Lokker kriminelle til Norge

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

Annonser

Lokker kriminelle til Norge

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 1. mai.

  1. …men på overflaten ser det bra ut.
  2. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  3. Burka-forbud og bakvendtland.
  4. Hvem er Norges dummeste politiker?
  5. Skattefri bom, tog, båt og buss.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Innsatte kan bli satt fri under streik. TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen.

VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales.

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Annonser

Guttehjerner

En norsk 17-åring døde etter å ha klatret opp på taket av et lokomotiv og fått et støt av elektrisk strøm.

Strømledningene på togene har en spenning på 16 000 volt og man trenger ikke være i berøring med dem for å få dødbringende støt. Normalt skal det være advarselsskilt om strømførende ledninger, men uansett om det manglet, så burde det være elementær kunnskap at slikt er farlig og forbudt.

Et bilde av en person på taket av et strømførende tog, eller i en annen livsfarlig situasjon, burde ikke gi respekt i gjengen, eller blant nettmedievenner/-følgere. Det kan kanskje bidra til at noen ikke gjør like dødelige stunt og berger livet … Bare kanskje. I tillegg må ansvarlige voksne slutte å behandle uansvarlige gutter som om de er ansvarlige.

Mange (NB: slett ikke de fleste ) gutter i den alderen kan ha en tendens til å ta uforholdsmessig store sjanser. Nyere hjerneforskning forklarer det med at unge gutter har umodne hjerner.

Selv om vi kan ta førerkort når vi er atten år, er hjernen vår langt fra ferdig utviklet på dette stadiet.

– En tenåringshjerne ser faktisk ganske annerledes ut enn en voksenhjerne, sier Asta Håberg hjerneforsker og overlege ved St. Olavs hospital.

De ulike delene av hjernen utvikler seg til forskjellig tid og evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser er faktisk ikke modnet ferdig før ved 25 års alder.

Selv om de unge faktisk har bestått førerprøven, så er de langt i fra fullbefarne sjåfører. Den biologiske og psykologiske modningsprosessen hos de unge er ikke er fullført før de er rundt 25 år. Dette gjelder i familiesituasjonen, i trafikken, på arbeidsplassen, innen idrett, musikk, på skolen og i forhold til straffereaksjoner.

– Underveis trenger de tydelige ledere, trenere og ansvarlige voksne med «menneskekompetanse» som forbilder, sier adferdsforsker Dagfinn Moe ved SINTEF.

Han mener at alle som har ansvar for ungdom må ha forståelse for denne sårbare utviklingsprosessen og de unges møte med voksenverdenen  (NRK Schrødingers katt).

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV2.

SvD, GP, BLT, D, PS, YH.

Annonser