Sverige knuser Norge

Sett innenfra er Norge verdensmestre i det meste som har noe med økonomi og politisk styring å gjøre. I alle fall er vi fóret med den forståelsen. Ingen skal komme her og komme her og fortelle de norske ekspertene at ting kan gjøres bedre enn hva de som styrer den norske politikken og pengesekken har bestemt seg for er fasiten.

Faksimile Memo

Sett utenfra blir bildet lett annerledes. Politikere av alle slags partitilhørigheter, både røde, grønne, gule og blå i nabolandene Sverige og Danmark kan for eksempel se med stor undring på hvorfor i all verden Norge ikke benytter mulighetene til å investere det som er nødvendig i et veisystem som faktisk er lønnsomt på mange måter. Og ikke bare i de landene. Eksperter i alle vesteuropeiske land har konkludert med at storstilt utbygging av trafikksikre veier som tar unna trafikken lønner seg.

Ekspertene i Norge skiller seg ut. Hvor sitter så ekspertisen i Norge? Tja. De som er fagekspertisen på veiutbygging og trafikksikkerhet tør ikke uttale seg i strid med «sjefen», så de har levert anonyme innspill til Bilaksjonen.

Ekspertene, eller sjefen over alle sjefer, «capo di tutti capi«, sitter i Finansdepartementet. Gjennom Finansdepartementets  oppfinnelse «Handlingsregelen» har de lagt tilside all fornuft i norske investeringer i infrastruktur. Handlingsregelen er som en økonomisk ostehøvel. Man kan få bare en tynn skive om gangen. Hvis man ikke gjør som ekspertisen i Finansdepartementet har bestemt er fasiten, så går det nemlig alvorlig galt.

Sverige har ikke brydd seg om dette. For noen år siden lånte de år etter år penger for å bygge ut stamvegnettet. Heldigvis var det i Sverige. Der regnes investeringer i infrastruktur som … tro det eller ei: Investeringer! I Norge ville nok ekspertveldet i  Finansdepartementet ha fradømt landet all fremtid og varslet evig økonomisk pine om man brukte mer enn en «ostehøvelskive» pr år. Det gikk bra i Sverige. Det gikk bra i andre land også. Det er Norge som skiller seg ut med unormal oppførsel.

  • Om vi ser på Sverige og Norge så hadde Sverige (-3,8%) større nedgang i antall trafikkdøde enn Norge (-2,7%) på 1970-tallet. (Tallene er gjennomsnittlig årlig endring).
  • På 1980-tallet hadde begge land en svak økning, Sverige med 0,7 og Norge med 0,6 prosent.
  • På 1990-tallet hadde Sverige en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,1 mens Norge hadde en nedgang på 1,0 prosent.
  • Det første ti-året på 2000-tallet (2000-2009) fikk Sverige en årlig nedgang på 5,4 prosent, mens Norge gikk ned 5,1 prosent.

Kilde: International Transport Forum.

 

Befinner Handlingsregelens fedre seg også i en egen simulator? Foto: Staffan Gustavsson, Redakta

«Norge er en vesteuropeisk anomali når det gjelder utbygging av motorveier og andre moderne stamveier.»

Det sa dr. oecon og forsker Knut Boge i foredraget «Hva kan vi lære av andre land» på Veikonferansen i 2006. Han holdt frem Danmark som et mulig forbilde for Norge. (Mer: Knut Boge, BI: Norsk veipolitikk i grøfta.)

Senere har han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus uttalt:

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, og her er det selve problemet ligger. Den økonomiske avkastningen vil være mye høyere i områder med stor trafikkvekst. Dersom myndighetene ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet, også etter oljealderen, bør de prioritere stamveinettet. (Samferdsel og klima).

I Sverige er det Næringsdepartmentet som samordner utbyggingen av all infrastruktur. I Norge er det en håndfull departementer som legger seg bort i, og øverst av dem alle troner «Handlingsregelens fedre» i Finansdepartementet. Når de sier kutt, er reaksjonen til nikkedukken Jens: «Hvor mye». Men uavhengig av langsiktige planer er det til syvende og sist hestehandler i sene nattetimer mellom norske stortingspolitikere som påvirker hvilke veier som skal prioriteres og bygges ut først. Der ligger kanskje den største forskjellen på Norge i forhold til Sverige og Danmark.

