Og dyrere blir det

Det begynte med en ekstrakostnad på skarve 105 millioner da miljøvernminister Erik Solheim (SV) besluttet å legge om traseen til en fylkesvei på grunn av innsigelser om hekkende hubro. Som ofte er når politikere bruker en sum for å få et vedtak om utbygging, så var det ingen som ante ugler i mosen.

Når samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) velsigner prosjektet to år senere er regningen på 240 millioner kroner, og halvparten av dette måker hun over på bilistene i form av utvidet bominnkreving på veien.

Uglen har i en folkelig fortellertradisjon ofte vært fremstilt som en klokere skapning som forstår mer enn mange andre. Uglen er også brukt som symbol i forbindelse med det å studere eller være belest.

Man får håpe dette hubroparet setter seg godt inn i det som nå er tredje trasévalg for denne veien, og ikke finner på hekke i en del av den nyvalgte traseen neste år.

Faksimile VG.

Er det for å unngå forveksling mellom ugla og samferdselsministeren VG skriver i billedteksten «Magnhild Meltveit Kleppa til venstre»?

Samferdselsministeren virker noe redd for å etablere en presedens med sitt vedtak. Skal man dømme etter hennes uttalelse til VG mener hun at departementet med hubro-vedtaket ikke skaper noen presedens.

-Jeg har sjekket denne saken på kryss og tvers for å sikre at vi ikke danner en presedens. Jeg kjenner ikke til noen andre saker som denne, hverken tidligere eller saker i fremtiden som vil ha samme utfordring, sier Kleppa.

Tiden vil vise om hun tar feil. Og kanskje at hun tar feil. Presedens er det som tidligere er gjort, ikke hva de vil at andre skal gjøre i lignende saker i fremtiden.

Det som danner presedens for fremtidige utbygginger i Norge avgjøres slett ikke av hva samferdselsminister Kleppa måtte vite, eller si til en avis at hun vet, om fremtidige saker. Det avgjøres av hva de faktisk gjør.

For å si det slik: Kleppas avgjørelse kan danne presedens for både rødgrønne etterfølgere og for eventuelle «blåfugl» som inntar kontoret. Hun kan dermed sammenlignes med en gjøk som legger sine egg i andres reir, og stikker av fra arbeidet og regninga. Om kallesignalet for gjøken er et ko-ko man hører på stien mens man søker skogens ro eller et «jeg vet ikke» i VG, får være opp til den enkeltes assosiasjoner.

Det finnes flere hubroer i Norge. Hubroen er heller slett ikke eneste art på den norske rødlisten som myndighetene er pålagt å gi et særskilt vern. I følge artsdatabankens rødliste år 2010 er 4599 arter i Norge rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet.

Da forrige utgave av rødlisten ble utgitt (2006) var 3886 arter rødlistet i Norge. I tillegg var 1988 vurdert å være truet.

Mellom Fjøsanger og Os i Hordaland må Statens vegvesen trolig omregulere traseen for E39 og bygge en bro over myra Endelausmarka på grunn av at en biolog hos fylkesmannen har sett en sjelden øyenstikker der. Etter som planleggingstiden har gått er øyenstikkeren blitt fredet. Det går nok bra med et års ekstra utsettelse på den veien. Neste år har kan de feire 50-årsjubileum på planleggingen av veien. Rødlisten har endret seg mye på den tiden.

Det er vanskelig å si sikkert hva en samferdselsminister måtte tro, eller bare ønske å få andre til å tro, om hva som blir fremtidig forvaltningspraksis og hva som blir oppfattet som presedens om noen år.

Det man med stor grad av sikkerhet kan si er imidlertid at det pleier å bli dyrere enn hva politikerne tror. Eller dyrere enn de vil ha oss til å tro at de tror.

Mer:

[polldaddy poll=5070449]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Annonser

Dyrevern uten grenser

Oppdatert 18. mars. Hendelser der dyr mishandles, øker støtten også til de som vil mer enn å «være snill med dyrene».

– – –

Skal staten ansette advokater for å forsvare dyrs rettigheter?

Er man medvirkende til mord om man bruker skinnsko?

I flere land går det debatter rundt dyre-aktivister som er noe langt mer enn de som av og til jobber under det ganske misvisende navnet «dyrevernere». Mange som seiler under merkelappen «bare-snill-med-dyrene» har en ideologi som mange kanskje ikke kjenner til. Noen kaller dem dyrevernekstremister. Selv kaller de seg tilhengere av dyrs rettigheter. (Mer: Kamp mot naturen.)

Dyrerettighetsforkjemperne vil avskaffe all menneskelig utnyttelse av dyr.

  • Bruk av ull, melk, egg og kjøtt blir betegnet som utnyttelse av dyr og skal også avskaffes. (Oppdatert: Noen hevder at enkelte dyrerettighetstilhengere støtter utbredelse av rovdyr for å bidra til å sabotere industrialisert husdyrhold. Solheim åpner for å skyte Galven-tispa.)
  • At mennesker holder kjæledyr eller førerhund er også uakseptabelt for de som kjemper for dyrerettigheter.

Det er stor internasjonal, men ofte offisielt uformell, kontakt mellom slike miljøer. Mange kan på en måte assosieres med PETA, men noen av de mest militante fremstår helst som uavhengige celler.

Siv Eilertsen i Norsk Liga for Dyrs rettigheter støtter, ifølge VG, kravet som likesinnede i Sveits har satt frem om å ansette statlige «dyrevernadvokater».

