Tillit til systemet

Når politikere jukser, mister mange andre tilliten til systemet, og kan jukse selv. Sju av ti spurte svarte det i en undersøkelse for Nav som ble tatt opp etter at jukset med stortingspensjonene ble avdekket.

Er det ulike regler for vanlige folk og politikere? En dame i Alta sa fra om feilutbetaling, betalte tilbake og ble dømt til 30 dagers betinget fengsel for grovt uaktsomt  bedrageri. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik slapp. (TV 2).  Burde ikke begge slippe, eller begge få straff for like saker?

I 2009 anmeldte Nav 1 435 personer for påstått misbruk av over 158 millioner kroner i trygd. I løpet av de åtte første månedene i år er 599 anmeldt, og beløpet er samlet 81 millioner kroner. (Nav misbruksstatistikk.)

Det hadde vært interessant å se statistikk på hvor mange saker Nav har rett og om noen eventuelt urettmessig er beskyldt for juks. Eller om politiet behandler maktpersoner bedre enn ikke-maktpersoner når de etterforsker. Langt færre avgjørelser enn tallet på anmeldte saker omtales i alle fall i media. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker. Det man vet i forhold til stortingspolitikerne er at så mange som tre av fem anmeldelser ble lagt bort etter etterforsking.

De to tiltalte stortingspensjonistene Magnus Stangeland og Anders Talleraas erklærte seg ikke skyldige da saken mot dem startet. De mener å være underinformert og villedet av de som administrerer pensjonsordningen. Er det de som er ofrene?

Utfallet i stortingspensjonsaken er interessant for vanlige folk. De 99,9 prosent av trygde- og pensjonsmottakere som ikke har vært stortingsrepresentanter og dermed ikke nyter godt av den generøse ordningen politikerne har laget for seg selv, har krav på samme rettssikkerhet, uansett om det er Nav eller Stortingets pensjonsstyre som hevdes å ha underinformert. Hvis Ali og Kari har plikter til å undersøke, sette seg inn i regelverk, forstå og varsle vil det være underlig om lovmakerne selv skal slippe billigere.

Når det er nevnt så finnes det ulike forutsetninger for å forstå. En trygdesjef ble for eksempel dømt for grovt trygdejuks (økonomisk utroskap) ved urettmessige utbetalinger til sin egen datter. Bør for eksempel trygdesjefer og stortingsrepresentanter/lovmakere ha bedre forutsetninger for å forstå egne regler enn vanlige folk?

En mann som ikke har vært stortingsrepresentant risikerte å miste huset etter at Nav hadde gjort en feil i beregningen av uførepensjon. Han fikk 603 kroner dagen og skulle ikke hatt mer enn 274. -Det burde han ha forstått, hevdet Nav, og vant i Trygderetten.

Mer:

[polldaddy poll=4060339]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV2: Stortinget pliktet til å kontrollere pensjonistene. VG: Gro Harlem Brundtland tjente 500 000 på et halvår samtidig som hun mottok pensjon. Spurte ikke om innteksgrense. VG: Gro Harlem Brundtland i vitneboksen: Første gang jeg sitter i en rettssal. VG: Jørgen Kosmo: -Stortingspolitikerne har vist oppsiktsvekkende mangel på kontroll av egen ordning. VG: Tidligere leder for Stortingets Pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (AP), innrømmer at medlemmene hadde for dårlig kompetanse om egen ordning. TV2: Pensjonsskandalen: Politikerne brydde seg ikke om å kontrollere sin egen ordning. VG: Stortingets direktør: -En raus ordning. Strafferegler var ikke tema. VG: Vitne i retten: «Det var en ordning som det var lite kontroll og oppfølging over. Det var en veldig liberal holdning.» VG: Sekretæren, Astrid Risnæs, så ligningstallene til pensjonspolitiker: -Jeg fikk en ubehagelig følelse. VG: Aldri meningen det skulle være kontroll. TV 2: Stangeland: -Tenkte på Tore Tønne. VG: Magnus Stangeland: -Jeg var veldig redd for å gjøre noe galt. TV 2: Talleraas mener han hadde hundretusener i usikre inntekter fra styrehonorarer. VG: Aktor: -De fikk ikke feil informasjon. TV 2: Talleraas: -Sjokkert over at jeg var mistenkt for pensjonsjuks. VG: Bedrageritiltalt: -Ante ingen ting før helvete var løs. VG: 21 toppolitikere skal vitne i pensjonssaken. TV 2: Magnus Stangeland (SP): Vi er gjort til syndebukker.