For femti år siden hadde ikke hverken Norge, Sverige eller Danmark en eneste meter motorvei. Så skjedde det noe. Alle landene la planer om å bygge ut stamveinettet, inspirert av erfaringer fra USA og Vest-Tyskland.

Sverige og Danmark fulgte opp sine egne planer. Norske politikere byttet visst bort langsiktige planer mot personlig populistisk gevinst år etter år etter år …

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Faksimilen til venstre: Norge bygger motorvei til Europa … for strøm).

Det største problemet for en ansvarlig veiutbygging i Norge er ikke pengemangel.

Det er heller ikke mangel på fagekspertise.

Kanskje er det mangelen på ansvarlige politikere som setter hensynet til innbyggerne over hensynet til eget gjenvalg ved å bore enda en tunnel innom en grend i eget hjemfylke? (For norske samferdselminstre er eget hjemfylke som oftest Sogn og Fjordane).

Kjære julenisse: Jeg ønsker at svenske og danske politikere kan få styre landet i noen år. Så kan de norske gjerne få statuer i hver sine hjembygder (det blir billigere enn hver sin bru eller tunnel), mens svensker og dansker tar seg av samferdselspolitikken i Norge.

[polldaddy poll=4196523]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 6. desember. Med en ny veitrafikklov får politiet hjemmel for å praktisere nulltoleranse for kjøring i narkorus. (VLTV2). Er det nok til å ta igjen våre naboland innen trafikksikkerhetsarbeid?

Mer:

VG: -Ufattelig at Renate og Kjersti er borte.

VG: Mannlig fotgjenger (63) døde etter å ha havnet under buss. Sandvika, Bærum, Akershus. VG: Mann i førtiårene omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 17, Namsos, Nord-Trøndelag. TV2: Seks til sykehus etter møtekollisjon ved Steinkjer. Fylkesvei 17, Steinkjer, Nord-Trøndelag. VG: Mintes Renate (16) og Kjersti (18) på dødsveien. E39 er Norges farligste veistrekning, mener trafikkforening. VG: Buss med 40-50 ungdommer på vei fra fest veltet ved Eina. Riksvei 4, Vestre Toten, Oppland. VG: Fire til sykehus etter frontkollisjon ved Fetsund. VG: To kollisjoner på E6 ved Nordbytunnelen. Ås kommune i Akershus. TV2: Ras førte til stengt vei. Eidsvågveien, fylkesvei 267, Hordaland. VG: Ulykke ved Vindfjell. Lardal kommune, Vestfold. VG: Kritisk skadd i trafikkulykke da bil ble påkjørt bakfra. E6, Rygge, Østfold. VG: Lensmann: Dette er sorg fra ende til annen. Renate Sleire Holmaas (16) og hennes søster Kjersti Sleire Holmaas (18) fra Masfjorden omkom i bilulykken på Lindås. VG: To skadet etter forbikjøring som resulterte i frontkollisjon og kjedekollisjon. Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV2: Fem skadet i kollisjon i Stjørdal. TV2: To unge kvinner omkom da personbil frontkolliderte med vogntog. Lindås, Hordaland. TV2: To alvorlig skadd i frontkollisjon mellom buss og bil. E6, Oppdal, Sør-Trøndelag. TV2: Fire av seks til sykehus da Volkswagen Caravelle kjørte utfor fem meter høy skrent i Haugsvær, Masfjorden, Hordaland. VG: Mann omkom i frontkollisjon. Riksvei 289, Hurum, Buskerud. TV2: En hardt skadd i frontkollisjon mellom vogntog og personbil. E9, Stord, Hordaland. VG: Bilistene er en fare for syklistene. Forstår ikke at de kjører farlig. VG: Mann døde i utforkjøring. Fagernessveien, Narvik, Nordland. VG: To alvorlige trafikkulykker på E6 i Trondheim. Stavsjøtunnelen og Kroppanbrua, Trondheim, Sør-Trøndelag.  VG: Fem skadet i front mot frontulykke i Agder. VG: Slovakene eksperter på fullstøping av tunneler. Slik kan tunneler bygges sikrere.

