Farlig strømspareråd

Norske myndigheter, media og miljøvernere sprer budskapet: Spar strømmen når den er dyrest, og spar penger.

Det er ikke så enkelt. Selv om man driver aktiv jakt på overflødige watt når kulda setter inn, hjelper det ikke særlig på regninga hvis strømseselskapet ditt ikke vet hva du brukte av billig og dyr strøm. Det er ikke alle selskaper og abonnement som avregner at du har spart mer strøm enn vanlig da prisene var høyest. Hyppigere avlesing og innrapportering er en mulighet. Man kan selvfølgelig lese av og sende strømleverandøren en SMS hver dag, men hva koster det deg av tid og telekostnader?

Allikevel: Mange råd er gode. Etterisolering, å hindre varmetap ut av boligen, gir veldig god uttelling for innsatsen. Til og med nødisolering med pledd i vinduskarmen kan gi god effekt selv om det siste rådet ikke er «hypet» så mye som varmtvannsrådet.

Endrede vaner gir strømsparing av seg selv gjennom året:

  • Bruk av-knappen, ikke stand-by.
  • Lukk dører til kalde rom.
  • Vask med full vaskemaskin og oppvaskmaskin.
  • Og glemmer man å slukke lys i boder, ute etc, kan man sette inn lys med bevegelsesdetektor.

(Oppdatert: Dine Penger: Slik kan du krympe strømregningen gjennom året.)

Senket romtemperatur kan gi enkelte helsegevinst. Noen råd kan gi urealistiske forespeilinger om innsparinger. Og noen er kanskje til og med farlige?

På et kontor i Oslo er det muligens lett å se at noen må kunne spare mye strøm. I Oslo brukte hver husholdning 7,8 megawattimer (MWh) i 2008, mens i Tromsø brukte de 9,9. (SSB). Hvorfor slike forskjeller tro, kan de ikke bare slukke noen flere lyspærer eller slå av varmekablene i oppkjørslene i «nord-Norge» da?

Faksimile Tromsø by.

Tromsøby.no: Nå er det mørketid i Tromsø.

Varmtvannsberederen

Et vanlig råd er å senke temperaturen på varmtvannsbeholderen til omtrent 65 grader. Det kan være et dårlig råd som er  potensielt helsefarlig og gir minimal innsparing. Slike temperaturmålere kan være svært lite nøyaktige. Det skal lite til før legionellabakterien får gode formeringskår. Selv om media ikke alltid skriver noe konkret tall på anbefalt antall grader, lever tidligere gitte anbefalinger sitt eget liv.

Fra nettsiden til Framtiden i våre hender.

(Tipsene fra FIVH her.)

Myndighetene gir forresten ulike råd avhengig av hvilket ansvarsområde de selv har. Statlige Enova for eksempel får ros hvis du sparer strøm, og noen opplever muligens en karrierebrems hvis de ikke klarer sine sparemål. Enova er kilde for mange som kommer med råd om å skru ned varmtvannsberederen til omtrent 65 grader.

Faksimile VG.

(VG: Sparte 6000 på strømkutt.)

Folkehelseinstituttet får imidlertid ikke uttelling for at du sparer strøm. De får uttelling for å hindre smitte, så de anbefaler minst 70 grader i varmtvannsberederen. Hvilket av statens råd skal du følge?

Anbefaling fra Folkehelseinstituttet.

Enova-gevinsten skal visstnok være store besparelser i den delen av strømforbruket som går til oppvarming av vann. Det er basert på en forutsetning at dette strømforbruket stort sett går bort til å holde vanntemperaturen i beholderen. De fleste bruker imidlertid varmt vann sammen med kaldt vann. Når man dusjer velger man et blandingsforhold på vannet som gir komfort-temperatur. Jo lavere temperatur på varmvannet i berederen, jo flere liter varmvann går med på en dusj. Dermed må flere liter vann oppvarmes fra inntakstemperatur igjen. Hvis man ser for seg å enkelt spare penger på denne måten kan det være mye enklere å tappe drikkevann i springen eller å ta med seg en termos, i stedet for å kjøpe flaskevann og kaffe.

Vedlikeholdsvarming av vann bruker ikke opp energien. Energien forsvinner ikke, men går over i nye former. Er varmetap til omgivelsene i den sammenheng noe stort problem? Varmetapet i nye skumisolerte varmtvannsberedere er mye lavere (ca 30 prosent) enn de gamle typene med glassvatt. Produsenten av norges mest solgte varmtvannsbereder, OSO, opplyser for eksempel at deres modell S 200 har et varmetap på kun 1,9 kWh pr døgn. Uansett om man har en eldre bereder, vil varmetapet tilføres omgivelsene. Kanskje ville man allikevel ha brukt strøm til å få samme temperatur på bad/vaskerom/kjeller?

