Farlig skoleslapphet

Det har ikke vært tradisjon for å fremheve hvor viktig det er at elevene passerer visse kunnskapskrav i norsk offentlig debatt om skole. Det er ikke bare med tanke på å finne billigste mobiltelefonabonnement det er viktig at skoleelever lærer seg matematikk.

Hva med norsk språkforståelse? Språkforståelse og hvordan en melding ble oppfattet er blitt et moment også i rettssaken etter den tragiske Sjursøya-ulykken.

Alle ungdommer har rett til offentlig finansiert videregående utdanning. Det er det brede hovedfokuset. Kan et fokus på at alle har rett til å komme inn på videregående skole, og at det dermed ikke betyr særlig hva man lærer/behersker etter ungdomsskolen, bidra til en slapphet i studievaner og progresjonsmåling som det er vanskelig å endre på senere?

Min erfaring er at elever/studenter som har gått på skole i en del andre land (blant annet Russland, Kina, Japan, USA) er mer vant til at det settes krav til deres resultater og kan, særlig i starten, reagere på hvor lavt kunnskapsnivået er på trinnet deres jevnaldrende i Norge er på.

Mer: En oppskrift på bedre skole.

har dette flere sider. Mange som går på norsk skole er også førstegenerasjons innvandrere, eller etterkommere av innvandrere som ikke har latt seg integrere i det norske samfunnet i en slik grad at de praktiserer for eksempel norsk språk i hjemmet og store deler av dagliglivet. Hvis gode norskkunnskaper er nøkkelen til å tilegne seg annen kunnskap, må fokuset tidlig i skolehverdagen rettes mot det.

den annen side kan det også stilles spørsmål ved nytteverdien av å lære utenlandske innsatte i fengslene norsk, når de skal utvises etter soning.

Faksimile Universitas.

sykepleierstudiet ved Høyskolen i Oslo er det satt ny rekord i stryk. 65,4 prosent av fulltidsstudentene strøk i medikament-regning. Dette er slett ikke vanskelig matematikk.

– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke.

Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år. (Universitas.)

Et stort flertall av heltidsstudentene stryker altså på enkel ungdomsskolematematikk. Et eksempel på nivået på regnestykker er hvor mye er ti delt på fem: 10/5= ?

har man anledning til å ta denne prøven fem ganger hvert år, og man har lov til å bruke kalkulator, men allikevel er det cirka 40 studenter som ikke klarer de enkle utregningene og må komme tilbake for nye forsøk neste år.

Selv om sykepleierstudenter står på denne eksamenen første året i utdanningen, er de grunnleggende matematikkunnskapene så dårlige at de er usikre når de skal praktisere utregning av medisindoser i praksis tredje året i utdanningen. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre. Hun uttaler til Universitas at det er alt for lite med kun en slik prøve. Studentene burde hatt prøver i utregning av medisindoser hvert år fordi grunnlaget til studenter som snart skal stå på egne ben blir litt tynt.

Feildosering av medisiner kan bety plager, skader og i verste fall død for pasienter og pleietrengende.

Derfor er det livsviktig at elevene kan ungdomsskolematematikk, selv om de ikke skal bli ingeniører.

Faksimile av NTB-artikkel i VG.

Til slutt litt om språk.

«Sykepleier-studenter sliter med medisinregning», skriver NTB i en artikkel som distribueres til norske media og andre abonnenter. For journalister er det gjerne språket man skal sette ekstra krav til.

Klarte ikke journalisten å få dette til å lyde som annet enn et spørsmål om dårlig privatøkonomi?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Syke av eksamenspress.

VL: Tror høye krav skaper juksemakere.

NRK: Espen Teigen (18) droppet skole for å bli generalsekretær i Fremskrittspartierts ungdom.

Mer om medisinbruk:

VL: Mange dødsfall etter medisinbruk.

Annonser

På frifot

To innsatte har rømt fra Mosjøen fengsel. Politiet vil gjerne ha tips. Alt de opplyser om fangene er at de er i 20-årene. Og at de altså har rømt.

Utsnitt av VG-artikkelen.

Hverken signalement, høyde, kroppsbygning, klesdrakt, språk eller andre opplysninger gis til publikum som man altså ber om og forventer hjelp fra.

Da har man grovt sett to alternativer.

  1. Den aktive metoden: Spør alle menn som kan være i 20-årene om de har rømt.
  2. Den passive metoden: Gi blaffen.

Politiets informasjonstørke gjør siste alternativ enklest å velge, også for de som eventuelt kunne ønske å bidra som samfunnsengasjerte borgere.

Mer om fengsel:

Lokker kriminelle til Norge.

Vil vi få flere barn i fengsel?

Mosjøen fengsel. Foto: Kriminalomsorgen.

Bildetekst: Mosjøen fengsel. De rømte fangene var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mosjøen fengsel er forøvrig et av Norges minste fengsler. Det har vært Norges minste fengsel frem til 2005 da det ble utvidet til femten plasser. Fengselet ble opprinnelig bygget som politiarrest og bolig for vaktmester i 1960. I mange år var det enmannsbetjent. I 1968 ble det utvidet og omgjort til hjelpefengsel, og i 1984 ble fengselet igjen utvidet til en kapasitet med ni innsatte. Etter modernisering og utbygging i 2005 har fengselet nå femten plasser. Fengselet har både varetekt og ordinære domssonere og er et høysikkerhetsfengsel.

