Ekstreme muslimer styrer debatten

Norsk integreringsdebatt er blitt temmelig forutsigbar. Omtrent hver gang noe negativt skjer, ender det med at Islamsk Råd Norge får lov til å definere hva som er problemet og foreskrive løsningen (mer «dialog» med dem).

Det blir ikke noe burkaforbud i Norge, men debatten kan bli interessant og avklarende dersom media ikke lar ekstremistene spore av en debatt med burkakritiske muslimer. (Oppdatert 27. februar. Stoltenberg og Halvorsen vil ikke ha burkaforbud.)

Norske islamister har allerede vunnet kampen om definisjonene i norske islamdebatter. Burkaforbud er etter deres påstand intoleranse, innskrenking av kvinners frihet og hat mot islam. De trenger ikke en gang antyde rasisme.

Det kan være nyttig å ha klart for seg forskjellene på ulike plagg. Forslag om forbud gjelder de til høyre (niqab, burka) og ikke de til venstre (hijab, tchador) på illustrasjonen:

Faksimile Aftenposten.

De sjeldne tilløp til prinsipiell kritikk mot islamisme/ politisk islam i Norge blir avfeid av islamistene med at «dette ikke er noe problem i Norge og mer dialog er løsningen». Slik unngår ekstremislamistene å bli avslørt.

Mohyeldeen Mohammad er «røyket ut av hulen» (Aftenposten), men talsmenn for ekstremislam som opptrer mer langsiktig taktisk, og er mer ordflinke enn ham, har fremdeles definisjonsmakt og styrer islamdebatten i norsk offentlighet.

(Delta i debatten på: Mohammad og hvor mange røvere?)

Blant de som har vunnet rollen som talsmenn for «alle muslimene» i Norge er det mange islamister. Talsmennene som stadig opptrer i media er velutdannede, smarte (utspekulerte?) og veltalende og skjønner nok utmerket godt at Norge ikke vil la deres forkvaklede islamisme slippe til gjennom frontdøra. Derfor prøver de stadig å innføre sin ekstremislam gjennom bakdøra.

De er usedvanlig dyktige til å spore av debatter og fordumme kritikk som liberale muslimer og andre setter frem. Mohammad Usman Rana og Lena Larsen er blant de som mestrer avledningsmanøvre meget godt. (Mer.)

Mer håpefulle enn kunnskapsfulle politikere og debattledere/journalister fører dialog og debatt der en kjerne med ekstreme islamister stadig får være representanter for «muslimene». Men politikere og media tror de snakker med liberale representanter for alle muslimer, eller tør de ikke snakke med andre enn islamistene?

Samme utvikling har skjedd i mange andre land. «De siste tjue årene har ulike politiske islamistiske krefter lyktes med å skape en selvsensur på redaksjoner» skriver den svenske muslim, journalist og forfatter Dilsa Demirbag-Sten.

Sara Azmeh Rasmussen, flyktning fra Syria og skribent i Aftenposten, har tidligere konkludert med at ”flertallet av norske muslimske organisasjoner har forankring i en fundamentalistisk form for islam”. Hun peker blant annet på Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet. (Han er salafist og forøvrig gift med Lena Larsen.)

Muslimsk studentersamfunn (MSS) later i noen sammenhenger utad i media som om de representerer en liberal stemme, men viser i handling at de støtter opp under personer og holdninger som er ekstremistiske og farlige. (Mer.)

Burka i Afghanistan, fra Wikipedia.

Det finnes muslimer som er motstandere av politisk islam (islamisme) og deres politiske redskap burka eller niqab.

