Vil vi få flere barn i fengsel?

Medieoppslag om barn som lever under barnevernets omsorg og begår alvorlig kriminalitet er ledsaget av ønsker og krav om at barnevernet må få flere og strengere tvangshjemler. Skal barnevernets myndighet utvides innen idømming og/eller iverksetting av frihetsberøvelse overfor barn , eller skal andre instanser overta «domsavsigelse» og straffegjennomføringen fra barnevernet?

Faksimile VG.

 

En annen side av debatten er å gjeninnføre ungdomsfengsler, som ble avskaffet i Norge i 1975. Ifølge sosiolog Sturla Falch hadde innsatte i ungdomsfengsler da 92 prosent tilbakefall.

Mer om fengsel: Lokker kriminelle til Norge.

Dette er ikke en uproblematisk debatt. La oss se på to aspekter: Først den kriminelle lavalder og til slutt kort om viljen til å straffe unge lovbrytere.

Faksimile DT

 

Den kriminelle lavalder.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det er stort flertall på Stortinget for å ikke ville senke denne akkurat nå, men hva er motstanden grunnet i, og vil den kunne endres om noen år? FrPs leder i justiskomiteen har foreslått tidligere i år å senke den til 13 eller 14 år (NRK), og partiet vil ifølge medieutspill trolig vedta en uttalelse om det på et landstyremøte senere i oktober.

Både av de som vil ha lavere og de som vil ha uendret kriminell lavalder brukes blant annet argumenter om hva de gjør i andre land. De som står på 15 år har gjerne argumentert med at de andre nordiske landene også har samme aldersgrense. Etter at Norge har brukt den argumentasjonen i sin lovbehandling, har Danmark senket sin lavalder.

Jeg lurer på om de som bruker slik argumentasjon har tenkt grundig gjennom konsekvensene av å la andre land lede utviklingen, og den iboende automatikken i at ulike aldersgrenser vil forsøkes harmonisert. For eksempel at kriminell lavalder (15), seksuell lavalder (16), alder for å få førerkort (16 moped, 18 bil), stemmerettsalder (18, prøveordning med 16) og alder for å få kjøpe diverse rusmidler (16 tobakk, 18 øl/vin, 20 sprit) vil bli forsøkt harmonisert med hverandre etter som nye lover står for behandling.

Senkes en aldersgrense, så kan flere følge etter om noen år, begrunnet i den som er senket.

Hvis de har normer og prinsipper som rettesnor, burde de heller flagge dem fremfor å vifte med hvilken aldersgrense et eller annet land har. Man kan finne eksempler på så mye. Og eksemplene kan endres av enkelthendelser.

I England og Wales er den kriminelle lavalder ti år. Det ble den etter at to tiåringer drepte en treåring i 1993. Kan et eventuelt barnedrap på VGs førsteside få en av verdens mest mediestyrte politikere (de norske stortingsrepresentantene) til å snu? Svaret får vi kort tid etter at en mindreårig eventuelt begår opprørende lovbrudd her til lands, og førstesidene er ledige for politikere som ivrer etter å vise frem sine løsninger og handlekraft.

I Skottland er den åtte år. I India er den kriminelle lavalder sju år. I 13 ulike stater i USA, som har satt en grense, er den fra seks til 14 år. Noen land har ingen fastsatt minstealder: Somalia og de fleste statene i USA. (Kilde: Unicef.)

Danmark (og Slovakia) senket alderen til 14 år nylig. Der kan også barn fra ti år straffes, hvis de burde visst hva de gjør.

Hva vil mediestyrte politikere mene den dagen de blir kjent med eksempler på aldersgrenser i andre land det går an å sammenligne seg med?

Og hva om grupper på for eksempel religiøst grunnlag vil harmonisere enkelte gradvis lavere aldersgrenser med hverandre? Skal noen som identifiserer seg med Islams regler i for eksempel imamstyrte Iran, som sier at jenter kan giftes bort når de er ni år, «eller tidligere hvis de er modne for det», få innflytelse, for eksempel som premissleverandører/ dialogpartnere i integreringsdebatten? Om Norge skal integrere seg til Islam så må vel det til enhver tid rådende syn blant imamene bli respektert? Hvis ikke er man vel intolerant overfor «deres religion»?