Annonser

Ikke gått opp for alle

Oppdatert 4. juli. TV 2, VG: Løberg trekker seg fra alle FrP-verv (men er folkevalgt inntil kommunestyret/fylkestinget/Stortinget eventuelt innvilger fritak for de verv hun er valgt til på hvert ulike nivå).

– – –

Det har visst ikke gått opp for alle hva saken om juks med vitnemål og CV dreier seg om. (Se den falske CV-en her.)

Liv Løbergs partikollega, fylkesleder i Akershus FrP og stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, gir uttrykk for å være blant de som ikke har oppfattet det, hvis hun er riktig gjengitt i mediene.

Faksimile VG

-… Det er jo helt utrolig med tanke på de toppjobbene hun har hatt og den gode utdannelsen hun har … skal FrP-leder Kari Kjønaas Kjos blant annet ha uttalt, ifølge VG.

Nåvel. Dette dreier seg om en person som faktisk har forfalsket vitnemål og CV. Noe hun selv tilstår. De fleste foruten hennes egen fylkesleder i Akershus FrP, har vel fått med seg det?

(Forøvrig var hun ved siste lokalvalg FrPs ordførerkandidat i Vestby, og er både kommunestyrerepresentant, leder i kommunens kontrollutvalg, fylkestingsrepresentant og vara til Stortinget for FrP, ikke bare «lokalpolitiker i Vestby» som VG skriver.)

Utsnitt fra den oppdaterte CV-en for FrP-politikeren fra frp.no 25. juni 2010.

Når det er sagt er det ikke noe poeng å la det gå partipolitikk i slike saker. Det bør heller være et poeng å rette fokus mot hvor lett det er å på ulikt vis jukse for ledere i offentlig sektor, og hvor svake kontrollrutinene og represaliene er.

Innbyggerne blir taperne når juks forekommer i offentlig sektor.

Det gjenstår å se om for eksempel helseministeren også egentlig har innsett om dette jukset kan være et av mange utslag av systemfeil eller kun en helt isolert enkeltstående episode som hun bare lettvint kan anta at den administrative lederen i Helsedirektoratet ordner opp i. (Oppdatert: Mer avslørt ved samme kontor, VG.)

  • Oppdatert 27. juni: FrP lar det derimot tilsynelatende gå partipolitikk eller prestisje i saken og har ymtet frempå om mulig eksklusjon dersom hun ikke trekker seg selv. «Håper FrP ikke slår hånden av meg også», skriver Løberg som svar til en støtteerklæring fra Terje Søviknes (VG).

Mer om juks i offentlig sektor:

Mer om juks:

Mer om systemsvikt i helse-Norge:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

  1. Skal alle få ha førerkort.
  2. Modig.
  3. For få straffes for rettighetsjuks.
  4. Hvem styrer best.
  5. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

1. juli. Etter VGs månedslange avsløringer av juks ved Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) har helseministeren besluttet å iverksette ekstern gransking av kontoret.