  • «Den muslimske kanadiske kongressen», en gruppe som går mot praktisering av islamsk lov i Canada, ber myndighetene forby bruk av burka på offentlige steder.
  • Imam Hassen Chalghoumi ønsket forbud mot burka og niqab på offentlig sted i Frankrike. I tillegg syntes han ikke særlig om jødeforfølgelse. Det har resultert i drapstrusler og angrep på huset hans fra islamister.
  • «Min mening er at vi ikke kan tillate burka i Norge. Det har ingenting med religion å gjøre og det er kvinneundertrykkelse«, sier Bijan Gharakhani som er leder i Buskerud innvandrerråd. For Gharakhani handler dette om en ukultur som har bredt seg fra enkelte muslimske land til Europa. -I mange land bruker jo kvinnene bare hijab, og det mener jeg er godt nok i Norge også, sier han.
  • «Et flertall av muslimer i Vesteuropa og Danmark er velintegrerte og bidrar til samfunnet. Og et flertall af danskene er åpne og ønsker å  inkludere muslimer i samfunnet. Men danskene ønsker ikke politisk islam (islamisme). Og burka er en del av politisk islam«, uttalte den liberale danske muslimen Naser Khader. (Sosialdemokrater, de Konservative og Dansk Folkeparti støttet forbud, mens statsministerpartiet Venstre var imot. Regjeringens forslag ble en innstramming, uten generelt forbud.)

Islamistiske talsmenn i integreringsdebatter ønsker nok et helt annet samfunnssystem enn flertallet av dem noen kanskje tror de representerer.

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 18. februar.

1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

2. Skritt for skritt.

3. Avslørt.

4. Heisann, den heisen husker vi.

5. Støtter norske muslimer denne mannen?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Rektor vil ta opp spørsmålet på møte, men tror ikke det er ekstremister ved Høgskolen i Oslo (Vårt Land).

SvD: Forfatter Kader Abdolah risikerer dobbel fatwa for sin moderniserte koran og en roman om Muhammed der profeten fremstår som løgnaktig, voldsom og maktsyk.

Radikale muslimer rekrutterer småkriminelle på gata i Oslo (Vårt Land.)

Vårt Land: Skoler med mange innvandrere avviser hijabforbud.  Vårt Land: Regjeringen prøver å finne lovhjemmel til å stoppe skoler som hemmer integreringen. Kristne privatskoler prostesterer. VG: Muslimsk vekkelsesbølge i Oslo. VG: FrP vil stramme inn på statsborgerkrav.

Vårt Land: Ap støtter burkaforbud. KrF har ikke bestemt seg, men uttrykker skepsis til forbud. Vårt Land: (India) Lærebok avbilder Jesus med sigaretter og øl. VG: Flere dansker konverterer til islam. (Ca 70 på et år. Hvor mange som rømmer fra islam sier artikkelen ingenting om.) P: Færre dansker støtter burkaforbud. Vårt Land: FrP vil forby burka og niqab på offentlig sted. Vårt Land: Ap-politiker vil forby burka.

 

Annonser

Det positive med Muren …

Aldri så galt at det ikke er godt for noe? De som bodde innenfor Muren visste ikke hva kebab var, og drakk ikke Cola.

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Allikevel synes jeg prisen var drøy for å slippe.

Det beste med Muren var at den ble revet for 20 år siden. Selv om det visst nok skyldtes en misforståelse å åpne Muren den kvelden, så kunne DDR-regimet neppe holde ut stort lenger med Sovjetunionens «glasnost», åpne grenser via Ungarn og Tsjekkoslovakia og demonstrerende masser av særlig unge som ikke var blitt apatiske trygghetsnarkomane.

Ronald Reagans tale 12. juni 1987 med kravet «Mr Gorbatchov, tear down this wall» skapte historie.

«>Reagan: Tear down this wall.

Husker en ung, idealistisk nordmann som hoppet av til Øst-Tyskland så sent som i august/september 1987. Han stakk av fra militærtjenesten i Norge til et land som skulle være hans sosialistiske paradis.

