Fra Lerkendal til kongens slott

Det nye politiske samarbeidet i Trondheim er et signalprosjekt som heiser fanen for en ny regjeringskonstellasjon etter valget i 2013.

Strategene i både partier og hos regjeringspartienes sponsor, LO, har jobbet lenge med en utvidelse av styringsgrunnlaget til en AP-ledet regjering. Nå er pilotprosjektet lansert i Trondheim. I 2003 og 2007 var det SVs relative styrke som hindret en utvidelse av alliansen. Nå klarte ikke et kraftig svekket SV å hindre at KrF er med på laget. Det skjedde i omgivelser og med et navn som inviterer til mange ordspill med fotballsymbolikk.

Faksimile Adresseavisen

Vi vil nok etterhvert få høre mange referanser til «Lerkendal-erklæringen» og utstillingsvinduet Trondheim i den nasjonale debatten frem mot stortingsvalget i 2013.

Sponsoren har allerede signalisert at han åpner for å slippe til KrF i regjeringen. KrFs mann i Lerkendal-alliansen, påtroppende kommunalråd Geirmund Lykke, sitter også i KrFs sentralstyre.

Den dagen også KrF-leder Knut Arild Hareide snakker positivt om «Lerkendal-erklæringen», er Erna Solberg og Siv Jensens drømmer om regjeringsmakt torpedert.

Da gjenstår kun en blå-blå allianse som nå vil bli satt sterkere under press på en bitte liten del av banen. Spillerommet på de blå sin banehalvdel til å styrke fellesskapsløsninger (som for eksempel at Frp nasjonalt kan love x milliarder mer til kommunenes satsing på eldreomsorg) vil bli borte, eller i alle fall kraftig redusert. Høyres velgerfengende nye profil med retorikk som er dreid inn mot sentrum og ikke ut mot FrP, kan også utfordres.

Lerkendal-erklæringen

Det er mange bånd som knyttes sammen i «Lerkendal-erklæringen». Her er vennskapsbånd mellom lokale og nasjonale AP-topper, LO, idrett og underholdning – særlig symbolsterke Rosenborg ballklubb – knyttet sammen i en konstellasjon med KrF. Og et symbolpolitisk «takk-for-hjelpen»?

Trond Giske er en av arkitektene, LO er sponsoren, Rosenborg er kulissene som skal levere positiv symbolikk og KrF er i nettet.

KrF vil ventelig få sin betaling i form av blant annet offentlig kommunisert æren for satsing på frivilligheten. Kanskje også litt strammere skjenkepolitikk i kirkehovedstaden?

Trond Giske var, om noen, mannen bak å få erklært Trondheim som kirkehovedstaden ved å plassere kirkens preses der. Den lokale KrF-toppen Geirmund Lykke kan med rimelighet forventes å være fornøyd med Giskes «edderkopp-egenskaper» i den forbindelse. Og siden vi er på den siden av politikken der tro spiller en rolle: Jeg tror Trond Giske vet å innkassere takknemlighetsgjeld.

KrF får bli med og dele æren for satsing på miljø og kollektivtrafikk. Det kan passe bra for en påtroppende kommunalråd som har permisjon fra nettopp en jobb som fagleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Fra Lerkendal stadion til kongens slott

KrF vil nok også, om de ønsker eller ikke, bli knyttet til en retorikk om myke fellesskapsløsninger kontra harde privatiseringsløsninger. Når LO og APs kommunikasjonsstrateger vil skremme blå sosialdemokrater til rosenes leir, knytter de Høyre og FrP tett sammen. Ved å lokke til seg KrFs støtte har LO og AP muligens maktet å snevre inn Høyres handlingsrom mot sentrum.

Dersom Høyres byrådsleder i Oslo velger å fortsatt ha FrP i byråd, med KrF og Venstre på sidelinja, har Giske og Stoltenberg, samt sponsoren LO, fått en  favorittmotstander. Da blir det Trondheims varme og politisk brede fellesskapsløsninger som blir symbolsk holdt opp mot Oslos kalde, smale, blå «skjemaomsorg» i samfunnsdebatten frem mot valget i 2013.

Jens Stoltenberg står foreløpig på tribunen, men kan, dersom prosjektet får en positiv fremstilling, bli lagkapteinen som skal lede en nasjonal rød-grønn-gul allianse. Den lokalpolitiske kampen som spilles i Trondheim kan avgjøre hvem som får besøke kongen på slottet med sin regjeringsliste etter stortingsvalget i 2013.

Giske må krediteres i rulleteksten

Som valgkampleder i Sør-Trøndelag AP brukte Trond Giske også sterk idretts- og Rosenborg-symbolikk i innspurten av valgkampen. Det betydde mye for de rødgrønne og LO å beholde et styringsflertall i Trondheim, og dette må ha kostet penger. Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, uttalte i Dagbladet at AP åpenbart hadde svidd av noen millioner kroner på annonser.