Kilder: Kriminalomsorgen og Helgeland Arbeiderblad.

Mer om kriminalitet:

Hvor langt vil du gå?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

Annonser

Kamp nr 2: Naive mot Rettroende – borteseier.

Oppdatert 8. november:

  • VG: Storberget ber om at hatforkynnelse i norske moskeer rapporteres til politiet.
  • VL, TV 2: Hevder iranske imamer i Oslo forkynner hat mot Vesten.

– – – – –

Det avsløres stadig terrorplaner eller terrortrusler mot «vestlige mål». Noen ganger er det tyst om bakgrunnen. Det åpner for spekulasjoner. Kanskje blir en uskyldig «gruppe» utpekt? Uten å forhåndsdømme i enkeltssaker er det allikevel lov til å debattere på generelt grunnlag.

Andre ganger får man vite det står religiøst styrte personer bak. Et spørsmål man kan stille seg da er om det kun er personene eller om også religionstolkningen er ekstrem.

(Oppdatert: VL: Innvandrere advarer mot muslimske ekstremister i Norge.)

Faksimile TV2.

Hvis styrende politikere fortsetter med å gi de mest religiøse stemmene i Islam definisjonsmakt som dialogpartnere, vil vi få mer ekstremisme. Walid al-Kubaisi sier det slik:

Disse spørsmål burde oppta alle som bryr seg om dette folkets nye generasjon av både nordmenn og muslimer. For jeg som alle engasjerte muslimer, skjønner de forskjellige muslimske miljøer og menigheter og vi innser at denne favorisering av religiøse talsmenn vil skade Norges framtid, og først og fremst skade muslimene selv. Vi har to valg: Enten en virkelig fungerende integrering av innvandrere der sekulære muslimer får samme anledning til deltakelse, ellers vil dagens integrering bli et mislykket eksperiment. Politikerne burde vite at de ikke bør forvandle samfunnet til en prøvekanin for slike eksperimenter. Fortsetter myndighetene dialog med disse små ”djevler,” vil ekstremisme øke radikalt i framtiden.

(Mer: Walid al-Kubaisi: Ensidig dialog.)

Faksimile VG.

 

Det enkleste svaret får man når man viker unna å undersøke om Islam kanskje er mer enn en religion. Setter man likhetstegn mellom religionene: Kristendom=religion=Islam, så slipper man å vurdere om Islam faktisk ikke bare er en religion og om imamene i Islamsk Råd har mer makt enn en «vanlig prest».

Mer om ekstreme:

Enda enklere blir det om man setter en strek over den århundrede lange historiske utviklingen som har påvirket, modnet og endret vestlige land til å gradvis innføre rettigheter man ikke hadde for mange hundre år siden. Rettigheter man den dag i dag ikke aksepterer i enkelte religionstolkninger som vi skal integrere landet til.

Mer: Bytt ut folket.

Om vanlige prester hadde hatt makt til å detaljregulere dagliglivet til folk flest, også de som ikke går ofte i kirken, ville man hatt et annet sammenligningsgrunnlag.

Hva om presten og menighetsrådet skulle styre etter en skrifttolking om at:

  • menn er mer verdt enn kvinner
  • kvinner får ikke lov til å ha kontakt med andre menn enn nær familie
  • kvinner må kle seg på en bestemt måte for ikke å friste menn og bli stemplet som horer
  • man må ikke spise mat fra dyr som er slaktet av en med feil religion
  • man må ikke en gang spise mat som er tilberedt med kjøkkenredskaper som folk med annen religion og matregime har benyttet
  • mennesker som ikke tilhører samme religion og spiser feil mat er urene, vantro og undermennesker
  • presten og religionen styrer innbyggerne i kirkesognet både juridisk, sosialt, politisk, ideologisk, moralsk og religiøst.

Ville Likestillingsombudet, barnevernet, Mattilsynet, politi og media ha oppfattet dette og reagert annerledes dersom en menighet under en annen totalitær religiøs merkelapp hadde praktisert dette?

Er det greit at muslimske kvinner og barn lever i et slikt, etter norske forhold, undertrykkende regime?

Hvis man kniper øynene meget hardt igjen, så er det jo bare religionsfrihet og ikke undertrykkelse av blant annet menneskerettigheter. Menneskerettigheter som ikke aksepteres av representanter for ideologien Islam.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VL: UD sier det er tvilsomt at den saudiarabiske forretningsmannen Hamad al-Gamas får gi 20 millioner kroner til bygging av en moské i Tromsø. Frykten er stor for at den strenge saudiarabiske statsreligionen wahhabisme skal følge pengegavene.

