Er ditt blod andres arkivmateriale?

Det er viktig for alle innbyggere hvordan ansatte i forvaltningen og andre behandler personopplysninger. Jo mer sensitive opplysninger, jo viktigere er det at lovkrav om behandling, sikkerhet, eventuell korrigering og sletting blir etterlevd.

Oppdatert 28. mai. Datatilsynet mener det er svært alvorlig og et grovt tillitsbrudd når Rettsmedisinsk institutt nekter å etterkomme pålegg om å slette tusenvis av DNA-profiler. (VG).

Dette dreier seg om innbyggernes rettigheter. Selv om noen innbyggere ikke bryr seg særlig om eget personvern, og kanskje ikke synes det er så galt om noen i forvaltningen tar seg til rette, så har alle andre krav på at deres rettigheter blir respektert.

Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person er personopplysninger. Biologisk materiale som Rettsmedisinsk institutt (RMI) har tatt vare på er dermed også personopplysninger, såfremt det direkte eller indirekte er mulig å knytte det til bestemte personer. (Ved analyse eller identifiserende opplysninger for eksempel.)

DNA-skandalen ved RMI ser ut til å ha elementer av både personlig eller faglig prestisjekamp og et element av å ta seg til rette og unnlate å ta umiddelbar affære når ens egne feilvurderinger kommer frem i lyset. (Oppdatert 6. juni: Feilinformerte Stortinget før lovendring. RMI og justisdepartmentet hevdet i 2009 at det var teknisk umulig å slette. Nå sier daværende direktør at begrunnelsen bare er tull. VG.)

Mer om:

Faksimile VG.

Halmstrået nå er visstnok at arkivlova kan gi grunnlag (hjemmel) for å ta vare på personopplysninger selv om Datatilsynet har pålagt sletting med hjemmel i personopplysningsloven. Det de ikke nevner er at den registrerte også kan kreve sletting på visse vilkår. Da kan Datatilsynet treffe vedtak om sletting som går foran reglene i arkivlova. (Mer: Personvernskolen: §28.) Vedtaket kan klages inn for Personvernnemnda, og i siste instans påklages videre til Kongen. (Arkivverket.no).

Uansett har ledelsen ved RMI i lang tid unnlatt å ta affære. Loven pålegger dem å rådføre seg med fagmyndigheten, i dette tilfellet Riksarkivaren. Man kan ikke bare gå rundt og tro at den ene myndigheten (Riksarkivaren) sikkert kan overstyre et pålegg fra en annen (Datatilsynet).

Har de ikke en gang satt seg inn i enkelt forklarte og tilgjengelige krav til slik behandling?

I tilfelle de mener arkivlova gir hjemmel for å ta vare på opplysninger i stedet for å slette dem, skal de også avleveres til Riksarkivaren. De skal altså i utgangspunktet uansett ikke oppbevares hos RMI.

Justisdepartementet er tilbakeholdne med å kommentere.

Det skal bli interessant å se hvordan de eventuelt vurderer arkivlova i forhold til personopplysningsloven og om de har en annen vurdering nå enn da de uttalte seg om samme problemstilling i forbindelse med politiregisterloven, Ot.prp. 108 (2008-2009).

Arkivlova har som formål (§1) å ta vare på arkiv som har betydelig kulturelt eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Definisjonene i §2 er interessante for å avgrense lovens virkeområde.

  • «Arkiv er dokumenter som blir til som ledd i en virksomhet.» Et arkiv består altså av dokumenter.
  • «Dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.» Da er et spørsmål om materialet RMI ønsker å ta vare på, tross pålegg om sletting, er dokumenter.

Er biologisk materiale (hår, blod, hudrester, urin, deler av organer …) dokumenter som arkivlova har som formål å ta vare på?

Har i tilfelle Arkivverket magasinkapasitet til å oppbevare avlevert biologisk materiale i et evighetsperspektiv?

 

Mer:

[polldaddy poll=4040707]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Justisdepartementet åpner for at DNA-lagring av uskyldige er lov. Stortingspolitikere og Datatilsynet mener Stortinget ikke har behandlet en slik lovendring.

Oppdatert 15. mai: Å utvikle datasystemer som ivaretar både funksjonalitet og sikkerheten ved utveksling av sensitive personopplysninger blir for dyrt. VG: Datasamkjøring avblåst på sykehusene i Oslo.

Dårlig datasikkerhet gjør det enkelt å få tilgang til andres personopplysninger. Eksempel: Enkelt å få tilgang til blodgiverdatabase og finne blant annet 125 000 personnumre. (TV2).