Hvis alternativet er frostskader og marginene små er det kanskje allikevel ikke så farlig om en strømkrevende gjenstand i kjelleren og ellers der det er vannrør «lekker» litt varme til omgivelsene?

Alternativ til varmtvannsbereder

I land på varmere breddegrader er det ganske vanlig med en annen type oppvarming av varmt vann til husholdninger enn varmtvannsberederen vi er vant med i Norge. Såkalte gjennomstrømmingsvarmere varmer opp vannet når du skal bruke det. Selgere hevder du kan kutte varmtvannutgiftene dine med 60 prosent. (Hvis en femdel av strømforbruket går til oppvarming av vann kan man da spare ca 12 prosent av strømforbruket.)

En vesentlig forskjell på Norge og mange varmere land er at temperaturen på inntaksvannet (inn til huset) er mye lavere her. Med 6-8 grader celsius tar det lenger tid å varme opp vannet til ønsket temperatur enn i et hus der inntaksvannet er ti grader varmere. Dette setter igjen krav til hvilken kapasitet man trenger.

En annen viktig faktor er at slike varmere krever adskillig høyere effekt i den korte tiden man varmer opp vannet. Det kan bety nytt sikringsskap og nye ledninger. Enkelte er allikevel veldig fornøyd med slike gjennomstrømmingsvarmere, til sitt bruk, det være seg på hytta, i båten eller i en liten husholdning. En sideeffekt av slike varmere er at man kan ødelegge vekstvilkårene for legionellabakterien ved at det ikke blir stående vann med 20-45 grader. (Mer om Legionella på Helsenett.)

Strømkrise i Europas største energiproduserende land

Redd verden

Bak ENØK-fokuset fra myndighetene ligger det også en visshet om at omtrent hver eneste vinter blir det nå oppslag om strømkriser og skyhøye strømpriser. Snakker man om ENØK så kan man i alle fall late som om problemet er forbrukerne og ikke politikerne. Krisene og prisene skyldes imidlertid ikke manglende strømsparing hos husholdningene. Strømforbruket har gått ned i norske husholdninger siden årene 1986/1987 da det passerte 25 000 kWh. Politikerne har unnlatt å tillate å dekke det økende behovet som egne vedtak har skapt.

Kilde SSB: Husholdningenes energibruk.

Symboleffekten er imidlertid viktig for de som har ansvaret for at energinasjonen Norge havner i slike energikriser når kalenderen viser vinter. Å spare strøm i husholdningene fremstilles bortimot som en forpliktelse for å redde miljøet, klimaet og verden. Enten er man med eller så er man imot å redde verden.

Det kan føles urettferdig for noen av de som sliter med å holde varmen til å berge seg, familien og huset gjennom sprengkulda. Eller de som rett og slett har det så varmt som de finner behagelig for å fungere og trives. Og skulle de ha noe ønske om å redde verden, kan de melde seg som politikere. På den annen side: Da må noen av dagens politikere vike sete.

Så da er det kanskje like greit at det er som det er: Noen av oss lar varmtvannsberederen stå på 75 grader og later som vi  respekterer politikerne, og du later som om du redder verden, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim!

[polldaddy poll=4166537]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om strøm:

VG: EU-topp vil forby sparepærer med kvikksølv. Mener politikerne har bedrevet symbolpolitikk ved å forby glødepærer og promotere sparepærer.

VG: Noen må betale mye mer enn andre for å få strømmen hjem. Her er Norges dyreste nettleier. VG: Enova fant penger til energisparing. Innrømmer at de har vært uklare. TV2: Lars Erik og Tempe VVS deler ut gratis ved i kalde Trondheim. VG: Strømjubel i morgen. Dansk vindkraft senker prisene i midt-Norge til samme nivå som resten av landet. VG: Trønderne betaler mest for strømmen. VG: -Viktigere å være varm enn å spare strøm. Slik takler de kulda. TV2: Høyt forbruk ga kraftig økning i strømprisen sist uke. VG: Vurderer økt bostøtte for de som ikke klarer strømregningen, men senket elavgift er ikke aktuelt. Dine Penger: Enova skal gi tilskudd. Tomt for penger til energisparing.  VG: Rekordhøyt strømforbruk i november.  Dine Penger: Nytt prishopp på strøm i dag. Opp 30 prosent i nesten hele landet.  VG: Råd mot sprengkulda: Ta på deg kjeledressen!   VG: Slik kan du påvirke strømprisene. Regjeringen foreslår kuttiltak.   TV2: Slik velger du strømleverandør. Dine Penger: Slik fyrer du billigst.

Annonser