VG: Hevder iranske imamer i Oslo forkynner hat mot Vesten. TV 2: Al-Quaida hevder å stå bak pakkebomber. VG: En al-Qaida-gruppe hevder de sto bak Jemen-bomber. TV 2: Bombe 17 minutter fra å eksplodere. VG: Den ene bomben var 17 minutter fra å eksplodere. VG: Få bevis i terrorsaken. Kan ikke legge frem bevis fra utenlandsk etterretning i norsk rett. VG: Passasjerflyet fra Emirates fløy over Norge med bombe i lasten. VG: Slik blir studenter rekruttert til terror. VG: Slik påvirker bombepakkene flytrafikken. TV 2: Terrormistenkte i Göteborg løslatt. VG: Etterretningsinformasjon fra USA hjalp britisk politi å finne bombe i postpakke. VG: Al-Qaida-mann utpekt som hovedmistenkt etter pakkebomber. SvD: Kriminolog Jerzy Sarnecki kritiserer motstridende opplysninger i bombesaken. VG: Passasjerfly fra Qatar airways fraktet bombe til Dubai. VL: Fire syrere fra samme familie pågrepet i Gøteborg. Terrormistenkte til VG Nett: Vi er uskyldige. VL: Terrorister fra irakisk al-Qaida angrep  kirke i Bagdad. VG: Gisseldrama i kirke i Bagdad. VG: Printer-bombe ble fraktet på to passasjerfly. VG: Avsender av printerbombe arrestert i Jemen.  VG: Bombe skulle utløses med mobiltelefon. VG: Obama: Pakkene inneholdt eksplosiver. Terroralarm i USA og Storbritannia. TV 2: Internasjonalt samarbeid avslørte terrortrussel.  VL: Politiet: -Pakkene kunne ha eksplodert.  VL: Fant bomber i fly på vei til USA.

Annonser

Vil vi få flere barn i fengsel?

Medieoppslag om barn som lever under barnevernets omsorg og begår alvorlig kriminalitet er ledsaget av ønsker og krav om at barnevernet må få flere og strengere tvangshjemler. Skal barnevernets myndighet utvides innen idømming og/eller iverksetting av frihetsberøvelse overfor barn , eller skal andre instanser overta «domsavsigelse» og straffegjennomføringen fra barnevernet?

Faksimile VG.

 

En annen side av debatten er å gjeninnføre ungdomsfengsler, som ble avskaffet i Norge i 1975. Ifølge sosiolog Sturla Falch hadde innsatte i ungdomsfengsler da 92 prosent tilbakefall.

Mer om fengsel: Lokker kriminelle til Norge.

Dette er ikke en uproblematisk debatt. La oss se på to aspekter: Først den kriminelle lavalder og til slutt kort om viljen til å straffe unge lovbrytere.

Faksimile DT

 

Den kriminelle lavalder.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det er stort flertall på Stortinget for å ikke ville senke denne akkurat nå, men hva er motstanden grunnet i, og vil den kunne endres om noen år? FrPs leder i justiskomiteen har foreslått tidligere i år å senke den til 13 eller 14 år (NRK), og partiet vil ifølge medieutspill trolig vedta en uttalelse om det på et landstyremøte senere i oktober.

Både av de som vil ha lavere og de som vil ha uendret kriminell lavalder brukes blant annet argumenter om hva de gjør i andre land. De som står på 15 år har gjerne argumentert med at de andre nordiske landene også har samme aldersgrense. Etter at Norge har brukt den argumentasjonen i sin lovbehandling, har Danmark senket sin lavalder.

Jeg lurer på om de som bruker slik argumentasjon har tenkt grundig gjennom konsekvensene av å la andre land lede utviklingen, og den iboende automatikken i at ulike aldersgrenser vil forsøkes harmonisert. For eksempel at kriminell lavalder (15), seksuell lavalder (16), alder for å få førerkort (16 moped, 18 bil), stemmerettsalder (18, prøveordning med 16) og alder for å få kjøpe diverse rusmidler (16 tobakk, 18 øl/vin, 20 sprit) vil bli forsøkt harmonisert med hverandre etter som nye lover står for behandling.

Senkes en aldersgrense, så kan flere følge etter om noen år, begrunnet i den som er senket.

Hvis de har normer og prinsipper som rettesnor, burde de heller flagge dem fremfor å vifte med hvilken aldersgrense et eller annet land har. Man kan finne eksempler på så mye. Og eksemplene kan endres av enkelthendelser.

I England og Wales er den kriminelle lavalder ti år. Det ble den etter at to tiåringer drepte en treåring i 1993. Kan et eventuelt barnedrap på VGs førsteside få en av verdens mest mediestyrte politikere (de norske stortingsrepresentantene) til å snu? Svaret får vi kort tid etter at en mindreårig eventuelt begår opprørende lovbrudd her til lands, og førstesidene er ledige for politikere som ivrer etter å vise frem sine løsninger og handlekraft.

I Skottland er den åtte år. I India er den kriminelle lavalder sju år. I 13 ulike stater i USA, som har satt en grense, er den fra seks til 14 år. Noen land har ingen fastsatt minstealder: Somalia og de fleste statene i USA. (Kilde: Unicef.)

Danmark (og Slovakia) senket alderen til 14 år nylig. Der kan også barn fra ti år straffes, hvis de burde visst hva de gjør.

