Dine rettigheter krenkes av offentlig ukultur

Det var ikke den lovpålagte internkontrollen i helsevesenet eller myndighetenes tilfeldige tilsyn som avslørte alvorlige krenkelser av pasienters lovfestede rettigheter, sensitiv informasjon på avveie og potensielt helsefarlig slurv. Det var media.

VG og avisa Nordland avslørte sykehus-skandalene ved Nordlandssykehuset. Etter at media avslørte, foretok Helsetilsynet sitt tilsyn (gransking).

I en annen sak som blir kjent samme dag som Helsetilsynet offentliggjør sin rapport om Nordlandssykehuset, får man vite at tusenvis av elektroniske legehenvisninger til Oslo Universitetssykehus (OUS) har ligget ubehandlet i inntil seks år. Til neste år skal elektroniske henvisninger være en permanent ordning, men er internkontrollen til å stole på?

Faksimile VG.

Det var NRK som avslørte den siste saken. I debatten på deres artikkel skriver innsenderen Anna Stein følgende:

«Det kan se ut som det er svikt i rutinene både når det gjelder elektroniske og papirhenvisninger. Jeg har nå holdt på i 5 måneder for å få vite oppsatt time. Etter ca 15 telefoner har jeg fått følgende beskjeder: Ja, henvisning mottatt men ingen kunne sette opp time. Vedkommende som hadde registrert meg inn var nemlig på ferie.

Nei, har ikke mottatt henvisning. Jo, men du har jo allerede vært her flere ganger. (Nei, det er derfor jeg ringer!)

Du skal få en time innen seks måneder.

Dessverre, saken din har visst blitt lukket.

Saken åpnet igjen, men vi kan ikke gi deg noen time, vi har jo god tid på oss.

Og til slutt: Ser hvilken undersøkelse du skal ha, den er skikkelig ubehagelig, altså, så det hadde du husket hvis du har tatt den før! Nei, vi vet ikke når du kan få time.

Hvis en avdeling har så dårlige rutiner og uskolerte ansatte, er det definitivt et ledelsesproblem!»

Det er viktig at de ansvarlige i norsk helsevesen tar innover seg slike historier om hvordan pasienter opplever å bli møtt. Det er ikke alltid kun enkelthistorier. Det kan dessverre også være puslespillbiter som viser en ukultur.

Det er meget mulig at noen klarer å unnskylde og forklare bort slike opplevelser med at «det er ikke mitt bord».

Noen med ansvar kan kanskje finne på å si: Slike saker har jeg delegert ansvaret for nedover i systemet. Og der sitter igjen noen som peker nedover og til slutt sier: «Det var en menneskelig feil i førstelinjetjenesten.»

Det er visst ofte lettere for de lenger opp i systemet å skylde på den som møter pasienten i fremste linje, den som svarer i telefonen. Eller skylde på legen når sykehuset foretar inngrep de ikke har lov til. Eller skylde på legesekretæren når det har foregått systematiske manipulasjoner i journaler etter instruks ovenfra for å pynte på ventelistestatistikker.

Opphavet til feil, og kanskje den egentlige ukulturen kan sitte lenger oppe. Hva med de som har ansvaret for rutinene, for opplæringen, for internkontrollen, for at det er tilstrekkelig kompetanse og ressurser i førstelinjetjenesten til å møte den enkelte pasient med respekt og ivareta deres rettigheter? Har det vært for lett å neglisjere pasienters rettigheter fordi uavhengig kontroll og tilsyn foregår i så liten grad, og i tilfelle det foregår så får den kontrollerte forhåndsvarsel (brev) i god tid om hvilke dokumenter som skal kontrolleres og hvem som skal intervjues, at pasientrettigheter blir en salderingspost?

Dersom helseministeren og øvrige med politisk ansvar (lovgiving, bevilgninger, kontroll) er fornøyd med hvordan innbyggernes rettigheter blir forvaltet i helse-Norge, er det bare å slå seg på brystet og si: Ingen bruker så mye penger som oss på å drifte helsevesen. Så da må alt være i skjønneste orden.

