Modig

Oppdatert 15. juni: Stadig nye behandlingstilbud kommer til. Nå skal narkotikamisbruk ikke straffes med fengsel, men defineres som et helseproblem. Det vil innebære gratis medisiner, for eksempel heroinsprøyter.

Debatten om grenser for medisinsk behandling har fått en ny dimensjon. Hvor mange «skudd» skal staten betale, og hvem skal sette grensen for når nok er nok?

– – –

Mange politikere fremstår som feige eller uredelige når de later som om det ikke finnes økonomiske grenser for å holde liv i et menneske i Norge.

Selvfølgelig finnes det grenser.

Ved budsjettvedtak, lovvedtak og pålegg styrer politikerne.

  • Av og til detaljregulerer de: «Politiker I skal ha enerom og bedre behandling nå.» Eller: «Lille Ida skal allikevel få behandling dekket av staten, selv om hun fikk nei før media slo opp saken.»
  • Av og til styrer de ved rammer: «Behandle så mange hofter dere kan for 200 millioner. Resten får vente til neste års budsjett.»
  • Og av og til delegerer de til byråkratene å avgjøre: «De mange ulike målene er gitt i våre vedtak. Dere har fullmakt til å prioritere innenfor rammene ved behov.» Eller: «Dere velger hvilke medisiner staten skal betale og ikke.» Eller: «Dere avgjør når vi skal slutte å gi behandling.»

Alle partier har en grense i sine eventuelle avvikende forslag. Noen har grensen på sum A, andre på sum B eller C, men et sted går den grensen. Derfor er det misvisende når enkelte later som om de slett ikke vil ha noen grenser, for deres egne forslag innebærer også begrensninger.

Legene kan ikke holde liv i mennesker med medisiner politikerne ikke lar dem bruke, eller utstyr de ikke har. Sykehus kan behandle og kommuner kan gi pleie innenfor den kapasitet og økonomi de har, men ikke mer.

En kommune som for eksempel bruker pengene på skiferbelagte parkeringsplasser, kan ikke bruke de samme pengene på investering i flere pleiehjemsplasser.

Faksimile VG

Sykehusbehandling og pleie er rasjonerte tjenester i Norge.

De som er syke får behandling, så lenge det er ledig plass, og så lenge sykehuset har råd/lov til å gi dem den behandlingen. Eventuelt i den grad kommunen prioriterer å gi pleietrengende pleie i forhold til andre oppgaver.

Det er gratis å ha «ordrereserven» på venteliste, men behandling/pleie koster. Naturlig frafall i ventelister over tid vil bety at stat og eventuelt kommuner sparer penger.

Det lønner seg heller ikke å ha overkapasitet med tomme senger og ledige hender i perioder. Derfor er det greit å ha litt ventelister å sjonglere kapasitet mellom.

Slik er det, selv om de færreste politikere åpent vil innrømme at systemet deres faktisk fungerer slik.

Dette er virkeligheten i helse-Norge. Man kan lukke øynene og si at det ikke er slik. Eller man kan fornekte ting som kan oppfattes negativt og heller bare trekke frem positive sider ved systemet, men det er bare selvbedrag.

Pensjonert politiker Inge Lønning har noe som mange aktive politikere mangler mye av: Mot.

Mot til å fortelle sannheten, selv om den er så ubehagelig at man kan oppfattes som kynisk om man forteller den.

– Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Man kan like eller mislike budskapet hans, men igjen: Ikke skyt budbringeren!

Debatten burde ikke dreie seg om hvorvidt man bør ha grenser eller ikke. Den debatten er bare et overfladisk skalkeskjul for feige politikere.

Debatten burde dreie seg om hvem som skal sette grensene. Og deretter klargjøre hva man kan forvente og ikke forvente å få offentlig finansiert behandling for i fremtiden. Hva blir samfunnets ansvar og hva blir den enkeltes ansvar? Det kalles vel også politikk.

Mange politikere bidrar til å holde liv i en oppfatning om at det er enkelte egenrådige byråkrater som finner på grenser helt unødvendig.

Det hadde sikkert vært meget behagelig om det hadde vært slik. Da kunne man bare reagere mot de byråkratene som heller vil la være å behandle selv om de har ubegrenset mulighet til å behandle.

I virkeligheten dreier det seg om det skal være folkevalgte, som må svare overfor velgerne, eller om det skal være byråkrater, som ikke stiller til valg, som skal sette grensene.

Mer: Beklager, livet DITT er ikke mer verdt.

PS:

I sterk kontrast til enkelte oppslag om medisiner og behandlinger man sier nei til, fordi det koster for mye eller har for dårlig dokumentert effekt, står et samlet norsk stortings svineinfluensahysteri. Da var alle krav om dokumentert virkning og pris glemt. «Vi bevilger uansett den summen leverandøren forlanger, bare alle i Norge  kommer først i vaksinekøen og får dobbel dose», så ut til å være rådende norsk politikk den gang.

