Stormløp styrker Giske

Noen har lyktes med å få media til å spre en oppfatning av at Trond Giske ikke er i stand til å forvalte en politisk maktposisjon på sømmelig vis.

Opposisjonen og media jakter som så ofte på en statsråds avgang. Dette stormløpet vil Giske ri av. Om nødvendig hadde han nok fått hjelp fra selveste statsminister Jens Stoltenberg til å redde ministerposten om det hadde gått så langt. Slett ikke fordi Giske er en Stoltenberg-disippel internt i AP, men fordi Jens ikke har råd til å kaste Giske nå i forhold til hans standing i AP og fagbevegelsen.

Resultatet kan bli at Giske fremstår som styrket i forhold til intern maktposisjonering i AP. Han tør si åpent det omtrent alle i AP (og de andre regjeringspartiene) samt hovedsponsoren LO egentlig mener i denne saken før pragmatismen tar overhånd.

Maktkamp

Oppslagene om Giskes angivelige uttalelser på puben Lorry om Telenors styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er utslag av en maktkamp på flere plan. Det dreier seg blant annet om makt i AP, makt i Norge og makt tildelt som næringslivsleder utpekt av staten som eier.

Faksimile Dagsavisen

Påstandene noen anonyme kilder har lyktes i å få media til å spre om Trond Giske var egnet til å skape et mer negativt bilde av ham som person:

    • Han kommer (på pub og i uuttalt ruspåvirket tilstand) med trusler rettet mot en næringslivsleder
    • Han bedriver statlig eierskapspolitikk på useriøst vis (på nachspiel overfor uvedkommende)
    • Han uttaler seg om børssensitiv informasjon (som han har mottatt i kraft av sitt embete) og klarer således ikke å holde på fortrolig informasjon
    • Han er ikke i stand til å ta til seg informasjon han angivelig har fått lang tid i forveien fra Telenor. Eventuelt er han ikke i stand til å innse når et politisk slag er tapt og la saken ligge.
    • Han må også irettesettes av sjefen sin (statsminister Jens Stoltenberg) på grunn av at rykteflommer om hans oppførsel og væremåte har kommet statsministeren for øre
    • Til og med «hans egne» i LO har måttet reagere på Giskes oppførsel

Karakterdrapet på Giske er som hentet ut fra en «ABC i drittpakke». Anonyme avsendere klarer å få hjelp av en journalist til å fremstille en person som upålitelig og med moralske karakterbrister basert på en syltynn spikersuppe. Når først en journalist har publisert det kan andre hive seg på og refere til dette som «faktagrunnlaget». Når media har publisert ufordelaktige karakteristikker om personen er det meningen at vedkommendes posisjon skal være så svekket at han er ute av bildet når maktposisjoner skal besettes neste gang. Hvem vil vel ha en politisk representant som ikke oppfører seg skikkelig?

Giske er utvilsomt en dyktig maktstrateg og kommunikator. Hans politiske maktbase er særlig på venstresiden i AP og store deler av LO. Nåværende LO-leder Roar Flåthen er ikke blant Giskes støttespillere, men Flåthen er på oppsigelse. Han kan ikke gjenvelges som LO-leder til våren, tross forsøk på å endre vedtektsbestemmelsen som hindrer gjenvalg etter fylte 60 år.

Neste LO-leder kan være enda lengre til venstre for Jens Stoltenberg, og det er dårlig nytt for Jonas Gahr Støre, men  godt nytt for Giske i forhold til hvem som eventuelt blir APs statsministerkandidat den dagen Stoltenberg gir seg. I forhold til LO-delegatene er nok ikke Giskes posisjon svekket av den åpne disputten med Telenor om salg av A-pressens andel i TV2.

At opposisjonspolitikere (for eksempel fra FrP som gjengitt på frp.no) legger anonyme rykter til grunn for sin virksomhet, og til og med erklærer at de ubekreftede og anonyme ryktene som svirrer faktisk sier noe om hvordan Giske bedriver statlig eierskapspolitikk, svekker nok heller ikke Giskes maktposisjon, men gir heller hans støttespillere mer «nachspiel-argumentasjon».

Pub-rykter blir politikk på frp.no

Som kulturminister var Giske i sitt ess. Han kunne spille på nettverk i kultur-Norge og seilte opp som en stadig sterkere aspirant til å innta enda høyere posisjoner i Arbeiderpartiet. Å plassere ham som næringsminister var kanskje – på papiret – et trekk for å få et dårligere terningkast på ministeren. Og dermed få medias hjelp til å erklære ham såpass upopulær at Giskes interne partikonkurrenter, på en annen fløy av partiet, fikk lettere spillerom i den partiinterne maktkampen? Imidlertid må nok Giske sies å ha overrasket positivt på en ny arena. Tro hvordan partikollega og maktrival Jonas Gahr Støre hadde taklet en ny rolle der han må svare for innenrikspolitiske forhold der det ikke foreligger bred konsensus som i utenrikspolitikken? Den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge (SV og SP) sitter jo i regjering med AP.

På statsministerens kontor sitter det personer (politisk ansatte) som heller ikke er å regne blant Giskes partiinterne støttespillere.

Noen der har varslet media om at LO-leder Roar Flåthen har ringt statsminister Jens Stoltenberg og fått utlagt dette som en slags LO-initiert irettesettelse av Trond Giske. Noen  på statsministerens kontor, eller alternativt Telenors styreleder Harald Norvik, har også varslet media om at statsminister Stoltenberg ringte Norvik klokka 18.45 fredag kveld, samt om det angivelige innholdet i samtalen. Dette kan antas å være spredd i den hensikt å ramme Giske, men er også egnet til å styrke Norviks posisjon som jo nå har fått en mediepublisert «garanti» fra selveste statsministeren om at han visstnok sitter trygt som statlig oppnevnt styreleder i Telenor.

Når man i media får spredd tilsiktet ufordelaktige rykter eller oppfatninger om noen, selv uten faktisk grunnlag, kan tilstrekkelig mange lett forledes til å tro at det jo må være noe i ryktene fordi «hans egne» jo også reagerer. Hva som er substansen i slike samtaler er ikke alltid viktigst. Det viktigste er å få media til å bidra til spekulasjoner som gavner ens egen situasjon. Når journalisten får en «god sak» (oppsiktsvekkende sak) og kan skjule det svake eller manglende faktagrunnlaget sitt bak ukonkretiserte rykter og en sentralt plassert anonym kilde, blir det gjerne oppslag av det. Omtrent som bestilt.

Ellers: Dersom Trond Giske virkelig har uttalt at Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas «er politisk tonedøv» viser dette at næringsministeren både har grei observasjonsevne og slagferdige kommunikatoriske egenskaper. Det viser også at han er mann til å si ganske rett ut hva han mener, selv om direktørkolleger av Baksaas i Telenor vaker rundt i publokalet på kveldstid på jakt etter slarv eller annet de kan bringe videre til sjefen eller andre på jobben. En aktivitet selv Stasi kunne ha problemer med å gjøre bedre i sin glansperiode.

At NHO-leder og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund, som satt ved samme bord som Giske, svarte «ingen kommentar» når hun ble spurt om hun hadde hørt Giske uttale seg om Telenor-kolleger på Lorry, for dagen etter å måtte innrømme overfor mer pågående media at hun faktisk ikke hadde hørt noe slikt, virker merkelig. Dersom Telenor-direktør Skogen Lund hadde ønsket å bidra til å stanse grunnløse rykter om næringsminister Trond Giske, kunne hun vel ha svart ærlig og åpent første gang media spurte henne. Hvorfor gjorde hun egentlig ikke det?

Oppdatert 13. januar: På Telenors pressekonferanse bekreftet styreleder Harald Norvik at det var NHO-sjef og Telenor-direktør Kristin Skogen Lund som oppfattet ryktet på Lorry og bragte dette videre til ham. (NA24).

Fra NA24.

At noen direktører i NHO/Telenor opptrer som om de var Stasi-agenter og sprer slarv de overhører på pub, og ellers bidrar til å sette i gang et stormløp i media basert på en «drittpakke» om statsråd Trond Giske, svekker slett ikke Giskes posisjon som politiker. De som etterhvert er avslørt som omtrent «Stasi-agenter» og med tenkelig ondskapsfulle hensikter bak kommentarer til media i sakens startfase, i stedet for å snakke helt sant og dermed punktere boblen, kan derimot være svekket hos flere enn politikere.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Kampen om makt: Hvem varslet TV2?

FrP-ledelsen er i en drømmeposisjon. Nå kan de igjen skylde på at media forfølger partiet. Og samtidig kan de kvitte seg med brysom intern opposisjon pluss få flyttet fokus bort fra ledelsen.

Det har lenge vært bebudet at FrP på et landsstyremøte i oktober skal behandle partiledelsens håndtering av sex-saker i partiet, fra brudd på partiets interne regler om seksuell trakassering til lovbrudd.

Faksimile Sunnmørsposten.

Nå er Bård Hoksrud ferdig.

Betyr det at andre i FrP, som sto i fare for å bli kritisert for sin håndtering av sex-skandaler viagra en suisse i partiet, har berget seg?

(Oppdatert: Noen har antydet at det kan være en «drittpakke» eller felle, sier Bård Hoksrud til VG.)

 

TV2 hadde fått tips om at stortingsrepresentant for FrP, Bård Hoksrud, skulle på tur til Riga for å kose seg på en måte som innebærer brudd på gjeldende norsk lov, og som er straffbart i Norge selv om det gjøres i utlandet.

Fra han og reisefølget landet i Riga og i minst to dager fulgte TV2s utsendte folk med på deres bevegelser.

Tre andre mannlige FrP/FPU-politikere var i reisefølget. TV2 navngir ikke de tre andre, men forteller at i løpet av den første kvelden besøkte minst to FpU-ere nattklubben «Brilliant Gentlemens Club».

De andre «minst to» politikerkundene er forsåvidt ikke interessante for TV2. I forhold til en debatt der noen hevder at politikere fra andre partier ikke navngis når de gjør noe ulovlig, men at FrP-ere alltid navngis, kan det være et moment. Her var det ikke noe poeng å navngi dem, selv om de også var politikere (lokalpolitikere).

Mer: Tidligere profilert lokalpolitiker i SV hallikdømt.

En av lokalpolitikerne i FrP har selv valgt å stå frem med navn i lokalavisa Varden der han benekter å selv ha kjøpt sex i Riga. Bystyrerepresentant for FrP i Porsgrunn, Adrian Næss Løvsjø, forteller imidlertid noe interessant, at Bård Hoksrud har sagt noe annet til ham enn til TV2.

– Bård sier til meg at han ikke har hatt sex med den dama, og jeg velger å stole på Bård inntil det motsatte er bevist, sier Næss Løvsjø.

(Oppdatert: En annen i reisefølget har også valgt å stå frem. Kommunepolitiker i Porsgrunn, Freddy Etland Stave, avviser i PD at noen av de tre yngste kjøpte sex, og hevder også at Hoksrud på direkte spørsmål fra dem før de kom hjem benektet å ha gjort det.

Forøvrig har Freddy Stave gjort sin Facebookside utilgjengelig i dag.)

Målet

Det var stortingsrepresentant, andre nestleder i stortingets samferdselskomitè og sentralstyremedlem i FrP Bård Hoksrud som var målet.

Hvem vil tjene på at han henges ut i TV2 akkurat nå?

Hadde det vært før valget ville det vært nærliggende å tenke i retning av politiske motstandere. Noen som vil FrP vondt. Selv om valgforskere avviser teorien om at velgerne til FrP reagerer på slikt.

Siden det er like etter et elendig FrP-valg, og siden FrP snart skal diskutere Geir Mo og partiledelsens også internt kritiserte håndtering av sex-saker, og siden Bård Hoksrud har vært en av de som har vært åpent kritiske til ledelsens maktstrategi, trenger ikke svaret være like opplagt.

En kilde i FrP-toppen?

Geir Almåsvold Mo. Foto: Frp.no

FrPs mektige generalsekretær Geir Mo har møtt krav om å gå av og partiets maktstrategi har i en tid vært under press fra en del av partiet der Bård Hoksrud står sterkt.

Et skuffende valg for FrP kan ha styrket «populist-fløyen» og svekket lojaliteten hos de som til nå har stolt på at maktstrategene tror best.

Det er uansett naturlig å tenke at blant de få som måtte ha mulighet til å vite at stortingsrepresentant Bård Hoksrud skulle på «guttetur» til Riga, og kanskje i en avslappet privat og sosial setting kunne ha oppfattet en bemerkning om hva som sto på programmet, er de i partiet som omgås ham til daglig. Har han gjort det før? Selv sier han til NRK at han ikke vet om han har kjøpt sex tidligere, men han har flere ganger vært på strippeklubb på «gutteturer».