VG: Løberg anmeldes for bruk av falske dokumenter og for å ha gitt uriktige opplysninger. VG: CV-jukset: Manglet 280 000 kroner da han sluttet som advokat (Per Haugum ved SAFH). TV 2: Legger alle kort på bordet overfor politiet. VG: Liv Løberg (dengang med navnet Liv Ranes-Kendall) fikk anbefalingsbrev fra daværende utenriksminister Bjørn-Tore Godal. TV 2: Norges handelshøyskole (NHH) om CV-jukset: -Vi er misbrukt. Vårt Land: Skulle kontrollere andres CV-er, fikset på sin egen. VG: Ikke akkurat glitrende fornøyd med jobben hun gjorde. VG: Ektemannen (Stortingets sikkerhetssjef) er «like sjokkert som alle andre». VG: Løberg risikerer ubetinget fengsel for CV-jukset. VG: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell sjekket bare én referanse før de ansatte i lederstilling. TV 2: Fylkeslederen ber Liv Løberg avslutte sin politiske karriere og trekke seg frivillig fra sine verv. TV 2: Helsesjef sier selv opp etter å ha blitt avslørt for juks.

Annonser

Livsfarlig førerkortjuks

«I enkelte miljøer eksisterer det pirattrafikkskoler der elevene må betale mye mer for å få førerkort enn ved godkjente trafikkskoler – uten å få særlig opplæring. Dette går utover trafikksikkerheten.»

Erik Lindgreen, Statens vegvesen Region øst, i etatsavisen Vegen og vi.

Disse piratskolene drives i all hovedsak av fremmedspråklige, men Statens vegvesen kjenner også til etniske nordmenn som driver denne ulovlige virksomheten.

Det er tolv år siden vegmyndighetene oppdaget piratskoler første gang. Nå er problemet blitt så omfattende at det ropes varsko. Trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet sier virksomheten er et omfattende og alvorlig problem som må gripes fatt i.

Statens vegvesen har informasjon om at enkelte godkjente trafikkskoler har solgt brukernavn og passord til piratskoler som dermed kan melde sine elever til oppkjøring hos trafikkstasjonene uten å ha gjennomført obligatorisk opplæring.

Statens vegvesen er opptatt av den trafikksikkerhetsmessige siden av dette. Flere ganger har sensorer måtte gripe inn for å hindre livstruende kollisjoner eller at fotgjengere ble påkjørt av førerkortkandidater som hverken mestret bilen eller forsto hva sensor sa.

De opplyser at de har eksempler på at folk som har startet på godkjente skoler er blitt truet til å bytte til piratskoler som krever 25 – 50 000 kroner for svært mangelfull og dårlig opplæring. I tillegg må mange betale fem til ti tusen kroner for å bruke piratskolebilen til oppkjøring. Når mange må kjøre opp fem – seks ganger blir det kjempebutikk for innehaverne når elevene stryker.

Faksimile Vegen og vi.

Statens vegvesen har grunn til å tro at rekruttering til piratskolene blant annet skjer på norskkurs for innvandrere, i offentlig regi.

Det er å håpe at slike problemer kan påpekes uten at statsråd Audun Lysbakken igjen vil legge lokk på samfunnsdebatten ved å autoritativt uttale  at man ikke bør diskutere ting som han mener er feil vinkling i integreringsdebatten. Eller problemer han  ikke vet særlig om. (Mer om det: Bytt ut folket.)

Virksomheten foregår gjerne på steder der det oppfattes som lettere å kjøre opp enn i en stor by. Steder som Notodden, Elverum, Otta, Tynset og Kongsvinger er i følge trafikkstasjonenes  erfaringer noen mye brukte steder for slik virksomhet.

For eksempel er mer enn halvparten av de som kjører opp på Elverum trafikkstasjon innvandrere, og de fleste av disse er bosatte i Oslo.

-En del har dårlig opplæring og høy strykprosent. I tillegg er det mye fusk og fanteri. Blant annet med ikke-godkjente «trafikkskoler», i følge Roger Sandvik som leder trafikantenheten på Hamar og Elverum.

En annen type juks som er velkjent er at noen kandidater sender noen andre (stand-in) for å ta teori- eller førerprøven for dem.