Hvis politikerne er misfornøyd med tilstanden går det an å gjøre noe med den systematiske ansvarspulveriseringen som er blitt institusjonalisert ikke bare i helsevesenet, men også på andre områder av offentlig sektor der enkeltmenneskers rettigheter møter den offentlig ansatte.

[polldaddy poll=3949393]

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Leger fjernet friske organer.

VG: Svak kvalitetssikring ved Nordlandssykehuset.

Annonser

Aksept for selvtekt

Advokat Jon Anders Hasle synes det er skremmende at det kan finnes en utro tjener i politiet som står bak spredningen av bilder fra politiets interne register til et nasjonalistisk miljø i Russland.

Uansett om etterforskningen ender i tiltale mot en politiansatt, eller henlegges fordi det er umulig å bevise hvem som eventuelt kan ha begått lovbruddet å utlevere sensitiv informasjon fra politiet til utenforstående, så er det et viktig poeng advokaten nevner:

Faksimile VG.

Selv om det ikke er en bevisst handling, men kun rutinesvikt, så skal slikt ikke skje. Politiet har laget seg selv problemer med å ta noen spesifikke og eventuelt i neste omgang kjøre sak for å få noen dømt i en slik sak med politiinformasjon på avveie.

En praksis der politifolk lekker intern og sensitiv informasjon til utenforstående har fått pågå upåtalt og ustraffet i mange år. (Oppdatert 6. mai: Et eksempel fra Dagbladet: Ga politiinfo til kjent kriminell – ble forfremmet.)

Det er også på andre områder skapt en så stor aksept for selvtekt blant politifolk, og så lav aksept for å sladre om lovbrytende kolleger, at politidirektoratet fant det nødvendig å kjøre spesifikk etikkopplæring for politiansatte. (Mer om det i: Lovens brukne arm.) Ikke minst ulovlige aksjoner, lovbrudd begått av politimenn i uniform, i regi av politiets Fellesforbund og leder Arne Johannesen, har bidratt til at selvtekt er mer akseptert blant politifolk.

Oppdatert 6. mai: Sak fra Dagbladet etter at blogginnlegget ble publisert.

Med stadige utflytinger som utfordrer hvor hardt både ansvarlige tjenestemenn, deres overordnede, etterforskingsorganet Spesialenheten for politisaker og lovgiver klarer å knipe igjen øynene for å ikke se, og ikke reagere på lovbruddene.

I prinsippet skal det bli vanskelig å slå ned annerledes på om den politiet lekker til er journalist i en norsk mediebedrift eller «medarbeider for en utenlandsk nettside». Et unntak må være om de sistnevnte kan karakteriseres som en trussel mot rikets sikkerhet.

Mitt tips er at ingen enkeltperson i politiet straffes for at denne informasjonen er lekket, da straff for slike lekkasjer vil skape en presedens politiet og spesialenheten ikke har kapasitet og kanskje heller ikke vilje til å slå ned på.

Det enkleste blir vel å si at det må være en rutinesvikt og deretter ikke reagere særlig hardt mot de som er ansvarlige for å ha rutiner, opplæring og kontroll som skal forhindre slike lovbrudd i etaten.

Dersom politiet ikke har god nok tilgangskontroll og logging av hvem som er inne i hvilke spesifikke deler av ulike systemer, når og på hvilket gyldig grunnlag, kan det være tiden å etterlyse slikt nå.

I kjølvannet av politiets iver etter å ta kriminelle ved hjelp av datalagring skulle det vel bare mangle at ikke politifolk selv gikk foran med et godt eksempel og lot hvert sekund av sin databruk i politiets registre registrere, i tilfelle de skulle finne på å gjøre noe ulovlig.

De i politiet som ikke gjør noe galt har vel ikke noe å skjule? Da er det bare å sette i gang Storberget!

[polldaddy poll=4040707]

Flere saker der politiet (eller eks-kolleger) bryter personvernlovgiving med mer uten straff:

Mer om politi:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Annonser

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby

Politiet gjør ikke jobben sin godt nok. Det er essensen i Riksrevisjonens avdekking av dårlig måloppnåelse på flere av politiets hovedoppgaver som gjelder effektiv forebygging og oppklaring av kriminalitet. Det er nedgang i oppklaringsprosenten for samtlige typer kriminalitet, med unntak av seksuallovbrudd. De ulovlige politiaksjonene gjorde måloppnåelsen dårligere, mener Justisdepartementet.