Annonser

Trafikkulykker og politikernes skyld

Møteulykker utgjør om lag 35 prosent av alle dødsulykkene. Andelen har vært økende over tid. Dette står å lese i Nasjonal Transportplan 2010-2019. Dette dokumentet er politikernes overordnede plan for hva som skal prioriteres innen ulike typer transport i Norge i denne tiårsperioden.

Skal man dømme etter denne planen, har ikke norske politikere (alle partier) tatt inn over seg blant annet konsekvensene av egne tidligere vedtak som medfører stadige episoder der utenlandske vogntog skaper trafikk-kaos og ulykker på grunn av kjøretøy, dekk og sjåfører som ikke er tilpasset norske vinterforhold.

Faksimile TV2.

I en møteulykke med et vogntog uten tilstrekkelig kontroll er utfallet gjerne «dødstraff» for den møtende. Så norske politikere er for «dødsstraff» i slike tilfeller?

Nå er det store usikkerhetsfaktorer i forbindelse med dødstall i møteulykker:

  • Hva utløste ulykken?
  • I hvilken grad kan en eller begge førerne ha gjort feil?
  • Hva kan skyldes uoppmerksomhet, hva var eventuelt selvvalgt?

Fra tungtransportnæringen får man av og til høre at det er store mørketall på selvvalgte ulykker. Enkelte fra bransjen, eller fra «blålysetater» utbroderer med historier om hvordan dødsbilister har «rigget» seg til. Slike historier må ikke bli en sovepute eller en unnskyldning for å si: Det nytter uansett ikke.

Vi må allikevel legge til grunn at svært mange ulykker fremdeles kan unngås.

Uansett hvor dyktige, kunnskapsløse, raske eller  trege en bilist mener politikerne er, så har imidlertid fremdeles bilisten ansvar for egne handlinger. Hvis politikerne bevilger for lite og jobber for tregt til at «også fyllekjørere kan kjøre trygt», må kanskje den som tråkker ned gasspedalen tenke litt på det også, og kjøre etter forholdene. Kanskje litt kjedeligere, men  mye tryggere?

Sjåførens egne valg og ansvar kan gjøres noe med, uansett hvor tregt man synes bygging av firefelts veier med midtdeler går.

Sitat fra Nasjonal Transportplan:

Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy.

  • Analyser fra Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 49 pst av dødsulykkene på norske veger. Dette gjelder enten høy fart i forhold til fartsgrensene eller ut fra veg- og føreforhold.
  • En økning i gjennomsnittshastigheten på vegnettet med 2 km/t fører til 10 pst økning i antall drepte.
  • Dersom alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og 150 færre hardt skadd per år.
  • Fartsgrensesystemet skal være forståelig for trafikantene og bedre tilpasset den menneskelige tåleevne i en kollisjon.
  • Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Dette er grunnen til at 30 km/t settes som fartsgrense i bolig- og skolenære områder.
  • Sjansen er stor for å overleve en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Dette skyldes at de indre organene ikke tåler den belastning en bråstopp påfører disse i høyere fart. For veger med stor trafikk og fartsgrense over 70 km/t er det derfor behov for å gjennomføre tiltak for å redusere faren for møteulykker.

Kilde: Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om man kan finne både politikere og førerkortinnehavere som ser ut til å prøve å motbevise det.

[polldaddy poll=3555501]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politikernes planer: VG: Ny rapport: -Fortsatt 40 år med smale veier i Norge.

Mer om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

VG: Fem til sykehus etter frontkollisjon med tre involverte biler. E10 Harstad, Troms.