Hva vil mediestyrte politikere mene den dagen de blir kjent med eksempler på aldersgrenser i andre land det går an å sammenligne seg med?

Og hva om grupper på for eksempel religiøst grunnlag vil harmonisere enkelte gradvis lavere aldersgrenser med hverandre? Skal noen som identifiserer seg med Islams regler i for eksempel imamstyrte Iran, som sier at jenter kan giftes bort når de er ni år, «eller tidligere hvis de er modne for det», få innflytelse, for eksempel som premissleverandører/ dialogpartnere i integreringsdebatten? Om Norge skal integrere seg til Islam så må vel det til enhver tid rådende syn blant imamene bli respektert? Hvis ikke er man vel intolerant overfor «deres religion»?

Mer om imamer: Islamkrigerne.

I Norge var den kriminelle lavalderen 14 år inntil 1990. (Vedtak om heving til 15 år ble fattet i 1987. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1990.) Ifølge Politidirektoratet var en av innvendingene mot å heve aldersgrensen den gang at barnevernet ikke var godt nok rustet til å ivareta de unge lovbryterne.

En lærdom man kan ta med seg er at barnevernet ikke har vist seg å være i stand til å ta hånd om unge på skråplanet på en god måte. Akkurat slik motstandere av hevet aldersgrense fryktet.

Mer om barnevern: Mangler mot til å kontrollere.

Ved en senket kriminell lavalder til 14 år vil politiet i teorien få oppgaven med å «ta seg av» kriminelle over den alderen.

Straff overfor barn og unge.

I dag har politiet lovhjemmel til å innbringe og holde tilbake enhver, uansett alder, i inntil 4 timer, på vilkår i politilovens § 8. De kan også ta hånd om og kjøre hjem barn som oppholder seg på offentlig sted etter klokken 22.00 (politilovens § 13). De står altså ikke formelt helt maktesløse i forhold til å gripe inn i pågående kriminalitet eller splitte opp en ansamling av kriminelle  barn/ungdommer.

Problemet overfor barnevernskriminelle er at politiets praksis er å levere barna tilbake til barnevernet, og barnevernet ser ikke ut til å evne å få barna på rett kjøl. Der ligger et systemproblem som ikke automatisk løses av å senke kriminell lavalder (eller opprette flere stillinger).

Hva om politikerne i stedet innfører klare realistiske målkrav og evaluerer også barnevernet på bakgrunn av konkret måloppnåelse, i stedet for å la sektorens ressurs- og maktbruk og resultater være noe man ikke blander seg bort i, fordi det er så ømtålig å snakke om barnevernsbarn?

Utdrag fra FNs barnekonvensjon.

Norge har inntatt FNs barnekonvensjon som norsk lov og gitt den forrang når det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonen. Det betyr at senket kriminell lavalder fremdeles vil bli møtt med andre tiltak enn fengsel.

Barnekonvensjonen, og alle norske politikere som støtter den, sier at fengsel til barn under 18 år kun skal brukes når det er siste utvei. Det innebærer at alle andre muligheter må være prøvd.

Noen har nok lav tillit til en del politikere, og man kan ha godt grunnlag for å vurdere dem slik. Jeg frykter at barnevernskriminaliteten ikke blir løst av utspillspolitikere, men at noen er mer opptatt av kortsiktig egen gevinst enn skjebnene som ofres ved å lukke øynene for systemsvikt og manglende kontroll. En svikt politikere, både de i posisjon og opposisjon, har ansvar for å holde seg informert om og ordne opp i.

Mer: Barneombudet: Unge i konflikt med loven.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Barnevernsranere dømt til fengsel.

TV 2: Offer for ransbanden på Sørlandet: -Jeg mistet alt. VL: Barneminister Audun Lysbakken vil bremse utbytte i barnevernet. TV 2: Barnevernsansatte opplever trusler på jobb. TV 2: Ranstiltalt barnevernsbarn (15): -Jeg kan ikke gå rundt i kulden i bare t-skjorte og genser. TV 2: Gutt (15) ville drepe barnevernsansatte. TV 2: Drapsdømte Dennis (18) gir råd til barnevernet. Vil utdanne seg til barnevernspedagog. TV 2: Skoleelever sto for historisk ilddåp for elektronisk valg. TV 2: Barnevernsbarn (15) pågrepet i Kristiansand. VG: Barnevernsansatt ble truet med kniv – 16-åring rømte. På rømmen for 80. gang. Politiet i Agder : 5 rømninger hvert døgn. VG: Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. VG: Bufetat vurderer å tvangsflytte enkelte i barnevernsbanden til andre kanter av landet.

– – – – –

Flyttet: Oppdatert: Hva gjør man den dagen barn er involvert i distribusjon eller nedlasting av for eksempel overgrepsbilder? Eller er det utenkelig for kriminalitetsbekjempere at kriminelle kan bruke eller forlede barn til slikt, eller at også barn kan begå kriminelle handlinger overfor andre barn? Konsekvenser må tenkes gjennom før de enkle løsningene svelges.

