Media tuller om Susanne-saken

Dersom media ikke gjør en innsats for å rydde i sine publiserte feil, vil feilene de har publisert på Internett bli høstet av søkemaskiner og arkivert «for evigheten» av aktører som ikke nødvendigvis vil etterkomme fremtidige henvendelser om korrigering eller sletting av feilaktig informasjon.

Lærer ikke media av sine tidligere feil, eller er dette et symptom på at media forholdsvis risikofritt kan spre feil og usannheter om folk som er anklaget for et eller annet?

Trafikkrettssaken i Drammen tingrett er bare en sak, og heller ikke det verste eksempelet, men det prinsipielle i medias potensielt svært belastende spredning av feil bør kunne leses ut av den.

Faksimile VG.

Rettssaken mot den 29 år gamle kvinnen etter trafikkulykken der Susanne Auke ble påkjørt 18. juni 2009 er en tung belastning i seg selv. Offeret skal vitne tirsdag. -Jeg tror hun gruer seg litt, har hennes bistandsadvokat Håvard Bjørnstad uttalt til NRK.

Jeg håper media skjerper seg flere hakk slik at de ikke sprer flere direkte usannheter og skaper misforståelser om hva som forklares, benektes og innrømmes.

Mange norske medier har dessverre spredd videre feil fra Norsk Telegrambyrå (NTB) om saken og hva tiltalte skal ha forklart.

Den tiltalte skal i følge en NTB-artikkel gjengitt i mange medier, blant dem mange lokalaviser, men også TV2 og Aftenposten, ha erkjent å ha kjørt uaktsomt. Det har hun derimot i følge NRK ikke gjort.

NRK melder: Hun innrømmet ikke skyld etter Veitrafikklovens paragraf 31, om at enhver skal ferdes hensynsfullt så det ikke kan oppstå skade, … (Er NRKs artikler brukt som NTBs kilde eller har de bare tilfeldigvis samme feil paragrafreferanse som NTB?)

Faksimile av NTB-artikkel.

Når NTB i tillegg tuller med paragrafer (det er paragraf 3 i veitrafikkloven de refererer til, ikke 31) burde både lesere og norske redaktører som abonnerer på nyheter derfra, og selv gjengir dem, stille spørsmål om kvalitetssikringen hos NTB er tilfredsstillende i rettsreferat.

En helt annen side er at medier hopper over noe informasjon og velger å viderebringe annen informasjon som kan gi et helt annet bilde av hva som er forklart.

VG forteller at tiltalte forklarte at hun så «noe lite» i veibanen rett før hun kjørte over det, men sier hun ikke skjønte hva det var, og at det var noe som kunne ha falt av traileren. VG valgte av en eller annen grunn å IKKE fortelle at den tiltalte også fortalte å ha sett noe mye større.

Drammens Tidende forteller derimot:

«I et brøkdelen av et sekund senere dukket en større gjenstand opp fra under traileren.

– Det virket som om traileren forsøkte å kjøre unna det, det gjorde jeg også, men jeg klarte ikke det og kjørte over. Jeg tenkte at traileren hadde jo nettopp kjørt over det, så det var sikkert bare en gjenstand som lå på veien. Jeg har ofte opplevd at det ligger gjenstander som dekk og lignende i veien så jeg stoppet ikke opp for å sjekke hva det var denne gangen. Det kan ha vært en sekk som falt av traileren eller en presenning, sier 29-åringen.» (Mine uthevinger.)

Det kan være av vesentlig betydning for en leser å få vite at tiltalte faktisk forklarer å ha kjørt på en større gjenstand, på størrelse med en sekk eller en presenning. VGs utsnitt av sannheten blir jo også oppfattet som en riktig gjengivelse av de faktiske forhold, og igjen gjengitt av andre medier, for eksempel i Asker og Bærums budstikke (budstikka.no).

Tro det eller ei, men det finnes faktisk folk som forholdsvis ukritisk tror på det de leser i aviser (papir og nett).

Mer om:

[polldaddy poll=4487823]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Susanne Auke: Jeg husker at jeg ble slept.

VG: Her kommer mirakeljenta Susanne til retten.

VL: Susanne Auke ikke klar til å forklare seg i retten.