LO har blant annet sponset en konsertturné med Åge Aleksandersen, der publikum får høre appeller fra rødgrønne politikere mellom låtene.

Valgplakat for Arbeiderpartiet i Trondheim 2011.

Man må jo appellere også til alle de som ikke leser lange utredninger og drøfter lenge for og imot før de konkluderer med hvilket parti de skal stemme på.

Kanskje bidro dette litt til at valgdeltakelsen økte med 5,6 prosentpoeng i Trondheim, som hadde høyest valgdeltakelse av de ni største byene, med det kanskje for enkelte i eller rundt KrF skremmende symbolske tallet 66,6 prosent.

«Æ e i A, æ å»

På denne valgplakaten for Arbeiderpartiet i Trondheim er det tre personer som er kjent fra idrett og to som er kjente som musikere.

Nå er det kanskje mange velgere som ikke husker skøyteløperen «Hjallis», Hjalmar Andersen, men selv mange yngre har i alle fall hørt om ham.

De siste tiårene har han muligens vært mest kjent som underholder/vitseforteller på tilstelninger der eldre mennesker er samlet. (Jeg har tilfeldigvis truffet ham flere steder, og tilnavnet «Kong Glad» har vært berettiget.)

Han er en dyktig humørspreder og kan blant annet slå til med vitsen der jeg ikke husker innledningen og ikke har fått med meg poenget, men alle pleier i alle fall å le når han sier: «Æ e i A, æ å!». (Oversatt til bokmål blir det trøndersk for: «Jeg er i A jeg også.» Her står A for Arbeiderpartiet.)

De øvrige på valgplakaten er:

  • Marit Breivik, tidligere trener for kvinnelandslaget i håndball. Nå er hun styremedlem i Rosenborg ballklubb.
  • Artisten Åge Aleksandersen har skrevet en rekke folkekjære sanger. Han er også en av artistene bak «Rosenborg-sangen«.
  • Nils Arne Eggen var omtrent synonymt med Rosenborg og assosieres fortsatt med klubben.
  • Den siste på valgplakaten er fiolinist Arve Tellefsen, profilert Rosenborg-medlem med tidligere verv i klubben.

Trond Giske er (selvfølgelig) Rosenborg-medlem. Hans jevnaldrende AP-kollega og venn, fylkesordfører Tore Sandvik, er møteleder på Rosenborgs årsmøter (når ledelsens forslag blir vedtatt, som her fra 2010).

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen pludrer med Åge Aleksandersen i hans studio på havna i Trondheim, mens statsråd og maktstrateg Trond Giske skuer utover kongeriket i bakgrunnen. Foto: AP, flickr.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, er selvfølgelig også en av Giskes folk. Hun er forøvrig gift med Tore Nordseth, tidligere stortings-representant og ellers med en lang yrkeskarriere som LO/AP-sekretær på Folkets hus. Nordseth og Giske har kjent hverandre siden de gikk på Singsaker ungdomsskole, noen meget drøye sleivspark fra Lerkendal.

Giske er oppvokst på en klarert skrent en håndfull Flo-pasninger ovenfor Lerkendal stadion. (Forøvrig et steinkast unna tidligere Høyre-topp Børge Brende, uten at jeg beskylder noen av dem for å ha målt med den metoden.)

Giske er flink til å knytte kontakter og samle konstellasjoner for å utøve makt. Klarer han, eventuelt med LOs økonomiske hjelp, å spleise Jens Stoltenberg og Knut Arild Hareide før valget i 2013?

Har hard lokal FrP-retorikk skremt KrF opp på Ritas fang?

Det kan være av interesse for samfunnsinteresserte nasjonalt å få vite hva som har fått KrF og partiets lokale frontfigur Geirmund Lykke til å skifte side. Dette er ikke bare en lokal sak, men et nasjonalt politisk pilotprosjekt.

De tidligere borgerlige samarbeidspartnerne i Sør-Trøndelag. Faksimile Adresseavisen.

Fra å være en bastant del av en borgerlig opposisjon bestående av H, FrP, KrF og Venstre i Sør-Trøndelag fylkesting siden 1999, har han og partiet KrF lokalt i løpet av de to-tre siste årene havnet på avstand til gamle politiske samarbeidspartnere.

Noe har åpenbart skjedd i forholdet mellom partiene etter at Høyres daværende gruppeleder og heltidspolitiker på fylkestinget, Yngve Brox, i 2008 hoppet av fylkespolitikken for å bygge seg opp som Høyres ordførerkandidat i Trondheim ved dette valget.

Høyre kan ha tapt nasjonen i sitt forsøk på å vinne Trondheim.