Mer om imamer: Islamkrigerne.

I Norge var den kriminelle lavalderen 14 år inntil 1990. (Vedtak om heving til 15 år ble fattet i 1987. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1990.) Ifølge Politidirektoratet var en av innvendingene mot å heve aldersgrensen den gang at barnevernet ikke var godt nok rustet til å ivareta de unge lovbryterne.

En lærdom man kan ta med seg er at barnevernet ikke har vist seg å være i stand til å ta hånd om unge på skråplanet på en god måte. Akkurat slik motstandere av hevet aldersgrense fryktet.

Mer om barnevern: Mangler mot til å kontrollere.

Ved en senket kriminell lavalder til 14 år vil politiet i teorien få oppgaven med å «ta seg av» kriminelle over den alderen.

Straff overfor barn og unge.

I dag har politiet lovhjemmel til å innbringe og holde tilbake enhver, uansett alder, i inntil 4 timer, på vilkår i politilovens § 8. De kan også ta hånd om og kjøre hjem barn som oppholder seg på offentlig sted etter klokken 22.00 (politilovens § 13). De står altså ikke formelt helt maktesløse i forhold til å gripe inn i pågående kriminalitet eller splitte opp en ansamling av kriminelle  barn/ungdommer.

Problemet overfor barnevernskriminelle er at politiets praksis er å levere barna tilbake til barnevernet, og barnevernet ser ikke ut til å evne å få barna på rett kjøl. Der ligger et systemproblem som ikke automatisk løses av å senke kriminell lavalder (eller opprette flere stillinger).

Hva om politikerne i stedet innfører klare realistiske målkrav og evaluerer også barnevernet på bakgrunn av konkret måloppnåelse, i stedet for å la sektorens ressurs- og maktbruk og resultater være noe man ikke blander seg bort i, fordi det er så ømtålig å snakke om barnevernsbarn?

Utdrag fra FNs barnekonvensjon.

Norge har inntatt FNs barnekonvensjon som norsk lov og gitt den forrang når det er motstrid mellom norsk lov og konvensjonen. Det betyr at senket kriminell lavalder fremdeles vil bli møtt med andre tiltak enn fengsel.

Barnekonvensjonen, og alle norske politikere som støtter den, sier at fengsel til barn under 18 år kun skal brukes når det er siste utvei. Det innebærer at alle andre muligheter må være prøvd.

Noen har nok lav tillit til en del politikere, og man kan ha godt grunnlag for å vurdere dem slik. Jeg frykter at barnevernskriminaliteten ikke blir løst av utspillspolitikere, men at noen er mer opptatt av kortsiktig egen gevinst enn skjebnene som ofres ved å lukke øynene for systemsvikt og manglende kontroll. En svikt politikere, både de i posisjon og opposisjon, har ansvar for å holde seg informert om og ordne opp i.

Mer: Barneombudet: Unge i konflikt med loven.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Barnevernsranere dømt til fengsel.

TV 2: Offer for ransbanden på Sørlandet: -Jeg mistet alt. VL: Barneminister Audun Lysbakken vil bremse utbytte i barnevernet. TV 2: Barnevernsansatte opplever trusler på jobb. TV 2: Ranstiltalt barnevernsbarn (15): -Jeg kan ikke gå rundt i kulden i bare t-skjorte og genser. TV 2: Gutt (15) ville drepe barnevernsansatte. TV 2: Drapsdømte Dennis (18) gir råd til barnevernet. Vil utdanne seg til barnevernspedagog. TV 2: Skoleelever sto for historisk ilddåp for elektronisk valg. TV 2: Barnevernsbarn (15) pågrepet i Kristiansand. VG: Barnevernsansatt ble truet med kniv – 16-åring rømte. På rømmen for 80. gang. Politiet i Agder : 5 rømninger hvert døgn. VG: Her er barnevernsbanden som herjer Sørlandet. VG: Bufetat vurderer å tvangsflytte enkelte i barnevernsbanden til andre kanter av landet.

