Feil på feil i kommuner

Oppdatert 8. april:

  • VG: Kommunene får større ansvar for helsetjenestene.

    Hvordan skal pasienter dokumentere feil eller mangler ved mottatte kommunale helsetjenester. Hvordan skal elever dokumentere eventuelt dårlig opplæringstilbud hvis de går til sak mot sin kommune om 5 eller 20 år? Vil kommunearkivet være en rettssikkerhetsgarantist eller kan kommunale ledere skalte og valte som de vil med arkivdokumenter?

    – – – – –

    Spiller det noen rolle om en kommune ødelegger deler av arkivmaterialet som var bestemt bevart for ettertiden?

    Ja, det er en grunn til at visse typer arkivmateriale skal bevares i henhold til gjeldende lover, mens andre deler av arkivmaterialet faktisk skal (eller kan) kasseres i medhold av samme lov.

    Kommuner synes nok det er stas å kunne vise frem gamle kommunestyreprotokoller i spesielle sammenhenger. Uttalelsene fra kommunene som har oppbevart sitt arkivmateriale slik at det ble utsatt for omfattende vannskader, viser også at de synes det er synd at kommunens «stasprotokoller» fikk litt vann på seg. Heldigvis har de gulvvarme og klesklyper, så da er det jo greit og ingen skade skjedd?

    Faksimile Helgelands blad. Foto: Kari-Ann Dragland Stangen

    La det være sagt. Svært mye papir skal kasseres og blir kassert hos offentlige arkivskapere.  Derimot skal alt som har vært gjenstand for saksbehandling og som kan dokumentere rettslige krav, tas vare på. (Det samme prinsippet gjelder også om informasjonen er født digitalt, for eksempel SMS-er eller e-post til eller fra en saksbehandler i kommunen som kan dokumentere at du for eksempel har bedt om innsyn eller fått informasjon.)

    Står det kanskje noe i protokollene om at kommunestyret en gang på 1950-tallet vedtok å sende barn under kommunens omsorg til et sted de senere ble utsatt for behandling som ikke kom frem i lyset før nå nylig på 2000-tallet? Eller er det dokumentert  i noen gamle utvalgsdokumenter at noen ble oppnevnt som verge, og lenge i ettertid avdekkes det at vedkommende har foretatt eiendomsoverdragelser fra den umyndige til sin senere svigersønn? Gamle kommunedokumenter kan dokumentere slikt.

    Derfor har noen valgt å brenne eller på andre måter destruere, bortsette eller «glemme» å ta vare på gamle kommunedokumenter som kommuneledelsen mener er skadelig for kommunens omdømme, kanskje med en påtatt, men kunstig, unnskyldning om hensynet til de som ble skadelidende?

    Det er flere historier om kommunalt arkivmateriale av svært sensitiv og bevaringsverdig karakter som er funnet i hjemmene til tidligere ledere, i gamle skolelokaler, på låver og andre ikke-kommunale lokaler eller som er havnet på bålet. «Dette har ingen godt av å se«, skal en kommuneleder ha uttalt foran bålet. Tro om bålet er dokumentert for ettertiden?

     

    Faksimile Helgelands blad.

     

    Kommunene på Helgeland som har hatt vannskader i sine arkiver har, i likhet med svært mange små og mellomstore kommuner, manglende kompetanse om arkiv. Her nevner jeg kun to: De vet ikke hvordan de skal oppbevare materialet (fysisk) og de vet ikke hvordan de kan redde det på best mulig måte om skade skjer.

    Forskrift om offentlige arkiv sier i § 4-6 blant annet: «Arkivlokala skal vere sikra slik at vatn og fukt ikkje trengjer inn. Ein må ikkje ta i bruk arkivlokale ein veit kan vere truga av flaum eller overfløyming.»

    Dette har åpenbart ikke vært tilfelle hos kommunene Træna og Dønna.

    I tilfelle vannskader på verdifullt papir av historisk eller rettighetsdokumenterende verdi, er det beste rådet å fryse dem ned og levere dem til frysetørring.

    Kommuner sparer en del på å ikke ha arkivkompetanse. Kanskje flere titusener i året på å sette en overtallig saksbehandler til å arkivere. Og å melde seg inn i interkommunale arkivordninger for å spille på deres kompetanse og tjenester? Det har vært tilfeller der kommuner har sagt nei til å gå inn i kompetente arkivmiljø, fordi de så større fordeler ved å la ting være som de var og spare flere titusener i innmeldingskostnad. I tillegg kan de spare millioner på å ikke kunne levere dokumentasjon på andres rettslige krav mot kommunen, det være seg en urettmessig ekspropriasjon, feilaktige tomtegrenser på et kart eller overgrep mot enkeltmenneskers rettigheter som en gang i ettertiden kommer frem i dagens lys.