-Fra enkelte land er kandidatene veldig like, og det kan være vanskelig å avsløre juks, selv om vi tar bilde før og etter teori- og førerprøvene og sammenligner, opplyser Sandvik.

Når trafikkstasjonene skjerper rutinene ser det ut til at jukset forflytter seg til andre områder og regioner.

Andre måter enkelte innvandrere jukser til seg førerkort på, uten å ha det minimum som kreves av trafikkforståelse og ferdigheter, er ved falske førerkort fra andre land som så byttes inn i norsk førerkort. (Mer om det i innlegget: Slett ikke nok.)

Jurist Bente Nygren i Vegdirektoratet uttaler til Vegen og vi at det er viktig å gjøre det kjent at flere slike saker har gitt fengselsstraff.

-Det er også viktig at vi lager gode anmeldelser til politiet, gjerne med henvisning til tidligere dommer, slik at vi får gjennomslag – og at vi påklager henleggelser dersom det er nødvendig, understreker Nygren overfor Vegen og vi.

(Mer i Vegen og vi, nr 5/2010, side 5-7.)

Det er vår felles trafikksikkerhet dette gjelder.

[polldaddy poll=3294458]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Falske kjøreskoler sender fra seg livsfarlige sjåfører.

TV 2: Vil gi gratis førerkort til innvandrere.

Annonser

Skandalen vokser, men følges det opp?

Oppdatert 6. februar. VG: Nytt krisemøte i Vestre Viken HF.

3. februar. VG: Mener regjeringen kan ha oversett alvorlige helsealarmer.

VG: Interngransking viser at skandalen vokser i omfang. 486 av de kontrollerte  journalene er endret.

29. januar. Sykehusledelsen brøt Lov om offentlige anskaffelser da de leide inn konsulenten til 100 000,- pr mnd. Nå må den innleide gå, mens de som begikk lovbruddet, og har ansvaret for at det er foretatt ulovlige anskaffelser, i tillegg til juks med lister, blir sittende?

– – –

Omfanget av mulig juks i sykehusskandalen vokser for hver dag.

Hvis det ikke er bevisst juks er det meget omfattende tilfeldige endringer av datoer til sykehusledelsens gunst. At ledelsen ikke skal ha visst om jukset, og heller ikke oppdaget de omfattende avvikene, kan ikke under noen omstendig oppfattes som tillitvekkende. Uansett om det er bevisst eller tilfeldig, er det avdekket noe som må karakteriseres som en systemsvikt.

Den systemsvikten gjelder ikke kun ett sykehus, men omfatter alle sykehus i hele helse-Norge som driver etter de samme rammebetingelsene.

Sykehuset Asker og Bærum ble til alt overmål kvalitetsgodkjent etter at de var varslet om jukset som nå opprulles. Det kan si noe om hvor lite tillitvekkende kvalitetsgodkjenningen er, at den er sårbar for manipulasjon eller at kvalitetsgodkjenningen ikke er i stand til å fange opp det som kreves.

ISO 9001 er et spesielt godt verktøy for å redusere feil. Systemet hindrer at feil gjentar seg og identifiserer mulige feil før de oppstår. (DNV)

Dersom sertifiseringen viser den reelle tilstanden, at sykehuset faktisk har et godt og betryggende kvalitetsstyringssystem som identifiserer mulige feil før de oppstår og hindrer at de gjentar seg, så er det vanskelig å se annet enn at sykehusledelsen ikke har gjort jobben sin ved å bruke verktøyet riktig.

 

At systemet er svakt for manipulasjon betyr ikke nødvendigvis at alle sykehus har gjort det. Tidligere undersøkelser av for eksempel sykehusenes praksis med koding av diagnoser for å få refusjon for behandling fra staten har vist at det er betydelig forskjell mellom sykehusene i viljen til å jukse og omfanget av juks.

Det kan si noe om i hvilken grad det er akseptert med en juksekultur. Noen holder sin sti ren, og får kanskje ikke like «gode tall å skryte av» i forhold til kolleger som jukser. Muligens vil enkeltes karrierer påvirkes av dette?