Selv om han hadde deltatt på flere ungkommunisttreff der, og hadde partiboka i orden, ble han utsatt for harde avhør og dyp mistro. I ettertid forsvarte han avhørene og metodene, men var skuffet over å bli mistenkt for å være vestlig infiltratør. Da bakgrunnen hans var blitt ettergått, ble fasilitetene oppgradert og partigoder kunne etterhvert nytes.

Berlinmuren faller, 9. november 1989

Etter Murens fall var han ikke blant de første som jublet. Partifolkene var gjerne ikke det.

En kjenning besøkte ham rett etter Murens fall, men det fristet ikke til fortsatt kontakt, så hva som skjedde videre med avhopperen vet jeg intet om.

Derimot førte glasnost og Murens fall til at jeg fikk stifte bekjentskap med en russisk professor, som hadde lært seg flytende norsk ved å blant annet høre på NRKs utenlandssendinger. Etter eget utsagn var motivasjonen å kunne lese Ibsen på originalspråket.

Som foreleser ved Universitetet i Oslo tjente han mange ganger mer enn han gjorde i St. Petersburg, men friheten innebar også ansvar for å ordne ting selv, og at priser gjenspeilte en markedsverdi uten enkelte behagelige subsidier som kamuflerte den reelle prisen.

Som professor tjente han i «Russland» 900,- i måneden, omregnet i norske kroner. Staten ordnet leilighet til rimelig leie. Det fantes køer og kontorer for å ta seg av mye av det man må ordne selv, hvis man vil, i frihet. Han kunne kjøpe flybillett tur/retur St. Petersburg-Oslo med Aeroflot for 300,- kroner. Staten dekket tidsskriftabonnementer (på lovlige tidsskrifter) i gamle dager.

Med den nye tid tok professorene seg råd til å ha kun ett abonnement hver, og måtte bytte flittig med hverandre for å holde seg oppdatert. Når noen hadde gjesteforelest i en vestlig by, var «venteromstidsskriftene» bortbestilt lenge før flyet landet.

Frihetens pris var mer personlig ansvar og valgfrihet på bekostning av en passiviserende trygghet, eller forutsigbarhet, som allikevel kunne være forlokkende for noen av de som ønsket å vie seg til innadrettet virksomhet.

Han ville ikke ha hverken kaffe eller vafler til norsk kantinepris, før noen forsto at det gjaldt å spare penger. «Jeg spanderer» resulterte i «tusen takk» og mange lærerike samtaler om språk og mentalitet.

Visste du forresten at i russisk språk var det ikke noe vanlig ord som beskrev eiendomsrett. Man kunne ikke si for eksempel: «Jeg eier et kjøleskap». Det måtte bli «Hos meg er et kjøleskap.»

Da er det ikke bare å åpne for salg av kebab og Cola for å fjerne kulturforskjeller mellom øst og vest.

Det var mye man ikke hadde i øst, men noen opplevde en slags forutsigbarhet, en trygghet som enkelte «ossier» faktisk lengter tilbake til. Frihet var greit nok, men tryggheten i et nostalgisk lys er visst bedre. Eller ble overgangen for brå?

God reise tilbake til et nytt paradis. Jeg blir her, og innbiller meg at Benjamin Franklins ord har mening:

«Folk som er villige til å bytte bort sin frihet mot litt midlertidig trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet, og vil miste begge.»

– – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: En forrykende avslutning på festen.

VG: Walesa veltet «Berlinmuren» og en kameramann.

TV 2: Se Berlinmuren falle igjen. (Og Berlusconi glippe med øynene.)

Vårt Land: Feirer murens fall.

TV 2: Plystret inn freden med «Wind of Change»

TV 2: Thatcher var skeptisk til samlet Tyskland.

VG: Nesodden-klasse med eget bidrag til mur-markering.

TV 2: Berlinmuren faller for andre gang.

VG: «Kona til Berlinmuren» sørger på 20-årsdagen.

VG: Merkel startet feiringen i kirken.

VG: Jeg ville formidle glede.

Annonser