TV2: 13-åring påkjørt – fører i rød Golf stakk av. Krokstadelva, Buskerud. VG: Mann hardt skadd i frontkollisjon mellom personbil og lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud. VG: Full 18-åring stjal ambulanse og kjørte i grøfta. Riksvei 17, Leirfjord, Nordland. TV2: Åtte personer i frontkollisjon. E14, Forradalen i Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG: Dette er de beste sikkerhetssystemene for biler. TV2: 20 000 kroner i bot for å slippe ut lufta i dekkene på politibilen. VG: Tre skadet i utforkjøring. E18, Holmestrand, Vestfold. TV2: Ekstraordinær bevilgning på 50 millioner for å planlegge riksveiutbygging. TV2 : Veltet lastebil sperrer vei og toglinje. VG: Veltet lastebil sperrer E6 og toglinje nord for Vinstra. E6, Nord-Fron kommune, Oppland. VG: Mer enn 1000 nordmenn har møtt døden front mot front. VG: 82-åring i feil retning på motorveien kolliderte. Fire ungdommer i møtende bil skadd.

Flyttet: Hvor slutter førerkortinnehaverens ansvar og blir politikernes ansvar?

Oppdatert 24. november: En forsker mener å kunne føre bevis for at fjerning av trafikklys, skilt og veioppmerking øker trafikksikkerheten (VG). Det fremgår ikke om han kun baserer seg på matematikk eller andre verdier, der også hensyn til den opplevde tryggheten for blinde, svaksynte, barn og eldre, de svakeste i trafikken, blir tatt hensyn til.

23. november: Flere bildrapssaker  (VG 1 og VG 2) aktualiserer fokus på bilførerens eget ansvar. Det gjelder å kunne skille mellom politikernes ansvar for rammene, infrastrukturen, lov- og regelverk, og på den annen side at bilførerne alltid skal tilpasse sin kjøring etter forholdene og ta hensyn til andre trafikanter og de som bor eller oppholder seg ved veien.

Annonser

Syke av drikkevannet

I Norge har drikkevannet generelt høy kvalitet men vannrørene er gamle og i dårlig forfatning. Utskiftingen går for tregt. Derfor vil hyppigheten av vannbårne sykdommer sannsynligvis øke i årene fremover, forteller Folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2010. (Mer hygiene: VG: Asylmottak trues med bøter for hygienebrudd.)

Bilde fra Folkehelseinstituttets rapport.

Drikkevann og mage-tarmsykdom
I 2008 var det 75 vannverk som i perioder leverte drikkevann med utilfredsstillende bakteriologisk kvalitet. Disse forsynte til sammen 32 300 personer.
Det ble ikke rapportert om sykdom i befolkningen i forbindelse med disse episodene.
I tillegg blir det hvert år registrert et varierende antall små utbrudd forårsaket av
drikkevann fra enkelthusanlegg eller fra små fellesforsyninger.

Mer om drikkevannet i norske kommuner: Vårt daglige vann.

Dårlig ledningsnett kan gi mer mage-tarmsykdom
Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt.
Store deler av ledningsnettet ble bygd i gjenreisningstiden etter andre verdenskrig, og disse er nå i dårlig forfatning. Mer enn 35 prosent av alt vannet lekker ut før det når forbrukerne, og det er langt mer enn i de fleste land vi ellers sammenlikner oss med. Fordi drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme grøft som  avløpsledningen, som også lekker ganske mye, er det stor fare for forurensning av drikkevannet når ”vannet blir borte” ved ledningsbrudd eller reparasjoner.
Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover.
Av forskjellige årsaker vil utbrudd av sykdom forårsaket av dette som regel ikke bli oppklart, men vi vet at det er en overhyppighet av akutt mage-tarmsykdom etter
forbigående fall i vanntrykket. I Canada er det påvist at opptil 14–40 prosent av alle tilfeller av mage-tarmsykdom skyldtes denne typen problemer med drikkevannet.
Situasjonen er antakelig den samme hos oss.

Kilde: Folkehelserapporten 2010.

Mer om forfall i offentlig infrastruktur: Råtner på rot.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 19. mai.