At Høyres unge veteran Yngve Brox hoppet av fylkespolitikken i 2008, ga det den gang største partiet på borgerlig side, FrP og dets gruppeleder Morten Ellefsen, friere tøyler. Folk som har vært nært på dette mener retorikken fra FrP i fylkestinget ble hardere etter at Yngve Brox, den modererende gruppelederen fra Høyre forsvant.

Geirmund Lykke og KrF skal ha hatt en meget god tone med Brox, og et noe mer anstrengt forhold til FrPs Morten Ellefsen som ellers er blitt landskjent for en uttalelse i fylkestinget om innvandrere og strømforbruk. Gjengitt i NRK 1. desember 2010 uttalte hans borgerlige alliansepartner, KrFs Geirmund Lykke, om dette at det var vanskelig å ta FrP og Morten Ellefsen alvorlig, at det ikke er seriøst, det er faglig feil og usmakelig.

Om ikke tidligere så har Geirmund Lykke og KrF nå utvilsomt fått nok av FrPs gruppeleder lokalt. Og nettopp her kan en utløsende årsak til den borgerlige splittelsen og den senere utvidede rød-grønne alliansen med KrF i Trondheim ligge.

Fra Trondheim kommunes nettsider 14. september 2011.

De som måtte tro at anonyme heltidspolitikere utenfor den styrende flertallsalliansen i et fylkesting ikke har makt til å påvirke den politiske utviklingen i landet må tro om igjen.

Hvis det virkelig var utspill/retorikk fra FrPs egen fylkespolitiker i Sør-Trøndelag som banet vei for at KrF hoppet over til den andre siden har FrP virkelig fått det fra en av sine egne.

Ifølge Trondheim kommunes nettsider er fylkespolitiker Morten Ellefsen også distriktssekretær i FrP.

En av partiets egne heltidspolitikere og ansatte ble for mye for KrF og dermed snublet Siv Jensen i trappa på sin vei mot regjeringsmakt?

(Innlegget er oppdatert med de to siste overskriftene etter mottatte innspill. Øvrige innspill kan tas i kommentarer da  innlegget ble forferdelig langt 🙂 ).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

Surpomp

Media flommer over av meningsmålinger. Noen tar kanskje ulike målinger på blodig alvor, mens andre har et mer avslappet forhold til meningsmålinger som stadig kan endre seg. (Oppdatert 3. mai: Rent flertall for H og FrP i april, TV 2.)

Jeg hadde et inntrykk av at FrPs leder Siv Jensen hadde et avslappet forhold til meningsmålinger, men det er basert på mediefremtreden mens hun ledet Norges største opposisjonsparti. Inntrykket var at hun avslappet og med et smil stadig feide gode målinger til side, og uttalte at «det er lenge til valget«.

Hvis VGs gjengivelse er korrekt, så har Siv Jensen et problem i forhold til sin oppførsel når hun skjeller ut velgerne. Også svært mange av FrPs egne velgere. (Oppdatert: Les om en annen i FrP-eliten som ikke liker å omgås velgere og vanlige mennesker på  TV 2.no)

Faksimile VG.

I den grad man skal stole på målingen, så forteller den ikke det som Siv Jensen later som, eller hva hun eventuelt har misoppfattet.

Dette dreier seg ikke om at sosialistiske velgere ikke vil ha Siv Jensen som statsminister. 18,1 prosent av velgerne foretrekker Siv Jensen som statsminister. Betydelig færre enn de som i meningsmålinger sier de vil stemme FrP.

I stedet for å skjelle ut velgerne, og fremstå som en surpomp når en måling går henne personlig imot, så kunne en annen mulighet ha vært å finne ut om det faktisk er slik, og hvorfor kun seks av ti FrP-velgere vil ha Siv Jensen som statsminister. Mener du virkelig at fire av ti FrP-velgere er «sosialister som liker Jens bedre enn deg», Siv?

Er målingen bare et utslag av tilfeldigheter som i stor grad er påvirket av en øyeblikksstemning etter det som FrP selv kommuniserte utad som et grasrotopprør mot ledelsen? Er dette mange av FrP-velgernes reaksjon mot «ledelsen»?

Eller er dette et bilde som passer inn i en lengre trend av målinger?

Faksimile TV 2.

Selv kunne jeg ikke vært mindre interessert i en meningsmåling enn en slik akkurat nå. Hva et utvalg velgere svarer tre år før stortingsvalget, om en hypotetisk situasjon som ikke en gang er avklart som en flertallsmulighet, er ikke noe å bry seg om. Langt mindre noe å hisse seg opp over.

Det er mye viktigere for folk flest hva politikerne mener om viktige saker som rettssikkerhet, personvern og Datalagringsdirektivet.

Prøv heller med en fornuftig tilnærming til slike undersøkelser, Siv Jensen.

Surpomper som skjeller ut velgerne slår ikke godt an. Det har også Storbritannias statsminister nylig demonstrert for de som vil lære hvordan man ikke omtaler velgerne dersom man skal fortjene velgernes respekt.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Meningsmåling.)

vl.no: (Meningsmåling.)