– – – – –

Flyttet: Oppdatert: Hva gjør man den dagen barn er involvert i distribusjon eller nedlasting av for eksempel overgrepsbilder? Eller er det utenkelig for kriminalitetsbekjempere at kriminelle kan bruke eller forlede barn til slikt, eller at også barn kan begå kriminelle handlinger overfor andre barn? Konsekvenser må tenkes gjennom før de enkle løsningene svelges.

Annonser

Ikke perfekt, men det beste vi har

«Ship to Gaza» skaper bølger også i Norge.

Hadia Tajik stilte opp på Stortingets talerstol med Palestinaskjerf. AP-representanten fra Oslo var ikke den eneste med Palestinaskjerf i Stortinget denne dagen. 12 stortingsrepresentanter er avbildet i VG i det de sier er en sympatierklæring overfor palestinerne og en protest mot Israels angrep konvoien «Ship to Gaza».

Faksimile VG

Noen synes kanskje de ikke skulle ha brukt dette plagget på Stortingets talerstol, fordi det er et politisk symbol på noe man selv ikke liker, eller at  støtte til «smugling» av rørtang, kjetting og brannøks kan oppfattes som en krenkelse overfor Israel?

Rent formalistisk kunne noen kanskje ha tenkt seg muligheten for å stanse  slikt ved å vise til Stortingets klesreglement. Det reglementet er tidligere blitt ufordret av en annen vestlending (innvalgt fra Oslo) iført Branndrakt med godt synlig sponsorlogo, og selvfølgelig stadig av en prinsipiell Hallgeir Langeland (det skal han ha) som bevisst har motarbeidet kleskoden på Stortinget.

Mer om klesregler: Hvem skal bestemme skoleklær?

Siden kommersielle ytringer allerede har vært akseptert i form av klesplagg benyttet på Stortingets talerstol, vil det være forholdsvis utenkelig å slå ned på klesplagg som er politiske ytringer. I den forbindelse gjorde stortingspresident Dag Terje Andersen helt rett i å ikke slå ned på bruken av skjerf. Ytringsfriheten gjelder jo også i stortingssalen, og ytringer kan være så mangt.

  • I praksis er det allikevel på noen områder mindre ytringsfrihet i stortingssalen enn i samfunnet utenfor. De har fortsatt regler for akseptabel språkbruk, ikke akseptabel påkledning og noen praktiske begrensninger. Å brenne et Palestinaskjerf kan for eksempel være en meningsytring på gata som i praksis ikke lar seg gjennomføre i stortingssalen av brannvernhensyn. På den andre siden kan de derimot ikke straffes for ytringer fremsatt fra Stortingets talerstol.

Så kan vi vende øynene ut fra stortingssalen og se på samfunnet utenfor.

Både ord, bilder, tegninger, demonstrasjoner og bruk av symboler er ulike former for ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.

  • Begrensninger/ inngrep i ytringsfriheten kan kun foretas dersom de er fastsatt ved lov og  innenfor kravene i den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Begge konvensjonene er inntatt i norsk lov som vedlegg til menneskerettsloven.

Hvis man mener det er greit at stortingsrepresentanter bruker  Palestinaskjerf på Stortinget, selv om noen kan hevde seg krenket av det, vil det være forholdsvis inkonsekvent dersom man samtidig skulle mene at visning av film, som enkelte muslimer ikke liker, er en uakseptabel krenkelse. (Mer: Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.)

Der skal Hadia Tajik, som selv er muslim, ha ros for å ha en konsekvent forståelse. -Muhammed tåler en trøkk, derfor må muslimer tåle Muhammedtegninger, var budskapet hun og IT-gründer Shazad Rana sto frem med for drøyt tre måneder siden.

Faksimile Dagsavisen.

Muslimer som vil stanse ytringsfriheten når det er ting de selv ikke liker, men samtidig brenner israelske flagg og Davidstjerner, eller viser sin støtte til Hamas ved å bære deres symboler og flagg, har ikke forstått at ytringsfrihet nødvendigvis også må kunne omfatte ting man selv ikke liker  for å ha noen mening.

