringsutspill» dreide seg om, men med noen unntak.

Et av de oppsiktsvekkende unntakene er altså FrPs stortingsrepresentant Tord  Lien som hevder han ikke var klar over at det han og FrP akkurat nå sier de er for, og at det er fornuftig, er akkurat det samme som FrP kalte snikislamisering og var i mot i fjor, fordi det ikke var fornuftig.

Oppdatert 2. juni: Meldinger stortingsrepresentanten selv la ut på twitter dagen før oppslaget, kan tyde på at planen var at dette oppsiktsvekkende utspillet skulle få mer media og skape debatt. At de måtte helt ned til Dagsavisen for å selge det inn eksklusivt, kan innebære at andre medier da hadde avvist tilbud om å kjøre saken.

Fra stortingsrepresentant Tord Liens Twittermeldinger.

Forøvrig går FrP her i  den ikke særlig liberale Venstre-politikeren og islammisjonæren Abid Q. Rajas fotspor. Han sa akkurat det samme som FrPs i denne saken kunnskapsløse eller upålitelige Tord Lien nå argumenterer med. Men Raja sa det for over en måned siden. Det er lenger enn mange velgeres og journalisters politiske hukommelse.

Faksimile Dagbladet.

Etter at de mer profilerte i FrP har hanket inn det som er å hente på «snikislamiserings-utspillet«, og etter at Venstres Abid Q. Raja har tiet seg gjennom kritiske innvendinger til utspillet sitt om å blant annet sørge for at imamer får den høye respekt de etter hans syn fortjener ved å få en norsk akademisk anseelse, er det altså tidligere hvalsafariguide Tord Lien som skal rede grunnen for å gjøre FrP mer spiselige i et eventuelt samarbeid med Høyre, og muligens Abid Q. Rajas parti i 2013.

Da kan deler av den utad profilerte innvandringsmotstanden for å hanke inn også de stemmene altså byttes bort mot posisjonering og makt.

Til og med Rajas argumentasjon er adoptert av FrPs talsmann:

-Vi trenger imamer som kjenner norske forhold, som er oppvokst her og har blitt skiftet bleie på av norske barnehagetanter, sier Raja. (VG 5. april 2010.)

– En imam som er blitt skiftet bleie på av norske førskolelærere, hatt kroppsøving sammen med jenter og studert islam i et akademisk miljø vil være bedre egnet til å gi råd til unge norske muslimer enn hva dagens imamer er, sier Lien. (Dagsavisen 31. mai 210.)

Islammisjonæren Abid Q. Rajas forherligelse av imamer og ønske om å gi dem mer makt og respekt, ble forøvrig slaktet som farlig, irrelevant og uansvarlig av forfatter og statsstipendiat Walid al-Kubaisi i Morgenbladet i fjor.

Selvfølgelig kan det være at FrPs talsmann ikke visste noe om at han dilter etter Raja, og om man skulle tro VG, seks år etter AP. (Mer: Et skritt tilbake.) På samme måte som han ikke visste at Frp for et år siden sa at krav om imamutdanning var snikislamisering.

Selvfølgelig kan det være sant det slike stemmefiskere sier for å vinne stemmer og makt. Selvfølgelig kan det det. Men det er lov til å tenke selv også, for de som fremdeles kan og ikke er kollektivt meningsstyrt av den ene eller andre aktøren.

Faksimile Vårt Land.

Det er lenge siden et norsk parti klarte å bli stort, og holde seg stort, på å bare appellere til en side i de store stridsspørsmålene.

Arbeiderpartiet var helt uten makt og innflytelse i omtrent femti år før de fikk mulighet til å prege landet, men de kom dit ved å stadig vinne nye tilhengere i Arbeiderklassen og etterhvert «flinkisklassen», meritokratiet, samtidig som de hadde en klar fiende å skremme med.

I kampen for å tiltrekke seg stadig nye, mindre homogene og fraksjonerte «velgergrupper»  og holde på mette velgere som ikke lenger lot seg lokke av sult, har de tidligere store partiene kompromisset med prinsipper og klarhet i talen. Deres tale var ikke lenger ja, ja og nei, nei. Det ble ullen, diffus tale med mange forbehold, for å ikke skremme vekk noen potensielle velgere. Man skulle jo appellere til alle. Det gikk bra bare en stund.

