Vernet få bryr seg om

Oppdatert 17. november: VG: Faren kan ha ligget død i tre år.

6. november:

Mann lå død i to år. De voksne barna hevder personvern var en årsak til at de ikke fikk kontakt med ham. Artikkelen er etter mitt syn på flere måter krenkende mot samme persons personvern. Døde kan ikke gi tilsvar i VG. Er det for få som bryr seg om personvern?

– – – – –

Noen har spredd personopplysninger om andre til et stort antall mennesker på Facebook og i brev. Uflaks? Slikt skjer … Det må man regne med … Ikke noe for andre å bry seg om?

Faksimile Nordlys.

 

(Mer: NRK: Bank bøtelagt for spredning av personopplysninger.)

Opplysninger som kan knyttes til en person er definert som personopplysninger. Det trenger ikke bare være slikt som navn og personnummer, men også for eksempel bilder, opplysninger om når bilen din passerte bomstasjonen, forbruksmønster, personprofil og opplysninger om ditt kundeforhold til en bedrift eller en offentlig etat. Google har flere ganger bommet kraftig ved å lansere tjenester som ikke tar tilstrekkelig hensyn til personvernutfordringer.

Personopplysningsloven setter krav til hvordan slike opplysninger skal behandles. Gjennom menneskerettsloven er også den europeiske menneskerettskonvensjonen gjort til norsk lov. Der heter det i artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Faksimile VG.

Selv om noen oppfører seg som om det ikke skulle være slik, gjelder personopplysningsloven også for tidligere politifolk og andre i den i beste fall «grå sikkerhetsbransjen».

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Poenget er at hver enkelt innbygger skal ha en beskyttelse mot misbruk av personlig informasjon eller krenkelse av sitt personvern. De som skal inn på ditt private område må ha lov til det.

Mange bryr seg ikke om slikt:

«Personvern, liksom! Hva skal vi med det? Jeg har da ikke noe å skjule. … Jeg liker å bli sett og lagt merke til. … Så lenge man ikke har gjort noe galt så må det jo være greit at myndigheter og andre både overvåker, samler og behandler personopplysninger om oss, ikke sant?»

Det er lov til å ikke bry seg om eget personvern. Enhver står fritt til å tatovere sitt eget personnummer i panna, skravle i vei om egne helseforhold til tilfeldige man møter på gata eller la være å sette passord på offentlige og private innloggingstjenester. Det er kort sagt ikke noe lovforbud mot å være hverken totalt uinteressert, dum eller bare naiv om sitt eget personvern i dette landet. Derimot kan man ikke bare gi blaffen i andres personvern fordi man selv mener det ikke er veldig viktig.

Mange bryr seg lite om personvern inntil det en dag kanskje er for sent å gjøre noe med det. Overfor de som forvalter andres personopplysninger stilles det noen minimumskrav.

-Norske virksomheter blir stadig bedre til å behandle personopplysninger, men det er fortsatt altfor mange som ikke følger regelverket. Mangel på kunnskap og ressurser hevdes å være de viktigste årsakene
Ifølge Mørketallsundersøkelsen 2010, fra Næringslivets sikkerhetsråd, sier 80% av norske virksomheter at de kjenner til personopplysningsloven. Likevel oppgir bare 52% at de har internkontroll for håndtering av personopplysninger.

-Det at så mange virksomheter kjenner til regelverket, men likevel ikke følger det er en utfordring for Datatilsynet, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

De er der og de følger med så godt ressursene strekker til, men skal og kan ikke ta ansvaret den enkelte selv har for å sikre seg og virksomheten.

[polldaddy poll=4040707]

Mer om personvern:


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Den amerikanske handelskommisjonen (FTC) vil si nei til nettsporing av hensyn til personvernet. Forbrukerombudet støtter forslaget. VG: Lar seg ikke såre av kritikken. VG: Nytt Facebook-virus med bildefunksjon. (Kan krenke ditt og andres personvern.)

Computerworld: EU krever sterkere personvern. Strengere krav til brukerdata kan bety problemer for Facebook.