Winston Churchill sa i en tale i det britiske underhuset, etter at han «vant krigen, men tapte valget»:

«Demokrati er den verste form for statsstyre, bortsett fra alle andre former som er blitt prøvd av og til.»

Man kan kanskje si det samme om ytringsfriheten hvis man ikke liker den?  Alle alternativene er verre.

Ytringsfriheten er kanskje ikke alltid 100 prosent feilfri, men det er det beste vi har, og verdt å kjempe for å beholde, enten man ytrer seg med Palestinaskjerf, Muhammedtegning eller på annet vis.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om «Ship to Gaza»:

vl.no: Hamas taper terreng i Gaza. vl.no: Gaza-aktivister hyllet i Tyrkia.  vl.no: Kirken krever delvis Israel-boikott. TV 2: Åtte tyrkere og en amerikaner med tyrkisk bakgrunn ble drept av israelske soldater på Gaza-skip. VG: De tre norske Gaza-aktivistene har landet i Istanbul. vl.no: De ønsker ikke at Israel skal være en jødisk stat. vl.no: Merker ingen forbrukerboikott av israelske varer. VG: Netanyahu: -En båt fylt av hat. Står fast på at det var riktig å borde konvoien. VG: Bare to av nordmennene er ombord i flyene. VG: Aktivister sitter fast på flyplassen. TV 2: Tyrkiske jøder frykter økende antisemittisme. vl.no: Israel tror Iran står bak Gaza-konvoien. TV 2: Slektninger hevder drepte aktivister ville bli martyrer. TV 2: Tyrkia vil normalisere forhold om blokaden heves. TV 2: 450 aktivister er ute av fengsel og på vei hjem. TV 2: Abbas ber Obama fatte modige tiltak for fred. vl.no: Flertall for boikott av Israel. TV 2: Tyrkia flyr hjem 350 aktivister. vl.no: USA nekter å fordømme Isrtael etter militæraksjon. VG: Israelerne hyller soldatene etter angrepet. -Vi elsker hæren. (NB: Ikke marinen?) vl.no, VG: Pågrepne aktivister på vei hjem innen 48 timer. VG: Nytt Gaza-skip på vei. Vi er engstelige, men bestemt på å fullføre. TV 2: De første svenskene hjemme fra Israel. VG: «Om jeg fryktet vi blir møtt slik en gang til hadde jeg ikke latt båten gå.» TV 2: Israel løslater alle utenlandske fanger fra konvoien. TV 2: Duket for nytt  raid i Middelhavet. VG: Mankell: -Angrer ikke på at jeg deltok. VG: Israel: -Vi vil ikke la noen skip nå Gaza. TV 2: Nordmenn i Israel kommer sannsynligvis hjem onsdag. vl.no: I strid med våre retningslinjer.

Annonser

Hvem skal beskyttes?

Oppdatert. VG: Fremdeles ingen mistenkte.

VG: Meling utnytter Krekar-situasjonen.

TV 2, Vårt Land: Meling vil diskutere Krekars sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge, fratatt alle innvilgede rettigheter og erklært ved rettskraftig dom å være en trussel mot Norges sikkerhet. Allikevel er han her i landet.

Andres liv settes i fare. Hans svigersønn, på tilfeldig besøk, ble skutt fra svalgangen utenfor familiens leilighet i Oslo. Naboer og deres familier ble skremt av aktiviteten Krekar tiltrekker seg.

Så lenge Krekar er i Norge har politiet ansvar for hans sikkerhet. Å ivareta et høyt sikkerhetsbehov for en Krekar i frihet må nødvendigvis gå på bekostning av andre politioppgaver.

Hvem er det som best fortjener politiets beskyttelse i Norge? Tja, Krekar prioriteres  trolig langt foran dine meldinger om innbrudd, ran og «hverdagskriminalitet». Når det er sagt så ville nok en hvilken som helst ærlig nordmann med samme akutte behov fått samme beskyttelse, så lenge politiet har kapasitet.

Når kapasiteten er begrenset må det prioriteres. Og norske myndigheter (Jonas Gahrs Støres UD) uttalte i fjor at Krekar har et spesielt beskyttelsesbehov, og derfor må få lov til å være her i landet, og ikke i Irak dit Norge sender andre med utvisningsvedtak.