    (Oppdatert, tillegg: Digitale arkiv er fremtiden for det som skapes i dagens kommunale sakssystemer. Bevaring av papirarkiv er på samme måte som bevaring av digitale arkiv underlagt rådmannens styring. Bevaring av digitale arkiv krever mye mer kompetanse, krever mye mer tid til periodiske og helt nødvendige overføringer til nye medier og krever også betydelige investeringer for kommunene. Kan man tro at kommuner som velger å ikke ta godt nok vare på papirarkivene sine, vil ta godt nok vare på digital informasjon?)

    Kommunene vil som oftest heller ikke bli straffet for «arkivslurv». Det straffes kun hvis det kan bevises at de gjorde det med vilje. Og i tilfelle blir det kun med lave bøter. Og det kan jo kommunen betale.

    Mer:

    De som sitter med det fremtidige tapet når kommuner velger å ikke ha god nok arkivkompetanse, er kanskje de som er mest avhengige av kommunene i dag: Pleietrengende som ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Eller de som har å gjøre med barnevern, skole/PPT, … De som på ulike måter er avhengige av  at kommunen ivaretar deres rettigheter på vegne av dem selv.

    Så lenge kommunene styrer eget arkiv, er det lett å sørge for at egne feil ikke arkiveres, eller at de utsettes for hendelige uhell og må kasseres. En rådmann (kommunens administrasjonssjef) kan nok ikke klandres for en oversvømmelse, men det er rådmannen som er ansvarlig for lovbruddet å plassere arkivmaterialet i ikke godkjent lokale.

    Mer:


    Bloggurat
    Blogglisten
    Twingly BlogRank

     

    Mer:

    «Arkivforskriften«: Forskrift om offentlege arkiv.

    «Arkivlova». Lov om arkiv.

    Flyttet:

    31. mars:

    • VL: Store forskjeller mellom kommunene i skole-Norge.
    • VG: Ikke like godt skoletilbud i hele landet.

     

    Slett ikke nok

    Oppdatert 12. april. VG, TV 2: 46-åring fra Somalia tiltalt for førerprøvejuks.

    – – –

    Kravet om at innvandrere med førerkort fra nærmere angitte land må kjøre opp på nytt har ingenting med rasisme eller forskjellsbehandling å gjøre.

    Forskjellsbehandlingen har heller gått den andre veien i mange år. Og det vil fortsette.

    Gyldige norske førerkort. Faksimile Statens vegvesen.

    For å få norsk førerkort har alle som har kjørt opp i Norge måttet dokumentere praktiske og teoretiske ferdigheter. De som har kunnet legge frem et førerkort fra for eksempel Tunisia har sluppet med en enkel praktisk test.

    Det er velkjent at i enkelte land kreves det ikke mer enn noen sedler i lomma på tjenestemannen, eller å kjenne de rette, for å få førerkort og diverse tillatelser. Den nye regelendringen vil ikke endre på det faktum, men en del færre land er det i alle fall på lista for enkel innløsing. (Nettavisen: Så lett blir falske førerkort ekte.)

    Et førerkort fra et land med mangelfull trafikkopplæring, andre klimatiske forhold, en uakseptabel trafikkultur etter norsk målestokk eller et land der korrupsjonen er mer praktisert på lavere nivå, dokumenterer ikke nødvendigvis hverken praktiske eller teoretiske ferdigheter til å kjøre i Norge. Dette vil også i stor grad få fortsette, delvis under beskyttelse av EØS-regler.

    Bulgarsk førerkort. Foto: Statens vegvesen

    Begrunnelsen for innstrammingen var trafikksikkerhet:

    Bakgrunnen for dette er ulykkesstatistikken, som viser at en del innvandrergrupper er betydelig mer utsatt i trafikken enn nordmenn. Eksempelvis har menn fra Midt-Østen og Afrika dobbelt så høy ulykkesrisiko som norske menn. Dessuten er kjøreopplæringen i mange av landene mangelfull, og det kan ofte være vanskelig å få bekreftet at førerkortet er ekte.