Annonser

Ikke perfekt, men det beste vi har

«Ship to Gaza» skaper bølger også i Norge.

Hadia Tajik stilte opp på Stortingets talerstol med Palestinaskjerf. AP-representanten fra Oslo var ikke den eneste med Palestinaskjerf i Stortinget denne dagen. 12 stortingsrepresentanter er avbildet i VG i det de sier er en sympatierklæring overfor palestinerne og en protest mot Israels angrep konvoien «Ship to Gaza».

Faksimile VG

Noen synes kanskje de ikke skulle ha brukt dette plagget på Stortingets talerstol, fordi det er et politisk symbol på noe man selv ikke liker, eller at  støtte til «smugling» av rørtang, kjetting og brannøks kan oppfattes som en krenkelse overfor Israel?

Rent formalistisk kunne noen kanskje ha tenkt seg muligheten for å stanse  slikt ved å vise til Stortingets klesreglement. Det reglementet er tidligere blitt ufordret av en annen vestlending (innvalgt fra Oslo) iført Branndrakt med godt synlig sponsorlogo, og selvfølgelig stadig av en prinsipiell Hallgeir Langeland (det skal han ha) som bevisst har motarbeidet kleskoden på Stortinget.

Mer om klesregler: Hvem skal bestemme skoleklær?

Siden kommersielle ytringer allerede har vært akseptert i form av klesplagg benyttet på Stortingets talerstol, vil det være forholdsvis utenkelig å slå ned på klesplagg som er politiske ytringer. I den forbindelse gjorde stortingspresident Dag Terje Andersen helt rett i å ikke slå ned på bruken av skjerf. Ytringsfriheten gjelder jo også i stortingssalen, og ytringer kan være så mangt.

  • I praksis er det allikevel på noen områder mindre ytringsfrihet i stortingssalen enn i samfunnet utenfor. De har fortsatt regler for akseptabel språkbruk, ikke akseptabel påkledning og noen praktiske begrensninger. Å brenne et Palestinaskjerf kan for eksempel være en meningsytring på gata som i praksis ikke lar seg gjennomføre i stortingssalen av brannvernhensyn. På den andre siden kan de derimot ikke straffes for ytringer fremsatt fra Stortingets talerstol.

Så kan vi vende øynene ut fra stortingssalen og se på samfunnet utenfor.

Både ord, bilder, tegninger, demonstrasjoner og bruk av symboler er ulike former for ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.

  • Begrensninger/ inngrep i ytringsfriheten kan kun foretas dersom de er fastsatt ved lov og  innenfor kravene i den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Begge konvensjonene er inntatt i norsk lov som vedlegg til menneskerettsloven.

Hvis man mener det er greit at stortingsrepresentanter bruker  Palestinaskjerf på Stortinget, selv om noen kan hevde seg krenket av det, vil det være forholdsvis inkonsekvent dersom man samtidig skulle mene at visning av film, som enkelte muslimer ikke liker, er en uakseptabel krenkelse. (Mer: Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.)

Der skal Hadia Tajik, som selv er muslim, ha ros for å ha en konsekvent forståelse. -Muhammed tåler en trøkk, derfor må muslimer tåle Muhammedtegninger, var budskapet hun og IT-gründer Shazad Rana sto frem med for drøyt tre måneder siden.

Faksimile Dagsavisen.

Muslimer som vil stanse ytringsfriheten når det er ting de selv ikke liker, men samtidig brenner israelske flagg og Davidstjerner, eller viser sin støtte til Hamas ved å bære deres symboler og flagg, har ikke forstått at ytringsfrihet nødvendigvis også må kunne omfatte ting man selv ikke liker  for å ha noen mening.

Winston Churchill sa i en tale i det britiske underhuset, etter at han «vant krigen, men tapte valget»:

«Demokrati er den verste form for statsstyre, bortsett fra alle andre former som er blitt prøvd av og til.»

Man kan kanskje si det samme om ytringsfriheten hvis man ikke liker den?  Alle alternativene er verre.