Prognosene viser at 71 prosent av velgerne i Sveits sa nei til forslaget om å pålegge kantonene dette. Dermed blir det fortsatt frivillig for kantonene om de vil lønne en dyrevernadvokat slik kantonen Zürich har gjort siden 1992.

Det betyr at Antoine Goetschel inntil videre blir eneste offentlig lønnede dyrevernadvokat i Sveits. Han har 150-200 firbeinte klienter årlig, men har også forsvart rettighetene til en gjedde.

Dyrevernadvokaten sammen med et esel og en geit. Advokaten i midten.

Sveits har allerede en av verdens strengeste lovgivninger når det gjelder dyrevern, og det har vært brukt som et hovedargument mot lovforslaget.

Et annet tungt argument har vært at de statlig finansierte dyrevernadvokatenes arbeidsoppgaver kun ville være i forbindelse med et lite antall straffesaker, mens mye kan oppnås for å bedre dyrehold med andre virkemidler.

Dyrerettighetsforkjempere, dyrevernere og andre i Sveits har allerede kjempet frem en streng dyrevernlov, gjeldende fra 1. september 2008.

  • Sveitsiske kjæledyreiere er for eksempel pålagt å delta på dyreeierkurs.
  • Det er ikke lov til å ha kun et dyr dersom det er sosiale kjæledyr/gruppedyr som ulike akvariefisk, undulater og for eksempel hamster. (Det føderale veterinærkontoret informerer dyreierne om riktig dyrehold her.)

Samtidig som dyrerettighetsaktivistene lider nederlag i folkeavstemmingen i Sveits, pågår en rettssak mot andre dyrerettighetsaktivister i nabolandet Østerrike. Seks personer er anklaget for medlemskap i en kriminell organisasjon (Østerrikes mafiaparagraf). De anklages for sabotasje, brannstiftelse og angrep blant annet mot pelsdyr- og kjøttindustri.

Lignende angrep har skjedd også i Norge, men ikke lignende straffeforfølgelse.

Jeg støtter ikke dyrerettighetsaktivistenes ideologi og krav. Allikevel har jeg stor respekt for de av dem som på lovlydig vis arbeider for å leve etter et prinsipielt og konsekvent syn.

Når det gjelder bruk av tvang overfor andre og ødeleggelse av eiendom for å tvinge gjennom dyrerettigheter så har de imidlertid ikke min støtte.

Vær gjerne veganere, men når de kaller en eggspiser, melkedrikker eller ullgenserbruker for morder, så har det tippet over.

[polldaddy poll=2806952]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert dyrenytt:

VG: Frykter tunfisken forsvinner.

TV 2: Katten Kenny overlevde 25 kilometer under panseret.

TV 2: Selfangstskute mister konsesjon etter skandalejakt.

TV 2: Dramatisk redning av Galven-tispa.

TV 2: Valpene måtte avlives.

Klikk.no: Nordmenn jakter med pil og bue i Sør-Dakota.

Kristoffer Klausen lever et år utendørs av mat han skaffer seg i naturen. Slik overlevde vår forfedre, men hvem hadde klart det i dag? Mer: Notater fra glemmeboken.

Annonser

Kamp mot naturen

Media kan være for ukritiske når aktivister har et sympatisk formål, mener leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Den direkte foranledningen til uttalelsen er “aktivisters avsløringer eller fabrikerte påstander” om pelsdyrnæringen. (VG: Slapp inn syke dyr. Dagbladet: Bildebevisene fra pelsdyrfarmer er falske.)

Media har også avslørt sin egen mangel på elementær kildekritikk og research ved at de omtaler aktivistene som dyrevernere, en begrepsbruk som feilaktig kan gi leserne inntrykk av at formålet deres kun er å stanse pelsdyroppdrett og være snill med dyrene. Aktivistene har en helt annen agenda.

De som media omtaler som dyrevernere kaller seg selv noe helt annet når de ikke er i media for å vinne tilhengere. De kaller seg dyrerettighetsforkjempere, og enkel research av journalistene ville fremskaffet slik informasjon.

Deres mål er å stanse all menneskelig utnyttelse av dyr. Det betyr slutt på all bruk av dyr og fisk som mat, herunder kjøtt, melk, egg og honning! De vil også stanse all bruk av ull, skinn, bein og andre animalske produkter, også fra selvdøde dyr.

Ikke bare husdyrhold, men også alle former for jakt, kjæledyr, førerhund eller brukshund inngår i deres definisjon av “menneskelig utnyttelse av dyr” som de vil avskaffe.

Når du støtter disse “dyrevernernes” kamp mot pelsdyrhold, så støtter du, kanskje uten å vite det, også mye annet. Det er faktisk lov til å være motstander av pelsdyrhold uten å støtte dyrerettighetsaktivistene, eller de såkalte “dyrevernerne”, en betegnelse som virker mye mindre ekstrem enn de er.

Dyr spiser dyr i naturen. Hva vil skje dersom dyrepopulasjoner ikke beskattes, og husdyr og kjæledyr som gjennom lang tid er avlet frem for å brukes av mennesker plutselig skal klare seg selv?

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Dyrenytt:

VG: Flere pelsdyr må avlives.

VG: Enda en jakthund tatt av ulv.

TV 2: Bli vegetarianer, redd jorda.

VG: Pamela klemmer til mot selfangst.

Tidligere: VG, TV 2, TV2, VG, TV2, VG, VG.

Annonser