TV 2: Erna Solberg: Dat kan bli Siv/Erna-regjering.

VG: Meningsmålinger: Rent flertall for Høyre og FrP i april.

Annonser

Hvem er Norges dummeste politiker?

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å  ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Annonser

Råtner på rot

Offentlig bygningsmasse, veier, jernbane, vannrør og annen infrastruktur må vedlikeholdes for enorme summer for å veie opp for det oppsamlede forfallet.

Et forfall som har fått fortsette år etter år fordi politikere nasjonalt og i kommunene stadig nedprioriterer verdibevarende vedlikehold og investeringer som på lengre sikt er samfunnsøkonomisk besparende.

Det er mulig å gjøre noe med det. (Mer om hvordan i innlegget: Norsk forfall.)

I tillegg kan det frigjøres mange milliarder til vedlikehold og annet dersom alle kommuner og offentlige etater gjør ting like bra som de beste av sine kolleger, (Aftenposten).

Det krever forstand å prioritere nødvendig vedlikehold foran mer behagelig forbruk. Alle ansvarlige privatpersoner vil heller «tette taket på huset» enn å bygge en ny fancy lekestue for å bli mer populær hos barna i nabolaget.

Når de samme privatpersonene blir politikere tenker de visst motsatt. Da er det viktigere å bli kortsiktig populær, og sikre eget gjenvalg, enn å være fornuftig. «Ny lekestue» blir viktigere enn å «tette taket» for å holde oss til det bildet.

Det samme gjelder rådmenn i kommuner som kan ha en tendens til å foreslå å skyve en voksende vedlikeholdsregning foran seg, og heller velge mer populære tiltak nå. År etter år etter år.

Oppdatert: En annen side av at lite velgerfengende tiltak som utbedring av stikkrenner,  grøfting og flomsikring blir nedprioritert i mange år, er at helt påregnelige oversvømmelser kan gi  større konsekvenser.

Vedlikeholdsetterslepet er ikke noe som er kommet plutselig. Politikere fra alle partier vet dette. Eller burde vite det dersom de har giddet å sette seg skikkelig inn i sakene og innhente relevant informasjon.

Når det gjelder vann og avløp så er dette såkalte selvkosttjenester. (Se note 1.) Det betyr at kommunene har lov til å dekke inn kostnader til drift, vedlikehold og investeringer via kommunale avgifter, men at kommunene ikke har lov til å tjene penger på det.

Enkelte kommuner har brukt oppsamlede midler på slike selvkostfond til å dekke annet, noe som altså ikke er lovlig.

Dessverre er det dårlig kompetanse om dette, særlig i mindre kommuner. Det betyr at vannabonnentene kan ha betalt mer enn nødvendig, samtidig som tilstanden på vannrørene ikke er utbedret for like mye som kundene har betalt for.

Erna Solberg og Heikki Holmås burde sette seg bedre inn i dette området før de uttalte bastant at «kommunene må øke avgiftene», slik VG siterer dem på. Det kan faktisk være kommuner som må senke avgiftene og heller bruke pengene slik lovverket sier.

(Oppdatert: TU har en mer nyansert gjengivelse av uttalelsene.)

Note 1: (Oppdatert 12. mars: En lovendring gjør slutt på at private firma kan godkjenne det de selv har gjort, Dine Penger. Dette fordi egenkontroll ikke fungerte og det var behov for en uavhengig kontroll.

Når det gjelder kommunenes vanngebyrer og om de benytter midlene slik loven forutsetter, så gjelder derimot fremdeles prinsippet «bukken som passer havresekken». Kommunene bestemmer selv om de vil kontrollere om de bruker pengene lovlig, hvem som skal kontrollere og hvordan kontrollen skal foregå.

Det er ingen hemmelighet at egenkontrollen i kommunene heller ikke fungerer, men ingen vil gjøre noe med det. Kommunene er fredet. Det kalles «kommunalt sjølstyre» og det tør ingen politikere på Stortinget legge seg ut med.)

Mer om tilstanden for vannrørene: Vårt daglige vann.

Se også: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

[polldaddy poll=2823715]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: KrF vil bygge veier med lånte penger.

VG: Tre av ti skoler stryker på innemiljøkrav. TV 2: Mer bruk av rørinspeksjonsrobot kan spare kommuner for milliarder.  TV 2: Vegvesenet advarer mot farlige vestlandsveier. Vårt Land: Pumper oljekroner inn i nettgambling. TV 2: Opposisjonen frykter helsekollaps. VG: Nordlandsbanen stengt etter ras.

 

Offeret Krekar får bli

Oppdatert 4. februar: TV 2,  VG: (Politiet uten konkrete mistenkte. Jobber med å finne bosted for Krekar «et annet sted i landet».)