  1. Innfør en ny vårtradisjon.
  2. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  3. Grenseløse foreldre.
  4. Pinlig polititabbe.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Rørproblemene: -Det kan gå virkelig galt.

VG: Slik får du kloakk og gateslam rett i drikkevannet.

TV 2: Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom.

VG: Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom.

Annonser

Spare seg til fant

Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.

  • Påstanden er: «De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.»

Foto: Jernbaneverket

Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.

  • Påstanden er: «Det er ingen forskjell på å investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og å bruke pengene på å øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.»

Dermed blir det en politisk drakamp mellom å investere eller bruke opp «oljepengene» i de årlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for å få gjennomslag for. Regjeringen har ikke råd til å si nei til fagforeningskrav som er «investering i eget gjenvalg». Da blir det lettere å kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.

Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.

Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.

– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.

Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).

Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.

En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.

Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.

De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.

Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.

VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.

TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.

TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.

 

 

Råtner på rot

Offentlig bygningsmasse, veier, jernbane, vannrør og annen infrastruktur må vedlikeholdes for enorme summer for å veie opp for det oppsamlede forfallet.

Et forfall som har fått fortsette år etter år fordi politikere nasjonalt og i kommunene stadig nedprioriterer verdibevarende vedlikehold og investeringer som på lengre sikt er samfunnsøkonomisk besparende.

Det er mulig å gjøre noe med det. (Mer om hvordan i innlegget: Norsk forfall.)

I tillegg kan det frigjøres mange milliarder til vedlikehold og annet dersom alle kommuner og offentlige etater gjør ting like bra som de beste av sine kolleger, (Aftenposten).

Det krever forstand å prioritere nødvendig vedlikehold foran mer behagelig forbruk. Alle ansvarlige privatpersoner vil heller «tette taket på huset» enn å bygge en ny fancy lekestue for å bli mer populær hos barna i nabolaget.

Når de samme privatpersonene blir politikere tenker de visst motsatt. Da er det viktigere å bli kortsiktig populær, og sikre eget gjenvalg, enn å være fornuftig. «Ny lekestue» blir viktigere enn å «tette taket» for å holde oss til det bildet.

Det samme gjelder rådmenn i kommuner som kan ha en tendens til å foreslå å skyve en voksende vedlikeholdsregning foran seg, og heller velge mer populære tiltak nå. År etter år etter år.

Oppdatert: En annen side av at lite velgerfengende tiltak som utbedring av stikkrenner,  grøfting og flomsikring blir nedprioritert i mange år, er at helt påregnelige oversvømmelser kan gi  større konsekvenser.

Vedlikeholdsetterslepet er ikke noe som er kommet plutselig. Politikere fra alle partier vet dette. Eller burde vite det dersom de har giddet å sette seg skikkelig inn i sakene og innhente relevant informasjon.

Når det gjelder vann og avløp så er dette såkalte selvkosttjenester. (Se note 1.) Det betyr at kommunene har lov til å dekke inn kostnader til drift, vedlikehold og investeringer via kommunale avgifter, men at kommunene ikke har lov til å tjene penger på det.

Enkelte kommuner har brukt oppsamlede midler på slike selvkostfond til å dekke annet, noe som altså ikke er lovlig.

Dessverre er det dårlig kompetanse om dette, særlig i mindre kommuner. Det betyr at vannabonnentene kan ha betalt mer enn nødvendig, samtidig som tilstanden på vannrørene ikke er utbedret for like mye som kundene har betalt for.

Erna Solberg og Heikki Holmås burde sette seg bedre inn i dette området før de uttalte bastant at «kommunene må øke avgiftene», slik VG siterer dem på. Det kan faktisk være kommuner som må senke avgiftene og heller bruke pengene slik lovverket sier.

(Oppdatert: TU har en mer nyansert gjengivelse av uttalelsene.)

Note 1: (Oppdatert 12. mars: En lovendring gjør slutt på at private firma kan godkjenne det de selv har gjort, Dine Penger. Dette fordi egenkontroll ikke fungerte og det var behov for en uavhengig kontroll.