Ytringsfriheten er kanskje ikke alltid 100 prosent feilfri, men det er det beste vi har, og verdt å kjempe for å beholde, enten man ytrer seg med Palestinaskjerf, Muhammedtegning eller på annet vis.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om «Ship to Gaza»:

vl.no: Hamas taper terreng i Gaza. vl.no: Gaza-aktivister hyllet i Tyrkia.  vl.no: Kirken krever delvis Israel-boikott. TV 2: Åtte tyrkere og en amerikaner med tyrkisk bakgrunn ble drept av israelske soldater på Gaza-skip. VG: De tre norske Gaza-aktivistene har landet i Istanbul. vl.no: De ønsker ikke at Israel skal være en jødisk stat. vl.no: Merker ingen forbrukerboikott av israelske varer. VG: Netanyahu: -En båt fylt av hat. Står fast på at det var riktig å borde konvoien. VG: Bare to av nordmennene er ombord i flyene. VG: Aktivister sitter fast på flyplassen. TV 2: Tyrkiske jøder frykter økende antisemittisme. vl.no: Israel tror Iran står bak Gaza-konvoien. TV 2: Slektninger hevder drepte aktivister ville bli martyrer. TV 2: Tyrkia vil normalisere forhold om blokaden heves. TV 2: 450 aktivister er ute av fengsel og på vei hjem. TV 2: Abbas ber Obama fatte modige tiltak for fred. vl.no: Flertall for boikott av Israel. TV 2: Tyrkia flyr hjem 350 aktivister. vl.no: USA nekter å fordømme Isrtael etter militæraksjon. VG: Israelerne hyller soldatene etter angrepet. -Vi elsker hæren. (NB: Ikke marinen?) vl.no, VG: Pågrepne aktivister på vei hjem innen 48 timer. VG: Nytt Gaza-skip på vei. Vi er engstelige, men bestemt på å fullføre. TV 2: De første svenskene hjemme fra Israel. VG: «Om jeg fryktet vi blir møtt slik en gang til hadde jeg ikke latt båten gå.» TV 2: Israel løslater alle utenlandske fanger fra konvoien. TV 2: Duket for nytt  raid i Middelhavet. VG: Mankell: -Angrer ikke på at jeg deltok. VG: Israel: -Vi vil ikke la noen skip nå Gaza. TV 2: Nordmenn i Israel kommer sannsynligvis hjem onsdag. vl.no: I strid med våre retningslinjer.

Annonser

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

Oppdatert 18. januar. TU: Ny straffelov må utsettes fordi politiets datasystemer ikke klarer ny lov.

– – –

Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at straffene for enkelte forbrytelser er for lave i Norge. Straffenivået i den norske straffeloven ble i 2005 vedtatt hevet på flere områder. Loven skulle gjelde fra 2012, men det økte straffenivået skulle gjelde med en gang, sier politikerne nå at de mente. Og i tillegg skulle det ikke gjelde med en gang, men økes gradvis. Politikerne laget snubletråder i teksten ved å formulere seg tvetydig og uklart. Nå gir de domstolene skylda.

– – – – –

Domstolene skal dømme etter vedtatte lover, og ikke etter politikeres eller dommeres egen synsing. En synsing som i alle fall for politikeres del kan variere etter hvor sterkt medias fokus er på saken.

Politikere som i enkelte enkeltsaker, men ikke i alle, mener domstolene ikke dømmer riktig, og legger seg opp i slike detaljer i domstolenes daglige virke, kunne nok ha blitt stilt spørsmål om de er motstandere av maktfordelingsprinsippet vi har i Norge, med skille mellom den lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen/forvaltningen) og dømmende makt (Høyesterett/domstolene). De kunne også blitt spurt om de støtter prinsippet om forutberegnelighet og at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft (jf Grunnlovens § 97 og EMK artikkel 7).

Politikere har makt til å vedta lover og bestemme når de skal tre i kraft. Domstolenes ansvarsområde er å forholde seg til lovene og øvrige rettskilder. Da er det faktisk slik at gjeldende lov går langt foran politisk synsing i eller utenfor lovens forarbeider.