(Oppdatert: En tipser gir detaljerte opplysninger om hvem av de FrP-ansatte som var med på strippeklubb i Oslo, og flere av dem som hadde sex, etter en sommeravslutning for FrP-ansatte nasjonalt i juni 2004. Navn er ikke relevant her. Derimot kan det illustrere en del av en i alle fall den gang akseptert partikultur/subkultur.)

De i partiet som drømmer om regjeringsmakt i 2013 hadde uansett ikke tålt at en eventuell sex-kjøper i sentralstyret ble avslørt like før neste valg. Da ville det vært bedre å få hjelp fra media til å sette ut av spill en tydeligvis internt populær representant i god tid før nominasjonen til neste stortingsvalg.

Om ikke Geir Mo selv måtte gjøre det, vil det ofte i den slags makthierarkier finnes noen som både bruker ørene og forteller videre oppover til det nivå de vil bli anerkjent av, dersom det kan gavne dem selv. Kan en person internt i FrP være kilden, direkte eller indirekte, for tipset til TV2?

Dagbladet har forøvrig prøvd, men ikke lyktes å komme i kontakt med generalsekretær Geir Mo. Det er nestleder Per Sandberg, en annen Geir Mo-skeptiker (light-versjonen?) som har fått jobben å vise fjeset sitt og bli assosiert med denne ubehagelige saken akkurat nå. Kort tid før landsstyremøtet der blant annet ledelsens håndtering av sex-saker er tema. En ansettelse av ny generalsekretær etter valget har også vært bebudet lenge, og da har noen kanskje også tenkt at rollen til partiansatte Geir Mo er i spill?

Hva med politiske motstandere?

Politiske motstandere kan sverge til andre partier, men også innad i enkelte partier kan politisk maktkamp og strategistrid til tider være hard. Les bare om Arbeiderbevegelsens historie på 1920-tallet.

Eventuelle politiske motstandere i andre partier ville hatt langt større utbytte av å plassere slike «drittpakker» før valg.

Omtrent alle som gjennom tid har levd i en symbiose med politikere (for eksempel gjennom jobb i interesseorganisasjoner/lobby, rådgiving, media eller offentlig administrasjon), eller som i det minste har omgang med noen som stadig forteller slike anekdoter, vet om flere lignende historier som ikke publiseres. (Oppdatert: «Jeg vet om slike saker i alle partier». Dagbladet.)

Bård Hoksrud var formann i FPU og som sådan medlem i FrPs sentralstyre da Søviknes-saken og en bølge av sex-anklager i partiet falt ut av skapet. Etter ham overtok Trond Birkedal som FPU-leder og sentralstyremedlem i FrP.

Gruppekulturer påvirkes av gruppemedlemmene og kan også påvirke eller forme de som kommer inn i gruppekulturen. At FrPs sentralstyre eventuelt er en «mannsjåvinistisk-kultur» som skal ha noe slappere personlig moral og færre dydssperrer enn andre partier er imidlertid ikke noe poeng her, selv om det kan være noe i det, sett i lys av et liberalt moralsyn.

Dette er ikke bare en FrP-kultur, men en flik av en maktkultur der empatiske evner ikke fremelskes og der personlig moral og dyder erstattes av «det andre ikke vet har de ikke vondt av».

Mer: Det andre ikke vet.

Politikere (og journalister) har også privatliv og et rettsvern for sin private sfære. Hvor stor denne sfæren er vil selvfølgelig variere.

Nå mente TV2s tipser at Bård Hoksruds navn burde blåses, og siden beslutningen ble tatt om å sende et team for å jobbe et par dager med saken, syntes også redaktøren i TV2 det var plausibelt å begrunne dette med rollen som stortingsrepresentant.

Ny rollebesetning

Bård Hoksrud sin rolle i FrP har vært å spille samferdselspopulist. Det har alltid vært en behagelig rolle å spille for en opposisjonspolitiker i stortinget, uansett parti, men selvfølgelig har ulike partier også ulike replikker å markedsføre.

Noen skal snakke mye om sitt partis tro på tog, noen om hvor viktig det er å bygge bedre veier i distriktene «der folk bur» og noen om sykkelveier i byene. Noen har snakket mye om effektivisering, om systemene, kvalitetskontrollen og ansvarsplasseringen innen samferdselssektoren. Viktige tema, men knapt noen med stemmerett, ikke en gang erfarne politiske journalister virker interessert i det. Det selger ikke.

Faksimile ANB.

Bård Hoksrud og FrP har et mye bredere register å spille på.

Han skal blant annet kritisere regjeringen for samferdselspolitikken, kreve redegjørelser for skandaler, kreve bedre og bredere veier, fronte FrPs stemmeviktige motstand mot bompenger («moderne landeveisrøveri»), kritisere lave fartsgrenser og av og til -men ikke så ofte at folk blir lei maset – kreve at den til enhver tid sittende samferdselsminister må gå av.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP), noen i hennes parti eller i den rødgrønne regjeringsalliansen har ingen ting å tjene på at Bård Hoksrud blir borte fra TV-skjermen og avisspaltene fremover. Det vil bare komme en ny en og overta rollen. Replikkene og manuset ligger jo der. Det er bare rollebesetningen som skifter.

Intern tautrekking i FrP

Bloggeren Indregard har skrevet et kort og lesverdig innlegg om det han kaller tautrekkingen, men som man også mellom landsmøtene der politikken vedtas kan kalle rollefordelingen, innad i FrP:

I Fremskrittspartiet foregår det en kontinuerlig tautrekking mellom høyrepopulister (big spenders og streng mot innvandrere)  og liberalister (liten stat og frihet til enkeltmennesket, herunder også utlendinger). Etter det såkalte Dolkesjø-landsmøtet har høyrepopulistene hatt hegemoniet, og det har hersket en slags husfred der de forskjellige «fagpolitiske talsmennene» har fått dyrke sitt eget felt, helt uten å koordinere og samle trådene. Frp har dermed kunnet høste velgere på sak, uten å bli avkrevd noen strategi for hvordan de skal avstemme disse gigantiske statlige prosjektene med frihetsprinsippene, og samtidig har de kunnet skyve frem noen liberalister når prinsipper stod på spill (f.eks. i forbindelse med Datalagringsdirektivet).

I innlegget lanserer han muligheter for at noen internt i partiet, i liberalistfløyen, kan stå bak tipset til TV2. Dette som ledd i en intern maktkamp i partiet. (Han nevner også muligheten for at noen i partiet personlig kan ha hatt en høne å plukke med Hoksrud.)

Antagelsen om en maktkamp og eller personlig hevn kan ha mye for seg.

Ofte er det maktkamp, posisjonskamp og/eller hevn som ligger bak når politikere tipser media om kolleger i eget parti for å få media til å lage oppslag som setter den politikeren ut av spill. Noe som igjen åpner muligheter for andre til å ta posisjoner i partiet eller vinne strategiske slag om hvordan de vil at partiet skal profilere seg.

I tilfelle noen i andre partier står bak, er det nok kampen om velgerne som er motivasjonen. Men hvem tenker på valgkamp en uke etter valget?

AP-representant støtter Hoksrud – FrP-kolleger tier

Bård Hoksrud ble sist valgt inn i sentralstyret i Frp i 2010. Det skjedde etter benkeforslag.

Han var ikke ledelsens mann, men «partigrasrotas mann». Hadde han ikke den gang finlest papirene og reagert mot en formell glipp fra administrasjonens side så ville han ikke kunne bli valgt. Partiets administrative ledelse hadde på et eller annet vis glemt eller «glemt» å fortelle valgkomiteen at Hoksrud også var kandidat til sentralstyret. Dermed kunne glippen fra FrPs administrasjon ha lagt føringer for hvem valgkomiteen kom til å foreslå. (Mer om det her.)

Hoksrud har, ifølge biografien hans på stortinget.no, blant annet vært ansatt i FrP i sju år. Han har 20 års bakgrunn som folkevalgt i Telemark.

Han har i ganske mange år vært tett på generalsekretær Geir Mo, som også har FrP-bakgrunn fra Telemark. Om han kjenner Geir Mo så godt at han rutinemessig også leser antatte formalia for å luke ut slike «forglemmelser», eller om han alltid leser alt han ikke er nødt til å lese, er ikke godt å si. Det kan jo også være sammenfallende tilfeldigheter.

Bård Hoksrud representerer den fløyen av partiet som har raslet med sablene for å gjøre FrP mer populistiske og satse mer på rent velgerfrieri uten å legge så mye vekt på hvordan dette kan påvirke posisjoneringen overfor mulige samarbeidspartnere i en fremtidig flertallskonstellasjon.

En annen fløy har ivret for å søke makt, inngå kompromisser og luke ut de som man mener ikke passer til den nye fasaden. Selv om han har vært ansatt og som sådan trolig har som instruks å iverksette flertallsvedtak i partiet, oppfattes Geir Mo å være en pådriver for dette synet.

Etter at TV2 fortalte om Bård Hoksruds sex-kjøp i Riga har førstnevnte fløy mistet en av sin tunge talsmenn, mens sistnevnte fløy kan vise til at de jo tar slike saker alvorlig og kaster ut slike personer i henhold til partiets reglement.

Det er interessant å se at en stortingsrepresentant fra AP går ut med både politisk støtte til saken og menneskelig støtte til FrP-eren Bård Hoksrud. (NRK).

Min gjetning er at man ikke kan forvente offentlig uttrykt støtte til Bård Hoksrud og kritikk av denne loven fra FrP-ere på Stortinget på samme måte som denne stortingsrepresentanten fra AP. Selv om alle FrP-representanter på Stortinget stemte mot denne loven.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Aftenposten: Professor dr. juris Geir Woxholth: -Hva slags samfunn vil vi ha?

Dagbladet: – Jeg stod for presten og sa ja til å støtte ham i gode og onde dager. Det løftet har jeg tenkt å holde, sier Ingunn Lundin Jensen, kona til Bård Hoksrud.

Liberaleren: Hoksrud er motstander av sexkjøpforbudet.

Annonser

Fra Lerkendal til kongens slott

Det nye politiske samarbeidet i Trondheim er et signalprosjekt som heiser fanen for en ny regjeringskonstellasjon etter valget i 2013.

Strategene i både partier og hos regjeringspartienes sponsor, LO, har jobbet lenge med en utvidelse av styringsgrunnlaget til en AP-ledet regjering. Nå er pilotprosjektet lansert i Trondheim. I 2003 og 2007 var det SVs relative styrke som hindret en utvidelse av alliansen. Nå klarte ikke et kraftig svekket SV å hindre at KrF er med på laget. Det skjedde i omgivelser og med et navn som inviterer til mange ordspill med fotballsymbolikk.

Faksimile Adresseavisen

Vi vil nok etterhvert få høre mange referanser til «Lerkendal-erklæringen» og utstillingsvinduet Trondheim i den nasjonale debatten frem mot stortingsvalget i 2013.

Sponsoren har allerede signalisert at han åpner for å slippe til KrF i regjeringen. KrFs mann i Lerkendal-alliansen, påtroppende kommunalråd Geirmund Lykke, sitter også i KrFs sentralstyre.

Den dagen også KrF-leder Knut Arild Hareide snakker positivt om «Lerkendal-erklæringen», er Erna Solberg og Siv Jensens drømmer om regjeringsmakt torpedert.

Da gjenstår kun en blå-blå allianse som nå vil bli satt sterkere under press på en bitte liten del av banen. Spillerommet på de blå sin banehalvdel til å styrke fellesskapsløsninger (som for eksempel at Frp nasjonalt kan love x milliarder mer til kommunenes satsing på eldreomsorg) vil bli borte, eller i alle fall kraftig redusert. Høyres velgerfengende nye profil med retorikk som er dreid inn mot sentrum og ikke ut mot FrP, kan også utfordres.

Lerkendal-erklæringen

Det er mange bånd som knyttes sammen i «Lerkendal-erklæringen». Her er vennskapsbånd mellom lokale og nasjonale AP-topper, LO, idrett og underholdning – særlig symbolsterke Rosenborg ballklubb – knyttet sammen i en konstellasjon med KrF. Og et symbolpolitisk «takk-for-hjelpen»?

Trond Giske er en av arkitektene, LO er sponsoren, Rosenborg er kulissene som skal levere positiv symbolikk og KrF er i nettet.