31. januar. VG: Krekar nekter å ta skjegget for å bedre sin egen sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge fordi han er en trussel mot rikets sikkerhet. Utvisningen er gyldig. Det er slått fast av norsk Høyesterett  8. november 2007, etter flere år med rettsavgjørelser og anker.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Mer her.

Andre irakere og kurdiske irakere med avslag på asylsøknad returneres, tildels med makt og tvang.

Årsaken til at norske myndigheter ikke har ønsket å returnere mullah Krekar etter at Høyesterett endelig avgjorde saken, har vært at Jonas Gahr Støre (UD) mener forsikringene fra myndighetene om at han skal unngå dødsstraff og tortur i Irak ikke er gode nok.

Hva er godt nok for Støre i forhold til andre som returneres?

Legger Støre til grunn at Krekar skal ha sterkere rettigheter og beskyttelse enn utviste som ikke er dømt å være en trussel for Norges sikkerhet?

Hans advokat, Brynjar Meling har uttalt at de vil vurdere å søke om å få omgjort utvisningsvedtaket. Begrunnelsen er den tid som er gått uten at utvisningsvedtaket er gjennomført.

Det eneste som kan hjelpe Krekar til å få opphold i Norge, i tillegg til Støres sendrektighet, er om det etableres mistanker om at noen med tilknytning til myndighetene i Irak står bak skuddene utenfor hans leilighet. Da vil nok Meling og Krekar sende inn søknaden.

I VG hevder hans familie nettopp det: At en fiende av Krekar i den konkurrerende organisasjonen PUK har organisert attentatet, og at de også har kontroll over politistyrkene i nord-Irak. Og da vil han ikke være trygg for overgrep fra myndighetene, vil de frem til.

(Oppdatert: Kurdere i Norge avviser teorien, VG. VG: Politiet famler i blinde.)

Resultatet av den amatørmessige attentathendelsen kan bli at Krekar får opphold i Norge. Det holder nok med å sannsynliggjøre mistanke om at PUK kan stå bak. Var det virkelig det attentatmennene ønsket?

Hadde ikke Krekar vært så ærlig og uskyldig så kunne noen sikkert ha mistenkt ham for å selv ha hatt en finger med i det som har skjedd, og som kun rammet hånda til svigersønnen.

Oppdatert 28. januar: VG: Justisdepartementet fastslår at skyteepisode ikke endrer noe i forhold til utvisningsvedtak.

PS: Mullah Krekar heter Najmuddin Faraj Ahmad i Høyesteretts dom. VG skriver derimot at han heter Fateh Najmeddin Faraj. Så da er det kanskje feil person som er utvist? Bring it on, Meling.

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 26. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Hvem skal beskyttes.

3. Full før fem.

4. Fortjener de førerkort?

5. Hvem er bakspillerne?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Datter: -Vi føler oss trygge.

VG: Får trolig hemmelig adresse.

VG: Jusprofessor mener Facebooktrusler etc mot Krekar må etterforskes.

 

Hvem skal beskyttes?

Oppdatert. VG: Fremdeles ingen mistenkte.

VG: Meling utnytter Krekar-situasjonen.

TV 2, Vårt Land: Meling vil diskutere Krekars sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge, fratatt alle innvilgede rettigheter og erklært ved rettskraftig dom å være en trussel mot Norges sikkerhet. Allikevel er han her i landet.

Andres liv settes i fare. Hans svigersønn, på tilfeldig besøk, ble skutt fra svalgangen utenfor familiens leilighet i Oslo. Naboer og deres familier ble skremt av aktiviteten Krekar tiltrekker seg.

Så lenge Krekar er i Norge har politiet ansvar for hans sikkerhet. Å ivareta et høyt sikkerhetsbehov for en Krekar i frihet må nødvendigvis gå på bekostning av andre politioppgaver.

Hvem er det som best fortjener politiets beskyttelse i Norge? Tja, Krekar prioriteres  trolig langt foran dine meldinger om innbrudd, ran og «hverdagskriminalitet». Når det er sagt så ville nok en hvilken som helst ærlig nordmann med samme akutte behov fått samme beskyttelse, så lenge politiet har kapasitet.

Når kapasiteten er begrenset må det prioriteres. Og norske myndigheter (Jonas Gahrs Støres UD) uttalte i fjor at Krekar har et spesielt beskyttelsesbehov, og derfor må få lov til å være her i landet, og ikke i Irak dit Norge sender andre med utvisningsvedtak.

Utsnitt fra Dagbladet.no 25. januar 2010.

 

– – –

Her følger mer informasjon om Krekar:

Mullah Krekar heter egentlig Najmuddin Faraj Ahmad, og er født 7. juli 1956. Han kom til Norge som overføringsflyktning fra FN (kvoteflyktning) i 1991, ble innvilget flyktningestatus og fikk senere oppholds- og arbeidstillatelse, og i 1998 også bosettingstillatelse i Norge.