Fortjener ingen sympati

Oppdatert 5. september. VG, VL: Utviste asylsøkere er fortsatt i Norge, to måneder etter at mottakene ble brent ned.

17. august. VG: Ordfører krever svar fra UDI. -Vi har fått nok.
16. august. VG: Tre branner på transittmottak i Våler søndag.
16. juli. VG: Bråk på transittmottak i Hedmark.
10. juli: VG: Lederen av Lier-opptøyene ropte Heil Hitler i retten.

– – –

Asylsøkerne med avslag på sine søknader, som tente på og brente ned Lier asylmottak, fortjener ingen sympati. Er justisminister Knut Storberget sterk nok til å være tydelig på det?

Faksimile VG.

Hvis norske myndigheter har tro på systemet regulert av lover norske politikere har vedtatt, vil det også være helt feil å gi fordeler, innrømmelser eller nye rettigheter til de som har deltatt i opptøyene. Særlig de som innrømmer å ha startet det.

Dersom slike opptøyer, eller trusler om mer, blir oppfattet som å gi bedre og raskere  resultater enn brev, samtaler og sivilisert oppførsel, så bør ingen forbauses over om vi får se mer bruk av denne type «argumentasjon».

Fra de opprørske asylsøkernes side kan man kanskje se dette som at de mener de uansett ikke har noe å tape:

«Alle beboerne har fått avslag på sine asylsøknader og klager blant annet på mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dårlig internettforbindelse.» (VG).

Om de klarer å true seg til ny behandling, plassering på annet (bedre) sted eller i verste fall «bare bedre internettforbindelse», har de vunnet noe. (Oppdatert: Lier-opprørerne kan få bli i Norge – i fengsel, VG.)

Alle på ventemottaket bor der frivillig og har plikt til å returnere til sine hjemland. Ifølge statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet må de regne med å bli møtt med tvangsretur en eller annen gang. Denne diffuse «vente-og-se-politikken» kan tenkes å ha bidratt til noe frustrasjon, selv om det nok ganske sikkert ikke er tilsiktet?

Dersom slikt grovt skadeverk, ildspåsettelser og trusler ikke gir det som oppfattes som raske og tydelige negative konsekvenser blant asylsøkere som skal returneres, vil uttalelser fra Knut Storbergets «utskremte» statssekretær om tvangsretur fremstå som  tomme ord.

Da har pøbelen vunnet. Og da er oppskriften klar for fremtidige frustrerte asylsøkere som vil klage på alt fra knust fremtidsdrøm til dårlig internettforbindelse.

Og signalet vil kanskje plukkes opp blant enkelte andre som har noe å klage på også? Enten det gjelder dårlig helsebehandling, brudd på rettigheter eller for dårlige veier?

Mer:

Knut Storberget har mye å tape på å gjemme seg unna og ikke reagere tydelig mot asylpøbel. Hva skal han ellers kunne kalle uakseptable aksjoner neste gang asylsøkere, eller for den saks skyld politi, aksjonerer for bedre betingelser enn hva de oppnår gjennom brev, forhandlinger og sivilisert oppførsel?

Mer fra Storbergets ansvarsområde:

[polldaddy poll=3439476]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Løslatte etter asylbrannen ba om å få sove på det nedbrente mottaket. VG: Vil varetektsfengsle en av 23 siktede. -Redd for at han vil gjøre det igjen. VG, TV 2: Hovedmann varetektsfengslet i fire uker. VG: Løslater tre siktede etter Fagerli-opprøret. -Politiets utlendingsenhet vil sende asylopprørere ut av Norge, (TV 2). SV avviser amnesti etter Lier-opprøret, (VG). Åtte siktede kurdere avhørt. Flere av de siktede vil bli løslatt i dag, (VG).

VG: Psykolog om opptøyene. -Ventemottakene er destruktive. VG: Bekymringsmeldinger til Storberget i februar. -Mottaket har vært en tikkende bombe lenge. VG: Kan ta ett år å sende ut opprørerne. Vårt Land: Mislykkede returtiltak.   VG: Frykter ikke nye aksjoner ved mottakene.  TV  2: Justisminister Storberget vil fengsle asylsøkere med endelig avslag. VG: Storberget senker terskelen for fengsling av asylsøkere. VG: FrP-Amundsen vil gjenåpne teltleir for asylsøkere med endelig avslag. TV 2: Storberget: -Ventemottakene er gode nok. VG: Ventemottaket er verre enn fengel. TV 2: Få flyktninger returnerer til hjemlandet når forholdene tillater det, i følge Berit Bergs doktorgradavhandling ved NTNU. TV 2: Per-Willy Amundsen, FrP: -Brannen skyldes en dumsnill hippiepolitikk. TV 2: 94 av 140 skulle kastes ut. VG: Hadde ikke ventet noe så alvorlig.

Lokker kriminelle til Norge

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

Lokker kriminelle til Norge

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Innsatte kan bli satt fri under streik. TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen.

VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales.

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem

Om nordmenn i utenlandsk fangenskap, og UDs tilsynelatende ulike behandling.