KrF vil ventelig få sin betaling i form av blant annet offentlig kommunisert æren for satsing på frivilligheten. Kanskje også litt strammere skjenkepolitikk i kirkehovedstaden?

Trond Giske var, om noen, mannen bak å få erklært Trondheim som kirkehovedstaden ved å plassere kirkens preses der. Den lokale KrF-toppen Geirmund Lykke kan med rimelighet forventes å være fornøyd med Giskes «edderkopp-egenskaper» i den forbindelse. Og siden vi er på den siden av politikken der tro spiller en rolle: Jeg tror Trond Giske vet å innkassere takknemlighetsgjeld.

KrF får bli med og dele æren for satsing på miljø og kollektivtrafikk. Det kan passe bra for en påtroppende kommunalråd som har permisjon fra nettopp en jobb som fagleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Fra Lerkendal stadion til kongens slott

KrF vil nok også, om de ønsker eller ikke, bli knyttet til en retorikk om myke fellesskapsløsninger kontra harde privatiseringsløsninger. Når LO og APs kommunikasjonsstrateger vil skremme blå sosialdemokrater til rosenes leir, knytter de Høyre og FrP tett sammen. Ved å lokke til seg KrFs støtte har LO og AP muligens maktet å snevre inn Høyres handlingsrom mot sentrum.

Dersom Høyres byrådsleder i Oslo velger å fortsatt ha FrP i byråd, med KrF og Venstre på sidelinja, har Giske og Stoltenberg, samt sponsoren LO, fått en  favorittmotstander. Da blir det Trondheims varme og politisk brede fellesskapsløsninger som blir symbolsk holdt opp mot Oslos kalde, smale, blå «skjemaomsorg» i samfunnsdebatten frem mot valget i 2013.

Jens Stoltenberg står foreløpig på tribunen, men kan, dersom prosjektet får en positiv fremstilling, bli lagkapteinen som skal lede en nasjonal rød-grønn-gul allianse. Den lokalpolitiske kampen som spilles i Trondheim kan avgjøre hvem som får besøke kongen på slottet med sin regjeringsliste etter stortingsvalget i 2013.

Giske må krediteres i rulleteksten

Som valgkampleder i Sør-Trøndelag AP brukte Trond Giske også sterk idretts- og Rosenborg-symbolikk i innspurten av valgkampen. Det betydde mye for de rødgrønne og LO å beholde et styringsflertall i Trondheim, og dette må ha kostet penger. Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, uttalte i Dagbladet at AP åpenbart hadde svidd av noen millioner kroner på annonser.

LO har blant annet sponset en konsertturné med Åge Aleksandersen, der publikum får høre appeller fra rødgrønne politikere mellom låtene.

Valgplakat for Arbeiderpartiet i Trondheim 2011.

Man må jo appellere også til alle de som ikke leser lange utredninger og drøfter lenge for og imot før de konkluderer med hvilket parti de skal stemme på.

Kanskje bidro dette litt til at valgdeltakelsen økte med 5,6 prosentpoeng i Trondheim, som hadde høyest valgdeltakelse av de ni største byene, med det kanskje for enkelte i eller rundt KrF skremmende symbolske tallet 66,6 prosent.

«Æ e i A, æ å»

På denne valgplakaten for Arbeiderpartiet i Trondheim er det tre personer som er kjent fra idrett og to som er kjente som musikere.

Nå er det kanskje mange velgere som ikke husker skøyteløperen «Hjallis», Hjalmar Andersen, men selv mange yngre har i alle fall hørt om ham.

De siste tiårene har han muligens vært mest kjent som underholder/vitseforteller på tilstelninger der eldre mennesker er samlet. (Jeg har tilfeldigvis truffet ham flere steder, og tilnavnet «Kong Glad» har vært berettiget.)

Han er en dyktig humørspreder og kan blant annet slå til med vitsen der jeg ikke husker innledningen og ikke har fått med meg poenget, men alle pleier i alle fall å le når han sier: «Æ e i A, æ å!». (Oversatt til bokmål blir det trøndersk for: «Jeg er i A jeg også.» Her står A for Arbeiderpartiet.)

De øvrige på valgplakaten er:

  • Marit Breivik, tidligere trener for kvinnelandslaget i håndball. Nå er hun styremedlem i Rosenborg ballklubb.
  • Artisten Åge Aleksandersen har skrevet en rekke folkekjære sanger. Han er også en av artistene bak «Rosenborg-sangen«.
  • Nils Arne Eggen var omtrent synonymt med Rosenborg og assosieres fortsatt med klubben.
  • Den siste på valgplakaten er fiolinist Arve Tellefsen, profilert Rosenborg-medlem med tidligere verv i klubben.

Trond Giske er (selvfølgelig) Rosenborg-medlem. Hans jevnaldrende AP-kollega og venn, fylkesordfører Tore Sandvik, er møteleder på Rosenborgs årsmøter (når ledelsens forslag blir vedtatt, som her fra 2010).

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen pludrer med Åge Aleksandersen i hans studio på havna i Trondheim, mens statsråd og maktstrateg Trond Giske skuer utover kongeriket i bakgrunnen. Foto: AP, flickr.

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, er selvfølgelig også en av Giskes folk. Hun er forøvrig gift med Tore Nordseth, tidligere stortings-representant og ellers med en lang yrkeskarriere som LO/AP-sekretær på Folkets hus. Nordseth og Giske har kjent hverandre siden de gikk på Singsaker ungdomsskole, noen meget drøye sleivspark fra Lerkendal.

Giske er oppvokst på en klarert skrent en håndfull Flo-pasninger ovenfor Lerkendal stadion. (Forøvrig et steinkast unna tidligere Høyre-topp Børge Brende, uten at jeg beskylder noen av dem for å ha målt med den metoden.)

Giske er flink til å knytte kontakter og samle konstellasjoner for å utøve makt. Klarer han, eventuelt med LOs økonomiske hjelp, å spleise Jens Stoltenberg og Knut Arild Hareide før valget i 2013?

Har hard lokal FrP-retorikk skremt KrF opp på Ritas fang?

Det kan være av interesse for samfunnsinteresserte nasjonalt å få vite hva som har fått KrF og partiets lokale frontfigur Geirmund Lykke til å skifte side. Dette er ikke bare en lokal sak, men et nasjonalt politisk pilotprosjekt.

De tidligere borgerlige samarbeidspartnerne i Sør-Trøndelag. Faksimile Adresseavisen.

Fra å være en bastant del av en borgerlig opposisjon bestående av H, FrP, KrF og Venstre i Sør-Trøndelag fylkesting siden 1999, har han og partiet KrF lokalt i løpet av de to-tre siste årene havnet på avstand til gamle politiske samarbeidspartnere.

Noe har åpenbart skjedd i forholdet mellom partiene etter at Høyres daværende gruppeleder og heltidspolitiker på fylkestinget, Yngve Brox, i 2008 hoppet av fylkespolitikken for å bygge seg opp som Høyres ordførerkandidat i Trondheim ved dette valget.

Høyre kan ha tapt nasjonen i sitt forsøk på å vinne Trondheim.

At Høyres unge veteran Yngve Brox hoppet av fylkespolitikken i 2008, ga det den gang største partiet på borgerlig side, FrP og dets gruppeleder Morten Ellefsen, friere tøyler. Folk som har vært nært på dette mener retorikken fra FrP i fylkestinget ble hardere etter at Yngve Brox, den modererende gruppelederen fra Høyre forsvant.

Geirmund Lykke og KrF skal ha hatt en meget god tone med Brox, og et noe mer anstrengt forhold til FrPs Morten Ellefsen som ellers er blitt landskjent for en uttalelse i fylkestinget om innvandrere og strømforbruk. Gjengitt i NRK 1. desember 2010 uttalte hans borgerlige alliansepartner, KrFs Geirmund Lykke, om dette at det var vanskelig å ta FrP og Morten Ellefsen alvorlig, at det ikke er seriøst, det er faglig feil og usmakelig.

Om ikke tidligere så har Geirmund Lykke og KrF nå utvilsomt fått nok av FrPs gruppeleder lokalt. Og nettopp her kan en utløsende årsak til den borgerlige splittelsen og den senere utvidede rød-grønne alliansen med KrF i Trondheim ligge.

Fra Trondheim kommunes nettsider 14. september 2011.

De som måtte tro at anonyme heltidspolitikere utenfor den styrende flertallsalliansen i et fylkesting ikke har makt til å påvirke den politiske utviklingen i landet må tro om igjen.

Hvis det virkelig var utspill/retorikk fra FrPs egen fylkespolitiker i Sør-Trøndelag som banet vei for at KrF hoppet over til den andre siden har FrP virkelig fått det fra en av sine egne.

Ifølge Trondheim kommunes nettsider er fylkespolitiker Morten Ellefsen også distriktssekretær i FrP.

En av partiets egne heltidspolitikere og ansatte ble for mye for KrF og dermed snublet Siv Jensen i trappa på sin vei mot regjeringsmakt?

(Innlegget er oppdatert med de to siste overskriftene etter mottatte innspill. Øvrige innspill kan tas i kommentarer da  innlegget ble forferdelig langt 🙂 ).


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

Noen spenningsmomenter

Meningsmålinger vi blir presentert i nasjonale medier forteller gjerne om et tenkt representativt landsgjennomsnitt, og sjelden om de spesielle kommunene der resultatene kan bli forholdsvis oppsiktsvekkende.

Her er en samling med kommuner der det kan være interessante eller uvanlige poenger å finne, samt noen navn som i det store bildet ikke er annet enn tilfeldige kandidater, men viktige nok for sin liste.

Fra partilederdebatten. Faksimile Dagbladet.

Av de åtte som deltok i partilederdebatten er det kun to som stiller til valg i lokalvalget 2011.

Den ene er Trine Skei Grande som står på 33. plass for Venstre i Oslo. Hun kan risikere å komme inn i bystyret. Venstre har fire kumulerte (eller fire med stemmetillegg).

De som har fått stemmetillegg fra sine partier får 1,25 stemmer for hver stemme partiet får. Slengere (personlige oppføringer av kandidatens navn) på andre partilister og kumuleringer (kryss) fra eget partis velgere gir en ekstrastemme. En kumulering/slenger tilsvarer da fire ordinære stemmetillegg.

Alle etter de med stemmetillegg, i dette tilfellet alle fra femte- til 65.-plass, står dermed likt i kampen om de øvrige representantplassene Venstre vinner utover de fire første. Ifølge pollofpolls ligger Venstre an til å få seks plasser i Oslo.

Den andre i partilederdebatten som stiller til lokalvalget er Turid Thomassen. Hun er førstekandidat for Rødt i Lillehammer. Det finnes også en annen Turid Thomassen som er førstekandidat. Turid Solberg Thomassen er førstekandidat for KrF i Nedre Eiker.

«Lokalvalg er personvalg» – En myte?

Noen stemmer på person, men slett ikke så mange om man skal tro en velgerundersøkelse fra lokalvalget 2007 utført av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Stine Renate Otterbekk og Lawrence Rose.

Velgere som hadde brukt stemmeretten ble intervjuet. De fikk fire svaralternativer, og ble bedt om å si hvilket som er viktigst for stemmegivningen ved lokalvalg.

Få fram saken

Slik fordelte svarene seg etter kommunevalget for fire år siden, i 2007:

  • Lokale saker (42 prosent)
  • Allmenn tillit til et parti (37 prosent)
  • Listekandidater (11 prosent)
  • Rikspolitiske saker/forhold (10 prosent)

(Kilde: forskning.no)

Noen spennende kommuner

  • I Eid kommune fikk Arbeiderpartiet 6,1 prosent og Venstre 41,4 på en lokal måling. Strid om sykehusstruktur i Sogn og Fjordane ligger bak. Hva sier velgerne på valgdagen?
  • Hvor store utslag kan personer gi? I 2007 sto Per Ervik på førsteplass for FrP i Hitra kommune. De fikk 31,3 prosent av stemmene. I år står Per Ervik på førsteplass for Pensjonistpartiet. De er målt til 15,1 prosent, og tar fire representanter i kommunestyret, mens FrP halveres og får 15,6 prosent dersom målingen viser valgresultatet.
  • I Arendal kan en lokal liste, Verdipolitisk Parti, med Sanjin Salahovic på topp, få avgjørende betydning når makten skal fordeles.
  • I i Telemark samarbeider FrP (varaordfører) med AP (ordfører) og de rødgrønne støttepartiene SV og SP. Vil Høyre og Venstre få FrPs støtte etter dette valget, eller betaler de rødgrønne mer i politiske posisjoner til FrP?
  • Skedsmo kommune har vært styrt av AP-ordfører siden før kvinner fikk stemmerett i Norge. Blir tradisjonen brutt etter 101 år?
  • I Tynset har SV ordføreren, og med 19,5 prosent ser det ikke alt for mørkt ut for SVs Bersvend Salbu, men utfordrerne står i kø. Vil APs ordførerkandidat, Morten Sandbakken bli ordfører? «Bror hass» har vært det før. For SP. Nå er lillebror Dag-Henrik Sandbakken statssekretær for SP og storebror ordførerkandidat for AP. (Østlendingen.)