Etter at Krekar fikk innvilget flyktningestatus i 1992 ble han ikke værende i Norge, men reiste i perioder tilbake til landet han flyktet fra. Han var politisk aktiv i irakisk Kurdistan, og i desember 2001 ble han leder for Ansar al-Islam, en organisasjon som hadde som mål å opprette en selvstendig islamistisk stat i Nord-Irak. Gruppen er betegnet som en terrorgruppe.

Her i Norge stiftet han i 1994 Islamsk Visjon, et trossamfunn som er blitt betegnet som et samlingssted for de mest fundamentalistiske kurderne i Norge.

Fra september 2002 til januar 2003 satt Krekar fengslet i Nederland, siktet for terrorvirksomhet. I januar 2003 ble han sendt tilbake til Norge.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans  asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Like etter ble Krekar arrestert og siktet for terrorvirksomhet, men siktelsen ble senere frafalt pga. mangelfulle bevis av hensyn til vitnenes sikkerhet.

I april 2003 ba han om politibeskyttelse og hevdet at en navngitt leiemorder fra en konkurrerende organisasjon (PUK) ville drepe ham.

I 2006 ble det kjent at han er oppført på USAs terrorliste, og like etter på FNs terrorliste.

8. november 2007 dømte norsk Høyesterett enstemmig at mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet (mer om dommen).

I mai 2009 ble det kjent at norske myndigheter har inngått utleveringsavtale for irakiske kurdere som garanterte deres sikkerhet. Irakiske kurdere ble senere utsendt, tildels med tvang. UD, under ledelse av Jonas Gahr Støre, uttalte allikevel at Krekar slapp å sendes ut fordi han hadde et særlig beskyttelsesbehov.

I juli 2009 ble det kjent i norske medier at selvstyremyndighetene skriftlig garanterte at Krekar ikke ville bli utsatt for tortur eller dødsstraff. Jonas Gahr Støre uttalte imidlertid at garantien ikke var god nok.

I september 2009 ble Krekar avhørt, mistenkt for terrorfinansiering i Sveits etter å ha hatt jevnlig kontakt med terrorarresterte i Sveits.

I desember 2009 krevde journalistunionen i Australia at Krekar utleveres til landet og etterforskes for drap og krigsforbrytelser. Bakgrunnen er Krekars rolle i drapet på en australsk kameramann i 2003.

I januar 2010 ble han utsatt for antatt drapsforsøk i Norge.

Fremdeles er han her.

Noen mener kanskje at så lenge det finnes væpnede konkurrenter/fiender av Krekar i Irak, så fortjener han særlig beskyttelse i Norge? Og da veier det tyngre enn rikets og andre innbyggeres sikkerhet? (Oppdatert 26. januar: VG: Krekar-advokat: Nå må han få lov til å bli i Norge.)

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 25. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. De er så glad i rompa mi.

3. Full før fem.

4. Norge mot vaksinestrømmen.

5. Fortjener de førerkort?

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Aktuell debatt: Truer Islam norsk kultur?

TV 2: (Spekulasjon om gjerningsmennene ble overrasket av at svigersønnen lå på rommet.)

TV 2: Krekar er svært upopulær blant kurdere i Norge.

VG: Tidligere polititopp tror amatører står bak.

VG: Detaljert informasjon om Krekars leilighet på Facebook.

 

VG: Krekar i skjul på hemmelig adresse.

TV 2: Slik har mulla Krekar levd 19 år i Norge.

Rydd i rollene

Oppdatert 21. november. VG: Mener fiskeriministeren er inhabil.

20. november. TV 2, VG: Fiskeriministeren anmeldt for lakselus-lovbrudd.

Det er foretatt endringer i regjeringssammensettingen. I den forbindelse er enkelte ferske statsråder havnet i roller som kan være uheldige.

Landets nye Forsvarsminister, Grete Faremo, er blant annet nestleder i styret i Norsk Hydro. Regjeringen bør unngå å ha så direkte styring med et slikt selskap. Forsvarsministeren bør derfor umiddelbart be om å få tre ut av styret.

Hva slags signal er det forresten å sende til omverdenen for et børsnotert norsk selskap med stor internasjonal virksomhet å ha en forsvarsminister som nestleder? Dette tjener ingen på.

Problematisk kan også hennes rolle som styreleder i Norsk helsenett SF bli. Man kan også raskt risikere at et hode må rulle fordi mengder av sensitiv pasientinformasjon er på avveie, og urette personer har fått tilgang, når disse pusler i gang sin virksomhet. Og da er det nok lettere for den nye Helseministeren, (nylig avgått Forsvarsminister) Anne-Grethe Strøm Erichsen, å sparke en annen enn sin regjeringskollega.