Mer om politi: – Vinnerne av politikonflikten.

Hvem er der når det er alvor?

 

Faksimile VG.

Enkelte politifolk hoppet kanskje over strofen om at: » Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill» i den kjente Kardemommeloven av Torbjørn Egner. For dem gjelder det visst: «I politiet kan man bare gjøre som man vil».

Mer: –Kampen om uniformen.

Politifolk har stjålet våpen, narkotika og penger fra politiet selv og beslagrom. Noen er også dømt for å ha tatt penger. Som Riksrevisjonen så tørt bemerker i revisjonsrapporten for siste år: «Det har i Politi- og lensmannsetaten vært avdekket og pådømt underslag av passgebyr og andre gebyr.» Rapporten omtaler også nødpass/pass som er forsvunnet, ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon og en rekke andre ellers straffbare forhold. (Mer om funnene på dette området lenger ned i artikkelen.)

Eventuelle lovbrudd med ulovlig overvåking, forfalsking av bevis og eller falsk forklaring/mened i  Treholtsaken kan således føye seg inn i en rekke av hendelser der enkelte politifolk har fått ta seg til rette, uavhengig av om de bryter gjeldende lover.

Mer:

Politi som mangler en viktig egenskap.

Korrupt politi.

Maktmisbruk.


Videre viser rapporten: Politiet kjenner ikke gjeldende lovverk på mange områder av egen virksomhet og har i noen grad ikke brydd seg om det (ikke prioritert det). Det er avdekket lovbrudd ved anskaffelser og dårlig orden i «sysakene» internt flere steder.

Enda verre kan det virke når det er alvorlige ting som er påtalt i flere år tidligere uten at politiet har skjerpet sin oppførsel, men fortsatt med dårlig internkontroll, svake administrative rutiner og tildels lovbrudd, som om lovene ikke gjelder for dem. Det er ingen nyhet at politiet gang på gang har fått krav om å ordne opp i det man kan kalle «kulturen med at politifolk lett og uoppdaget av kolleger kan forsyne seg av diverse pengekasser på politi- og lensmannskontor» hvis man finner mulighet til det.

Mer om ting politifolk «ikke vet om»: – En del ekspolitifolk driver med lignende.

Riksrevisjonen har avdekket og påpekt svakheter på anskaffelsesområdet i flere år. Allikevel ble det også i fjor begått brudd på et lovverk som faktisk ble innført for å motvirke korrupsjon og mistanker om misbruk av offentlige midler.

Av de kontrollerte virksomhetene i justissektoren er det avdekket lovbrudd ved innkjøp/anskaffelser i Utlendingsnemnda, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Statens sivilrettsforvaltning, Konfliktrådene og Kontoret for voldsoffererstatning.
Bruddene dreier seg om ulovlige direkte anskaffelser, ulovlig forlengelse av inngåtte rammeavtaler og mangelfull dokumentasjon av anskaffelsesprosessen.

Mer om lovbrudd ved offentlige anskaffelser:

Bukken og havresekken.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Ny statsrådskandale?


Bare en av seks kontrollerte virksomheter under Justis- og politidepartementet hadde «papirene sine i orden» når det gjaldt å ivareta visse grunnleggende krav til informasjonssikkerhet. Her kan man kanskje tildels skylde på at man gjerne ville hatt mer penger, men penger skriver ikke rutinene og logger ikke hendelsene slik diverse lover som faktisk setter krav til denne virksomheten krever. Penger tenker ikke og penger oppfører seg ikke. Det ansvaret må politifolkene selv ta – hver og en.

Mer om rot i papirene:

Død etter politirot?