Har velgerne i Terra-kommunene tilgitt, eller går ingen partier fri fra sitt medansvar?

I «Terra-kommunene» ser det ut til at ordførere flest får gode valgresultater.

  • I Hattfjelldal stiller kun partiene AP, SV og SP. Klarer Terra-ordfører Asgeir Almås å forsvare valgresultatet fra 2007 på 57,1 prosent?
  • I Narvik stiller ikke Terra-ordfører karen Margrethe Kuvaas (AP) til gjenvalg. Ap holder stand og kan øke. Samarbeidskonstellasjonen AP, Høyre og KrF fikk 21 av 41 representanter i forrige valg. En lokal måling viser at de kan få 25 nå, men her er det mange ulike flertallskonstellasjoner, også uten AP.
  • I Haugesund ligger Petter Steen jr (H)  på en lokal måling an til å få 41,1 prosent. Litt over forrige valgresultat på 39,9. Her har både AP og H styrket seg, mens alle andre går ned i følge en lokal måling.
  • I Bremanger gjorde AP tidenes beste valg i 2007 med 48,1 prosent oppslutning. Terra-ordfører Kåre Olav Svarstad (AP) stiller ikke til gjenvalg, men velgerne i denne hardt rammede kommunen tilgir visst ikke partiet så lett, dersom man skal stole på en lokal måling med så få som 150 spurte. Dagens flertallskonstellasjon med AP og SV går fra 12 til 8 representanter av kommunestyrets 23 og det er åpent for nye flertallsforhandlinger i korridorene når valgresultatene er klare.
  • I Vik stiller ordfører Marta Finden Halset (AP) til gjenvalg. Sist fikk AP sammen med Sp 11 av 17 i kommunestyret. Siste fylkesmåling viser 10 av 17, men det er meget jevnt mellom AP og SP om å bli størst. Og det betyr vel noe for fordeling av verv?

Mer om Terra-kommuner: Rot bort pengene – staten betaler.

Valgdeltakelsen

Får vi en valgdeltakelse på over 70 prosent?

Valgdeltakelse ved kommunevalg siden 1983. (Full oversikt på SSB):

  • 1983: 72,1 %
  • 1987: 69,4 %
  • 1991: 66,0 %
  • 1995: 62,8 %
  • 1999: 60,4 %
  • 2003: 59,0 %
  • 2007: 61,2 %


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Politikk eller posisjon viktigst

Fra fredag til søndag er de klinkende klare standpunktene til det som er kjent som landets mest klartalende parti snudd på hodet. Av dem selv.

Politikken var viktigere enn posisjoner. Inntil en meningsmåling viste at de selv risikerte å ikke havne i byrådsposisjon.

Faksimile VG.

Fredag: Politikken er viktigere enn posisjoner.

Carl I. Hagen ville ha og fikk medieoppmerksomhet omkring sitt utspill om at han trekker seg som ordførerkandidat. Årsaken var at partiet ville prøve å stanse velgerflukten til Høyre. En flukt av FrP-velgere som heller ville ha Fabian stang som ordfører enn Frps egen Carl I. Hagen.

Når andre ikke roser storheten i det å trekke sitt kandidatur, må partiets egne talsmenn gjøre det. Samtidig understrekes som en selvfølgelighet at dette har jo partiet ment hele tiden.

– Det Carl I. Hagen sier er veldig stort, og egentlig ikke noe annet enn det Frp har sagt hele tiden – at gjennomslag for politikken er viktigere enn posisjoner, sier Tybring-Gjedde til Aftenposten.no.

Videre skriver Aftenposten at partiets representanter ikke ønsker å si om saken er diskutert innad i partiet. Hagen svarer imidlertid:

– Sånne ting svarer vi aldri på. Men det er full enighet i partiet om at gjennomslag for politikken er viktigere enn verv, sier Hagen til Aftenposten.no fredag morgen.

Det er altså full enighet i FrP om at politikken er viktigere enn posisjoner. På fredag morgen. (Dette har jo forøvrig FrP ment hele tiden!)

Dersom man skulle råke ut for en journalist som stiller spørsmål der svarene kan underminere en tenkt oppfølging om at man føler seg feil fremstilt av media, er det best å ikke svare. Aftenposten skriver:

– Alt jeg vil si står i sitatene deres. Jeg har ikke noe mer å si, sier en tydelig irritert Carl I. Hagen, før han bryter samtalen.

Senere samme morgen kan samme Carl I. Hagen innta TV-skjermen på TV2 Nyhetskanalen, og utover dagen få spalteplass, mikrofon- og kameraoppmerksomhet i flere medier, og avvise at han trekker seg som ordførerkandidat. Den muligheten hadde han selvfølgelig mistet dersom han hadde svart utdypende på spørsmål fra Aftenpostens journalist noen timer tidligere.

Er det typisk media å vri på og forvrenge alt alle fra FrP sier? Eller er det en del av strategien overfor egne sympatisører å skape seg mulighet til å bruke dette trumfkortet?

Søndag: Støtter ikke politikken uten å få posisjoner

Søndag 11. september, to dager etter at vi fikk vite om den fullstendige enigheten i FrP om at politikken er viktigere enn posisjoner, kan man lese i VG at FrP mener posisjoner er viktigere enn politikken. Det er totalt uaktuelt å støtte politikken hvis man ikke selv får posisjoner!

Det blir uansett ikke noe borgerlig byråd uten Frp. Så enkelt og greit er det, sier Frps gruppeleder Svenn Kristiansen til VG.

– Hva gjør dere dersom Høyre velger å samarbeide med KrF og Venstre i stedet for dere?

– Da blir det ikke noe borgerlig byråd. De vil få mistillit mot seg i løpet av en måneds tid, sier Kristiansen.

Forundret?

Dette har FrP ment hele tiden. Å kommunisere ulike budskaper fra ulike personer i ulike kanaler om samme sak er en krevende øvelse, men dersom man kan slå i bordet med «media er alltid ute etter oss» eller bare legge på røret hvis det skulle komme kritiske spørsmål, er strategien effektiv.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

 

Anders Behring Breivik på FrPs landsmøte

Terrorsiktede Anders Behring Breivik skal ha vært adskillig mer aktiv innen FrP enn hva ledelsen i partiet tidligere har informert om.

Selv fikk jeg for flere uker siden første tips fra noen som selv har møtt ham på et FrP-landsmøte om at Anders Behring Breivik skal ha vært tilstede. Det første tipset var imidlertid ikke spesifikt på hvilket år. Jeg mottok første tips etter at jeg 25. juli publiserte innlegget «Satt i eldresenter og skolestyre for FrP».

3. august bekreftet kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo, Trine Melgård, til Dagbladet at Anders Behring Breivik hadde vært oppnevnt fra FrP som medlem av tilsynsutvalget for Majorstuen eldre- og sykehjem og i styret til Uranienborg skole.

Disse verifiserbare folkevalgte vervene var forøvrig også ting som partiledelsen ikke hadde tatt med i sin redegjørelse om Anders Behring Breiviks aktivitet i FrP.

Bekreftet av stortingsrepresentant og flere andre

Anders Behring Breivik. Foto fra hans manifest.

Senere mottatte tips om hans landsmøtedeltakelse er bekreftet av uavhengige kilder innen partiet.

Det skal være kjent blant folk i FrPs ledelse, og det har vært snakket om det blant stortingsrepresentanter og ansatte, at Anders Behring Breivik faktisk var tilstede på FrPs landsmøte i Tønsberg i 2003.

FrP markerte sitt 30-årsjubileum i 2003. Alle medlemmer i partiet var inviterte til å delta på landsmøtet som publikum. «Husk medlemskort» sto det i invitasjonen til medlemmene.

Anders Behring Breivik var på den tiden betalende medlem i FrP og hadde som tidligere nevnt folkevalgte oppnevnte verv for partiet.

Dette var på den tiden da han fremdeles, ifølge hans manifest, hadde tro på å jobbe partipolitisk for å nå sine mål.

Fra FrPs landsmøtesider. (Skrivefeil som "Ønker" og "akreditering" er partiets egne og ikke noe jeg har manipulert inn.)

Mine kilder er medlemmer i FrP. En er blant annet tidligere ansatt og en er folkevalgt i en kommune. En navngitt stortingsrepresentant for FrP skal ha bekreftet overfor mine kilder at Anders Behring Breivik var tilstede på FrPs landsmøte i 2003 og at ledelsen har bilder fra landsmøtet der han er klart identifiserbar.

Navnet skal ikke ha stått på den offisielle delegatlisten, men partiet har ført en egen intern oversikt over påmeldte medlemmer som kun deltok på deler av landsmøtet.

Stortingsrepresentanten skal også ha uttalt at Anders Behring Breivik har vært mye mer aktiv i partiet enn hva som er kommet frem i media.

Det var bekymring for at media skulle få tak i dette og forstyrre valgkampinnspurten ved å stille spørsmål om partiledelsen kan ha holdt noe tilbake da de etter pågang fra media tidligere ga en ufullstendig redegjørelse om terrorsiktedes medlemskap.

Hvorvidt det stemmer at den nå terrorsiktede var avbildet på bilder som lå ute på FrPs landsmøtesider fra 2003 er vanskelig å verifisere nå. Bildene som tidligere lå ute er fjernet fra nettsidene.

Melding på FrPs nettsider når man prøver å se enkelte deler av landsmøteinformasjonen fra 2003.

Poenget i denne saken er ikke at partiet FrP skal hefte for hva et medlem senere har gjort av grufulle handlinger.

Poenget er hvordan partiledelsen har taklet saken, om informasjon er holdt tilbake og i tilfelle hvorfor.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om valgkampen:

VL: Fire av ti opplever innvandring som en trussel.

VL: Venstre-vri kan gi byrådpost i stedet for ordførerposisjon for Carl I. Hagen.

Mener begge deler

Hva mener FrP om saken? Det kommer an på hva du selv mener. Du finner alltids en FrP-politiker å være enig med.

(Lokale FrP-ledere som mener AP har skyld i terroren, Carl I. Hagen som mener politiet ikke skal bruke mer tid på det, eller Per Sandberg, som mener partiets viktige valgkampbrikke med sin egen strategisk definerte rolle, tar feil, jf Dagbladet.

Eller er det media som alltid skriver feil om hva de viktige brikkene i FrPs nye kommunikasjonsstrategi for valgkampen egentlig mener og sier.)

Faksimile VG.

 

Og hvis du har lyst til å sympatisere med, eller være en av de forfulgte i FrP, som alle andre hele tiden er ute etter å ta, finner du stadig bekreftelser.

Fra VG-artikkel.

Hvis du vil at det skal være slik altså. Det er også mulig å ha en faktabasert tilnærming til politikeres uttalelser, dersom man klarer å legge følelsene for partiet/politikeren til side.

Oppdatert 17. august. Carl I. Hagen innrømmer i VG at han ble korrekt gjengitt. Nå snur han og mener det han ble kritisert for å ikke mene i saken.

Oppdatert 16. august: Sentralstyremedlem og FrPs ordførerkandidat i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge, må fronte et annet budskap enn FrPs ordførerkandidat i Oslo. Hagens retorikk, myntet på Oslo-velgere trekker ikke velgere i Trondheim. Der er FrPs budskap som sendes ut i regionavisen Adresseavisen et helt annet enn på steder der hard innvandringsretorikk forventes å gi velgergevinst.

Liberaleren skriver mer om vinglingen i partiet, uten å avsløre at ulike budskap fra ulike talsmenn til ulike målgrupper i samme sak rett og slett er velgertaktikk.

Adresseavisen skriver også om de ulike synene som kommuniseres fra ulike talsmenn, men heller ikke de ser at når ulike sentralstyremedlemmer og toppkandidater i et ellers striglet parti kommuniserer ganske ulike budskap på ulike steder, kan dette ha sammenheng med hvilke velgergrupper de retter sitt budskap til.