Er man mottakelig for gode råd så bør nok heller ikke karrieren som styremedlem i byggteknisk rådgiver/ ingeniørselskapet COWI AS, med omfattende oppdrag for det offentlige, forsvares.

Mindre problematisk er det å sitte i styret i Oslofilharmonien. Om det ikke akkurat går strykende så er det vel greit å kunne være streng som forsvarsminister. Og ikke minst inspirerende å se en fullt oppsatt organisasjon (Filharmonien) som i antall personer teller flere enn hva mange militære avdelingsledere kan mønstre.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen kan risikere å møte seg selv i døra i flere sammenhenger. Mest oppmerksomhet vil kanskje vekkes av forbindelsen til (eks)fisker Kjell Inge Røkke, som styremedlem i hans selskap, Aker Seafoods. Her bør ministeren snarest komme seg ut av nettet. (Flere som har kommet ut av nett, TV 2.)

At opposisjonen er så opptatt av at det største regjeringspartiet dominererer regjeringen, og at de er så bekymret for om AP har klart å planlegge langsiktig nok med å forberede stadig nye unge folk på mange år i regjering, er … merkelig.

Hvis noen definerer sin rolle som opposisjonspolitiker, og representant for sine velgere slik, så bør kanskje flere rydde litt. Eller er det jeg som har et helt feil syn på hva en stortingsrepresentant egentlig bør bruke sine ressurser på?

[polldaddy poll=2144509]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

 

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Hanssen får seks måneder karantene. TV 2: Justisdepartementet mener Berg-Hansen unntaksvis vil være inhabil.  TV 2: Fiskeriministeren hevder hun ikke er inhabil. TV 2: Omfattende politietterforsking av fiskeriministerens selskap.

Bred kritikk mot Hanssens roller, (VG). Venstre forsøker seg  igjen med lobbyregister, (VG).

VG: (Partisekretær Johansen uttaler seg om roller og manglende takknemlig mot partiet.) VG: Hanssen avviser regelbrudd. Vårt Land: KrF ber Jens se på karantenereglene. TV 2: Tar to uker å behandle Hanssen-saken. TV 2: Hanssen mener han bør få karantene. PR-Hanssen risikerer kjempebot for brudd på gjeldende regler (Vårt Land). TV 2: Statsviter mener det ligner politisk korrupsjon. VG: Stoltenberg mener «nøytralt» om rolledebatten. TV 2: Problematisk overgang?

En konsekvens av politikeres manglende rolleklarhet er kanskje at de ikke ser eller forstår innvendinger mot å gå fra politiske maktposisjoner direkte over i «vi-kan-åpne-dørene-for de-som-betaler»-virksomhet.

LO-leder vil at Giske skal plassere flere menn i statlige styreroller. Bekymret for statens «dameklubb». (Vårt Land.)

Vårt Land: Norges siste kirkeminister. TU: FrP fornøyd med Erik Solheim. VG: Lysbakken vil ikke snakke om marxist-fortid og egne uttalelser. VG: Fiskeriministeren anmeldt etter lakserømming. VG: Solhjell: Skulle gjerne blitt sittende. VG: Ble bedt om å bytte departementer. TV 2: -Den gjerrige, fornuftige og upopulære. VG: Storberget: Vi skal være strenge, men rettferdige. TV 2: Karita refser Jens for få unge kvinner. TV 2: Har vi fått en gubberegjering? TV 2: Dette er den nye regjeringen. Vårt Land: Her er den nye kirkeministeren. TV 2: Huitfeldt til Giske: -Jeg har jo en litt annerledes livsstil enn deg. TU: Byggenæringen fornøyd. TU: IT-minister med litt mer makt. TU: Sidebytte for Kleppa og Navarsete. VG: Her er den ukjente «statsråden». (Alle skal med?)  VG: Faremo: Som en ut-av-kroppen-opplevelse.

Ikke for tidlig?

Oppdatert 10. november. TV 2: Obamabesøk blir en utfordring.

3. november. VG: Her er Obamas 24 timer i Oslo.

Mange ble overrasket over at Barack Obama fikk Nobels fredspris. Obama selv også. Mange synes det var for tidlig. Obama uttalte at han ikke fortjener prisen og at det ikke er sikkert han klarer å gjøre det han har sagt. Han har jo ikke fått utrettet noe ennå, bare pratet om hva han vil prøve å gjøre. (Siste.no: Blandede reaksjoner, En skandale. VG: Svekker Nobelprisen. Meningsløs fredspristildeling.)

Jens Stoltenberg har i en NTB-distribuert artikkel uttalt at Obama ikke får prisen for tidlig.

Faksimile fra siste.no

Faksimile fra siste.no

Vi får tolke Stoltenberg i beste mening. Han mener nok ikke at Obama burde fått prisen tidligere. Før han var innsatt som president. (På andre forsøk ble avleggelsen av presidenteden riktig (TV2). Ikke alltid lett med disse ordene.)