Når det gjelder kommunenes vanngebyrer og om de benytter midlene slik loven forutsetter, så gjelder derimot fremdeles prinsippet «bukken som passer havresekken». Kommunene bestemmer selv om de vil kontrollere om de bruker pengene lovlig, hvem som skal kontrollere og hvordan kontrollen skal foregå.

Det er ingen hemmelighet at egenkontrollen i kommunene heller ikke fungerer, men ingen vil gjøre noe med det. Kommunene er fredet. Det kalles «kommunalt sjølstyre» og det tør ingen politikere på Stortinget legge seg ut med.)

Mer om tilstanden for vannrørene: Vårt daglige vann.

Se også: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

[polldaddy poll=2823715]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: KrF vil bygge veier med lånte penger.

VG: Tre av ti skoler stryker på innemiljøkrav. TV 2: Mer bruk av rørinspeksjonsrobot kan spare kommuner for milliarder.  TV 2: Vegvesenet advarer mot farlige vestlandsveier. Vårt Land: Pumper oljekroner inn i nettgambling. TV 2: Opposisjonen frykter helsekollaps. VG: Nordlandsbanen stengt etter ras.

 

Like overraskende hver gang

I slutten av februar opplever vi den tredje, og muligens lengste, kuldeperioden denne vinteren. Og enda en gang kneler eller svikter strømforsyningen, mens strømprisene hopper i været. (Oppdatert, VG: Strømkrisen gir bytterush.)

De som husker noen år tilbake vil kanskje erindre flere strømkriser. Anskaffelse av mobile gasskraftverk ble en del av den midlertidige løsningen, inntil infrastrukturen på strømnettet er i stand til å forsyne kundene tilstrekkelig til å takle en norsk vinter. (Mer om infrastruktur: Norsk forfall.)

De mobile gasskraftverkene, til en pris av 2,3 milliarder kroner er betalt av norske strømkunder ved økning i nettleien, men er hittil ikke blitt brukt.

(Oppdatert 25. februar: Søker regjeringen om tillatelse til å starte gasskraftverk på få timers varsel.  TV 2, VG.)

For hver dag de står ubrukte i sprengkulden, må norske strømkunder betale enda mer. Er det virkelig nødvendig at energigiganten Norge skal få dyreste strømpris i Europa samtidig som staten tjener 15 milliarder ekstra på det?

For alle andre enn politikerne som selv har vært med på ulike vedtak, eller har unnlatt å gjøre tilstrekkelig, og har mer eller mindre andel av ansvar for situasjonen, så er det mindre interessant hvem som har skylda. Mer interessant er det at de som har  løsninger jobber for å skape flertall for løsningene.

Hvis politisk prestisje og frykten for å ikke bli gjenvalgt står i veien for gode løsninger, er det ikke overraskende at yrkespolitikere setter egne hensyn foran befolkningens.

Hvis norske velgere er opptatt av strømprisene, kunne det kanskje gjort en forskjell om valgdagen hadde vært flyttet fra september til februar?

For i september er vel eventuelle irritasjoner over at politikerne ikke «gjør noe med strømprisene» erstattet av andre?

Andre innlegg om kulde og strøm:

[polldaddy poll=2746738]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 23. februar.

1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det.

2. Heisann, den heisen husker vi.

3. Støtter norske muslimer denne mannen?

4. Avslørt.

5. Mohammad og hvor mange røvere.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Kommunene får ekstra strømregninger på 500 millioner. (KS forteller ikke hvor mye kommune tjener på evt krafteierskap.)

TV 2: Sier nei til mobile gasskraftverk. TV 2: Gudbrandsdal Energi senker nettleien fordi de ikke vil tyne kundene. TV 2: Fylkesleder Gunn Iversen Stokke i Sør-Trøndelag Senterparti er skuffet over egen statsråd. VG: NTE vil ha ett prisområde for strøm. VG: Bedre vedpolitikk kan dempe strømprisen. Vårt Land: Mer vedfyring kunne dempet strømsjokket. VG: Statnett: -Dette er ingen krisesituasjon. VG: Strømmen tilbake på Sunnmøre. Dine Penger: Les av strømmåleren nå. Vårt Land: Lokalt SP-krav om flere gasskraftverk. Klikk.no: Her får du billigst strøm. TV 2: Sprengkulde gir fulle charterfly til sommeren. TV 2: Frykter for arbeidsplasser som følge av høy strømpris. TV 2: Is stanser oljeproduksjon på Draugen. VG, TV 2: Strømselgerselskap legger ned på grunn av høye priser.