I steden fremsto både Ap og Høyre for stadig flere velgere som litt for uklare og diffuse. De ble ikke partier for både det ene og det andre. De ble hverken det ene eller det andre.

Det skapte etterhvert grobunn for FrPs vekst. Fremskrittspartiet har vokst på å være klar i talen. På å skaffe seg klare fiender, som igjen gir overbeviste tilhengere.

Det kan gå raskt å nå de første 10-15 prosentene om man bare har et par signalsaker man er alene om, men har noe folkelig støtte til. Deretter tar det tid å vokse seg inn i maktposisjon. For AP tok det femti år. Slik tålmodighet hadde ikke FrP før de valgte å prøve å spille på flere hester samtidig i mange debatter.

At de var grunnleggende og prinsipielt mot bompenger og eiendomsskatt har ikke vært til hinder for at de er for når de selv har makt til å avgjøre. FrP la selv opp til å forvente eksklusjoner av de av deres representanter som har stemt for eiendomsskatt eller bompenger, noe som nok var et spill og indremedisin heller enn en realitet.

Det vil føre for langt å spesifisere i detaljer, men kort oppsummert så er det et parti i Norge som har perfeksjonert å kommunisere ulike budskaper om samme sak til ulike målgrupper med ulike syn. Da har de selvfølgelig ikke brukt samme kanal til kolliderende budskap, men benyttet riksmedia til å snakke i overskrifter og lokalaviser til å modifisere. Sånn sett har «halvflinkisene» deres klart overgått «halvflinkisene» i enkelte andre partier som kan ha fremstått som uenige internt ved å gå ut lokalt med knallhard tale og riks med modifiseringer og brannslukking.

En arena har FrP hatt forholdsvis liten konkurranse om stemmene på: Alt som gjelder innvandring og integrering.

For et drøyt år siden gjorde FrP et kjempebyks på meningsmålingene etter at FrPs leder Siv Jensen frontet utspillet om «snikislamisering». Dette var godt backet opp av partiets informasjonsavdeling og stortingsgruppen. (Der er det ikke flere stemmer å hente. Høyre var større enn FrP i mai. Nå må porteføljen diversifiseres for å sikre FrPs investeringer for å oppnå  makt.)

Samtidig var de dyktige på å tone ned saken i velgermarkeder der slikt solgte dårlig, for eksempel i Rogaland/oljå der det kan se ut til at FrP målbevisst har jobbet med å få FrP- politiker Ketil Solvik-Olsen til å fremstå som bare en anelse mer klartalende men like dannet som en  Høyre-mann. (Oppdatert 2. juni: Meningsmålinger forteller at Høyre er større enn FrP der.)

Tord Liens rolle er kanskje å fri til de velgerne som gjerne vil høre ordet «akademisk». Å surfe på Venstres goodwill i de kretser ble kanskje også for fristende.

Maktorganisasjoner som rekrutterer innenfra, slik partiene gjør, vil etterhvert sitte igjen med mange «halvflinkiser» som søkte maktposisjoner. Slike «halvflinkiser» er gjerne ikke gode til å skape endringer når nedgangen kommer, men gode til å videreføre det som var.

De er ikke barrikadestormere som skaper entusiasme hos prinsippfaste tilhengere, men heller gode til å ikke gi klare svar. Heller bare snakke pent, antyde og overlate til lytterens/leserens/velgerens egen overbevisning å tolke uttalelsene i sin retning.

Og hittil har jo slikt pleid å gå bra for FrP også! Det nye AP?

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Klart borgerlig flertall på ny måling.

Meningsmåling 11. juni. Vårt Land: Høyre klart større enn FrP på ny måling.

8. juni. VG: Menn flykter fra Jens. FrP større enn Ap blant menn.

2. juni. FrP taper oppslutning totalt og i alle andre aldersgrupper, men øker litt blant de yngste. (VG.)

 

…fordi jenter er jo mindre verdt

Oppdatert 29. mars. TV 2, Vårt Land: 23-åring giftet seg med 14-årig kusine.