Fra rapporten:

«Mangelfull beskyttelse av ikt-infrastruktur kan føre til kompromittering og uønskede endringer i informasjon eller manglende tilgjengelighet til informasjon og informasjonssystemer…

Utilstrekkelig logging og overvåking kan føre til at uønskede hendelser eller feil ikke blir oppdaget og fulgt opp. På dette området er det også svakheter i de undersøkte virksomhetene. Politi- og lensmannsetaten har i dag flere systemer som ikke ivaretar kravene i ny politiregisterlov knyttet til sporing, logging, sanering, sperring, skjerming, arkivering og tilgangskontroll. Flere av virksomhetene har ikke på plass tilfredsstillende rutiner for loggføring og kontroll av logger.

– – – – –

Mer om databruk og offentlig forvaltning:

En jobb å gjøre.

Manglende respekt for deg som databruker.


Litt spesielt blir det at Justis- og politidepartementet ikke har etablert risikostyring i henhold til «Bestemmelser for økonomistyring i staten». Da dette ble avdekket svarte departementet i brev til Riksrevisjonen at departementet mener det er svakheter knyttet til departementets målformuleringer som blant annet har medført at det ikke er implementert risikostyring i departementet. Under det tykke laget med pene ord fra departementet «står det» egentlig:

Vi i Justisdepartementet har sannelig ikke giddet skrive i klartekst hva vi minimum forventer at vi selv gjør når det gjelder å følge statlig regelverk gitt. Derfor har vi slett ikke forstått at gjeldende lover og regler er til for å følges også av selveste oss!

Mer om sjefen i Justisdepartementet: –Propagandaminister uten ryggrad.

Kontrollene viser også at flere avdelinger i politiet ikke alltid gjør opp for seg (betaler ikke regningene sine) og at flere avdelinger i politiet heller ikke har fulgt opp krav som skal betales inn til dem.

Noe som i seg selv ikke er ulovlig, men kanskje egnet til å reise en del spørsmål om hvordan verdier blir ivaretatt, er hvordan politiet klarer å gjøre leilighetene de disponerer ubeboelige.

«Oslo politidistrikt har disponert 15 leiligheter som etter hvert har forfalt til ubeboelig standard», heter det i rapporten.

Det var forutsatt i inneværende års statsbudsjett at disse ubeboelige leilighetene skulle selges i år, da det er budsjettert med salgsinntekter. Er det «noen som kjenner noen» som får muligheter til røverkjøp på leiligheter fra politiet de neste ukene, eller klarer kanskje politiet å forholde seg til gjeldende regelverk denne gangen?

Mer om beslag, våpen, narkotika og penger. Utdrag fra rapporten:

Riksrevisjonen har undersøkt politiets forvaltning av beslag i straffesaker og behandling av hittegods i 28 ulike driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer), 9 politidistrikter og hos Kripos. Revisjonen var rettet mot enhetenes etterlevelse av gjeldende rundskriv, instrukser og lover. De vesentligste funn var:
• Samtlige besøkte politidistrikter hadde feil og mangler vedrørende utarbeidelse eller ajourhold av beslagsprotokoll, og at opphørte beslag fremdeles befant seg på beslagsrommet.
• Det ble påvist feil ved overføring av beslag mellom distrikter eller internt i distriktet ved fire av ni distrikter.
• Ved tre enheter ble det oppbevart narkotisk stoff eller tabletter på beslagsrommet.
• Adgangen til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Ved fire av ni distrikter var det manglende begrensning av denne adgangen, slik at et større antall personer hadde tilgang til beslagsrommet.
• Ved samtlige ni politidistrikter var det svakheter ved oppfølging av beslaglagte kontanter etter avsluttet behandling.
• Ved tre distrikter manglet det en våpenjournal for beslag. I to distrikter var våpen oppbevart i ulåste skap eller manglet merking. Ved seks distrikter ble det tatt opp forhold som gjelder større beholdninger av amnestivåpen og forvaltningsvåpen samt store beholdninger av ammunisjon som skulle ha vært destruert. Ved en enhet var også ammunisjon oppbevart sammen med beslag på beslagsrommet.

– – – – –

NB: Ett år gammelt oppslag, en resirkulerbar nyhet. Faksimile Aftenposten.