«Innvandring truer ikke norske verdier… Enkelte formuleringer i programmet er uheldige…  Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen har sagt mye de ikke skulle ha sagt om innvandring og som partiet ikke står bak… Er åpen for å motta flere flyktninger…»

Dahlberg Hauges budskap er rettet inn mot å vinne «Høyre-stemmer» i Trondheim. Fra velgere som ikke vil ha et vulgært innpakket budskap. Han skal ha de lyseblå.

Per Sandberg er derimot rettet inn mot å vinne de mange som tidligere har gitt uttrykk for at de sympatiserer med FrPs innvandringsretorikk. Velgere som helst vil ha et vulgært innpakket budskap. Hans ubehagelige rolle er å si nok til å sette i gang assosiasjoner hos disse slik at de lokkes opp fra sofaen og stemmer på Frp, men ikke så mye at de lyseblå som kollega Dahlberg Hauge skal hanke inn skremmes bort av partikollegaen med en annen målgruppe og rolle.

FrP kapret mediadekningen av valgkampåpningen

FrPs ordførerkandidat i Oslo, Carl I. Hagen, kapret raskt hele medie-Norge og fikk fokus på FrP ved sitt utspill om at politiet ikke trenger bruke ressurser på å etterforske Utøya-drapene. I år er valgkampen meget kort, og det gjelder kommunikasjonsstrategisk å få forsider og tid i TV-ruta for å legge til rette for at man selv og partikolleger får slippe til og fortelle hva partiet FrP egentlig mener. Når man selv er i TV-ruta og på forsidene hindrer man jo også politiske konkurrenter i å heller være der og selge inn sitt budskap.

Samtidig har alle signaliserte sympatistemmene til AP åpnet for å bli med å dele en stor kake med sympatistemmer. Noen må jo kunne ha sympati med FrP i stedet for AP, dersom de ser at media hele tiden er ute etter å ta alle i FrP i kjølvannet av terrorhendelsene?

(Oppdatert: 16. august sier Siv Jensen det rett ut i VG: Nå må sympatien med AP bort. Ser man på tidslinjen passer dette utmerket i en kommunikasjonsstrategi der media nå skal ha gått så hardt ut mot FrPs utspill for et par dager siden, slik at en god del velgere nå kan være modne for å heller få sympati med alltid media-forfulgte FrP.)

Når hele medie-Norge har gjengitt ordrett hva han sa, og de leserne/seerne som har lyst til å være enige med ham har svelget agnet, kommer neste akt.

Nå skal de som ikke liker uttalelsen også få sitt. Pluss de som har lyst til å få bekreftet at media alltid er ute etter å «ta oss i FrP». Da uttaler Carl I Hagen, om det godt forhåndsplanlagte og gjennomtenkte utspillet, at det hadde vært smart å ikke si det han altså sa. Pluss at han kan innta offerrollen og si at han ikke sa det han sa, men at media har funnet på det: Jeg blir misforstått. Jeg blir tillagt meninger jeg ikke har. (VG.)

Leser man kun mandagens oppslag i VG, kan det virke som om Carl I. Hagen ikke mener det som media gjenga at han sa på lørdag.

Man kan si mye om Carl I. Hagen, men man kan ikke si at han ikke forstår hvordan media jobber og hvordan politikere kan bruke media til å få fremstilt seg og sitt parti i henhold til planen.

Samme dag som «beklagelsen» er på trykk i VG, har samme Carl I. Hagen et forhåndsplanlagt utspill i NRK der budskapet er: «Jeg står rakrygget for det jeg har sagt og gjort.»

Det kastes ut et snøre hit og et annet dit. Man uttaler seg friskt, blir ordrett sitert, sier man angrer uttalelsene og fremstiller seg (partiet) som den uskyldige hakkekyllingen alle alltid vil ta uansett hva man sier.

Og parallelt har man sendt ut et budskap som av frelste tilhengere skal kunne tolkes som at man selvfølgelig fortsatt står på alt man tidligere har sagt, og som man vet at mange jo er enige i.

 

Gjeter eller offerlam?

Er Carl I. Hagen en solospiller uten mandat fra egen ledelse? Bare en ukjent og uerfaren lokalpolitiker som uttalte seg, ble feil gjengitt og angret på at han ikke skjønte at media er så slemme?

Eller er han en del av partistrategien i denne komprimerte valgkampen der han skal være murbrekkeren som skaffer partiet solid mediefokus fra starten og samtidig mobiliserer sympatistemmer til mediaforfulgte FrP? Det er vel ikke rettferdig at bare AP skal få sympati etter terrorhendelsene når FrP er et like stort offer! (Hmm. Den uttalelsen var ikke så ulik hva Siv Jensen klarte å lire ut av seg på NRK to dager etter terrorbomben i Oslo og nedslaktingen på Utøya. Før hun slapp til for å si at det hun sa, og som media hadde referert, var en misforståelse. (NRK.)

 

Kommunikasjonsstrategi

Yrkespolitikere lever av å få folk til å levere sitt partis stemmeseddel ved valget. Selv om de selv er rikspolitikere eller partiansatte rådgivere (de som egentlig utreder, lager forslag og skaper mye av partipolitikken som de folkevalgte skal bedrive) og ikke har navnet sitt på listen.

Det er statsstøtte pr mottatte stemme til partiene som i all hovedsak finansierer partienes organisasjon, rådgivere, sekretærer, lokaler,  materiell, valgkamp … og eventuell partilønn til partileder og andre tillitsvalgte i toppledelsen ( i tillegg til den lønn/godtgjørelse de gjerne har som folkevalgte offentlig lønnede heltidspolitikere).

Vil man ha maktposisjoner, gjelder det å få flest stemmer. Enten alene eller i koalisjon med andre. Og når man sikter mot nasjonal makt for første gang, er et naturlig trappetrinn å innta maktposisjoner i lokalvalget før, for å kunne snakke i neste valgkamp om at man jo «har bevist at man klarer å styre».

Skal man for eksempel ha ordførerverv i kommunene, er det om å gjøre å bli største parti i sin koalisjon for å kunne møte til forhandlinger med krav om å få ordførerposisjonen. Det mest synlige beviset på at man har lokalpolitisk makt. Nest største parti i gruppen som sammen danner flertall ligger da best an til å få varaordførerposisjonen.

I FrPs tilfelle betyr det gjerne at de må bli større enn Høyre i kommunene de ønsker å få toppverv. De må vinne velgere som ellers kan tenke seg å stemme Høyre (eller AP eller SP) samtidig som de må holde på velgere som mener de andre partiene er for veike på innvandring og integrering.

Det finnes kommunikasjonstricks for politikere som helst ikke vil miste velgere som har en helt annen mening enn dem selv om en sak. Man kan jo kommunisere ulike meninger i ulike medier, til ulike velgergrupper og til ulike tider. Og dersom noen skulle finne på å påpeke at man bedriver dobbeltkommunikasjon er det enkelt å innta en offerrolle og hevde at «media er hele tiden ute etter oss».

Et annet kommunikasjonstricks som enkelte politikere stadig praktiserer når de tvinges til retrett er å gi «liksombeklagelser». Man later som om man beklager noe, men går man til kjernen i uttalelsen og analyserer innholdet i den, blir det gjerne bare tullprat. Kanskje er det en dobbel nektelse, et manglende eller ekstra ord som snur opp ned på det meningsinnholdet man har signalisert. Eller, i muntlige og flyktige medier, ufullstendige setninger. Eller vage beklagelser og etterfølgende forbehold som slår ihjel det man tidligere har sagt. Man mener noe. Man presses til å beklage. Noen sier seg fornøyd. Man benekter at man er presset … og sannelig kan man stå og si at man mener det samme som før, mens en annen i partiet innkasserer gevinst på at man har gått bort fra samme uttalelser. (VG.)

Det gjør ikke noe rent kommunikasjonsstrategisk. De som hører eller leser uttalelsen har gjerne lyst til å forstå (tolke) uttalelsen som at den som har uttalt seg er enige med dem. (På den måten underbygger man jo også at man selv har rett.) Og overfladiske journalister vil ikke diskutere semantikk. De vil ofte servere uttalelsen under tittelen de har fått spilt inn, selv om intervjuobjektet har gitt dem to forhåndsinnøvde fraser uten reell substans fra kommunikasjonsrådgiveren. (En kommunikasjonsrådgiver som igjen ironisk nok kanskje ikke har noen jobb dersom han ikke klarer å produsere gode nok både/og-svar til sine rikspolitikere. Som skal skaffe stemmer til at partiets ukjente lokale marionetter inntar posisjoner lokalt og bidrar til å holde liv i partitoppenes nasjonale maktambisjoner.)

 

Vi vil bli lurt

Menneskehjernen liker enkle forklaringer. De som sympatiserer med et parti har lett for å godta enkle forklaringer fra politikere man identifiserer seg med. Samtidig vil man da skyve bort alle biter i puslespillet som ikke passer inn i det bildet man ønsker å ha.

Dersom én person i partiet man har bestemt seg for å like sier én ting og en annen person sier noe annet, har partiet kastet ut to snører og har dermed større sjanse for å få napp, for å bruke det bildet.

Politikere kan gjerne si ufullstendige setninger, ha motstridende uttalelser eller benytte en debatteknikk der de selv spiller med andre premisser for å løse dagens problemstilling enn andre debattanter. De som har lyst til å være enige får hjelp av sine egne hjerner til å fylle inn hva de egentlig mener.

Ikke tro bare at det er politikerne som lurer deg. Det er eventuelt hjernen din som har lyst til å bli lurt når du vrir og vrenger på politikeres uttalelser, og fjerner ting du ikke liker, for å få bildet av partiet/politikeren til å passe med bildet du selv har lyst til å ha av dem.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:
Min mening – ikke partiets mening.

VL: Fylkesleder i FrP tar permisjon  – som fylkesleder, men satser for fullt som ordførerkandidat for FrP.

Min mening – ikke partiets mening

En lokalpolitiker falt for fristelsen til å rakke ned på Arbeiderpartiet og oppfordret folk til å heller stemme på FrP kort tid etter at bombeattentatet i regjeringskvartalet var kjent. (NRK).

Dette er ikke bare en hvilken som helst lokalpolitiker, som ikke evner å overskue rekkevidden av sine egne utsagn, men en mann med erfaring fra roller der han burde ha lært et og annet om at man av og til må legge bånd på personlige lyster og meninger og heller opptre så profesjonelt som rollen tilsier.

Faksimile BANett.

Kjell Ivar Vestå er lensmann i Lurøy.

Der er han også varaordfører, leder i det lokale FrP-laget og ordførerkandidat ved høstens valg.

Imidlertid har han aldri tidligere stått på en valgliste for FrP før i år.

Vestå ble innvalgt i kommunestyret i Lurøy i 2007, for Kystpartiet, som fikk 21,5 prosent av stemmene og varaordførervervet, mens Senterpartiet fikk ordføreren.

Ved siste stortingsvalg, i 2009, var Kjell Ivar Vestå nasjonal leder i Kystpartiet og førstekandidat for Kystpartiet i Nordland. Han var samtidig fylkesleder i Kystpartiet Nordland.

Han har som leder i Kystpartiet blant annet stått frem i VG med et personlig politisk ønske/krav om å flytte hovedstaden fra Oslo til Trondheim og målbært en forakt overfor hvordan rikspolitikere og regjering husholderer med landet.

Faksimile VG.

Eventuelt sammenfall med terrorarresterte Anders Behring Breiviks forakt overfor de samme er sikkert like upassende å spille på som hans oppfordring på Facebook.

Etter et skuffende valgresultat i 2009 valgte Vestå i oktober 2009 å trekke seg som leder i Kystpartiet på nasjonalt plan.

I følge en pressemelding fra partiet gjorde han dette «etter en nøye vurdering etter å ha brukt store ressurser i valgkampen».

Samtidig varslet han at han ville fortsette som leder i Kystpartiets fylkeslag i Nordland og bruke kreftene der.

I juni 2010 sendte Kystpartiet ut en pressemelding der de opplyste at Kjell Ivar Vestå måtte trekke seg som leder i Kystpartiet i Nordland av helsemessige årsaker. (BANett).

De eventuelle helsemessige årsakene var imidlertid ikke til hinder for å fortsette i sitt folkevalgte verv som kommunestyrerepresentant og varaordfører i Lurøy. På kommunens nettsider står han pr 1. august 2011 oppført som formelt uavhengig representant. Det vil si en representant som har brutt med den partilisten han er innvalgt for (i dette tilfellet Kystpartiet).

Formelt (i protokoller etc) er representanter som melder seg ut av partiet de er innvalgt for å anse som uavhengige, selv om de måtte finne på å melde seg inn i et annet parti.