Flyttet: (Prøvekjørt i dag.)

 

Norsk forfall

Skolene faller sammen. Det står alltid et tog. Det går alltid et ras. Deler av veinettet er så dårlig vedlikeholdt at Direktoratet for naturforvaltning snart kan overta forvaltningen fra Statens Vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Forskjellen på dårlig utbygd/vedlikeholdt veinett og skadelig barmarkskjøring kan virke minimal.

Det som i stor grad kjennetegner store deler av offentlig eiendomsmasse og infrastruktur i på papiret rike Norge er … forfall. Offentlig forfall.

Det skyldes ikke «privat rikdom og offentlig fattigdom», at noen har snyltet til seg midlene slik at nasjonen ikke har råd til å vedlikeholde, og investere i ny, infrastruktur. Pengene er der, men noen har bestemt seg for at det er ødeleggende om de plasseres som investeringer i offentlig infrastruktur innenlands. Det er tull, men virker som en religion for enkelte.

Tenk om alle huseiere hadde gjort som stat og kommuner: Vi sparer penger på å kutte verdibevarende vedlikehold av eiendommen.

Takket lekker, malingen skaller av veggene, vinduene er utette, fyringsutgiftene stiger. Snart blir det råte og soppvekst. Hva gjør en ansvarlig huseier? Bruker det som er nødvendig for å bringe huset i orden. Hvorfor? Det lønner seg. Fordi forfallet ikke stiger lineært (jevnt). Når forfallet først får tak, vokser skadene og verditapet betydelig raskere og mer enn hva man har spart på å kutte i vedlikehold.

En artikkel i Teknisk Ukeblad kan illustrere hvor omfattende forfallet er innen for eksempel kommunale bygg:

– …det er en reell fare for at mange offentlige bygg om få år ikke lenger kan brukes som forutsatt … forfallet bare øker og etterslepet blir større og større. Denne tendensen må snus, sier RIF-direktør Liv Kari Hansteen.

I brevet skriver i Hansteen at det er et akutt behov på minimum 60 milliarder kroner.

De viser til at forfallet har økt kraftig og bare blir verre og verre. En årsak er at: «Dagens system har ikke fungert, vi kan ikke bare vise til kommunalt selvstyre og hevde at det er kommunenes ansvar.»

Innen andre områder av offentlig infrastruktur er det like ille, og om mulig verre, forfall og kapasitetsmangel: Veier, jernbane, strømnett, … You name it!

Kommunene prioriterer heller mye annet enn å ta vare på verdiene i bygningsmasse og kommunale veier. Noe som på lengre sikt blir mye dyrere, men lokalpolitikere (og rådmenn) overlever på at velgere ikke vet og ikke husker. Dessuten går det alltid an for en ordfører som ønsker gjenvalg å skylde på staten, selv om det er hun/han selv som har skylda.

Og siden få eller ingen velgere krever bedre vedlikehold av offentlig infrastruktur, så blir det … forfall.

Pengene som forsvinner om de investeres innenlands.

I motsetning til en hvilken som helst annen økonomi, så er det ikke noe skille mellom investering og forbruk når man skal «ta penger» fra statens utenlandsformue.

All bruk omtales som om «pengene er brukt opp og ingen i fremtiden kan ha noen som helst nytte av det».

Dersom alle nye investeringer i veier, jernbane, strømnett etc hadde hatt verdi null kroner ved årets utgang, så hadde handlingsregelens far hatt et poeng.

Siden det ikke er slik, får han null poeng fra meg.

