Noen spenningsmomenter

Meningsmålinger vi blir presentert i nasjonale medier forteller gjerne om et tenkt representativt landsgjennomsnitt, og sjelden om de spesielle kommunene der resultatene kan bli forholdsvis oppsiktsvekkende.

Her er en samling med kommuner der det kan være interessante eller uvanlige poenger å finne, samt noen navn som i det store bildet ikke er annet enn tilfeldige kandidater, men viktige nok for sin liste.

Fra partilederdebatten. Faksimile Dagbladet.

Av de åtte som deltok i partilederdebatten er det kun to som stiller til valg i lokalvalget 2011.

Den ene er Trine Skei Grande som står på 33. plass for Venstre i Oslo. Hun kan risikere å komme inn i bystyret. Venstre har fire kumulerte (eller fire med stemmetillegg).

De som har fått stemmetillegg fra sine partier får 1,25 stemmer for hver stemme partiet får. Slengere (personlige oppføringer av kandidatens navn) på andre partilister og kumuleringer (kryss) fra eget partis velgere gir en ekstrastemme. En kumulering/slenger tilsvarer da fire ordinære stemmetillegg.

Alle etter de med stemmetillegg, i dette tilfellet alle fra femte- til 65.-plass, står dermed likt i kampen om de øvrige representantplassene Venstre vinner utover de fire første. Ifølge pollofpolls ligger Venstre an til å få seks plasser i Oslo.

Den andre i partilederdebatten som stiller til lokalvalget er Turid Thomassen. Hun er førstekandidat for Rødt i Lillehammer. Det finnes også en annen Turid Thomassen som er førstekandidat. Turid Solberg Thomassen er førstekandidat for KrF i Nedre Eiker.

«Lokalvalg er personvalg» – En myte?

Noen stemmer på person, men slett ikke så mange om man skal tro en velgerundersøkelse fra lokalvalget 2007 utført av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Stine Renate Otterbekk og Lawrence Rose.

Velgere som hadde brukt stemmeretten ble intervjuet. De fikk fire svaralternativer, og ble bedt om å si hvilket som er viktigst for stemmegivningen ved lokalvalg.

Få fram saken

Slik fordelte svarene seg etter kommunevalget for fire år siden, i 2007:

  • Lokale saker (42 prosent)
  • Allmenn tillit til et parti (37 prosent)
  • Listekandidater (11 prosent)
  • Rikspolitiske saker/forhold (10 prosent)

(Kilde: forskning.no)

Noen spennende kommuner

  • I Eid kommune fikk Arbeiderpartiet 6,1 prosent og Venstre 41,4 på en lokal måling. Strid om sykehusstruktur i Sogn og Fjordane ligger bak. Hva sier velgerne på valgdagen?
  • Hvor store utslag kan personer gi? I 2007 sto Per Ervik på førsteplass for FrP i Hitra kommune. De fikk 31,3 prosent av stemmene. I år står Per Ervik på førsteplass for Pensjonistpartiet. De er målt til 15,1 prosent, og tar fire representanter i kommunestyret, mens FrP halveres og får 15,6 prosent dersom målingen viser valgresultatet.
  • I Arendal kan en lokal liste, Verdipolitisk Parti, med Sanjin Salahovic på topp, få avgjørende betydning når makten skal fordeles.
  • I i Telemark samarbeider FrP (varaordfører) med AP (ordfører) og de rødgrønne støttepartiene SV og SP. Vil Høyre og Venstre få FrPs støtte etter dette valget, eller betaler de rødgrønne mer i politiske posisjoner til FrP?
  • Skedsmo kommune har vært styrt av AP-ordfører siden før kvinner fikk stemmerett i Norge. Blir tradisjonen brutt etter 101 år?
  • I Tynset har SV ordføreren, og med 19,5 prosent ser det ikke alt for mørkt ut for SVs Bersvend Salbu, men utfordrerne står i kø. Vil APs ordførerkandidat, Morten Sandbakken bli ordfører? «Bror hass» har vært det før. For SP. Nå er lillebror Dag-Henrik Sandbakken statssekretær for SP og storebror ordførerkandidat for AP. (Østlendingen.)

Har velgerne i Terra-kommunene tilgitt, eller går ingen partier fri fra sitt medansvar?

I «Terra-kommunene» ser det ut til at ordførere flest får gode valgresultater.