Faksimile FrP.no

1. april 2011 publiserte Fremskrittspartiet en artikkel på sine nettsider om at samme Kjell Ivar Vestå nå er valgt som leder og førstekandidat i nystartede Lurøy FrP.

FrPs stortings-representant fra Nordland og fylkesleder i Nordland FrP, Kenneth Svendsen, uttaler i den forbindelse at det er kjempepositivt og at Lurøy FrP har en god forutsetning for å gjøre et godt valg.

På mindre enn ett år har altså Kjell Ivar Vestå gått fra å være politisk uenig med FrP i mange viktige saker til å plutselig være ordførerkandidat for partiet. Fra å være en som ved de siste valg har konkurrert mot Kenneth Svendsen og FrP om de samme stemmene, til å plutselig bli en kandidat med nye meninger?

Eller er meningene og partilisten man til enhver tid stiller for underordnet et ønske om personlige politiske posisjoner i det partiet man slipper til på førsteplass?

På en VGblogg før valget i 2009 argumenterte Vestå for at velgerne ikke måtte la seg lure til å stemme på «Siv og Jens».

Faksimile, Kjell Ivar Vestå på Kystpartiets VGBlogg.

Fremdeles advarer han mot å stemme på «Jens» og AP, men ser nå, i motsetning til ved forrige valg, gjerne at hans Facebookvenner og andre stemmer FrP.

Faksimile fra NRKs nettmøte med toppkandidat Kjell Ivar Vestå i 2009.

Velgerne som tidligere har stemt på Kystpartiet og nåværende varaordfører Vestå, på bakgrunn av standpunkter som bryter fundamentalt med FrPs grunnprinsipper, må kanskje være i villrede.

Stemmer de på en politiker som for eksempel står for nei til EØS-avtalen, nei til liberalisering av kraftforsyning, nei til markedspris på fisk, og ja til en mer liberal innvandringspolitikk enn FrP står for (av hensyn til bosettingen i distriktene)?

Stemmer de for en radikal sosialisme («folket skal eie naturressursene») slik listekandidat og lensmann Vestå forkynte ved forrige valg, eller stemmer de for en liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering som samme person ikke står for.

Faksimile fra nettmøte på NRK.

Eller i alle fall ikke sto for da han svarte velgerne på nettmøte i NRK i 2009.

Eller stemmer de på en kandidat som til enhver tid har kun sine egne personlige meninger, og de meningene og ytringene må ikke partiet hans tas til inntekt for?

I tilfelle bør vel ikke overbeviste FrP-velgere stemme på den listen Kjell Ivar Vestå står på, og de som er enige med Vestå bør ikke stemme FrP?

Eller er det kun stemmetall som teller for partiet, og hva den enkelte kvalitetssikrede og internt skolerte toppkandidat måtte love eller uttale for å lokke til seg stemmer skal ikke partiets ledelse svare for?

Kanskje er det slik også at enkelte lokale toppkandidater kan suspendere partiprogrammet etter eget forgodtbefinnende og si at «de punktene i programmet gjelder bare i Oslo og større byer, men selvfølgelig ikke her»?

[polldaddy poll=3776594]

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Brukte bomben til å promotere Frp

«En drøy time etter bomben gikk av utenfor regjeringskvartalet skrev Kjell Ivar Vestå «Huff-stem Frp!!! Naive Ap må ut snarest!» på sin åpne Facebook- profil.

I den videre diskusjonen på Vestås tavle på Facebook sier den lokale Frp-toppen at han er forbannet og at han må ha lov til å uttrykke seg.

– At dere som stemmer Ap føler dere truffet kan jeg leve med. Typisk å rette oppmerksomheten mot alt annet enn årsaken til det som skjer. Skal naiviteten fortsette? Tankene mine går i høyeste grad til ofrene. Jeg frykter flere anslag og det må takes tak i snarest!!, skriver han bare tre timer etter bomben gikk av.

Fjernet meldingen

Litt før klokka 20.30 om fredagskvelden hadde Vestå moderert seg. Bildene og historiene fra Utøya hadde da begynt å tikke inn for alvor. Han skrev da «Ok alle sammen, vi er vel alle sjokkert på en dag som denne og følelsene kan ta overhånd. Nå må man stå sammen mot dette anslaget mot demokratiet og uskyldige mennesker».

Likevel ble den opprinnelige lenke liggende på Vestås profil til pressekonferansen der justisminister Knut Storberget fortalte at den pågrepne gjerningsmannen var etnisk norsk.

Tidlig lørdag morgen var den opprinnelige meldingen med kritikken mot Arbeiderpartiet fjernet.»

(Rana blad.)

Satt i eldresenter- og skolestyre for FrP

Den terrormistenkte Anders Behring Breivik skriver i sin CV at han ble oppnevnt som representant til styrer i Majorstuen eldresenter og Uranienborg barne- og ungdomsskole i 2002, da han var medlem i FrP (Norwegian Progress Party).

2002: Member of the board of directors of the control authority for Majorstuen Eldresenter (Majorstuen Retirement home), political position for the Norwegian Progress Party. 

2002: Member of the board of directors for Uranienborg Elementary and Secondary School, political position for the Norwegian Progress Party.

(Fra hans CV.)

Anders Behring Breivik. Foto: faksimile.

Han forteller også mer om sitt engasjement i FrP som ikke er fremkommet i media i kjølvannet av denne saken, og som heller ikke inngikk i den redegjørelsen partileder Siv Jensen ga til pressen lørdag.

(Oppdatert: Jeg har fått tips om at Anders Behring Breivik skal ha deltatt på landsmøte i Frp, men har ingen mulighet til å få verifisert dette ved søk da gamle deltagerlister ikke ligger på nett.)

Etter at han meldte seg inn i Fremskrittspartiet/ Fremskrittspartiets ungdom bestemte han seg for å vie sitt liv til politikk for å bidra til å endre systemet, skriver Anders Behring Breivik i sitt manifest.

Han skriver at etter at han i 2002 var med å danne PCCTS, Knight Templar og var blant de aller første Justiciar Knight Commanders, var han ikke overbevist om at han var ferdig med konvensjonell politikk og bestemte seg for å gjøre et siste forsøk.

Jøran Kallmyr. Foto: Bård Gudim, FrP Media via Wikicommons.

«Jeg var allerede nominert på vegne av FrP til kommunestyrevalget i 2003/2004,» skriver han, og forteller videre at han var relativt nær å bli valgt, men kom ikke med blant de siste deltagerne fordi FPU, som var ledet av hans rival Jøran Kallmyr, av strategiske grunner nektet å støtte Behring Breiviks kandidatur.

«På den tiden var jeg mer populær enn Jøran, men trengte støtte fra ungdomspartiet (en organisasjon jeg hadde vært en del av i noen år). Jeg klandrer ham allikevel ikke for å ha dolket meg i ryggen. Tross alt, han hadde investert så mye mer av sin tid i organisasjonen enn jeg hadde. Han fortjente det, men jeg gjorde det ikke. Jeg ville trolig gjort det samme om jeg var ham.»

Her omtaler Behring Breivik en kamp om plass på FrPs liste ved kommunevalget i 2003.

Selv om han først skriver at han allerede var nominert av Fremskrittspartiet, noe som ville bety at man står på listen som legges frem for velgerne ved valget, går det frem av den videre redegjørelsen at det han egentlig omtaler er en nominasjonskamp som han tapte, fordi FPU-leder Jøran Kallmyr, angivelig av strategiske grunner, ikke støttet Breiviks kandidatur.

Hvorvidt man finner grunn til å tro på påstander i manifestet og CV-en til mannen bak terrorbomben i Oslo og massakren på Utøya, får hver enkelt avgjøre. På Oslo kommunes nettside er det ikke mulig å søke på dokumenter så langt tilbake i tid som 2002, men en henvendelse til kommunen kan kanskje hjelpe om noen er interessert: Postmottak@oslo.kommune.no.

Det har vært saker med CV-er og FrP tidligere som ikke har vist seg å stemme.

Mer: Ikke gått opp for alle.

Da står man igjen med en kandidat til listeplass som tapte nominasjonskampen, men som enten ønsker å fremstille saken annerledes eller har en virkelighetsoppfatning som er slik.

Forøvrig: Allerede i første setning etter å ha fortalt at han tapte nominasjonskampen i FrP, fordi Jøran Kallmyr «dolket ham i ryggen», skriver Breivik at han hadde mistet all tro på FrP som løsning på problemene Norge har med disintegrering, multikulturalisme og islamisering.

Noe senere skriver Breivik at FrP er blitt en del av problemet fordi de gir velgerne falske håp, men at partiet er fylt opp av opportunistiske karrierekynikere som ikke er villige til å ta noen politisk risiko.

Allikevel håper han folk, blant dem en venn han nevner flere ganger ved fornavn, tross alt stemmer på FrP ved valget i år, da de er det eneste partiet som etter attentatmannens vurdering, vil begrense innvandringen av muslimer.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:

PST har uttalt at de ikke har noen tro på at Anders Behring Breivik er med i noen internasjonal tempelridderorden eller lignende. (VG). Utenlandske tjenester, blant dem svenske Säpo, gransker dog om det er mulige forbindelser. Rutinemessig fikk også PST vite om hans innkjøp av kjemikalier i Polen, men fant ingen grunn til å reagere.

DN: Här är hjälterna på Utøya.

VL: Planla martyrmesse før terrorangrepet – men ingen har sett ham i Frogner kirke.

VL: Carl Bildt: Han finner hat mot andre kulturer i Europas røtter.

VL: Statsråd Rigmor Aasrud utsetter pilegrimsreise etter terrorangrepene.

DN: Breivik lade alla besparingar på terrorattentaten.

Mer om manifestet:

Affärsvärlden: Beskrev hatet mot Mona Sahlin.

Expressen: Planerade döda Gro Harlem Brundtland.

SvD: 9393 svenskar på massmördares dödslista.

Utdrag fra manifestet på engelsk: Excerpts from the manifest in english:

«I broke with the hiphop movement and my network when I was 16 and later joined the Progress Party youth movement, a moderate cultural conservative youth movement of the Progress Party. This became the period where I decided I wanted to dedicate my life to politics in order to contribute to change the system.
I identified myself, during this time, as a cultural conservative, economical liberalist (from age 16 to 21). During this time I studied all the major ideologies in depth, everything from Marxism, socialism, Islam, fascism, nationalism, capitalism etc. I became increasingly interested in the libertarian school of thought (extreme liberalism and laissez faire capitalism) due to, my then capitalistic/self serving mindset.»
«2003: Candidate for the Oslo City Council election on behalf of the Oslo Progress Party.This was during the “crossroad” when I was in the process of deciding whether I would fully abandon conventional politics (and a career within conventional politics) as a solution/source to acquire funds for the future operation or if I would rather leave conventional politics altogether and rather focus on entrepreneurship/business as the source for financing my future and clandestine participation in the pan-European Conservative Revolutionary Movement/pan-European Resistance Movement. As you already know I became one of the founding members of the PCCTS, Knights Templar in 2002 and among the very first Justiciar Knight Commanders.However, regardless of this choice, I was not completely convinced I was done with conventional politics. I actually decided to do a last push (after my pledge to the PCCTS) as I was already nominated on behalf of the Oslo Progress Party for the City Council election in 2003/2004. I came relatively close to being elected but was not among the final contestants due to the fact that the Progress Party Youth (lead by my rival Jøran Kallmyr) refused, for strategical reasons, to support my candidature. At the time I was more popular than Jøran but needed the support of the youth organisation (an organisation I had been a part of for a few years).
I don’t blame him for backstabbing me like that though. After all, he had invested so much more of his time to the organisation than I had. He deserved it while I didn’t and I would probably have done the same thing if I was him.
Also, during the “crossroad phase” I had lost all faith in the Progress Party as a solution to Norway’s rapid disintegration due to multiculturalism and Islamisation. A moderate cultural conservative political party like the Progress Party is un-capable of solving any of our primary problems as they are systematically ridiculed and isolated by all other political parties and a united media sector. This, even despite of the fact that they have taken measures and gotten rid of all true nationalists ending up with only opportunistic career cynisists unwilling to take any political risks.
The Progress Party is now a part of the problem as they continuously give the Norwegian people false hope and thus contributes to pacify them.»

Mer om gjerningsmannen

Han er den verste massemorderen i moderne tid i Norge og en av de verste i fredstid i hele verden.

Var målet å komme på førstesidene verden rundt og bli husket for de grufulle ugjerningene? Er dette en person som savner anerkjennelse og kanskje føler at hans intellekt og analytiske evner ikke er blitt tilstrekkelig verdsatt av omgivelsene?