Utsnitt fra Dagbladet.no 25. januar 2010.

 

– – –

Her følger mer informasjon om Krekar:

Mullah Krekar heter egentlig Najmuddin Faraj Ahmad, og er født 7. juli 1956. Han kom til Norge som overføringsflyktning fra FN (kvoteflyktning) i 1991, ble innvilget flyktningestatus og fikk senere oppholds- og arbeidstillatelse, og i 1998 også bosettingstillatelse i Norge.

Etter at Krekar fikk innvilget flyktningestatus i 1992 ble han ikke værende i Norge, men reiste i perioder tilbake til landet han flyktet fra. Han var politisk aktiv i irakisk Kurdistan, og i desember 2001 ble han leder for Ansar al-Islam, en organisasjon som hadde som mål å opprette en selvstendig islamistisk stat i Nord-Irak. Gruppen er betegnet som en terrorgruppe.

Her i Norge stiftet han i 1994 Islamsk Visjon, et trossamfunn som er blitt betegnet som et samlingssted for de mest fundamentalistiske kurderne i Norge.

Fra september 2002 til januar 2003 satt Krekar fengslet i Nederland, siktet for terrorvirksomhet. I januar 2003 ble han sendt tilbake til Norge.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans  asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Like etter ble Krekar arrestert og siktet for terrorvirksomhet, men siktelsen ble senere frafalt pga. mangelfulle bevis av hensyn til vitnenes sikkerhet.

I april 2003 ba han om politibeskyttelse og hevdet at en navngitt leiemorder fra en konkurrerende organisasjon (PUK) ville drepe ham.

I 2006 ble det kjent at han er oppført på USAs terrorliste, og like etter på FNs terrorliste.

8. november 2007 dømte norsk Høyesterett enstemmig at mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet (mer om dommen).

I mai 2009 ble det kjent at norske myndigheter har inngått utleveringsavtale for irakiske kurdere som garanterte deres sikkerhet. Irakiske kurdere ble senere utsendt, tildels med tvang. UD, under ledelse av Jonas Gahr Støre, uttalte allikevel at Krekar slapp å sendes ut fordi han hadde et særlig beskyttelsesbehov.

I juli 2009 ble det kjent i norske medier at selvstyremyndighetene skriftlig garanterte at Krekar ikke ville bli utsatt for tortur eller dødsstraff. Jonas Gahr Støre uttalte imidlertid at garantien ikke var god nok.

I september 2009 ble Krekar avhørt, mistenkt for terrorfinansiering i Sveits etter å ha hatt jevnlig kontakt med terrorarresterte i Sveits.

I desember 2009 krevde journalistunionen i Australia at Krekar utleveres til landet og etterforskes for drap og krigsforbrytelser. Bakgrunnen er Krekars rolle i drapet på en australsk kameramann i 2003.

I januar 2010 ble han utsatt for antatt drapsforsøk i Norge.

Fremdeles er han her.

Noen mener kanskje at så lenge det finnes væpnede konkurrenter/fiender av Krekar i Irak, så fortjener han særlig beskyttelse i Norge? Og da veier det tyngre enn rikets og andre innbyggeres sikkerhet? (Oppdatert 26. januar: VG: Krekar-advokat: Nå må han få lov til å bli i Norge.)

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 25. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. De er så glad i rompa mi.

3. Full før fem.

4. Norge mot vaksinestrømmen.

5. Fortjener de førerkort?

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Aktuell debatt: Truer Islam norsk kultur?

TV 2: (Spekulasjon om gjerningsmennene ble overrasket av at svigersønnen lå på rommet.)

TV 2: Krekar er svært upopulær blant kurdere i Norge.

VG: Tidligere polititopp tror amatører står bak.

VG: Detaljert informasjon om Krekars leilighet på Facebook.

 

VG: Krekar i skjul på hemmelig adresse.

TV 2: Slik har mulla Krekar levd 19 år i Norge.

Annonser

Prisen på et menneskeliv

Hvis man leste kun norske mediers dekning fra Haiti forleden dag, kunne man nærmest få inntrykk av at politiet skyter butikktyver (VG, TV 2). At prisen på et menneskeliv tilsvarer et brød og en flaske vann. (Oppdatert. VG skrev senere også at politiet ikke griper inn mot plyndring.)