 

Hvis flere politifolk hadde hatt baller og etikk til å sladre på lovbrytende kolleger, ville nok  Spesialenheten for politisaker (SPO) fått en del mer å gjøre. Om SPO avslører rapporten at de bruker for laaaang tid. De har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 150 dager som mål, mens resultatet ble 214 dager.

Mer: Den delen av rapporten som omhandler Justis- og politidepartementet finner du her.

Mer om politi:

Lovens brukne arm.

Hvorfor holde tilbake sannheten.

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd.

 

Mer om kriminalpolitikk og straffenivå:

Lokker kriminelle til Norge.

Ikke avskrekkende nok.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer kriminalitet og politiarbeid:

VG: Pensjonert politimann i Sør-Trøndelag dømt til fengsel – men frikjent for drapstrusler. VG: Henlegger sak mot politimester i Troms. TV 2: Politiet  pågrep 76 – tre ble dømt. VG: Fikk fire års fengsel for drapsforsøk på Romerike i fjor. TV 2: Vil tvangsinnlegge syke kriminelle. TV 2: Sex-misbrukte datter – fikk redusert straff etter politisommel. VG: Politisommel ga redusert straff for misbruk av datter. VG: 70 kilo hasj ble borte under politiets aksjon. TV 2: Fire års fengsel for drapsforsøk.

Annonser

Systemet oppmuntrer til juks.

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle»  for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller  svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige  varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.


– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskesTV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)

 

Bukken og havresekken

Oppdatert 1. september. VG: Deloitte har levert sin rapport. Mener det ikke er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner, men påviser flere kritikkverdige forhold.

25. februar. TV 2: Norsk Tipping har leid Deloitte til å granske seg.

– – –

14. januar. TV 2: Leverandør betalte penger til ansatt nært i tid med at de fikk milliardkontrakt.

VG: Sponheim:- Hadde denne ukulturen vært kjent, kunne Bondevikregjeringen ha stanset spillmonopolet.

– – –

Riksrevisjonen avdekket ulovligheter og kritikkverdige forhold i Norsk Tipping i en utvidet revisjon. Dette skulle rapporteres til Stortinget, men noen forhold ble holdt unna rapporten da de var sendt til vurdering hos Økokrim. Da lå det allikevel i kortene at forholdene en gang ville bli kjent for offentligheten.

Bladet Kapital hadde allerede i 2004 omtalt flere alvorlige forhold i Norsk Tipping. Tre år senere ( i desember 2007) besluttet Riksrevisjonen å granske selskapet etter at mediaomtale hadde tvunget administrerende direktør Reidar Nordby jr til å gå av.

Etter nye spørsmål fra Kulturdepartementet før jul, besluttet det statlige selskapet Norsk Tipping å foreta sin egen hasteutredning, ved hjelp av firmaet G-Partner, som har spesialisert seg på å avdekke korrupsjon og økonomiske misligheter. I en pressemelding uttaler Norsk Tipping seg nå om en ukultur i toppen av selskapet.

– Dessverre viser det seg at det kan ha eksistert en ukultur i det øvre sjikt i organisasjonen i perioden som har vært gjenstand for revisjon. Dette går på ting som manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden, kostnadsfokus og økonomiske disposisjoner, handlinger utover fullmakter gitt av styret og informasjon til styret.

Videre forteller Norsk Tipping i pressemeldingen at de har bestemt seg for å foreta en egen (de kaller det uavhengig) «gransking av forholdene rundt terminalene under forutsetning av at Kulturdepartementet ikke har innvendinger imot dette. Vi har orientert politiet om saken.»

Det er svært arbeidskrevende og vanskelig å avdekke korrupsjon i offentlig sektor. Noen har forlengst funnet ut at de kan manipulere mulig kontroll i ettertid ved hva de velger å dokumentere og arkivere. Forvaltningens egen kontroll og tilsyn pleier som oftest å i stor grad basere seg på dokumentkontroll og er rettet mot hva organet gjør, og ikke hva den enkelte ansvarlige gjør. Hvis det ikke står i et dokument at organet har gjort noe galt så går de ansvarlige lett fri, selv om de faktisk har gjort noe galt, men unnlatt å dokumentere og arkivere det.