Det er kanskje ikke nødvendigvis slik at det bare er alle de dyktigste sykehuslederne som er blitt og blir forfremmet, men noen av de som er flinkest til å manipulere omgivelsene og jukse med informasjon? Skremmende å tenke på?

Er det ikke verdt å ettergå noen av de gode resultatene rundt omkring, enten for at andre kan lære av det de har gjort bra, eller for å se hvor reelle og troverdige resultatene egentlig er?

Ballen ligger hos politikerne, men det mest behagelige er kanskje å ikke la grasrota og pasientene få vite hvor svak kontrollen og pasientenes rettssikkerhet egentlig er?

(Oppdatert: VG: Helse Sør-Øst skiller seg markant ut fra resten av landet med langt færre klager mens ventelistene er like lange.) Kun tilfeldig, usedvanlig mye dyktigere ledere eller noe annet som enkelte kanskje ikke vil du skal vite?

PS: Benchmarking bør ikke være en ideologi, men et verktøy som må brukes med forstand for å ha god nytte av det.

PPS: Politikerne ville ikke tro at noen kunne finne på å jukse i helse-Norge. Når det gjelder elektronisk stemmegiving til neste valg er de også sikre. De tar da sine forholdsregler, … og tar sjansen. For ingen vil vel finne på å jukse … i selveste Norge?

Mer om sykehussaken: Systemet oppmuntrer til juks.

[polldaddy poll=2580717]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. februar. VG: Avsatt sjef ble engasjert for å redusere ventelistene.

31. januar. VG: Erna Solberg: Helseministeren var varslet flere ganger, og kunne ha stanset lovbruddene.

30. januar. VG: Innleid ulovlig også i Østfold.

VG: (De ansvarlige for ulovlighetene nekter å svare.)

VG: Kritikk av sykehuset i Kongsvinger.

Sykehusene i Helse Vest har svart at de ikke systematisk bryter pasientrettighetene (VG).

VG: Lege fjernet, fødeavdeling stengt. (Så får man spekulere på om det egentlig var medieoppslag som påvirket de ansvarlige til å ta denne avgjørelsen nå, selv om tre tidligere har dødd uten at det ble reagert.)

VG, TV 2: (Spedbarn døde mens lege var under gransking. Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse, svak kontroll og svake straffesanksjonsmuligheter mot sykehus som ikke følger opp pasienters sikkerhet.)

VG: (Ansattrepresentant har hørt det skal ha pågått siden 2004. Ansvaret er høyere oppe i sykehusledelsen.)

Vårt Land, VG: Politiet etterforsker fødeavdeling.

VG: Ingen avhørt. VG: Sjef for skandaleavdelingen må gå av.

VG: Avdelingssjefen er innleid. (Sykehuset har betalt avdelingssjefen 100 000,- pr mnd siden september 2008.)

VG: Bent Høie (H) om fall i klagetall: -Dette er mistenkelig.

VG: Mener motivet er økonomisk.

TV 2: Professor Jens-Ivar Nergård ga ut bok om uverdig sykehusbehandling. «Leger er en privilegert yrkesgruppe når det gjelder mulighetene til å skjule sine egne spor i feildiagnoser, feilslått behandling og grove krenkelser av pasientene», skriver Nergård i boken

VG: Syke forskjeller. Bosted kan avgjøre om du får dine lovbestemte pasientrettigheter.

 

Systemet oppmuntrer til juks.

Avsløringene av manipulering med sykehusjournaler sjokkerer visst mange av de som har vedtatt og lagt opp til at systemet skal være slik. De som har erfaring med systemadministrasjon, sikkerhet, kvalitetskontroll og tilsyn med mer i offentlig sektor bør ikke være like sjokkerte som det enkelte uttrykker i media. I alle fall ikke om de skal ha troverdighet.

Hvor lenge jukset har pågått, vet kontrollmyndighetene ingen ting om ennå.