Jeg skal ikke forsvare Haitisk politi. Det er allikevel mye som gjør situasjonen mer eksplosiv enn man i første omgang kan tro.

Folk bruker skytevåpen og kniver mot andre mennesker for å skaffe seg matvarer. Andre plyndrer for å skaffe seg verdigjenstander, og muligens ikke av direkte sult og tørst alene.

Politiet skyter mot plyndrere og minst én hevdes å være drept. Medier har beretninger om at folk blant annet i «en velstående forstad» har tatt loven i egne hender og lynsjet folk for plyndring. Prisen på et menneskeliv tilsvarer frykten for å miste noen verdigjenstander. Eller kanskje frykten for å også selv miste livet til plyndrere?

Haiti har vært kjent for ekstremt høy kriminalitet allerede før jordskjelvene. Å klare å bure inn noen av lederne i de kraftig væpnede kriminelle gjengene som har regjert gatene, har vært en av få lyspunkter for Haitis myndigheter de siste årene. Til det fikk de hjelp av FN-soldater.

Nå er gjenglederne ute av fengsel, og antas å være bevæpnet med fangevokternes våpen når de skyter og plyndrer. Noe av det første de gjorde var å sette innenriksdepartementets (/justisdepartementets) kontorer i brann for å ødelegge all dokumentasjon på sine kriminelle gjerninger.

Lovløs desperasjon og plyndring har fått grep om gatene. Hjelpearbeidere tør ikke jobbe uten beskyttelse fra FN-soldater. (Oppdatert: DN: Erklært unntakstilstand. FN lover raskere hjelp.)

Kampen står ikke bare om å redde menneskeliv etter jordskjelvene. Noen har maktpolitiske eller kriminelle interesser av å skape kontroll eller kaosi elendigheten. Hvem som støtter hvem, og hvem som skal ha makten, avgjør.

I den kampen er noen menneskeliv mindre verdt.

Det kan for mange sikkert virke mindre viktig enn å sende mat, vann og medisiner, men Haiti trenger raskt også fengsler og hjelp til å innføre et slags minimum av lov og orden. Det er forutsetninger for å kunne utføre mye av nødhjelpsarbeidet og starte gjenoppbyggingen. For de som ønsker det. (Oppdatert. TV 2: Vil sende FN-soldater til Haiti.)

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 18. januar.

(Etter dette.)

1. Bedre enn folk flest.

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. De er så glad i rompa mi.

4. Fortjener de førerkort?

5. Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Masseflukt fra ruinene. 1,3 millioner bodde i de hardest rammede områdene.

TV 2: Underholdningsstjerner donerer millioner av dollar.

VG: Underskriftskampanjer i flere land for å slette Haitis gjeld.

VG: Bill Clinton på plass som FNs spesialutsending. (VIP-fly hindret nødhjelpfly å lande.)

Politiken.dk: Eldre fra pleiehjem venter på å dø. Hjelpen når ikke frem. Ranes av slumbeboere. Rotter spiser av de eldres overfylte bleier.

TV 2: Kirkens Nødhjelp er rystet over måten USA deler ut mat. -De skaper kaos og øker risikoen for opptøyer.

VG: Jordskjelvet etterlater tusener av foreldreløse barn. TV 2: Endelig kommer nødhjelpen frem. VG: Norske hjelpearbeidere sjokkerte over skadeomfanget. Akuttlege: Jeg har aldri sett noe lignende. TV 2, VG: USA ber Norge stille med skip. VG: Frykter gravide må føde i gatene. VG: Senegals president vil gi gratis jord til Haitianere som drar dit mange av deres forfedre kan ha kommet fra. VG: Røde Kors har samlet inn 12 millioner på seks dager. VL: Mangedoblet kollekten. TV 2: Norsk teltleir på vei. Vårt Land: Kjemper mot traumer og sorg. VG, DN: Dansk FN-ansatt funnet i live. DN: Flere uskadde kan ikke reddes ut av ruinene. Venter på døden. TV 2, VG: Børge Brende: -Det verste jeg har sett.