Som Høyesterett påviser er politikernes synsing i lovforarbeidene heller ikke entydig og klar. De uttaler både at straffenivået skal skjerpes gradvis og noe som kan tolkes som at de ønsker å ta hele straffeskjerpelsen på en gang. (Se særlig punkt 39 i Høyesteretts vurdering her om du vil ha en kort innføring i hva dette dreier seg om).

VG skriver at det politikerne mente i forarbeidene, ikke er fulgt opp av domstolene. Dette kan oppfattes som om domstolene omtrent har gjort noe galt. Mener virkelig VG at politikeres subjektive tolkning i ettertid av egne tildels motstridende meninger skal gå foran blant annet Grunnloven og menneskerettigheter?

Sannheten er vel nærmere at det er politikere inne i bildet her som ikke har gjort sin del av jobben for å kunne iverksette loven allerede nå.

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

I 2005 vedtok Stortinget den nye straffeloven. Der bestemte de i § 411 at ikraftsetting av loven bestemmes av lov.

Hvem er det som bestemmer lovene? Det er Stortinget. Det kan gjøres etter forslag fra regjeringen eller etter private lovforslag fra representanter.

Flere representanter fra Høyre fremmet et privat lovforslag om nettopp dette for tre uker siden. Justisminister Knut Storbergets reaksjon nå kan derfor sees på som et svar på dette forslaget.

Justisminister Storbergets departement har i november 2009 uttalt at den nye straffeloven tidligst kunne tre i kraft i 2012 fordi de blant annet trengte å ta i bruk nytt datasystem i politiet for å få til dette.

Det er slett ikke domstolenes ansvar å sørge for slikt. Det er bevilgende myndighet (Stortinget). Eventuelt statsråden ved å omdisponere innen ramme og fullmakter i sitt departement.

Hvis Justisminister Storbergets departement har endret syn på når loven kan tre i kraft i løpet av de siste ukene, er det nærliggende å tro at medias fokus på saken, og  frykten for at Høyre skal få en gevinst på sitt forslag, har vært avgjørende.

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. (Det du nettopp har lest).

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Endret 19. desember: Flyttet fra innledningen:

I USA risikerer de livstid i fengsel for voldtekt av en norsk jente. Dømt etter amerikansk lov. I Somalia ble en mann steinet til døde for utroskap. Dømt etter islamsk lov.

I sterk kontrast til dette: I Norge kan straffedømte kriminelle få jobb innen barnevernet med å ta vare på barn som myndighetene med loven i hånd har tatt fra foreldrene for omsorgssvikt. Norsk lov beskytter visst ikke barna mot overgrep barnevernet begår eller er ansvarlige for.

En heving av straffenivået for en rekke forbrytelser i norsk straffelov vil, sammenlignet med tidligere nevnte land, allikevel fortone seg som beskjedent. Vel så viktig som å straffe forbrytere er det kanskje for ansvarlige politikere å slippe å sitte med Svarte-Per når Ting Tar Tid.

Flere saker relatert til straffeloven:

TV 2: To menn med pistol ranet mann utenfor Oslo S.

Fire ukers varetekt for drapssiktet etter Sula-drap.

Mann frikjent for Kalbakken-drapet.

VG: 21 års forvaring for trippeldrapet i Tromsø. Anker til Høyesterett.

VG: Ingen mistenkt etter skyting i Oslo.

Kom inn på puben og ropte: -Jeg er blitt skutt.

TV 2, VG: Mann skutt i kjeller i Oslo.

VG: Døde etter bilvaskvold.

VG: Ranet og tok kvelertak på drosjesjåfør.

TV 2, VG: Fem års fengsel for å ha kjørt ned ekssamboer.

VG: Skutt i leggen med luftgevær i Drammen.

VG: Bestilte drapet på gjengleder.

VG: Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken.

VG: Ni års forvaring for mordbrann.

Annonser