Annonser

Norsk verdenssensasjon ikke avslørt av journalister

Dersom man ikke forstår hva tallene forteller, så kan man risikere å tro at det er 1666 svineinfluensasmittede i Norge nå, i følge Folkehelseinstituttets offisielle oversikt, hentet ut fra MSIS 10. oktober 2009. (Oppdatert: 1975 pr 21. oktober, VG.)

msis_smittede_101009

Journalister har de siste månedene stadig gjengitt smittetallene på en måte som avslører hva de ikke forstår.

Aller først: Svineinfluensa er jo en forholdsvis mild influensa for de aller fleste. Siden det ikke lenger foretas tester av alle mistenkte svineinfluensatilfeller, er det trolig mørketall. Jo større mørketallene er, jo lavere er dødeligheten av svineinfluensaen, fordi det betyr at enda flere er eller har vært syke uten at de har hatt behov for sykehusbehandling, og dermed blitt sikkert diagnostisert.

Mellom 90  og 95 prosent av de analyserte prøvene med mistanke om svineinfluensasmitte de siste ukene har vist seg å ikke være svineinfluensa. Det betyr at de færreste prøvene som legene mistenker å kunne være det, er av denne typen.

De offisielle smittetallene fra Folkehelseinstituttet (FHI) er derfor kun en summering av bekreftede positive prøver. Selv om en av de foreløpig seks døde ikke var registrert smittet, bør man anta at de verst rammede inngår i disse tallene, dersom man stoler på helsemyndighetenes rutiner.

I motsetning til hva enkelte journalister later til å tro, så er tallene ingen daglig situasjonsrapport over antall smittede. Derimot er det en kumulativ rapport over antall smittede i løpet av dette året. (Smittede i mai+ smittede i juni+ smittede i juli etc). Tallene vil derfor bli høyere jo lenger ut i året man kommer. Det betyr ikke at det nødvendigvis er flere som snufser og er smittet i oktober enn det var i juli. Det betyr heller ikke nødvendigvis at smitten sprer seg raskere i oktober enn i juli, selv om det vil være naturlig med mer influensasmitte i influensasesongen enn utenom.

Her er smittede pr måned:

msis_maaned_antall

Selvfølgelig kan feilregistreringer forekomme. Noen er lettere å avsløre som feil enn andre. Over ser dere at FHIs offisielle statistikk forteller at første registrerte svineinfluensatilfellet i Norge var  allerede i oktober 2008. Uansett om det er en verdenssensasjon eller en feilregistrering så er det ikke egnet til å øke tilliten til medias evne til å avdekke  eller til FHIs og norske helsemyndigheters registreringskvalitet.

Ytterligere søk i databasen avslører at det er en gutt i aldersgruppen 10-19 år i Hordaland, med ukjent smittested, som er blitt ført slik i FHIs smittestatistikk.

Hvilke andre feilregistreringer som ligger mer skjult, vet kanskje ingen. Hvorfor oppdager ikke kritiske journalister en gang slike åpenbare feil? Er det fordi de er for lite kritiske og ikke undersøker nok i forhold til hva autoriteter innen svineinfluensa forteller?

Pr 10. oktober har det vært 60 registrerte svineinfluensasmittede hittil denne måneden. De som har vært syke hittil i år, må vi anta er blitt friske, bortsett fra de få alvorlig rammede som ligger på sykehus (totalt åtte i uke 40, hvorav fem på intensivavdelinger). (Oppdatert 19. oktober: 101 på sykehus hittil, hvorav tilsammen 18 på intensivavdelinger. De aller fleste i løpet av høsten. VG forteller det på en litt annen måte.)

Dersom man skal angi hvor mange smittede det er på en bestemt dag, er Folkehelseinstituttets MSIS egentlig et uegnet redskap. Man kan imidlertid altså se hvor mange registrerte smittede det er i inneværende måned, men det forteller ikke hvor mange av de registrerte smittede om allerede er blitt friske.

sis101009Kjonn_alder

Nesten tre av fire smittede (73 prosent) er under 30 år. Alle aldersgrupper under ett er det en liten overvekt av menn (52%). I gruppen under 30 år er det over 54 prosent menn. I gruppen 30-50 år er det derimot en større overrepresentasjon av kvinner (56 prosent).

msis101009_fylke_kjonn

Det er tildels store forskjeller fra fylke til fylke, men særlig med små tall kan tilfeldigheter gi store utslag. Det kan også være ulik geografisk terskel for å registrere seg syk eller frykte viruset. Et raskt overslag i forhold til folketall viser at særlig Vest-Agder og Sør-Trøndelag har forholdsvis flere registrerte smittede enn andre fylker.