 

Kuler for kvinner og mot korrupsjon

Norge har kjempet for å utvide soldatenes mandat for tilstedeværelse i Afghanistan. Det kan være nyttig for å få regjeringens indre opposisjon til å forsvare fortsatt militært nærvær. Det er også et grunnlag for å holde soldater der selv etter at Taliban eventuelt er tilstrekkelig nedkjempet.

«Det nye mandatet innholder noen sentrale elementer som er forsterket siden forrige resolusjon. Resolusjonen har et økt fokus på menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse og beskyttelse av sivile. Behovet for å styrke respekten for menneskerettigheter, herunder kvinners rettigheter, blir fremhevet. Det legges spesielt vekt på at afghanske myndigheter må styrke sin innsats for å bekjempe korrupsjon. Norge har fått gjennomslag for økt vektlegging av menneskerettigheter, herunder kvinners rettigheter, og korrupsjonsbekjempelse.»

Kilde Regjeringen.no

Snart kommer Obama til Oslo for å motta Nobels fredspris. I tillegg skal han ta en prat med statsminister Jens Stoltenberg.

Uansett hva som sies, så vil vi nok få høre fra kommentatorene hvor viktig akkurat dette er for freden. At Obama og Stoltenberg er uenige på flere måter, vil vi kanskje ikke få høre så mye om.

USA og Norge har kanalisert sin pengehjelp i Afghanistan på helt ulike måter. Norge har sendt sin pengehjelp gjennom myndighetene, som de samtidig mener er korrupte. USA har ikke sendt sin hjelp gjennom myndighetene. Fordi de er korrupte.

(Oppdatert: VG: Kabuls borgermester dømt for korrupsjon.)

Norges FN-diplomat Kai Eide har fått gjennomgå for å ha slikket Karzai oppover ryggen når det gjelder anklager om valgfusk. Deretter tok han nylig en finte og krevde at Karzai gjorde noe med korrupsjonen, hvis ikke … så stanser kanskje Eide den internasjonale pengestrømmen.

Selv om man sikkert mener å være snill, så er den norske og norskledede hjelpen i praksis drivstoff i et korrupt system. Mer penger inn i et korrupt system vil øke korrupsjonen og senke tilliten til myndighetene. Kanskje kan Taliban få økt sympati fordi myndighetene er stadig mer korrupte og ikke har folks tillit?

Norske diplomaters tilkjempede ord på et papir hjelper lite når praksisen er slik.

Vil Obama fortelle Stoltenberg at det er handling som teller, og ikke ord? Nei, det kan han ikke. Han får jo fredsprisen for ord, og ikke handlinger.

Kanskje Næringsminister Trond Giske kan lokke med norsk våpenteknologi som knuser Taliban og korrupsjon og fremmer kvinners rettigheter?

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 10. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Obamas strategi for ambisiøs.

VG: Opptrappingen begynner før jul.

VG: Ekspert om Obamas strategi: -Kan føre til borgerkrig. VG: Stoltenberg positiv til Obamas strategi. Vårt Land: Trapper opp og ned i Afghanistan.

VG: Obama nær kunngjøring av strategi. TV 2: Faremo vil ikke trekke styrker ut. VG: Taliban-topp roser Obama. VG: Karzai lover kamp mot korrupsjon og (kamp mot) narkotika. TV 2: Solhjell vil ha norske styrker ut av Afghanistan. VG: Afghanere mener krigen skyldes fattigdom. TV 2: Ny enhet skal bekjempe korrupsjon. TV 2: Norge har brukt 9,5 milliarder i Afghanistan. TV 2: Tysklands forsvarsminister beskutt i Afghanistan.

VG: Refsdal slipper unna regningen for redningsaksjonen. Var redd for å dø. Vårt Land, VG: Afghanistangissel glad for å være hjemme. VG: Til Norge i løpet av helgen. Taliban kidnappet norsk journalist, VG, TV 2. Kidnapperne krevde 500 000 dollar, Vårt Land.