Barndomskamerater beskriver ham som en «underdog» som ble mer og mer innesluttet.

Gjerningsmannen vil sikkert snart også gjerne fortelle sin historie, men vil media slippe til gærningen?

Har han et opptak av massakren? Vitner har fortalt til Bergens Tidende at han snakket i et headset mens han massakrerte ungdommene på Utøya.

Fotomontasje fra Anders Behring Breiviks Facebookside.

Anders Behring Breivik er født 13. februar 1979.

Han er oppvokst på Oslos vestkant. Inntil nylig var han folkeregistrert med adressen Hoffsveien 18, sin mors adresse. For en måned siden har han til Folkeregisteret meldt flytting til en gård i Rena.

I politiets våpenregister står han, ifølge VG, oppført med tre våpen: En rifle, en hagle og en Glock pistol. Han var medlem i en pistolklubb og har ingen militær bakgrunn. Ifølge NRK ble han fritatt for førstegangstjeneste.

Han har gått på Oslo handelsgym.

I et nettinnlegg har han opplyst at han: «har jobbet med prosjektutvikling i 14 år med flere prosjekter relatert til nettløsninger, har økonomisk utdannelse + to andre bachelor grader, tjente min første mill som grunder i en alder av 24 og har mange kamerater som i dag er suksessfulle grundere innenfor de fleste bransjer».

På sin Facebookprofil har han huket av for å være konservativ og kristen. Anders Behring Breivik har også bakgrunn fra Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets ungdom. Da hans bakgrunn i partiet ble nevnt på FrPs Facebooksider fredag 22. juli, ble opplysningen raskt sensurert.

(Oppdatert 23. juli: FrP har nå bekreftet følgende på spørsmål fra Aftenposten:

Han meldte seg inn i Frp i 1999 og betalte sin siste kontingent for året 2004. Han ble fjernet fra registrene i 2006. (Rutinemessig slettet pr 31. desember 2006, på grunn av ubetalt kontingent i to år.)

Han var medlem av lokallaget på St. Hanshaugen i Oslo i perioden 2001 til 2003, og en kort periode i lokallaget på Frogner i Oslo i 2003.

Han var engasjert i FrpU fra 1997 til 2007. Han meldte seg aktivt ut i 2007.

Han hadde to verv i FrpU, han var formann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.)

Foto fra Facebook.

Han var frimurer i St Johannes-losjen Søilene i Oslo. I 2008 har han oppgitt daglig leder som stilling. På Facebook har han lagt ut bilde av seg selv i seremoniskrud.

18. mai 2009 ble han registrert i Brønnøysundregistrene som innehaver av enkeltmannsforetaket Breivik Geofarm, med forretningsadresse Rena i Hedmark, hvor han har en gård.

Han er registrert med e-postadressen  anders.behring @hotmail.com og telefonnummeret 900 87 334.

En teori politiet har gått ut med er at han kan ha opprettet dette firmaet for å få tilgang til store mengder kunstgjødsel, som var hovedingrediensen i bomben som ble sprengt ved regjeringskvartalet.

Det svenske nettmagasinet Realisten hevder Anders Behring Breivik skal ha opplyst å være den tidligere kjente bloggeren Fjordman.

Anders Behring Breivik skal til tider ha vært aktiv debattant på nettsider om innvandring, multikulturisme og ideologi. Han kan oppfattes og er blitt omtalt som veltalende, belest, kunnskapsrik og dannet i debatter.

17. juli 2011 opprettet han en twitterkonto. Der har han lagt ut kun én melding:

«One person with a belief is equal to the force of 100 000 who have only interests.»

(Dette er et sitat av den britiske filosofen John Stuart Mill, uten at han opplyser hvem han har lånt sitatet fra.)

Samme dag opprettet han Facebook-konto. Her har han statusoppdateringer på engelsk.

Det er nærliggende å gå ut fra at innholdet på hans ferske Facebookside er nøye utvalgt som det samlede bildet han ønsket å gi til omverdenen om seg selv, herunder de få bildene og opplysninger om interesser som politisk analyse, børsanalyse, samt bøker om ideologi, liberalisme og blant annet George Orwells «1984».

Han har også valgt å opplyse at favorittklubben er Lyn.

(Oppdatert 23. juli: Facebooksiden hans er tatt ned, men her finner du en opplastet kopi.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Wikipedia.

TV2.

VG.

Nettavisen.

Hans innlegg på document.no

 

Feil gjerningsmann

De første spekulasjonene og «ekspertanalysene» etter bomben ved regjeringskvartalet og nedslaktingen av ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya gikk i retning av at ekstreme islamister kunne stå bak. Selveste NRK TV viderebragte også sent på kvelden en nyhetsmelding om at en jihadistgruppe skulle stå bak. (Mer om det lenger nede). Dersom det stemmer vil nok FrP vinne mange prosentpoeng oppslutning ved valget – og Jens Stoltenbergs parti vil bli den store taperen.

Når tiden går uten at noen gruppe på troverdig vis tar på seg ansvaret for ugjerningene, den pågrepne snakker villig med politiet, ingen flere etterlyses eller pågripes, samtidig som samme falske politimann og foreløpig ingen andre knyttes til begge åsteder, trer en annen mulighet tydeligere frem. En enkeltperson kan ha opptrådt alene. 

Kan det ha vært Arbeiderpartiet som var målet, og ikke selve nasjonen Norge?

I tilfelle er dette «feil terrorist» for mange som alt har konkludert. En gjerningsmann (32) som er etnisk norsk, lyshåret, lys i huden, veltrent, snakker østlandsdialekt og som tilsynelatende har svært mye imot Arbeiderpartiet, passer liksom ikke inn i det bildet.

På CNN uttalte terrorekspert

Paul Cruickshank seg tidlig i kveld om at bombeangrepet pekte i retning av en etablert jihadistgruppe med bånd til al Qaida.

Den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp uttalte seg tidligere på dagen også om mistanker i samme retning.

Han sa at det sannsynligvis var al Qaida som sto bak.

Senere har imidlertid samme Ranstorp, som er forskningssjef ved den svenske forsvarshøyskolen, kommet med en ny analyse.

– Hadde det bare vært bombeattentatet, ville det vært naturlig å koble det til islamsk ekstremisme.

Nå har vi også skytingen mot Arbeiderpartiets ungdom også, og det endrer hele bildet, sier Ranstorp til det svenske nyhetsbyrået TT.

– På bakgrunn av hvordan dette har utviklet seg, fins det mulighet for at det er en enkelt gal persons verk, sier han. (Aftenposten).

Tore Bjørgo. Foto: Politihøyskolen.

Professor Tore Bjørgo ved Politihøyskolen har hele dagen holdt muligheten åpen for at «høyreekstreme miljøer» kan stå bak, uten at han vil spekulere i dette, sa han til NRK.

I tilfelle er det nærliggende å sammenligne den pågrepne nordmannen med Oklahomabomberen, Timothy McVeigh.

NRK har meldt at «politiet skal være kjent med hvilket miljø mannen er knyttet til«. Denne uttalelsen har imidlertid ingen forfulgt på de direktesendte pressekonferansene. Vi får nok lese mer om det i papirutgavene og på nettet i morgen.

PS: NRK meldte på direkte TV klokken 22.36 fredag kveld at en gruppe hadde tatt på seg ansvaret for terrorhandlingen i  Oslo.

Statskanalen gjenga informasjon fra New York Times, som også ble nevnt som kilde, om at gruppen Ansar al-Jihad al-Alami, (oversatt til Hjelperne av den globale hellige krig) hadde kunngjort en melding der de tok på seg ansvaret for bomben i Oslo. Bomben skulle ifølge meldingen fra gruppen være en hevn for norske styrkers bidrag i Afghanistan og uspesifiserte fornærmelser mot «vår profet».

På det tidspunktet statskanalen NRK kunngjorde denne nyheten, hadde det allerede i flere timer vært kjent at samme gruppe allerede hadde trukket tilbake denne angivelige innrømmelsen.

Vi står igjen med spekulasjoner.

Hvis Jens Stoltenbergs parti var målet for terroristen, og hvis vedkommende var det som karakteriseres som «høyreekstremist» kan sympati og antipatibølgene merkes ved valget til høsten.

Og skulle islamister kunne knyttes til dette, vil bølgene bli like store, men med motsatt partipolitisk vinner og taper.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Islamister bak bare tre av 249 terrorangrep, ifølge Europol.

De må lære seg norsk

Av og til bruker fremstående personer i samfunnet ord og uttrykk feil. Det kan tyde på for dårlig begrepsforståelse, men kan også rett og slett være en forsnakkelse. Når det skjer i en appell man har hatt god tid til å forberede bør imidlertid forsnakkelser i større grad kunne unngås.

Hvis den som begår forsnakkelsen, eller feil bruk av ord og uttrykk, samtidig assosieres med høylytte krav om at «de må se til å lære seg norsk», blir det nesten komisk.

Har hun snudd eller reist kjerringa? Faksimile Dagbladet.

Ifølge Dagbladet skal FrPs leder Siv Jensen nylig ha uttalt: «Kjerringa er snudd. Gå hjem og driv valgkamp!»

Utsnitt fra Dagbladets artikkel.

Her siktet nok Siv Jensen til uttrykket «å reise kjerringa». Uttrykket stammer opprinnelig fra skihopping, en del av moderne norsk kulturarv, men brukes i dag i overført betydning.

Når man falt i skihopping fikk man en møykjerring eller en fantekjerring. Da gjaldt det å stå i neste hopp for å reise kjerringa, ifølge Riksmålsforbundets språkspalte.

Mer fra opprinnelsen til uttrykket:

Det å falle kunne avstedkomme mange rare og ubegripelige uttrykk; som «å reise kjerringa», «reise en fantekjerring», hører vi om allerede 50 år tidligere, fra skileken i Telemark. Aasmund Olavsson Vinje sier det slik i 1853: » I Morgedal….er det ikke over 20 Aar siden man der saa voxne Karle og Smaaguttene om søndagen ude at løype.?….Det var en Skam at faa en Møykjerring, og man kunde ikke slutte før man fikk reist henne op. Den som havde for mange Møykjerringer fik ikke danse med Jentune om Søndagskvælden, og vilde man fri til dem, saa fniste de bare og lo».

Kilde: Orklahopp, skihistorie.

Nå brukes uttrykket «å reise kjerringa» om å gjøre noe bedre enn når man tidligere feilet.

Denne forsnakkelsen fra Siv Jensen vil nok gå i glemmeboken.

Det er nemlig tidligere fotballkeeper Jørn Jamtfall som blir husket for å ha uttalt at «nå skal vi hjem og snu kjerringa«. Han nevnes som opphavsmann på ordtak.no, på Yan Friis’ 10 på topp – sportssitater og hos svenske Pex Tufvesson som har samlet ordtak siden 1990.

Mer om:

 

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

 

Mer:

Flere feil, men morsomme forsøk på å bruke ordtak eller uttrykk finner du på Facebooksiden «Vend det andre benet til».

 

Heltidspolitikerne erstatter folk flest

Undersøkelsen av inntektsnivået til landsmøtedelegatene i de ulike partiene viste at FrP hadde størst andel delegater med over 700 000 kroner i årslønn.

33,1 prosent av delegatene på Frps landsmøte i 2009 hadde så høy inntekt, ifølge undersøkelsen til stipendiat Anders Ravik Jupskås.

En undersøkelse foretatt av bloggen Norske forhold viser at det tilsvarer faktisk også andelen høyt lønnede heltidspolitikere (over 700 000 pr år) på FrPs landsmøte i 2011.

Faksimile VG.

Forklaringen som presenteres i VGs artikkel, at mange selv har skapt sin arbeidsplass som gir høy lønn uten å ha særlig utdanning, holder muligens for en del av de med over 500 000 kroner i årsinntekt, men ikke for svært mange av de som tjener over 700 000.

(Jeg har ikke undersøkt utdanningsnivået til FrPs høyt lønnede heltidspolitikere. En eventuell slik gjennomgang måtte basere seg på CV-er partiet selv «kvalitetssikrer». Saker som dette gjør at det ikke kan tillegges særlig vekt som troverdig kilde.)

Derimot kan en gjennomgang av delegatlisten for årets landsmøte tyde på at det ikke er de som har skapt noe selv som utgjør storparten av de med høyest lønn blant FrP-delegatene.

En rask gjennomgang viser at en tredel av delegatene på FrPs landsmøte i 2011 er heltidspolitikere. (Delegatliste side 17-21 i landsmøteheftet.)