I motsetning til private aktører, så er offentlig sektor pålagt å følge blant annet; -Arkivlova som sier hvordan arkivarbeidet skal foregå

-Offentleglova (ny fra 2009) som sier hva offentligheten skal ha innsyn i og hvordan

-og Lov om offentlige anskaffelser som setter krav til hvordan offentlige organer og selskaper skal utlyse og tildele kontrakter.

I tilfellet Norsk Tipping går det frem av Riksrevisjonens rapport fra i fjor at det er foretatt anskaffelser i strid med sistnevnte lov. For slikt kan selskapet/organet straffes økonomisk med bøter.

Det går også frem av rapporten at arkivet ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon om de undersøkte forholdene. Brudd på arkivloven kan straffes med bøter, dersom det er med vilje. Det kan være vanskelig å bevise at diffuse interne rutiner er brutt eller misforstått med vilje.

Det kan ligge en fare i at de som har maktposisjoner til å både påvirke økonomiske avtaler med leverandører, internkontroll og hva som skal og ikke skal kontrolleres, samt har ansvaret for arkivorganiseringen kan bli bukken som passer havresekken.

Slikt er ikke uvanlig i offentlig sektor.

Det uvanlige er at noen avslører det. I dette tilfellet var det media (startet av Kapital i 2004) som avslørte forhold som selskapets internkontroll ikke reagerte på og som revisor ikke hadde avdekket ved sine årlige revisjoner.

Årlig regnskapsrevisjon vil normalt heller ikke være tilstrekkelig til å avdekke slike lovbrudd og misligheter med offentlige midler. Å tro at ting «må være i orden fordi revisor har godkjent regnskapet» er derfor en misforståelse. Det er omtrent som å tro at en bilist ikke har vært innblandet i lovbrudd fordi bilen har bestått EU-kontroll.

Uansett hvordan saken om Norsk Tipping ender så er en ting sikkert. Firmaet G-Partner har nok å gjøre med offentlige klienter som er i lignende situasjoner med ulovlig bruk av dine og mine skattepenger.

Og Økokrim har ikke ressurser til å ta mange slike saker. Det vet bukkene også.

Et pussig moment i Norsk Tipping-saken er at granskingen som Riksrevisjonen har foretatt, går helt tilbake til den tiden da kulturminister Ellen Horn var Norsk Tippings overordnede. Da var nåværende riksrevisor Jørgen Hårek Kosmo hennes regjeringskollega. Han har imidlertid tidligere vist at han har høy integritet som riksrevisor og ikke viker av veien for å kritisere sine politikerkolleger eller andre når det er nødvendig. Lovbestemt habilitet og personlig integritet er imidlertid to forskjellige ting.

(En annen som var kulturminister i store deler av den undersøkte perioden har skiftet beite. Trond Giske er nå forsonet med Kjell Inge Røkke. En av de få som faktisk er dømt for korrupsjon i Norge. Brustad var visst litt streng mot ham, i følge Giske.)

De aller fleste politisk oppnevnte kontrollører i offentlig sektor har nok aldri utvist i nærheten av samme uavhengighet og personlige integritet som riksrevisor Kosmo når de har vært bukker som skal kontrollere kollegers forvaltning av havresekken. Slik kan ukulturer oppstå og overleve.

Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

[polldaddy poll=2507558]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Flyttet: Fenomenet «bukken og havresekken» finnes mange steder. Journalister reagerer når det er presseansattes egne penger som blir tatt.)

TV 2: Lottomillionær irritert da Norsk Tipping ringte under lørdagspizzaen.

VG : (Norsk UD og FN-utsending Terje Rød-Larsen hevdes å ha vært involvert i oppstarten av selskap Reidar Nordby jr var styreleder i. Planla «palestinsk fredslotteri».)

TV 2: Nordby slår tilbake mot beskyldninger om inhabilitet.

VG, TV 2: Viseadministrerende direktør Tollef Imsdalen går av. Angivelig «for å få ro i selskapet».

En annen blogg om at Norsk Tipping-saken er gammelt nytt.