Men var det egentlig personen Barack Obama som fikk prisen? Eller var det president Barack Obama?

Han fikk prisen for sine visjoner. Ord han har sagt, ikke gjerninger han har gjort. Ordene kommer fra personen Obamas munn, men midlene og makten for å gjennomføre dem tilligger presidenten i USA. The Office of President of the United States of America.

Tildelingen blir også sett på som en hjelp i arbeidet med å få gjennomført visjonene. Få folk til å gjøre slik Obama vil. Eller slik the Office of President of the United States of America vil? (TV 2: Obama: -A call for action.)

Obama ble valgt som president fordi han var flinkere med ord enn konkurrentene. Flinkere å få folk til å tro. Tro på det umulige? Yes, we can?

Nobelkomiteen tror på det. På ordene. Tror de så sterkt på ordene at de er blitt realiteter?

På spørsmål om hva han vil si til kritikere som hevder at tildelingen er populistisk, svarte Jagland:

– Da vil jeg si at man må se realitetene i verden, mer er det ikke å si om det, svarte komitélederen (Vårt Land).

Foreløpig er realitetene forholdsvis uendret, Jagland. Mer er det ikke å si om det. Ord endrer ikke på det, men handling kan endre det.

Da gjenstår bare å levere resultater, Obama. Eller the Office of President of the United States of America.

Utenriksredaktør Tim Marshall i Sky News viser til at foreløpig har ikke Obama levert annet enn de samme ordene som dusinvis av misser.

Men la oss gi prisen til Miss World neste år. Hvert år kommer Miss World på scenen og sier at hun ønsker verdensfred og en verden fri for atomvåpen, og det er selvfølgelig et håp og noe å hige etter.

Blir Obama en ny miss?

[polldaddy poll=2098035]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relaterte artikler:

30. oktober. VG/ 28. oktober.  TV 2: Ber Obama respektere amerikansk grunnlov og innhente kongressens tillatelse før han mottar en tittel fra en annen nasjon.
22. oktober. TV 2: Obama har med «beistet» til Oslo. (En skuddsikker bil, ikke svigermor). TV 2: Politiet frykter for Obamas sikkerhet i Oslo.

VG: Obama krever handling, ikke bare ord fra Karzai.

TV 2: Obama-feber på Nobels Fredssenter.

VG: Første AP-politiker som kritiserer Nobelkomiteens avgjørelse. TV 2: I kø for å kanskje se Obama. VG: Drakamp om Obamas Nobel-penger.

Etter at Nobel-prisen kan ha skapt et uønsket soft inntrykk av Obama i forhold til hva de ønsker av endring i Russland, måtte Hillary Clinton sette skapet på plass i en tale til russiske studenter (VG). Tidligere fredsprisvinner kritiserer Obama for å lukke øynene for menneskerettighetsbrudd i Iran (Vårt Land). Svensk journalist tippet riktig vinner, og vant 50 000, etter å ha sett artistlisten for en uke siden (DM, R).

TV 2: Flaut eller fremsynt? (Er Nobelprisen en utmerkelse for utført arbeid eller en gjettekonkurranse for fremtiden?)  VG: Kan gi Obama problemer på hjemmebane. VG: Et hån mot døde afghanske barn. VG: Russland øyner bedret forhold til USA. TV 2: Jagland forberedt på å bli upopulær i Europarådet. Vårt Land, VG: Jagland slår tilbake mot kritikerne. TV 2: Jensen ber Jagland vurdere sin stilling. VG: Folkets dom: 43 prosent ja. TV 2: Tildeling møtt med undring i amerikanske medier. TV 2, VG: Castro positiv. VG: Statsledere hyller Obama. Gir bort pengene, Jagland turde ikke vekke Obama, Han var veldig takknemlig, CNN latterliggjør Nobelkomiteen. TV 2, VG: Stoltenberg ringte og gratulerte. VG: Obama snakker om fredsprisen. VG: Han kan utvikle et voldsomt ego. Vårt Land: Stoltenberg: -Spennende og fremsynt. VG: Støre: -Spennende. siste.no: Obama kommer til Oslo. (Ikke alene. VG: Oslo vil bli en festning. TV 2: Forventer kaos i Oslo.) VG: Obama åpner for å gi Taliban en rolle i Afghanistan. (Ifølge en talsmann for hans kontor.)

SvD: En spøk. Mer: SvD, DN, YH, HD, Politiken.dk. FN-sjef roser Obama. D: Afghanistans president støtter pristildelingen. BLT: Påvirker veivalg i Afghanistan. Sjokkerende valg. DN: Bare resultat teller.

Glattere politikere

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med  … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som.  Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk  blodtørstige og lettlurte(?)  journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.


– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.