Det samsvarer godt med at 33,1 prosent av delegatene for to år siden hadde over 700 000 kroner i årslønn.

Generelt lønnsnivå for heltidspolitikere i norske kommuner og fylkeskommuner er omtrent som den faste stortingsgodtgjørelsen eller noe under. Den var på 724 100 pr 1. mai 2010. I tillegg får stortingsrepresentanter diverse tillegg som gjør at svært få av dem får mindre enn 792 000 kroner pr år. (Stortinget.no: Lønn og andre godtgjørelser.)

I FrP ser det dermed ut som om forholdsvis godt lønnede heltidspolitikere har erstattet en god andel av det som tidligere var folk flest, med lavere lønn, på landsmøtene som utformer partiets politikk.

PS: Alle i FrPs sentralstyre pr 14. mai 2011 er også heltidspolitikere.

Følgende er stortingsrepresentanter med fra 800 000 til 1 200 000 i lønn: Partileder Siv Jensen, 1. nestleder Per Sandberg, 2. nestleder Per Arne Olsen, sentralstyremedlemmer: Jan Arild Ellingsen, Bård André Hoksrud, Morten Høglund, Ulf Isak Leirstein og Ketil Solvik-Olsen.

Følgende sentralstyremedlemmer er heltidspolitikere i kommuner: Kristian Dahlberg Hauge (kommunalråd i Trondheim) og Sylvi Listhaug (byråd i Oslo).

Den til enhver tid valgte FPU-formann har også en plass i sentralstyret.

[polldaddy poll=5047995]

Mer:

 

Mer om undersøkelsen til Anders Ravik Jupskås på sidene til det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. –Landsmøte for folk flest?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: Sju av ti FrP-velgere positive til bistand.

VG: Slik vil FrP at du skal jobbe. Omstridt forslag moderert på landsmøtet.

VG: Alle FrP-kommuner har maks skatt.

VG: FrPs kommunepolitikere bryter egne skatteløfter når de får makt.

VG: Lokal FrP-topp tiltalt for dokumentfalsk og bedrageri.

VG: FrP-veteran Carl I. Hagen om Birkedal: -Må bety at han har en diagnose.

VL: FrP-delegat: Illojalt av Siv Jensen å parkere landsmøtevedtak om aktiv dødshjelp.

VL: FrP-Siv om dødshjelpvedtak: Har gjort som partiet ba om.

Dine Penger: Dette tjener vi egentlig.

Kalkulator egentlig inntekt.

Skattesøk på skattelister.no

Gjør klar til utblåsing

Oppdatert 14. mai. VG: FrP bryter egne skatteløfter.

– – –

Hver femte FrP-velger ved siste valg vil nå stemme Høyre. Mange har også hoppet opp på gjerdet, forteller professor og valgforsker Bernt Aardal på bakgrunn av en meningsmåling for ANB.

Målingen viser et brudd på en langvarig trend der både Høyre og FrP har vokst samlet sett uten å spise av hverandres oppslutning. Nå er det tilbake til en situasjon der disse to partiene har stor lekkasje til hverandre, men denne gang til Høyres fordel, mens gevinsten tidligere har vært hos FrP.

Faksimile Vårt Land.

Tross dette får Høyre og FrP samlet 48,6 prosent oppslutning på denne målingen. Det er ikke bare mye mer enn regjeringspartiene AP+SV+SP (36,8). (Da er SP inkludert selv om de ligger under sperregrensen med sine 3,8 prosent.)

Oppslutningen om H og FrP er faktisk større enn en tenkt storkoalisjon mellom de rødgrønne +Venstre (6,4) +KrF (5,2), tilsammen 48,4.

I praksis et uinteressant tall i forhold til et stortingsvalg, der geografi gir utslag på mandatfordelingen. (En måling i VG gir sentrumspartiene en nøkkelrolle, tross nedgang, fordi ingen blokker har flertall.) Det spørs også om FrP i det hele tatt er interessert i å være med i en regjering der de er lillebror.

De har avvist å støtte en ren H-regjering. Vil regjeringsstrategien til FrP, med å skvise Høyre ved å tvinge dem inn i en lillebrorsituasjon i regjering med  Frp, der Høyre må svelge kamelene og igjen tape oppslutning til storebror FrP, skremme partistrateger fra en eventuell variant der FrP får lillebrorrollen?

FrPs landsmøte til helgen får nok oppgaven å levere en utblåsning som skremmer og lokker gjerdesittere og Høyreoverløpere tilbake bak FrP-fanen.

Flere målinger gir bedre bilde

Nå skal man ikke legge for stor vekt på en enkelt meningsmåling. Dessuten er det stor forskjell på hva folk sier de vil stemme når det spørres om stortingsvalg i forhold til om det spørres om kommunevalg. Mange meningsmålinger i et større bilde viser mye mer enn en tilfeldig.

Der har pollofpolls.no gjort en fremragende jobb ved å gi alle interesserte enkel tilgang til målinger vektet og sortert på type valg og geografisk område. Deres kommunevalgbarometer viser temmelig stabil situasjon de siste ukene.

Faksimile pollofpolls.no

Lokale forhold avgjørende for posisjoner

Siden det er lokalvalg i år, er situasjoner i enkeltkommuner og de lokale kandidatene mer interessante enn ved et stortingsvalg. Ved å se gjennom ferske målinger på Pollofpolls finner man en måling som skiller seg spesielt ut.

FrP gjorde et rekordvalg i kommunen i 2007 med 31,3 prosent. FrPs førstekandidat den gang var aktuell som ordfører, men den tidligere varaordføreren i Hitra kommune, Per Ervik, meldte seg ut av FrP nylig. Ved høstens valg stiller han for Pensjonistpartiet som interessant nok får 10 prosent oppslutning i målingen en måned etter at partilaget ble stiftet. Like mye oppslutning som hans gamle parti FrP går ned i kommunen.

Faksimile pollofpolls.no

Årets lokalvalg er ikke bare et lokalvalg, men også siste mulighet for posisjonering før stortingsvalget i 2013. De som har ambisjoner om regjeringsmakt da vil gjerne vise til at de klarer å ha maktposisjoner i kommunene også.

Til helgen har FrP landsmøte.

Blir marsjordren å innta maktposisjoner i kommunene for enhver pris?

Vil de kvesse profileringen på områder der de skiller seg ut og har vunnet fra alle andre partier tidligere, for eksempel innvandring og strengere kriminalitetsbekjempelse?

Om jeg skulle gjette, ville jeg satse på begge deler.

(Oppdatert 13. mai: FrP-utspill om hard og simpel soning for utlendinger i VG. Og senere samme dag sannelig: Utspill om innvandrere av Oslo-representanten Christian Tybring-Gjedde. Ikke tilfeldig at FrP-representanter fra Rogaland ikke snakker negativt om innvandring.)

(Oppdatert 14. mai: Støre og AUF går på limpinnen og bidrar til å skape en forestilling hos de som ønsker strengere innvandrings- og integreringspolitikk av at FrP er alene om å føre en streng linje. Og så var dette bare et innlegg fra en representant, og ikke noe vedtak.)

Tiden vil vise hva prisen for de ulike partiene eventuelt er for å gå til sengs lokalt med utpreget rikspolitiske motstandere. Hvis man da ikke klarer å ri to hester i hver sin retning samtidig uten å miste det medieviktige smilet og tvinges til å vise et standpunkt i saker der partiet er delt. (Som FrP om arbeidslivsregler.)

Uansett er det vel en grei strategi for noen å fremstille seg som eneste alternativ til nasjonens fortapelse, og som uskyldig offer mot en stor fiende. Da er vel media greie å ha. Som et fiendebilde å peke på  …  og for å overbringe budskapet budskapene til velgerne i den enkelte sak.

(Oppdatert 13. mai: VL: FrP-Siv før landsmøtet. Til avisen som leses av mange kristne og verdiorienterte: Ja, til aktiv dødshjelp var et arbeidsuhell. Men i 2009 sa Jensen aktiv dødshjelp er gjeldende politikk om fem-seks år.)

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VL: SV vil ta bilen fra fedre som ikke betaler bidrag.

VL: Lysbakken: FrP bløffer om å bremse innvandringen.

-Skole er tradisjonelt en viktig sak i kommunevalgkamper. (VL: Skoleelever vil heller jobbe.)

VL: Bore gremmes over egen Erna-analyse. -Jeg tok feil.

Tidligere svært medieprofilert SV-topp hallikdømt

Med medias friske personfokus på FrPs lokalpolitiker Trond Birkedal nylig, kommer den innledende omtalen av den nå hallikdømte kommunepolitikeren fra SV i skyggen, for å si det mildt. SV-politikeren er omtalt 55 ganger i mediesøkedatabasen Atekst. Enkelte vil kanskje finne det morsomt å se hans engasjement for nakenstrand i sin kommune, eller når han som valgkampsekretær i SV uttalte at de skal vinne valget ved å «være der folk er».

Faksimile VG.

På en så tidlig fase i saken vil jeg allikevel påpeke at også saken med lokalpolitikeren fra FrP i Stavanger startet slik. Anonymisert omtale med Google-kart i Dagbladet som plottet politikeren til et sted, slik at det bare var å vente på at første mediebedrift blåste navnet.

Faksimile Dagbladet.

I Birkedal-saken var regionavisen Stavanger Aftenblad første tradisjonelle medieorgan som kunngjorde navnet. Da hadde det vært spredd og kjent på nettet slik at mange som ville vite det, visste det.

Slik er det med den tidligere svært medieprofilerte SV-politikeren også. Jeg vet navnet, men vet ikke hvor relevant navnet er i den offentlige debatten enda.

Vi får se om regionavisen Adresseavisen er like raske med å navngi en av sine lokale politikere, som da de fulgte på regionavisen i Stavanger for noen uker siden.

SV-politikeren må få innvilget fritak fra sine folkevalgte kommunale verv gjennom et vedtak i kommunestyret. Offentlige dokumenter, offentlige møter og en offentlig person.

FrPs ledelse kom nylig på bakbeina ved at de taklet Birkedal-saken dårlig i media, med uriktige opplysninger om hvem som visste hva og når, i tillegg til at de innledningsvis nok kunne bli oppfattet som å ikke ta tilstrekkelig avstand fra handlingen. Senere kunne de bli oppfattet som om de begikk anonyme karakterdrap  på ham via media, fratok den anklagede all integritet og skjøv ham ut i det ytterste mørket. «Hold kjeft, tenk på partiet» var mantraet.

Mer:

SVs ledelse opptrer litt annerledes når de innledningsvis tar klar avstand fra handlingen.

Partisekretær i Sosialistisk Venstreparti, Silje Schei Tveitdal, har følgende kommentar:

– Vi tar avstand fra den type virksomhet, og støtter vedkommendes avgjørelse om å trekke seg fra alle partiverv, sier Schei Tveitdal til VG.

VG har dermed ikke fått samme anledning til å «bite seg fast i leggen» på partiledelsen, og holde seg der mens uttalelser faller … enda. Tro om de vil prøve å få det?

En ting å gripe fatt i kunne vært SV-politikerens egen bagatellisering av forholdene overfor media, der han skjuler lovbruddene han er dømt for bak et primitivt angrep på Trond Birkedal.

Faksimile VG.

Eller de kunne gripe tak i hvorfor SV mener denne mannen vil trekke flere stemmer. Det er kun få måneder siden lederen i nominasjonskomiteen i SV-laget uttalte at

«Vi hadde gjerne sett at …  kunne stått på ukumulert plass, og dermed bidratt til å trekke ekstra stemmer til listen, men slik ble det ikke …»

Tror du navnet på SV-politikeren blir avslørt i media (avis,radio,TV, nettavis) de nærmeste dagene?

Har forresten offentligheten behov for å få vite navnene på ulike politikere som sikkert med rette og urette kan anklages, anmeldes og noen ganger dømmes for både det ene og det andre?

Bør det gå en grense mellom at når de kun er anklaget og anmeldt (som Birkedal) er det greit å navngi, men om saken ikke blir kjent før de dømmes (som SV-politikeren i Sør-Trøndelag) er det greit å holde igjen navnet?

I pressens «Vær varsom-plakat» heter det i punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Hvis Trond Birkedal ble navngitt for å unngå uberettiget mistanke mot andre, blir kanskje SV-politikeren snart navngitt også?

Forskjellen dem i mellom? I motsetning til Birkedal er han dømt og har erkjent de gjentatte lovbruddene. Og så var det partitilhørigheten da.

[polldaddy poll=4875849]

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: SV-er dømt for hallikvirksomhet.