VG: Tyskland sender flere soldater. VG: Afghanistans ambassadør vil ha flere norske tropper. VG: Støre advarer mot ensidig militært fokus. TV 2, VG: Fem svenske soldater såret i Afhganistan. VG: Avviser rykter om nye tropper. klikk: Jakter på terrorbomber i Afghanistan. TU: Norges operative evne svekkes. 11 av 25 prosjekter er kraftig forsinket. TV 2, VG: Taliban håner norske soldater. VG: NATO-soldater suspenderes for å ha brukt nazisymboler.

Verdens beste med lukkede øyne

«Norge er verdens beste land å bo i». Det er en FN-undersøkelse som hevdes å være sannhetsvitne for den påstanden, videreformidlet i norske medier (blant annet her, her og her). Norsk Telegrambyrå (NTB) har tydeligvis ikke lest eller forstått hva rapporten (oppsummering) egentlig forteller, men det er intet hinder for å spre i beste fall journalistens kunnskapsløse konklusjoner til norske medier som ukritisk gjengir det.

Slike rangeringer er meningsløse, sier forskere som har sett på undersøkelsene.

– Folk ville ikke ha blitt imponert om de kjente grunnlaget for disse indeksene, mener professor Kalle Moene ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) ved Universitetet i Oslo. (Vårt Land.)

Metodene og kriteriene gir overhodet ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om at Norge er verdens beste land, men slike utsagn oppfattes kanskje som kjetterske, selv om de fremsettes i en forskningsartikkel på Apollon fra Universitetet i Oslo?

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

Flere professorer kritiserer lettvinte og urimelige konklusjoner om at undersøkelsene visstnok skal fortelle at Norge er best. (Her Kalle Moene til VG i sommer og Svein Sjøberg til Aftenposten 5. oktober.)

Faksimile fra Aftenposten.

Faksimile fra Aftenposten.

Hva forskerne sier, spiller liten rolle når selveste «Søta bror» (en utenriksreporter i svenske Aftonbladet) slår fast i sin blogg at FN har rett.

Hvis det er en ting som er større en den nasjonale selvgodheten i norske tabloidmedia, så må det være mindreverdighetskomplekset for svenskene.

Samme dag som disse «Norge-er-verdens-beste-land»-oppslagene, har Teknisk Ukeblad et oppslag om verdens beste businesstudier. Norge stilte ikke til start.

Filosofiske funderinger rundt «Hva er lykke» trekker ikke lesere i norske nettmedier. Det betyr ikke at det ikke er viktig for folk, men det viktigste for mange journalister er å lage et oppslag som gir lesere, klikk og annonsekroner. Ikke at det er nyttig, viktig eller riktig det de skriver.

PS: Forleden dag ga jeg en pakke pølser, lomper og ketchup til en tigger, tilsynelatende sprøytenarkoman som satt på gata og bare var. Han strålte av glede og uttalte «grillpølser jo, det skal bli godt». Da jeg passerte ham igjen noen timer senere kom han ut fra Deli de Luca med en sjokoladebolle og et stort gledessmil i hele ansiktet. Det lyste livsglede av ham. Jeg håper og tror jeg klarte å få ham til å tenke på annet enn å skaffe seg neste skudd.

Selv om slike ligger under for narkotika så er de ikke mindreverdige mennesker. De er like mye verd som sentralbanksjefen, politikerne og pressestøttede journalister. Og i mine øyne viktigere å fokusere på enn all verdens realitykjendiser.

Hadde jeg eid VG så hadde jeg lagt ned svineriet og bedt journalistene finne seg ærlig arbeid.

[polldaddy poll=2080995]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Finnes det større tanker enn bensintanker? (TV 2: Regjeringen vil gi billigere bensin på bygda.)

Oppdatert 21. oktober. VG: Begynte å grine da hun slapp å betale skatt på grunn av lav inntekt.

TV 2: Røyken blir dyrere! («Høh verdens beste land liksom»-journalistikk?)

Sverigepriser som trekker kjøpesterke nordmenn (VG).

Vårt Land: Biskop skammer seg over det norske folk.

Mens nordmenn er verdensmestre i å kjøpe «lykkepiller», kan vanlig middelhavskost holde depresjon unna (VG).