– – –

Når en ny runde med rettsbehandling starter i DR Kongo, kan Tjostolv Moland og Joshua French selvfølgelig håpe på frifinnelse eller kun en økonomisk straff. (Oppdatert 9. mai: Sier Kongo-rettssak blir utsatt, VG.)

Hvor merkelig det enn kan virke så kan en ny dødsstraff, som blir rettskraftig, også være bedre enn å få kun noen få år i kongolesisk fengsel, og stadig nye anker. I alle fall hvis man som Molands far frykter de dør av sykdom mens saken trekker ut.

(Oppdatert 27. april. Kongo-rettssaken starter 10. mai.)

Man kan vel forvente at aktoratet vil anke eventuelle milde dommer. Forsvareren til nordmennene får da dilemmaet: Enten å anke eventuelle dødsdommer, eller å la dommene bli rettskraftige. Prinsipper eller pragmatisme.

Norsk UD er klare til å få en avtale om soningsoverføring straks det foreligger rettskraftig dom. Et argument for UDs engasjement har vært at Kongo praktiserer dødsstraff. I alle fall gjør de det på papiret.

At soningsforholdene i kongolesiske fengsler ligger en god del under de norske, kan ikke bli et tungtveiende argument for UD i denne saken.

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Forskjellsbehandling

I Bolivia og andre land sitter flere norske statsborgere som også er dømt til mange års fengsel. De dømte og deres pårørende synes selvfølgelig situasjonen er fortvilt. Slik vil det vel være, uansett om de blir dømt i Bolivia, Kongo eller Pakistan.

Hvis UD skal fremstå med noen troverdighet i forhold til at de ikke bedriver forskjellsbehandling, så blir det vanskelig å jobbe hardt for utlevering av Moland og French med kanskje en dom på noen år i fengsel, mens de ikke gjør det samme for å få soningsoverføring for en norsk statsborger i et annet land med for eksempel 20 år foran seg i et fengsel langt under den standard for moderne fangebehandling som Knut Storberget forkynner.

Barneskoleelever drømmer om det. Halden fengsel har det. Bilde fra Statsbygg.

Derimot kan en ny dødsdom mot Moland og French i Kongo være et tungt argument for at UD gjør alt i sin makt for å få soningsoverføring til norsk fengsel.

Noen tidligere innlegg:

Bilde fra justisdepartmentet, flickr.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Kongo-saken utsatt.

VG: Skaffet egen tolk.

VG: Moland og French har det tungt i fengselet i Kongo.

vl.no: (samme)

VG: (Journalist Pål Refsdal fikk UD hjelp. UD klager på at dokumentarfilm avslører detaljer.)

TV 2: Ny sak 10. mai.

vl.no: Ny sak 10. mai

TV 2: Bolivia: Aktor anker dommen på 13 års fengsel for 23-åringen.

TV 2: Frykter dagens avgjørelse fører til lang ventetid.

Vårt Land: Edvardsen tror på frifinnelse.

VG: Kongo: Dødsdommene avvist.

VG: Ingen Bolivia-dom.

Morsomme overskrifter

TV 2:

OK (?).

– – –

Man må passe på hvor man plasserer artiklene. Noen kan sette jurister (nei, ikke melkebønder) på saken.

Faksimile TV 2

– – –

Hvordan kunne de la dette skje?

– – –

Man kunne frykte noe sånt ja, når man leste det om å vrenge av seg buksene (lenger nede).

(Førstesidehenvisning på VG til denne artikkelen.)

– – –

Behov for å ta igjen litt mot svenskene?

(TV 2.)

– – –

Denne overskriften er morsomst for svenskene. (De som kan lese.)

VGs bildevalg får det til å virke som om He-He-Hellners jubel har noe med staven til Northug å gjøre. (Vi må unne svenskene dette gullet. Så får vi heller knuse dem de nærmeste dagene.)

– – –

Da har vi vel fått forklaringen på at toget ikke kom: Det var noen som hadde tatt det!

– – –

Var det nå så lurt å bli det da når du skal chatte med leserne?

– – –

Og rettskrivingen i VG er nydansk? Eller ble det for mye Gammel-Dansk?

– – –

Denne moteoppvisningen, Vancouver OL eller hva de kaller det, var ille i år ja, ifølge Victoria Beckham.

Dagbladet.

– – –

Mer mote:

Kall meg streiting eller pingle Pamela, men det er forholdsvis uaktuelt for meg å gå rundt i sånt som det der.

– – –

«-Klarer ikke vente til jeg skal ta dem av,» sier treneren.

Jeg vil ikke vite mer, men frykter at dette overgår Mueller-saken (VG).

– – –

-Trodde det var helt uproblematisk at en golfspiller brukte kølla og gikk fra hull til hull. (VG).

– – –

Er det pensjonistturene til Svinesund eller grisefylla i syden de frykter?

– – –

Faksimile fra Vårt Land.

Artikkelen forteller ikke hvordan foreldrene reagerte på navn som Pelle, Pysa, Pinky, Langemann, heksa Miriam og Grusomme Gabriel.

– – –

Det lukter vel ikke akkurat GULL (VG).

– – –

Faksimile NRK.

Og gull ble det på «den lille spretten» Emil Hegle Svendsen.