  • I Hattfjelldal stiller kun partiene AP, SV og SP. Klarer Terra-ordfører Asgeir Almås å forsvare valgresultatet fra 2007 på 57,1 prosent?
  • I Narvik stiller ikke Terra-ordfører karen Margrethe Kuvaas (AP) til gjenvalg. Ap holder stand og kan øke. Samarbeidskonstellasjonen AP, Høyre og KrF fikk 21 av 41 representanter i forrige valg. En lokal måling viser at de kan få 25 nå, men her er det mange ulike flertallskonstellasjoner, også uten AP.
  • I Haugesund ligger Petter Steen jr (H)  på en lokal måling an til å få 41,1 prosent. Litt over forrige valgresultat på 39,9. Her har både AP og H styrket seg, mens alle andre går ned i følge en lokal måling.
  • I Bremanger gjorde AP tidenes beste valg i 2007 med 48,1 prosent oppslutning. Terra-ordfører Kåre Olav Svarstad (AP) stiller ikke til gjenvalg, men velgerne i denne hardt rammede kommunen tilgir visst ikke partiet så lett, dersom man skal stole på en lokal måling med så få som 150 spurte. Dagens flertallskonstellasjon med AP og SV går fra 12 til 8 representanter av kommunestyrets 23 og det er åpent for nye flertallsforhandlinger i korridorene når valgresultatene er klare.
  • I Vik stiller ordfører Marta Finden Halset (AP) til gjenvalg. Sist fikk AP sammen med Sp 11 av 17 i kommunestyret. Siste fylkesmåling viser 10 av 17, men det er meget jevnt mellom AP og SP om å bli størst. Og det betyr vel noe for fordeling av verv?

Mer om Terra-kommuner: Rot bort pengene – staten betaler.

Valgdeltakelsen

Får vi en valgdeltakelse på over 70 prosent?

Valgdeltakelse ved kommunevalg siden 1983. (Full oversikt på SSB):

  • 1983: 72,1 %
  • 1987: 69,4 %
  • 1991: 66,0 %
  • 1995: 62,8 %
  • 1999: 60,4 %
  • 2003: 59,0 %
  • 2007: 61,2 %


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Northug og Cologna på samme fotballag

Fotball og ski møtes på flere måter i tiden fremover.

Rekordtidlig seriestart i fotball gjør at Brann sesongåpnet mot Haugesund før Holmenkollsøndagen. Publikum kunne varme opp til kampen med å se blant annet norsk trippelseier og Northugs femmilstriumf i Kollen.

Utsnitt fra offentlig galleri for Ski-VM 2011.

 

Ikke bare fotballfolket tøyer sesongen i begge ender. Langrennsfolket driver også  såkalte showrenn på asfalt eller tilkjørt snø i bygatene i fotballsesongen. Det siste regnes som en kuriøsitet. Noe uvanlig og ekstraordinært. De gjør det bare for gøy, og ikke på alvor i kamp om poenger.

Seriefotball i mars kan imidlertid bli vanlig i årene fremover. Det betyr ikke at naturen nødvendigvis følger fotballbyråkratenes bestemmelser om snøfrie baner og tribuner. Heller ikke på Ullevål. Betyr det noe for fotballbyråkratene, eller mener de heller værgudene må bøye seg?

Snørekorden i Tromsø er 2 meter og 40 centimeter. Den er satt 29. april 1997. (Terje Wold skrev om snø og fotball i Tromsø for et år siden. Det kommer nok flere muligheter.)

Heldigvis ligger Mosvik idrettslag i 5. divisjon, der sesongstarten oftere er etter snøsmeltingen. Allikevel kolliderte Petter Northugs sommer- og vinteridretter i fjor.

Faksimile fra Dagbladet.

Da droppet Northug seriestarten i fotball for å delta på et barneskirenn som sponsortrekkplaster.

I år får vi muligens se Petter Northug, lillebror Thomas, Dario Cologna og flere andre skistjerner på samme fotballag. Dersom arrangøren får flyttet fotballkampen fra terminfestet dato (24. april) til 8. mai. Ellers må Northug og Cologna prioritere Skarverennet. Og da sender nok ikke TV 2 den ellers uinteressante kampen mellom Markabygda og Mosvik.

At Mosvik, en kommune med 810 innbyggere, i det hele tatt klarer å stille seniorlag er imponerende. Rent fotballprestasjonsmessig er det kanskje ikke like imponerende, men  underlaget kan kanskje avgjøre?

Northug og Cologna dropper nok ikke Kollen for å sesongdebutere i en høyere divisjon om noen år. Hvis da ikke underlaget stadig favoriserer de som løper mest og er best uten ball, samtidig som sponsorpengene trekker til fotball?

[polldaddy poll=2852041]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. mars.

  1. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  2. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  3. Råtner på rot.
  4. Hvem skal bestemme skoleklær?
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


Mer:
Vi Menn sponser Mosvik IL.

VG: Northug vant verdenscupen uten å vite det. VG: Northug: -Fansen hjalp meg med å vinne.

 

Dum

Det er lov å være dum. Dum må i denne sammenheng forstås som å ikke ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan man forvalter sine penger. Kunnskapsløs er kanskje et bedre ord. Det er lov å være kunnskapsløs, men det er lov å være dum også. Synd, trist, leit, men lov.

Noen straffes for sin egen dumhet. Pengene til John Arne Riise forsvant. (Baardsen-frifinnelsen blir ikke anket.) Det positive er at det tross alt bare er penger, og hans egne.

Riise kan trøste seg med at han fortsatt er en god fotballspiller. “Blakk”, men fortsatt med inntjeningsmuligheter. Noen vil kanskje si “dum”, men han er tross alt ikke økonom eller jurist. Andre må ta seg av slike ting, og noen ganger stoler man på rådgivere, eller tar sjanser, eller bare skriver under og forstår ikke mulige konsekvenser. Dumt.