Handlingsregelen er ikke mye politikk eller logikk, det er mer personlig prestisje. Noen vil ikke tåle at Handlingsregelen erklæres død. Derfor må den holdes i live ved en illusjon om at den er fasiten og den eneste sannhet, ellers går nasjonen under. Og det tåler vi vel ikke.

Tenk om skolene faller sammen, togene står, veiene forvitrer og strømnettet kollapser. For det blir sikkert resultatet dersom man ikke  følger Handlingsregelen? Eller kan det bli motsatt?

Tenk om noen investerer noe av oljeformuen i Norge. Huff, da er jo pengene brukt opp, hevder Jensianerne. I motsetning til om de er investert i utenlandske verdipapirer? Kun da er de investert for fremtiden. Jensianerne tror på den religionen.

Best å praktisere det politikere flest kan best: Ansvarsfraskrivelse.

Slik systemet er bygd opp går det alltid an å leke «flasketuten peker på» når skyldfrihet skal illuderes og ansvar fordeles.

Rikspolitikerne som har ansvaret kan skylde på etatene (Vegvesen, Jernbaneverk) eller de andre partiene. Eller forgjengerne. Willoch for  eksempel? Han må det vel gå an å skylde på? Eller Gro? Eller Bondevik? For ikke å glemme John Lyng. Hadde ikke han avbrutt Gerhardsen og Torp så hadde det vel skinnet av eldreomsorgen og vært vann i bassengene?

Økonomiprofessor Rognvaldur Hannesson skrev i innlegget «Er handlingsregelen død?»

Hvis det ikke er mulig å få stoppet og reversert økningen i trygdeutgifter må man spørre om statens finansinvestering i utlandet er særlig klok. Investering i infrastruktur er også investering og kanskje vel så produktiv som finansinvestering i utlandet, særlig hvis politikerne ble fratatt muligheten for å bestemme hva slags prosjekter det blir investert i. Den saken kan mer objektivt ivaretas av Statens Veivesen og Jernbaneverket.

Hvorfor ikke gjøre noe med systemene? Fordi politikerne selvfølgelig vil ha makt til å prioritere opp og ned prosjekter etter hvilke velgere de vil tekkes. Og alle politikere, lokalt og nasjonalt, kan skylde på andre, og ikke ta sitt eget ansvar.

Samferdselsministre fra Nordland og Sogn og Fjordane har ledet departementet i nesten halvparten av årene siden opprettelsen (Boarding.no). Har det spilt noen rolle for hvilke investeringer som prioriteres? Når hørte du en samferdselstatsråd fortelle at «denne tunnelen er noe av det minst lønnsomme vi kunne prioritere, men det er til mi bygd så da så …» ?

Politikerne har råd til det de vil prioritere, enten det er småsummer til OL-tur for ektefellen eller store summer til sykelønn.

Så da vil de vel ikke vedlikeholde verdiene i bygninger og infrastruktur, men heller la det forfalle. Slik at ettertiden har noe å gjøre. Ordne opp etter de som styrte etter Handlingsregelen.

[polldaddy poll=2568822]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Syke forventninger.

4. Manglende respekt for deg som databruker.

5. Hvem er bakspillerne?
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

30. januar. TV 2, Vårt Land: Flere norske kirker er brannfeller.

29. januar: VG: Signalfeil ga togtrøbbel ved Drammen.

VG: Teknisk feil på tog førte til avsporing.

28. januar: TV 2Vårt Land, VG: 12 feil på el-anlegg i nedbrent kirke.

VG: Tog braste gjennom bygning.

26. januar: TU: Norge investerer minst. TU: Oljepengene gir feil perspektiv.

VG: Togbrann i Asker.

25. januar. TV 2: Store forsinkelser etter feil på signalanlegg.

24. januar. TV 2, VG: Annethvert tog forsinket på Bergensbanen.

23. januar. VG: Tro det eller ei. Samferdselsministeren får ros av togpendlere.

21. januar. Norges minst populære sport i dag var … Romeriksporten: Tog sto i flere timer. VG, TV 2, TU, TV 2.

TV 2: Her evakueres toget.

VG: (Smidigheten i NSB har også forfalt?)