Annonser

Vi slurver

En ting er sløvhet som bare går ut over en selv.

  • VG: Datatilsynet kritiserer CV-database.
  • TV 2, VG: Sløve ledige mistet trygden.

Noe helt annet er sløvhet utført av betrodde offentlig ansatte.

Selvfølgelig kan skrivefeil og slurv av og til forekomme. Om man skriver feil på en handleliste eller taster feil på en melding til en venn, så er det imidlertid gjerne ikke så farlig. Kanskje heller ikke om offentlig forvaltning har en skrivefeil på en nettside? (Mer om MinId: En jobb å gjøre.)

Verre er det med offentlige dokumenter. Særlig dokumenter som har lang levetid og skal ha høy troverdighet når det brukes. Skrivefeil og slurvete korrekturlesing fra politimyndighetenes side i norske pass er slett ikke betryggende.

Faksimile Aftenposten.

Når Politidirektoratet tidligere i år allikevel selv (?) oppdaget (*1) flere skrivefeil i passet som er utstedt til 3 millioner nordmenn, kan det bety at det allikevel finnes noen i direktoratet, eller blant deres underleverandører, som kan norsk og behersker rettskriving.

(*1) Politidirektoratets Steinar Talgø til Aftenposten.

Eller kanskje det bare betyr at det er noen i offentlig forvaltning som til og med utfører kjedelig rutinearbeid, og ikke bare dropper det i håp om at noen andre et eller annet sted i prosessen sikkert allerede har gjort det?

Det er tross alt noe. Eller …?

 

[polldaddy poll=3716436]

Flere innlegg om slurv og dårlig kontroll i offentlig sektor:

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Enkelt å hindre ID-tyverier.

VG: Slurvefeil i norske pass.

TV 2: Slurvefeil i norske pass.

Annonser

Notater fra glemmeboken

Ferdigheter og kunnskap som ikke blir brukt eller vedlikeholdt, kan bli glemt. Man sier det går i glemmeboken.

Man kan spørre hvorfor ting går i glemmeboken. Ofte vil det nok være fordi man ikke har hatt særlig behov for å bruke det som havner der. Det betyr allikevel ikke at ingen vil ha kunnskap og ferdigheter som virker unyttig. Alle kan vel mye unyttig. Samtidig er det mye man ikke vet, men som helt sikkert kunne vært nyttig.

Og noen bruker mye ressurser på å ta vare på kunnskap som hos andre er havnet i glemmeboken.

Hva er forresten unyttig og nyttig? Det er vel individuelt og situasjonsbestemt. Vi kan kanskje si at vi har flere «glemmebøker», både personlige og kollektive.

Kristoffer Klausen har satt seg fore å leve et år i villmarken uten annen mat enn han finner i naturen. Man kan følge ham på bloggen hans «En Vill Mann«. For PC, mobil og strøm har han tilgang til. Prosjektet vil kanskje vise at det går an å overleve i naturen om man har PC? Da kan man finne informasjon om de utroligste ting, og kanskje komme i kontakt med noen som kan ting som ellers er havnet i glemmeboken.

Da spørs det bare hvor god man er til å vurdere det man finner.

Fra romersk lov har man uttrykket: «Quod non est in actis, non est in mundo.» Oversatt: Det som ikke er i aktene (arkivene, dokumentene) finnes ikke i verden. Eller: Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke.

I en digital verden blir dokumentasjon av enkelte oppfattet som det samme som en link. Vi har snart flere generasjoner som i stor grad agerer som om hvis man ikke finner det på nettet, så finnes det ikke. Er det ikke en link, så er det ikke sant. Og motsatt: Finner man det på nettet, så er det sant. I alle fall dokumentert. I motsetning til ting som bare finnes i arkivene, dokumentene som ikke er på nett. Quod non est in Internet, non est in mundo?

Vurderingsevne og kildekritikk kan også ha havnet i glemmeboken hos enkelte, om de noen gang i det hele tatt har hatt den kompetansen.

Noen ganger kan man prioritere underholdning foran informasjon. Skjønt hva er egentlig mest underholdning og hva er mest unyttig for den enkelte?

[polldaddy poll=2501389]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Tro om noe har gått i glemmeboken her? Eller er det journalisten som har glemt noe?

VG: Disse bygde pyramidene i Egypt.

TV 2: Historien vi alle bør ta lærdom av.

VG: Mira Craig: Kroppen kan helbrede seg selv. Mye sykdom kan skyldes negative tanker.

 

Annonser