– – –

Enkelte gjør hva som helst for å slippe å betale inngangsbillett! (TV 2).

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 18. februar.

1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

2. Skritt for skritt.

3. Avslørt.

4. Heisann, den heisen husker vi.

5. Støtter norske muslimer denne mannen?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Prisen på et menneskeliv

Hvis man leste kun norske mediers dekning fra Haiti forleden dag, kunne man nærmest få inntrykk av at politiet skyter butikktyver (VG, TV 2). At prisen på et menneskeliv tilsvarer et brød og en flaske vann. (Oppdatert. VG skrev senere også at politiet ikke griper inn mot plyndring.)

Jeg skal ikke forsvare Haitisk politi. Det er allikevel mye som gjør situasjonen mer eksplosiv enn man i første omgang kan tro.

Folk bruker skytevåpen og kniver mot andre mennesker for å skaffe seg matvarer. Andre plyndrer for å skaffe seg verdigjenstander, og muligens ikke av direkte sult og tørst alene.

Politiet skyter mot plyndrere og minst én hevdes å være drept. Medier har beretninger om at folk blant annet i «en velstående forstad» har tatt loven i egne hender og lynsjet folk for plyndring. Prisen på et menneskeliv tilsvarer frykten for å miste noen verdigjenstander. Eller kanskje frykten for å også selv miste livet til plyndrere?

Haiti har vært kjent for ekstremt høy kriminalitet allerede før jordskjelvene. Å klare å bure inn noen av lederne i de kraftig væpnede kriminelle gjengene som har regjert gatene, har vært en av få lyspunkter for Haitis myndigheter de siste årene. Til det fikk de hjelp av FN-soldater.

Nå er gjenglederne ute av fengsel, og antas å være bevæpnet med fangevokternes våpen når de skyter og plyndrer. Noe av det første de gjorde var å sette innenriksdepartementets (/justisdepartementets) kontorer i brann for å ødelegge all dokumentasjon på sine kriminelle gjerninger.

Lovløs desperasjon og plyndring har fått grep om gatene. Hjelpearbeidere tør ikke jobbe uten beskyttelse fra FN-soldater. (Oppdatert: DN: Erklært unntakstilstand. FN lover raskere hjelp.)

Kampen står ikke bare om å redde menneskeliv etter jordskjelvene. Noen har maktpolitiske eller kriminelle interesser av å skape kontroll eller kaosi elendigheten. Hvem som støtter hvem, og hvem som skal ha makten, avgjør.

I den kampen er noen menneskeliv mindre verdt.

Det kan for mange sikkert virke mindre viktig enn å sende mat, vann og medisiner, men Haiti trenger raskt også fengsler og hjelp til å innføre et slags minimum av lov og orden. Det er forutsetninger for å kunne utføre mye av nødhjelpsarbeidet og starte gjenoppbyggingen. For de som ønsker det. (Oppdatert. TV 2: Vil sende FN-soldater til Haiti.)

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 18. januar.

(Etter dette.)

1. Bedre enn folk flest.

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. De er så glad i rompa mi.

4. Fortjener de førerkort?

5. Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Masseflukt fra ruinene. 1,3 millioner bodde i de hardest rammede områdene.

TV 2: Underholdningsstjerner donerer millioner av dollar.

VG: Underskriftskampanjer i flere land for å slette Haitis gjeld.

VG: Bill Clinton på plass som FNs spesialutsending. (VIP-fly hindret nødhjelpfly å lande.)

Politiken.dk: Eldre fra pleiehjem venter på å dø. Hjelpen når ikke frem. Ranes av slumbeboere. Rotter spiser av de eldres overfylte bleier.

TV 2: Kirkens Nødhjelp er rystet over måten USA deler ut mat. -De skaper kaos og øker risikoen for opptøyer.

VG: Jordskjelvet etterlater tusener av foreldreløse barn. TV 2: Endelig kommer nødhjelpen frem. VG: Norske hjelpearbeidere sjokkerte over skadeomfanget. Akuttlege: Jeg har aldri sett noe lignende. TV 2, VG: USA ber Norge stille med skip. VG: Frykter gravide må føde i gatene. VG: Senegals president vil gi gratis jord til Haitianere som drar dit mange av deres forfedre kan ha kommet fra. VG: Røde Kors har samlet inn 12 millioner på seks dager. VL: Mangedoblet kollekten. TV 2: Norsk teltleir på vei. Vårt Land: Kjemper mot traumer og sorg. VG, DN: Dansk FN-ansatt funnet i live. DN: Flere uskadde kan ikke reddes ut av ruinene. Venter på døden. TV 2, VG: Børge Brende: -Det verste jeg har sett.

 

Dramaet fortsetter. Press mot Støre.

Om nordmenn i fengsel i andre land.

– – – – –

Andre rettsrunde i Kongo endte i følge de første meldingene i norske medier nokså likt første runde. (VG, VL, TV 2). Med forbehold om at dommen i sin helhet ennå ikke er oversatt til engelsk, og at det regnet så kraftig under deler av domsavsigelsen at ingen hørte hva som ble sagt.