    Siden menn fra Midt-Østen og Afrika var nevnt som eksempler på sjåfører med dobbelt så høy ulykkesrisiko, så er det verdt å også påpeke at innstrammingen kun i svært liten grad rammer menn fra land i disse områdene. Kun tre nordafrikanske land omfattes.

    Innstrammingen vil gjelde folk fra Albania, Algerie, Argentina, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Chile, Egypt, Filippinene, Indonesia, Kina, Kroatia, Makedonia, Malaysia, Mexico, Moldova, Montenegro, Peru, Singapore, Serbia, tidligere Sovjet, Sør-Afrika, Taiwan, Thailand, Tunisia og Venezuela.

    Allikevel er ikke trafikksikkerheten for norske trafikanter mer respektert enn at det fortsatt skal være lov til å få norsk førerkort uten krav til å hverken dokumentere evne til å lese norsk eller å forstå en teoriprøve uten hjelp/juks.

    I mange år har ingen hatt kapasitet eller kompetanse til å avsløre at enkelte tolker svarer på vegne av førerkortkandidaten, som altså kan bestå norsk teoriprøve uten å forstå noe som helst av skilting, bremselengder og enkel norsk.

    Et annet problem som innstrammingen ikke løser er førerkortsøkere/ -innehavere fra Pakistan, Tyrkia, Somalia, eller et hvilket som helst annet land, som legger frem førerkort utstedt på deres navn i Litauen, Bulgaria eller et annet land som inngår i EØS.

    Omfanget er ukjent, men frykten for å bli stemplet som rasist, og frykten for å velte EØS-avtalen kan gjøre at trafikksikkerheten fortsatt må vike.

    Tungtransportsjåfører som har tillatelse til å kjøre på sommerføre i Hellas får også slippe til på norske vinterveier, selv om de ikke vet inn og ut på kjettingene og ikke har opplæring i norsk vinterkjøring.

    Uansett hudfarge og nasjonalitet er det også fortsatt mulig å få førerkort i USA for 200,- kroner, og bytte det inn i norsk når man er gammel nok dersom man fikk førerkortet i en delstat med 16-årsgrense.

    Da er ikke trafikksikkerheten så viktig allikevel.

    Faksimile fra avisen Fremover.

    Mer om trafikksikkerhet.

     

    Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. mars:

    1. … fordi jenter er jo mindre verdt.
    2. TV-sex, fyll og medias eiendom.
    3. Fornuftig prioritering?
    4. Spare seg til fant.
    5. En jobb å gjøre.


    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Relatert:

    Det skjer også i andre land. TV 2: Premier League-stjerne arrestert for førerkortjuks.

     

    Skammelig forskjellsbehandling

    Når man søker om ytelser eller rettigheter fra staten, har norske myndigheter makt til å godkjenne dokumentasjon, eller å avslå.

    65 år etter krigen venter fremdeles krigsseilere, som gjorde en heroisk innsats for sitt fedreland, på å få behandlet sine søknader om krigspensjon.

    Faksimile VG.

    Det kan vel ikke karakteriseres som en overdrivelse å si at det tar tid å behandle søknadene (selv om de eldste søknadene har ventet i «kun» tre år!)

    Og det må visst gjøres ualminnelig grundig og kritisk, ved at alt krigsseilerne krever og hevder blir sett på med den aller største motvilje og mistenksomhet. Man kan jo ikke risikere at noen som har gjort krigsinnsats for Norge kan få noen kroner for mye i pensjon?

    Da er det visst mye mindre farlig med en såkalt flyktning, angivelig fra Somalia, som de samme nasjonale myndighetene har sterke indisier på har lagt frem uriktig informasjon og opererer med falsk identitet. Det var slett ikke til hinder for å få innvilget norsk statsborgerskap og senere nødvendig klarering for å få ansettelse ved Det kongelige hoff.

    Hvorfor skal mistenksomheten være så stor mot krigsseilernes opplysninger, mens de som hevder å være flyktninger ikke ser ut til å oppleve samme grad av mistenksomhet fra norske myndigheter?

    Hva galt har krigsseilerne gjort?

    Burde de ha stukket av som flyktninger til et annet land i stedet for å bidra til frigjøringen?

    Signalene fra myndighetene antyder hva som belønnes best.

    [polldaddy poll=2775125]

     

    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 27. februar.

    1. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

    2. Pinglepolitikk.

    3. Like overraskende hver gang.

    4. Viktigst i verden.

    5. Kanskje ikke så dumt.


    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    Personnummer på avveie kan gi identitetstyveri.