– – –

Det spiller ingen rolle hva man bare sier at man mener om muslimske kvinner og likestilling. Eller om integrering og å respektere norske lover og vestlige verdier. Det som teller er hva man gjør og hvilken praksis man støtter.

Hvis norske myndigheter vil bidra til å løse integreringsproblemer, må de velge samarbeidspartnere som vil det samme. Det har de ikke valgt i dag. (Mer: Oppgjør.)

Mange av de som har manøvrert seg inn i ulike talsmannsposisjoner på vegne av muslimer i Norge, tilhører en mer ekstrem retning enn de fleste muslimer som er mer moderate.

"Kongehuset besøkte Islamsk Råd." Oppslag på IRNs sider, gjengitt på kongehuset.no

Siden norske myndigheter har latt disse islamistene få bli «dialogpartner» og har bidratt til å la dem få en slags offisielt godkjent rolle som talsmenn for «alle innvandrere», så har de ekstreme muslimene i og rundt ledelsen av Islamsk Råd fått mer makt også i muslimske miljøer. (Mer: «Du er ingen hvitmanns-unge.»)

Gang på gang har deres svar på ulike utfordringer vært «Gi mer penger og makt til Islamsk Råd». Det er ikke grenser for hva de lover å løse av problemer innen innvandrermiljøer dersom de bare får mer penger, blant annet til å ansette flere imamer for å informere på skolene.

Islamsk Råd er ingen veldedighetsorganisasjon. Islamistene er slett ikke en slags islams versjon av de snille og nestekjærlige i Frelsesarmeen.

Islamistene, blant dem «spaltist Mohammad Usman Rana«, og Islamsk Råd, er styrt av religion. Deres mål er Islam, ikke at muslimer skal tilpasse seg Norge og vestlige verdier. Deres svar vil alltid være å løse problemer med integrering ved å gi enda en større dose religiøs makt (mer makt til imamene).

Nå sier norsk-pakistanske gutter til VG at likestilling mellom gutter og jenter skjer først når jentene gjør opprør.

Dette opprøret kan norske myndigheter hjelpe dem med:

  • Ved å velge å bruke dialogpartnere som selv kaster hijaben fordi det er greit.
  • Ved å velge dialogpartnere som selv praktiserer full likestilling, og ikke bare prater om at «dette må Islamsk Råd få lov til å løse sammen med imamene ved å få mer penger».
  • Ved å velge dialogpartnere som åpent viser full respekt for homofile, jøder og andre. Og ikke som Islamsk Råd som i flere år har fått lov til å sleipe seg unna å gi klare svar, med henvisning til at «de har sendt spørsmålet om synet på homofili til den europeiske fatwa-domstolen«. Er det virkelig så vanskelig å si hva man selv mener om andre menneskers rettigheter? Hva mener i tilfelle Oslo-imamen Mehboob ur-Rehman, som selv sitter i dette fatwarådet?

Velger myndighetene fortsatt å gi islamistene dialogmakt, så blir resultatene slik islamistene vil ha det. Det taper særlig muslimske jenter på, men ikke bare de.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 20. mars.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

23. mars. Støre: AP kan ikke skygge unna hijab-debatten. (VG).

Et apropos: Vårt Land: Voldtektsdømt gutt fikk applaus i kirken. Voldtektsofferet ble mobbet på Facebook.

21. mars: Anonyme politikilder og media har tidligere spekulert i årsaker til Faizadrapet.

Uavhengig av hva som finnes å være årsaken i den saken, er det behov for et oppgjør med kvinners rolle i forhold til mannen i deler av innvandrer- og islam-miljøer som har fått etablere seg i Norge.

Vårt Land: Oslo kommune sjekker hva elever kan om Holocaust og alle religioners historie. VG: (Skudd mot jødisk synagoge ikke til hinder for at tidligere terrortiltalte Arfan Bhatti får støtte blant enkelte unge muslimer.) VG: Kritiserer Jan Bøhler for å stemple barn som problemer. VG: Boikotter avis på grunn av Muhammed-tegning. VG: De mest liberale risikerer å tape mest. VG: Innvandrer-boomen i Oslo-skolene.

TV 2, VG: Norskspråklige elever kan bli i mindretall.