Andre straffes for andres dumhet. Innbyggerne i Terra-kommunene får dårligere tjenester fordi rådmenn og ordførere var for kunnskapsløse om Kommuneloven og ikke gjorde jobben sin godt nok. (DN: Terra-lånene var ulovlige.)

Kommuneloven bestemmer hva rådmenn og politikere/ordførere skal innrette seg etter. Loven burde være elementær kunnskap for rådmenn og politikere med myndighet og ansvar etter loven. Kall det gjerne “førsteklassepensum” eller deres første ABC.

Kommuneloven §50 sier at kommunene ikke har lov til å ta opp lån til å investere i risikopapirer.

Det er rådmannen sitt ansvar å drive virksomheten i henhold til gjeldende lover. Kommuneloven gir rådmannen myndighet til å organisere virksomheten slik han vil for å oppnå dette. Kommuneloven sier også at rådmannen skal utrede alle saker forsvarlig før de legges frem for politisk behandling.

Det er politikernes ansvar å kontrollere at rådmannen overholder lovene og følger opp alle vedtak på riktig måte. Det sier Kommuneloven.

Dumt at de ansvarlige i kommunene ikke kunne den, men hvilken rolle spiller det for dem? Det var ikke deres egne penger de spilte bort med ulovlige investeringer, uten å lese papirene, uten å innhente uavhengige råd og tilsynelatende uten å forstå hva de signerte på.

Ordførere og rådmenn kan finne noen andre å skylde på når de selv ikke har gjort jobben sin: Lest, forstått eller fulgt Kommuneloven.

§ 52 -3 sier: “Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.”

I motsetning til privatpersonen John Arne Riise, som signerte papirer og tok lovlig risiko med egne penger, så ser det ut til at rådmenn og ordførere slipper å stå til ansvar for den ulovlige risiko de tok med kommunenes penger.

Når du legger fotballskoene på hylla så kan du bli rådmann eller ordfører, John Arne Riise. Det eneste du trenger å kunne er å finne andre å skylde på når du gjør noe dumt.

Mer om kommunelederes vern og evigvarende sjefsavtaler her.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: (Werder villig til å by 50 millioner for Riise.)

TV 2: Baardsens advokat: -Ikke uventet at Drillo ikke er av den ydmyke typen.

VG: Drillo: -Har ikke stort å unnskylde.

VG: Tidligere Riise-agent slakter dos Santos’ bok.

TV 2: Baardsen saksøker Drillo dersom han ikke trekker uttalelser.

Evig sjef

Er det å være sjef en kvalifikasjon for å alltid være en god sjef? Enkelte kommuner inngår avtaler med kommunale ledere om at de, litt forenklet formulert: «Aldri kan gå ned i lønn og alltid skal ha en lederstilling i kommunen».

Uansett hva som skjer, og hvordan de utfører sitt arbeid, så er de ansatt i kommunen i en lederstilling «til evig tid», så lenge de selv ønsker og kan jobbe.

I praksis har kommunale ledere med slike avtaler mye bedre stillingsvern enn underordnede ansatte, som kun må forholde seg til lovens krav om stillingsvern og avskjedsgrunner og sine overordnedes eventuelle disposisjoner. Også kommuner kan si opp ansatte, men kommunale ledere som begår lovbrudd, unnlater å informere sine overordnede tilstrekkelig og gjør dårlig arbeid, ser ut til å være fredet mot avskjed.

Rådmannen i Haugesund gjorde ikke jobben sin, brøt politiske vedtak hun var forpliktet til å overholde, ga politikerne (sine overordnede) dårlig informasjon og tildelte kontrakt til Terra i strid med lovens krav om at slike oppdrag skal settes ut på anbud. Kommunen tapte store summer. Kommunestyret hadde ikke tillit til rådmannen.

Resultatet ble at rådmannen fikk tre måneders permisjon med full lønn. Deretter startet hun i en stilling som seniorrådgiver i samme kommune, beholdt samme grunnlønn og mistet kun et ledertillegg.

Rådmannen i Rana begikk også flere lovbrudd, gjorde vedtak han ikke hadde lov til å gjøre, men som politikerne skulle ha gjort, unnlot å følge tidligere politiske vedtak og utredet sakene mangelfullt.

Kommunen tapte store summer. Resultatet for rådmannen ble en sluttpakke med blant annet ny jobb som seniorrådgiver i samme kommune og omtrent samme lønn inntil vedkommende kunne gå av med AFP. (Like etter sluttpakken, fikk han jobb som NAV-leder i kommunen.)

Dagbladet har en sak om kvalifikasjoner i et slikt tilfelle av ledervernavtale i Oslo.

Jeg har en mistanke om at slike avtaler undergraver folks respekt for kommunenes evne til å disponere skattepengene. Lover er en ting, avtaler utover det er noe annet.

[polldaddy poll=2067417]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VL: Terra-kommuner får redusert gjelden.

FR: Kommunene bløffet om Terra-seier.