Spørsmålet er egentlig ikke hvor lenge det har pågått. Spørsmålet er heller hvor langt tilbake, og hvor dypt kontrollmyndighetene (og ansvarlig statsråd) har lyst og kapasitet til å gå.

Hvis de leter finner de nok garantert manipulasjon med opplysninger. Kanskje for å skjule egen inkompetanse og feil eller for å få anerkjennelse, ros, posisjonere seg for karriereopprykk etc. (Oppdatert: Hvis styrets styringsparametre er ventelister og økonomi, så bør det ikke være overraskende om noen jukser, tilnærmet risikofritt, for å innfri.)

Dette er ikke noe nytt fenomen som dukket opp med elektroniske journalsystemer. Slikt har også foregått i analoge papirbaserte journaler.

Den største forskjellen mellom papirbasert og elektronisk journal er at man måtte ha fysisk tilgang til papirjournalen for å trikse med den. Påføringer og endringer med ulike typer blekk er mulig å avsløre når man først ser etter det, men umulig å avsløre før man konkret undersøker i den aktuelle mappen. Og kontroll skjer omtrent aldri. Kun unntaksvis og stort sett etter klager/henvendelser fra brukere/pårørende som ikke stoler på «systemet». Det skal litt til for å våge å opponere.

I elektroniske journaler (i offentlig sektor) må den som tildeler tilgangsrettigheter gjøre en god jobb for å i utgangspunktet minimere risikoen for uautorisert tilgang.

Det hjelper imidlertid lite når enkelte virksomhetsledere gir mange uvedkommende i virksomheten tilgangsrettigheter som de strengt tatt ikke har behov for.

( Debatten om Datalagringsdirektivet handler også om tilgang og mulighet til misbruk. TV 2: Oslo Høyre sier nei. VG: Venstre: Lovverket er for svakt og ansatte kan for lite om personvern.)

Hvor ofte blir virksomhetsledere i offentlig sektor straffet for å på administrativt vis ha gitt et stort antall uvedkommende i virksomheten tilgang til å se tildels sensitiv informasjon?

Hvorfor skal ikke de ansvarlige virksomhetsledere få noen reaksjoner for å gi tilgangs- og endringsrettigheter til viktig informasjon til uvedkommende? Ville de ha blitt straffet om de låste inn en uvedkommende på «det gamle kontoret» og lot vedkommende snoke og endre i papirjournalene?

Det er mye enklere, rimeligere og mer effektivt å kontrollere bruk av tilgang og gjennomføring av endringer i elektroniske journaler. Hvis lederen bare vil.

Noen kunne kanskje også i større grad ha varslet, men tier i en slags lojalitet? (Bloggen Depotdrengen skriver om «Etikk, varsling og arkivarens rolle»  for de som vil vite mer om det.)

I de aller fleste offentlige virksomheter er det spesifikke krav til hva systemet må kunne «fange» av metadata om hendelser. For eksempel hva som ble endret, når og av hvem. (Oppdatert: Leverandøren bekrefter at denne funksjonaliteten er i systemet.)

I tillegg må rutiner for å ivareta informasjonens integritet og autentisitet være på plass. Ofte er det samme leders overordnede ansvar å sørge for både å ivareta disse hensynene, velge ut og velge bort områder for kontroll samt rapportere og motta anerkjennelse for sine resultater.

På høyere nivå er det lettere å manipulere, ved for eksempel å foreta utvalg og «velge bort» deler av det rapporter ikke skal omfatte. Slik manipulering er i utgangspunktet ikke direkte og åpenbart skadelig for den enkelte bruker/pasient. Kun indirekte ved at det foretas prioriteringer ut fra informasjonen. Slikt avdekkes svært sjelden, så godt som aldri. Blant annet fordi kostnaden ved å avdekke det antas å være langt lavere enn nytten. Og med lav risiko for å bli tatt, kan svake sjeler i maktposisjon fristes til juks.