Det gjelder kanskje å alliere seg med lobbyister fra legemiddelindustrien for å få offentlig finansiering av store og små, eller reelle og innbilte helseplager?

Mer: Stygt spill bak store statlige medisinkjøp.

[polldaddy poll=3303821]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 14. juni.

  1. Norske flagg er krenkende.
  2. Fei for egen dør.
  3. Skal alle få ha førerkort.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. For få straffes for rettighetsjuks.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Skattefri bom, tog, båt og buss

I disse selvangivelsestider gjelder det å få med seg de skattefrie fordeler og fradrag man kan finne. Samtidig kan man undres over hvorfor skattereglene som Stortinget har vedtatt, eventuelt som er vedtatt i forskrift av bemyndiget organ, ikke skal gjelde for stortingspolitikerne som tydeligvis står over loven igjen. (Mer: Ulikhet for loven.)

Stortingspolitikerne har i mange år unnlatt å innberette og betale skatt på fordelen av å ha gratis reiser med kollektive transportmidler innenlands. Hadde det ikke vært selveste stortingspolitikerne, så ville jeg ikke vært overrasket over om det ble varslet både etterligning og straffeskatt i rikt monn.

I tilfelle kunne vi visst ha finansiert mye i landet med straffeskatten, for dette kortet har eksistert siden «tidenes morgen», får VG vite 🙂 Da spørs det bare når skatteplikten oppsto.

Selv om noen nå gjør sitt beste for å prøve å fremstille dette som «bare et kort man kan reise gratis tog med», så er det faktisk ikke sant.

Med dette kortet har stortingsrepresentantene kunnet reise gratis med alle offentlig støttede kommunikasjonsmidler i kongeriket Norge. Tog, ferjer, hurtigbåt, buss, med mer. (I tillegg har de en begrenset flyordning.)

Det gjør kanskje ikke inntrykk på deg? Hvem reiser vel kollektivt? En i Senterpartiet, hun Venstre-dama og noen i SV kanskje?

Vel, da må jeg vel røpe det: De har passert gratis gjennom offentlige bomprosjekter også. Om det gjelder alle bomprosjekter er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg har kilder som forteller at både den ene og andre har vist frem kortet og passert gratis i bommene i årenes løp.

Ingen navn nevnes her. Det er ikke poenget. (En annen ting er at de ansatte i bomselskapene antagelig ikke burde ha sagt det, så derfor: Ingen lekkasjer her.)

Skattedirektoratet, som er satt til å følge skattereglene som politikerne har vedtatt, mener i alle fall at det skulle ha vært innberettet og beskattet.

På Stortinget sitter lovgiverne, som har ansvaret for reglene de selv eventuelt ikke har fulgt. Uansett om de har brukt kortet, og hvor mye de har brukt det, så er det ikke slik at fornuft eller rimelighet har noe i denne saken å gjøre. Ikke i denne heller. For det har Stortinget bestemt, og reglene er til for å følges, om man er uenig eller enig.

Det hjelper ikke en gang at vi har fått et nytt lovfortolkningsorgan (en ny rettskilde?) i forvaltningen. Et organ som ser ut til å være over Finansdepartementet et sted. Jeg har visst ikke fulgt godt nok med i den reformen, men heldigvis har vi VG som kan berette hva stortingets direktør, Hans Brattestå, mener om lovtolkningen:

Det er en litt firkantet tolkning etter mitt skjønn …, sier Brattestå.

Ja vel. Og hva så? «Litt firkantet tolkning etter mitt skjønn» har aldri vært et vektig  argument mot forvaltningens lovtolkninger, men motbevis meg gjerne nå og for all ettertid.

Er det noe med maten der inne, eller er det lufta? Man må visst ut av Stortinget for å finne noen som mener at norsk lov, og skatteregler med hjemmel i lov eller forskrift,  også skal gjelde for stortingspolitikerne.

Tidligere presidentskapsmedlem Inge Lønning (H) mener ikke at skattemyndighetenes tolkning er for streng.

– Nei, reglene Stortinget har vedtatt må gjelde for Stortinget også, sier Lønning til VG.

Forøvrig er min mening at alle stortingets frynsegoder, dobbel diett, gullpensjoner, gratis telefon, fri bolig, gratis reiser i fritiden etc bør erstattes av en lønn som gjenspeiler hva stortingspolitikerne egentlig får.

Da slipper vi også at noen skjemmes hver gang nye frynsegoder ramler ut av skapet.

"Det er fra Skattedirektoratet dere."

Bilde fra Stortingets nettsider.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Spare skatt uten å være stortingsrepresentant?

Dine Penger: Slik kan du utsette levering.

Dine Penger: (Flere spørsmål og svar.)

Dine Penger: Alle tipsene du trenger til selvangivelsen.

Annonser