Det er forholdsvis enkelt å hente ut informasjon i MSIS, synes jeg. Hvorfor enkelte journalister ikke klarer det, eller ikke vil bruke korrekte tall, får man bare lure på. Det trenger ikke være at de har lyst til å lure leserne. Det kan like gjerne være at journalistene som bruker feil tall ikke forstår bedre, dessverre.

Oppdatert:  Spredning av vanlig forkjølelsesvirus kan ha hindret svineinfluensaen i å spre seg. Det konkluderer svenske Smyttskyddsinstituttet (omtrent tilsvarende vårt FHI) i en fersk studie (BLT). Årsaken er at når et virus har kommet inn i luftveiene så klarer ikke et annet virus å trenge inn og vokse.

En meget interessant nyhet. Hvor lang tid tar det før norske journalister oppfatter den?

Mer: Avlys svineinfluensahysteriet.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Sprøyter og vaksiner er sendt til ulike steder. Massevaksinasjon forsinket.

Mindre og mindre farlig? For et halvt år siden fryktet helsemyndighetene at 13 000 nordmenn skulle dø innen oktober. Det ble en gedigen skivebom. Nå «frykter» de 500 døde i neste bølge (TV 2). Og samtidig frykter de kanskje å sitte igjen med mange ubrukte og unødvendige (bortkastede) vaksiner og et omdømmetap. Hva frykter de mest?

Vet ikke helt når eller om den kommer i så alvorlig omfang som spådd, og hvor mange som smittes eller dør, men den varer i tre år. Det er bra sikkert. (TV 2).

Flere soldater snufser. Alarm melder morobladet VG.

TV 2: Nå står ikke verden til påske. Barn har fått influensasymptomer etter leirskoleopphold i guffent høstvær. En oppsiktsvekkende nyhet.

VG: Vaksinen klar, men gravide Nina må vente.

Vårt Land: Åtte døde av svineinfluensa. ( 12 992 færre enn helsemyndighetene spådde for et halvt år siden.)

VG, TV 2: Akershus-kvinne i risikogruppe døde av svineinfluensa.

TV 2: Egen vaksine for regjering, militære og noen statsansatte.

TV 2, VG: Seks av ti sier nei til vaksinen.

VG: Norsk folkehelseinstitutt vurderer å gå ut med generell vaksineoppfordring til alle.

TV 2: FHI: Influensa farligere enn vaksine.

VG: Leder av USAs nasjonale helseinstitutt: Vaksinen er usedvanlig trygg.

VG: Avlsbønder frykter økonomiske tap. TV 2: Dempet frykt for smitte på grisebesetninger.

VG: Zuccarello: -Jeg har ikke svineinfluensa. (I likhet med omtrent 4,8 millioner andre nordmenn.) VG: Håndballag utslått med influensasymptomer.

Vårt Land: 1400 griser nødslaktes av influensafrykt. VG, TV2: 800 griser slaktes av frykt. TV 2, VG: Svinesjefer vil stanse smitte med masseslakt. TV 2, VG: Ny grisefarm rammet. Brekk synes det er alvorlig at til og med griser kan bli forkjølet. TV 2: Grisebonde: -Må prioriteres i vaksinekøen. TV 2: 50 000 doser svineinfluensavaksine klar til bruk. Venter med nedslakting (av griser). VG: Venter med å beordre nedslakting. Svineprodusenter får ikke vaksineprioritet. Vurderer masseslakt. TV 2, VG: Mulig influensa i enda en grisebesetning. VG: Første norske svin er smittet av svineinfluensa.

VG: Leger nekter å sette svineinfluensavaksiner hvis de ikke får lov til å ta mer betalt enn en ny forskrift sier. Også i Sverige er det strid om betaling for vaksiner, men der er det ulike forvaltningsnivåer som strides.

VG: FHI skremt over komplikasjoner hos gravide. FHI ber gravide vaksinere seg mot svineinfluensa på grunn av nedsatt immunforsvar.

Annonser