Manipulering med informasjon er heller ikke enestående for sykehusvirksomhet, men foregår i mange virksomheter der noen har behov for å trikse med opplysninger for å berge sitt eget skinn, og har makt til å gjøre det.

Jeg setter et skarpt skille mellom juks/manipulering som utføres av private og det som utføres av offentlig virksomhet. Dette fordi offentlig virksomhet forvalter rettigheter, tillit og maktmidler overfor den enkelte innbygger. Når det jukses med informasjon om innbyggerne i journaler og dokumenter i offentlig virksomhet har det derfor alvorligere konsekvenser. (Juks med helseinformasjon kan også sette liv og helse i fare.)

Hvorfor skjer slikt juks? Noen kan for eksempel ha hatt interesse av at sin avdeling, sitt ansvarsområde skal fremstå som bedre enn det i realiteten er.

Dette er heller ikke ukjent i andre sammenhenger der ledere i offentlig sektor skal måles mot andre avdelinger. Benchmarking i offentlig sektor har mange positive sider, men kan også ha noen store negative dersom systemet legger opp til at juks kan foregå med lav risiko for å avdekkes.

Straffen for systemjuks (påregnelig systemsvikt) er så godt som ikke-eksisterende, og rettes eventuelt mot leder. I verste fall kan det være umulig å straffe den ansvarlige fordi vedkommende kan hevde det ikke er gjort bevisst. Manglende eller  svake straffereaksjoner kan igjen gjøre det fristende for enkelte ledere (og andre med tilgang) å jukse. Mange ser heller ikke noe alvorlig galt i å «pynte litt på informasjonen» som juks så uskyldig kan fremstilles som.

Oppdatert: I sykehussaken skal 3700 pasientjournaler sjekkes for datojuks. Der stanser kontrollen av systemene. I alle fall foreløpig, inntil noen setter inn ressurser på å eventuelt finne årsaker til slikt juks og ikke bare symptomer.

Det skjer nok ikke, fordi motkreftene er sterkere enn interessen for å løse den egentlige systemsvikten.

De neste sakene med sjokkerende avsløringer kommer nok også etter at noen tilfeldige  varsler, og ikke etter betryggende internkontroll eller lovpålagt tilsyn.

[polldaddy poll=2580717]

Flere blogginnlegg om temaet offentlig sektor, misbruk, dårlig kontroll etc:

Bukken og havresekken.

Barnevernet skal kontrolleres bedre.

DU får regninga for offentlig ansattes feil.

Avslørt.

Historiske overskridelser.


– – –

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 22. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Manglende respekt for deg som databruker.

3. Syke forventninger.

4. Hvem er bakspillerne?

5. Norsk forfall.

.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank


VG: Døde i kreftkø. For sent innkalt til undersøkelse. VG: Kripos etterforsker sykehusskandalen. VG: Fylkeslegen sier det foreligger brudd på Pasientrettighetsloven. Nye saker granskesTV 2: Dette er dataprogrammet som er brukt. VG: Dette blir helseforetaket anmeldt for. Vårt Land: Starter etterforsking. TV 2, VG: Sykehusforetaket er politianmeldt. VG: Etikkrådet mener helsevesenets omdømme står i fare. VG: Pasient varslet sykehusdirektøren allerede i oktober. VG: Advarte mot ventelistetriksing for over tre år siden. VG: (Sykehuset var varslet flere ganger tidligere uten å gjøre noe.) VG: Norske sykehustopper kan ikke garantere at lignende ikke har skjedd på sine sykehus.

VG: Leder i Helsekomiteen Bernt Høie (H) krever at pasientene må få behandling andre steder umiddelbart. Frykter det kun er toppen av et isfjell.

VG: (Spesialistlege: Det overrasker meg om saken ved Bærum sykehus er unik.)

Et apropos på et annet område. TV 2: Professor mener uføretall kamuflerer arbeidsledighet. (Større andel uføre i de minste kommunene med lite arbeidsmarked.)