I den store sammenhengen må bortfall av erstatningskrav til de to vitnene, enka, onkelen og fagforeningen sees på som bagateller. Å bli dødsdømt med enorm kjempegjeld eller enda mer enorm kjempegjeld er liksom ikke den avgjørende forskjellen.

Joshua French er overrasket over at de ikke modererte dommen. Det kan kanskje anes en antydning skuffelse i uttalelsen, men er det ikke en fordel i forhold til neste rettsrunde (Høyesterett) om forholdsmessigheten mellom straff og bevis heller er slik den er enn om den var høyere. (Hmm. Prøvde å si at det kanskje er bedre for de tiltalte, og særlig kanskje French, at misforholdet er mer åpenbart slik det er nå, enn om det var moderert noe.) (Oppdatert: Samtidig sier den norske advokaten som har bistått dem der nede i det siste at han ikke er overrasket. VG.)

De tiltaltes støttespillere og forsvarer har alt å vinne på å involvere Jonas Gahr Støre bredest mulig i saken. Gahr Støre har et dilemma dersom han presses av medier til å uttale seg om mer enn spionasjedommen, pengekravet mot Norge og det prinsippielle synet på dødsstraff.

Foreløpig har han ikke problemer, men hva om det reises et opinionspress? Hvem skulle i tilfelle gjøre det?

Vil noen politikere våge å ta opp saken eller deler av den i Stortinget, og dermed risikere å bli assosiert med hele saken og ikke bare de bitene de velger ut? Jeg tviler, men kan ikke avvise det.

Hvilke andre innfallsvinkler kan støttespillerne ha til å skape opinionspress? Sin egen hjemmeside har de brukt til å blant annet ta oppgjør med uredelige medier. (Mer her.)

Man kan like det eller ikke, men i denne saken er de største norske mediene både aktør, formidler, tildels premissleverandør og dommer. I tillegg er de katalysator for å oppnå et mulig norsk press for utlevering, slik forsvarerens strategi ser ut til å være.

Å sparke media på leggen, kanskje i berettiget harme, og be dem om kampanjehjelp etterpå, er rørende naivt. Mediene vil nok formidle, men kan ikke se bort fra hva såret stolthet og ømme tær kan bety.

Det sitter fengslede nordmenn i flere land. Og flere venter begjærlig på at Gahr Støre skal gå ut over protokollen i Kongo-saken, og gjøre mer enn han strengt tatt må. Da kommer nok raskt krav om å gjøre mer både i forhold til Brasil, Pakistan og Bolivia, eller Martines drapsmann i Yemen for å nevne noen.

(Oppdatert. Norsk-pakistaner dømt til døden i Pakistan for drap og voldtekt av sju år gammel jente, VG, TV 2.

Støre fordømmer dødsdommen, VG, TV 2.

VG: Amnesty: Reell fare for at dødsdømt nordmann henrettes.

VG: UD har bedt om at dødsdommen ikke gjennomføres.)

Dramaet fortsetter. Kanskje er det optimistisk å tro at vi allerede i januar kan vente oss en ny runde i Kongo, da i Høyesterett i Kinshasa.

Frem til da vil nok det presset som utøves i stillhet, som ikke gir fare for at aktører i Kongo kan tape ansikt, være mest virkningsfullt overfor Kongolesiske myndigheter. I tillegg kan det være mest bekvemt for Gahr Støre. (Oppdatert. Her en annen blogg om noe av det samme.)

En helt annen sak er det som støttespillerne driver med rettet mot norsk opinion og bidragsytere. Der må det brukes ord som appellerer til sterke følelser for å gjøre tilstrekkelig inntrykk til at det rører lommeboka eller skaper opinionspress.

[polldaddy poll=2336507]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 5. desember.

Om svineinfluensa:

1. Farlig desinformasjon.

2. Første modige norske journalist i saken.

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Trengsel i skammekroken.

2. Kamp på to fronter.

3. Muligheter mot møteulykker.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Dette ønsker Moland og French seg til jul.

VG: Slik skal Madeleine gå fri (Bolivia.)

VG: Vil ha kokaintiltalt nordmann utlevert til Norge.

TV 2: Kokaintiltalt besvimte. Rettssak utsatt. VG: Isfront mellom kokaintiltalte i Bolivia. VG: Dødsdømt norsk-pakistaner i Pakistan hevder han må sove sittende. TV 2: Advokat Furuholmen bekrefter at det er søkt om benådning. VG: Rettens visepresident ville oppheve dødsdommen. Tror Høyesterett vil snu på grunn av saksbehandlingsfeil. Vårt Land: NTB hevder French og Moland ber om nåde. VG: Media kobler Saddam-forsvarer til Moland og French. Ukjent for deres forsvarere. TV 2: Broren dødsdømt i Pakistan.  TV 2: Hevder French og Moland har søkt presidenten om benådning. TV 2, VG: Garanterer at Moland og French ikke henrettes. Vårt Land: Prest feirer jul med Moland og French. SvD: Norrmännen döms til döden. Mor Moland i VG: Var i grunnen forberedt. Far Moland i TV 2: De er ondskapsfulle og korrupte.